lng-anlegget i risavika Sikkerhet og beredskap INFORMASJON Informasjonsbrosjyre til bedrifter og naboer
Om Skangass AS Skangass AS ble etablert i 2007 og er et heleid selskap av Lyse. Skangass eier og driver LNG-anlegget som har en årlig produksjon på 300 000 tonn LNG, tilsvarende energibehovet for to byer av Stavanger størrelse. Fra anlegget i Risavika fraktes LNG med tankbil og skip via mottaksterminalen, til destinasjoner på Østlandet og Sverige der Skangass har flere kundeterminaler. Hva er LNG? LNG (Liquified Natural Gas) er naturgass nedkjølt til ca 163 C. Nedkjøling medfører at gassen kondenseres og går fra gass til væskeform, noe som fører til at volumet på gassen reduseres om lag 600 ganger. LNG er luktfri, fargeløs, og har en egenvekt under halvparten av vann (0,45). Eventuelt søl av LNG vil raskt fordampe og gå over til naturgass. Virksomheten ved LNG-anlegget Naturgass fraktes fra Kårstø til LNG-anlegget gjennom Lyses rørsystem. I LNG-anlegget går gassen først gjennom en renseprosess hvor CO 2 og vann skilles ut. Deretter ledes gassen inn i selve prosess anlegget, som i prinsipp fungerer på samme måte som en fryseboks. Her kjøles naturgassen ned til ca 163 C og går over i væskeform. Den flytende naturgassen lagres i en stor tank som er oppbygd som en termos. Lagringstanken er dimensjonert for inntil 28 000 m 3 LNG. Tanken er bygd med en rekke barrierer, og består av en ytre betongtank og en indre ståltank. Betongtanken har vegger av 80 cm tykk armert betong. Innsiden av betongtanken er kledd med stålplater for å gjøre tanken gasstett. Mellom betong- og ståltanken er det et isolasjonslag på ca 1 meter. LNG blir lagret med atmosfærisk trykk. Kårstø Skangass LNG prosessanlegg Veien til LNG Gass i væskeform kan transporteres i tankbil/container eller spesialbygde skip. Produksjon av LNG gjør det mulig for nye geografiske markeder, som ikke har tilgang på gass gjennom rørsystemer, å ta i bruk naturgass, LNG. Fra lagringstanken lastes LNG om bord i skip eller tankbil for transport til kundene. LNG-anlegget i Risavika omfattes av storulykkeforskriftens ulike krav. Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter setter krav til sikkerhetsnivå i virksomhet med farlig stoff og særskilt informasjonsplikt for virksomheter med storulykke potensial. Videre er en sikkerhetsrapport i henhold til Stor ulykkeforskriften 9 innsendt myndighetene. Naturgass Lyses mottaksstasjon for naturgass i Brunnavika. LNG lagring LNG transport LNG utskipning lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 2 lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 3
Transport av LNG LNG-anlegget i Risavika er skreddersydd for leveranser av naturgass direkte til store sluttbrukere eller klynger av sluttbrukere som ikke er knyttet til naturgassledninger, eller kunder som er for små til å få levert naturgass via en tradisjonell storskala LNG-terminal. Konseptet tar i bruk en ny type mindre LNG-fartøyer med behov for langt mindre mottaksterminaler enn tradisjonell LNG-transport. LNG fraktes fra lagertanken enten med skip eller tankbil videre til mottaksanlegg. På mottaksanleggene ute hos kundene mellomlagres LNG før regassifisering, det vil si oppvarming og konvertering tilbake til naturgass. Skip som skal transportere LNG fra Risavika er spesialbygd for denne type last med blant annet en konstruksjon der tankene er godt inntrukket fra skipets ytterside. Skipene er bygd i tråd med internasjonale regler og normer for denne type skip. Skipene er omlag 150 meter lange og har en kapasitet fra ca 5 000 16 000 m 3 LNG. En mindre andel av produksjonen fraktes ut på tankbil. Transportfirma som skal hente LNG fra Risavika har høye krav til både utstyr og sjåfører. Bilene har blant annet dobbel tank og er isolert mellom innertank og yttertank. Sikkerhetssystemene for transport er regulert ut fra strenge forskrifter. Sikkerhet ved anlegget I forbindelse med utbygging av LNG-anlegget ble det allerede i planleggingsstadiet gjennomført en rekke sikkerhetsvurderinger. I perioden 2005-2007 ble det gjennomført omfattende risikoanalyser. Senere er det gjort tre kvantitative risikoanalyser av anlegget og den siste ble ferdigstilt av Det Norske Veritas våren 2009. Samtlige risikoanalyser konkluderer med svært lav risiko for de som arbeider og bor i nærområdet til LNG-anlegget. Det har også vært gjennomført flere spesialstudier knyttet til spesifikke tema, blant annet en kollisjonsrisikoanalyse for LNG-skip og en eksplosjonsrisikoanalyse med spesiell fokus på eventu elle konsekvenser for Utenriksterminalen. Også disse analysene konkluderer med at risikonivået for nærområdene er lavt. LNG-anlegget har innebygd en rekke sikkerhetsfunksjoner basert på krav i internasjonal og nasjonal standard. I tillegg har det vært gjort en systematisk gjennomgang av anlegget med tanke på å identifisere ytterligere tiltak for å redusere risikonivået. Det omfattende sikkerhetsarbeidet rundt LNG-anlegget er en løpende prosess der man hele veien tilstreber