HS-V-022-2011 Vedlegg 1 Dato: 30.5.2011 Arkiv: Til høgskolestyret SAKSNOTAT Sak: Master i barnevern søknad om akkreditering. Avdeling for helse- og sosialfag Saksframlegg I tråd med strategisk plan for HiST og for Avdeling for helse- og sosialfag, arbeider program for barnevernspedagogutdanning og program for sosionomutdanning med en søknad til NOKUT om akkreditering av et mastertilbud i barnevern. NOKUTs frist for å fremme søknad er 1. september 2011. Det er denne fristen det ønskes å søke innenfor. Med dette saksnotatet ønsker vi at det foretas vedtak slik at søknad kan sendes til NOKUT. AHS ønsker å opprette en 3 master i tråd med Forskrift om krav til mastergrad. Søknaden følger NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgre utdanning, kapittel 4 Akkreditering av studier. Det ble gitt en orientering om utviklingen av dette mastertilbudet i avdelingsstyret ved AHS 25.03.11. 1. Bakgrunn og generell beskrivelse Høgskolen i Sør-Trøndelag utdanner barnevernspedagoger og sosionomer på bachelornivå. Barnevernspedagoger og sosionomer er de faggruppene som dominerer barnevernfeltet (jf NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer). Både i NOU 2000: 12 Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer og i NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet konkluderes det med at 3-årig grunnutdanning eller bachelorutdanning ikke er tilstrekkelig for å jobbe i barnevernet. Dette synes å ha sammenheng med kompleksiteten, mangfoldet og de vanskelige utfordringene som barnevernsarbeidere stilles overfor i dette praksisfeltet. Det har blitt et tydeligere uttalt krav fra sentrale myndigheter de siste årene om større faglighet i barnevernfeltet, og et tydeligere påtrykk om at yrkesutøvelsen skal være kunnskapsbasert. Dette innebærer ikke bare at fagpersonene skal kunne trekke veksler på teori og forskningsbasert kunnskap produsert av andre, men at de også selv er i stand til å produsere kunnskap på bakgrunn av egne feltspesifikke erfaringer og evalueringer i feltet. Dette forutsetter blant annet mer kunnskap om vitenskapsteori og kompetanse i forskningsmetoder og forskningsetikk enn de nevnte bachelorstudiene har lagt opp til. Praksisfeltet har også ved flere anledninger etterspurt videreutdanningstilbud som er relevant for barnevernfeltet. Høgskolen i Sør-Trøndelag har manglet en mer omfattende videreutdanning rettet inn mot barnevernfeltet.
de 2 av 8 Dette er noe av bakgrunnen for at Høgskolestyret i Sør-Trøndelag i 2009 vedtok å søke om akkreditering av en mastergrad i Barnevern (jf. HiST strategiske plan 2010-2015 vedtatt i Høgskolestyret 17.06.09). Temaområdene utsatte barn og unge og barnevern har vært bevisste satsingsområder ved høgskolen de siste årene. Det har ikke bare dreid seg om å øke kunnskapen blant de ansatte på disse områdene, men også om å øke forskningskompetansen, få frem flere førstekompetente og øke publiseringsraten. 1.1 Beskrivelse av det planlagte masterstudiet Masterstudiet i barnevern er planlagt som et studietilbud rettet mot studenter som har bachelor i barnevern eller bachelor i sosialt arbeid. Søkere med annen tilsvarende utdanningsbakgrunn innen helse- og sosialfag eller pedagogiske fag kan vurderes særskilt. Søkere som fyller kravene til opptak rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Opptakskravene er nedfelt i studieplanen. Studiet er planlagt med følgende emner, totalt 120 studiepoeng: 3 obligatoriske emner - Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk (15 stp.) - Perspektiver på barndom, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans (15 stp.) - Kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner (15 stp.) 4 valgfrie emner - Arbeid i den kommunale barneverntjenesten (15 stp.) - Miljøarbeid/miljøterapi i og utenfor