(UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa Sørli En del av InterCity- utbyggingen 04B Komplett detalj- og reguleringsplan 27.05.2016 OD JMS JMS 03B Komplett detalj- og reguleringsplan 03.03.2016 OD JMS JMS 02B Komplett detalj- og reguleringsplan 22.01.2016 OD JMS SMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan 27.11.2015 OD JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplan for Espa Sørli anleggsfasen (MOP) Antall sider 53 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Prosjekt: 960303 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 30 Enterprise: UEH-03 UEH-30-A-56151 Drifts dokument-/tegningsnummer: 04B Revisjon drift: NA NA
Side: 2 av 53 FORORD Jernbaneverket følger opp Nasjonal transportplan 2014 2023 med omfattende planlegging av jernbaneutbygging i InterCity-triangelet på Østlandet. Videre utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen i Stange kommune er et viktig element i denne satsingen. Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. MOP skal vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering, kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Plandokumentene for Stange gjelder strekningen mellom Espa og Sørli, selv om utbyggingsparsellen er fra Kleverud til Sørli. MOP omhandler primært anleggsfasen, men omfatter også forhold som kan ha betydning for driftsfasen. I henhold til Jernbaneverkets rutiner for systematisk oppfølging av miljøhensyn i utbyggingsprosjekter skal det for alle reguleringsplaner utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) iht. NS 3466.Foreliggende dokument ivaretar dette kravet og er Jernbaneverkets plan for ivaretakelse av miljøhensyn i anleggsfasen. Aktuelle krav og tiltak gitt i følgende grunnlag er videreført i dette dokumentet: Kommunedelplanen for Dovrebanen Eidsvoll Sørli Plan for ytre miljø Dovrebanen Minnesund Espa Retningslinjer for miljø i InterCity Konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter Risiko- og sårbarhetsanalysen inkludert miljørisikoanalysen Miljøbudsjett for Kleverud - Sørli MOP redegjør for miljømål og -krav nedfelt i lover og retningslinjer, og anviser konkrete tiltak for følgende tema innenfor ytre miljø: Naturmiljø Støy og vibrasjoner Landskap og visuelt miljø Utslipp til luft, vann og grunn Kulturminner og kulturmiljø Avfallshåndtering Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser Materialvalg, energibruk og miljøbudsjett Setninger og stabilitet Massehåndtering, massetransport og deponier Hydrologi og vassdrag Foreliggende MOP for parsell Espa - Sørli er utarbeidet som et vedlegg til reguleringsplanen, og har vært på høring i perioden 07.03.2016 22.04.2016. Plandokumentene er tilgjengelige på internett: jernbaneverket.no Oslo, 27.05.2016 Med vennlig hilsen Anne Braaten Prosjektsjef Venjar Sørli Jernbaneverket
Side: 3 av 53 Innhold 1 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 1.1 PROSJEKTETS FORMÅL... 4 1.2 DET FERDIGE ANLEGGET... 4 1.3 GENERELT OM ANLEGGSARBEIDENE... 5 2 OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER... 7 2.1 OVERORDNEDE MÅL FOR MILJØARBEIDET I JERNBANEVERKET... 7 2.2 HOVEDMÅL OG STRATEGIER FOR MILJØARBEIDET I INTERCITY... 8 2.3 PRINSIPPER FOR MILJØARBEID I JERNBANEVERKET... 8 2.4 MILJØRISIKOANALYSE... 9 2.5 BAKGRUNN OG HENSIKT MED DENNE MILJØOPPFØLGINGSPLANEN (MOP)... 10 2.6 MILJØSTYRINGSDOKUMENTER... 11 2.7 LOVKRAV OG RAMMEBETINGELSER... 12 2.8 STYRING AV ENTREPRENØRENES VIRKSOMHET... 12 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK... 14 3.1 NATURMILJØ... 14 3.2 LANDSKAP OG VISUELT MILJØ... 18 3.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ... 20 3.4 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV... 22 3.5 NATURRESSURSER... 25 3.6 MASSEHÅNDTERING, MASSETRANSPORT OG DEPONIER... 29 3.7 STØY OG VIBRASJONER... 33 3.8 UTSLIPP TIL LUFT, VANN OG GRUNN... 37 3.9 AVFALLSHÅNDTERING... 42 3.10 MATERIALVALG, ENERGIBRUK OG MILJØBUDSJETT... 44 3.11 SETNINGER OG STABILITET... 47 3.12 HYDROLOGI OG VASSDRAG... 50 4 LOVER, FORSKRIFTER STYRINGSDOKUMENTER OG ANDRE FØRINGER... 52
Side: 4 av 53 1 PROSJEKTBESKRIVELSE Plandokumentene for Stange gjelder strekningen mellom Espa og Sørli, selv om utbyggingsparsellen er fra Kleverud til Sørli. 1.1 Prosjektets formål Gjennom behandlingen av Meld.St.26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, ble det besluttet målrettet utbygging av InterCity strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Begrunnelsen for denne satsningen er at jernbanens fortrinn må utnyttes for at målet fra klimameldingen og Klimaforliket skal nås, samt at konkurransekraften forbedres i form av redusert reisetid i de markedene der dette er spesielt viktig. Ambisjonen er å gjennomføre utbygging av dobbeltspor på «innerstrekningene» innen 2024 og full utbygging innen 2030. For Gardermobanen/Dovrebanens del betyr det dobbeltspor til Hamar i første omgang, og deretter Lillehammer. 1.2 Det ferdige anlegget Figur 1: Oversiktskart med planavgrensning (rød stiplet linje)
