Byplan Sortland Blåbyen 2013-2025 Sammendrag Midtveishøring 10.06.2013
2
Innhold Innledning... 5 Avgrensing av planområdet... 7 Tema: Grønt og rekreasjon... 11 Tema: Næring... 15 Tema: Bolig... 17 Tema: Kultur og kulturmiljøer... 19 Tema: Offentlige arealer... 21 Tema: Trafikk og samferdsel... 25 Tema: Landbruk og kulturlandskap... 27 Tema: Samisk kultur og naturgrunnlag... 27 Tema: Råstoffutvinning... 31 Tema: Sentrum... 33 Natsteinsøyra - vurdering av fremtidig bruk... 36 Reguleringsplaner som foreslås opphevet... 37 3
4
Innledning Hva er byplan Kommunedelplan byplan Sortland Blåbyen skal være en arealplan som beskriver den utvikling en ønsker innenfor planområdets bebyggelse, landskap, og infrastruktur og gi rammer for byutviklingen fremover. Planen vil følgelig avsette arealer, og bestemme den overordnede bruken av disse innenfor den angitte planavgrensning. Hvorfor byplan En positiv byutvikling er avhengig av at byens ulike aktører spiller på lag. Planen skal gi en felles forståelse for hva som er byens konkurransefortrinn, dens historiske og landskapsmessige forankring og ikke minst dens utviklingspotensiale. Planen vil derfor være et viktig og nødvendig grunnlag for utvikling i riktig retning. Realisering vil skje i prosesser/prosjekter i etterkant i nært samspill mellom offentlige og private aktører. Sortland kommune har en felles og omforent visjon for samfunnsutviklingen: Sammen om velferd og utvikling i Vesterålen. Dette fremgår av Samfunnsdelen til kommuneplanen for Sortland Stratigidokumentet. Her fremkommer også målet som er å utvikle Vesterålen til et robust og livskraftig samfunn med de kvaliteter og tilbud som dagens innbyggere, i alle aldersgrupper og situasjoner, etterspør og har behov for. Innhold i planbeskrivelsen Det er utarbeidet beskrivelser for de ulike temaene i planen. Beskrivelsene inneholder en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget, hvilke visjoner, mål, strategier og utfordringer som foreligger. Samt vurderinger og tiltak som foreslås. Innspill fra den brede medvirkningsprosessen, ulike kartlegginger og analyser ligger også til grunn i vurderingene av løsninger og tiltak som er gjort underveis i de ulike temaene. Beskrivelsene vil gi en forståelse for arbeidet som er gjennomført. Hoved temaene er: - Grønn og rekreasjon - Næring - Bolig - Offentlige arealer - Trafikk og samferdsel - Primærnæring og naturgrunnlag - Sentrum Midtveishøring Denne beskrivelsen legges, sammen med tilhørende analyser ut til midtveishøring, som er en uformell høringsrunde på arbeidet som foreligger. I forkant av dette er det gjennomført to møter. Et møte den 5. juni, med den eksterne ressursgruppen og et åpent møte den 10. juni der arbeidet er presentert. Etter dette vil dokumentene bli tilgjengelig på internett. Hensikten med å gjennomføre en uformell midtveishøring er for å få innspill der det er utarbeidet flere forslag og alternativer foreligger. Samt for å fange opp uenigheter for slik å ha en mulighet til å vurdere dette i forkant av en formell prosess. 5
Medvirkning og kartlegging I arbeidet med byplanen er det gjennomført en bred medvirkning. Arealer er under stadig press og tap for eksempel viktige områder for fellesskapet, landbruksområder, grønne verdier/myke verdier er vanskelig å reversere. Derfor er karlegging av behov og kvaliteter for alle tema i planen svært viktig som grunnlag for planleggingen. Vi har hatt en bred og grundig medvirkning med barn og unge, gjennom ulike workshops og barnetråkk. Det er videre i løpet av året gjennomført byromseminar, trafikkanalyse, boliganalyse, jordsmonnkartlegging, kartlegging av naturområder og prosjektoppgaver fra Landskapsarkitektstudenter fra Ås. Fremdrift Etter midtveishøringen vil formell behandling settes i gang ved at byplanen legges fram til første gangs behandling i formannskapet. Plangrunnlaget vil da være: plankart, temakart, planbeskrivelse, planbestemmelser, retningslinjer, konsekvensutredning. I tillegg skal alle innspillene som fremkommer i medvirkningsprosessen beskrives og vurderes. Sortland, 10.06.2013 Byplangruppen Spørsmål og innspill: byplan@sortland.kommune.no Vedlegg: Planbeskrivelser per tema Temakart Konsekvensutredning Trafikkanalyse Boliganalyse Rapport Byromseminar Jordsmonnkartlegging Barnetråkk Grønnplakat Historikk og morfologi i Sortland 6
