Møte i NUIT Møte 4/2016 Dato 27. oktober Tid 10:00 15.00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF) Thomas Bagley (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Line Richardsen (KS) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Kari Støfringsdal (Flora kommune) Jan-Arild Lyngstad (Helsedirektoratet) Endre Sandvik (Oslo kommune) Morten Laudal (Fastlegerepresentant) Wenche P. Dehli (Kristiansand kommune) Halvar F. Bergby (Kreftforeningen) Marit E. Larssen (Giske kommune) Anita Schumacher (Helse Sør-Øst RHF) Observatør Tor Eid (HOD) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Gisle Fauskanger (Nasjonal IKT) Sak Tema Sakstype 25/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra møtet 05.09.16 26/16 Status Nasjonal e-helseportefølje 2016 Orientering 27/16 Prioritering 2017 Nasjonal e-helseportefølje Tilslutning 28/16 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020 Drøfting 29/16 Èn innbygger èn journal Drøfting 30/16 Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og Drøfting fellestjenester for elektronisk samhandling 31/16 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 25/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra møtet 05.09.16. Forslag til vedtak: NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet 05.09.16 Vedlegg 1: Referat fra NUITmøte 05.09.16 26/16 Status Nasjonal e-helseportefølje 2016 Godkjenning Direktoratet for e-helse legger frem status for Nasjonal e- helseportefølje 2016 basert på statusrapportering meldt inn til 26. september. Vedlegg 2: Status Nasjonal e- helseportefølje Statusrapportering over prosjekter som videreføres i 2017, se vedlegg 3b. Forslag til vedtak: NUIT tar til orientering status for Nasjonal e-helseportefølje Vedlegg 2a: Statusrapportering over prosjekter som ikke videreføres i 2017 side 1
27/16 Prioritering 2017 Nasjonal e-helseportefølje Tilslutning Direktoratet for e-helse legger frem forslag til innstilling til prioritering Nasjonal e-helseportefølje 2017. Det vil i møtet bli tydeliggjort konsekvenser av manglende finansiering av porteføljen i 2017. Vedlegg 3: Innstilling til 2017 prioritering Nasjonal e-helseportefølje Forslag til vedtak: NUIT vedtar innstilling til prioritering av nasjonal e- helseportefølje for 2017. Vedlegg 3a: Forslag til prioritering av Nasjonal e- helseportefølje 2017 (pdf) Vedlegg 3b: Forslag til prioritering av Nasjonal e- helseportefølje 2017 (excel) Vedlegg 3c: Samlet Prosjektinformasjon Nasjonal e- helseportefølje 2017 NUIT påpeker at konsekvensene av uendret samfinansiering i 2017 fra de regionale helseforetakene til FIA, PKT og DIS er uheldige og ber Direktoratet for e-helse fortsette arbeidet knyttet til økt finansiering til den nasjonale porteføljen for 2017. 28/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Drøfting Direktoratet for e-helse orienterer om status i arbeidet og mulige ulike finansieringsmodeller i handlingsplanens periode. Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 29/16 Èn innbygger èn journal Drøfting Direktoratet for e-helse orienterer om status på én innbygger èn journal, jf. oppdrag fra HOD for videre arbeid, av 22.6.2016. Direktoratet for e-helse inviterer NUIT til drøfting av foreløpig forslag til styringsstruktur og mandat, samt plan for etablering av nasjonalt prosjekt/program. Vedlegg 4: Nasjonal finansieringsmodell - til strategi og handlingsplan_0.4 Vedlegg 5: Én innbygger én journal Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. 30/16 Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Direktoratet for e-helse legger frem forslag til etablering av produktstyre og fellestjenester for elektronisk samhandling og side 2 Drøfting Vedlegg 6: Etablering av
ber om innspill fra NUIT. produktstyre for e- helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Vedlegg 6a: Mandat for «Produktstyre for e- helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling» Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 31/16 Eventuelt Orientering Vedlegg 1: Referat fra NUIT-møte 05.09.16 Vedlegg 2: Status Nasjonal e-helseportefølje Vedlegg 2a: Statusrapportering over prosjekter som ikke videreføres i 2017 Vedlegg 3: Innstilling til 2017 prioritering Nasjonal e-helseportefølje Vedlegg 3a: Forslag til prioritering av Nasjonal e-helseportefølje 2017 Vedlegg 3b: Samlet Prosjektinformasjon Nasjonal e-helseportefølje 2017 Vedlegg 4: Nasjonal finansieringsmodell - til strategi og handlingsplan_0.4 Vedlegg 5: Én innbygger én journal Vedlegg 6: Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Vedlegg 6a: Mandat for «Produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling» side 3
Referat fra ekstraordinært møte i NUIT Møte 3/2016 Dato 5.september 2016 Tid 10:00 16:00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Oslo Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Thomas Bagley (Helse Sør-Øst RHF) Anita Schumacher (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Line Richardsen (KS) Wenche P. Dehli (Kristiansand kommune) Jan-Arild Lyngstad (Helsedirektoratet) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Morten Laudal (privatpraktiserende lege) side 1 Kari Støfringsdal (Flora kommune) Endre Sandvik (Oslo kommune) Halvar F. Bergby (Kreftforeningen) Ikke til stede Erik Hansen (Helse Vest RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Stein Schatvet (Oslo kommune) Øvrige Gun Peggy Knudsen (Folkehelseinstituttet) Gisle Fauskanger (Nasjonal IKT) Bård Seiersnes (Helse Sør-Øst RHF) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett) Nina Bjørlykke (Nasjonal IKT) Tor Eid (HOD) Direktoratet for e-helse Inga Nordberg Roar Olsen Torbjørn Undeland (sak 22/16) Marianne B. van Os (sak 22/16) Vidar Mikkelsen Norunn Elin Saure Lene Skjervheim Kristin Bang Ole Johan Kvan (sak 22/16) Konstantin Tsilkos (sak 22/16) Idunn Løvseth Kavlie (sak 21/16) Are Muri (sak 21/16) Hans Løwe Larsen (sak 23/16) Sak Tema Sakstype 19/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat Godkjenning fra møtet 25.-26.5.16 20/16 Revidert representasjon for NUIT og NUFA Orientering 21/16 Èn innbygger èn journal Drøfting 22/16 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020 Drøfting 23/16 Behov for samfinansiering i 2017 Orientering 24/16 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 19/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat Godkjenning fra møtet 25.-26.5.16. Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Ingen kommentarer til referat fra møtet 25.-26.5.16. Vedtak: NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet 25.-26.5.16. 20/16 Revidert representasjon for NUIT og NUFA Orientering Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om ny representasjon for NUIT og NUFA. Nasjonal IKT HF kommenterte at det er uheldig at de ikke har status som medlem i NUIT med bakgrunn i sin rolle knyttet til de regionale helseforetakene. Christine Bergland svarer at det er av hensyn til
balanse mellom representasjon fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt at det er de regionale helseforetakene som har oppnevnt representasjonen fra spesialisthelsetjenesten. Vedtak: NUIT tar saken til orientering. 21/16 Èn innbygger èn journal Drøfting Roar Olsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om status på én innbygger èn journal, jf. oppdrag fra HOD for videre arbeid av 22.6.2016. NUIT ble invitert til drøfting av foreløpig forslag til styringsstruktur og plan for etablering av nasjonalt prosjekt/program. Vedrørende arbeidsgruppen som skal gi innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag ble det kommentert at det viktig å sikre tilstrekkelig klinisk personell i gruppen, samt at man kan vurdere å redusere antall deltagere fra Direktoratet for e-helse til fordel for deltagelse fra sektoren. Det ble kommentert at det er viktig å tydeliggjøre forventninger og ønsket tidsbruk til de som skal delta i arbeidsgruppen, samt vurdere å bruke gruppen i det nasjonale prosjektet også, for å unngå dobbeltarbeid. Det ble kommentert hvorvidt tidsplanen til det nasjonale løpet er offensiv nok, og at det er viktig at det ikke oppstår separate lokale kommunale initiativ i parallell. Det ble uttrykt støtte til at Nasjonalt e-helsestyre blir styringsgruppe for det nasjonale løpet, men at det trolig vil kreve en mer operativ styringsgruppe i tillegg, som kan ta hyppigere operative beslutninger. Mandat og rolle til en operativ styringsgruppe bør vurderes nøye i denne sammenheng. Det ble kommentert at klinikere bør inkluderes for å bidra til gode beslutninger. Vedtak: NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. 22/16 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020 Drøfting Roar Olsen, Direktoratet for e-helse, presenterte rammeverket som brukes for å utarbeide strategi og handlingsplan. Han presenterte videre utkast til prioriterte hovedmål og delmål og inviterte NUIT til drøfting av disse. Innspill fra utvalget til format og overordnet innhold: Det ble kommentert at det kan være hensiktsmessig med en høringsrunde på dokumentet når det er ferdigstilt. Det ble kommentert at dokumentet som foreligger er svært omfattende, og at dette er nyttig for å synliggjøre kompleksiteten i sektoren, men at det også vil være behov for forenklet versjon. Det ble kommentert at man ønsker tydeliggjøring av behov for aktiv bruk av leverandørmarkedet fremover. side 2
Innspill fra utvalget til foreløpige mål og delmål: Det ble kommentert at det er mye bra arbeid som er gjort og det er positivt at målene er relativt konkrete. Det ble kommentert at man savner i beskrivelse av nåsituasjonen i dokumentet, og det ble svart at det skal inkluderes, sammen med hva sektoren har oppnådd de siste årene. Vedrørende mål 1 og tilhørende delmål Det ble stilt spørsmålstegn til hvorvidt målet bør fokusere på utvalgte segmenter eller om det er for lite ambisiøst frem mot 2023. Det ble også kommentert at det bør være fokus på innføring av tjenester i sektoren innenfor mål 1. Det ble kommentert at store deler av helsetjenestens ressurser vil benyttes til dem som ikke klarer å mestre sin hverdag, uansett om man lykkes med økt mestring blant for eksempel kronikere ved bruk av e- helseverktøy. Vedrørende mål 2 og tilhørende delmål Det ble kommentert at prosess- og beslutningsstøtte vil være viktig i handlingsplanens periode. Vedrørende mål 3 og tilhørende delmål Det ble kommentert fra flere at mål 3 bør omformuleres til hva behovet er (data skal være nasjonalt tilgjengelig) og ikke hva som er en potensiell løsning (data er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde). Det ble kort drøftet mulige utfordringer med høy grad av strukturerte data, og at dette kan føre til uhensiktsmessige mengder med informasjon i helsetjenesten, men det ble også poengtert at det er nødvendig med høyere grad av strukturering enn i dag. Samtidig ble det kommentert at analysemuligheter med ustrukturerte data også bør omhandles. Vedrørende mål 4 og tilhørende delmål Det ble kommentert at mål 4 og betraktninger rundt hvordan sektoren skal oppnå målene 1-3 vil være kritiske i strategi- og handlingsplanen. Best mulig utnyttelse av ressurser og budsjetter, og god prioritering av hva som bør gjøres først, og hva som skal nedprioriteres, vil være nødvendig. Strategien bør beskrive strukturer for å ta felles beslutninger, også for kommunene. Finansieringsmodeller må også beskrives, inkludert fra kommunesiden. Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, presenterte metode for å analysere hvordan dagens nasjonale portefølje understøtter foreløpige delmål. Hun viste også foreløpige resultater. Det ble kommentert at man bør tydeliggjøre hvordan analysen skal brukes. Inga Nordberg svarte at analysen kan brukes både til å identifisere tiltak som bør vurderes stoppet, og for å synliggjøre områder med få tiltak. Det ble videre kommentert at flere tiltak understøtter mål utover dem knyttet til e-helse og det må tas hensyn side 3
til. Vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 23/16 Behov for samfinansiering i 2017 Orientering Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om Direktoratet for e-helse sitt behov for samfinansiering 2017. Hans Løwe Larsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om Program for felles infrastruktur (FIA). Det ble kommentert at det vil bli krevende for de regionale helseforetakene å fristille midler for 2017. Det ble kommentert at man bør være varsomme med å synliggjøre gevinster knyttet til for eksempel FIA før disse er tilstrekkelig forankret. Vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 24/16 Eventuelt Orientering Ingen saker under eventuelt. side 4
