I denne oppgaven skal jeg ta for meg ett tema jeg velger selv ut i fra pensumlitteraturen i MEK111. Oppgaven blir skrevet i den anledning at jeg ikke har deltatt på praksis og må gjøre en erstatningsoppgave. Jeg har lyst til å finne ut mer av hvilket forhold barn og unge har til media og teknologi, og hvordan kan dette påvirke skolen? Mediegenerasjon er ett uttrykk som er brukt i pensum bøkene. Det blir rettet til barn og unge som i dag hele tiden har noe medierelatert rundt seg. Dagens barn og unge kan kallest en mediegenerasjon fordi de bruker mye av tiden sin på medium, særlig på skjermmedium som TV og PC/internett, inkludert DVD og dataspill (Hagen og Wold, Mediagenerasjonen, s.16). Tilbudet av medium øker av interessen og bruken. Det kommer stadig nyere ting innen medier som unge vil prøve. Særlig er mobiltelefon populært. Barn arver som oftest av foreldrene, men det er det nyeste som er kulest å ha. Barn og unge er aktive mediebrukere, de er både konsumenter og produsenter av digitalt innhold på en rekke områder. Mange elever utvikler dessuten digital kompetanse hjemme. Denne produktive og kreative digitale kompetansen kan med fordel tilpasses og brukes faglig i skolens læringssituasjoner (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge). Barn og unge kan bli sett på som usikre og forsvarsløse eller som naturtalent og kompetente med nye medium. Dette fører til politisk debatt om forskning, lovgivning og handlinger hos foreldre og lærere. Hvordan barn og unges forhold til medium blir framstilt, henger sammens med forestillingene om mediumene de bruker. Nye meduim blir sett på som en trussel mot barn og unge. Uskyldigheten blir tatt bort ved at man tar bort skillet mellom barndom og voksenliv. Ett typisk spørsmål er for eksempel om TV titting er bra for barn. Det er sjeldnere at man spør tilsvarende om TV titting er bra for voksne (Hagen og Wold Mediegenerasjonen s.18). Dagens barn og unge husker ikke tilbake til en tid hvor det ikke var internett, pc-spill og sosiale medier. De er de i samfunnet som bruker mest tid på og flest digitale medier. De lager identitet, kultur, og kompetanse ved hjelp av IKT. De er fortrolige med å være på nett. De er komfortable med multitasking, de foretrekker heller lyd og bilder fremfor tekst. De er langt fra en ensartet gruppe hvor alle sitter på nett hele tiden. Noen velger å være på nett en gang i uka og noen velger å ikke å være på nett eller være borti IKT i det hele tatt. De er sofistikerte og aktive brukere av av forskjellige tjenester på internett. Mens de voksne bruker nettet mer til e-post og web tjenester. Vi har barn som bruker internett som første kilde til leksehjelp, vi har barn som bruker mobilen som verktøy for å kommunisere med venner. Og vi har barn som blir sosialt isolert fordi de faller utenfor den viktige sfæren som nye medier er
for kommunikasjon mellom jevnaldrende. Og det er kanskje den største risikoen av alle (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?). Nasjonal og internasjonal forskning viser at skillet er stort mellom gutter og jenter når det kommer til teknologi. Sosioøkonomisk bakgrunn har også noe og si. I ett forskningsprosjekt kalt «En digital barndom» fra 2002 til 2004 hadde forskere forsket på en barneskole med ett aldersspenn på 7 12 år. Det tok for seg barnas forhold til PC, TV, mobil og internett. De fant frem til at jentene var mye mer uinteresserte i forhold til ny medieteknologi. En liten andel av gruppa var de som interesserte seg i programmering, brukte PC-en til å lage musikk og til bildebehandling, og PC-spill. Det fleste var gutter. Det endrer seg betydelig på ungdomskole nivå. Rapporten «Ungdoms digitale hverdag: Bruk av PC, internett, TV-spill og mobiltelefon blant elever på ungdomskolen og videregående skole» slår fast at mediebruken er mye mer allsidig og selvstendig i denne aldersgruppen. Så godt som alle ungdommene (95%) hadde PC i hjemmet, mens litt færre (83%) hadde internett tilgang hjemme. De fleste hadde sin egen, selv om dette var litt mer utbrett blant jentene. Omtrent halvparten hadde TV på sitt eget rom, mens en tredjedel hadde TV-spill og PC på rommet (Hagen og Wold Mediegenerasjonen, barn og unge i det nye medielandskapet s. 27). Elever med foreldre med høyere utdanning sender oftere e-post, gjør leksene på PC-en og finner informasjon på nettet. De med foreldre med lavere utdanning spiller oftere TV-spill. Selv om det fortsatt er begrenset med forskning på dette feltet, vet vi at unges bruk av Internett, enten den er fritidsorientert eller læringsorientert, er nært forbundet med foreldrenes utdanningsnivå, erfaring og frekvens i Internett-bruk, noe som igjen henger sammen med deres sosioøkonomiske status (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge). Om barna blir påvirket mest av foreldre eller vennekretsen er enda usikkert, men ofte er det slik at venner deler samme sosioøkonomisk bakgrunn. Guttene bruker PC-er og internett mer enn jentene og viser større erfaring og interesse innen feltet. De utrykker seg mer positivt om digital teknologi enn det jentene gjør. Jentene derimot har mer erfaring med digital kommunikasjon. Som i bruk av Word, sms, e-post, blogging og sosiale medier som facebook. I tillegg er det også forskjeller jenter imellom, så vel som mellom gutter, og ofte henger det sammen med sosioøkonomiske faktorer, som foreldres inntekt og utdanning (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge). Tall fra medietilsynet viser at forskjellen mellom gutter og jenter jamner seg ut. I 2003 sa dobbelt så mange gutter enn jenter at de brukte internett hjemme flere ganger om dagen. 