Avgrensing av planområdet Byplanen skal erstatt kommunedelplanen for Sortland tettsted fra 1997 til 2008. Planavgrensningen på Langøysiden er uforandret, men på Hinnøysiden er Strand og Kringelen tatt inn i planen. Planområdet er avgrenset ved Ånstad og Kringelneset i nord og Nord-Steiro og søndre del av Strand i sør. Som følge av utviklingen på Strand kommer dette området inn som en del av den nye byplanen. Kringelen er tatt med i byplanen hvor Kringelnest inngår som et viktig nærfriluftsområde hvor det er registrert kulturminner med lokal verneverdi. Kringelneset Ånstad Strand Nord Steiro 7
8
Medvirkning I byplanarbeidet har vi vært opptatt av en bred medvirkning i prosessen. Kartlegging av behov og kvaliteter er svært viktig som grunnlag for planleggingen. Aktiv medvirkning: Åpent møte med workshop mars 2012 Barnas stemme på torget - vår/sommer 2012 Barnetråkk oktober 2012 og april 2013 Workshop med barn og unge oktober 2012 Workshop med ungdomsrådet - november 2012 Landskapsarkitekter fra UMB sept.-des. 2012 og utstillinger/presse jan./april 2013 Byromseminar mars 2013 Ekstern referansegruppe - møteoversikt Organisasjon Ref.gruppe 08.03.12 Infomøte Innspillmøte dato og referat Infomøte midtveishøring 05.06.13 Sortland barneskole Referat Oppvekst Strand barneskole Oppvekst Lamarka barneskole Oppvekst Sortland ungdomsskole X Oppvekst Sortland videregående X 22.01.13 X skole Sortland næringsforening X 21.03.12 22.05.13 X 25.04.12 Sortland historielag X 13.06.12 X Vesterålen turlag X delvis X Forum for Natur og friluftsliv i Nordland Vesterålen reiseliv m.fl. 29.01.13 Sortland bondelag X? 13.12.12 X Sortland idrettsråd 06.12.12 X Natur og ungdom Sortland Sortland kystlag X 02.10.12 X Kanstadfjord/Vestre 29.11.12 Hinnøy reinbeitedistrikt Rådet for X 18.01.13 X funksjonshemmede Eldrerådet X 18.01.13 Barn og unges repr. X Ungdomsrådet 07.11.12 9
Intern rådgivningsgruppe - møteoversikt Avdeling/fagenhet Int.rådg.møte 05.01.12 Innspill Møter Innspill møter Gjennomgang til MH Kultur Referat 28.11.12 27.05.13 Helse og familie X «27.05.13 Omsorg X «27.05.13 Stab X «27.05.13 Oppvekst X «21.01.13 27.05.13 Eiendom X «20.03.13 27.05.13 Drift Utbygging Kommunalteknisk X 10.12.12 27.05.13 Drift Utbygging Brann og redning 24.01.og 27.05.13 21.02.13 Landbruk/Naturforvaltning X 25.01.13 27.05.13 Næring X 22.11.12 27.05.13 Sortland havn X 22.11.12 19.03.13 27.05.13 Andre Teknisk fagledermøte 27.04.12 ikke ref. Bolig 13.03.13 Trafikk 30.01.12 10.05.12 18.03.13 Politisk medvirkning Deltakelse Formannskap Møte Oppstartseminar 25082011 Politisk prosjektgruppe 25.10.12 27.02.13 Workshop 11.01.12 Orientering 30.05.13 Andre Deltakelse Type møte Dato «Bevar Kringelneset» Innspill 14.03.13 Sortland Boligstiftelse Innspill 19.02.13 Kystvakta Innspill 22.01.13 Statens vegvesen Innspill 23.03.12 SVV + NFK Innspill 15.05.12 Næringsakt. Strandskog Innspill (Per Strand AS, Sortland Maskin AS, Biltrend Eiendom AS, AB Steiro As, Jakobsen Engros AS, LNS) Sigurd Pedersen AS Innspill 17.04.13 Næringsakt. Natsteinøra; SMT, Sortland sementvarefabrikk AS Innspill 21.02.13 10
Tema: Grønt og rekreasjon Fjellene, havet, lyset. naturomgivelsene våre- det er en del av vår identitet og gir kvalitet i hverdagen. En tur i til de hvite strendene på Kringelneset eller opp i marka. Barn langs trygge gangveier på vei til Bjørklundparken. Aking i Skjellbakken eller en tur i lysløypa eller til Froskedammen. Det meste er nært og vi tar det som gitt. Dette tema handler om hvordan vi skal ivareta og videreutvikle disse kvalitetene for fremtiden. Grønt og rekreasjon er bredt tema- og omhandler også folkehelse, miljø, barn og unge. Det har fokus på våre felles kvaliteter og vi må tenke langsiktig og forebyggende. Grønt og rekreasjon er som blodårene som går gjennom alle deler av planen. Det må prioriteres og skal ikke være restarealer mellom det bygde. Dagens situasjon og medvirkning Det er gjort en grundig kartlegging gjennom blant annet verdisetting av grøntstruktur, Grønn plakat, barnetråkk, og gang og sykkelvei prosjektet. I tillegg har det vært en bred medvirkning gjennom workshops og møter med spesiell fokus på barn og unge. Dette gir oss et godt utgangspunkt for planleggingen. Vi har fantastiske naturkvaliteter på Sortland. For å utnytte dette potensialet fullt ut må de sikres juridisk, tenkes helhetlig og ikke minst må områder opparbeides og vedlikeholdes. Målsetting og visjon Sortland skal være et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel; der byrom, lekeplasser og nærrekreasjonsområder har god kvalitet og er sikret som et fellesgode for byens befolkning og besøkende. Det skal være trygt og effektivt å være gående og syklende i Sortland. Byplanens strategi er å ivareta felleskapets interesser og Sortlands helhetlige kvaliteter på lang sikt. Når det gjelder nedbygging av områder for grønt og rekreasjon skal det ikke tas kortsiktige avgjørelser, der enkeltinteresser prioriteres. 11