Vedlegg 2 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 3/16 27.10.2016 26/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Status Nasjonal e-helseportefølje Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Bakgrunn I forbindelse med nasjonal porteføljestyring har Direktoratet for e-helse gjennomført en prosess med å innhente statusrapportering fra aktørene for alle prosjekter og programmer i nasjonal e-helseportefølje. Det er mottatt statusrapportering innen fristen 26. september for alle prosjekter med unntak av 3 prosjekter. Siden forrige statusrapportering i mai er tiltak SAFEST fra NIKT kommet inn i porteføljen, men ingen tiltak er tatt ut av porteføljen. Kvalitet på prosjektinformasjon og statusrapportering Prosjektinformasjonen fremstår stadig bedre bearbeidet, men det må fremdeles arbeides med å bedre kvalitet på prosjektinformasjonen. Det er gjort en grov kartlegging av forutsetninger og avhengigheter i porteføljen hvor det fremkom 15 kategorier og over 150 enkelt avhengigheter. Dette viser en høy grad av kompleksitet i porteføljen som krever videreutvikling av metodestøtte på tvers av aktørene for å bidra til bedre kvalitet på analysegrunnlaget, som igjen kan gi bedre innsikt i porteføljen og et bedre prioriteringsgrunnlag. Porteføljens størrelse Totalt budsjett for 2016 porteføljen er nå 635 MNOK. Dette er en nedgang på ca. 18 MNOK siden forrige statusrapportering i mai. Hovedårsak at prosjekt ID 39 Digitale pasienttjenester i Nord har rapportert et redusert budsjett. Totalt foreligger det nå 48 prosjekt/program i porteføljen som i hovedsak er fordelt på følgende aktører: E-helse: 15 prosjekt/program (291 MNOK for 2016) NIKT inkl. RHF-ene: 13 prosjekt/program (180 MNOK for 2016) Helsedirektoratet: 11 prosjekt/program (99 MNOK for 2016) 1
Budsjett og fordeling på hovedmål i strategi- og handlingsplan 2017-2020 Tiltaksfordeling og estimert budsjett for 2016 pr hovedmål i nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020: Hovedmål 1: Innbyggertjenester (10) 282 MNOK Hovedmål 2: Helsepersonelltjenester (18) 135 MNOK Hovedmål 3: Analysegrunnlag/Styring- og kunnskapsgrunnlag (10) 90 MNOK Infrastruktur, standardisering, terminologi og kodeverk (10) 128 MNOK 44 % av budsjettmidlene i den nasjonale porteføljen går til å understøtte hovedmål 1. Analyser gjort i forbindelse med nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 viser at porteføljene i de regionale helseforetakene har overvekt av investeringer knyttet til hovedmål 2. 21 % av porteføljen går til infrastruktur, standardisering og kodeverk og terminologi området som understøtter måloppnåelse for alle målområdene. Porteføljens «helsetilstand» Porteføljens helsetilstand vurderes samlet sett god, med en overvekt av prosjekter som meldes i grønn og gul, totalt 34 prosjekter. Åtte prosjekter melder rød overordnet status. Det er de samme fem prosjektene som ble meldte rødt i mai. I tillegg kommer Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren, Henvisning mellom HF og SAFEST som er meldt inn i porteføljen siden forrige statusrapportering. Følgende prosjekter er rapportert i rødt: 1. Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt. Til informasjon er prosjektet meldt i gult i siste månedsrapportering. 2. Velg behandlingssted 3. Pakkeforløp for kreft Notat side 2 av 3
4. IPLOS 5. Felles IKT løsning for 12 avviksmeldinger 6. Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren. Pilotering av henvisning mellom HF 7. SAFEST I møtet vil Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og NIKT bli invitert til nærmere å kommentere prosjektene med rød status. Det er totalt 18 prosjekter som ikke videreføres i 2017 porteføljen, se vedlegg 2a. Notat side 3 av 3
Vedlegg 3 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 4/16 27.10.2016 27/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Prioritering 2017 Nasjonal e-helseportefølje Forslag til vedtak NUIT vedtar innstilling til prioritering av nasjonal e-helseportefølje for 2017. NUIT påpeker at konsekvensene av uendret samfinansiering i 2017 fra de regionale helseforetakene til FIA, PKT og DIS er uheldige og ber Direktoratet for e-helse fortsette arbeidet knyttet til økt finansiering til den nasjonale porteføljen for 2017. Hensikt med saken Vedta innstilling til 2017 prioritering, se vedlegg 3a. Forslag til prioritering av Nasjonal e-helseportefølje 2017. Bakgrunn Prosess Alle aktørenes porteføljekontakter har rapportert inn status og innmeldt prosjekter til 2017 prioritering. Nasjonalt porteføljekontor har prosessert og drøftet innspill til 2017 prioritering med NUIT medlemmer i forkant av NUIT-møtet basert på informasjon fra prosjekteiere. NUIT medlemmer har i prosessen presisert at et økt nivå for samfinansiering av porteføljen i 2017 ikke er forankret, men er åpne for omfordeling av samfinansieringsmidler fra RHF-ene/NIKT. Videre fremkommer det spørsmål knyttet til forutsetninger og avhengigheter i porteføljen samt behov for oversikt over når prosjektene treffer aktørene i sektoren. I tillegg reflekteres det over en ubalanse i porteføljen mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner og at det er behov for andre finansieringsmodeller. Flere aktører fremhever betydningen av satsning på infrastruktur, kodeverk og standardisering. Finansiering NUIT, Nasjonalt e-helsestyre og AD-møtet for RHF-ene har fortløpende blitt orientert om økt behov samfinansiering i 2017. Hovedårsaken til økt finansieringsbehov i 2017 er budsjettestimatet på 150 MNOK (høyt scenario) som er innmeldt for Program felles infrastruktur (FIA). Jf. styringsgruppen representerer høyt scenario behovet i sektoren, men at økt samfinansieringsnivå for FIA samt Program for kodeverk og terminologi (PKT) ikke er forankret i RHF-ene. Av den grunn er lavt scenario for FIA og 1
PKT lagt inn i porteføljen for 2017 samt at Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) er lagt inn med et lavere budsjettestimat enn estimert. Finansiering av Én innbygger én journal er valgt å holdes utenfor eksisterende ramme for samfinansiering og tas i en egen prosess. Det er lagt inn et foreløpig estimat på behov samfinansiering 10 MNOK fra RHF og 10 MNOK fra kommunene. Porteføljen forutsetter høyere finansiering fra NHN enn NHN har gitt sikkerhet for. Det må arbeides videre med å få frem NHN totale bidrag til den nasjonale e-helseportføljen. Av den grunn planlegges det en aktivitet i samarbeid med NHN for å tydeliggjøre NHN totale bidrag til porteføljen, både mht. finansiering, leveranser og prosjekt. Samfinansiering til forvaltning av Nasjonale løsninger antas å komme i tillegg til samfinansiering av porteføljen. Konsekvenser av manglende finansiering for 2017 Porteføljen er satt opp slik at det er en reell finansiering av alle tiltak med prioritet 1 og 2 og at porteføljen for 2017 er i realiteten på et lavere nivå enn for 2016. FIA programmet vil med et minimum finansieringsnivå fokusere på å svare ut Riksrevisjonenesrapport knyttet til meldingsutveksling og at utvikling av felles legemiddelliste må forskyves. For PKT innebærer det at bl.a. at Prosjekt IKT-støtte for kodeverk og terminologi stoppes/utsettes. Det arbeides videre med å tydeliggjøre konsekvenser for DIS. Porteføljens størrelse Totalt budsjettestimatet for 2017 porteføljen er på 647 MNOK og består av 48 prosjekt/program derav 17 nye innmeldte prosjekt inkludert Helseplattformen i Helse Midt-Norge. Foreløpig er det ikke lagt noen informasjon om Helseplattformen i porteføljen. Dette vil bli gjort i samarbeid med Helse Midt-Norge. Helseplattformen ligger i porteføljen for å bidra til transparens om programmet som et nasjonalt utprøvingsprogram, men vil ikke påvirke Helseplattformens styringslinjer. Helse Sør-Øst har orientert om sitt arbeid Regional klinisk løsning (RKL) i Nasjonalt e-helsestyre. Dette er et prosjekt som fyller flere av kriteriene for et nasjonalt prosjekt som NUIT har drøftet tidligere knyttet til størrelse på prosjektet og behov for standardiseringsarbeid på nasjonalt nivå. Foreløpig mener Helse Sør-Øst er det ikke hensiktsmessig å inkludere RKL i den nasjonale porteføljen. Det har også kommet innspill på at aktørenes aktivitet og kostnader knyttet til å ta i bruk nasjonale løsninger burde synliggjøres i porteføljen. Metode og vurderinger som grunnlag for 2017 prioritering Prioriteringskategorier Prioriteringskategoriene for 2017 er revidert for å understøtte Nasjonal Strategi- og handlingsplan 2017-2020, jf. følgende tabell. Notat side 2 av 3
1 = Må gjennomføres i 2017 Prosjekter som er myndighetspålagte med øremerkede midler for 2017 2 = Viktig å gjennomføre i 2017 3 = Bør gjennomføres i 2017 4 = Prioriteres ikke i 2017 Prosjekter som er viktige å gjennomføre i 2017 for å realisere nasjonal e- helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020 og som har finansiering Prosjekter som bør gjøres for å realisere nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020, men som ikke er kritisk å gjennomføre med foreslått omfang i 2017 og har usikker finansiering Prosjekter som i liten grad understøtter målene i nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020 Prioriteringskategori 1 er for 2017 forsøkt strammet inn til å gjelde prosjekter som er myndighetspålagt med øremerkede midler over statsbudsjettet. Oppsummert innebærer dette at prioriteringskategori 1 og 2 prosjekter som er vurdert til å måtte gjennomføres i 2017. Prioriteringskategori 3 er prosjekter som er vurdert til ikke å være kritisk å gjennomføre i 2017 for å oppfylle målene i Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020 og som kan utsettes eller redusere omfang i 2016. Kategori 4 skal ikke gjennomføres i 2017. Forslag til prioriteringskategori for det enkelte prosjekt/program i porteføljen er basert på i hvilken grad (høy, middels, lav) prosjektene understøtter målene i Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020. Her er benyttet samme metode for scoring som ble presentert i NUIT møtet 5. mars. Scoring på måloppnåelse er ikke mulig å bruke alene som kriteria mht. prioriteringskategori. Hvis et prosjekt er vurdert til ikke å være kritiske å gjennomføre i 2017 og heller ikke er finansiert er de i hovedsak lagt til prioriteringskategori 3. Utover dette er faglige råd fra NUFA og innspill til prioritering fra NUIT medlemmer benyttet samt at legemiddelområdet er lagt til grunn å være et viktig område. Notat side 3 av 3
Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016) Innstilling til prioritering av nasjonal e-helseportefølje for 2017 - TIL MØTE I NUIT 27.10.16 Sist oppdatert 18.10.2016 ID Prosjekt-/programnavn Ansvarlig virksomhet Prosjekteier/ Programeier Porteføljekontakt Fase for 2017 Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse Krever EPJutvikling i 2017 Budsjett 2017 Budsjett 2017 (MNOK) E-helse HDIR RHF NIKT Kommu ne FHI NHN Fastlege (takstforh.) Andre Kommentar finansiering 2017 Viktigste leveranser 2017 FORELØPIG FORSLAG TIL Prioritering 2017 Mapping mot mål Kommentar til foreløpig prioritering 2017 5 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram E-helse / Hdir Roar Olsen Sara Kallevig Gjennomføring Nei 90 35 55 Anskaffelsesprosess på nasjonal infrastruktur som et økosystem (sammen med Oslo kommune), Spredning, 1 Høy Øremerkede midler i St. Prop. 1. Utprøving 65 Mine pasientreiser del 2 Pasientreiser Steinar ANS Marthinsen Øystein Næss Gjennomføring 6 6 Formålet er å videreutvikle løsningen for å dekke brukerbehov og derigjennom øke bruken av Mine Pasientreiser 2 finansierer selvbetjeningsløsningen. 9 Velg behandlingssted (avtalespesialist) HDIR Hanne Ulrikke Narbuvold Bachmann Konsept 5 5 Samlet oversikt over avtalespesialister, tilbud, ventetid i Helsetjenestekatalogen. Samlet visning av 2 Høy avtalespesialisters tilbud i Velg behandlingssted på helsenorge.no 51 Vestlandspasienten Helse Vest Helse Vest RHF Hilde Christiansen Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja 15 15 Helse Vest finansierer Ikke tydeliggjort levrnaser for 2017 i rapporteringen 2 Høy 3 Digital dialog fastlege (DDFL) E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Realisering Ja 15 5 10 83 DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten NIKT HF Gisle Fauskanger Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja 20 20 84 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Oslo kommune Endre Sandvik Egil Rasmussen Gjennomføring Ja 17,5 5 12,5 Søker om Difi midler Ny Sikker legemiddelbruk (fase ut "Mine resepter", forenkle melding om bivirkninger fra innbygger) Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning 10 mill som en del av EPJ-løftet Videre utrulling av løsningen, samt feilrettinger og stabiliseringer. 2 Høy Det arbeides med å beskrive leveranser for 2017 gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. Utvikling i 3 PLO-system og helsenorge.no. Tjenester til helsestasjonstjenesten skal utvikles dersom man får på plass ytterligere finansiering i 2017. 2 Høy 2 Høy Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Planlegging Nei 8 x Fase ut "gammel versjon" av 'Mine resepter'. Forenkle melding om bivirkninger fra innbyggere. 3 Middels Prioritet 3 pga usikker finansiering. 87 Elektronisk helsekort for gravide E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Gjennomføring Ja 20 20 Ny Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF 81 Program én innbygger - én journal E-helse Christine Bergland Kostnadsfordeling 2017 Sara Kallevig Planlegging Nei 40 20 10 10 Gjennomføre utvikling og oppstart pilot (dette er opprinnelig omfang med estimat 60 MNOK - omfang må revurderes basert på bevilgning på 20 MNOK) Gjennomføringsstrategi for nasjonal realisering, kontrakt/anskaffelsesstrategi, styring og beslutningsunderlag for gjennomføring, bidrag til Helseplattfomen ihht avtale 11 EPJ-løftet E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Ja 19 2 17 Mange leveranser, henviser til prosjektark i vedlegget 2 Middels 1 Middels Øremerkede midler i St. Prop. 1. 1 Høy 2 Høy Prioritet 2, viktige leveranser for fastleger, finansiert av takstforhandlinger 13 Nye leverandører e-resept E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Gjennomføring Ja 8 8 Løpende leveranser, integrasjon, test og godkjenning av den enkelte leverandør 2 Middels Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Gjennomføring Ja 12,2 12,2 Pilotering og nasjonal innføring 2 Høy Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste 76 Pilotering av henvisning mellom HF NIKT HF 79 Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) NIKT HF 43 Nasjonal innføring av kjernejournal E-helse 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten KS/ KommIT Helse Sør-Øst Program for RKL, Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja Ikke mottatt estimat x HSØ har finansiert, kostnad ikke klar Løsning implementert i DIPS med revidert melding, og utprøvd mellom to HF i Helse Sør-Øst 2 Høy Benedicte Nina Bjørlykke Avslutning Nei 0,3 0.3 Ferdigstilt utrulling av frittstående løsning nasjonalt. NIKT koordinerer. Leveransen tatt i bruk 2 Høy Prioritet 2 fordi prosjektet er i realisering Børge-Ask Anne Lise Prioritet 2 fordi det understøtter felles legemiddelliste. Bør vurderes Sara Kallevig Gjennomføring Ja 11 11 Innføring av KJ i akuttmedisinsk nettverk og PLO 2 Høy Härter helhetlig sammen med videreutvikling av KJ. Line Richardsen, Egil Rasmussen Gjennomføring Ja 0,14 0,14 Stavanger kommune Bidra til utbredelse av elektronisk epikrise sammen med KomUt og NIKT. Overføring til forvaltning 2 Høy KS 88 Ny teknologi AMK NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 4,4 4,4 Ferdigstillelse kontrakt AMK 2 Høy Prioritet 2 fordi prosjektet er i anskaffelsesprosess Ny Spørretjeneste to initiativ - Implementasjon av EPJ av tjenestene Finn pasientens fastlege og Finn pasientens frikortstatus Ny Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger HDIR HDIR Steinar Mathisen Kristin Mehre Ulrikke Bachmann Ulrikke Bachmann Realisering Ja 1 1 Implementering i EPJ av tjenestene "Finn pasientens fastlege" og "Finn pasientens frikortstatus" 2 Høy Bør vurderes å inngå i EPJ-løftet Gjennomføring Ja 2 2 meldingstyper, deres egnethet og funksjonell fremstilling i leverandørsystemene. Oppfølging og testing av 2 Høy Prioritet 2 for å bidra til nødvendig kommunikasjon mellom PLO, fastleger og HF En teknisk/funksjonell kravspek som del av bestilling til fagsystemleverandørene. En vurdering av mulige meldingsutveksling. Standardisering. Ny Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Konsept Ja 5 5 Implementere kravspesifikasjon i EPJ/FM. Sikre at veileder er gjort kjent og implementert i praksis. 2 Høy Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste Ny Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege SLV SLV Dag Jordbru Planlegging Nei 12,3 12,3 SLV Sikkerhetsvarsler til fastleger 3 Middels Usikker finansiering fra SLV i 2017, mer sannsynlig i 2018 Ny Tilgang på klinisk dokumentasjon på tvers av virksomheter og nivåer E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Konsept Ja 17 x Etablere teknisk løsning for deling av dokumentreferanser. Etablere norsk standard for XDS-metadata. 3 Høy Ny Øke antall registreringer av kritisk informasjon fra nåværende 5% - 90% E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Konsept Ja 11 x Etablere teknisk standard tilpasset nasjonalt vedtatt informasjonsmodell for kritisk informasjon. Etablere API. 3 Høy Prioritet 3 pga usikker finansiering. Bør vurderes helhetlig sammen med videre innføring av KJ. Prioritet 3 pga usikker finansiering. Bør vurderes helhetlig sammen med videre innføring av KJ. 89 Prehospitale tjenster (P-EPJ) NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Konsept Nei 2,5 2,5 Konseptbeskrivelse 3 Høy Tilbakemelding fra NUFA at det ikke er kritisk å gjennomføre i 2017 91 EKHO - sykemelding til NAV på sykehus - Konseptutredning NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Konsept Ja Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking 28 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) HDIR Olav Slåttebrekk Ulrikke Bachmann Ikke mottatt estimat Gjennomføring Ja 15 15 Ny Programstyring: Utvikling av fellestjenester for Helseregistre E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Nei 4 4 Ny Utredning av nasjonal infrastruktur for helseanalyse E-helse Roar Olsen Sara Kallevig Konsept Nei 6 1 x x x 2 Andre: NFR 58 edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret FHI Gun Peggy Anette O. Knudsen Jacobsen 60 Nasjonalt infeksjonsregister FHI Geir Bukholm Anette O. Jacobsen 92 Fristbrudd - fase 2 (FRIDA) HDIR Steinar Ulrikke Mathisen Bachmann 25 Modernisering av NPR HDIR Stein Olav Ulrikke Gystad Bachmann 27 Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og HDIR Olav Slåttebrekk Ulrikke kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester Bachmann Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi Gjennomføring Ja 12,4 6,2 6,2 x NAV Konseptbeskrivelse 4 Lav 50% finansiering fra Difi Forskrift iverksettes og klargjøres deretter for produksjonssetting. Pilot for mottak av IPLOS-melding, forberedelse til økt hyppighet i innrapportering. Forberede innhenting av nye data Løpende programstyring og koordinering av utviklingsarbeid på tvers av registereiere og tjenesteleverandører. Målbilde, veikart og anbefalinger for fellestjenester. Koordinert planverk for utvikling av felles tekniske løsninger. Anbefalinger til videreutvikling. Tekniske spesifikasjoner for harmonisering av registrene. Behovsanalyse, strategi og krav, mulighetsstudie, alternativanalyse, internasjonale erfaringer, gjennomføringsstrategi, sammendrag med anbefalinger. 1 Høy Øremerkede midler i St. Prop. 1. 1 Høy Prioritet 1 forutsetter øremerkede midler i statsbudsjettet 2017 2 Høy Utviklig av teknisk løsning for innrapportering av elektronisk dødsmelding 2 Høy Forutsetning for modernisering av folkeregisteret Konsept Nei 12 12 Forankring av implementeringsløp og eierskap til lab.database. Planlegging av prosjekt 2 Høy Gjennomføring Ja 12 12 Gjennomføring Ja 10 7,5 2,5 FHI (NHRP) Gjennomføring Ja 6 6 Nytt saksbehandlingssystem/fagmodul. Oppdateringer og endringer i Fristbruddportalen. Mulighet for å ta ut statistikk/styringsdata. Daglig oppdatert NPR. NPR som nøkkelregister. Effektivisering av leveranser. Test og validering. Felles og spesialisert mottak. Kodeverk og informasjonsmodell i Norge. Nøkkelstatistikk for akuttmedisinske tjenester i Norden. Felles nordiskamerikansk benchmark for akuttmedisin. 2 Høy 3 Middels 3 Lav Prioritet 3 fordi dette må sees i en større sammenheng innen akuttmedisinske nettverk 47 Program for kodeverk og terminologi E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Nei 17 10 6 1 Andre: EPJ-løftet 21 Program for infrastruktur (FIA) E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring 90 25 25 40 57 Høytilgjengelig infrastruktur 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren Norsk Helsenett SF E-helse Norsk Helsenett Lars Einar SF Steinsli Norunn Elin Saure Det arbeides med å beskrive leveranser for 2017 gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. Det arbeides med å beskrive leveranser for 2017 gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. Gjennomføring Nei 45,5 45,5 Regional utrulling av stamnett 2 Sara Kallevig Planlegging Nei 20 4 x x 101 Robust Mobilt Helsenett NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Planlegging Nei 2,1 2,1 Viser til edår* x 5** skatt x representerer ressurser Ikke inkludert anskaffet produkt Tilrettelegge PREG MF, Tilrettelegge for Helse som digital produsent, Starte arbeid med MF distribusjon 2 Plan for anskaffelse inkl. krav og strategi. Anskaffelser. Planer for realisering 2 2 2 Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. 102 SAFEST NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 2 1 1 Spesifikasjoner, etablering av FHIR/HL7 def.for implementering. Etablert forvaltningsfunksjon for legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten.felles kontaktpunkt i RHF for SLV 2 Prioritet 2 forutsetter at SLV tiltak FEST for sykehus gjennomføres Ny Endring av standard for legemiddelinformasjon SLV SLV Dag Jordbru Konsept Ja 0,8 0,8 SLV finansierer Ny FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten SLV SLV Dag Jordbru Gjennomføring Ja 6,4 6,4 Ny Metodestøtte nasjonal porteføljestyrig E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Konsept Nei 2,5 2 0,5 Ny Reservedrift Kjernejournal E-helse Anne-Lise Harther Sara Kallevig Realisering Ja 10 x Ny Strakstiltak RESH E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Konsept Nei 7 x x x Usikker finansiering NIKT finansierer trolig på kort sikt 0,5 MNOK fra NIKT er ressurser Plan for implmentering av nye standarder for gjenbruk og utveksling/deling av legemiddelinformasjon og beslutningsstøtte Nytt standardisert utvekslingsformat for FEST i sykehus. RHFene må ta dette i bruk 2 Forbedrede prosessbeskrivelser og maler 2 N/A Tilbakemelding fra flere aktører at prosjektet bør prioriteres i 2017 Levere løsningsalternativer til beslutning av styringsgruppen og implementere valgt løsning. Behov og krav vs nåsituasjon, ansvarsmatriser, informasjonseierskap, revidert styrings- og forvaltningsmodell og avhengigheter. Realisering av dette inngår også i tiltaket. 2 3 Prioritet 3 pga usikker finansiering. 3 Prioritet 3 pga usikker finansiering. Ny Plattformmodernisering for helsenorge.no E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Nei 21 x Ny Åpne data/ innovasjon E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Konsept Nei 3 x 647 164 104 26 68 15 21 86 27 41 Det arbeides med å beskrive leveranser for 2017 gitt redusert budsjett sammenlignet med opprinnelig innmeldt behov. Informasjonsmodeller og tjenester for tilrettelegging av åpne data. Avklaring av ansvar hos produsent, konsument og formidler. 3 Prioritet 3 pga usikker finansiering. 4 Lav Prioritet 4 pga lav måloppnåelse i strategi/handlingsplan 18.10.2016 12:27 Side 1 av 1
Arbeidsutkast versjon 0.4 Nasjonal finansieringsmodell Innsatsområde 6 - Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Dokumentet omhandler: Status for nasjonal finansiering Ambisjon for nasjonal finansiering Mål 2020 for nasjonal finansiering Handlingsplan 2017-2020 for nasjonal finansiering Nasjonal finansiering inkluderer følgende: Finansieringskilder og fordelingsmekanismer Finansielle virkemidler (insentivmekanismer) Betalingsmodeller (knyttet til investeringer) (Denne siden er ment som «leseveiledning» og slettes når dokumentet flettes inn i sluttleveransen).
