Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer

Like dokumenter
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder

Forelesning nr.8 IN 1080 Elektroniske systemer. Dioder og felteffekt-transistorer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer

Fysikk og teknologi Elektronikk FYS ) Det betyr kjennskap til Ohms lov : U = R I og P = U I

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

Lab 4. Dioder og diode kretser

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

UKE 6. Dioder, kap. 17, s , Diode Kretser, kap. 18, s

Spenningskilder - batterier

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Fys2210 Halvlederkomponenter. Forelesning 5 Kapittel 5 - Overganger

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

FYS ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

FYS ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

Forelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

UNIVERSITETET I OSLO

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Solceller. Josefine Helene Selj

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

Solenergi og solceller- teori

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Løsningsforslag til ukeoppgave 15

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Electronics Technology Fundamentals

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Spenningskilder - batterier

Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi

Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

En prosjektoppgave i FY1013 Elektrisitet og magnetisme II høsten 2005

Fys2210 Halvlederkomponenter. Forelesning 6 Kapittel 5 - Overganger

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER

Solceller - Teori og praksis Solcellers virkningsgrad, effekt og elektriske egenskaper.

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Løsningsforslag til EKSAMEN

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

LAB 7: Operasjonsforsterkere

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Fys2210 Halvlederkomponenter. Kapittel 1

UKE 4. Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

Fys2210 Halvlederkomponenter. Forelesning 6 Kapittel 5 - Overganger

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer MOSFET Strømforsyning

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Forelesning nr.5 INF 1410

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge.

Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU

Løsningsforslag til EKSAMEN

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.7 INF Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

Fys Halvlederkomponenter. Lasse Vines kontor: Kristen Nygårds hus, 3. etg.

INF1411 Oblig nr. 3 - Veiledning

Fys2210 Halvlederkomponenter

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Løsningsforslag til EKSAMEN

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921)

DIODER OG LIKERETTERER

Onsdag og fredag

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier

UNIVERSITETET I OSLO

Elektriske kretser. Innledning

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

12 Halvlederteknologi

Transkript:

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Praktiske anvendelser 1

Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Diodekarakteristikker Ulike typer halvledere og ladningsbærere Likerettere Spesialdioder Dagens og strømforsyninger temaer er hentet fra kapittel 16.1-16.6 2

Halvledere Halvledere er en spesiell type ledere som under visse betingelser leder strøm, og under andre ikke Noen halvledere kan man styre oppførselen til med en strøm eller spenning, mens for ikke er styrbare For å forstå hvordan halvledere virker, må man forstå begreper som Ladingsbærere Energibånd og valens Majoritets- og minoritetsbærere 3

Halvlederes oppbygging Halvledere er krystallinske materialer som karakteriseriseres ved spesielle energibånd for elektronene Krystaller Silisium består av grunnstoff hvor atomene knytter seg til hverandre og danner faste strukturer danner krystallstruktur med fem atomer, hvor hvert atom deler ett valenselektron med naboatomene 4

Halvlederes oppbygging (forts) Elektronene Hvis Hullet i de ytterste banene har større energi enn de i indre baner, og kan lettere forlate atomet et elektron i et krystall forlater krystallet, oppstår en ledig plass som kalles for et hull kan senere fylles av et nytt elektron Energy Conduction band Valence band Second band First band Nucleus Energy gap Energy gap Energy gap 5

Halvlederes oppbygging (forts) For å forlate valensbåndet kreves energi, mens det frigjøres energi hvis et elektron fanges inn av et ledig hull 6

Elektronstrøm og hullstrøm Hvis man setter på en spenning over et stykke silisium vil elektronene bevege seg mot den positive polen og danner en elektronstrøm Hvis elektronene beveger seg mot høyre, vil hullene bevege seg mot venstre, og dette kalles for en hullstrøm 7

N- og P-type halvledere Ren silisium leder strøm dårlig på grunn av få frie elektroner Ved Doping å tilsette urenheter (doping) bedres ledningsevnen betraktelig ved at det blir flere frie elektroner eller hull kan enten være av n-type eller p-type, avhengig av om man øker antall frie elektroner eller hull 8

N- og P-type halvledere (forts) Hvis I det er mange flere frie elektroner enn hull, kalles elektronene for majoritetsbærere i N-type halvleder, og hullene er minoritetsbærere P-type halvleder er det langt flere hull enn elektroner, og hullene er da majoritetsbærere, mens elektronene er minoritetsbærere 9

Dioder En En Siden Dette Driften diode leder strøm i én retning, men ikke i den andre diode består av en p-type og n-type halvleder som er festet til hverandre, i snittflaten oppstår det en pnovergang det ene området har overskudd av frie elektroner og det andre av hull, vil elektroner i overgangsområdet vandre over til den andre siden gjør at n-siden får et lite overskudd av positiv ladning, mens p-siden får overskudd av negativ ladning av elektroner stanser opp når p-siden får for mange elektroner 10

Dioder (forts) Området hvor det er opphopning av elektroner-hull kalles for et deplesjonsområde (tømt for frie elektroner) Deplesjonsområdet har en spenningsforskjell (potensialbarriere) på ca 0.7 volt (avhengig av dopingmaterialet) Animasjon deplesjonsområdet 11

Biasing av dioder Avhengig av polariteten til p-regionen i forhold til n-regionen vil en diode enten lede eller sperre for strøm Hvis p er mer positiv enn n-regionen (forover-modus), vil dioden lede strøm forutsatt at V bias er større enn potensialbarrieren 12

Biasing av dioder (forts) Når dioden opererer i forover-modus, kan den modelleres som to motstander i serie med et batteri 13