Strategi 3 satsingsområder: 1. Bevare 5 viktige nærekreasjonsområder med spesiell naturverdi: a. Bymarka - Fastsetting av Markagrense for å sikre kvaliteter og hindre tilfeldige utbyggingsprosjekt. b. Prestelva - Det avsettes hensynssone på 100 m. langs elveleiet. Sti/gangvei opparbeides mellom utløpet og Vannverket c. Selneselva - det avsettes hensynssone på 100 m. mot næringsparken. Det skal opparbeides jordvoll og vegetasjon mot næringsbebyggelse. d. Kringelneset - avsettes til område for rekreasjon- og friluftsliv. Atkomst og parkering skal opparbeides. Steinbruddet avsluttes, boliger anbefales ikke. e. Den bynære fjæra - Eksisterende naturlig sentrumsfjære skal ikke utfylles eller bebygges. 2. Sammenhengende grønne forbindelseslinjer Det er i dag stort sett gode forbindelseslinjer på langs av sundet mellom viktige funksjoner. Der det er mangler må det ferdigstilles og enkelte kryss må forbedres. Byplan foreslår å etablere 8 forbindelseslinjer fra sjøen til marka: (nummerering se temakart- grønt) 1. Prestelva- Skjellbakken-Vannverket 2. Nattsteinsøyra- Bjørklundparken - Lamarka 3. Frydenlund Strand Parken - Rundheia 4. Torget- Skoleparken- Rundheia - Skibua 6. Selneselva lysløypa 7. Fergekaia- Froskedammen 8. Tausabukta- Rødmyra Byplan foreslår å trekke skiløypene ned til skolene: a. Skibua til Grusbanen b. Trafoen til Skoleparken b. Skjellbakken til Lamarka skole. c. Skjellbakken til Blåbyhallen 12
3. Sikre og opparbeide felles lekeareal Alle barn og unge i Sortland skal ha rett til sikker tilgang til felles opparbeidede lekeplasser. Slik er ikke situasjonen i dag. Manglende avsatt areal, opparbeidelse og vedlikehold gjør at mange ikke har tilgang på denne kvaliteten. Barnetråkkregistreringen viser hvor og hvordan barn og unge bruker lekearealene og hvordan de kommer seg dit. Det kommer klart frem at opparbeidelse og beliggenhet er avgjørende for hvor aktive ungene er. I forbindelse med Byplan er de ulike lekeareal registrert og det er utarbeidet forslag til kommunale retningslinjer for lekeareal med fokus på plassering, innhold og utforming. Retningslinjene må følges opp av en handlingsplan som tar for seg opparbeidelse, utforming, prioritering og finansiering av disse. Kart for lekeareal på Langøysia, det er også registrert på Strand. Sirkelen viser maks avstand det skal være fra boligen til de ulike lekeareal. Kvartalslejkeplasser:, min 1.5 daa, 200m fra boligen Sentrale lekefelt; 5 daa, maks 500 m fra boligen Konklusjon Sortland har i dag flotte naturkvaliteter innenfor byplanområdet og det er avsatt tilstrekkelig areal til lek og rekreasjon uten at det kommer i stor konflikt med andre interesser. For at vi skal kunne utnytte de grønne kvaliteten må områdene sikres juridisk, opparbeides og tilgjengelig gjøres. Dette er et kommunalt ansvar og en lønnsom investering på sikt. Dette er kun en oppsummering, se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Grønt og rekreasjon. 13
Temakart grønt og rekreasjon. Det ubebygde skal være planen s strukturerende element 14
Tema: Næring Dagens situasjon Sortland by er handelssentrum, både for kommunens 10000 innbyggere og for et større omland. Målsetning Fremtidig byutvikling må baseres på å opprettholde og videreutvikle byen som et sterkt næringssenter. Handels og servicenæringen, spesielt i sentrum skal bidra til en levende handelsby. Sikre næringsutvikling gjennom attraktive næringsklynger og styrke Sortlands og Vesterålens attraktivitet som etableringssted for nye aktører. Fremtidig behov Det legges til rette for høy vekst i planperioden. Utviklingstrekkene de siste 15 årene viser høy vekst innenfor planområdet med særlig vekt på handel. Strategi 1. Tilrettelegge for en betydelig vekst i innenfor de ulike næringsområder og ivareta de tilhørende behov som følger av dette trafikk, parkering, uterom, infrastruktur og tilgjengelighet. 2. Legge til rette for vekst og utvikling i etablerte næringsklynger innenfor planområdet, og avsette nye areal til næringsformål. 3. Avsette tilstrekkelige arealer for sjørelatert næringsvirksomhet/industri, og se disse i sammenheng med fremtidige havneavsnitt og øvrige landbaserte industri/ næringsarealer. 