Rapport om grensehindre i handel med varer og tjenester

Rapport Rapportom omgrensehinder grensehindrei handel i handel med med varer varer og ogtjenester tjenester

Rapport om grensehindre i handel med varer og tjenester Finland, Åland, Sverige og Norge 21. mars 2011 2 KPM G LAW ADV O KATFIR M A D A

Forord Fri bevegelighet av varer og tjenester over landegrensene i Norden er gjennom EØS-avtalen langt på vei tilrettelagt hva gjelder felles regler for å hindre tekniske handelshindre og felles konkurranseregler. Likevel har vi dag enkelte bestemmelser og den praktiske gjennomføringen av dem som viser at det finnes enkelte barrierer som begrenser bevegeligheten. Enkelte begrensninger kan skyldes manglende kunnskap eller manglende informasjon virksomhetene møter. Det gjelder bl.a. feil bruk av leveringsbetingelser som kan medføre at selger påtar seg ansvar for å frakte varene til mottaker og med dette får det formelle ansvaret for ut- og innfortollinger og dermed også påtar seg et ansvar for innførselsmerverdiavgiften. Andre grensebarrierer kan oppfattes som reelle. På toll- og avgiftsområdet vil det være forskjellige bestemmelser for grensekryssende handel i Norden siden landene gjennom EØSavtalen ikke er med i en felles tollunion. En rekke regler som kan oppfattes som grensehindrende vil vi av den grunn fortsatt måtte leve med. På enkelte områder bør det likevel være mulig med en omlegging av administrative rutiner eller endre regelverket der landene har selvstendig lovkompetanse til å gjennomføre aktuelle endringer. I denne rapporten har vi særlig sett mulighetene for å legge om dagens praksis med innkreving og betaling av innførselsmerverdiavgiften som berører de nordiske landene Finland, inkl Åland, Sverige og Norge. For virksomhetene fremstår ordningen som et grensehinder. Bruk av arbeidsmaskiner og krav om garantier for merverdiavgiften er nevnt som en utfordring som gjelder grensekryssende aktiviteter. Innføring av regler for snudd avgift (reverse charge) vil kunne avhjelpe noen av utfordringene virksomhetene i Norden står overfor. For virksomhetene med handel i Norden vil også reglene for momsregistrering uten krav om momsrepresentant fremstå som lettelser. Nordisk InnovationsCenter har på oppdrag fra Grensehinderforum bedt KPMG Law Advokatfirma DA gjennomføre kartlegging av gjeldende grensehindre for grenseoverskridende handel med varer og tjenester mellom Finland, inkl. Åland, Sverige og Norge. Rapporten er i hovedsak skrevet på norsk, men bidrag fra KPMG i henholdsvis Sverige og Finland er utarbeidet på svensk eller engelsk. Sammendraget av rapporten er også utarbeidet på engelsk. Oslo, 21. mars 2011 Advokat Kjerstin Ongre, KPMG Law Advokatfirma DA 3

Innhold 1. Summary... 6 2. Oppsummering...10 3. Mandat...14 3.1 Innledning... 14 3.2 Formål... 14 3.3 Oppgave forståelse og tilnærming... 15 4. Problemstilling og praktiske ulemper...18 4.1 Toll og tollprosedyrer... 18 4.2 Merverdiavgift ved innførsel... 19 4.3 Eksempler ved innførsel... 20 4.4 Reglene om midlertidig innførsel og momshåndtering, herunder krav om å stille garanti for momsbeløpet... 23 4.5 Bruken av ATA-Carnet løser få utfordringer... 23 4.6 Midlertidig innførsel og hvilken tollverdi (transaksjonsverdi) som skal legges til grunn ved utleie av varer... 24 4.7 Momsregistrering av utenlandske foretak og ordningen med momsrepresentant og tollkredittordning... 24 4.8 Bruken av reverse charge (snudd avgift) for innførsel av varer og tjenester... 24 5. Kartlegging...26 5.1 Innledning... 26 5.2 Finland and the province of Åland... 26 5.2.1 Importation of goods from outside the EU is subject to VAT... 26 5.2.2 Intra community trade... 27 5.2.3 Kjøp av varer fra utlandet - tradisjonell vareimport eksempel 1 Finland Purchases of goods (industrial goods) from abroad (regular import) case 1... 28 5.2.4 Midlertidig innførsel av varer eksempel 2 - Temporary importation of goods - Case 2... 31 5.2.5 Leie av varer fra utlandet og hvilken tollverdi som skal legges til grunn nytt eksempel 3 Lease of goods (how is the custom valuation calculated?) Case 3... 32 4

