Regelverksendringer - hybridkapital og store engasjementer

Regelverksendringer - hybridkapital og store engasjementer Bankenes sikringsfonds Høstkonferanse, 19. september 2011 Christian Myrdahl og Gabriel Støyva, Finanstilsynet

Disposisjon 1. Regelverksutvikling 2. Nye regler for hybridkapital 3. Nye regler for store engasjementer (Merk: kun et utvalg av regelendringene er beskrevet.) 2

1. Regelverksutvikling a. Internasjonalt b. Norge 3

1a. Regelverksutvikling - internasjonalt Baselkomiteen Anbefalinger: Basel I (1988), Basel II (v1 2004) og Basel III (2010) EU-kommisjonen Baselanbefalingene gjennomføres i direktiv - Capital Requirements Directive (CRD) Gjeldende regler hovedsakelig basert på Basel II: CRD I og endringsdirektivet CRD II Fremtidige regler: CRD III (endringsdirektiv gjeldende fra 31.12.2011 basert på Basel 2,5) CRD IV (direktiv og forordning gjeldende fra 1.1.2013 basert på Basel III) Kommisjonen publiserte utkast i juli 2011. Politisk behandling forventes ferdig våren 2012. Suppleres etter hvert med Binding Technical Standards (BTS). 4

1b. Regelverksutvikling Norge CRD gjennomføres i norsk rett i henhold til EØS-avtalen Hjemles i lov med nærmere bestemmelser i forskrifter/forordning og rundskriv/veiledning fra Finanstilsynet. Gjeldende regler Hovedsakelig basert på CRD I (fra 2006) og CRD II (fra 1.1.2011) Sistnevnte medførte blant annet endringer i beregningsforskriften og forskrift om store engasjementer Fremtidige regler Basert på CRD III - gjeldende fra 31.12.2011 Mest knyttet til markedsrisiko og verdipapirisering, og berører ikke dette foredragets temaer Basert på CRD IV gjeldende fra 1.1.2013 Medfører blant annet nye endringer i regler for hybridkapital Trolig ikke så mange endringer i reglene for store engasjementer 5

2. Nye regler for hybridkapital a. Om hybridkapital b. Gjeldende regler c. Fremtidige regler d. Oppsummering 6

2a. Om hybridkapital Hybridkapital (også kalt fondsobligasjonskapital) har egenskaper av både gjeld og egenkapital Stadig strengere krav til kvalitet (i retning EK-egenskaper) Utgjør en del av ansvarlig kapital: Hybridkapital i Norge 46 % av norske banker har hybridkapital som del av sin kjernekapital Hybridkapital utgjør i snitt 9 % (vektet) og 13 % (uvektet) av kjernekapitalen i disse bankene 7

2b. Hybridkapital gjeldende regler fra 1.1.2011 (i) Maksimal andel hybridkapital av kjernekapitalen avhenger av kvaliteten på instrumentene 1 15 % for instrumenter i) uten fastsatt løpetid med moderat insentiv til innløsing, og ii) med fastsatt løpetid på minimum 30 år uten insentiv til innløsing 35 % for instrumenter uten fastsatt løpetid og uten insentiv til innløsing 50 % for instrumenter som ikke kan tilbakebetales og som kan konverteres til aksjer/egenkapitalbevis 8 1) Jf. beregningsforskriften 9 første ledd bokstav e, jf. 3a andre ledd bokstav a-c.

2b. Hybridkapital gjeldende regler fra 1.1.2011 (ii) 9

2b. Hybridkapital gjeldende regler fra 1.1.2011 (iii) Krav til instrumentene 2 Opptak og innfrielse eller tilbakebetaling krever godkjenning fra FT Generelle vilkår Bl.a. prioritet etter ansvarlig lånekapital Løpetid og tilbakebetaling Bl.a. første mulige innfrielse etter 5 år, ev. etter 10 år dersom låneavtalen inneholder moderat insentiv til tilbakebetaling (f.eks. step-up på renten) Fleksibilitet med hensyn til å utbetale rente Bl.a. stopp i utbetaling ved brudd på kapitalkrav Evne til å dekke tap Bl.a. nedskriving eller konvertering til egenkapital ved brudd på kapitalkrav Praksis for godkjenning fra Finanstilsynet 3 Opptak krever blant annet «meget god dekning av egenkapital», pilar 2- vurderinger vektlegges. 10 2) Jf. beregningsforskriften 3a tredje ledd. 3) Finanstilsynets rundskriv 14/2011.

