1 av 7 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk 17.12.2009 Møtereferat Til: Forfall: Kopi til: Om: Prodekanus, professor Bjarne Helvik, Professor Yurii Lyubarskii, førsteamanuensis Helge Langseth, professor Per Gunnar Kjeldsberg, professor Hans Kristian Høidalen og professor Rolv Bræk (for professor Peter Herrmann). Fra administrasjonen: Tore R. Jørgensen, Anne Danielsen Eide, Solfrid Bergsmyr og Harald Lenschow Professor Anton Shiriaev, doktorgradskandidat Øystein Øverås Thuen, IMF og doktorgradskandidat Mariam Kaynia, IET Instituttene ved IME Møte i Utvalg for forskning og forskerutdanning Møtetid: Torsdag 17.12.09 kl 14.15 15.45 Møtested: Rom 313, Gamle Fysikk Signatur: Innkalling og saksliste ble godkjent. Fakultetsadministrasjonen setter opp forslag til møtedatoer for Utvalg for forskning og forskerutdanning for våren 2010 og forelegger disse for medlemmene. Referat fra møtet 19.11.09 ble godkjent. FU-SAK 80/2009: REFERAT OG ORIENTERINGSSAKER: a) Dekanus har oppnevnt følgende bedømmelseskomiteer: Jørn Joakim Gundersen, Høgskolen i Narvik og Institutt for matematiske fag, NTNU: 1. opponent Professor, Dr. Lars-Erik Persson, Luleå University of Technology 2. opponent Professor Alan J. Davies, University of Hertfordshire Professor, Dr. Jan-Olov Strömberg, Royal Institute of Technology, Stockholm Associate Professor, Dr. Sorina Barza, Karlstad University og administrator Professor, dr.ing. Harald E. Krogstad, Institutt for matematiske fag, NTNU Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Førstekonsulent E-post: Sem Sælandsvei 5 + 47 73 59 42 02 Harald Lenschow 7491 Trondheim postmottak@ime.ntnu.no 7034 Trondheim Telefaks Telefon http://www.ime.ntnu.no + 47 73 59 36 28 + 47 73 59 34 49 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
2 av 7 Thomas Krogstad, Institutt for teknisk kybernetikk 1. opponent Associate Professor Kristi Morgansen, University of Washington 2. opponent Dr. ing. Aage Skullestad, Kongsberg Defence Systems og administrator Professor Tor Arne Johansen, ITK Gullik Jensen, Institutt for teknisk kybernetikk 1. opponent Professor Preben Terndrup Pedersen, Technical University of Denmark 2. opponent Dr. Ingrid Schjølberg, SINTEF IKT : Professor Svein Sævik, Institutt for marin teknikk Administrator: Professor Asgeir J. Sørensen, Institutt for marin teknikk Esten Ingar Grøtli, Institutt for teknisk kybernetikk 1. opponent Directeur de recherche Antonio Loria, L École Supérieure d Électricité, Gif sur Yvette 2. opponent Dr. ing John-Morten Godhavn, StatoilHydro Forskningssenter og administrator Professor Kristin Y. Pettersen, ITK Chang Chuan You, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon 1. opponent Professor Dag Winkler, Chalmers University of Technology 2. opponent Professor Patrycja Paruch, University of Geneve og administrator Professor Randi Holmestad, Institutt for fysikk b) Planlagte disputaser ved IME-fakultetet i januar 2010 Morten Stakkeland, Institutt for teknisk kybernetikk, planlagt disputas 22.01.10 c) Dekanus har på fullmakt tildelt følgende doktorgrader: Sigve Tjora, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, tildelt graden 10.12.09 Jarle Eek, Institutt for elkraftteknikk, tildelt graden 10.12.09 Utvalg for forskning og forskerutdanning spesifiserer at evalueringen som blir gitt i sensurskjemaet skal ha et godt språk, være nøyaktig utfylt og presist. Tilbakemelding fra bedømmelseskomitéens internasjonale medlemmer vedrørende kvaliteten på kandidatenes arbeid, 7 i sensurskjemaet, skal være en uttalelse gitt med den erfaring og bakgrunn medlemmet har fra sitt eget universitet. Administrator skal påse at uttalelsen ikke blir gitt som en generell internasjonal vurdering og at uttalelsen gir grunnlag for en vurdering av kvaliteten på kandidatens arbeid. Fakultetsadministrasjonen vil se på foreliggende retningslinjer, best practise i bruk av skjemaet og om nødvendig legge frem et utkast til forbedrede retningslinjer/råd vedrørende utfylling av sensurskjemaet. d) Individuell rapportering fra forskningstermin Idar Hansen, Institutt for matematiske fag e) Martin Wold Lund FU-sak 67/2009 Søknad om gjeninntak til ph.d.-studiet. Martin Wold Lund ble tatt opp på fullmakt.