5.2.6 Utleie av arbeidskraft (levering av tjenester over landegrensene (reverse charge) eksempel 4 Crossborder services (work lease) reverse charge case 4... 34 5.3 Åland... 36 5.3.1 Kjøp av varer fra utlandet (tradisjonell vareimport) eksempel 1Purchases of goods (industrial goods) from abroad (regular import) case 1... 36 5.3.2 Leie av varer fra utlandet (hvilken tollverdi som skal legges til grunn) nytt eksempel 3 Temporary importation of goods Case 2... 39 5.3.3 Utleie av arbeidskraft (levering av tjenester over landegrensene) (reverse charge) nytt eksempel 4 Crossborder services (work lease) reverse charge case 4... 40 5.4 Sverige... 40 5.4.1 Import av varor till Sverige... 40 5.4.2 Gemenskapsinterna leveranser... 41 5.4.3 Kjøp av varer fra utlandet (tradisjonell vareimport) eksempel 1... 42 5.4.4 Midlertidig innførsel av varer eksempel 2... 45 5.4.5 Leie av varer fra utlandet (hvilken tollverdi som skal legges til grunn) eksempel 3... 46 5.4.6 Utleie av arbeidskraft (levering av tjenester over landegrensene reverse charge) nytt eksempel 4... 48 5.5 Norge... 48 5.5.1 Kjøp av varer fra utlandet (tradisjonell vareimport) eksempel 1... 49 5.5.2 Midlertidig innførsel av varer eksempel 2... 51 5.5.3 Leie av varer fra utlandet (hvilken tollverdi skal legges til grunn) nytt eksempel 3... 52 5.5.4 Utleie av arbeidskraft (levering av tjenester over landegrensene reverse charge) nytt eksempel 4... 54 6. Konsekvenser...55 7. Anbefalinger og oppfølging...57 Finland and Åland... 57 Sverige... 58 Norge... 58 5

1. Summary Nordisk InnovationsCenter (Nordic Innovation Centre) has on behalf of Grensehinderforum (Freedom of Movement Forum) asked KPMG Law Advokatfirma DA to carry out a survey of the current cross-border barriers within the tax and customs legislation for the cross-border trade of goods and services between Finland, including Åland, Sweden and Norway. The purpose of the report is to identify the problems which appear as barriers for the free movement between the Nordic countries Finland, Sweden and Norway with regards to goods and services for businesses which have assignments across borders. In addition we have surveyed the same challenges for Åland which is part of the EU's customs union but is outside the EU's tax area. It has been shown that in particular smaller companies are affected administratively and financially and in this connection it has been shown that the use of large working machines creates challenges. The particular issue which we wish to shed light on is the use of your own equipment for assignments in other countries or for sale and rental of equipment/machines in other countries. In all countries the regulations on VAT will be central and the examples show that the question of a possible tax registration in the importing country will be a matter of judgment. In addition to customs procedures for the importation of goods, the temporary importation of goods, the organising of levying customs duties and taxes, the requirement for providing guarantees for cross-border trade will be central issues for cross-border activities. The cross-border barriers will in practice have the greatest impact on trade within the EEA, but outside the EU's geographical range of application. This means that the trade of goods between Sweden and Finland will not be as affected, even if there are still barriers connected to the free exchange of goods within the EU. In connection with this we have asked the following questions: - The use of customs procedures for temporary imports for businesses not established in the import country: Is it possible to make arrangements where the provision of a guarantee for VAT could be more easily put into practice so that guarantees could be replaced by other instruments without this undermining the purpose of the customs procedure? - Registration for VAT without the use of a local VAT representative: Would such an arrangement weaken the possibility of VAT revenue losses for the countries? - The introduction of reverse charge liability for goods: Are there any formal constraints which prevent the introduction of such an arrangement? Would introducing this arrangement mean that the customs control would be undermined? 6

Finland and Åland For the importation of goods import VAT should be paid to the customs authorities. The same tax will be deducted in the VAT return to the tax authorities by businesses liable for VAT. - This means a disbursement of credit for businesses liable to VAT. - Creates the need for a customs credit scheme. - For temporary imports of goods the customs authorities will demand guarantees for the VAT. - The import of remote services will be reported through the VAT return to the tax authorities. Border barriers can be changed without creating a conflict with the EU's tax expertise in the area of tax and customs. Sweden For the importation of goods import VAT should be paid to the customs authorities. The same tax will be deducted in the VAT return to the tax authorities by businesses liable for VAT. - This means a disbursement of credit for businesses liable to VAT. - Creates the need for a customs credit scheme. - For temporary imports of goods the customs authorities will demand guarantees for the VAT. - The import of remote services will be reported through the VAT return to the tax authorities. Border barriers can be changed without creating a conflict with the EU's tax expertise in the area of tax and customs. Norway For the importation of goods import VAT should be paid to the customs authorities. The same tax will be deducted in the VAT return to the tax authorities by businesses liable for VAT. - This means a disbursement of credit for businesses liable to VAT. - Creates the need for a customs credit scheme. - Foreign companies with sales liable to VAT must be registered through a representative. - For temporary imports of goods the customs authorities will demand guarantees for the VAT. - The import of remote services will be reported through the VAT return to the tax authorities. Border barriers can be changed without creating a conflict with the EEA agreement or other international agreements to which Norway is bound. 7