4. Legge til rette for turisme som en voksende næring hvor det etableres god tilgjengelighet sjø- og landbasert turisme/besøk. Konklusjon Gjennom muligheter som er belyst/foreslått i temaet oppfattes målene og kunne ivaretas i planperioden. Det vises her til det høye ambisjonsnivået som er lagt til grunn for fremtidig vekst i næringene på Sortland. Rollen som attraktiv handelsby henger nøye sammen med at en klarer å opprettholde og videreutvikle sentrumsområde som en attraktiv og homogen bykjerne, og at det legges til rette for plasskrevende næring i innenfor planområdet. Videre at det også fremover legges til rette for industri/næring som det ikke har sin naturlige plass i byen jf Vestmarka industriområde. 15
Nye områder: - Øst for byggmakker handel - Strandskog handel - Natsteinsøyra handel - jf. alternativ utnyttelse - Ånstad næringsområde industri - Nord for Selneselva industri og handel - Strand industri og handel Dette er kun en oppsummering, se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Næring. 16
Tema: Bolig Dagens situasjon Innenfor planområdet er det bosatt 5710 innbyggere, av disse er det 1396 som er under 20 år. Det er totalt 2080 boenheter, og av disse er 1357 eneboliger. Det vil si at 65 % av boenhetene er eneboliger. Gjennomsnittlig bor det 2,8 personer pr. boenhet. Det forventes at dette tallet vil bli noe lavere i fremtiden. Det er gjennom 14 ulike vedtatte reguleringsplaner godkjent 748 nye boenheter. Det foreslås at 3 av de 14 planene ikke videreføres. Slik at antallet som videreføres blir 671 boenheter. Fremtidig behov Tall fra statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutvikling etter høy nasjonal vekst, tilsier at innbyggertallet i Sortland kommune skal øke med 1800 innbyggere frem til 2025. Antas det at 80 % av innbyggerne bosettes innenfor planområdet, og et gjennomsnitt på min. 2 personer pr. bolig, tilsvarer dette et behov på ca. 720 nye boenheter frem til 2025. Målsetting Det skal avsettes tilstrekkelig arealer til boligformål med god kvalitet og en differensiert boligtype slik at antallet boenheter som bygges til enhver tid er tilpasset boligbehovet. Strategi Nye arealer til bolig er avsatt etter en helhetlig vurdering som legger hovedvekt på følgende kriterier: 1. Fortetting. Sortland skal vokse innover. 2. Nærhet til skole Nye boligområder skal avsettes i nærhet til skole, slik at barn kan gå/sykle langs et trygt og effektivt gang- og sykkelveinett. 3. Teknisk infrastruktur. Eksisterende infrastruktur skal utnyttes på best mulig måte ved utlegging av nye boligområder. 4. Gode boligområder, krav til bomiljø. Ved avsetting av nye boligområder kreves et godt bomiljø. I vurdering av beliggenhet ses følgende på: nærhet til service, friområder, parker, lekeplasser, kollektivtrafikk og sentrum, lysforhold, solforhold, nærmiljø, nabokontakt. 5. Variert boligtype - Boligtype Det skal legges til rette slik at det kan tilbys tilstrekkelig med ulike boligtyper slik at flest mulig kommer inn i boligmarkedet. Konklusjon Det er avsatt tilstrekkelig med areal til boligformål. Det er allerede vedtatt 671 boenheter gjennom vedtatte reguleringsplaner. I tillegg avsettes det arealer til nye boligområder. Til sammen vil det kunne bygges ca. 1100 nye boenheter. Dette antallet er grovt estimert og vil kunne øke eller minke alt etter hvilke type boliger som bygges. I tillegger det beregnet kun 2 personer i gjennomsnitt pr. boenhet, trolig vil dette bli høyere. Arealer avsatt til bolig har derfor god dekning i forhold til forventet fremtidig befolkningsvekst. 17
Nye arealer avsatt til boligformål, i tillegg til reguleringsplanene som foreslås videreført: - Strand, boligområde nord for Strand sentrum - Strand II, boligområde utvidelser østover - Skytterhaugen - Boligområde Grønnslettveien sør Prestdalen - Boligområde Lamarka - Boligområde Strandskog Egne alternativer: - Natsteinsøyra - Lamarka nord Dette er kun en oppsummering, se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Bolig. 18