Status for nasjonal finansiering Nåsituasjon for finansiering Drøfting av finansiering kan gjøres med ulike innfallsvinkler. Det tas her utgangspunkt i at helhetlig finansieringsmodell har tre typer egenskaper ved seg: (1) Finansieringskilder og fordelingsmekanismer; dvs hvilke kilder og fordelingsmekanismer som brukes for å dekke kostnader knyttet til ulike aktiviteter og oppgaver (2) Finansielle virkemidler; dvs hvordan tildeling av finansielle rammer knyttes opp mot f.eks aktiviteter eller resultater i et insentivstystem for å styre atferd (3) Betalingsmodeller; dvs hvordan investeringer finansieres over investeringsobjektets levetid. Det tas videre utgangspunkt i at finansieringsmodell bør tilpasses ulike oppgavetyper. Det skilles da i hovedsak mellom (A) myndighetsoppgaver, hhv regulatoriske og strategiske, og (B) leveranseoppgaver, dvs oppgaver knyttet til leveranse av IKT/e-helseløsninger til sektor eller til innbyggere. Finansieringskilder og fordelingsmekanismer Økonomiske ressurser knyttet til IKT og e-helse har vært, og er fortsatt i hovedsak styrt langs de organisatoriske ansvarslinjene. Aktørene i sektor får sine finansielle midler tildelt gjennom budsjettrammer 1 som delvis tildeles i form av aktivitetsbetaling (refusjoner, DRG-poeng), og fra regulert brukerbetaling (egenandeler) knyttet til helsetjenester. I dag har hver enkelt organisatorisk enhet (Helseforetak, kommune, fastlege etc) i hovedsak etablert sine IKT-løsninger. Anskaffelse, drift og forvaltning av løsninger er i hovedsak ivaretatt gjennom oppbygging av egne IKTorganisasjoner med tildelte budsjetter og fullmakter. Finansieringskilder og fordelingsmekanismer Sentralfinansiering (eksisterende ramme) Sentralfinansiering via omfordeling av rammer: Kommunerammer RHF-rammer Fastlegers basistilskudd Egenandeler Avanseordning apotek Samfinansiering Frivillig samfinansiering Avtalt samfinansiering Tjenesteprising Fra tjenesteeiere Fra sluttbrukere Gevinstrealisering Sanksjoner Med fremveksten av felles nasjonale IKT/ehelseløsninger har nye modeller for finansiering utviklet seg. Det benyttes i dag ulike finansieringskilder og fordelingsmekanismer for felles IKT-løsninger. Grunnleggende samhandlingsinfrastruktur som driftes og forvaltes av NHN brukerfinansieres via abonnementspriser. Konseptutredning, utvikling, forvaltning, drift og delvis bredding og innføring av øvrige nasjonale fellesløsninger 2 finansieres i hovedsak via frivillig samfinansiering og/eller innenfor sentral rammefinansiering til forvaltere av fellesløsningene. Innførings- og omstillingskostnader finansieres av aktørene i sektor innenfor disses økonomiske rammer. Eventuelle økonomiske gevinster som har oppstått som følge av gevinstrealisering av løsningene har tilfalt den enkelte aktør som økt økonomiske handlingsrom. 1 Basis/driftstilskudd for fastleger m.fl, avanseordning for apotek 2 Helseregistre, grunndata, helsenoreg.no, e-resept, kjernejournal m.fl
Sanksjoner knyttet til pålegg om bruk av løsninger eller etterlevelse av standarder har hittil ikke vært tatt i bruk som finansieringskilde. Finansielle virkemidler Tilskuddsordninger, finansielle incentivordninger 3 eller sanksjoner knyttet til pålegg for å styre adferd i retning av økt bruk og nyttiggjøring av nasjonale IKT/e-helse løsninger er tilnærmet ikkeeksisterende i dag. Vi har systemer som knytter finansiering opp mot aktiviteter i både primær og spesialisthelsetjenesten, men disse er ikke innrettet mot aktiviteter eller resultater innenfor IKT/ehelse. Det finnes visse unntak, eksempelvis takst for fastlegers bruk av e-konsultasjon. Vi har også tilskuddsordninger, men heller ikke disse er innrettet mot e-helse/ikt. Betalingsmodeller ved investeringer Både kontant betaling innenfor budsjettår, lånefinansiering og OPS/leasing brukes i dag for å finansiere sektorens behov for e-helse og IKT. Kommuner, regionale helseforetak, NHN (statsforetak) og private helsetjenestetilbydere som fastleger m.fl er alle selvstendige rettssubjekter utenfor statsforvaltningen og har dermed innenfor gitte rammer og betingelser mulighet til å «glatte ut» pukkelkostnader i forbindelse med investeringer gjennom å bygge opp egenkapital 4 og ta opp lån, med tilhørende avskrivninger over investeringens levetid. Disse har også mulighet til å inngå langsiktige forpliktende avtaler av typen OPS/leasing, der investeringer gjøres av private leverandører som gjennom en løpende tjeneste/abonnementspris over kontraktsperioden får tilbakebetalt investeringen og dekket sine kapitalkostnader. RHF ene er de som i størst grad har benyttet/benytter seg av egenkapitalopparbeidelse og/eller lånefinansiering og leasing i dag. Investeringsnivået i IKT/e-helse i de andre delene av helsetjenesten har inntil nylig vært forholdsvis lavt og har i hovedsak vært dekket gjennom inkrementelle investeringer over flere budsjettår og innenfor rammen av tildelte budsjettmidler. [Riktig fremstilling? Noe om at dette er i ferd med å endres? Hvordan er store planlagte investeringer i kommunene planlagt finansiert, eks Oslo kommune? XASSleasing? Sjekk.] Investeringer i felles nasjonale løsninger som er etablert/etableres er i all hovedsak gjort gjennom å spre investeringskostnader over flere år, for å finansiere disse kontant innenfor årlige tildelte budsjettrammer. Dette har sammenheng med at aktørene som forvalter de nasjonale løsningene 5 i hovedsak ligger innenfor statsforvaltningen, med de rammebetingelser det gir i forhold til låneopptak 6. Frivillig samfinansiering har bidratt til å øke utviklingstakten for enkelte av de felles nasjonale e-helseløsningene. Investeringer i felles samhandlingsinfrastruktur er håndtert av NHN i form av leieavtaler/kontrakter med private tjenesteytere på vegne av sektoren, med tilhørende leiepriser som dekkes av aktørene i sektor i abonnementspriser. [Sjekk] Strategisk kontekst for finansiering Strategiske kontekst for innretning av finansieringsmodell består delvis av føringer som gis av besluttede helsepolitiske dokumenter, delvis av muligheter knyttet til teknologi og delvis av normative rammebetingelser knyttet til offentlig forvaltning. Politiske føringer 3 Innretting av aktivitetsbasert finansiering mot e-helse bruk og effekter (DRG, takster (refusjon & egenandeler)) 4 Avsetninger av årlige tilskudd over statsbudsjettet 5 FHI, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse 6 Forvaltningsorganer har i all hovedsak ikke adgang til låneopptak, men må operere innenfor statens kontantbudsjetterte ordninger
Gjennom utredningen for Én innbygger én journal er det satt høye ambisjoner for e- helseutviklingen i perioden frem mot 2020-2023. Realiseringen av [inntil videre foreløpige utkast til] Nasjonal e-helse Strategi- og handlingsplans mål for perioden 2016-2020, og særskilt ambisjonene om Én innbygger én journal og innen velferdsteknologi, vil innebære at flere løsninger som er nasjonale fellesløsninger, som også er felles for primær- og spesialisthelsetjenesten. Oppgaver som hittil har vært løst i kommuner og RHF ønskes lagt til nasjonalt nivå. Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2017 beskriver regjeringens ønske om en utvikling i denne retningen: Prop. 1 S 2016 2017 Helse- og omsorgsdepartementet, s 328 IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren har vært preget av lokale og virksomhetsinterne initiativ og de ulike aktørenes vilje og evne til å foreta nødvendige investeringer. Regjeringen ønsker å utnytte sektorens IKT-miljøer bedre. Det er uhensiktsmessig at ulike aktører skal utvikle like IKT-tjenester. Erfaringene med utvikling av nasjonale plattformer som helsenorge-portalen, kjernejournal og e-resept, har vært gode. Nasjonale programmer med god involvering av sektoren gir god gjennomføringsevne. Regjeringen ønsker derfor økt bruk av felles IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren. Løsningene det er snakk om vil kreve store investeringer, eventuelt inngåelse av avtaler som medfører betydelige finansielle bindinger i avtaleperioden. Ambisjoner knyttet til økt bredding og ibruktakelse av e-helse/ikt vil trolig også nødvendiggjøre bruk av nye finansielle virkemidler. I 2015 utarbeidet Helsedirektoratet (divisjon e-helse) rapporten «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten» på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Rapporten peker på behovet for å korte ned perioden fra en ehelse/ikt-løsning utredes og besluttes til den er breddet og i bruk. Rapporten inneholder en anbefaling om etablering etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering etter type aktivitet. Direktoratet for e-helse har i tildelingsbrev for 2016 et særskilt oppdrag knyttet til finansiering av de eksisterende nasjonale løsningene. Oppdraget må ses i sammenheng med diskusjonen av fremtidig finansieringsmodell i nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan. De siste årenes statsbudsjetter peker på behov for effektivisering av offentlig sektor. Kostnadsveksten skal holdes lav og det må i all hovedsak påregnes å løse nye oppgaver og aktiviteter innenfor rammen av gjeldende budsjetter og nivå på disse. Det er ønskelig med en behovsstyrt utvikling av e-helse/ikt, samtidig er det ønskelig å hente ut effektivitetseffekter gjennom felles oppgaveløsing. Årets statsbudsjett peker også på behov for å se på nye styrings- leveranse- og finansieringsmodeller for IKT/e-helse:
