1 Fremtidens arbeidsmarked Ved Roger Bjørnstad, Dennis Fredriksen, Nils Martin Stølen og Inger Texmon Statistisk sentralbyrå Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim, 29. september 2010 1
Framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft under bestemte forutsetninger Tilbud Framskrivinger under forutsetning om gitte (konstante) utdanningstilbøyeligheter eller antakelse om utdanningskapasitet De som går av med pensjon, må erstattes Etterspørsel Demografisk utvikling for aktuelle brukergrupper betyr en del for enkelte utdanningsgrupper (særlig helse og undervisning) Generell økonomisk utvikling påvirker næringsstrukturen Også grenser for mye offentlig sektor kan vokse (handlingsregelen), men klar usikkerhet om politiske prioriteringer Mer bruk av utdannet arbeidskraft i alle næringer, men i hvor sterk grad? 2
Oppleggene gir ikke svar på hvordan vil eventuelle ubalanser blir motvirket Brukt som planleggingsmodeller er formålet nettopp å gi informasjon om hvordan utdanningskapasitet bør justeres Markedskreftene vil motvirke eventuelle ubalanser Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft Ubalanser kan påvirke relative lønninger Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg 3
Ulike framskrivingsopplegg i SSB Generelt opplegg for hele økonomien Versjon A: Tilbud og etterspørsel for 5 hovedgrupper av arbeidskraft knyttet sammen. Gitte forutsetninger om ledigheten for disse gruppene Versjon B: Tilbud og etterspørsel bestemt uavhengig av hverandre. Ingen tilbakevirkninger på tilbud, etterspørsel eller lønn fra eventuelle markedsubalanser unntatt ved ubalanser i makro 27 detaljerte utdanningsgrupper Langsiktig framskriving av behovet for arbeidskraft i offentlig tjenesteyting Flere næringer. Ingen fordeling på utdanning Tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell 20 utdanningsgrupper og 12 næringer + resten av økonomien Tilbud og etterspørsel for lærere 4 lærergrupper, 4 næringer + utenfor undervisningssektoren 4
Tilbudssiden Versjon B Mikrobasert framskrivingsmodell for befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning (MOSART) Datagrunnlaget er registerinformasjon om fullført utdanning kalibrert mot aggregerte data og SSBs befolkningsframskrivinger Framskriving av ungdoms utdanningsvalg kombinert med yrkesdeltaking og pensjonering Overgangssannsynligheter: Gitt demografiske kjennetegn modelleres sannsynligheten for: Gå inn i utdanning Valg av utdanningsretning Forbli i utdanningen Fullføre utdanningen Mer krevende oppdatering enn det vi trodde og bemanningsproblemer I denne omgang framskrevet tilbudet av arbeidskraft etter utdanningslengde 5
Avtakende vekst i arbeidsstyrken delvis motvirket av økt innvandring 4500 4000 Høy nettoinnvandring Referansebane Lav nettoinnvandring Ingen nettoinnvandring 1000 personer 3500 3000 2500 2000 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 År 6
Etterspørselssiden Bruker SSBs makroøkonomiske modell MODAG Framskriver sysselsettingen i ulike næringer fordelt på 5 utdanningsgrupper Fordelt på 27 utdanningsgrupper i hver næring ved andeler av de 5 hovedgruppene Datagrunnlag: AKU og registerkoblinger fra 2006 Som hovedregel framskrives utdanningsandelene med konstante vekstrater fram til 2030 7
Framskriving med utgangspunkt i 2008-2009 15-20 års horisont hensiktsmessig for framskriving av tilbud og etterspørsel av arbeidskraft etter utdanning Fra høykonjunktur i 2007-2008 til en om lag konjunkturnøytral situasjon i 2014-2015 Gradvis fallende gjennomsnittlig yrkesdeltaking på grunn av konjunkturene og aldring. Øker på lang sikt for å møte økte behov Fortsatt svak økning i ledigheten i 2010 og 2011. Deretter nedgang mot langsiktig nivå på 3,1 prosent Gjennomsnittlig yrkesprosent og ledighetsrate 7 6 5 4 3 2 Unemployment, left axis Labor force participation (age 15-74), right axis 1 0 1989 1994 1999 2004 2009 2014 2019 2024 2029 76 74 72 70 68 66 64 62 60 8
Aldringen av befolkningen tilsier en betydelig sysselsettingsvekst i helse og omsorg Tallet på personer 67 år og over vil dobles fram til 2040 Til tross for bedret helsetilstand på hvert alderstrinn - trolig en betydelig økning i behovet for helse- og sosialtjenester Har lagt til grunn at økt ressursbruk innenfor helse og sosial prioriteres innenfor handlingsregelen Litt skattelette 2011-23, deretter skatteøkning Alternativt: Sterk økning i egenandelene og betydelig vekst i privat helse og omsorg 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Antall personer 67 år og over framskrevet under ulike forutsetninger Millioner HHMH MMMM LLML Registrert 0,0 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 År 9
Aldringen av befolkningen gir økt etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester 500 Tusen normalårsverk 400 300 200 100 0 2004 2012 2020 2028 2036 2044 2052 2060 Referansebanen Høyere levealder Bedret helse Høyere standard (1 %) Uendret familieomsorg Kombinert 10
Også økt behov for arbeidskraft i sykehusene 250 Tusen normalårsverk 200 150 100 50 0 2004 2012 2020 2028 2036 2044 2052 2060 Referansebanen Høyere levealder Bedret helse Høyere standard (1 %) Kombinert 11
Næringsstruktur Fortsatt klar vekst i offentlig sektor fram til 2030 Utflating av nedgangen i sysselsettingen i industrien Svakere vekst i privat tjenesteyting enn i de siste tiårene 1400 1200 1000 800 600 400 Employment by sector, 1000 persons Manufacturing Primary sector Construction Public sector Private services Remaining secotrs 200 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 12