Diode i revers-modus (sperre) Hvis p-regionen er mer negativ enn n-regionen, vil dioden være sperret (reverse bias) Animasjon av diodeforspenninger 14

Sammenbrudd Hvis dioden opererer i revers (sperre)-modus og spenningen øker til et visst nivå, vil noen elektroner i p-regionen få nok energi til å bryte deplesjons-barrieren Dette kan forårsake kollisjoner med andre elektroner i valensbånd, disse slås løs og kollidererer med andre elektroner Til slutt bryter strukturen sammen i en snøskred-effekt, og dioden leder strøm Vanlige dioder blir permanent ødelagt av dette, mens andre dioder (Zener-dioder) tåler dette og sperrer når spenningen blir lavere enn breakdown-spenningen 15

Diodekarakteristikker Diodekarakteristikken I I beskriver strømmen gjennom dioden som funksjon av spenningen over den forover-retningen går det nesten ikke strøm hvis spenningen er lavere enn V B bakover-retningen går det ikke strøm før V BR nås V BR er typisk mye større enn V B 16

En Diodemodell diode kan modelleres på flere måter, avhengig av hvor nøyaktig man trenger den I F Den ideelle modellen bruker en bryter Forward bias En mer realistisk modell inkluderer forover-barrieren. V R Reverse bias 0.7 V V F En mer komplett modell inkluderer motstand i forover-retningen I R 17

Diodemodell (fortsatt) I noen tilfeller må man også modellere strømmen som går når dioden er i sperre-modus 18

Bruk av dioder: Likerettere Ofte trenger man å konvertere en vekselspenning/strøm til en likespenning/strøm, f.eks i strømforsyningerer Dioder er essensielle i alle former for likerettere Den enkleste formen for likeretter er en halvbølge-likeretter 19

Halvbølgelikeretter Den gjennomsnittlige utspenningen fra en halvbølgelikeretter er V AVG V P(OUT) Den Tar maksimale utspenningen er gitt av V man hensyn til spenningsfallet over dioden blir utspenningen Vp( out) VP ( IN) 0, 7v V AVG P( IN) 0,7v 20

Fullbølgelikeretter Halvbølgelikeretteren Fullbølgelikeretteren er lite anvendelig siden fjerner halve signalperioden «snur» den negative halvperioden og gjør den positiv, og den gjennomsnittlige utspenningen er det dobbelte av halvbølgelikeretterens V AVG 2V P ( OUT ) 21

Fullbølgelikeretter (forts) Fullbølgelikerettere konstrueres enkelt hvis man har en transformator som gir har to utganger som er forskjøvet 180 grader i forhold til hverandre 22

Fullbølgelikeretter (forts) I den ene halvperioden leder den ene dioden mens den andre er sperret, og når polariteten snur sperrer den første mens den andre leder 23

Brolikeretter (forts) Hvis det ikke er praktisk å hente ut separate halvbølger med motsatt polaritet fra en strømforsyning, kan man bruke en brolikeretter 24

Strømforsyninger Selv Ved om en fullbølgelikeretter er mer effektiv enn halvbølgelikeretter, kan den ikke brukes som DC-forsyningsspenning å koble til et filter på utgangen av fullbølge-likeretteren får man en spenning med mindre variasjon 25

Fullbølgelikerettere Strømforsyninger (fortsatt) er bedre å bruke fordi det er mindre spenningsvariasjon som skal glattes ut 26

Strømforsyninger (fortsatt) Ved I å koble inn en kondensator kan man glatte ut variasjonen i utgangssignalet tillegg kan man sette inn regulatorer som kompenserer for temperatur, last og variasjon i input spenning 27

Spesialdioder En Zener-diode tåler høy revers-spenningen uten å ødelegges og er konstruert for å jobbe i break-down Zener-dioden brukes ofte for å lage en spenningsreferanse 28

Spesialdioder (forts) En Varactor-dioden Varactor-diode er en blanding av diode og kondensator, hvor kapasitansen er avhengig av bias-spenningen opereres i bakover-retningen og brukes i trådløs kommunikasjon for å tune frekvenser 29

Spesialdioder (forts) En Avhengig LED (lysdiode) er en diode som gir fra seg synlig lys når den opererer i forover-retningen av halvleder-materiale og doping kan man produsere lysdioder i mange ulike farger 30

Fotodioder (forts) En fotodiode opererer i revers-modus og vil lede en strøm som er proporsjonal med lyset som treffer den: Lyset tilfører energi som øker reversstrømmen 31

Nøtt til neste gang Hvilke Boolske funksjoner utfører de to kretsene? 32

Spørsmål Hva Hva Hvilke Hva Hva Hva Hva Hva Hva kjennetegner en leder, isolator og halvleder? er et krystall? to typer ladningbærere finnes det i halvledere? er hhv majoritetsbærer og minoritetsbærer? er p-type halvleder, og hva er n-type halvleder? er et deplesjonsområde? er en potensialbarriere? er en diode? er den viktigste egenskapen til diode? 33

Spørsmål Når Hva Hva Hvilke Går Går leder en diode strøm, og når sperrer den? skjer når en diode er i breakdown? er årsaken til potensialbarrieren? 4 ulike diodemodeller kan man ha? det strøm i foroverretningen når spenningen over dioden er mindre enn V b? det strøm i bakoverretningen når spenningen er negativ (men større enn breakdown-spenningen)? 34

Spørsmål Hva Hva Hva Er Hva Hva Hva Hva Lyser er en halvbølgelikeretter? er rippelspenning? er en helbølgelikeretter? en helbølgelikeretter god nok som et DC power-supply? er en Zener-diode? er det normale operasjonsområdet til en Zener-diode? er en lysdiode? er en fotodiode? en fotodiode? 35