institusjoner (15 stp.) - Barnevern og skole (15 stp.) - Barnevern og etniske minoritetsfamilier (15 stp.) - Masteroppgave på 45 stp. Master i barnevern Høst Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 15 stp. Perspektiver på barndom - oppvekst, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans 15 stp. Vår Valgemne 15 stp. Valgemne 15 stp. Høst Kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner 15 stp. Masteroppgave 45 stp. Vår Masteroppgave forts. Masteroppgave forts. Studiet er samlingsbasert med 6 ukesamlinger de to første semestrene, 4 ukesamlinger i 3. semester hvor den ene samlingen er et masterseminar relatert til skriving av masteroppgaven. I 4. semester legges det opp til at studentene skal jobbe med masteroppgaven, samt få individuell veiledning. Master i barnevern kan også gjennomføres på deltid. Det inngås da nærmere avtale om progresjon. Det vil åpnes for at de valgfrie kursene kan tas som
de 3 av 8 videreutdanningsmoduler, som kan godskrives ved et eventuelt senere opptak på masterutdanningen. De valgfrie kursene forutsetter et visst antall deltakere for å kunne avholdes, og det vil være ulik nedre deltakergrense på ulike kurs. Det gis mulighet for å ta valgfrie emner ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge eller i utlandet. Disse emnene må søkes godkjent ved HIST. Det kan være aktuelt å samordne undervisning i vitenskapsteori og metode med andre masterstudier på HiST hvis høgskolen velger å søke om opprettelse av flere mastergrader innenfor tilgrensende fag. Med utgangspunkt i at bachelorstudiene har svak forankring i vitenskapsteori og forskningsmetode, har det vært diskutert om emnet Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk burde ha et større omfang enn 15 studiepoeng. Konklusjonen ble at man i undervisningen i de andre emnene skal tilstrebe å trekke forbindelser til vitenskapsteorien, forskningsmetodene og etikken. Lærerne skal med andre ord tilstrebe å gjøre dette emnet levende også i de andre emnene. Emnet Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk skal gi kandidatene kunnskap om vitenskapens filosofiske grunnlag og om vitenskapsteoretiske posisjoner og diskusjoner. Det vil også fokuseres på hvordan posisjonene kan relateres til menneske- og samfunnssyn og hvilken betydning de har for kunnskapsproduksjonen. I emnet vil det bli satt fokus på forholdet mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap, og på sammenhengen mellom kunnskapsproduksjon, språk og makt. Emnet skal også gi studentene kunnskap om både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, forskningsetikk, og kvalitative og kvantitative analytiske fremgangsmåter. Det vil bli lagt vekt på å relatere metodene ikke bare til forskning, men også synliggjøre metodenes relevans for profesjonelt arbeid i barnevernfeltet. I barnevernfeltet trenger f eks barnevernsarbeidere informasjon om barns situasjon og hjelpebehov for å gjøre gode beslutninger om tiltak. De metodiske fremgangsmåtene i denne prosessen ligger nært opp til det som skjer i en forskningsprosess. Undervisningen og studentenes egenaktivitet skal bidra til å oppøve studentenes etiske refleksjonsevne og sette dem i stand til å samtenke design og etikk i hele forskningsprosessen og i profesjonelt arbeid i barnevernfeltet. Undervisningen i vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk vil være grunnlag for arbeid med masteroppgaven og vil bli fulgt opp i seminarer knyttet til arbeid med masteroppgaven i 3. og 4. semester. I en master i barnevern vil det fokuseres på barndom, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans. Emnet Perspektiver på barndom, marginaliseringsprosesser, risikoforhold og barnevernet som hjelpeinstans skal gi studentene innsikt i ulike barndomsforståelser og barns vilkår