Behov for å utdanne flere med høyere utdanning lavere grad Labour supply by education from MODAG compared with MOSART 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 Primary and lower secondary education, MOSART Primary and lower secondary education, MODAG Upper secondary education, MOSART Upper secondary education, MODAG Tertiary education, lower degree, MOSART Tertiary education, lower degree, MODAG Tertiary education, higher degree, MOSART Tertiary education, higher degree, MODAG 400000 200000 0 2008 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 13
Klar vridning i etterspørselen i favør av utdannet arbeidskraft Anslått fordeling av behov for arbeidskraft etter utdanningsnivå. Prosent 2006 2030 Grunnskole 21 14 Videregående 45 44 UH, lavere grad 25 33 UH, høyere grad 8 10 14
Hovedresultater Utdannet helsepersonell Utgangspunkt 2007: Tilbud 2030: Etterspørsel 2030 Demografi: Etterspørsel 2030 Ref.: Etterspørsel 2030 Høy: Underdekning 2030 Ref: 257 000 årsverk 354 000 årsverk 349 000 årsverk 392 000 årsverk 438 000 årsverk 38 000 årsverk Klar mangel: Helsefagarbeidere og aktivitører Noe mangel: Sykepleiere, Bioingeniører, Fysioterapeuter, Helsesøstre, Jordmødre og Tannleger Overskudd: Barnevernspedagoger, Sosionomer og Radiografer Noenlunde balanse: Leger Avhengig av forutsetn.: Ergoterapeuter, Vernepleiere og Tannpleiere Usikre forutsetninger: Farmasøyter og Psykologer 15
Behov for flere med fagutdanning på videregående nivå, særlig helsefagarbeidere Helsefagarbeidere: Selv med optimistiske anslag utdannes det ikke flere enn de som går av med pensjon Økt behov for personer med fagutdanning innen bygge- og anleggsfag, teknikk og håndverk, tjenesteyting Lavere behov for personer med bare allmennutdanning og økonomisk/administrative fag Årsverk 130000 120000 110000 100000 90000 80000 70000 Referansebane etterspørsel Høyalternativ Demografialternativ Referansebane tilbud 60000 2007 2010 2013 2016 2019 2022 2025 2028 16
Videregående studieretninger Employment by education, upper secondary school, 1000 persons 300 250 200 150 100 50 0 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 General programs Economics and administration Building and construction Nursing and caregiving General programs, folk high school Electronics, mechanics work and machinery Other fields of science, technique and crafts Other fields 17
Retninger innen lavere universitetsnivå Employment by education, tertiary level lower degree, 1000 persons 250 200 150 100 50 0 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 Preliminary examination Humanities and arts Education Social sciences Law Economics and administration Nursing and caregiving Other fields of health and social services Engineering Other fields of science Other tertiary education 18
Sykepleiere Tilbud og etterspørsel Årsverk 130000 Referansebane etterspørsel 120000 Høyalternativ Demografialternativ Referansebane tilbud 110000 100000 90000 80000 70000 60000 2007 2010 2013 2016 2019 2022 2025 2028 Personer 2007: 95 500 Årsverk 2007: 68 600 Andel 50+ i prosent: 35 Utdanningskapasitet: 4 270 Utdanning per 100: 4,5 Vekst 2007-2030 i prosent Tilbud 39 Etterspørsel lav 40 Referansebane 57 Etterspørsel høy 76 19
Vernepleiere Ubalanse tilbud - etterspørsel Årsverk 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Tilbud referanse Primærhelse Demografialternativ Referansealternativ Høyt opptak Høy etterspørsel Substitusjon Substitusjon, primærhelse og lav etterspørsel Substitusjon og primærhelse 2007 2010 2013 2016 2019 2022 2025 2028 Personer 2007: 11 600 Årsverk 2007: 9 700 Andel 50+ i prosent: 23 Utdanningskapasitet: 939 Utdanning per 100: 8,1 Vekst 2007-2030 i prosent Tilbud 96 Etterspørsel lav 40 Referansebane 57 Etterspørsel høy 75 Subst. og primær 100 20
Førskolelærere Årsverk 50000 40000 30000 20000 10000 Tilbud Etterspørsel vekstalternativ Etterspørsel mellomalternativ Etterspørsel demografi Balanse vekstalternativ Balanse mellomalternativ Balanse demografi 0-10000 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 21
Arbeidsmarkedet for allmennlærere Årsverk 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 Tilbud Etterspørsel vekstalternativ Etterspørsel mellomalternativ Etterspørsel demografi Balanse vekstalternativ Balanse mellomalternativ Balanse demografi 10000 0-10000 -20000 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 22
Retninger innen høyere universitetsnivå Employment by education, tertiary level higher degree, 1000 persons 60 50 40 30 20 10 0 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 Humanities and arts Education Social sciences Law Economics and administration Medicine Dental studies Graduate engineering Other fields of science Other tertiary education 23
Oppsummering Premisser og hovedtrekk På lang sikt kan samlet sysselsetting ikke vokse sterkere enn arbeidsstyrken Sysselsettingsveksten i offentlig sektor begrenses av budsjettrammen (handlingsregelen) Klar vridning i etterspørselen i favør av arbeidskraft med utdanning fra universitet og høgskoler, særlig med lavere grad Også klar økning i behovet for personer med videregående fagutdanning Vurdering av fremtidige ubalanser Det bør utdannes noen flere på universitetsnivå lavere grad For mange mangler utdanning med minst fullført nivå fra videregående skole 24