Side: 5 av 53 Planområdet for utbyggingsparsellen Espa-Sørli omfatter området for nytt dobbeltspor med tilhørende anlegg fra Espa over jernbanebru til ny Tangen stasjon. Derfra går det i dagsone frem til det knyttes til eksisterende Dovrebane ved Sørli tømmerterminal. Brua over Tangenvika blir på 1120 m og blir Norges lengste jernbanebru. På Tangen bygges en ny stasjon vest for dagens stasjon. Den nye traseen blir ca. 16 km og vil forkorte strekningen med ca. to km. Fremtidig bruk av dagens jernbane på strekningen er ikke endelig avklart. Det legges opp til en prosess på dette mellom Jernbaneverket og Stange kommune. Aktuelle strekningsvise løsninger for fremtidig bruk av nedlagt bane er skissert i planbeskrivelsen til kommunedelplanen for Tangen. 1.3 Generelt om anleggsarbeidene Som følge av prosjektet er det behov for 12 nye konstruksjoner i jernbanetraseen fra Espa til Sørli, og i tillegg et par konstruksjoner på tilgrensende veger. For oversikt over arealbeslag se kapittel 3.5 Naturressurser, og for masseberegninger se kapittel 3.6 Massehåndtering, massetransport og deponier. 1.3.1 Anleggsatkomst fra Espa På Espa blir anleggsadkomst til nordre tunnelpåhugg via adkomstvegen til den nedlagte trappefabrikken. Denne adkomsten bygges som en permanent adkomst til beredskapsplassen og benyttes for utførelse av alle arbeidene øst for fv. 229. Det anlegges eventuelt også en enkel anleggskryssing i plan av eksisterende spor ved Espa stasjonsområde for tilkomst til bygging av første søyleakse vest for dagens jernbane. Eventuelt bygges denne søylen med tilkomst fra flåte 1.3.2 Anleggsatkomst fra Tangen Den søndre hovedadkomsten fra E6 til anleggsområdet vil gå gjennom Tangen. For hverdager (reelle arbeidsdager) er det anslått at anleggsarbeidet vil innebære en gjennomsnittlig trafikkøkning på ca. 25 lastebiler per døgn gjennom Tangen sentrum. Anleggstrafikken vil i hovedsak bestå av betong- og stålleveranser. Det lokale vegnettet vil bli bygget noe om for å redusere ulempene. Eksisterende bru for fv. 222 over Vikselva er trang med kun et smalt fortau. Det foreslås derfor at det bygges ny gang- og sykkelveg over Vikselva som vil knytte sammen eksisterende gang- og sykkelveger på begge sider av brua. Fra fv. 222 blir det bygget en ny adkomstveg til ny Tangen stasjon. Denne vegen bygges som innledende arbeider og all anleggstrafikk til jernbaneanlegget skal benytte denne vegen. For å bygge anlegget sørover fra Tangen stasjon bygges en egen anleggsveg som følger traseen. Brua over Tangenvika skal bygges fra nordsiden og dette vil kreve et betydelig anleggsområde. Ved Søndre Oddenvika anlegges et kaianlegg for lektere. All transport av materialer og utstyr for brubygginga vil gå gjennom Tangen. Foruten den store brua skal det også bygges en jernbanekulvert som vilt- og driftsvegkryssing, samt en vegkulvert ved Helset. Nordover fra Tangen stasjon bygges også en anleggsveg i anleggsbeltet. Anlegget fram til kryssing av fv. 204 Vardebergvegen består vekselvis av relativt lave fjellskjæringer og fyllinger, og det blir internkjøring av masse fra uttak til fylling og lokalt deponi. Det skal bygges en jernbanekulvert for viltkryssing ved Pilegrimsleden.
Side: 6 av 53 Ny bru for Vardebergvegen over jernbanen bygges i samme trasé som eksisterende veg, men vegen må heves. Lokalt må vegen legges om i anleggsperioden. Adkomst for bygging av veg og bru vil være via fv. 222. Ved Kjellsvea skal det bygges ny jernbanebru over fv. 222. Vegen blir lagt om og senket under brua. Adkomst for brubygging og bygging av omlagt veg vil være via fv. 222 fra Tangen. 1.3.3 Anleggsatkomst fra Sørli Den nordre strekningen av anlegget får hovedadkomst fra E6 via vegen til Sørli tømmerterminal. Ved Sørli bygges en planskilt anleggskryssing av eksisterende jernbane. Nordre strekning går fra Sørli i nord til kryssing av fv. 222 ved Kjellsvea i sør. Strekningen går hovedsakelig gjennom skogsområder, og består av vekselvis fjellskjæringer og lave fyllinger. Det bygges anleggsveg i eller langs traseen, og massetransporten skal gå internt fra uttak til fylling i linja eller lokal deponering. Ved kryssing av Jernsætervegen og Nerlivegen bygges jernbanekulvert som kombinert viltog vegovergang. Vegene legges om lokalt i byggeperioden. For Stensrudkroken bygges en undergang beliggende i dagens veglinje. Vegen må legges om lokalt under byggeperioden. 1.3.4 Anleggstrafikk på offentlig vegnett Fra E6 blir det tre adkomster til anlegget: For adkomst til Espa benyttes fv. 229 Espavegen fra Espa vegkryss og/eller Skaberud vegkryss. For adkomst til anlegget fra Tangen til Kjellsvea benyttes fv. 222 fra Tangen vegkryss og gjennom Tangen sentrum. Like nord for sentrum bygges en ny adkomstveg over Måsåbekken til ny Tangen stasjon. Denne vegen benyttes kun for anleggstrafikk i anleggsperioden. Det blir også noe trafikk videre nordover på fv. 222 for bygging av konstruksjoner og omleggingsveger ved Vardebergvegen og Kjellsvea. For adkomst til nordre del av anlegget benyttes fv. 232 Sørlivegen fra Kolostuen vegkryss. 1.3.5 Rigg- og anleggsområder For anleggsområdet ved Espa etableres et riggområde på det fremtidige arealet for beredskapsplass ved den nedlagte Trappefabrikken i Labbdalen. For bygging av ny bru over Tangenvika etableres et riggområde ved nordre bruhode ved Oddenvika. For anleggsområdet mellom nordre bruhode og Kjellsvea etableres en hovedrigg på arealet som skal bli fremtidig ny parkeringsplass for Tangen stasjon. Det vurderes også mulighet for å etablere en bolig- og kontorrigg øst for fv. 222, nord for Fredheim, i et areal som er avsatt til boligformål i kommunedelplanen for Tangen. Etablering av dette riggområdet vil kreve dispensasjon fra kommuneplanen og vil eventuelt bli behandlet som en byggesak. For nordre del av anlegget kan det etableres rigg nord for Sørli tømmerterminal der anleggsadkomsten tar av fra vegen. I tillegg etableres mindre rigger innenfor anleggsbeltet for eksempel ved konstruksjonene.
