Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid

Like dokumenter
Kursplan for seminarene 1. Oppstartseminar

Vedlegg 1: Matrise for ivaretakelse og ansvarsfordelingen i forhold til NKR

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole

Kunst og kvalifikasjon Programstyrets nye opplegg for programmets fellesfaglige virksomhet og obligatoriske deler.

Doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid

Kunst og kvalifikasjon Programstyrets nye opplegg for programmets fellesfaglige virksomhet og obligatoriske deler.

Jf. Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen 19

Programbeskrivelse for ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen

kvalifikasjonsrammeverket UHR Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Studieplan for ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Skjema Søknad om opptak til ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Utvalg: Forskningsutvalget Dato:

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et halvt års arbeid eller 30 studiepoeng.

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018. Vedtatt av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi.

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan 2016/2017

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi.

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Utdanning for kontorfaglig ansatte i Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1.år

OPPTAK (jfr. 5 i Ph.d.-forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i statsvitenskap.

Studieplan 2019/2020

Studieinformasjon Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den Justert iht. fullmakt av

STUDIEORIENTERING

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2019/2020

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan 2017/2018

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2019/2020

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato:

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Studieplan 2019/2020

Master i spesialpedagogikk

Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo

IKT og læring 1 - Digital dannelse

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Studieplan 2019/2020

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Noen eksempler fra NTNU på hvordan læringsutbytte kan implementeres i ph.d.-program

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Prosjektprogrammet Søknadsskjema

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2019/2020

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Studieplan 2017/2018

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Generiske ferdigheter / profesjonell kompetanse i masterutdanningen

Studieplan 2017/2018

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Transkript:

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Innledning Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, heretter kalt Stipendiatprogrammet, er normert til tre (3) års fulltidsstudier/180 studiepoeng og inkluderer en opplæringsdel av 30 studiepoengs omfang og et prosjekt av 150 studiepoengs omfang. Prosjektet er et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for disiplinen. Det kunstneriske utviklingsarbeidet skal gjennomføres under aktiv veiledning. Stipendiatprogrammets samlede undervisning består av en prosjektspesifikk opplæringsdel, som utgjør 10 studiepoeng og en fellesfaglig opplæringsdel, som utgjør 20 studiepoeng. Ansvaret for den prosjektspesifikke opplæringsdelen ligger hos institusjonen, som legger til rette for at stipendiaten skaffer seg den nødvendige prosjektspesifikke kompetansen, gjennom å planlegge og sørge for gjennomføring. Ansvaret for den fellesfaglige opplæringsdelen ligger hos Stipendiatprogrammet og er nærmere beskrevet i denne studieplanen. Mål og innhold Stipendiatprogrammet skal gi stipendiaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Stipendiaten skal ha opplæring i dokumentasjon av refleksjoner og resultater i kunstnerisk utviklingsarbeid, metodikk, prosjektutvikling, samt etikk i og som kunstnerisk praksis. I løpet av prosjektperioden skal stipendiaten få trening i formidling til fagfeller, studenter og allmennheten. Stipendiaten skal utvikle kunnskap og innsikt gjennom egen kunstnerisk praksis. Stipendiatprogrammets fellesfaglige opplæringsdel er obligatorisk og består av 5 seminarer, 3 stipendiatsamlinger og 2 konferanser i regi av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Seminarene holdes for hvert årskull, og har følgende temaer: 1. Introduksjon til kunstnerisk utviklingsarbeid på doktorgradsnivå 2. Artikulering og dokumentasjon av refleksjoner 3. Etikk, opphavsrett og kunstnerisk praksis 4. Utveksling og prosjektutvikling 5. Avslutning og formidling av resultater