Finland, including Åland, Sweden and Norway currently impose and collect import VAT for imports from third countries. For businesses liable to VAT this means that the import VAT which is first paid on import will later be repaid by the tax authorities. It means in practice that when one government department collects money which another one pays out, this occurs without any fiscal revenue being added to the respective public coffers of the countries. The EU countries can currently freely choose between collecting the import VAT at the time of the importation or to use the "reverse charge" arrangement for imports from third countries. This arrangement applies for VAT liable businesses in Denmark for imports from third countries, but is not used by the other Nordic EU countries or by Norway. In chapter 3 the purpose, mandate and understanding of the task and approach are presented in more detail. In chapter 4 examples have been added and a more detailed review of the relevant customs procedures is given. In chapter 5 a survey has been carried out of the regulations and practice of each of the countries. Both for Sweden, Finland and Norway there will be shared fundamental principles for the establishment of the VAT system. In chapter 6 a summary has been given of the consequences and in chapter 7 there are recommendations and follow-up. KPMG's report from 2005 regarding the calculation and payment of VAT for imports of goods is enclosed to the report. In addition a report by Svenskt Näringsliv (Swedish Business World) regarding Requests for simplified VAT handling for imports og goods from countries outside the EU from 25 March 2009 is enclosed. The mentioned reports refer to calculations of administrative and financial encumbrances. The consequences of changing to reverse charge would be: A simplification would take place without the countries losing their fiscal revenues. The current liquidity strain with payment of import VAT to the customs authorities which is later deducted on the VAT return to the tax authorities would disappear. The businesses would not need to handle VAT with two different tax and collection authorities. The import of services and the import of goods would be treated equally for businesses liable to VAT. The risk of period errors in the VAT accounts decreases. Reverse charge would create competitive neutrality compared to Denmark and a number of other EU countries. The customs authorities would free up resources which could be used for other controls of import goods. 8

The Ministries of Finance in Finland, Sweden and Norway will each be contacted and will be asked to introduce the following practice: That a reverse charge arrangement for imports of goods from third countries be introduced. Businesses from the other Nordic countries which need to be registered for VAT in the import country could be registered without the required use of the VAT representative system. For temporary imports businesses which are not established in the import country should to a lesser degree be subject to guarantee schemes if it can be documented that they have orderly relations with the tax and VAT authorities in their home country. The issue of a tax and VAT certificate can be used as documentation. 9

2. Oppsummering Nordisk InnovationsCenter har på oppdrag fra Grensehinderforum bedt KPMG Law Advokatfirma DA gjennomføre kartlegging av gjeldende grensehindre innenfor avgifts- og tollovgivningen for grenseoverskridende handel med varer og tjenester mellom Finland, inkl. Åland, Sverige og Norge. Formålet med rapporten er å identifisere enkelte problemstillinger som fremstår som en hindring for den frie bevegeligheten mellom de nordiske landene som Finland, Sverige og Norge hva gjelder varer og tjenester for virksomheter som har oppdrag over landegrensene. I tillegg har vi også kartlagt de samme utfordringene vedrørende Åland som er en del av EUs tollunion, men står utenfor EUs skatteområde. Det er vist til at særlig mindre foretak rammes administrativt og økonomisk og det er i den sammenhengen vist til at bruken av større arbeidsmaskiner skaper utfordringer. Problemstillingen som særlig ønskes belyst er bruk av eget utstyr i oppdrag i andre land eller salg eller utleie av utstyr/maskiner i andre land. For alle land vil regelverket om merverdiavgift stå sentralt og eksemplene viser at spørsmål om eventuell avgiftsregistrering i importlandet vil være et vurderingstema. I tillegg vil tollprosedyrer for innførsel av varer, for midlertidig innførsel av varer, organisering av oppkreving av toll og avgiftene, krav om stille garanti ved grenseoverskrivende handel være sentrale spørsmål i grenseoverskridende aktiviteter. Grensehindrene vil i praksis ha størst utslag for handel innenfor EØS, men utenfor EUs geografiske virkeområde. Det vil si at handel med varer mellom Sverige og Finland ikke vil være like berørt, selv om det også innenfor EU fremdeles finnes barrierer knyttet til fritt varebytte. Vi har med dette stilt følgende spørsmål: Bruk av tollprosedyren midlertidig innførsel for virksomheter som ikke er etablert i importlandet: Er det mulig å få til ordninger hvor garantistillelse for merverdiavgift kan praktiseres enklere slik at garantier kan erstattes med andre virkemidler uten at dette svekker formålet med tollprosedyren? Momsregistrering uten bruk av lokal momsrepresentant: Vil en slik ordning svekke muligheten for tap av momsinntekter for landene? Innføring av snudd avgiftsplikt for varer: Er det noen formelle skranker som hindrer innføring av en slik ordning? Vil innføring av ordningen innebære at tollkontrollen svekkes? 10