Tema: Kultur og kulturmiljøer Visjon og mål Fotspor fra fortiden skal kunne følges inn i fremtiden, som en viktig del av vår identitet. Vi skal bevare, forsterke og synliggjøre kulturhistoriske elementer; bygninger, bygningsmiljøer, som fotspor fra fortiden til fremtidige generasjoner i Sortland. Vi skal bruke kulturhistoriske elementer på en positiv måte, slik at de blir en ressurs for byen, befolkningen og nærmiljøene Vi skal balansere utviklings- og bevaringshensyn på en slik måte at viktige kulturhistoriske elementer bevares på en god måte. Utfordring Det er en utfordring å ivareta den bevaringsverdige bebyggelsen og gi den tilstrekkelig rom, slik at den ikke mister sitt særpreg. Dagens situasjon En del bebyggelse er avsatt til bevaring i gjeldende overordna plan og reguleringsplaner. I tillegg er arbeidet med å frede Sortland rådhus etter Kulturminneloven i gang. Sortland kirke er listeført og Minnelunden er fredet. Planforslaget Bebyggelsen som er avsatt til bevaring gjennom kommunedelplan for Sortland tettsted 1997-2008 og gjennom reguleringsplaner beholder sin bevaringsstatus. I tillegg foreslås følgende bygninger og bygningsmiljøer gitt hensynsone bevaring i Byplan (se kart på neste side): Parkveien søndre del 4 bygninger i søndre del av Nordlysveien Lykkentreffveien, rekkehusbebyggelse Åsveien 9 Odd Fellowgården Blåbrygga Lykkentreff barnehage Naustgruppe i naturlig fjæresone på Natland Selnes bygdehus Naustgruppe og strandlinje på Ånstadsjøen Kaipir Ånstadsjøen Torvsjå Ånstad (må flyttes) Prestegården Nordlandsgård ved Prestelva Nordlandshus Nordre Strand Håndverkeren/Smia Konklusjon Det som her foreslås bevart, vil ikke være i konflikt med målet om videre vekst i Sortland. Dette er kun en oppsummering, se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Kultur og kulturmiljøer. 19
Naustgruppe Selnes Torvsjå Kaipir Selnes Selnes bygdehus Nordlandshus Strand Åsveien 9 Parkveien Lykkentreffveien Nordlysveien Blåbrygga Håndverkeren Odd Fellow Lykkentreff barnehage Prestegården Nordlandsgård Naustgruppe Natland 1Forslag til bygninger og bygningsmiljø som gis hensynsone bevaring 20
Tema: Offentlige arealer Visjon og mål Sortland kommune skal tilby gode offentlige tjenester. Dette krever at man har tilpassede arealer til bygg og anlegg. Det skal tilrettelegges for å kunne tilby hensiktsmessige arealer for regional og statlige funksjoner. Sortland kommune skal tilrettelegge for å kunne utvikle gode, robuste og effektive skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, kommunal og regional administrasjon, samt idretts- og kulturanlegg. Arealene skal ha rett plassering, størrelse og kvalitet. Det skal være trygg tilkomst via gang-/sykkelveinett, offentlig transport og nødvendig parkering i tilknytning til arealene. Skole Dagens situasjon 4 kommunale skoler og 1 fylkeskommunal skole innenfor planområdet. Lamarka skole og Sortland videregående skole har signalisert behov for mer areal i neste planperiode, mens Sortland barneskole er opptatt av trafikkforholdene inn mot Skolekvartalet. Strand skole har store arealer og selv med en utvidelse her vil det være tilstrekkelig med areal. Ungdomsskolen har nok areal nå, men det er også utvidelsesmuligheter vestover i følge reguleringsplanen. Planforslag Lamarka skole utvides sørover ca. 11 daa friluftsområde avsettes til fremtidige områder til skolen. Sortland videregående skole gis anledning til utvidelser i Skolekvartalet ved at det bygges ny barneskole på Grusbanen. Ny barneskole på Grusbanen Utvidelser Videregående skole Barnehage Dagens situasjon 9 barnehager innenfor planområdet. Behov for en ny fleravdelings barnehage på nord- og sørsiden av byen. Planforslag Alternative plasseringer på nordsiden av byen: Munningsletta og sør for Selneselva. Sør for byen: Lamarka nord-området med adkomst fra Bjørklundveien. Disse barnehagene vil også gi grunnlag for en strukturendring til større barnehager. Helse og omsorg Dagens situasjon Innspill på arealbehov til utvidelser ved Håløygtunet bofellesskap, fortetting ved basene i Snorres vei, Karles vei, ved Blåbyhallen, bygging av helsehus, beholde noe areal ved Lamarktunet. Planforslag For Håløytunet bofellesskap er det avsatt arealer i gjeldende plan, disse videreføres eventuelt utvides noe nordover. Fortetting ved basene må skje innenfor allerede avsatte 21
arealer. Helsehus foreslås sør for RødeKors-bygget, der er det avsatt til offentlig formål i gjeldende plan. Kultur og idrett Dagens situasjon Kulturfabrikken skal dekke behov for arealer innenfor kulturaktivitet, men innenfor idrett er det signalisert behov for ny flerbrukshall, utendørs sandvolleyballbaner, innendørs sandvolleyog tennisbane, skiarena, Planforslag Idrettshaller og baner løses innenfor arealer mellom Bjørklundveien og Frydenlundparken, mens ny skiarena opparbeides ved Skibua i Vestmarka Campingplass Sortland idrettspark Skibua Område for skiarena Parkeringsplass utvides mot nord Teknisk Dagens situasjon Behov for ny brannstasjon. Planforslag Ny brannstasjon foreslås etablert i sentrum av byen på parkeringsplassen nord for dagens stasjonsbygning. Sortland hotell Konklusjon De arealene som er avsatt til offentlige bygg og anlegg for planperioden vil være tilstrekkelig, sett i lys av forventa fremtidig vekst. 22