Stipendiatsamlingene arrangeres årlig og bringer sammen stipendiater fra alle årskull. På samlingene presenterer stipendiaten sitt prosjekt i en flerfaglig sammenheng og legger til rette for drøfting av prosjektets overordnede dimensjoner. De tre hovedtemaene for prosjektpresentasjonene er: 1. Introduksjon av prosjektet (første år) 2. Etikk, metodikk og/eller prosjektutvikling (andre år) 3. Prosjektet foran sluttvurderingen (tredje år) På konferansene møter stipendiaten nasjonale og internasjonale prosjekt og fagmiljøer innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Stipendiaten deltar i relevante og aktuelle diskurser og får mulighet til å se prosjektarbeid i en større kontekst. Deltakelse på konferansene bidrar til å øke referansegrunnlaget for stipendiatens prosjekt. Syklus for stipendiatprogrammet Oktober År 1: Oppstart nye stipendiater & Stipendiatseminar 1 Januar År 1: Stipendiatseminar 2 Mars År 1: Stipendiatsamling prosjektpresentasjon Juni År 1: Stipendiatseminar 3 September År 1: Stipendiatseminar 4 September År 2: Konferanse Februar År 2: Stipendiatseminar 5 Mars År 2: Stipendiatsamling prosjektpresentasjon Mars År 3: Stipendiatsamling prosjektpresentasjon September År 3: Konferanse Godkjenning Godkjenning av gjennomført fellesfaglig opplæringsdel foretas av Stipendiatprogrammet. Godkjenning av oppnådd samlet læringsutbytte skjer gjennom institusjonens kvalitetssikringssystem. Vedlegg: 1. Kursplan for seminarene 2. Matrise for læringsutbytte for fellesfaglig opplæringsdel og for ansvarsfordelingen i Stipendiatprogrammet, med utgangspunkt i NKR. Den viser hvordan det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for tredje syklus oppfylles i Stipendiatprogrammet og ansvarsforholdet mellom stipendiat, veileder, institusjon og Stipendiatprogrammet. s. 2 av 10 sider

Oktober, 1 ste semester. Pensumbasert Kursplan for seminarene 1. Oppstartseminar Introduksjon til stipendiatprosjektene og til kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) på doktorgradsnivå Innhold Presentasjon av og diskusjon om stipendiatenes prosjekter - Utvikling av plattform for arbeidsfellesskap legge grunnlag for forståelse av de ulike prosjektene og praksisene - Diskusjon om forholdet mellom metode/prosess, refleksjon og dokumentasjon i KU - Diskusjon om relevante metoder og verktøy for dokumentasjon av KU, kunstnerisk utbytte og refleksjon Introduksjon til feltet KU: historie, status og metoder - Presentasjon og diskusjon om programmets posisjon - Introduksjon til programmets regelverk og rammene for prosjektgjennomføringen Læringsutbytte Etter endt seminar: er stipendiatene kjent med hverandres prosjekter og arbeidsmetoder har stipendiaten en forståelse av forholdet mellom KU og kunstnerisk praksis er stipendiaten kjent med KU som diskurs og kontekst kjenner stipendiaten til KU i ulike fagområder er stipendiaten kjent med programmets regelverk og rammene for prosjektgjennomføringen Metoder Seminar med pensum og presentasjoner Kursevaluering Skriftlig kursevaluering i etterkant Seminaret tilsvarer 4 ECTS s. 3 av 10 sider

Januar, 2 dre semester. Workshop basert Kursplan for seminarene 2. Utfolding og artikulasjon Unfold and articulate - åpne, artikulere og dokumentere kunstnerisk utviklingsarbeid Innhold Introduksjon til ulike formater for dokumentasjon av kunstnerisk utbytte og refleksjon - Verktøy og metoder for å presentere prosjektets ulike perspektiver - Eksempler fra tidligere stipendiaters arbeid med dokumentasjon av refleksjon Diskusjon av prosjektenes ulike perspektiver, samt drøfting av aktuelle formater for dokumentasjon av refleksjon - Forberedelse til stipendiatenes presentasjon ved programmets vårsamling samme semester Læringsutbytte Etter endt seminar: er stipendiaten kjent med og kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike verktøy og metoder for å dokumentere refleksjon i sitt prosjekt kan stipendiaten identifisere komplekse problemstillinger i KU kan stipendiaten diskutere sitt eget prosjekt fra ulike perspektiver Arbeidsmetode Workshop-basert seminar med diskusjoner i grupper Kursevaluering Skriftlig kursevaluering i etterkant Seminaret tilsvarer 2 ECTS s. 4 av 10 sider