Prop. 1 S 2016 2017 Helse- og omsorgsdepartementet, s 328 Økt bruk av felles IKT-løsninger krever også nye styrings- og finansieringsmodeller. Nasjonale løsninger inneholder mer data og involverer flere aktører, og gir behov for en tydelig organisering og ansvarsplassering av finansiering, utvikling og drift. Direktoratet for e-helse skal, i samarbeid med sektoren, vurdere etablering av en nasjonal leverandørrolle som kan sørge for anskaffelse, drift og forvaltning av felles nasjonale IKT-tjenester i helse- og omsorgssektoren. Det må skilles tydelig mellom myndighetsutøvelse, tjenesteproduksjon og IKT-leverandørrollen. De regionale helseforetakene, kommuner og selvstendige aktører som yter helsetjenester på vegne av det offentlige må i større grad påberegne å bidra økonomisk i utviklingen av nye nasjonale løsninger. Dette krever nye modeller for samarbeid og finansiering. Det er behov for å tenke nytt. Direktoratet for e-helse har derfor i 2016 fått i oppdrag, sammen med sektoren, å vurdere alternative modeller for finansiering. Teknologiske drivere E-helseløsninger tilbys i økende grad i form av typen pay-as-you-go - løsninger der investeringer tas av private aktører og avskrivninger og kapitalkostnader prises inn i en leasing-/abonnementsavtale på en løsning. Normative føringer Finansieringsveier i helse- og omsorgssektoren er to-delt fra øverste nivå, (stat HOD og kommune KMD) og det er juridisk et konstitusjonelt skille mellom de to delene av helsetjenesten. Anskaffelsesregelverket medfører at kommuner i utgangspunktet ikke kan anskaffe IKTtjenester direkte fra en statlig aktør, altså uten å gå veien via en anbudskonkurranse, med mindre det finnes en relevant unntaksbestemmelse Statsstøtteregelverket medfører at tjenesteyting, herunder IKT-tjenester, ikke kan finansieres eller subsidieres med offentlige bevilgninger, dersom de er å anse som økonomisk aktivitet i statsstøtteregelverkets forstand. Ordinære forvaltningsorganer finansieres over offentlige budsjetter og har generelt svært beskjedne muligheter til å lånefinansiere investeringer eller opparbeide egenkapital for senere investeringer Beslutninger (investeringer via låneopptak eller kontraktinngåelser) som innebærer å pådra forvaltningen fremtidige forpliktelser må i henhold til Statens bevilgningsreglement godkjennes av Stortinget. OPS-avtaler/XAAS innebærer å pådra forvaltningen fremtidige forpliktelser og må i henhold til Statens bevilgningsreglement godkjennes av Stortinget.
Utfordringsbilde knyttet til finansiering Det er i de nasjonale e-helse styringsforaene en erkjennelse at dagens finansieringsordninger for nasjonale e-helseoppgaver har svakheter og må reformeres 7. I lys av strategisk kontekst gir dagens finansieringsmodell flere utfordringer: Oppgavene på nasjonalt nivå som følger av strategisk retning angitt i utredningen for Én innbygger én journal og gjennom [foreløpige] mål i strategi- og handlingsplan 8 er store og kapitalkrevende både når det gjelder investeringer og løpende kostnader. Nasjonale løsninger skal leveres til både kommuner, RHF og private aktører og finansieringsmodeller må ivareta at disse aktørene også bidrar med finansielle ressurser. Den valgte strategien innebærer at store oppgaver som har ligget ute i hhv kommuner og regionale helseforetak blir samlet nasjonalt. Dagens leveransemodell for nasjonale løsninger gir ikke adgang til de samme betalingsmodellene (lånefinansiering og leasing/ops) som kommuner og regionale helseforetak har hatt. Samfinansiering av store utviklings-/anskaffelsesprosjekter innenfor kontantprinsippet er utfordrende i samarbeid med aktører i sektor som har andre regnskapsprinsipper. Samfinansiering tillater ikke å fordele investeringskostnaden over anskaffelsens levetid, og aktørene får dermed ikke synliggjort kostnader over tid og heller ikke synliggjort kostnader opp mot gevinster. Etableringen av nye, og videreutvikling av eksisterende nasjonale plattformer vil kreve en mer forutsigbar finansiering. Konseptutredning, utvikling, forvaltning, drift og delvis bredding og innføring av øvrige fellesløsninger 9 finansieres i dag i hovedsak via frivillig samfinansiering og/eller innenfor sentral rammefinansiering til forvaltere av fellesløsningene. Det har vist seg å være varierende villighet blant aktørene til å avgi nødvendige ressurser til felles nasjonale prosjekter 10. Frivillig samfinansiering er i tillegg ressursmessig krevende å administrere da det må mobiliseres blant mange aktører, på prosjektnivå, for hvert år. Langsiktige ambisjoner om omfang, innholdsmessig nivå og breddingstakt for e-helse/iktløsninger tilsier en utstrakt mobilisering av privat innovasjons- og utviklingskraft. Markedet for e-helse og IKT dreier i retning av å levere tjenester og løsninger på nye måter, med tilhørende nye betalingsmodeller (typen pay-as-you-go- løsninger). Disse nye leveranse- og betalingsmodellene utfordrer regelverket som dagens nasjonale leveransemodell for nasjonale løsninger opererer innenfor. Fravær av bruk av finansielle virkemidler innen e-helse/ikt som for eksempel tilskuddsordninger, finansielle incentivordninger 11 og eller sanksjoner knyttet til pålegg for å styre adferd i retning av økt anvendelse og nyttiggjøring av nasjonale IKT/e-helse løsninger slike virkemidler, medfører at tiltakene samlet sett blir for lavt prioritert og breddingstakten for lav, med tilhørende lav gevinstuttak knyttet til investeringer som er gjort. 7 Styrket gjennomføringsevne for IKT i helse- og omsorgstjenesten, 2015 8 Handingsplanområde 1-4 9 Helseregistre, grunndata, helsenoreg.no, e-resept, kjernejournal m.fl 10 Rapport «Styrket gjennomføringsevne for IKT utviklingen i helse- og omsorgstjenesten» 11 Innretting av aktivitetsbasert finansiering mot e-helse bruk og effekter (DRG, takster (refusjon & egenandeler))
Langsiktig ambisjon for nasjonal finansiering Nasjonal finansieringsmodell bidrar til å frembringe et e-helsetilbud som: svarer på behov hos helsepersonell og innbyggere bidrar til hensiktsmessig takt og nivå på utvikling, bredding og ibruktakelse av nasjonalt e- helsetilbud gir samfunnet nytteeffekter/gevinster Mål for 2020 for nasjonal finansiering Finansieringsmodell bidrar til å styrke den nasjonale styringen av e-helseutviklingen Finansieringsmodell for nasjonale IKT/e-helseoppgaver gir forutsigbarhet både for de som finansierer oppgavene og de som utfører oppgavene Finansieringsmodell gir åpenhet om prioriteringer og kostnader Finansieringsmodell gir rom for å skalere de nasjonale oppgavene Finansieringsmodell gir mulighet for å håndtere store pukkelkostnader knyttet til store investeringer Finansieringskilde og fordelingsmekanisme er tilpasset finansieringsformål: o Myndighetsoppgaver sentralfinansieres som hovedregel, for å gi uavhengighet i utførelsen av myndighetsoppgaver o Oppgaver som ikke er myndighetsoppgaver brukerfinansieres som hovedregel, for å skape nærhet mellom bruker/behov og kostnad Finansieringsmodell ivaretar behovet for å mobilisere finansiering fra alle deler av sektoren, hovedsakelig: o Statsforvaltning o Helseforetak/RHF o Kommuner o Fastleger o Apotek
Handlingsplan 2017-2020 Finansiering og betalingsmodeller for myndighetsoppgaver FHI, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse utfører per i dag, i tillegg til HOD, ulike myndighetsoppgaver innen IKT/e-helse. Myndighetsoppgaver kan deles i hhv regulatoriske myndighetsoppgaver og strategiske myndighetsoppgaver. Direktoratet for e-helse utfører hovedtyngden av myndighetsoppgaver innen e-helse/ikt per i dag. Finansieringskilde og fordelingsmekanismer - utviklingsretning Myndighetsoppgaver bør i hovedsak sentralfinansieres og tildeles gjennom årlige budsjettrammer. Dette av hensyn til at myndigheter skal kunne utføre sine oppgaver som myndighet i en uavhengig rolle. Unntak fra denne hovedregelen er finansiering av utredninger i konseptfase, som kan samfinansieres av hensyn til å skape eierskap og riktig utvalg og innretning på en utredningsportefølje. En eventuell samfinansiering av utredninger i konseptfase bør i så fall gjøres avtalebeasert, f.eks gjennom en avtalt fordelingsnøkkel som gir en «pott» penger som justeres årlig. Dette for å unngå de administrative kostnadene knyttet til årlig å få på plass samfinansieringsmidler på prosjektnivå fra mange aktører. Endringsbehov fra dagens situasjon Myndighetsoppgaver finansieres i all hovedsak i dag gjennom sentrale rammetildelinger. Det finnes imidlertid enkelte myndighetsoppgaver i Direktoratet for e-helse som er samfinansiert. Dette skyldes at myndighetsoppgaver er organisert sammen med utviklingsoppgaver i felles prosjekt, og hvor prosjektet er samfinansiert 12. På veien til en mer enhetlig finansieringsmodell bør slik felles finansiering av prosjekter med «blandete» oppgavetyper unngås. Utredninger i konseptfase finansieres i dag delvis innenfor sentrale rammetildelinger til myndighetsorganer, delvis gjennom frivillig samfinansiering. Disse aktivitetene bør på sikt ha en felles finansieringsmodell, fortrinnsvis avtalebasert samfinansiering. Det kan i perioden være aktuelt å introdusere finansielle virkemidler for insentivering til ibruktakelse av e-helse/ikt-løsninger. Forvaltning av slike er en regulatorisk myndighetsoppgave. Innretning av slike virkemidler beskrives i eget avsnitt under. Finansieringskilde for slike ordninger bør være sentrale rammetildelinger til det myndighetsorgan som forvalter de finansielle virkemidlene. Det kan være aktuelt å omfordele innenfor eksisterende ordninger, eksempelvis senke nivået på en eller flere takster (egenandel og/eller refusjon) og DRG-koder, for å skape finansielt handlingsrom til å dekke inn nye takster eller egenandeler innrettet mot e-helse/ikt. Tilsvarende finansieringskilde og omfordelingsmekanismer bør gjelde for evt tilskudd innen e-helse/ikt. Tiltak perioden 2017-2020: Rendyrke sentralfinansiering av myndighetsoppgaver f.o.m 2018, unntatt utredninger i konseptfasen Gå fra sentralfinanisering/frivillig samfinansiering av utredninger i konseptfase til en avtalt samfinansiering, basert på fordelingsnøkkel mellom aktørene. Mulig fordelingsnøkkel kan ta 12 FIA standarder og kodeverk