i ulike tidsepoker, og hvordan ulike barndomsforståelser har sammenheng blant annet med kunnskapsproduksjon og hvem som har definisjonsmakten. Emnet skal også sette fokus på oppvekst, marginaliseringsprosesser og risikoforhold i dagens samfunn. Temaer som omsorgssvikt, fattigdom, rusproblematikk, vold, overgrep, psykiske og sosiale vansker, og hvordan slike forhold kan innvirke på barns utvikling, helse (psykiske og fysiske) og oppvekst vil ha en sentral plass. Barnevernet er den samfunnsinstitusjonen som er satt til å overvåke barns ve og vel, og har tradisjonelt hatt ansvar for å bidra til at barn/unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får en bedre situasjon og en tryggere oppvekst. Emnet skal også bidra til innsikt i barnevernet og den utviklingen som har foregått innenfor denne samfunnsinstitusjonen, både
de 4 av 8 når det gjelder lovverk, offentlig politikk og faglig tenkning. Temaer som etikk, makt og avmakt vil relateres til politikk og praksis i barnevernfeltet. Det forventes at kandidatene vil ha noe kunnskap om disse temaene fra grunnutdanningen/bachelorstudiet, og i masterstudiet tas det sikte på at de skal tilegne seg mer avansert kunnskap om disse emnene. I praktisk barnevernsarbeid er kommunikasjon og samhandling med barn, unge og foreldre som er i en vanskelig livssituasjon viktig. Ofte vil omsorgssvikt, psykiske og sosiale vansker, rusproblematikk, vold og overgrep være temaer barnevernsarbeidere må forholde seg til i møtet med barna, de unge og foreldrene. I en del saker vil det også være interessemotsetninger mellom barn og foreldre. Barnevernsarbeiderne stilles overfor store utfordringer som krever kommunikasjonskompetanse på høyt nivå. Kommunikasjonen mellom barnevernsarbeidere og barn, unge og foreldre kan få betydning for utfallet av både relasjonen mellom barn, unge, foreldre og barnevernsarbeider, og hvorvidt barna får den hjelpen de har behov for. En rekke forskningsrapporter har pekt på at barnevernsarbeidere i den kommunale barneverntjenesten i liten grad forholder seg til barna i sakene Dette gjør det vanskelig å innholdsbestemme hjelpen til barna og familiene. Emnet Kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner skal gi kandidatene kunnskap om kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner. Det vil bli fokusert på ulike aspekter ved kommunikasjon og samspill, og på redskaper som kan anvendes som hjelpemiddel i konkrete kommunikasjonssituasjoner. Det forventes at studentene gjennom grunnutdanningen/bachelorstudiet har tilegnet seg generelle kunnskaper og ferdigheter når det gjelder kommunikasjon. Emnet skal gi studentene mer avansert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse når det gjelder kommunikasjon med barn, unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner. Et av arbeidsområdene i barnevernfeltet er det arbeidet som foregår i den kommunale barneverntjenesten. De vanligste oppgavene til barnevernsarbeidere i dette feltet er mottak og behandling av bekymringsmeldinger (bekymring for barn) eller søknad om bistand, undersøkelser av barns situasjon og hjelpebehov (identifisering av risikoforhold, ressurser og hjelpebehov, og analyse av informasjon), saksbehandling, beslutninger om, iverksetting og oppfølging av tiltak. Det forutsettes at studentene har noe kunnskap om dette feltet fra grunnutdanningen/bachelorutdanningen, og emnet Arbeid i den kommunale barneverntjenesten vil legge opp til et mer avansert fokus på dette feltet. Emnet vil rette oppmerksomheten mot kunnskapsgrunnlaget for arbeidet i dette feltet og om kunnskapsgrunnlagets betydning for barnevernsarbeideres møte med barn, unge og foreldre i dette feltet. Det vil bli lagt opp til en problematisering av forholdet mellom ideologi versus teoretisk eller empirisk kunnskap