19% blant guttene
mot 9% blant jentene (alderen 8-18). I 2008 var midlertidig forskjellen blitt mye mindre, 59% blant guttene mot 51% blant jentene (Hagen og Wold Mediegenerasjonen s.74). Også tidsbruken har fått en jamnere fordeling. Undersøkinger fra Statistisk sentralbyrå i 2007 viser at det ikke er store forskjeller mellom gutter og jenter når det kommer til bruk av hjemme PC. For de yngste, 9-15 år, er forskjellen nesten helt lik; Gutter 76min og Jenter 71min. For de eldre, 16-24 år er den litt større; Gutter 118min og Jenter 97min (Kilde: Norsk mediebarometer Hagen og wold, Mediegenerasjonen s.74). Det kan altså se ut til at kjønnsforskjellene forsvinner i takt med at PCen er blitt mer integrert i heimen og kvardagen (Hagen og wold, Mediegenerasjonen s.74). I følge en undersøkelse PISA har gjort, bruker 86% av alle 15 åringer i OECD landene datamaskinen daglig eller flere ganger i uken. Norge scorer høyt på bruk. Sammenlignet med tidligere PISA undersøkelser har utviklingen akselerert de siste årene og vil forsterkes i de kommende. Det er også grunn til å tro at aldersgrensen på datamaskin vil senkes. De bruker datamaskinen til alle sider og sjangrer som spill, lekser, laste ned musikk, e-post, surfing, besøke nyhetssider og chatting. De er det svaret blir når man spør hva de bruker PC-en til (Mediatilsynet, 2008 Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.72) Det er forskjell på bruken med tanke på alderen. I grunnskolealder er det spill som gjelder, så kommer nyhets lesning og e-post senere. Undersøkinger fra statistisk sentralbyrå viser at den mest populære bruken er å spille spill blant 9-15 åringer, deretter å se film og videoklipp. 16-24 åringer er omtrent på samme nivå når det gjelder filmklipp og annen underholdning, men de leser mer nyheter, e-post og chatter mer. Samtidig har de større tendens til å hente fakta/bakgrunnsstoff, mens de i langt mindre grad spiller spill (Vaage, 2008 - Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.72) Med spill tenker vi både PC-spill og og TV-spill. Begge bygger på digital teknologi. Som vanlige spill, tilbyr digitale spill tidsfordriv, lek, ferdighetstrening og konkurranse. Det kan gå fra så enkle spill som kabal og minesveiper, til høyt utviklede spill med høy grafikk og avanserte kontroller. Yngre barn går for spill med todimensjonal flate, mens eldre barn helst foretrekker 3D spill med avansert grafikk. Blant de avanserte, tredimensjonale spillene har vi actionspill eller skytespill, rollespill, eventyrspill og strategispill (Vaage, 2008 - Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.70). Disse spillene kan ha en veldig oppslukende effekt med at man beveger seg i ett virkelig rom, med virkelige fysiske lover, man har ofte synsvinkelen til hovedpersonen i spillet, samtidig som det er lyder og musikk til. Det kan bli vanskeligere og vanskeligere jo lengre man kommer i spillet og man kan stadig bevege seg oppover i nivå. Dataspill er mest typisk for aldersgruppen 9-15 år. Etter det går det drastisk ned. Fra 70 og 80 tallet har dataspill har alltid vert noe som relaterer til gutter og gutte aktivitet. Senere har spillmarkedet
utvidet seg og nådd ut til flere, men blant folk flest og i forskningen er det klart at guttene dominerer dataspillingen. I 2007 var det 61% av gutter i alderen 9-15 år som spillte TV og dataspill i løpet av en gjennomsnittsdag kontra 32% av jentene i samme aldersgruppe. I tid sier guttene at de i snitt bruker 1 time og 48 minutter på dette hver dag, mens jentene bruker 40 minutter (Vaage, 2008 - Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.76) Stereotypen om gutter og spilling henger sammen med hva man mener med spill. Det som får størst oppmerksomhet i media er first person skytespill og fantasy spill. Og det er spesielt her guttene er involverte. I stedet for konkurranse og skytespill sikter jenter seg inn mot det som kallest «casual games». Det er spill man ikke trenger lang tid å sette seg inn i. I Norge har vi funn som viser at spillet SIMS er svært populært blant jenter (Hagen og Wold - Mediegenerasjonen s.77). Det er ett spill som går ut på å lage karakterer og man styrer livet deres. Slik blir dette ett