utgangspunkt i andel av sektorens samlede IKT/e-helse-investeringer. Endelig fordelingsnøkkel bør utredes i løpet av 2017 og avtale og ordning tre i kraft f.o.m. 2018 Bruk av finansielle virkemidler for insentivering til ibruktakelse Helsedirektoratet styrer per i dag ordningene for aktivitetsbasert finansiering samt forvalter sektorens tilskuddsordninger. Internasjonalt finnes utprøvd praksis 13 for å styre både utvikling og ibruktakelse av e-helse/ikt via finansielle virkemidler. I Norge er dette enn så lenge tilnærmet uprøvd [riktig?]. Bruk av finansielle virkemidler forutsetter at det finnes informasjons- og kunnskapsgrunnlag om e-helseaktivitet som finansiering kan knyttes opp mot. Aller helst bør det også foreligge kunnskap om resultater av slik aktivitet, for å sikre at insentivordningene blir treffsikre mht å realisere gevinster. Inntil nå har vi i liten grad hatt slik informasjon og kunnskap. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg og kan gi grunnlag for å prøve ut denne formen for finansiering. Insentivbasert finansiering - utviklingsretning Knytte aktivitetsbasert finansiering opp mot bruk av e-helseløsninger, eks: o Bruk av meldingsutveksleren o Utfylling av kritisk informasjon i Kjernejournal o Y Tilskudd - utviklingsretning Nedlegge eksisterende tilskuddsordninger for å opprette egne tilskuddsordninger innen e- helse Aktuelle tilskuddsformål: 1. Opplæringstiltak i nasjonale e-helseløsninger (e-resept multidose, KJ, legemiddelliste, meld.utveksl) 2. Prosessendringsprosjekter (kartlegging og gjennomføring) for ibruktakelse nasjonale e-helseløsninger 3. Andelsmessig kostnadsdekning for «flaskehalser» i teknologiske løsninger som skal samhandle med nasjonale e-helseløsninger Sanksjoner - utviklingsretning Knytte økonomiske sanksjoner til pålegg om bruk av nasjonale IKT/e-helseløsninger, standarder o.l o Manglende bruk av meldingsutveksling?/ Sikre bruk av siste meldingsversjoner o Manglende utfylling av kritisk informasjon i Kjernejournal? o Y o Tiltak perioden 2017-2020: 13 Eks meaningfull use
I løpet av første halvår 2017 gjennomføre et utredningssamarbeid mellom Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse med sikte på å få etablert tilskuddsordninger innrettet mot ibruktakelse av IKT/e-helseløsinger, med sikte på å ha slike i bruk i 2018 I løpet av første halvår 2017 gjennomføre et utredningssamarbeid mellom Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse med sikte på å ta i bruk et mindre utvalg aktivitetsbaserte insentiver knyttet til bruk av nasjonale fellesløsninger. Som en del av arbeidet definere behov for forskning og datagrunnlag for å over tid dreie ordningene fra insentivering av e-helse bruk til insentiver knyttet til resultatoppnåelse Direktoratet for e-helse I løpet av 2017 gjennomføre utredning av muligheter for bruk av pålegg og økonomiske sanksjoner Finansiering og betalingsmodeller for nasjonale leveranseoppgaver Leveranse av e-helse/ikt skjer på både lokalt (kommunalt/regionalt) og nasjonalt nivå. Finansieringsmodeller for lokal leveranse av e-helse/ikt administreres på lokalt nivå. Her finnes egne modeller som vil fortsette for lokale leveranseoppgaver. Fokus i vurderingene av finansieringsmodell for leveranseoppgaver knytter seg til leveranseoppgaver som er nasjonale. Finansieringsmodell må dekke både dagens og fremtidige nasjonale løsninger. Hovedfokus for foreslått innretning i denne planen er imidlertid på dagens nasjonale løsninger. Samtidig pekes det på behov for videreutvikling av finansieringsmodell for å ivareta også fremtidige nasjonale løsninger. Prinsipper for utforming av langsiktig finansieringsmodell for nasjonale leveranseoppgaver Meld.St.23 (2012-2013) Digital agenda for Norge drøfter finansieringsmodeller for nasjonale felleskomponenter i henhold til et sett med kriterier. Anbefalingene peker i korte trekk i retning av sentralfinansiering av faste kostnader og brukerfinansiering av variable kostnader: a. Finansieringsmodellene skal være enkle og forutsigbare, med så lite administrasjon som mulig. Likeartede felleskomponenter skal finansieres så likt som mulig. b. Faste kostnader til drift, forvaltning og grunnleggende utvikling av felleskomponentene skal dekkes gjennom bevilgninger til felleskomponentforvalteren. c. Felleskomponentforvaltere skal ikke ta betalt fra tjenesteeiere for tilgang til grunndata fra registre som er nasjonale felleskomponenter. d. Felleskomponentforvaltere som forvalter andre nasjonale felleskomponenter enn registre, skal ta betalt for brukskostnadene som påføres felleskomponentforvalteren. Tjenesteeiere betaler for en relativ andel av felleskomponentforvalterens variable drifts- og forvaltningskostnader. e. Felleskomponentforvaltere skal ha åpenhet om sine prioriteringer og kostnader, slik at det er klart hva som benyttes til drift og forvaltning og hva som benyttes til utvikling. f. Fakturering av tjenesteeiere skal være hovedregelen for brukerbetaling. g. En eller flere tjenesteeiere kan sammen betale for prioritet fra felleskomponentforvalteren, så lenge dette ikke hindrer vedtatte overordnede mål og prioriteringer. I forbindelse med pågående arbeid med nasjonal e-helsestrategi for perioden 2017-2020 har det i prosess med sektor vært diskutert hvilke prinsipper som bør legges til grunn for innretning av fremtidig finansieringsmodell for leveranseoppgaver.
Det er i dag etablert en praksis i spesialisthelsetjenesten for brukerfinansiering av regionalt tilbudte IKT-tjenester der variable og faste kostnader bakes sammen til tjenestepriser, for både løpende driftog forvaltning og anskaffelses-/utviklingskostnader. Det er også etablert praksis i hele sektor for brukerfinansiering av felles samhandlings infrastruktur som forvaltes av NHN. I tillegg er enkelte tjenester på helsenorge.no brukerfinansiert av spesialisthelsetjenesten og enkelte andre nasjonale løsninger kan sies å ha en variant av brukerbetaling i form av samfinansiering. Hensikten med brukerfinansiering av IKT/e-helse er å skape en nærhet mellom behovshaver og finansieringskilde, slik at både innretning og nivå på investeringer blir hensiktsmessig. Det er et politisk ønske om å bygge videre på denne tilnærmingen. Det derfor definert et sett med prinsipper som i sterkere grad enn i Digital agenda, peker i retning av brukerbetaling der dette er mulig. Følgende prinsipper er utarbeidet som retningsgivende for innretning av langsiktig nasjonal finansieringsmodell for leveranseoppgaver: 1. De som har nytte av løsningene betaler for dem 2. Samsvar mellom bruksomfang og størrelse på brukerbetaling 3. Insentiver til kostnadseffektivitet 4. Insentiver til fremskaffelse og bruk av nasjonale fellesløsninger og løsninger som understøtter samhandling 5. Gir mest mulig forutsigbarhet i finansieringsplanlegging og budsjettprosesser for virksomhetene 6. Er enkel og forståelig, oppfattes som rimelig 7. Er enkel å forvalte, lavest mulig administrative kostnader 8. Er i tråd med juridiske rammebetingelser: statsstøtterett og anskaffelsesregelverk Graden av brukerfinansiering bør avgjøres ut fra flere vurderingshensyn, noen faglige, andre mer skjønnsmessige. I enkelte tilfeller er det juridiske begrensninger på hva som kan forhandles mellom ulike typer av offentlig virksomhet gjennom brukerbetalingsordninger og således blokkere muligheten for brukerfinansiering for enkelte aktører i sektoren. Eksempelvis kan et statlig forvaltningsorgan ikke motta brukerbetaling fra kommuner uten videre, av hensyn til statsstøtte- og anskaffelsesregelverk. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være slik at noen kostnadselementer bør, og noen ikke bør brukerfinansieres av hensyn til ønskede og uønskede insentivvirkninger knyttet til bruk. Eksempelvis bør direkte variable kostnader som for eksempel tjenesteeierspesifikke tilpasninger være brukerfinansiert for å gi riktig insentiver for omfanget av bestilling av slike. På den andre siden bør generell brukerstøtte ikke fordelingsmessig kobles direkte til bruk, for å unngå at det oppstår et uhensiktsmessig underforbruk av brukerstøttetjenester. Utover dette er det imidlertid flere av kostnadselementene innen leveranse av e-helse som kan enten sentralfinansieres eller brukerfinansieres, litt avhengig av forholdene. Ofte vil det være kostnadseffektivitetsgevinster opp mot administrative kostnader som blir avgjørende for hva som er hensiktsmessig. I noen tilfeller kan muligheten for å definere presise fordelingsmekanismer, som representerer brukskostnadene og/eller nytteeffektene på en god måte og som virker rimelige på brukerne, avgjøre om brukerfinansiering er hensiktsmessig.