som grunnlag eller bakteppe for risikovurderinger, behovsvurderinger og beslutninger. Det vil fokuseres på de ulike rollene som barnevernsarbeidere vanligvis har i dette feltet - saksbehandlerrollen, kontrollørrollen og hjelperrollen, samt legges opp til drøftinger omkring problemorientering kontra ressursfokus i møte med familier, arbeidsmåter, språkbruk, etiske dilemma, begrunnelser for beslutninger, forholdet mellom makt og avmakt, og interessemotsetninger mellom barn og foreldre. Emnet skal bidra til å gi kandidatene mer kunnskap om dette feltets verdi- og kunnskapsgrunnlag, om forholdet mellom ideologisk versus teoretisk og empirisk grunnlag for vurderinger og beslutninger i saker og om arbeidsmåter og utfordringene i dette feltet. Emnet skal bidra til å øke kandidatenes analytiske og refleksive kompetanse. Et annet arbeidsområde i barnevernfeltet er det miljøterapeutiske arbeidet som foregår i og utenfor institusjon. Dette dreier seg om en gjennomtenkt omsorgsutøvelse rettet mot utsatte
de 5 av 8 barn, unge og familier, og om tilrettelegging for endring. Emnet Miljøarbeid/miljøterapi i og utenfor institusjoner skal gi kandidatene kunnskap om og forståelse for miljøterapiens teoretiske og praktiske historie og utviklingstrekk. Det vil bli fokusert på barnevernsinstitusjoner, institusjoner innenfor psykisk helsevern og omsorgs- og endringsarbeid på barns og unges arena. Det vil bli lagt vekt på en helhetstenkning omkring barn og unge, noe som innebærer fokus på materielle, relasjonelle, biologiske, sosiale, psykologiske og kulturelle faktorers betydning for barns og unges velbefinnende, vekst og utvikling. Sentrale miljøterapeutiske metoder og miljøterapeutens rolle vil bli problematisert. Alle barn går i skolen, og skolen er en hyppig melder av bekymringer for barn til barnevernet. Forskning viser at mange barn som vokser opp under omsorg av barnevernet, ofte kommer ut med kort eller avbrutt skolegang, og stiller svakt på arbeidsmarkedet (Kristofersen og Clausen 2008, Berg 2009, Collin-Hansen 2008). Barnevernet synes i for liten grad å ha hatt fokus på skolens betydning for barns liv her og nå og i et fremtidsperspektiv når tiltak har blitt satt i verk. Emnet Barnevern og skole vil ta utgangspunkt i at skolen spiller en sentral rolle i samfunnets tilrettelegging av barns oppvekstbetingelser. Den er både en arena for faglig kvalifisering, for demokratisk utvikling og en sosial møteplass for alle barn og unge. Det er gjerne stor sammenheng mellom hvordan den enkelte lykkes i skolen, faglig og sosialt, og hvordan han eller hun finner seg til rette senere i livet. Emnet vil rette fokus mot det samlede ansvaret for barns opplæring og utvikling slik det reguleres av lovverket, og på samspillet mellom skolens og barnevernets ansvar for skolegangen når barn flyttes ut av hjemmet. Barnverntjenestens forpliktelser og handlingsrom blir sett i sammenheng med på den ene siden skolens inkluderingsmål og praksis, og på den andre siden utstøtingsmekanismer og marginaliseringsprosesser i opplæringssystemet. Antall bekymringsmeldinger til barnevernet på barn og unge med minoritetsetnisk bakgrunn har vært kraftig økende de siste årene, og barnevernsarbeidere har etterspurt mer kompetanse i forhold til dette temaområdet. Emnet Barnevern og etniske minoritetsfamilier skal gi kunnskap og forståelse for risiko og risikomestring blant barn og familier med minoritetsetnisk bakgrunn. Det vil bli lagt vekt på utfordringer og muligheter knyttet til politikkutforming, migrasjonsprosessen, endrede familiemønstre, levekår, relasjonen mellom majoritet og minoritetskultur, tradisjoner og språk, og barnevernets rolle og ansvar vil bli problematisert. Sammenhengen mellom teori og praksis vil stå i fokus, og det vil fokuseres på dilemmaer knyttet