Side: 7 av 53 2 OVERORDNEDE MÅL OG PRINSIPPER 2.1 Overordnede mål for miljøarbeidet i Jernbaneverket Jernbaneverket prioriterer arbeidet med miljø høyt, i tråd med nasjonale mål og regjeringens ambisjoner for statlige virksomheter. På overordnet nivå har Jernbaneverket følgende hovedmål for miljø: Vi skal profesjonalisere vårt miljøarbeid og styrke og dokumentere jernbanens miljøfortrinn. Jernbaneverkets føringer for arbeidet med ytre miljø i 2014 finnes i Nasjonal Transportplan 2014 2023 1, Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2023 2, og tildelingsbrev 2015 3 fra Samferdselsdepartementet. Nasjonal Transportplan 2014-2023 har følgende hovedmål for miljø: "Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet." Til dette hovedmålet er det fastsatt etappemål 4 med tilhørende konkrete indikatorer/resultatmål, og som skal fungere som styringsparametere. Etappemålene er som følger: Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i klimameldingen (Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk) og i klimaforliket (Innst. 390 S (2011-2012), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy. Bidra til å redusere tapet av naturmangfold. Begrense inngrep i dyrket jord. Tiltakshierarkiet: Figur 2: Hierarki over tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter 1. Modifisert fra Fischer (2012) 1 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-26-20122013/id722102/ 2 http://www.jernbaneverket.no/dokumenter/2014/vedlegg-nyheter/jernbaneverkets-handlingsprogram-2014---20231/ 3 http://www.jernbaneverket.no/contentassets/afd98e14e4514906b7d9c9b83939fcfc/statsbudsjettet-2015---tildelingsbrev-til-jernbaneverket.pdf 4 http://miljorapport2014.jernbaneverket.no/malformiljoarbeid/etappemalntp/
Side: 8 av 53 For å blant annet redusere tapet av naturmangfold og begrense inngrep i dyrket jord følger Jernbaneverket tiltakshierarkiet som vist i Figur 2. Negativ påvirkning på et naturområde skal ideelt sett unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå inngrep skal det foretas avbøtende og restaurerende tiltak. Dersom det imidlertid er umulig å unngå at verdifulle områder utsettes for negative konsekvenser kan krav om økologisk kompensering i slike tilfeller utløses. 2.2 Hovedmål og strategier for miljøarbeidet i InterCity Miljøstyringssystem for prosjektene i InterCity skal følge retningslinjer og krav beskrevet i Miljøstyring i Jernbaneverket, og skal bygges opp iht. ISO 14001. Planlegging, tilrettelegging og tilpasning av arbeidene i anleggs- og driftsfasen skal ha et langsiktig perspektiv og foregå i åpen dialog med myndigheter, berørte og allmennheten. Miljømål skal angis som hovedmål for InterCity og delmål for ulike miljøtema (se kapittel 3). Målene skal relateres til prosjektets vesentlige miljøaspekter. I tillegg skal prosjektet følge prosesser for og utarbeide detaljerte relevante miljøoppfølgingsplaner som er nødvendig for å gjennomføre arbeidene. InterCitys Miljømål: Hovedmål: 0 skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer. Ingen skade på ikke frigitte kulturminner. Unngå tap av verdifulle natur- og jordbruksområder. Under planlegging skal minimum 90 % av bidragsytere til klimagassutslipp i levetiden av prosjektene identifiseres og angis i årlige klimagassutslipp. (CO 2-ekv/år). Alle prosjektene skal dokumentere sin klimapåvirkning gjennom miljøregnskap. Effektmål: InterCity skal oppnå klimagevinst ved å ta markedsandeler fra andre transportformer med høyere utslipp. For å kunne følge med på utviklingen over tid og sikre bedre styring og kontroll, er det i kapittel 3 i denne miljøoppfølgingsplanen definert mål basert på InterCitys miljøpolitikk og prosjektenes vesentlige miljøaspekter. Jernbaneverket har utarbeidet retningslinjer for miljø i InterCity som er integrert i denne miljøoppfølgingsplanen. Retningslinjen detaljerer beskrivelsene i det overordnede styringssystemet og er tilpasset behovet til miljøstyring for InterCity-strekningene. 2.3 Prinsipper for miljøarbeid i Jernbaneverket Jernbaneverket etterlever lover, forskrifter og myndighetskrav og bidrar til å oppfylle regjeringens hovedmål for miljø for jernbanen. Jernbaneverket har et miljøstyringssystem bygd på Jernbaneverkets styringssystem og prinsippene i ISO 14001. Miljøstyringssystemet sikrer kontinuerlig forbedring av Jernbaneverkets miljøprestasjon på en systematisk måte. Jernbaneverket anvender «føre-var-prinsippet» og arbeider risikobasert for å minimere forurensning og annen negativ miljøpåvirkning.
Side: 9 av 53 Jernbaneverket gjennomfører systematisk miljøopplæring slik at alle ansatte og leverandører har kunnskap om miljøkonsekvenser av deres aktivitet. Jernbaneverket samordner miljøtiltak og leder an i et aktivt miljøsamarbeid med leverandører og interessenter. Jernbaneverket vektlegger og integrerer miljøhensyn tidlig i planlegging, prosjekter og anskaffelser. Utbyggingsprosjekter gjennomføres med sterkt miljøfokus. Jernbaneverket fører en åpen, konstruktiv og proaktiv dialog med berørte, samfunn, myndigheter, øvrig Jernbaneverk og andre interessenter. Jernbaneverket innhenter og tar i bruk best tilgjengelig kunnskap, utstyr og teknikk og søker å finne innovative løsninger på morgendagens utfordringer. Jernbaneverket sørger for at miljø ivaretas i alle faser av prosjektet og skal være fast på agendaen i sentrale møter og alle tverrfaglige møter under prosjektering og bygging. I Jernbaneverket er miljøkompetanse tilstede når miljøtema diskuteres. Når beslutninger som angår miljø tas skal nødvendig miljøkompetanse involveres for å skaffe tilveie tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. 2.4 Miljørisikoanalyse I Miljøstyring i Jernbaneverket (STY 603046, rev 005) er det beskrevet at miljørisikovurdering skal gjennomføres for alle aktiviteter som kan gi negativ miljøpåvirkning, slik som forurensning av vann, grunn og luft eller påvirkning på naturmangfold eller naturressurser. Miljørisikovurderingen skal angi oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt og hvilke miljøkonsekvenser aktivitetene kan gi. Ved vurdering av miljørisiko skal det benyttes anerkjente metoder for risikovurdering, og det skal defineres miljørisikoakseptkriterier. Med anerkjente metoder for risikovurdering menes her standarder for risikostyring slik som ISO- 31000, Norsk Standard NS 5815:2006 og/eller 5814:2008. Miljørisikoakseptkriterier skal som et minimum tilsvare lovpålagt krav, og for øvrig følge Jernbaneverkets policy for bruk av ALARP-prinsippet som beskrevet i Sikkerhetshåndboken. Der det foreligger uakseptabel risiko, skal det utarbeides tilhørende planer med forebyggende tiltak og beredskap for å redusere risikoforholdene. Tiltakene gjennomføres uten unødig opphold. 2.4.1 Krav i Jernbaneverket Foruten krav gitt i Miljøstyring i Jernbaneverket, NS 5814 og NS 5815 er følgende styringsdokumenter førende for miljørisikovurdering i Jernbaneverket: STY 600533 - Sikkerhetshåndboken instruks for risikovurdering (rev 003). STY 603203 - Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPBprosessen og større fornyelsesprosjekter (rev 000). STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø (anbefalt praksis, rev 003). CP-00-Q-00007-00E - Retningslinje miljø for InterCity strekningene.