Grav og urnelund Reguleringsplan for Selnes hovedkirkegård videreføres. Her er det allerede avsatt tilstrekkelig for planperioden. Andre offentlige etableringer Dagens situasjon Sortland er av Nordland fylkeskommune utpekt til regionsenter i Vesterålen. Det vil derfor være naturlig at Sortland skal være et godt valg for offentlige regionale etableringer. Sortland vil derfor tilrettelegge for å kunne tilby nødvendige og hensiktsmessige arealer til eventuelle regionale og statlige funksjoner. Planforslag Kommunen eier store arealer på Natsteinøra, arealene er sentrumsnære og har stort potensiale. Det vil derfor være mulig å etablere for eksempel «Statens hus» el. lignende i dette området. Området også vurdert som et alternativ for etablering av ny brannstasjon på Sortland. Se alternativer for endret arealbruk på Natsteinøra i eget avsnitt i dette sammendraget og i planbeskrivelsen. Dette er kun en oppsummering, se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Offentlige arealer. 23
24
Tema: Trafikk og samferdsel Dagens situasjon På fv. 82 gjennom sentrum ligger trafikkmengden på 8500 kjt/døgn. Sortland er regionsenter, og langs riks- og fylkesveinettet er en del av trafikken gjennomfartstrafikk. Utfordringer - Vesterålsgata - Mangler ved eksisterende veinett - Parkering - Myke trafikanter Målsetting Vegnettet skal ha god fremkommelighet og et tydelig trafikkmønster. Gang- og sykkelveinettet må ferdigstilles og vedlikeholdes. Det skal tilrettelegges for fremtidig lokal kollektivtrafikk, gode parkeringsforhold i og utenfor sentrum, god og effektiv varelevering. Med fokus på miljø og sikkerhet. Barrierevirkningen av Vesterålsgata må reduseres. Strategi 1. Hovedstrukturer: Vegnettet er klassifisert i ulike typer, med ulike krav. For å nå standart i forhold til gitte krav må en del tiltak gjennomføres. 2. Vesterålsgata Vesterålsgata gjennom sentrum skal over til å bli bygate. Her kreves riktig utforming på de mest belastede kryssene, reduksjon i antall kryss, trafikken ledes inn på få hovedatkomster, hastigheten reduseres, se kartutsnitt. Langs hele Vesterålsgata skal det være gode krysningsforhold for myke trafikanter. Det foreslås at det utarbeides egen reguleringsplan for Vesterålsgata. 3. Gang- og sykkelveinettet: Stekninger som mangler i det helhetlige gang- og sykkelveinettet må ferdigstilles. Nettet opprustes med gode kryssløsninger. 4. Kollektivtrafikk: Holdeplassene langs Vesterålsgata skal rustes opp. Det skal opprettes nye i tilknytning til viktige arenaer. 5. Parkering: Parkering i sentrum må struktureres, se planbeskrivelse tema sentrum. Det skal anlegges parkeringsplasser i tilknytning til viktige utfartsområder og viktige arenaer. Konklusjon Store tiltak må gjennomføres for å få ønsket standard på de ulike hovedstrukturene for vegnettet, samt for å inkludere Vesterålsgata som bygate. 25
Dette er kun en oppsummering, se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Trafikk og samferdsel. 26
Tema: Landbruk og kulturlandskap Visjon og mål Landbruket i Sortland skal være en ressurs for sitt nærmiljø og kommunen, økonomisk, sosialt og kulturelt og være et grønt pusterom i hverdagen for folk flest. Landbruksnæringen skal være lønnsom og attraktiv Landbruksnæringen skal ikke fortrenges av utbygginger Kulturlandskapet langs Sortlandssundet skal holdes i hevd og gjenspeile at man ferdes i et område med levende bygder og et aktivt landbruk I utmarksområdene inntil byen skal det legges til rette for aktiv bruk av arealene for lokalbefolkningen, samtidig som det tas hensyn til effektiv landbruksdrift. Utfordring Tilstrekkelig tilgang på arealer Mulighet for effektiv drift Dagens situasjon Landbruk 8 bruk i selvstendig drift og totalt 56 bruk innenfor Byplanområdet. Totalt ovr 1600 daa. Innafor planområdet er det hovedsakelig lauvskog, men noen mindre granfelt finnes i Sortlandsmarka og sør på Strand. Jordsmonnkartlegging i 2012 Kartlegging viser at det meste av jorda på nord og sørsiden av Sortland og Strand er god eller svært god dyrkningsjord. Det vil si at samtidig som er disse områdene er mest utsatt for utbyggingspress, så er det de beste landbruksområdene. Planforslaget Opprette kjerneområde for landbruk. I dette området er det nulltoleranse for bygging og fradeling dersom det ikke er landbrukstiltak. Konklusjon Byen skal vokse innover og det gjør at dagens landbruksarealer bevares og det gis forutsigbare rammer for næringen. Dette er kun en oppsummering, se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Landbruk og kulturlandskap. Kjerneområde landbruk 27