Mai, 2 dre semester, Pensumbasert Kursplan for seminarene 3. Etikk og kunstnerisk praksis Ethics and copyright in art and artistic research Innhold Introduksjon til relevant forskningsetikk, kunstetikk og opphavsrett Diskusjon om etiske betydninger, virkninger og potensiale i de ulike prosjektene Læringsutbytte Etter endt seminar: er stipendiaten kjent med sentrale problemstillinger innen forskningsetikk, kunstetikk og opphavsrett kan stipendiaten identifisere potensiale for etiske betydninger og opphavsrettslige problemstillinger i eget og andres prosjekter Arbeidsmetode Forelesningsbasert seminar med pensum, presentasjoner og diskusjoner Stipendiatene skal beskrive etiske potensiale i eget prosjekt og presentere dette på neste stipendiatsamling Kursevaluering Skriftlig kursevaluering i etterkant Seminaret tilsvarer 3 ECTS s. 5 av 10 sider

September, 3 dje semester, Workshop basert Kursplan for seminarene 4. Utveksling og utvikling Eksposisjon, refleksjon og relasjon Innhold Introduksjon til begrepene eksposisjon, refleksjon og relasjon slik de brukes i KU Stipendiatene presenterer refleksjonsarbeidet og drøfter egnede formater for dokumentasjon av dette Gruppearbeid om prosjektenes potensiale for bidrag til feltet Utveksling av erfaring med å lede komplekse kunstneriske prosjekter Læringsutbytte Etter endt seminar: kan stipendiaten artikulere utfordringer og kvaliteter i eget prosjekt kan stipendiaten, i møte med andre, rette spørsmål som bidrar til utvikling av prosjekter og diskusjonen rundt dem kan stipendiaten bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet kan stipendiaten håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet kan stipendiaten identifisere prosjektets hovedfaser og styre komplekse kunstneriske prosjekter har kjennskap til prosjektarbeid som arbeidsform i KU Arbeidsmetode Workshop-basert seminar med diskusjoner i små grupper, forelesninger og presentasjoner. Stipendiatene får anledning til en omfattende drøfting av sitt prosjekt Kursevaluering Skriftlig kursevaluering i etterkant Seminaret tilsvarer 3 ECTS s. 6 av 10 sider

Februar, 4 rde semester, Workshop basert Kursplan for seminarene 5. Avslutningsseminar My Artistic Research Towards Assessment Innhold Stipendiatene presenterer den kunstneriske utviklingen i prosjektet, og diskuterer hva som vil være hensiktsmessig formidling Gjennomgang av prosedyrer for sluttoppmelding Presentasjon av prosedyre for vurderingskomiteens arbeid Læringsutbytte Etter endt seminar kan stipendiaten identifisere hva prosjektet tilfører feltet, samt diskutere og argumentere for dette er stipendiaten kjent med hensiktsmessige presentasjonsformer er stipendiaten kjent med prosedyrer for sluttoppmelding og vurderingskomiteens arbeid Arbeidsmetode Workshop-basert seminar med diskusjoner i små grupper, forelesninger og presentasjoner. Stipendiatene får anledning til en omfattende drøfting av sitt prosjekt Kursevaluering Skriftlig kursevaluering i etterkant Seminaret tilsvarer 3 ECTS s. 7 av 10 sider