Finland and Åland Ved innførsel av varer skal det betales inn innførselsmerverdiavgift til tollmyndighetene. Samme avgift vil avgiftspliktige virksomheter trekke fra over momsoppgaven til skattemyndighetene. - Betyr kredittutlegg for avgiftspliktige virksomhet - Skaper behovet for en tollkredittordning - Ved midlertidig innførsel av varer vil tollmyndighetene kreve garanti for momsen - Innførsel av fjernleverbare tjenester innberettes over momsgaven til skattemyndighetene. Grensehindre kan legges om uten at det vil komme i konflikt med EUs lovkompetanse på avgifts- og tollområdet. Sverige Ved innførsel av varer skal det betales inn innførselsmerverdiavgift til tollmyndighetene. Samme avgift vil avgiftspliktige virksomheter trekke fra over momsoppgaven til skattemyndighetene. - Betyr kredittutlegg for avgiftspliktige virksomhet - Skaper behovet for en tollkredittordning - Ved midlertidig innførsel av varer vil tollmyndighetene kreve garanti for momsen - Innførsel av fjernleverbare tjenester innberettes over momsgaven til skattemyndighetene Grensehindre kan legges om uten at det vil komme i konflikt med EUs lovkompetanse på avgifts- og tollområdet Norge Ved innførsel av varer skal det betales inn innførselsmerverdiavgift til tollmyndighetene. Samme avgift vil avgiftspliktige virksomheter trekke fra over momsoppgaven til skattemyndighetene. - Betyr kredittutlegg for avgiftspliktige virksomhet - Skaper behovet for en tollkredittordning - Utenlandske foretak med avgiftspliktig omsetning må registreres ved representant - Ved midlertidig innførsel av varer vil tollmyndighetene kreve garanti for momsen - Innførsel av fjernleverbare tjenester innberettes over momsgaven til skattemyndighetene. Grensehindre kan legges om uten at det vil komme i konflikt med EØS-avtalen eller andre internasjonale avtaler Norge er bundet av. 11

Finland, inkl. Åland, Sverige og Norge ilegger og oppkrever i dag av innførselsmerverdiavgift ved innførsel fra tredjeland. For avgiftspliktige næringsdrivende betyr dette at importmerverdiavgiften som først betales ved innførsel vil bli tilbakebetalt av avgiftsmyndighetene på et senere tidspunkt. Det vil i praksis si at der en etat krever inn penger som den andre utbetaler, skjer uten at landene tilføres fiskalinntekter til de respektive statskassene. EU-landene kan i dag fritt velge mellom å innkreve innførselsmerverdiavgift på innførselstidspunktet eller benytte ordningen med snudd avregning (reverse charge) ved import fra tredjeland. Denne ordningen gjelder for avgiftspliktige virksomheter Danmark ved innførsel fra tredjeland, men er ikke benyttet av de øvrige nordiske EU-landene eller Norge. I kapittel 3 er formålet, mandatet, oppgaveforståelsen og tilnærming nærmere presentert. I kapittel 4 er det tatt inn eksempler og gitt en nærmere gjennomgang av aktuelle tollprosedyrer. I kapittel 5 er det gjennomført en kartlegging av regelverk og praksis fra hvert av landene. Både for Sverige, Finland og Norge vil det være grunnleggende prinsipper som er felles for oppbygging av merverdiavgiftssystemet. I kapittel 6 er det gitt en oppsummering av konsekvensene og i kapittel 7 følger anbefalinger og oppfølging. KPMGs rapport fra 2005 om beregning og betaling av merverdiavgift ved import av varer er lagt ved rapporten. I tillegg er rapport fra Svenskt Närngsliv om forslag til Hemställan om förenklad momshantering vid import av varor från länder utanför EU fra 25. mars 2009 vedlagt. Nevnte rapporter har omtale av beregninger av administrative og økonomiske byrder. Konsekvensen av omlegging til snudd avgift vil være: En forenkling vil skje uten at landene mister sine fiskalinntekter Gjeldene likviditetsbelastning med betaling av innførselsmerverdiavgift til tollmyndighetene som senere fradragsføres over momsoppgaven til skattemyndighetene faller bort. Virksomhetene slipper å håndtere merverdiavgiften i to forskjellige beskatnings- og innkrevingsmyndigheter Innførsel av tjenester og innførsel av varer vil bli behandlet likt for avgiftspliktige virksomheter Risikoen for periodiseringsfeil i momsregnskapet minker Snudd avgift vil skape konkurransenøytralitet sammenlignet med Danmark og en rekke andre EU-land. Tollmyndighetene vil få frigjort ressurser som kan benyttes til annen kontroll av importvarer. 12