Side: 10 av 53 2.4.2 Gjennomføring av miljørisikovurdering for prosjektet Iht. krav til miljørisikovurdering i Jernbaneverket skal det for prosjektet Venjar - Sørli gjennomføres en tidlig miljørisikovurdering. Den 17. juni ble det avholdt et ROS-seminar med fokus på fareidentifikasjon. Den 17.11.2015 ble det avholdt en egen miljørisikoanalyse etter metoder og krav gitt i Jernbaneverkets styringsdokumenter for miljørisikovurderinger og anbefalt praksis (Verktøy for risikovurdering ytre miljø) som et supplement til ROS-analysen. Det henvises til UEH-30- Q-56170 ROS Analyse Espa-Sørli for utfyllende beskrivelse av deltakere, gjennomføring og resultat. Miljørisikovurderingen benyttes som grunnlag i denne miljøoppfølgingsplanen. En oppsummering av miljørisikoanalysen sammen med de aktuelle forebyggende tiltak for å redusere risikoforholdene er inkludert i de aktuelle miljøtema i kapittel 4. I tillegg kan prosjektets konsekvensutredning (KU) ses på som forenklet miljørisikoanalyse 5, hvor konsekvenser for tiltaket og avbøtende tiltak er presentert. Prosjektets KU skal omfatte alle relevante tema innenfor ytre miljø. Denne miljøoppfølgingsplanen inkluderer da aktuelle tiltak fra konsekvensutredningen og miljørisikoanalysen. 2.5 Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. Det skal vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering, kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsfasen og legges til grunn i det videre arbeidet med gjennomføring av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen angir de tiltak Jernbaneverket vil benytte for å gjennomføre prosjektet i henhold til de kvalitetskrav og hovedmål som er satt for miljøoppfølging. Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover, forskrifter, sentrale retningslinjer og Jernbaneverkets styringssystem ivaretas i bygge- og anleggsperioden. En miljøoppfølgingsplan skal også sikre at relevante vedtak og beslutninger fra tidligere planfaser ivaretas, og på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres i bygge- og anleggsperioden. Problemstillinger som blir identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen er fulgt opp med konkrete tiltak i MOP for å ivareta miljøhensyn. MOP danner grunnlag for miljøkravkrav som inngår i tilbudsdokumenter og kontrakt med entreprenør. 5 Hanne Vatnem Olsen, Miljørisikoanalyse Regelverk, teori og metoder, Masteroppgave, NTNU 2010
Side: 11 av 53 2.6 Miljøstyringsdokumenter 2.6.1 Miljøprogram for prosjektering Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjektering og regulering. Programmet skal håndtere den miljøpåvirkning og miljørisiko som tidligere utredninger, blant annet konsekvensutredningen, har vist at følger utbyggingen og det ferdige anlegget, og på dette grunnlag anvise krav til og tiltak i prosjektering. Miljøprogrammet tar utgangspunkt i lover, forskrifter og retningslinjer, konsekvensutredningen og reguleringsplaner for prosjektet, Jernbaneverkets miljøhåndbok og miljørisikoanalyse for prosjektet. Det ble utarbeidet plan for ytre miljø Dovrebanen Minnesund - Espa 6 (som del av Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen). Denne er sammen med kommunedelplan 7 og retningslinjer for miljø i InterCity benyttet som miljøprogram og grunnlag for miljøoppfølgingsplanen. Aktuelle kvalitetskrav og mål fra disse er videreført i miljøoppfølgingsplanen. 2.6.2 anleggsperioden (dette dokumentet) Se kapittel 2.5 - Bakgrunn og hensikt med denne miljøoppfølgingsplanen (MOP). Det faglige underlaget for miljøoppfølgingsplanen finnes foruten ytre miljøplan kommunedelplan og retningslinjer for Miljø InterCity først og fremst i konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter, risiko- og sårbarhetsanalysen, miljørisikoanalysen og miljøbudsjett for InterCity-utbyggingen. Ved enkelte tilfeller (f.eks. totalentreprise) kan ansvar for utarbeidelse av detaljert MOP for byggeplanfasen og videre oppfølging bli tillagt totalentreprenør. Denne MOP skal være en del av kontrakten med totalentreprenøren. De definerte kvalitetskravene under hvert miljøtema i kapittel 3 kan da fungere som kvalitetskrav/funksjonskrav for endelig miljøløsning til totalentreprenøren. 2.6.3 driftsfasen For driftsfasen for det nye dobbeltsporet vil det bli utarbeidet egen plan for å ivareta hensynet til det ytre miljøet. Aktuelle tema i denne planen vil være: Rutiner for vedlikehold av viltgjerder og sikkerhetsgjerder. Rutiner for vedlikehold av grøfter, stikkledninger og kulverter samt overvåking av massestabilitet. Rutiner for vegetasjonspleie langs banen, herunder vedlikehold av særskilte landskapstiltak, ivareta utsyn fra bane og turveg mm. Planen forutsettes utarbeidet av Jernbaneverket i samråd med berørte myndigheter og kommunen. 6 http://www.e6-dovrebanen.no/_attachment/130552/binary/335065 7 http://www.e6-dovrebanen.no/_attachment/116189/binary/212208
Side: 12 av 53 2.7 Lovkrav og rammebetingelser En liste over lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre føringer som er benyttet i miljøoppfølgingsplanen er vist i kapittel 4. Da de ulike miljøtema henviser til ulike lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre nasjonale føringer er henvisning til disse vist under hvert miljøtema. Det er hovedsakelig referert til hvilken lov, forskrift, styringsdokument og annen nasjonal føring som gir grunnlag for de ulike kvalitetskravene i hvert kapittel. Det er videre i tabellene med tiltak referert til hvilket kvalitetskrav som er førende for de ulike tiltakene. Henvisningene kan da benyttes til å finne hvilken lov, forskrift, styringsdokument og annen føring som ligger til grunn for de ulike tiltakene. De fleste tiltak oppført i miljøoppfølgingsplanen er tiltak som skal/må gjennomføres av Jernbaneverket eller entreprenør, basert på lover, forskrifter, styringsdokumenter og andre føringer. Noen tiltak er merket med bør, og det er ikke avklart om tiltaket må gjennomføres. Aktuelle tiltak vil gjennomgås og vurderes videre inn i prosjekteringsfasen for anlegget. Rammebetingelser skal vektlegges etter følgende prioritering: 1. Eksterne rammebetingelser til JBV a. Lover b. Forskrifter c. Nasjonale føringer 2. Eksterne rammebetingelser til prosjektet a. Fra Fylket b. Fra Kommunen 3. Jernbaneverkets rammebetingelser til prosjektet a. Styringsdokumenter 4. Prosjekteringsforutsetninger i prosjektet 2.8 Styring av entreprenørenes virksomhet Krav og retningslinjer: Krav og retningslinjer som er fastsatt i prosjektet og som omhandler hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som øvrige krav. Det vil bli etablert et kontrollsystem for ytre miljø for å sikre at kvalitetskrav og miljømål oppfylles. Miljøstyring: Alle entreprenører skal ha et miljøledelsessystem i henhold til ISO 14001 eller tilsvarende. Entreprenøren skal utpeke en miljøfaglig ansvarlig med relevant kompetanse som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og se til at det blir utført i beskrevne rutiner og prosedyrer. Alt personell som skal jobbe på anlegget skal bli gitt egen opplæring i miljø- og sikkerhetskultur. Entreprenørens miljøplan: Entreprenøren skal utarbeide en detaljert miljøplan for ytre miljø som skal synliggjøre hvordan man vil gjennomføre kontraktarbeidet slik at alle relevante lover og forskrifter samt at alle miljøkrav i kontrakten blir ivaretatt. Planen skal inneholde beskrivelser, prosedyrer, kontroll, rapporteringsrutiner og sjekklister for alle miljøindikatorer som er beskrevet i kontrakten som er nødvendig for å dekke øvrige myndighetskrav.