til forebygging, kriseintervensjon og møtet med forskjellige kulturelle praksiser og bruk av tolk. 2. Kompetanse i fagmiljøet, kvalitet og kapasitet Planleggingen det er redegjort for under punkt 1 har systematisk tatt utgangspunkt i personalets kompetanseprofil. Fagmiljøet som knyttes til master i barnevern, består av 9 personer. Med unntak av Halvor Fauske som er professor II i 20 % stilling og Edgar Marthinsen, har alle de nevnte personene 100 % hovedstilling ved HiST, AHS. Prosentandelen som oppgis i tilknytning til enkeltpersonene i fagmiljøet, er de ansattes stillingsstørrelse i master i barnevern. I tillegg til dette vil den enkeltes FOU-tid spesifiseres (Søkerhåndboken: Størrelse og kompetanse skal i tillegg til undervisning og veiledning, også være tilpasset behovet for forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid). Totalt i studiet årsverk av 100 %
de 6 av 8 Graham Clifford, (sosionom), professor i sosialt arbeid (80 %, under tilsetting juni 2011) Halvor Fauske, (sosiolog), professor II (15 %) Randi Juul, (barnevernspedagog, PhD), førsteamanuensis (75 %) Ragnhild Collin-Hansen, (jurist, PhD), førsteamanuensis (41 %) Oddmar Iversen, (psykolog), førsteamanuensis (51 %) Inge Kvaran, (barnevernspedagog, PhD), førsteamanuensis (51 %) Aina Lian Flem (sosionom, hovedfag i sosialt arbeid), førstelektor (35 %) Roar Sundby (sosiolog), førstelektor (35 %) Linda Dyrli (sosialantropolog), stipendiat (6 %) Edgar Marthinsen (sosialt arbeid), førsteamanuensis (10 %) Per Åge Gjertsen (pedagog), 1. lektor (35 %) Knut Skjærvold (psykolog), 1. lektor (38 %) Til sammen forventes det at ressurser tilsvarende 4.72 årsverk skal dedikeres til master i barnevern, med forventet opptak av 15 studenter høsten 2012 3. Marked Høgskolen i Sør-Trøndelag utdanner både barnevernspedagoger (75 studenter pr. år) og sosionomer (70 studenter pr. år) på bachelornivå, og har en gjennomstrømmingsprosent på ca.88 %. Utdanningene har mellom 3 og 4 primærsøkere pr. studieplass til bachelor både i barnevern og sosialt arbeid. De siste årene har flere studenter på disse bachelorstudiene formidlet at de ønsker å gå videre på mastergrad før de søker seg ut i arbeidslivet. Både NOU 2000: 12 Barnevernet i Norge Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, og NOU:2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet konkluderer med at 3-årig grunnutdanning eller bachelorutdanning ikke er tilstrekkelig for å jobbe i barnevernfeltet. I begge disse NOU ene foreslås det å bygge på bachelorstudiet med to år videre utdanning. Med utgangspunkt i dette og tatt i betraktning av at både bachelorstudenter og praksisfeltet har etterspurt utdanning ut over bachelornivå, mener vi at det bør være grunnlag for å rekruttere studenter til Master i barnevern ved HiST. 4. Økonomi Masteren utvikles i utgangspunktet med en kostnadsramme på 1,5 mill.kr i friske midler når den er i full drift. Dekanen vurderer en slik ressursbruk som forsvarlig ut fra en estimering av forventede inntekter. Bruken av avdelingens totale personellressurser og økonomiressurser videre framover vil være tema og gjenstand for justeringer når avdelingens budsjettfordelingsmodell skal videreutvikles, forbedres og tilpasses nye utfordringer. Studieplassene til mastergradsutdanning er i kategori D. I HiSTs gjeldende budsjetteringsmodell går 60 % av basisfinansieringen til avdelingen og 40 % til fellesfunksjoner. Tildelingen fra KD i basisfinansiering for en studieplass er kr 69 000 (til HiST) x 0,6 = kr 41 400 pr studieplass (til AHS). Ved 15 studieplasser under oppstarten høsten 2012 utgjør dette med halvårsvirkning i 2012 kr (41 400 x 15) / 2 = kr 310 500. Når vi er i gang med begge kull på helårsbasis i 2014, vil basistildelingen være kr 41 400 x 30 studieplasser = kr 1 242 000.
