Landbrukets hjemmesider på Internett Notat av Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor 25. november 2010. Landbrukets Utredningskontor har siden 2000 gjennomført jevnlige undersøkelser som dreier seg om gårdbrukeres bruk av Internett, i samarbeid med Norsk Opinion AS og Respons Analyse AS. Alle undersøkelsene, med unntak av én, har blitt gjennomført rundt månedsskiftet oktober november. I 2000 ble det gjennomført to undersøkelser, en i mars og en på høsten. Den siste av undersøkelsene ble gjennomført i perioden 2. november til 15. november 2010. I hver av undersøkelsene er det gjennomført 1000 intervjuer med gårdbrukere som er trukket ut fra Produsentregisteret, og utvalget er representativt for næringen når det gjelder geografi og produksjon. I undersøkelsene utført i 2000 er ikke personer over 60 år med i utvalget. For å sikre at resultatene er sammenlignbare i alle undersøkelsene, er disse holdt utenfor i resultatene for de øvrige årene. Dette er årsaken til at antallet informanter (N) i flere av tabellene er under 1000. Bruk av Internett Tabell 1. Utviklingen i bruk av Internett (prosent) Vår 2000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Alle 47 54 53 60 62 72 877 Kjøtt 45 50 52 58 62 71 547 Melk 44 47 56 58 62 68 301 Korn 52 64 56 66 76 76 Egg og fjørfe Frukt og grønt 266 50 67 58 60 81 83 30 53 60 64 63 68 86 76 74 872 74 536 74 343 78 244 53 36 80 71 83 816 80 440 82 253 86 267 71 21 91 69 89 807 88 422 86 275 91 184 97 31 75 88 786 87 450 86 278 91 214 89 35 96 72 798 94 516 270 98 192 94 30 100 67 760 426 94 260 96 204 85 40 96 47 Av tabell 1 ser vi at det har vært en økning i bruken av Internett blant gårdbrukerne i løpet av hele perioden undersøkelsene har vært gjennomført. Andelen internettbrukere blant gårdbrukerne under 60 år har økt fra 47 prosent våren 2000 til prosent høsten 2010. Denne utviklingen har gått noe i rykk og napp. Fra 2002 til 2003 kunne det se ut som om bruken stabiliserte seg noe, men fra 2003 til 2004 økte andelen internettbrukere med ti prosentpoeng 1
til 72 prosent. en 2007 økte bruken til 89 prosent hvor den lå stabilt det påfølgende året. Både i år og i fjor svarte prosent av gårdbrukerne under 60 år at de bruker Internett. Forskjellene mellom de ulike gruppene av gårdbrukere ser ut til å ha utjevnet seg. Kornprodusentene har i løpet av tiårsperioden ligget høyere enn de øvrige, men kjøtt og melkeprodusentene ligger nå på det samme høye nivået. Egg og fjørfe kan i denne undersøkelsen se ut til å ligge lavere enn de øvrige, men antallet produsenter er svært lavt, og det er derfor ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner dersom dette ikke gjentar seg over flere år. I 2009 var andelen i denne gruppen på samme nivå som de øvrige. Tabell 2. Stort sett daglig Omtrent annen hver dag Utviklingen i hyppigheten av internettbruk (prosent) 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20 21 23 32 35 43 54 56 68 73 10 7 11 10 10 12 13 11 12 7 2010 1-2 16 20 20 19 18 18 16 12 10 11 ganger i uka Noen 4 8 7 7 6 6 4 5 3 3 ganger i måneden Sjeldnere, 4 5 3 4 5 4 3 4 2 1 ikke sikker Bruker ikke Internett 46 40 37 28 26 17 11 12 5 5 Totalt 996 865 877 877 872 816 807 786 844 760 Andelen av gårdbrukerne som bruker Internett daglig har også økt år for år i perioden, og det er nå om lag tre av fire, 73 prosent, som oppgir dette. 2
Kjennskap til hjemmesider i landbruket Tabell 3. Kjennskap til hjemmesider i landbruket alle gårdbrukere som bruker Internett (prosent) 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Medlem.nortura.no 32 37 61 54 47 55 66 58 67 67 Medlem.tine.no 31 32 57 47 40 43-50 50 54 Geno.no 17 25 47 45 56 49 Norsvin.no 11 - - - 41 32 41 27-29 Bondelaget.no 35 43 59 61 65 - - - - 70 Agrol.no - - - 38-49 - - - 55 Slf.dep.no - - - - 67 - - - - 48 Totalt 631 644 674 717 689 844 (- betyr at det ikke er stilt spørsmål om kjennskap til de aktuelle sidene disse årene) 722 De av gårdbrukerne under som oppgir at de bruker Internett, er videre spurt om de kjenner navngitte hjemmesider i landbruket. I 2010 ble det spurt etter hjemmesidene som er listet opp i tabell 3. Der det finnes data fra tidligere undersøkelser er disse tatt med for å få en utviklingsrekke over tid. Bondelaget.no er den hjemmesiden som flest, 70 prosent, oppgir at de kjenner til, og de er tett fulgt av medlemssiden til Nortura. Tines medlemsside og agrol.no er kjent blant noe over halvparten av respondentene, og geno.no og slf.dep.no er kjent av tett under halvparten. Lavest er kjennskapen til norsvin.no, men denne er også mest relevant