Det tas kontakt med Finansdepartementene i henholdsvis Finland, Sverige og Norge hvor det bes om at det innføres følgende praksis: Det innføres en ordning med snudd avgift (reverse charge) for innførsel av varer fra tredjeland Virksomheter fra de andre nordiske landene som har behov for å være momsregistrert i innførselslandet kan bli registrert uten pålagt bruk av ordningen med momsrepresentant Ved midlertidig innførsel skal virksomheter som ikke er etablert i innførselslandet i mindre grad underlegges garantiordninger hvis det kan dokumenteres at de har et ordnet forhold til skatte- og avgiftsmyndigheten i sitt hjemland. Utstedelse av en skatte- og avgiftsattest kan benyttes som dokumentasjon. 13

3. Mandat 3.1 Innledning Etter initiativ fra de nordiske statsministrene, etablerte samarbeidsministrene i 2007 et nordisk Grensehinderforum. 1 Det skal identifisere, prioritere og påskynde løsninger av alle typer grensehindre som gjør seg gjeldende både for private og for næringslivet. Forumet er en pådriver i arbeidet med å fjerne uønskede hindre, samt å bidra til bedre tilgang på informasjon. 2 Nordisk InnovationsCenter (heretter omtalt som NICe) har på oppdrag fra Grensehinderforum bedt KPMG Law Advokatfirma DA om å gjennomføre en kartlegging av gjeldende grensehindre for grenseoverskridende handel med varer mellom Finland, inkl. Åland, Sverige og Norge. KPMGs mandat har i første rekke vært å finne løsninger innenfor gjeldende regelverk. Rapport tar derfor utgangspunkt i konkrete problemstillinger, hvilket regelverk som anvendes i hvert av landene, hvordan reglene praktiseres samt om det mulig å gi anbefalinger og mulig prosess for endringer. Grensehindre i denne sammenhengen er definert som ethvert hinder som gjør det umulig eller vanskelig for næringslivet å bevege seg over landegrensene i Norden. Til tross for at det er gjennomført mye arbeid på dette området, opplever mange virksomheter at aktiviteter på tvers av landegrensene i Norden fremdeles møter problemer. 3.2 Formål Formålet med rapporten er å identifisere enkelte problemstillinger som fremstår som en hindring for den frie bevegeligheten mellom de nordiske landene som Finland, Sverige og Norge hva gjelder varer og tjenester for virksomheter som har oppdrag over landegrensene. I tillegg har vi også kartlagt de samme utfordringene vedrørende Åland som er en del av EUs tollunion, men som står utenfor EUs skatteområde. 1 Pressemelding fra sommermøtet i Punkaharju Finland den 18. - 19. juni 2007 mellom de nordiske statsministere: http://www.vn.fi/ajankohtaista/tiedotteet/tiedote/sv.jsp?toid=2213&c=0&moid=2216&oid=198735 2 Nedsettelse av det nordiske grensehinderforumet: http://www.norden.org/no/nordiskministerraad/globaliseringssamarbeidet/grensehinderforum 14

Det er vist til at særlig mindre foretak rammes administrativt og økonomisk og det er særlig vist til at bruken av større arbeidsmaskiner skaper utfordringer. Problemstillingen som særlig ønskes belyst er bruk av eget utstyr i oppdrag i andre land eller salg eller utleie av utstyr/maskiner i andre land. Det er bedt om at KPMG gjennom sin organisasjon innhenter informasjon om regelverk og praksis fra aktuelle land og territorier (Finland, Åland, Sverige og Norge) som skal med i rapporten. For alle land vil regelverket om merverdiavgift stå sentralt. I tillegg vil tollprosedyrer for innførsel av varer, for midlertidig innførsel av varer, organisering av oppkreving av toll og avgifter, samt krav om å stille garanti ved grenseoverskrivende handel være sentrale spørsmål i grenseoverskridende aktiviteter. I tillegg er kravet om at utenlandske virksomheter må være registrert med en momsrepresentant anses som en stor ulempe. Rapportens utforming av kartleggingen er basert på en skjematisk gjennomgang tatt inn i kapittel 5. 3.3 Oppgave forståelse og tilnærming I denne rapporten har vi i hovedsak sett på importsituasjonen fra tredjeland. Det vil si import fra utlandet til Norge eller import fra tredje land til de nordiske landene i EU. Det vil si at handel mellom EU-landene Sverige og Finland i mindre grad blir berørt. Finland (inkl. Åland), Sverige og Danmark er EU-medlemmer. Norge og Island er ikke medlemmer i EU, men er parter i EØS-avtalen. EØS-avtalen omfatter i dag 30 land, EUs 27 medlemsland og EFTAlandene Island, Liechtenstein og Norge. Innenfor EU er det gitt særregler for indirekte beskatning for Åland som fraviker fra EUs felles bestemmelser for bl.a. merverdiavgift. Disse særreglene er tatt med i kartleggingen. Det indre marked er en av de viktigste bærebjelkene i EU-samarbeidet. Gjennom EØSavtalen deltar også Norge, Island og Liechtenstein i EUs indre marked som bl.a. omfatter fri bevegelse av varer og tjenester sammen med de øvrige nordiske landene. I tillegg gjelder bestemmelsene om felles konkurranseregler og regler for statsstøtte, som sikrer like og rettferdige konkurransevilkår mellom virksomhetene i det indre marked. Samtidig er toll og beskatningsområdet etter hovedregelen utenfor EØS-samarbeidet og i den sammenheng vil EØS-landene Norge og Island fremstå som tredjeland i handelen med øvrige nordiske landene. Grensekryssende handel innen Norden vil med dette kunne møte på både praktiske og regulatoriske barrierer. For eksempel vil Norge gjennom EØS-avtalen være med i et felles indre marked for varer, men Norge er ikke en del av EUs tollunion. Det betyr at varer som sendes mellom Norge og EU må tolldeklareres. I motsetning til varer som fritt kan sirkulere mellom EU-landene, må varer som sendes fra Norge til henholdsvis Finland og 15