spill som går mer på familieliv og sosiale relasjoner, mote og interiør, men også på byplanlegging, ressursutnytting, utdanning og karriere (Hagen og Wold - Mediegenerasjonen s.77). Chat, e-post og nettsamfunn aktivitet blir brukt mye av begge kjønn og er viktige i de sosiale relasjonene blant barn og unge. 72% av barn og unge i alderen 8-18 år, har minst en e-post adresse. Nettsamfunn har hatt en stor vekst de siste årene. De er særlig populær blant eldre ungdom og blant jenter/kvinner. Ser vi på aldersgruppa 16-24 år, og på jenter, finner vi ut at 80% har vert innom ett nettsamfunn i løpet av en uke og guttene 64% (Vaage, 2008 Hagen og Wold, Mediegenerasjonen s.78) Tidsbruken foran PC-en er blitt til stor bekymring for foreldrene. «Skjermtid» blir til forhandlings og konflikttema i hjemmet hvor foreldrenes oppfatning er statisk og entydig, mens barnas er flerdimensjonalt og komplekst der man gjør lekser, kommuniserer med venner, hører på musikk og laster ned filmer, gjerne på en gang. Foreldre ser på det som tidssløsing, at de heller skulle brukt tid på bøker og gå ut å besøke venner, men barna er der de alltid har vert, sammen med venner, i kosekroken eller ved leksepulten. Det bare ser ikke slik ut med foreldrebrillene, for nå skjer det digitalt (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. - Hva slags barn vil vi ha?). I Norge har foreldre hatt en positiv holdning til barnas bruk av internett. Fra myndighetenes side blir evnen til å kunne bruke digitale verktøy definert i skolens «kunnskapsløft» som en sentral kompetanse, på lik linje med det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig (St.meld. nr. 30 Kultur for læring [2003 2004], Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha). Grunnen er at forståelsen av intrenett, mobil og dataspill gir muligheter til informasjon, ytring,
kommunikasjon, kreativ utfoldelse, læring og underholdning for oss alle (Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha?). Også at internett vil være en del av demokratiske prosesser der barn og unge må være en del av. Dagens barn og unge er nøkkelen til fremtidens delingskultur. Digital kompetanse i skolen blir slik helt nødvendig for å utdanne barn og unge til et arbeidsliv preget av innovasjonskultur og verdiskaping (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). Politikere og lærere ser verden fra ett annet perspektiv enn de unge som vokser opp i dag. Dagens unge kan ikke huske en verden uten internett, sms, MSN, ipod, Youtube og Facebook (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). Likevel er det beslutningstakere som bestemmer hvordan digitale medier skal brukes i skolen. De lager lover og regler som begrenser potensialet. Konsekvensen blir at skolen står i fare for å basere læringsarbeidet på fremstillings-, formidlings- og evalueringsmåter som er i ferd med å bli utdaterte i både form og innhold (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). I skolen har undervisningen blitt holdt av en lærer som forholder seg til bøkenes kunnskap. Digitale medier er interaktive og kan åpne til sammarbeid og kommunikasjon mellom flere. Dette ble beskrevet av Tapscott i boken Growing Up Digital. The Rise of the Net Generation. Det innebærer ifølge Tapscott en overgang til interaktiv læring og deling av ressurser. (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge). Dagens skole tar lite inn over seg utvikling med nettbasert deling og delekultur. Det gjelder ikke bare Norge, men mange andre land der undervisningen fortsetter i det tradisjonelle selv om de har datamaskiner og infrastrukturen med bredbånd. En forklaring kan være at utdanningsinstitusjonene ble etablert for lenge siden. Lærere spiller en viktig rolle i forhold til bruk av IKT i læringssammenheng. Skolen har da to utfordringer i forhold til å lykkes med mål om å oppnå digital kompetanse slik det er formulert i Kunnskapsløftet. Skolen har slik minst to utfordringer i forhold til å lykkes med å oppnå mål om digital kompetanse slik disse er formulert i Kunnskapsløftet. For det første må skolen og lærerne bli bedre på å integrere digitale verktøy i undervisningen i de ulike fagene, i dialog med fagene selv. For det andre trenger barn og unge utvidet basiskunnskap om bruk av digitale medier og Internett, både i forhold til sikkerhet, etikk og ikke minst når det gjelder kildebevissthet. Får man dette på plass, kan man kanskje til og med tillate både bruk av Facebook og mobiltelefoner i undervisningen? (Kolofon, Tømte og søby, 14. Å vokse opp digitalt dagens barn og unge).
Kildehenvisning Det norske samlaget - Ingunn Hagen og Thomas Wold, Mediegenerasjonen - barn og unge i det nye medielandskapet. Kolofon, Cathrine Tømte og Morten søby, 14. Å vokse opp digitalt - dagens barn og unge. http://f9.no/dm/deltemeningerv1_2.htm#14 Kolofon, Elisabeth Staksrud, 12. Hva slags barn vil vi ha? http://f9.no/dm/deltemeningerv1_2.htm#12