for svineprodusenter som det ikke er så mange av i populasjonen. Kjennskapen til de ulike sidene har økt i perioden. Unntaket er Statens landbruksforvaltnings hjemmeside, som bare har vært inne i undersøkelsen to ganger. Årsaken til den lavere andelen som oppgir å kjenne siden i 2010 er det vanskelig å forklare. Kjennskap til hjemmeside hos målgruppene Ikke alle hjemmesidene er like aktuelle for alle gårdbrukerne. Naturlig nok retter jo Norturas medlemssider seg nettopp mot deres egne medlemmer. Begrepet målgruppe blir likevel ikke helt presist i denne sammenhengen fordi vi ikke har full oversikt over hvilke varemottakere den enkelte gårdbruker leverer til. Når vi i denne sammenheng snakker om målgrupper, dreier det seg for Norturas del om kjøttprodusenter, og for Tines del om melkeprodusenter. 3
Når vi har skilt ut målgruppene for varemottakernes hjemmesider, viser det seg at hjemmesidene til Tine og Nortura er atskillelig bedre kjent hos sin egen målgruppe som bruker Internett, sammenlignet med alle gårdbrukerne som bruker Internett. Vi har også valgt å bruke melkeprodusenter som målgruppen til Geno og kjøttprodusenter som målgruppen til Norsvin. Tabell 4. Kjennskap til hjemmesidene hos målgruppene (prosent) Medlem.nortura.no blant kjøttprod. Medlem.tine.no blant melkeprod. Geno.no blant melkeprodusentene Norsvin.no blant kjøttprodusentene 2000* 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 63 44 72 70 (387) 44 82 83 81 (206) 35 43 52 72 (206) 61 (398) 77 (253) 81 (253) - 43 (398) 70 (354) 86 (207) 35 (354) 79 (374) 69 (391) - 89 (239) 41 (374) 27 (391) 79 (408) 87 (235) 77 (407) 91 (244) 81 (244) - 32 (407) * undersøkelsen 2000 Nytteverdi av hjemmesidene I det følgende vil vi presentere hvor nyttig hjemmesidene til landbrukets organisasjoner oppfattes å være av gårdbrukerne som bruker Internett, og som oppgir at de kjenner til de nevnte hjemmesidene. Figurene under viser derfor ikke utelukkende svarene til målgruppene. Landkreditt har den laveste andelen av de tre som svarer at hjemmesiden er svært eller ganske nyttig. Dette kan nok delvis forklares med at Tine og Nortura sine sider har rådgivning og informasjon som, i større grad enn landkreditt, er knytt til den daglige driften av gården. Nortura Andelen som oppfatter Norturas medlemsside som svært nyttig steg betydelig frem til 2005. Generelt har synet på nytteverdien vært stabilt siden 2003, med unntak av 2005, da resultatene var spesielt positive. 4
Tine TINEs hjemmeside for medlemmer scorer også godt på nytteverdi. Generelt har også her vært små endringer for TINEs medlemsside siden 2003. 2005 var et vært positivt år også for TINE, og i 2009 var resultatene dårligere enn de fleste årene. I 2010 ser dermed resultatene ut til å være der de pleier å være. Geno 5
Også for Genos hjemmeside har synet på nytteverdien vært stabilt siden 2003. Norsvin Norsvins hjemmeside er den som anses som nyttig av færrest. Dette er også naturlig all den tid de fleste spurte ikke er svineprodusenter. Andelen som svarer svært nyttig har økt i løpet av perioden som undersøkelsene er gjennomført. Slf.dep.no Denne hjemmesiden er den som betraktes som aller nyttigst av de som kjenner til hjemmesiden. 77 prosent oppgir at den enten er svært nyttig eller ganske nyttig. 6
Bondelaget.no Også Bondelaget.no har stort sett ligget relativt stabilt med hensyn til nytteverdi helt siden høsten 2000. Høyest ble nytteverdien ansett å være i 2006, og i 2010 er nytteverdien tilbake på samme nivå som i første halvdel av tiåret som undersøkelsene har blitt gjennomført. Agrol.no Det er spurt om nytteverdien av agrol.no ved to tidligere anledninger. Nær halvparten mener at nytteverdien enten er svært høy eller ganske høy. 7
Nytteverdi av hjemmesidene hos målgruppene Ser vi på nytteverdien av hjemmesidene hos de som vi har definert som målgrupper for TINEs og Norturas hjemmesider, øker andelen som mener hjemmesidene er nyttig. Det er seks prosentpoeng flere som mener Norturas medlemsside er svært eller ganske nyttig i målgruppen sammenlignet med i hele populasjonen, for TINEs del øker andelen med 29 prosentpoeng. Norsvin øker sin andel med fire prosentpoeng og Geno med 13 prosentpoeng. Tabell 5. Nytteverdi av hjemmesider i forhold til målgruppe, 2010-undersøkelsen (prosent) Svært Ganske Mindre Ikke Ikke N nyttig nyttig nyttig nyttig sikker Medlem.nortura.no 43 36 11 10 1 315 blant kjøttprodusenter Medlem.tine.no 57 32 6 4 1 223 Blant melkeprodusenter Norsvin.no blant 16 12 23 42 6 130 kjøttprodusenter Geno.no blant melkeprodusenter 17 39 29 13 2 198 8