å gjøre anlegget så sikkert som mulig. Arbeidet med å vurdere ytterligere sikkerhetstiltak er en prosess som pågår kontinuerlig også i driftsfasen. Sterkt fokus på risiko og sikkerhet i planleggingsfasen Det er utarbeidet over 30 analyser og rapporter for å identifisere og analysere risikoen ved anlegget. Risikoanalyse for LNG fabrikk i tidlig konseptfase, Scandpower, april 2005. Lyse LNG Base Load Plant-QRA of the Proposed Lyse Gas LNG Base Load Terminal, Advantica, februar 2007. Quantitative Risk Analysis Lyse LNG Base Load Plant Train 1, Linde, august 2008. QRA for Skangass LNG plant, Det Norske Veritas (DNV), mai 2009. I tillegg er det laget følgende analyser som dekker andre relevante forhold: Beredskapsanalyse av LNG Base Load Plant for Skangass AS, Norconsult AS, juni 2009. Beredskapsanalyse av LNG-produksjonsanlegg, Risavika, Scandpower, november 2007. Risikovurdering på anløp av LNG fartøy til Risavika havn, Scandpower, mars 2006. Risikoanalyse av høytrykksrør til LNG produksjonsanlegg og Risavika Gas Center, Scandpower, oktober 2008. Risk for striking impact to LNG carriers Skangass LNG plant, mars 2009. Risiko og beslutningsprosesser i forbindelse med LNGanlegget i Risavika i Sola kommune, SINTEF, mai 2009. Eksplosjonsrisikoanalyse Risavika LNG Anlegg, GexCon AS, juni 2009. lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 4 lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 5
Kan LNG antenne? For at LNG skal antenne, må den fordampes til naturgass og blandingsforhold mellom naturgass og luft må være riktig. I tillegg må det være en tennkilde tilstede for at gass-skyen skal kunne antenne. Under disse forholdene vil naturgassen kunne antenne, og det vil kunne oppstå en brann som vil brenne tilbake mot lekkasjepunktet. Hvordan oppdages en eventuell lekkasje? Detektorer og andre systemer på anlegget overvåker og oppdager lekkasjer eller søl, og varsler anleggets personell om disse forholdene. Hvordan håndteres en eventuell lekkasje? Dersom en lekkasje oppdages på anlegget, vil driftspersonellet i kontrollrommet gjøre en vurdering av hvordan denne skal håndteres videre. De offentlige nødetatene blir varslet. Driftspersonellet vil fokusere på å redde mennesker, ivareta det ytre miljøet og gjenvinne kontroll over situasjonen. Ved en større hendelse har vi prosedyrer som vil føre til at hele eller deler av anlegget isoleres og trykkavlastes. Trykkavlasting skjer ved hjelp av fakkelen. Driftspersonellet vil samtidig vurdere bruk av vannkanoner for å slukke/kjøle og eventuelt ta i bruk vanngardiner til å styre en ikke-antent gasslekkasje. Er Skangass forberedt dersom noe skulle skje? Skangass har et høyt fokus på sikkerhet og beredskap. Øvelser og opplæring av de ansatte er i så måte en viktig del av beredskapsarbeidet. Det har vært gjennomført en rekke større og mindre øvelser samt beredskapsøvelser i samarbeid med politi og brannvesen. I tillegg blir det holdt kurs i driftsoppgaver som HMS-arbeid, prosessteknikk, brann vern og førstehjelp. Beredskapsplaner Skangass har utarbeidet beredskapsplan for driften av LNGanlegget som er i henhold til krav / rammebetingelser. Ved en hendelse på anlegget har Skangass sitt driftspersonell som hovedoppgave å: Skaffe oversikt over situasjonen Kjøre anlegg og system i henhold til prosedyrene for aktuell hendelse Varsle i henhold til varslingsliste Iverksette eventuelle beredskapstiltak Ta imot og veilede nødetatene Når nødetatene ankommer, vil politiet være innsatsleder for den videre aksjonen. Basert på informasjon fra operatørene på anlegget, er det de offentlige nødetatene som vil ta de konkrete beslutninger om hvordan situasjonen utenfor anlegget skal håndteres. lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 6 lng-anlegget i risavika sikkerhet og beredskap 7
Hva skjer ved en hendelse: Dersom det oppstår en hendelse ved LNG-anlegget vil sirenen gå. Det vil kunne høres støtvise signaler. Denne alarmen gjelder for personalet inne på anlegget. Under spesielle vær- og vindforhold kan alarmen høres i Tananger-området, men det er ikke påkrevd spesielle aksjoner dersom alarmen går. Nødetatene vil eventuelt beordre evakuering av områder i nærheten av anlegget eller de vil kunne legge andre restriksjoner på virksomheten nær LNG-anlegget i en periode. Vil du vite mer? For oss er det viktig å ha tett og god kontakt med naboer og lokalmiljøet for øvrig i Tananger. Dersom du har spørsmål om LNG-anlegget i Risavika, se www.skangass.no eller ta kontakt med oss via telefon eller e-post: post@skangass.no Kontaktperson: Kenneth Olsen, teknisk direktør Telefon: 51 90 87 74 Mobil: 93 48 87 74 E-post: kenneth.olsen@skangass.no Viktige telefonnummer i en beredskapssituasjon: Spesielle prosedyrer og varsling av rutiner er utarbeidet for Utenriks terminalen på grunn av nærheten til LNG-anlegget. Brannvesen 110 Politi 112 Redningstjeneste 113 Skangass AS Kontinentalvegen 31 N-4056 Tananger Tlf +47 52 97 92 00 Faks +47 52 97 92 01 Mail: post@skangass.no Grafica Hundsnes