Sverige dokumenteres å ha opprinnelse i EØS-området. 3 Tilsvarende gjelder også for eksport fra Finland og Sverige til Norge. Vilkåret om EØS-opprinnelse er en forutsetning for at vareomfanget som omfattes av EØS-avtalen ikke skal ilegges toll. Et grensehinder kan defineres som forhold som opphever eller i vesentlig omfang reduserer virksomhetenes forretningsmessige gevinster ved å oppsøke nye muligheter på tvers av grensene i Norden. I denne rapporten vil de grensehindre som nevnes i all hovedsak ikke være i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fritt varebytte, men fremstå slik at de likevel vanskeliggjør handel mellom de nordiske landene. Formålet er å identifisere hindre enten det følger av lovbestemmelser eller administrativ praksis som gjelder for handel mellom Finland, inkl. Åland, Sverige og Norge. Det vil i praksis si handel innenfor EØS-avtalens virkeområde. NICe er særlig opptatt av såkalte handelshindre, dvs. tiltak som hindrer eller vanskeliggjør handel med varer og tjenester, enten ved import eller ved eksport, samt tiltak som hindrer investeringer mellom to eller flere land. I tillegg til de grunnleggende reglene og prinsippene på dette området, finnes det en rekke reguleringer av varesektoren av ikke-tollmessige handelshindre, dvs. hindringer for handelen som skyldes at landene har ulike regler, standarder og godkjenningsordninger. Slike handelstekniske hindre er ikke kartlagt i denne rapporten. Vi har heller ikke tatt med kartlegging av hvordan tollmyndighetene og skattemyndighetene i de aktuelle landene er organisert, men nevner kort at alle landene har organisert oppkreving og innbetaling av innførselsmerverdiavgiften gjennom tollmyndighetene og at avgiftspliktig virksomheter vil kunne trekke fra og få tilbakebetalt den samme avgiften fra avgiftsmyndighetene. Mandatet omfatter heller ikke kartlegging av de økonomiske konsekvensene eller besparelsene eventuelt omlegging av enkelte ordninger kan gi. Vi viser i den sammenheng til KPMGs rapport fra 2005 om beregning og betaling av merverdiavgift ved import av varer hvor det fremgår at både avgiftspliktige næringsdrivende og tollmyndighetene i Norge ville få besparelser. 4 i Rapporten er tatt inn som eget vedlegg til denne rapporten. 3 Enten fylles ut et EUR1-sertifikat som dokumenteres av tollmyndighetene før varen eksporteres eller så utstedes det en fakturaerklæring fra eksportøren. bestemmelser om opprinnelsesbevis. EØS-avtalen protokoll 4 inneholder detaljerte 4 Rapport fra KPMG Law Advokatfirma DA om Beregning og betaling av merverdiavgift ved import av varer fra 2005. Rapporten er vedlagt. 16