28
Tema: Samisk kultur og naturgrunnlag Visjon og mål Den samiske befolkningen og deres kultur er en ressurs for Sortland, både kulturelt, som identitetsbygger og i turistsammenheng. Det skal gis mulighet til utøving av samiske næringer på en god måte. Mulighetene for å kunne drive reindrift i Sortland kommune, på dagens nivå, skal ikke forringes Den samiske befolkningen og Kringelneset reindriftsnæringen skal kunne utvikles som en del av det attraktive Sortland og gis en identitet. Utfordring Det er stor menneskelig aktivitet i beiteområdene til reinen innenfor Byplanområdet. Dette gjelder spesielt vinterstid og tidlig vår, da reinen beiter i Kringel- og Strandområdene. Dagens situasjon Det er to siidaer i Sortland, de har hovedbase i Kvalsaukan og Kringelen/Kringelmyrene/Strand er viktige beiteområder. Hele Hinnøya er reinbeiteområde, og Kanstadfjord/Vestre Hinøy reinbeitedistrikt omfatter arealer på Hinnøya i Lødingen, Hadsel, Sortland, Kvæfjord, Tjeldsund og Andøy kommuner. Samlet reintall er 1550. Planforslag 4 forslag til i arealbruk innenfor reinbeiteområdene: Strand Kringelmyrene Strandheia Osvolldalen 2Reindriftsnæringens arealbrukskart Navn Arealformål Forslag i plan vurdering i KU 1. Kringelhøgda Boligformål Anbefales ikke 2. Øst for brufoten/fv.82 Næring Anbefales 3. Nord for Strand sentrum Bolig Anbefales 4. Strand II, øst for dagens boligfelt Bolig Anbefales Konklusjon I denne planperioden er det nok utbyggingsareal ved å bygge byen innover og på arealer som allerede er avsatt til utbygging, slik at viktige områder for utøving av reindrift ikke skal forringes i planperioden. Dette er kun en oppsummering, se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Samisk kultur- og naturgrunnlag. 29
30
Tema: Råstoffutvinning Visjon og mål Sortland skal være selvforsynt med bygningsråstoff som stein/grus og sand til byggebransjen. Innenfor Byplanen er det viktigere å ivareta innbyggernes interesser i forhold til boforhold, rekreasjon og friluftsliv, enn at det skal være tilgang på råstoff som steinmaterialer og grus/sand. Masseuttak skal drives på en forsvarlig måte og i hht. godkjente planer. Dagens situasjon 2 steinbrudd innenfor Byplanområdet; Karihaugen i Ånstadmarka og Kringelhøgda. Der Karihaugen er regulert i egen reguleringsplan, mens Kringelhøgda er avsatt i kommunedelplan for de spredtbygde områdene 2005-2017. Det er totalt 6 uttak i Sortland kommune. Byggebransjen i Sortland har et snittforbruk på 20-30 000m3 pr. år. Planforslag Karihaugen fortsetter sitt uttak i følge reguleringsplan. Kringelhøgda foreslås arealet redusert og uttaket avsluttes. I følge NGU sin database er lokaliteten lite viktig. Det er flere kryssende interesser i området, og dersom man ønsker en overordnet kvalitativ utvikling i forhold til Sortland så er ikke dette en virksomhet som man bør ha i så bynære områder. Arealene tilbakeføres til LNFR. Konklusjon Uttak av masser bør ses i et helhetlig perspektiv for hele kommunen, noe som bør skje i en prosess i arbeidet med kommunedelplan for de spredtbygde områdene, når dette arbeidet starter. Dette er kun en oppsummering, se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Råstoffutvinning. 31
32
Målsetting og visjon Tema: Sentrum Blåbyen Sortland skal ha et kompakt og levende handels- og kultursentrum. Sentrum skal ha et attraktivt og helhetlig bymiljø med gode møteplasser for alle. Det skal avsettes tilstrekkelig areal for etablering av detaljhandel, service og kjøpesentre innenfor sentrumssonen. Gjennom å strukturere, fylle inn og ferdigstille eksisterende bystruktur skal sentrum få en god urban kvalitet, og et aktivt forhold til sundet Avgrensing Foreslått avgrensing vil gi tilstrekkelig plass til en antatt høy vekst innenfor bolig og næring, gjennom fortetting. Avgrensingen gir også en begrenset størrelse slik at det er mulighet til å kunne utvikle urbane kvaliteter. Dagens situasjon og utfordringer Sortland sentrum har et godt utgangspunkt for å utvikle et levende byliv med en