de 7 av 8 Tildelingen på grunnlag av produserte studiepoeng kommer som kjent to år etter at de er produsert. Tildelingen fra KD på kr 46 000 pr 60 produserte studiepoeng (kalt SPE) går uavkortet til avdelingen. Hvis vi ved full drift har 30 studenter inne som hver produserer 60 studiepoeng pr år, så utgjør dette altså kr 46 000 x 30 = kr 1 380 000. Et slikt produksjonstall er neppe realistisk. Det er også viktig å være klar over at vi her kun beskriver en potensiell inntektsside, og ikke behandler avdelingens ulike driftsutgifter som alle inntekter fra basisfinansiering og studiepoengproduksjon må være med å bære. Rammetildelingen til mastergradsutdanningen må ta hensyn til den totale økonomiske rammen som avdelingen har til disposisjon, og det er gjort vurderinger omkring størrelsen på overforbruket i en startfase. Det vil kunne ha betydningen om begge masterne kommer i gang samtidig eller ikke. Endring i HiSTs budsjettfordelingsmodell vil også kunne ha betydning. Et mulig framtidig innsparingspotensiale gjennom samarbeid internt og ekstern vil også spille inn. All usikkerhet til tross, det er nå satt en ramme for at masteren skal kunne beskrives og planlegges. En rammetildeling kan ikke være løsrevet fra virkeligheten. Det er foretatt beregninger ut fra kjente kostnader fra mastergradsmoduler som vi allerede tilbyr, lagt inn veiledning i et normalomfang og stipulert lønnskostnadene til veiledning. Beregningene viser at kr 1 500 000 i friske midler til en master i full drift gir en viss økonomisk romslighet når eksisterende satsingsmidler inn mot innsatsområdet Barne- og familieforskning videreføres. FoU-aktiviteten som er relatert til masterutdanningen, vil vise til et totalt finansieringsbehov ut over 1,5 mill. Dette vil da dekkes av programmenes nåværende rammetildeling ifbm bachelorutdanningene. 5. Risikovurderinger kompetanse, søkertall og finans 5.1 Kompetanse Barn og unges oppvekst har vært et satsingsområde i HiST. I tråd med dette har fagmiljøet bidratt med kompetanseheving. HiST har finansiert tre doktorgrader innen området, og finansierer pr i dag to stipend. HiST har finansiert professorkvalifisering. Kommisjonsvurderingen ble negativ. HiST har fra og med september 2011 tilsatt professor i 100 % stilling innen området. Sårbarheten i fagmiljøet er knyttet til professorkompetansen, i og med det vil være behov for nyrekruttering i løpet av en fireårsperiode. Det arbeides bevisst med dette, og en mener det er realistisk med nytilsetting innen fireårsperioden. Fagmiljøet utover dette vurderes som robust, med svært gode muligheter for rekruttering av førsteamanuenser når dette blir aktuelt. 5.2 Søkertall Vi anser at det er vært liten risiko knyttet til søkertall og gjennomføring, jf. det fokus behovet for økt kompetanse i barnevernet har. Den største risikoen er knyttet til søkertall de første årene. Vi må regne med at det tar noe tid før studietilbudet blir kjent. 5.3 Finansiering
de 8 av 8 Våre beregninger viser at finansieringen ikke vil utgjøre noen risiko.