Grensehindrene vil i praksis ha størst utslag for handel innenfor EØS, men utenfor EUs geografiske virkeområde. Det vil si at f.eks. handel med varer mellom Sverige og Finland ikke vil være like berørt, selv om det også innenfor EU fremdeles finnes barrierer knyttet til fritt varebytte. Kommisjonen har bl.a. lagt fram 50 forslag (Single Market Act - For a highly competitive social market economy - 50 proposals for improving our work, business and exchanges with one another) i KOM(2010) 608 hvor det i forslag nr. 20 er nevnt endringer knyttet til merverdiavgift. 5 5 KOM(2010) 608 final: Proposal No 20: The Commission will publish a new VAT strategy in 2011on the basis of a Green Paper conducting a fundamental review of the VAT system, planned for 2010. The VAT system as currently designed has limitations in a number of areas, leading in particular to a disproportionate administrative burden for businesses. The complex system of rates and exemptions, the derogations and options offered to Member States and the special rules for cross-border transactions are harmful to the operation of the internal market and to the competitiveness of EU enterprises, as they involve considerable compliance costs particularly for businesses operating in several Member States. While the technological and economic environment has significantly changed since the introduction of VAT, the VAT system, and particularly the reporting obligations of businesses and the way in which the VAT is collected, have remained largely unchanged. In addition, the current system is susceptible to fraud: about 12% of VAT is uncollected owing to fraud, evasion, avoidance or insolvencies. The future VAT strategy will highlight the priorities to be put forward through legislative proposals in order to create a more robust and efficient VAT system for the single market. 17

4. Problemstilling og praktiske ulemper 4.1 Toll og tollprosedyrer De nordiske land og territorier praktiserer regelverket for import og indirekte beskatning av varer forskjellig selv om mange felles bestemmelser bygger på tilnærmet like regler. Regler og prosedyrer som gjelder grenseoverskrivende oppdrag bygger på både nasjonale bestemmelser, EU-direktiver og EU-forordninger samt internasjonale avtaler og konvensjoner. I dag har alle de nordiske landene en rekke felles tollbestemmelser som bygger på samme internasjonale konvensjoner. Vi nevner kort bestemmelsene om midlertidig innførsel, bruken av ATA Carnet, reglene om tollverdi samt felles regler om tariffering av varer. 6 Nevnte avtaler er innarbeidet i henholdsvis EUs Tollkodeks (Council Regulation (EEC) No 2913/92 of 12 October 1992) og den norske tolloven av 21.12.2007 nr. 119. Selv om både EU-landene og Norge er bundet av avtalene, kan implementeringen og praktiseringen av reglene kunne slå noe ulikt ut. I tillegg har de nordiske landene felles regelsett for transittering gjennom EØS-avtalen felles sett av regler for opprinnelsesdokumentasjon. Det vises i den sammenheng til konvensjonen om en felles transitteringsprosedyre av 20. mai 1987 og EØS-avtalen protokoll 4 om preferensielle opprinnelsesregler. 7 6 Internasjonale avtaler: ATA-konvensjonen: http://www.toll.no/upload/konvensjoner/ata.pdf Convention on Temporary Admission, Istanbul, 26 June 1990: http://www.wcoomd.org/files/1.%20public%20files/pdfanddocuments/procedures%20and%20 Facilitation/Istanbul_legal_text_Eng.pdf Custom valuation Agreement: Agreement on Implementation of Article VII of the General Agreement on Tariffs and Trade 1994: http://www.wto.org/english/docs_e/legal_e/20-val.pdf International Convention on the Harmonized System, done at Brussels on 14 June 1983, (As amended by the Protocol of Amendment to the International Convention on the Harmonized Commodity Description and Coding System of 24 June 1986) http://www.wcoomd.org/home_hsoverviewboxes_tools_and_instruments_hsconvention.htm 7 Konvensjonen om en felles transitteringsprosedyre av 20. mai 1987: http://www.toll.no/templates_tad/article.aspx?id=118896&epslanguage=no EØS-avtalen protokoll 4 rules of origin: 18