Side: 13 av 53 Systematisk miljøarbeid i bedriften: Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan bedriftens miljøarbeid er organisert og hvordan bedriften gjennomfører systematisk miljøarbeider i bedriften og i prosjekter. Dette innebærer at følgende skal dokumenteres: Miljøpolitikk i bedriften med forankring i ledelser og opplegg for forbedringer. Opplysninger om bedriftens påvirkning på miljø, miljømål, og tiltak for forbedringer. Rutiner for systematisk oppfølging av miljøarbeider, håndtering av avvik, korrigerende tiltak og kompetanseutvikling. Systematisk miljøarbeid i kontrakten: Entreprenøren skal i miljøplanen beskrive hvordan miljøarbeidet i prosjektet skal gjennomføres og organiseres. Det skal foreligge en organisasjonsplan som synliggjør hvordan og hvem som har ansvar for de ulike miljøsaker. Følgende må beskrives og dokumenteres: Komplett organisasjonsplan for prosjektet med beskrivelse av ansvarsområder for miljøarbeidene. Bedriftens dokumentasjon på autorisasjoner. Beskrive hvordan bedriften sikrer og dokumenterer at alle forhold til lover, forskrifter, reguleringsplaner, tiltaksplaner følges opp. Beskrivelse av system som sikrer dokumentasjon av alle miljøoppfølgingskrav i kontrakten. Beskrive et system for kontroll og oppfølging av miljøarbeidet i kontrakten. Beskrive et system som sikrer at alle på anlegget er kjent med innholdet i planen. Beskrive og dokumentere et opplegg for alle typer rapporteringer som er nødvendig for å dekke kontrakts og myndighetskrav. Beskrive og dokumentere rutiner for å håndtere ulike uønskede hendelser. Beskrive og dokumentere tiltak og planer for å redusere miljøpåvirkninger. Beskrive et system som sikrer nødvendig informasjon til et miljøregnskap. Dokumentasjon med planer: Entreprenøren skal utarbeide planer for ytre miljø som skal sendes til Jernbaneverket og kommunen. Aktuelle planer er beskrevet i kapittel 3 under de aktuelle miljøtema.
Side: 14 av 53 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK 3.1 Naturmiljø 3.1.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. I anleggsperioden skal det tas spesielt hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter og rødlistearter (planter/dyr) registrert i området. 8 9, 10 2. Hindre påkjørsel av vilt. 11, 12 3. Inngrep i vassdrag skal ikke medføre skade på økosystemene i vassdragene. 4. Sårbare områder, viktige naturtypelokaliteter og viktige økologiske funksjoner ved anleggsområdene skal sikres mot skade. 13 5. Sikre kantvegetasjon og benytte stedegen vegetasjon langs vassdrag og ved revegetering av områder. 14 3.1.2 Rammer og regelverk Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven angir en generell aktsomhetsplikt som krever at alle må gjøre det som er rimelig for å hindre skade på det biologiske mangfoldet, herunder framskaffe egnet dokumentasjon, legge økosystemtilnærminger til grunn og bruke miljøforsvarlige teknikker. I viltlovens formålsparagraf ( 1) er det presisert at «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares». Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann, og etter 8 skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene (NVE). Vannforskriften har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. 3.1.3 Tilstand og problemstillinger Planområdet omfatter hele eller deler av ni naturtypelokaliteter, hvorav en utvalgt naturtype, hul eik ved Olstad (Kjellsvea). Seks av disse naturtypelokalitetene tillegges stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712, de tre øvrige har middels verdi. I tillegg vil søndre del av planområdet omfatte deler av et område som er vurdert som et særlig viktig viltområde (Borch og Nøkleby 1997), men som ikke er tatt inn i Naturbase (Miljødirektoratet 2015). 8 LOV-2009-06-19-100 - Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (2009-06-19) 9 LOV-1981-05-29-38 - Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 10 Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr (viltloven) 11 LOV-2000-11-24-82 - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 12 FOR-2006-12-15-1446 - Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) (2006-12-15) 13 St.meld. nr 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 14 UEH-30-A-55303 - Detaljreguleringsplan for Espa Sørli
Side: 15 av 53 Brenntjern er en naturtype med stor verdi. Effektene på Brenntjern er noe usikre. Arealet som reguleres til anleggssone inntil tjernet er imidlertid snevret inn så langt det lar seg gjøre. Det legges til rette for revegetering i en sone på 5 m nærmes tjernet og for å opprettholde dagens vannstand i tjernet etter at anlegget er ferdigstilt. Tre naturtypelokaliteter med middels verdi for naturmiljø antas også å bli mer eller mindre ødelagt pga. arealbeslag/gjenfylling. Tiltaket vil ødelegge eller gi betydelig forringelse av flere viktige naturmiljøer og -kvaliteter av stor verdi, samt noen med middels verdi. Flere andre lokaliteter antas å bli noe mindre påvirket. En viktig lokalitet for en art unntatt offentlighet vil bli ødelagt. Flere forekomster av rødlistede arter vil bli berørt av tiltaket. Det gjelder spesielt solblom (VU-sårbar) i beitemarka ved Kjellsvea, men også lavarten årelær (VU-sårbar) som er registrert sentralt i traseen. Flere andre rødlistede arter forekommer i