konsentrert bykjerne og detaljhandelen innenfor et begrenset areal. Torget ligger sentralt og vi har nærhet til sundet. Sentrum har mange sentralt plasserte ledige tomter som gir rom for vekst for handel og bolig. Utfordringen er at bilen har prioritet både i forhold til kjøring og parkering og at sentrum er dårlig opparbeidet. Det mangler urbane kvaliteter og byen vender ryggen mot sjøen. Strategi 1. Handels og servicefunksjoner i sentrum Nyetablering skal skje gjennom fortetting og ferdigstillelse av eks kvartal. Detaljhandel, service og kjøpesenter skal etableres i sentrum. Plasskrevende næring skal etableres utenfor sentrum. Det stilles krav til handelsnæringen: o 70 % vindus og dørareal i 1 etg og aktive vindusutstillinger. o Søppelhåndtering og lagring skal være innendørs o Ikke bolig og parkering ut mot gate og byrom i sone 1. sentrum 33
2. Strukturere parkering og kjøring i sentrum (se også tema Trafikk og samferdsel ) Det etableres to soner i sentrum med ulik tidsbegrenset parkering Store p-plasser og parkeringshus plasseres i utkanten av sentrum, med atkomst direkte fra Vesterålsgate Gateparkering og kjøring i sone 1. reduseres. Vesterålsgate integreres som bygate med sikre krysninger for myke trafikanter 3. Skape gode og aktive uterom Opparbeide aktive byrom og god sammenheng mellom disse. Byaksen prioriteres som et kommunalt styrt prosjekt. Bevare viktige siktlinjer i planen For å sikre kvalitet på byrom stilles følgende karv : o utforming og innhold av bebyggelse rundt byrommene o begrenset høyde på sørsiden av byrom o Lek og grønt i alle byrom 34
4. Opparbeide Sortlands møte med sjøen- 1. Den aktive Sjøfronten fra Torget og til Kulturtorget. o Viktige sjørettede og fellesfunksjoner plasseres her o Gjestehavn etableres ved torget o Bør gjennomføres gjennom et offentlig- privat samarbeidsprosjekt 2. Den tilgjengelige sjøfronten fra torget og sørover Her skal god tilgjengelighet sikres langs hele sjøfronten ihht forslag til retningslinjer for utforming og innhold av Havnepromenaden. (forslag revideres til offentlig ettersyn) 5. Blåbyen og helhetlig estetisk utforming. Estetisk veileder for fargesetting av blåbyen og skrift på blå bunn er under utarbeidelse Det anbefales å utarbeide en formingsveileder for sentrum (møblering, skilting mm) Det anbefales at det utarbeides en lysplan for sentrum Konklusjon Gjennom en klar styring av byutviklingen, vil vi kunne skape et levende bysentrum som er attraktivt for handelsnæringen og samtidig har mange urbane kvaliteter. Dette gjelder først og fremst gjennom bevist plassering av funksjoner og fortetting i eksisterende sentrumsstruktur. I tillegg til en klar kjøre- og parkeringsstrategi, og ikke minst opparbeiding av byrom. Dette er kun en oppsummering. Se hele planbeskrivelsen på kommunens hjemmeside, under tema Sentrum. 35
Natsteinsøyra - vurdering av fremtidig bruk Målsetting Natseinsøyras beliggenhet og størrelse representerer et stort og viktig potensiale for fremtidig utvikling i. Utvikling av området må gjøres helhetlig. Det skal legges funksjoner her som utnytter kvalitetene på stedet. Utfyllingens størrelse og avslutning må sees i forhold til sundet og den helhetlige sjøfronten. Dagens situasjon I gjeldende reguleringsplan fra 2002, er området avsatt til industri, forretning og kombinert formål hvor boligbygging tillates i ytre del. Områdets totale regulerte utfylte er ca 100daa. Det kommunale arealet er i dag 23 daa, med utfylling vil det kunne dobles. Alt 1 Utviklingen viser at industrivirksomheten trappes ned og at området følgelig er mer interessant med tanke på annen virksomhet. Natsteinsøyra er m.a.o viktig og utnyttelsen av området må underlegges spesiell oppmerksomhet og må ses i sammenheng med utviklingen i sentrum. Uavhengig av alternativene bør det anlegges en grønn forbindelse fra fjære til marka, felles funksjoner for rekreasjon og en tydelig felles sjøfront. Mulig program for Natsteinsøyra Bolig Næring Høyskole «Statens hus» Rekreasjon Kultur Småbåthavn /gjestehavn - turisme Alt 2 Alt 3 4 skissemessige alternativer for bruk av området: (ved stor utfylling av området) Alt 1: Næring langs Sjøgata, boliger mot sjøen Alt 2: Høyskole, gjestehavn og bolig Alt 3: Næring og bolig kombinasjon på hel området Alt 4: Statens hus og næring. Alt 4 Fargekorde til skisser: Blå= næring, gul =bolig, Grønn =park og lek, Rødt = offentlig, 36
Reguleringsplaner som foreslås opphevet 15 22 17 86 95 52 51 88 78 11 101 53 70 55 66 21 37