Et annet forhold som skiller finansieringsmodeller fra hverandre er hvilke muligheter som ligger for likviditetsstyring og regnskapsmessig håndtering av investeringer. Dette har direkte sammenheng med organiseringen av oppgavene som skal finansieres. Kort oppsummert vil det være slik at oppgaver som ligger i et forvaltningsorgan må finansieres etter kontantprinsippet. Det innebærer prinsipielt at også inngåelse av tjenestepriskontrakter som binder det offentlige til en betalingsstrøm inn i en fremtidig tidsperiode vil måtte vurderes som en investering etter kontantprinsippet og kan som hovedregel ikke anvendes innenfor rammen av et forvaltningsorgan. Oppgaver som skilles ut og legges til et statsforetak 14 kan derimot lånefinansieres eller anskaffes som tjenestepriskontrakter med bindingstid. NHN er per i dag den eneste aktøren i sektoren som er organisert som et statsforetak. NHN vil kunne inngå kontrakter med det private leverandørmarkedet av typen tjenestepris/ abonnementsordninger/ops og vil kunne benytte seg av lånefinansiering for de oppgavene de er ansvarlig for. Finansieringskilde, fordelingsmekanismer og betalingsmodeller utviklingsretning kort sikt Mulighetsrommet for brukerfinansiering av leveranseoppgaver på kort sikt begrenser seg noe som følge av organisering og oppgavefordeling beskrevet ovenfor. Det kan finnes muligheter for [riktig?sjekk]at forvaltningsorganser kan motta brukerbetaling fra aktørene i sektor for påløpte utviklingskostnader innenfor et budsjettår gjennom virkemidler som tildeling av enerett og inntektsfullmakter, noe som forekommer i dag for helsenorge.no. Men dette krever vedlikehold av særskilte ordninger. I tillegg må det vedlikeholdes et faktureringssystem, ikke bare mot RHF som i dag, men også ut mot kommunene og private aktører. Faktureringssystemet vil komme i tillegg til NHNs allerede etablerte faktureringssystem. Anskaffelser og utviklingsaktiviteter som organisatorisk ligger i Direktoratet for E-helse vil som hovedregel måtte operere innenfor kontantprinsippet og enten finansieres via sentrale rammetildelinger, satsingsforslag og/eller omfordelte midler i form av avtalt samfinansiering basert på en omforent fordelingsnøkkel. Leveranseoppgaver i Direktoratet for e-helse kan da organiseres som en egen regnskapsmessig enhet med eget organisasjonsnummer og regnskap for å skape større gjennomsiktighet rundt finansiering av disse oppgavene i direktoratet for e-helse og dermed trolig også større aksept for avtalebasert samfinansiering. Anskaffelsesomfang og utviklingstakt i denne modellen begrenser seg til de til enhver tid gjeldende samfinansieringsrammene per år. Store anskaffelser av typen velferdsteknologiplattform og ny nasjonal kommunal journal kan bli utfordrende å finansiere innenfor denne modellen. Det er også usikkert om en avtalebasert samfinansieringsmodell kan fungere mot kommunal sektor og mot fastlegene. Fra disse aktørgruppene kan det være nødvendig å bruke omfordeling av sentrale rammer. Dette må imidlertid utredes nærmere. Driftsoppgaver knyttet til enkelte av de godt etablerte og «modne» 15 nasjonale løsningene kan trolig forholdsvis enkelt legges til NHN, med tilhørende brukerbetaling via NHNs faktureringssystem. Der hvor det finnes et «telleaparat» og gode samfunnsøkonomiske analyser av gevinstfordeling kan det lages tjenesteprismodeller basert på faktisk bruk av løsningene. Tjenesteprising av driften av e-resept er et eksempel på en slik mulighet. 14 Statsforetak 15 Løsninger som har en breddingsgrad som gjør det rimelig å kreve brukerbetaling fra hele sektor/gjør den enkeltes kostnad rimelig ved fordeling av totalkostnad på antall brukere
Der hvor dette ikke er mulig på grunn av manglende tellemekanisme, eller hvor brukerbetaling knyttet til bruk vil kunne gi uheldige vridningseffekter, kan det lages «lump-sum»- brukerfinansieringsløsninger via fordelingsnøkler. Finansiering av driften av Kjernejournal, meldingsutveksleren og grunndataløsninger, kan være eksempler på dette. All brukerfinansiering legger til grunn kostnadsdekning. For de kostnadskomponentene der det er aktuelt med avtalt samfinansiering med behov for fordelingsnøkkel kan følgende fordelingsnøkkel tenkes brukt: Årlig X% (f.eks 7%) av totale IKT-investeringene i sektor. Basert på estimert 2016-nivå for totale IKT-investeringer 16 vil 7% utgjøre ca 200 mill. Størrelsen på X vil måtte endres med endring i omfang av nasjonale oppgaver. For de kostnadskomponentene der det er «lump-sum»-brukerbetaling med behov for fordelingsnøkkel kan følgende fordelingsnøkkel tenkes brukt: Tre-trinns fordelingsnøkkel der fordelingen av kostnader mellom statlig og kommunal sektor defineres av andel totale kostnader til helse- og omsorgstjenester. Basert på tall fra statsbudsjett og -regnskap 2016/2014 gir dette en brøk på 52% til statlig sektor og 48% til kommunal. Den innbyrdes fordelingen av denne andelen mellom henholdsvis RHF er og kommuner kan gjøres etter innbyggertall i «helsetjenestekretsen». Fordeling innbyrdes kommuner og fastleger i henhold til pasientgrunnlag (basert på primært tjenesteforbrukssted)? Begrunnelsen for utforming av fordelingsnøkler er at de trolig ikke vil gi vridningseffekter og de er forholdsvis enkle og kan holdes stabile over tid. Fordeling av kostnader etter investeringsnivå antas å kunne dra en knytning mellom størrelse på bidrag og betalingsevne. Fordeling av kostnader etter innbyggermasse antas å kunne være en god indikator på bruksomfang og nytteverdi av løsningene. Når det gjelder brukerfinansiering av tjenesteeiertilpassede leveranser, brukes relevant driver for å definere kostnadene. Eksempelvis timer for utviklingsaktiviteter, minutter for support osv. Driftskostnader ved modne løsninger kan også tenkes delvis finansiert gjennom omdisponering av rammer for sentral rammefinansiering til den aktøren som drifter løsningen. En slik ordning kan være hensiktsmessig der hvor brukerfinansiering i form av tjenestepriser knyttet til faktisk bruk gir risiko for uønskede vridningseffekter. Eksempelvis på helsenorge.no finnes en rekke innbyggertjenester som gir innbyggerne gevinster i form av tidsbesparelser, men som likevel ikke er hensiktsmessig å kostnadsdekke via tjenestepriser, både av hensyn til vridningseffekter og av hensyn til den administrative byrden et slikt system ville innebære. Der det foreligger solide samfunnsøkonomiske analyser som kan dokumentere gevinster hos innbyggere kan likevel argumenteres for at innbyggerne bør delta i finansieringen. Slik finansiering kan tenkes løst via omfordeling av innbyggernes privatøkonomiske handlingsrom i form av økte egenandeler for allmenne helsetjenester som f.eks konsultasjon hos fastlege. Egenandelstaket ville måtte økes tilsvarende. Argumentasjonen for en slik ordning ville være å anvende forbruke av allmenne helsetjenster, som tilnærmet hele befolkningen benytter seg av, som «telleapparat» for en slags «e-helse skatt» som finansierer drift av allmenne e-helseløsninger. Man kan argumentere for slik finansieringsordning ved 16 Utredningen Én innbygger én journal
å peke på at e-helsetilbudet til innbyggere er et helt nytt tjenestespekter som det offentlige gir til innbyggerne, i tillegg til det eksisterende tjenestetilbudet og at innbyggerne som brukere av allmenne helsetjenester også må bidra finansielt til å drifte en slik utvidelse av tjenestespekteret. Tilsvarende omfordelingsmekanismer kan også tenkes anvendt ift andre aktører. Eksempelvis kan drift av løsninger som for eksempel nettapotek tenkes løst gjennom omfordeling av finansielle rammer for apotekenes avanseordning. Muligheter som denne og ordningen beskrevet i avsnittet over må nøye utredes i perioden, før de eventuelt iverksettes. Drift av «umodne» løsninger vil inntil videre måtte finansieres via sentrale rammetildelinger. Med «umodne» løsninger menes løsninger som er utviklet/i utvikling, men som ikke ennå er breddet til et tilstrekkelig stort antall av brukerne til at det oppleves som rimelig å fordele driftskostnadene på brukermassen. Dersom utvikling av nye løsninger på et tidspunkt organiseres utenfor statsforvaltningen i foretak, kan kostnader knyttet til umodne løsninger egenkapital-/lånefinansieres, aktiveres som eiendel og bakes inn i brukerfinansiering når løsningene er blitt breddet (modne). Behovet for å benytte seg av slike finansieringsløsninger knyttet til fremtidig omfang av nasjonale e- helseløsninger må utredes i løpet av perioden. Drift av «umodne» løsninger vil inntil videre måtte finansieres via sentrale rammetildelinger. Omfordeling av rammer, eksempelvis kommunerammer, RHF-rammer og tilskudd til fastleger m.fl. vil kunne være nødvendig, så lenge slike oppgaver løses innenfor statsforvaltningen. Omfordeling vil kunne skje etter følgende fordelingsnøkkel: Tre-trinns fordelingsnøkkel der fordelingen av kostnader mellom statlig og kommunal sektor defineres av andel totale kostnader til helse- og omsorgstjenester. Basert på tall fra statsbudsjett og -regnskap 2016/2014 gir dette en brøk på 52% til statlig sektor og 48% til kommunal. Den innbyrdes fordelingen av denne andelen mellom henholdsvis RHF er og kommuner kan gjøres etter innbyggertall i «helsetjenestekretsen». Fordeling innbyrdes kommuner og fastleger i henhold til pasientgrunnlag (basert på primært tjenesteforbrukssted)? Begrunnelsen for en slik utforming av fordelingsnøkkel er den samme som tidligere angitt i dokumentet; trolig lite vridningseffekter og enkelthet. Tiltak perioden 2017-2020: I løpet av 2017 utrede mulighetene for å legge driftsoppgaver knyttet til nasjonale løsninger til NHN med tilhørende tjenesteprismodeller med sikte på iverksettelse i 2018 I løpet av 2017 etablere avtaler om samfinansiering av utvikling/anskaffelse, videreutvikling og breddingskostnader knyttet til nasjonale løsninger I løpet av 2017 utrede behovet for organisatoriske endringer og oppgaveoverdragelse mellom aktører for å øke mulighetsrommet knyttet til finansiering av eksisterende nasjonale løsninger I løpet av 2017 utrede behov og krav til leveranse- og finansieringsmodell for nye nasjonale løsninger som velferdsteknologiplattform og felles nasjonal kommunal journal
Vedlegg 5 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 4/16 27.10.2016 29/16 Drøfting Fra Saksbehandler Roar Olsen Idunn Løvseth Kavlie Én innbygger én journal Drøfting av foreløpig forslag til samarbeidsmodell med Helseplattformen, styring og organisering av det nasjonale arbeidet, samt foreløpig innretning på satsingsforslag 2018. Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. Bakgrunn Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen fra utredning av «Én innbygger én journal» om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon. Regjeringen har besluttet at programmet «Helseplattformen» i Midt-Norge skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. I henhold til foretaksprotokoller og oppdragsbrev av 22. juni 2016 skal Helse Midt-Norge RHF sikre nasjonal representasjon i arbeidet med «Helseplattformen», samt sikre samarbeid med og innflytelse fra det nasjonale arbeidet i regi av Direktoratet for e-helse. De andre regionale helseforetakene skal bistå Helse Midt-Norge RHF i arbeidet med «Helseplattformen», samt sikre aktiv deltaking i det nasjonale arbeidet. Direktoratet for e-helse skal sikre aktiv deltakelse fra nasjonale fagmyndigheter, kommuner, spesialisthelsetjenesten og pasient-/brukerorganisasjoner i planarbeidet med en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Status Vi har startet arbeidet med å gi nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag. Konkurransegrunnlaget skal sendes ut til kvalifiserte tilbydere i februar 2017. KS, Arendal kommune, Farsund kommune, IKT Agder, Kristiansand kommune, Kristiansandregionens kommunale IKT-tjeneste, Setesdal kommune, Oslo kommune, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Nord RHF, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Norsk Helsenett og Direktoratet for e-helse har stilt med ressurser på kort varsel. NUIT vil i møte få en foreløpig vurdering fra arbeidet.