3 av 7 f) Ph.d.-program Forslagene til nye ph.d.-programmer ble på generelt grunnlag gjennomgått av lederen for Utvalg for forskning og forskerutdanning. På bakgrunn av forslagene ble det påpekt et behov for harmonisering i forhold til innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk fra 2012. Kvalifikasjonsrammeverket for ph.d.-utdanningen (se http://www.ntnu.no/ime/om/utvalg/uff) En kandidat med fullført kvalifikasjon skal (i henhold til kvalifikasjonsrammeverket) ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Ferdigheter: Kandidaten - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet Generell kompetanse: Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Programbeskrivelsene skal være statiske i den forstand at de skal kunne være gjeldende for flere år framover. Det er viktig med et godt språk, nøyaktighet og presisjon. Det enkelte ph.d.-program skal, etter godkjenning av dekanus, presenteres på engelsk. Programrådene for det enkelte ph.d.-program vurderer de krav som skal stilles til læringsmål og publisering. Alle ph.d.-programmer krever at: - forskningsplan skal forelegges for godkjenning innen 6 måneder etter opptak - ph.d.-kandidaten skal ta del i det obligatoriske ph.d.-introduksjonsseminar - ph.d.-kandidat og veileder skal årlig levere hver sin framdriftsrapport på gjeldende standardiserte form Ph.d.-programmene er mer dynamiske når det gjelder beskrivelse av faggrupper og fagpersonell. Det enkelte programråd velger selv hvovidt de ønsker å klassifisere ph.d.- emner i grupperingene: obligatoriske, anbefalte, eller valgbare emner. Faglærere for doktorgradsemner skal gjøre ph.d.-emner tilgjengelig for alle relevante doktorgradsprogrammer i samråd med programrådene. Tilknytning av ph.d.-emner til et eller flere ph.d.-programmer gjøres i Emner på Nett, fristen for innsending er 15.01.2010.