plan- og influensområdet, og bidrar til verdien mht. naturmiljøet på denne strekningen. Plan- og influensområdet er vurdert til å ha «stor verdi» iht. kategoriene i Statens vegvesens håndbok V712. Etter innspill ved offentlig ettersyn er det befart ytterligere to lokaliteter for mulig påvisning av salamander, (O.Wold 2016). Det ble observert småsalamander ved en av lokalitetene sør for Helset. Traseen går i stor grad gjennom store sammenhengende skogområder med innslag av dyrka mark. Av hjortevilt er det først og fremst elg og rådyr som finnes i området, men hjort er også etablert sør i Stange og bestanden er økende. Av hensyn til beiteskader er elgstammen noe redusert gjennom rettet avskyting de senere årene. Det er relativt høy tetthet av rådyr på strekningen, spesielt i kulturlandskapet ved Tangen og nærmere Stange. Rødrev, grevling og hare finnes også i området. Det er ikke kjente ulverevir her, men enkelte streifulver vandrer gjennom området hvert år. Det varierer noe fra år til år hvorvidt det er gaupe i området. Det er ingen spesielt markerte vilttrekk på tvers av jernbanetraseen mellom Tangen og Sørli. Landskapet består for en stor del av sammenhengende skog med mindre innslag av dyrka mark. 3.1.4 Miljørisikovurdering (naturmiljø) Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveger og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. Det skal så langt som mulig unngås fylling av masser i områder med verdifulle naturkvaliteter. Det er identifisert risiko for flere sårbare områder; sårbar flora ved Brenntjern, sårbar flora ved Kjellsvea, sårbar fauna i Måsåbekken og friluftsområdene ved Fururabben med tilgrensede jorder. I videre prosjekteringsarbeid må det fokuseres på å minimere inngrepet i naturtypelokaliteten ved Brenntjern, samt å sikre vannføringen og viktig kantvegetasjon i Måsåbekken. For Fururabben må det søkes etter løsninger som sikrer god sammenheng i naturlige ferdselslinjer. Måsåbekken er en viktig gytebekk for harr og mjøsørret. Det er derfor viktig å sørge for tilstrekkelig vannføring i bekken i anleggsfase.
Side: 16 av 53 Det finnes en utvalgt naturtype (hul eik) i samme område. Denne ser ut til å kunne bevares. Det finnes også forekomst av en art som er unntatt offentlighet. Dennes sikres i samråd med en biolog. Stikkrenner og kulverter kan være et vandringshinder for fisk. Dette kan medføre reduserte gytemuligheter for fisken, og dermed en negativ påvirkning på fiskebestandene. 3.1.5 Tiltak (naturmiljø) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1, 4 Det skal tas spesielt hensyn til lokaliteter for rødlistede arter. 2 Hindre påkjørsel av vilt 15. 2 Vurdere fluktrampe for vilt. 3 Unngå at stikkrenner og kulverter blir et vandringshinder for fisk. 3 Sørge for tilstrekkelig vannføring i Måsåbekken i anleggsfasen. 3 God økologisk og kjemisk tilstand for berørte vannforekomster Oppfølging og ansvar I anleggsfasen skal det generelt tas hensyn til lokaliteter for rødlistede arter. En art unntatt offentlighet vil kreve spesielle tiltak mht. naturinngrep i traseen mellom 106,0 km og 107,0 km. Avbøtende tiltak må utføres før anleggsstart, og tiltak må planlegges og gjennomføres i samråd med fagpersoner. Den rødlistede arten solblom forekommer i betydelig antall i naturbeitemark ved Kjellsvea. Plantene skal flyttes til egnet sted i nærområdet før anleggsarbeidet igangsettes. Ved påvist småsalamanderlokalitet inntil eksisterende adkomstveg sør for Helset bør inngrep, fylling eller tiltak som endrer hydrologien må unngås. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal bygges gjerde på begge sider av jernbanetraseen, enten som sikringsgjerde, viltgjerde eller som støyskjerm. Viltkryssinger (faunapassasjer) skal etableres i henhold til teknisk plan og prinsipper som er vist i formingsveilederen. Det skal legges til rette for revegetering av arealene på hver side av faunapassasjene ved Furnesbakken, Havreløkken, Nerlivegen og Jernsætervangen slik at det sikres et sammenhengende, naturlig vegetasjonsbilde i fremtidig situasjon. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Behov for fluktrampe(r) for vilt vurderes nærmere i byggeplanfasen. Grad av vandringshinder er avhengig av når arbeidet gjøres og når fisk er i området, det er ikke gitt at stikkrenner er et hinder for fisk. Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, gir råd om planlegging og utforming av kulverter og stikkrenner, slik at de ikke representerer noe hinder for fiskens vandring i vassdraget. Veilederen skal følges i byggeplanfasen. Omlegging av Måsåbekken skal gjennomføres utenom gyteperioder, og det må sørges for tilstrekkelig vannføring i bekken i anleggsfasen. Etablering av vannkulverter for Måsåbekken skal utføres på en måte slik at tiltaket ikke er til hinder for at fisk kan gå opp i bekken. Utforming av omlagt bekkeløp skal ivareta gyte- og oppvekstområde for fisk. Prinsipper gitt i veileder fra Miljødirektoratet Slipp fisken fram! skal legges til grunn. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Anleggsarbeidet skal ikke være til hinder for at berørte vannforekomster skal kunne oppnå minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vannforvaltningsforskriften. 15 Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr (viltloven).