Vi har startet arbeidet med satsingsforslag for aktivitet i 2018 knyttet til nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. NUIT vil i møte få en kort orientering om mulig innretning på satsingsforslaget. Foreløpig innretning av satsingsforslaget er beskrevet til slutt i dette saksunderlaget. Det er behov for tydelig kommunikasjon rundt pågående arbeid i Midt-Norge og det nasjonale planarbeidet for en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder ut mot alle aktører, men spesielt kommunesektoren. Vi vil starte arbeidet med en kommunikasjonsstrategi i samarbeid med aktørene. Innen årsskiftet skal vi ha begynt systematisk arbeid med ulike kommunikasjonstiltak. Samarbeidsmodell mellom Helseplattformen og det nasjonale arbeidet Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å etablere en samarbeidsavtale med Helseplattformen. Vi ønsker å legge frem samarbeidsmodellen for Nasjonalt E- helsestyre, 10./11. november. Samarbeidsmodellen er under arbeid og NUIT vil i møtet få presentert et oppdatert sammendrag. Foreløpige mulige endringer sett opp mot orienteringssak i forrige NUIT-møte: Den nasjonale representasjonen i Helseplattformens Programstyre endres fra 3 til 4 o Ett medlem fra Direktoratet for e-helse (Roar Olsen) o Én observatør fra spesialisthelsetjenesten (Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF) o To observatører fra kommunesektoren (én representant fra KS (Inger Østensjø) og én representant fra en kommune) Helseplattformen vurderer nå ny struktur for referansegrupper. NUIT vil få en oppdatering i møte. Styring og organisering av det nasjonale arbeidet Nasjonalt e-helsestyre vil være (strategisk) styringsgruppe for det nasjonale arbeidet. Nasjonalt e- helsestyre har tilrådd at det etableres en (operativ) styringsgruppe som kan være tettere involvert i faglige og strategiske vurderinger knyttet til gjennomføringsstrategi og planlegging, samt i vurdering av sentrale innspill til arbeidet i Helseplattformen. I tillegg til representanter fra kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten og nasjonale fagmyndigheter vil Legeforeningen, Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund bli invitert inn i den operative styringsgruppen. Den operative styringsgruppens tilrådninger vil inngå i saksunderlag til Nasjonalt e-helsestyre. Direktoratet for e-helse er prosjekteier og styringsgruppene erstatter ikke eksisterende styringslinjer i sektoren. Vi ønsker å legge frem mandat og styringsmodell for det nasjonale arbeidet for Nasjonalt E-helsestyre, 10./11. november. NUIT vil i møtet få presentert et foreløpig sammendrag. Satsingsforslag 2018 Vi legger foreløpig til grunn at satsingsforslaget skal beskrive et tiltak som omfatter forberedelse til og gjennomføring av anskaffelse av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester, i tråd med anbefalingen fra utredning av «Én innbygger én journal», samt «Prosjekt 1» i gjennomføringsstrategien. Gjennomføringsstrategi og veikart for realisering av målbilde vil bli utarbeidet i 2017 og tilsvarer oppdraget som Helse- og omsorgsdepartementet har gitt om å planlegge en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester (jf. oppdragsbrev 22. juni 2016). Vår foreløpige vurdering er at satsingsforslaget vil omfatte en tidsperiode på 3-4 år og at selve anskaffelsen tidligst kan kunngjøres etter at Helseplattformen har sendt ut sitt endelige Notat side 2 av 3
konkurransegrunn, dvs. tidligst 2. halvår 2018. Satsingsforslaget vil inneholde forutsetninger knyttet til gjenbruk fra Helseplattformens anskaffelse. Anskaffelsen i tiltaket bør ha en nasjonal innretning. Det innebærer at det bør anskaffes produkter og tjenester som kan inngå i en fremtidig nasjonal løsning, at løsningen kan etablere samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester, inkl. fastlege, og spesialisthelsetjenesten, samt at løsningen kan utbredes til relevante virksomheter. Anskaffelsen bør innrettes med opsjoner eller andre utvidelsesmuligheter som begrenser kjøpene og risikoen til det omfang som gjennomføringsstrategien regulerer. For «Prosjekt 1» kan det innebære at første kjøp omfatter produkter og tjenester til én eller et lite antall kommuner, med integrasjon til ett eller et fåtall helseforetak. Risikovurdering, tidsplan og finansieringsmuligheter kan i tillegg bety at første kjøp og «Prosjekt 1» har et mer begrenset omfang enn det som skisseres i målbilde og krav i utredning av «Én innbygger én journal». Videre mener vi at «Prosjekt 1» bør ha en nasjonal innretning. Det vil si at den eller de kommunene som omfattes av «Prosjekt 1» vil få innført første versjon av en fremtidig nasjonal løsning, med kun nødvendige tilpasninger til kommunen(es) øvrige løsninger og arbeidsprosesser. Foreløpige forutsetninger om nasjonal innretning på anskaffelse og «Prosjekt 1» innebærer at tiltaket som beskrives i satsingsforslaget vil ha en «pukkelkostnad» med en gevinstside som først kan realiseres i «Prosjekt 2-X». Vi vil belyse dette nærmere i satsingsforslaget. Styring og organisering av tiltaket vil bli behandlet i arbeidet med gjennomføringsstrategi og i styringsdokumentasjon for «Prosjekt 1». Foreløpig legger vi til grunn at Direktoratet for e-helse vil ha en ledende rolle i planlegging og gjennomføring av anskaffelsen og i gjennomføring av «Prosjekt 1». Det bør etableres et tett samarbeid og felles styring med kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten. Kontraktsansvar, leverandørstyring, gjennomføring av «Prosjekt 2-X» og drift, forvaltning og videreutvikling av løsning bør kunne overføres til en eller flere virksomheter, eventuelt til en nasjonal tjenesteleverandør. Gjennomføringsstrategien vil omfatte en kontrakts- og anskaffelsesstrategi som vurderer ulike alternativer knyttet til bruk av markedet og alternative kontrakts- og anskaffelsesformer. Notat side 3 av 3
Vedlegg 6 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 4/16 27.10.2016 30/16 Drøfting Fra Saksbehandler Inga Nordberg Anne Kristin Einarsrud Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Nasjonal forvaltningsstyring Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA skal involveres i tre hovedprosesser på nasjonalt nivå, og forvaltningsstyring av nasjonale løsninger i helsetjenesten er én av disse. De tre prosessene er avhengige av hverandre og er illustrert i figuren under. Figur 1: Nasjonale prosesser
Implementeringen av nasjonal forvaltningsstyring vil skje gradvis, og startet med etablering av en pilot på et Produktstyre for helsenorge.no våren 2016. Formålet med produktstyrene er å sikre helhetlig utvikling og forvaltning av nasjonale løsninger, i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer. Produktstyrene skal anbefale målbilde og veikart, prioritere større endringsbehov og foreslå nye prosjekter til nasjonal portefølje for den nasjonale løsningen. Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter nasjonal forvaltningsstyringsmodell (hvilke nasjonale løsninger) og utpeker ledere for produktstyrene. Elektronisk meldingsutveksling I Riksrevisjonens rapport «Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren» Dokument 3:6 (2013 2014) er det pekt på at status for innføring av elektronisk meldingsutveksling, avvikling av parallelle papirrutiner og nasjonale myndigheters styring, tilrettelegging og oppfølging av mål som sikker og effektiv elektronisk samhandling ikke er tilfredsstillende. Meldingsutveksling mellom helseforetak, kommuner og legekontor kjennetegnes fortsatt ved mye bruk av papir. Med bakgrunn fra Riksrevisjonens rapport ble Program for felles Infrastruktur (FIA) etablert for å vurdere å gjennomføre tiltak som kan bedre samhandlingen på kort og mellomlang sikt, før én innbygger, én journal har blitt en realitet. Et av tiltakene i FIA er å etablere en nasjonal forvaltningsmodell. Formålet er å sikre bedre nasjonal planlegging, styring og oppfølging av arbeidet med den elektroniske meldingsutvekslingen, samt å sørge for at helse- og omsorgstjenesten får en betydelig større evne til koordinert endring av samhandlingsløsningene. En viktig oppgave vil være å sikre at anbefalte og obligatoriske meldingsstandarder tas i bruk av alle aktører. Dagens utfordring er at standardene ikke tas i bruk av alle, eller ikke tas i bruk samtidig av alle aktørene som samhandler. Det må derfor foretas felles prioriteringer vedrørende utvikling, pilotering og innføring/utfasing av standarder på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås derfor å etablere et eget produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling, som foretar prioriteringen. Produktstyret skal også anbefale målbilde og veikart innen området. Notat side 2 av 2
Utkast mandat produktstyret for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling 2016 Mandat for «Produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling» Vedlegg 6a 1. Bakgrunn Dette dokumentet beskriver mandat for Produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling. Produktstyret er underlagt den nasjonale styringsmodellen for e-helse, som er vist i figuren under. Styringsmodellen endrer ikke de til enhver tid etablerte styringslinjene fra Stortinget, regjeringen og departementer til etater, virksomheter og kommuner. Foraene i styringsmodellen har en rådgivende funksjon overfor Direktoratet for e-helse. Figur: Nasjonal styringsmodell for e-helse NUIT ble etablert i 2012 for å sikre prioritering av nasjonale IKT-tiltak i helse- og omsorgstjenesten. I første fase var omfanget prioritering av tiltak innen meldingsstandarder og helseadministrative registre, samt å innstille forslag til endringer i nasjonale IT-løsninger i drift/forvaltning. Etter dette har den nasjonale styringsmodellen blitt videreutviklet. Nasjonalt e-helsestyre ble etablert i 2016, og prioriteringsutvalget (NUIT) og fagutvalget (NUFA) har fått endrede mandater. Rapporten «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten» anbefalte etablering av nasjonal forvaltningsstyring. Alle de tre nasjonale foraene har en rolle knyttet til dette. For utvalgte nasjonal løsninger etableres det i tillegg produktstyrer som anbefaler målbilde og veikart, og prioritere større endringer i funksjonalitet og/eller tjenester for den konkrete løsningen. Figuren under beskriver plassering av myndighet, ansvar og oppgaver for forvaltning og forvaltningsstyring innen nasjonal styringsmodell, produktstyret og pågående prosjekt og operativ forvaltning.
Utkast mandat produktstyret for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling 2016 Figur: Myndighet, ansvar og oppgaver på ulike nivå Elektroniske meldinger vil være bærebjelken for samhandling i helse- og omsorgssektoren i lang tid fremover, og det er behov for felles prioritering og beslutninger på tvers av aktørene i helse- og omsorgstjenesten. NUITs opprinnelige ansvar for prioritering av tiltak innen nasjonale meldingsstandarder, blir ikke godt nok ivaretatt i den nye nasjonale styringsmodellen. Det etableres derfor et Produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling. Disse områdene omfattes av Produktstyrets mandat Rammeverk for sikker og pålitelig informasjonsutveksling (tjenestebasert adressering, profil av ebxml standarden) Standardisert identifikasjon av avsender, mottaker og pasient (hodemelding, applikasjonskvittering) Meldingsstandarder som benyttes ved elektronisk samhandling Standarder for strukturert føring av elektronisk pasientjournal (EPJ) Fellestjenester/komponenter som støtter samhandlingen (meldingsplattform, adresseregisteret, valideringsmodul, testløsning, PKI-sertifikater)