Vedlegg 2: Matrise for læringsutbytte for fellesfaglig opplæringsdel og for ansvarsfordelingen i Stipendiatprogrammet, med utgangspunkt i NKR KUNNSKAP Hovedpartner for utviklingen Kandidaten... er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i kunstneriske utviklingsprosjekter kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsform er innenfor fagområdet Veileder Institusjon Stipendiatprogrammet Veiledningssamtaler og prosjektgjennomganger Veiledningssamtaler og prosjektgjennomganger Veiledningssamtaler og prosjektgjennomganger Kunstnerisk praksis - Seminarer Kurs Deltagelse i lokalt fagmiljø Møter med internasjonale nettverk Ad-hoc tilbud i kurs, konferanser, seminar etc. Kunstnerisk praksis - Seminarer Kurs Deltagelse i lokalt fagmiljø Møter med internasjonale nettverk Seminarer Deltagelse i lokalt fagmiljø Møter med internasjonale nettverk Fokus på dokumentasjon av kunstneriske resultater Plassering av Artistic Research Diskursiv artikuleringsevne Stipendiatseminar 1 Metodediskusjoner Erfaringsoverføring Stipendiatseminar 1 og 4 Metodediskusjoner Erfaringsoverføring Stipendiatseminar 2 s. 8 av 10 sider

Matrise for læringsutbytte for fellesfaglig opplæringsdel og for ansvarsfordelingen i Stipendiatprogrammet, med utgangspunkt i NKR FERDIGHETER Hovedpartner for utviklingen Kandidaten... kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid kan drive kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet Veileder Institusjon Stipendiatprogrammet Realitetsvurdering av plan for gjennomføring av prosjektet og refleksjonsarbeidet Realitetsvurdering av gjennomføring av prosjektet og refleksjonsarbeidet Internasjonalt nettverk Kontekstualisering av prosjektet Prosjektstyring Tilrettelegging for prosjektaktiviteter Realitetsvurdering av gjennomføringsplaner Produksjonsansvar Ansvar for veiledervalg Kontakt med veiledere Kvalitetssikring underveis Vurdering av sluttoppmeldingen Synliggjøring av prosjekt Tilrettelegge for deltagelse i internasjonale fora Presentasjoner av eget prosjekt Aktiv deltakelse i drøfting av andres prosjekt Stipendiatseminar 4 Rolleforståelse Ambisjonsnivå Ambisjonsoverlevering Prosjektutviklings-syklus Rollemodeller Stipendiatseminar 3 og 4 Tilrettelegge for konstruktiv kunstnerisk kritisk refleksjon Stipendiatseminar 4 og 5 s. 9 av 10 sider

Matrise for læringsutbytte for fellesfaglig opplæringsdel og for ansvarsfordelingen i Stipendiatprogrammet, med utgangspunkt i NKR GENERELL KOMPETANSE Hovedpartner for utviklingen Kandidaten... kan identifisere relevante etiske problemstillinger og utøve sitt kunstneriske utviklingsarbeid med faglig integritet Veileder Institusjon Stipendiatprogrammet Samtaler Kartlegging/bevisst gjøring relevante problemstillinger Etiske retningslinjer Ansvarsavklaring Rolleforståelse Opphavsrett Kildebruk og referanser Kopiering Tredjeperson Faglig uavhengighet Stipendiatseminar 3 kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom relevante nasjonale og internasjonale kanaler Kartlegging/ bevisstgjøring av prosjektpartnere Visning av stipendiatens kunstnerisk resultat og veiledning i former for formidling og dokumentasjon av refleksjon Relevant produsentkompetanse Presentasjoner av eget prosjekt i fagmiljøet Bidra til kanalvalg i publiseringssammenhenger. Sørge for ressurser til gjennomføringen Stipendiatseminar 2 og 4 Drøfting av resultater i fellesfaglige fora Stipendiatseminar 1,2 og 5 Konferanser kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Internasjonal dimensjon i veiledning Sørge for stipendiatens kontakt med resten av institusjonens fagmiljø Tilrettelegge for deltagelse i internasjonale fora Arrangere/delta i prosjektrelaterte seminarer Konferanser Stipendiatseminar 4 og 5 s. 10 av 10 sider