Side: 17 av 53 4 Det skal tas spesielt hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter. 4 Inngrepet i naturtypelokaliteten ved Brenntjern skal minimeres. 4 Beredskap for å undersøke berørte områder for naturmangfold. 4 Utarbeide overvåkningsprogram 5 Utføre revegetering av områder med inngrep. Inngrep i naturområder og naturtypelokaliteter skal minimeres. Det gjelder lokalitet 2001 Tangenvika - Måsåbekken, 2003 Slåttsvea, 12 Øst for Furubakken, BN00097577 (138) på kartet. En hul eik ved Olstad/Kjellsvea har status som «utvalgt naturtype» og er markert med hensynssone i plankartet for å unngå inngrep ved utbygging av jernbanen. Det tillates ikke inngrep innenfor hensynssonen. Eika med nære omgivelser skal beskyttes fysisk i anleggsperioden. For friluftsområdene ved Fururabben med tilgrensede jorde må det søkes etter løsninger som sikrer god sammenheng i naturlige ferdselslinjer. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Ved anleggsarbeider langs Brenntjern skal det tas særlige hensyn til plante- og dyrelivet i tjernet og dets omgivelser. Tiltak ved Brenntjern for å skåne salamanderen, er å gjennomføre utfyllingen i randsonen på vinteren (utenfor ynglesesong). Entreprenør skal ha beredskap for å undersøke områder for naturmiljø i anleggsperioden og evt. utarbeide oppfølgende undersøkelser der det er nødvendig. Ved funn av sårbare arter/naturmiljø skal arbeidet stanses og byggherre/myndigheter varsles. Det skal så langt som mulig unngås fylling av masser i områder med verdifulle naturkvaliteter. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Det skal etableres et overvåkingsprogram for naturmiljø for anleggsfasen og driftsfasen. Detaljeres i byggeplanfasen, og aktuelle krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene Anleggsområdene skal i størst mulig grad restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand så snart som mulig etter inngrepet. Øvrige arealer skal tilrettelegges for naturlig revegetering eller skal plantes til med skog etter avtale med grunneier. Beholde og reetablere vegetasjonsdekket i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep hvor det tidligere har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke, blant annet langs vassdraget ved Måsåbekken og Labbelva. Ta vare på stedegne bunner i/ved Labbelva og legg tilbake etter anleggsfasen. Frøbank i naturområder tas vare på og legges tilbake på områder der de har de samme vekstbetingelsene for å klare seg. Frøbank fra skogsområder skal legges tilbake på massedeponi i skogsområder. Eksisterende kantvegetasjonen skal i størst mulig grad gis muligheter for å utvikles ytterligere. Det må utarbeides en plan for hva som skal reetableres, istandsettes og revegeteres i tillegg til hvordan dette skal gjennomføres. Dette må gjennomføres av personer med jordfaglig- og botaniker kompetanse. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
Side: 18 av 53 3.2 Landskap og visuelt miljø 3.2.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Byggeplass og riggområder skal fremstå som ryddige og være minst mulig sjenerende for omgivelsene. 16 2. Midlertidige inngrep skal begrenses i tid og areal til det som er fastsatt i reguleringsplanen, og gjøres så skånsomt som mulig. 16 3.2.2 Rammer og regelverk Plan- og bygningsloven ( 1-1) skal sikre at det blir tatt estetiske hensyn i utforming av omgivelsene. Landskapskonvensjonen 17 stiller krav om sikring, vern og pleie av landskapstypene i Europa og har som formål å sikre representative hverdagslandskap og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Jernbaneverkets formingsveileder for InterCity Dovrebanen, UEH-00-A-55102 - Nytt dobbeltspor Eidsvoll Hamar, skal følges. Formingsveilederen skal bidra til helhetlig utforming og optimal landskapstilpasning av jernbanen med tilhørende konstruksjoner og anlegg. Sideterrenget skal tilrettelegges for vegetasjonsetablering, innenfor rammene av sikkerhet langs banen og i tråd med beskrivelse i formingsveilederen. Et generelt krav, som gjelder for flere miljøtema, er at anleggsvirksomheten skal foregå innenfor de rammene som er gitt i reguleringsplanen, dvs. permanente jernbanearealer og midlertidige anleggsområder. 18 3.2.3 Tilstand og problemstillinger Nytt dobbeltspor mellom Espa og Sørli berører et variert landskap med ulike karaktertrekk. Ved Espa og Tangenhalvøya dannes et landskapsrom der Mjøsa/Tangenvika er en samlende vannflate. Landskapet rundt møter vannflaten med en variert strandsone der strender, knauser og svaberg avløser hverandre. Fra Tangenhalvøya og nordover er landskapet kupert med gran- og furukledte koller og åser som gradvis brytes opp av jorder og innmark nærmere tettstedet Tangen. Denne variasjon mellom skog- og jordbrukslandskap vedvarer fram til kryssingen med fv. 222. Videre nordover overtar skoglandskapet igjen. Generelt vil anleggsvirksomheten påvirke det visuelle miljøet i større grad enn driftsfasen. Både midlertidige veier, maskiner/kjøretøy, brakker, tekniske installasjoner mv vil kunne oppleves negativt av omgivelsene. Anleggsområdene skal begrenses i utstrekning så mye som mulig, men samtidig ha en utstrekning som sikrer sikker anleggsdrift mtp. SHA hensyn (målkonflikt). Riggområdet ved brukaret på Tangenhalvøya ligger i en eksponert strandsone. Bevaring av de visuelt fremtredende kollene og strandsonen - samt revegetering med stedegen vegetasjon er avgjørende for at tiltaket forankres til landskapet visuelt. Ved brukaret på Espa 16 LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 17 Den europeiske landskapskonvensjonen (20.10.2000) 18 Reguleringsbestemmelser for Dovrebanen Espa Sørli
Side: 19 av 53 vil strandsone, øvrig landskap og den småskala bebyggelsen preges av et storskala samferdselsanlegg. Fyllinga vest for Tangen sentrum vil skape en visuell barriere fra Tangen sentrum. Terrenget i fyllinga utformes slik at den visuelle barrieren reduseres. Ved riktig bruk av beplanting kan barrieren bli ytterligere dempet og fyllinga kan visuelt bli en del av det bakenforliggende skogsterrenget. 3.2.4 Miljørisikovurdering (landskap og visuelt miljø) Det er ikke funnet risiko som påvirker landskap og visuelt miljø i anleggsfasen, utover de inngrep som er forutsatt i reguleringsplan (midlertidig omdisponering av områder). Det forutsettes at grensene for anleggsområdene blir overholdt og at berørte områder blir satt i stand. 3.2.5 Tiltak (landskap og visuelt miljø) Krav Tiltak/krav 1 Holde orden i anleggsområdet. 1 Skjerme riggområder for innsyn, uønsket ferdsel på området og lysforrurensing fra området til berørte naboer. 1,2 Midlertidig anleggsområder, deponiområder og anleggsveier skal istandsettes og tilbakeføres til naturlig terreng/dagens bruk når anlegget er ferdig. 2 Avgrense anleggsområdet i utstrekning og tid. Oppfølging og ansvar Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig hensetting av maskiner og utstyr. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Anleggsområder tillates inngjerdet. Riggområdet skjermes der det er aktuelt med gjerde og/eller beplantning. Unngå sjenerende lysforurensning. Lys fra riggområdet skal forsøkes stilles slik at det ikke virker sjenerende for naboer og omgivelser, samt brukerne av stier, veier, sykkel- og gangveier rett utenfor riggområdet. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Arealer benyttet til anleggs- og riggområder opparbeides og ferdigstillelse iht. gjeldende reguleringsplaner og formingsveileder, iht. grunnervervsavtaler eller iht. andre avtaler som byggherren har inngått. Massedeponier og anleggsområder istandsettes innen to år etter at ny jernbane er tatt i bruk. Ved tilbakeføring av fylling i Mjøsa ved landkaret på Tangenhalvøya gis terrenget en naturlig utforming slik at det fremstår som et attraktivt naturområde for rekreasjon og friluftsliv. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Rigg- og anleggsområder avgrenses i utstrekning og tid, og merkes opp i kart og tegninger. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene og følges opp av Jernbaneverket.