4 av 7 g) Midtveisevaluering Arbeidsgruppens leder orienterte om gruppens arbeid høsten 2009. Arbeidsgruppen har drøftet framtidig metode og datagrunnlag for å vurdere om de midtveisevalueringer som gjennomføres på IDI og ITEM har noen effekt på: gjennomføringsraten, gjennomsnittlig studietid, antall publikasjoner/publikasjonspoeng som ph.d studiet resulterer i, og eventuelt andre målbare forhold som anses som relevante mhp kvalitet i ph.d studiet, og som bør inkluderes i datainnsamling og vurdering. Arbeidsgruppen har ikke ansett det som mulig å vurdere i hvilken grad enkeltfaktoren midtveisevaluering har på forhold knyttet til måltall som gjennomstrømning og frafall, og har konsentrert drøfting til midtveisevaluering som et redskap til en kvalitetsutvikling for den enkelte og for forskerutdanningen. Bakgrunn for arbeidet var Holden-utvalget forslag om å introdusere ME for å redusere frafall, og Øien-utvalgets utspill om at Dersom erfaringene ved IDI og ITEM viser seg å være målbart positive [ ] bør fakultetet vurdere obligatorisk ME. Interessen for og omkring midtveisevaluering som et redskap for bedret gjennomstrømning og redusert frafall framkommer også i NTNUs rapport Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning (2009) og i O- sak 10/09 til styret fra rektor, hvor det bl.a. framgår at prorektor for forskning skal lede en prosjektgruppe, første halvår 2010, med fokus på endring/tiltak i forhold til å: Utvikle beste praksis i kvalitetssikring av inngang/oppstart, framdriftsrapportering, midtveisevaluering, faglig integrering, medarbeiderinkludering, veilederskolering, avbrudd, avslutning og disputas. Beste praksis skal munne ut i en normativ beskrivelse og eventuelle forslag til institusjonspolitikk. Den normative beskrivelsen skal deretter implementeres som retningsgivende for alle fakulteters kvalitetssikringsarbeid knyttet til ph.d. Midtveisevalueringens mulige roller (sett fra forskjellige interessehavere): kontrollerende politimyndighet ; kvalitetshevende ved å styrke inkludering i faggruppe, tidligere oppstart, etc.; kvalitetshevende i seg selv (faglige diskusjoner med referansegruppe); og en mulighet til å forhindre frafall. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid i stor grad benyttet eksisterende datainnsamling bl.a. mht. publikasjonspoeng og tidligere intervjuundersøkelser, men også foretatt samtaler med aktører i miljøer med midtveisevaluering, og foretatt en etterprøving og nye undersøkelser med bakgrunn i eksisterende datagrunnlag i FS. Erfaringene fra midtveisevaluering synes å bidra til kvalitetsheving. Kandidater og faglærere er overveiende positiv til midtveisevalueringen, og at denne gir en god anledning til å øke kvaliteten på. Arbeidsgruppen deler oppfatningen. Generelt er måltall i forhold til kvalitet i utdanningen utfordrende. I tillegg har vi kun passive data (ikke intervensjon), små datamengder, og datagrunnlaget for undersøkelsene (i utdelt arbeidsnotat) er ikke ment som underlag for tolkning i seg selv, men eksempler på hva vi kan finne. Med andre ord er det vanskelig å vise effekten kvantitativt e.g. med hensyn til publiseringspoeng/når det publiseres - ingen signifikant forskjell mellom ITEM/IDI og før/etter midtveisevaluering, eller med hensyn til gjennomstrømningsanalyser og frafall. Kvantitativ analyse gir ikke entydige resultater, men tendensen fra 2002-2006 til 2004-2008 kan synes å være i en positiv utvikling, men kan ikke relateres til innføringen av midtveisevaluering ved 2 av instituttene. En kvalitativ undersøkelse (Østerlie, 2009 - tidligere representant i IDI instituttråd) peker på at med hensyn til å forhindre frafall er midtveisevaluering feil tiltak på et for seint tidspunkt. Frafallsstudentene (i undersøkelsen) hadde (subjektivt) problemer med lite/dårlig veiledning, som startet lenge før midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen fikk for disse en annen betydning: en opplevelse av å ikke strekke til; og hvor midtveisevaluering ble oppfattet til å være symbolsk i forhold til å legitimere at instituttet hadde gjort sitt.