Handel innenfor EØS-området vil for varer som er omfattet av EØS-avtalen 8 skje etter hovedregelen uten ileggelse og oppkreving av toll. Selv om varene ikke er ilagt toll, skal prosedyrereglene i tollregelverkene likevel benyttes. Innenfor EU og sammen med Norge er det fra 1. januar 2011 innført krav om forhåndsvarsling av varer med innførsel området. Siden ordningen ikke omfatter handel mellom de nordiske landene, anses ikke innføringen av ordningen som et grensehindertiltak. Derimot vil ordningen med innføring av bruken av EORI-nummer for alle varer som innføres fra tredjeland til EU kunne bli oppfattet som et handelshindrende tiltak for norske eksportører. EORI er en EU-database der alle virksomheter i EU skal være registrert. Norske virksomheter som for eksempel selger varer på leveringsbetingelsene Incoterm DDP (Duty Delivery Paid) til EU, må oppgi EORI-nummer til tollmyndighetene i EU-landene. 9 I slike tilfeller vil den norske eksportøren ha ansvaret for å fortolle inn varene til EU i eget navn, og bør i den sammenheng også vurdere om det er behov for registrere seg i EU med et eget momsnummer. 4.2 Merverdiavgift ved innførsel Finland, inkl. Åland, Sverige og Norge vil ilegge og oppkreve av innførselsmerverdiavgift ved innførsel fra tredjeland. For avgiftspliktige næringsdrivende betyr dette at importmerverdiavgiften som betales ved innførsel tilbakebetales samtidig tilbakebetales av avgiftsmyndighetene. Det vil i praksis si at der en etat krever inn penger vil den andre utbetale avgiften uten at landene tilføres fiskalinntekter til de respektive statskassene. EUlandene kan i dag fritt velge mellom å innkreve innførselsmerverdiavgift på http://www.efta.int/legal-texts/eea/protocols-to-the-agreement.aspx 8 Vareomfanget i EØS-avtalen er nevnt i EØS-avtalen artikkel 8 og lyder: Article 8 1. Free movement of goods between the Contracting Parties shall be established in conformity with the provisions of this Agreement. 2. Unless otherwise specified, Articles 10 to 15, 19, 20 and 25 to 27 shall apply only to products originating in the Contracting Parties. 3. Unless otherwise specified, the provisions of this Agreement shall apply only to: (a) products falling within Chapters 25 to 97 of the Harmonized Commodity Description and Coding System, excluding the products listed in Protocol 2; (b) products specified in Protocol 3, subject to the specific arrangements set out in that Protocol. 9 Se dokument TAXUD D(2009) 1608 rev. 5 av 26.11.2010 for det er gitt anvisning for hvordan EUlandene har implementert ordningen. http://ec.europa.eu/ecip/documents/who_is/eori_national_implementation_en.pdf 19

innførselstidspunktet eller benytte ordningen med snudd avregning (reverse charge) ved import fra tredjeland. Denne ordningen gjelder for avgiftspliktige virksomheter i Danmark ved innførsel fra tredjeland, men er ikke benyttet av de øvrige nordiske EU-landene eller Norge. Når det gjelder de enkelte lands avgiftsordninger, vises det til oppsummeringen tatt inn i kartleggingen i kapittel 5. Både for Sverige, Finland og Norge vil det være noen grunnleggende prinsipper som er felles for oppbygging av merverdiavgiftssystemet. Merverdiavgift er en indirekte skatt som ilegges alle omsetningsledd, med det formål å beskatte endelig forbruk. Det vil si at næringsdrivende er pålagt å beregne og innkreve avgift av vederlaget ved omsetning av de fleste varer og tjenester. Fradragsretten medfører at avgiften som hovedregel ikke er kumulativ. Dermed øker avgiftsbeløpet med merverdien som skapes i hvert omsetningsledd. Kort oppsummert kan dette formuleres slik: - Merverdiavgift er en generell fiskalavgift på innenlandsk forbruk av varer og tjenester. Det er det innenlandske forbruket av varer og tjenester som skal avgiftsbelegges. - Ved import av varer skal grunnlaget for beregning av merverdiavgift bygge på tollverdien som i normaltilfellene vil være transaksjonsverdien som er avtalt mellom partene. - Innførselsmerverdiavgiften betales etter hovedregelen av den som står oppført som mottaker på tolldeklarasjonens boks 8. - Merverdiavgift som oppkreves i forbindelse med salg av varer og tjenester betegnes som utgående avgift - Merverdiavgift som betales ved kjøp av varer og tjenester betegnes som inngående avgift. Avgift betalt ved innførsel vil også betegnes som inngående avgift. - Når en vare eller tjeneste leveres fra en selger i et tredjeland til for eksempel en norsk mottaker, vil ikke selgeren fra tredjeland være registreringspliktig for sitt salg til mottaker i Norge. Selgeren vil i slike tilfeller ikke ha omsetning i Norge, men omsetning til Norge. - Snudd avregning (reverse charge): Ordning som gjelder i dag for kjøp av tjenester over landegrensen hvor mottaker av tjenesten selv beregner utgående merverdiavgift. Denne beregnede utgående avgiften fradragsføres som inngående avgift på samme momsoppgave. 4.3 Eksempler ved innførsel Eksempel ved varekjøp: En svensk avgiftsregistrert næringsdrivende kjøper varer fra en norsk leverandør. Varens tollverdi utgjør SEK 100 000. Den norske leverandøren omsetter varene til Sverige og ikke i Sverige. Den svenske importøren må betale 25 % importmerverdiavgift til det svenske tullverket. Den svenske næringsdrivende vil på et senere tidspunkt føre SEK 25 000 som fradrag for inngående avgift på sin momsoppgave til skattemyndighetene. Vi ser likevel at det ikke alltid går like enkelt ved innførsel av varer fra tredjeland. Mange virksomheter, særlig mindre virksomheter, glemmer at leveringsvilkårene også kan få betydning for om de faktisk kan komme i en situasjon hvor de har plikt til å registrere seg for avgift i mottakerlandet. Det vil f.eks. gjelde hvis varer er solgt med leveringsvilkår etter 20