Side: 20 av 53 3.3 Kulturminner og kulturmiljø 3.3.1 Kvalitetskrav (resultatmål) 1. Kulturminner som blir berørt av anleggsvirksomhet, skal sikres, undersøkes og dokumenteres i tråd med Kulturminneloven og Riksantikvarens vedtak. 19 2. Inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, utover det som er avklart.19, 20 i reguleringsplanen, skal unngås 3. Det skal ikke bli noe skade på ikke frigitte kulturminner. 21 3.3.2 Rammer og regelverk Etter kulturminnelovens 3 må ingen, uten at det er lovlig etter 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Det er forutsatt at det gjennomføres nødvendige utgravinger av automatisk fredete kulturminner som blir berørt før anleggsarbeidene settes i gang eller tilpasset progresjonen i dette. Kulturminnelovens ( 9) setter krav om arkeologiske undersøkelser der utbygging forårsaker inngrep i automatisk fredete kulturminner. SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge) er et landsdekkende register over eldre bygninger fra før 1900. Registeret bygger på en landsomfattende registrering av hus, som ble satt i gang i 1970-åra. Riksantikvaren er ansvarlig for kontrollregistreringer, som blir gjennomfør med intervall på fem år. 22 3.3.3 Tilstand og problemstillinger Det er kulturminner fra forhistorisk tid og nyere tid som blir berørt av tiltaket. I planområdet på sørsiden av Mjøsa, ved Espa, er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Men flere gårdstun med SEFRAK-registrerte bygninger, samt Pilegrimsleden, ligger innenfor planområdet. I planområdet på nordsiden av Mjøsa, fra Tangenhalvøya til Sørli, er det registrert automatisk fredete kulturminner. Flere av disse blir direkte berørt av tiltaket. Hedmark fylkeskommune gjennomfører registreringer iht. kulturminneloven 9 i planområdet, men rapportarbeidet er ikke ferdigstilt per 20. januar 2016. I hovedsak er fornminnelokalitetene i plan- og influensområdet vurdert til middels verdi, med unntak av steinalderboplassene som ligger i strandsonen langs Viksvika og en lokalitet med aktivitetsspor fra bronsealder (fiskegjerde eller en katisse) på Vestgård, like nordvest for Brenntjennet. Disse er vurdert til å ha stor kulturhistorisk verdi, først og fremst på grunn av stor kunnskapsverdi. Kulturhistoriske bygningsmiljø og enkeltbygninger innenfor plan- og influensområdet er vurdert til liten og middels verdi, med unntak av kunstnerhjemmet Fredheim som er vurdert til stor lokal verdi. 19 LOV-1978-06-09-50 - Lov om kulturminner (kulturminneloven) 20 St. meldnr. 26. Nasjonal Transportplan 2014-2023 21 ICP-00-Q-00007 - Retningslinje miljø for InterCity-strekningene 22 http://www.riksantikvaren.no/veiledning/sefrak
Side: 21 av 53 Det er generelt mange kulturminner fra nyere tid i området, hovedsakelig bygninger, gamle stier og veifar. Disse kulturminnene forteller om gårdsutviklingen i nyere tid og det skal så langt som mulig søkes å bevare disse i størst mulig grad. 3.3.4 Miljørisikovurdering (kulturminner og kulturmiljø) Det er potensial for funn av automatisk freda og nyere tids kulturminner. Arkeologiske undersøkelser må gjennomføres. Det er viktig å ha en beredskap dersom hittil ukjente automatisk fredete kulturminner blir avdekket ved grave- og anleggsarbeider. I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og anleggsområder samt deponier og anleggsveger skape midlertidig beslaglagte områder. Anleggsfasen vil i større grad enn driftsfasen legge beslag på områder med kulturminneverdier. Kulturminner er en ikke fornybar ressurs, og midlertidige tiltak vil gi like store negative konsekvenser som det permanente tiltak vil gi. 3.3.5 Tiltak (kulturminner og kulturmiljø) Tiltak merket med lys grå farge er tiltak som må utføres før anleggsstart eller planer/undersøkelser som skal utarbeides. Krav Tiltak/krav 1 Automatisk fredete kulturminner som er frigitt skal utgraves av arkeolog. 1, 2 Kulturminner fra nyere tid kan sikres med justering av grensene for tiltak, og ved at en opprettholder historiske veglinjer 1, 2, 3 1, 2, 3 i kulturlandskapet. Inngrep i automatisk fredete kulturminner, inkludert sikringssone, skal unngås. Entreprenørene skal ha beredskap og følge fastsatte rutiner ved funn eller tvil om funn av kulturminner. 3 Riggområder, anleggsveier og deponiområder legges slik at de ikke forårsaker skader på ikke frigitte kulturminner. Oppfølging og ansvar Før iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminnene (ID nr. gitt i Reguleringsbestemmelsene). Det skal tas kontakt med Hedmark fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av arkeologiske utgravinger kan fastsettes. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Dersom det ikke lar seg gjøre med justering av tiltak skal det gjøres en vurdering om berørte kulturminner kan dokumenteres eller flyttes til en annen egnet tomt. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Registrerte automatisk fredete kulturminner, med sikringssone, skal være kartfestet og markert på tegninger før anleggsstart. Automatisk fredet kulturminne med id. nr. 151320 er fredet iht. kulturminneloven. Det tillates ikke inngrep innenfor båndleggingssona. Kulturminnene med sikringssone skal sikres med midlertidige gjerder før anleggsstart for å unngå inngrep. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Entreprenør skal (ved funn eller tvil om funn) varsle byggherre og Hedmark Fylkeskommune eller deres representant dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatiske fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent. Arbeidet skal stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, og arkeologisk kompetanse tilkalles. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Plassering detaljeres videre i byggeplanfasen. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.