5 av 7 Arbeidsgruppen presentasjon ble avrundet med å konkludere at det ikke foreligger datamateriale som kan gjøre midtveisevaluering obligatorisk, men framhever at midtveisevaluering har et klart og entydig faglig fokus som gir et meget godt fundament for å gi en positiv effekt. Midtveisevalueringen må sees i sammenheng med den årlige framdriftsrapporteringen slik at det blir en rød tråd fra forskningsplanen til disputas. Arbeidsgruppens anbefaler at alle blir gitt et tilbud om midtveisevaluering med bakgrunn i at: studentene har en rettighet til å få arbeidet vurdert av en bredere gruppe; veiledere har en rettighet til å få studentens arbeid eksponert og vurdert av en bredere gruppe; og at midtveisevalueringen gjennomføres etter 1 og før 3 år av studiet (fleksibilitet), og har et sett av minimumskriterier (evalueringskomité, status og vurdering av opplæring, forskningsprosjekt og framdriftsplan) I drøftingen etter presentasjonen ble det spørsmål om bruk av spørreundersøkelse og eksisterende datagrunnlag. Arbeidsgruppen valgte å ikke gjennomføre nye spørreundersøkelser da den anser at det eksisterer god dokumentasjon på at god kvalitet i første rekke fremmes av en god oppstart og tett oppfølging underveis, hvorav midtveisevaluering er en bit av helheten. Drøftingen kom også inn på såkalte exit-grader, eksempelvis utstedelse av internasjonal mastergrad. Dette spørsmålet ble ikke ansett å ligge til arbeidsgruppens arbeidsområde. På spørsmål om vi kan forvente sikrere analyser på sikt synes dette noe mer uklart. Analysene som er foretatt er gode nok til etterprøve tidligere analyser, og viser kun små avvik som kan forklares. Analysene med dagens datagrunnlag viser en positiv trend til forbedring uten at den er signifikant eller kan tilskrives innføringen av midtveisevaluering. Et viktig element som kom fram i drøftingen var at en må være varsom med hensyn til faglærers (veileders) ansvar både overfor doktorgradskandidaten og instituttet. Arbeidsgruppens rapport og presentasjon er tilgjengelig på nettsiden til Utvalg for forskning og forskerutdanning: http://www.ntnu.no/ime/om/utvalg/uff. FU-SAK 81/2009: SIRI-MALEN HØYNES, INSTITUTT FOR MATEMATISKE FAG 1. Siri-Malen Høynes tas opp til philosophiae doctor (ph.d.)-programmet matematikk. Som hovedveileder oppnevnes professor førsteamanuensis Toke Meier Carlsen og som medveileder oppnevnes professor Christian F. Skau. 3. Siri-Malen Høynes pålegges å utarbeide en detaljert prosjektbeskrivelse på 5-10 sider innen 6 måneder etter opptak, jfr. Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) av
6 av 7 FU-SAK 82/2009: BRUHTESFA EBRAHIM GODANA, INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON 1. Bruhtesfa Ebrahim Godana tas opp til philosophiae doctor (ph.d.)-programmet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Som hovedveileder oppnevnes førsteamanuensis Torbjørn Ekman og som medveileder oppnevnes professor Ralf R. Müller. 3. Bruhtesfa Ebrahim Godana pålegges å utarbeide en detaljert prosjektbeskrivelse på 5-10 sider innen 6 måneder etter opptak, jfr. Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) av FU-SAK 83/2009: ANNE-LENA KAMPEN, INSTITUTT FOR TELEMATIKK 1. Anne-Lena Kampen tas opp til philosophiae doctor (ph.d.)-programmet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Som hovedveileder oppnevnes professor Øyvind Kure og som medveileder oppnevnes professor Knut Øvshus. 3. Anne-Lena Kampen pålegges å utarbeide en detaljert prosjektbeskrivelse på 5-10 sider innen 6 måneder etter opptak, jfr. Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) av FU-SAK 84/2009: TIL KRISTIAN VRANA, INSTITUTT FOR ELKRAFTTEKNIKK 1. Til Kristian Vrana tas opp til philosophiae doctor (ph.d.)-programmet Elektroteknikk. Som hovedveileder oppnevnes professor Olav Bjarte Fosso. 3. Til Kristian Vrana pålegges å utarbeide en detaljert prosjektbeskrivelse på 5-10 sider innen 6 måneder etter opptak, jfr. Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) av
7 av 7 FU-SAK 70/2009 forts: FRAMDRIFTEN I DOKTORGRADSSTUDIET Beretningen fra Institutt for teknisk kybernetikk utsettes til FU-møtet i januar 2010.