2c. Hybridkapital fremtidige regler fra 1.1.2013 (i) Generelt Merk: Det er usikkerhet knyttet til endelig utforming. Endringer kan forekomme. Det ligger an til langt strengere krav til hybridkapital Kapitalen må være mer tapsabsorberende Kapitalen kan ikke ha insentiv til innløsing Overgangsordning for eksisterende hybridkapital Finanstilsynet oppfordrer utstedere til å ta inn mulighet for «regulatorisk call» i nye avtaler, jf. blant annet rundskriv 14/2011 Risiko for at nye lån ikke vil kvalifisere som kjernekapital i henhold til CRD IV 11

2c. Hybridkapital fremtidige regler fra 1.1.2013 (ii) Overgangsordning Eksisterende utstedt hybridkapital vil i all vesentlighet ikke tilfredsstille nye krav i CRD IV Utfasing Overgangsordning fra 2013 til utgangen av 2021 Fra 2013 kan maksimalt 90 % av pålydende av samlet «gammel» hybridkapital telle som kjernekapital. Fra 2014 maksimalt 80 % etc. Nærmere om kvalifisering til overgangsordning Instrumenter med innfrielsesdato med insentiv til innløsing på eller etter 01.01.13 kvalifiserer i perioden fra 01.01.13 frem til innfrielsesdatoen, men ikke etterpå. Instrumenter med innfrielsesdato med insentiv til innløsing mellom 20.07.11 og 01.01.13 som ikke innfris i denne tidsperioden omfattes ikke av overgangsordningen. For detaljer: Se utkast CRD IV 20. juli 2011 artikkel 463-469 12

2c. Hybridkapital fremtidige regler fra 1.1.2013 (iii) Eksempel overgangsordning En institusjon har utstedt to forskjellige hybridkapitallån. Hvert lån har innfrielsesdato med insentiv til innløsing etter 10 år: Hybridkapitallån MNOK Utstedingsdato Innfrielsesdato Lån A 4 01.01.2004 01.01.2014 Lån B 6 01.01.2008 01.01.2018 Grønn farge = sum hybridkapital som kan kvalifisere som kjernekapital i overgangsordningen 13

2c. Hybridkapital fremtidige regler fra 1.1.2013 (iv) Nye minimumskrav til kapital under CRD IV Egenkapital Minimum 4,5 % 6,0 % Kapitalbevaringsbuffer 2,5 % Minimum + kapitalbevaringsbuffer 7,0 % 8,5 % Motsyklisk buffer 0-2,5 % Kjernekapital Hybridkapital kan ikke utgjøre mer enn 1,5 prosentpoeng av minimumskravet til kjernekapitaldekning. Men utover minimumskravet er det ingen begrensning for hvor mye hybridkapital som kan inngå i kjernekapitalen. Nye foreslåtte kvalitetskrav til hybridkapital Kan ikke ha fastsatt løpetid Konverteres til egenkapital eller nedskrives ved egenkapitaldekning på 5,125 % Ikke tillatt med insentiv til innløsing Ikke tillatt med mekanismer som dividend pusher, dividend stopper eller ACSM Merk: detaljer spesifiseres senere i BTS. For detaljer: Se utkast CRD IV 20. juli 2011 artikkel 48-51 14

2d. Hybridkapital oppsummering Eksisterende utstedt hybridkapital vil i all vesentlighet ikke tilfredsstille nye krav i CRD IV Det er knyttet usikkerhet til endelig utforming av CRD IV Finanstilsynet oppfordrer utstedere til å ta inn mulighet for «regulatorisk call» i nye avtaler 15

3. Nye regler for store engasjementer a. Generelt b. Grupping c. Engasjementer med institusjoner d. Viktige unntaksregler e. Annerkjennelse av sikkerheter f. Engasjementer med underliggende eksponeringer g. Overskridelser av grensene h. Endringer i CRD IV i. Oppsummering 16

3a. Store engasjementer - generelt Sentralt soliditetsregelverk Formål: Begrense konsekvensene dersom en av institusjonens største motparter får betalingsproblemer Hovedregel: Samlet engasjement kan ikke overstige 25 % av ansvarlig kapital. 100 % risikovekt og 100 % konverteringsfaktor. Forsvarlighetskriteriet: 4 «En finansinstitusjon kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt kunde enn det som til enhver tid er forsvarlig» Finanstilsynet anbefaler på generelt grunnlag at institusjonene av forsiktighetshensyn har en buffer ift. øvre engasjementsgrense for å kunne dekke kunders uforutsette kredittbehov eller en reduksjon av egen ansvarlig kapital. Relevant regelverk: Forskrift av 22. desember 2006 nr 1615 om kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer Cebs retningslinjer av 11. desember 2009: «Guidelines on the implementation of the revised large exposure regime» 17 4) Jf. finansieringsvirksomhetsloven 2-10.

3b. Store engasjementer grupping (i) 3 i forskrift om store engasjementer Gjelder hvor flere motparter har så tette bånd at de må anses for å være en sammenhengende risiko. Definering av enkeltkunde/grupper av motparter er en avgjørende del av regelverket. Grupping skal foretas på bakgrunn av: a) Kontroll 5 : Hovedregelen er at eierandeler på 50 % eller mer tilsier kontroll, og/eller b) Økonomisk avhengighet 6 : Økonomiske vanskeligheter hos en motpart vil sannsynligvis medføre betalingsvanskeligheter for den eller de andre motpartene. Identifikasjon av økonomisk avhengighet er i stor grad en skjønnsmessig vurdering. Eksempler som kan tilsi grupping: Utlån både til et næringsbygg og til leietageren som betaler hoveddelen av leien til eier av bygget Garantist og mottaker av garantien 18 5) Jf. punkt 26-36 i Cebs (EBA) GL 6) Jf. punkt 38-52 i Cebs (EBA) GL

3b. Store engasjementer grupping (ii) Eksempel: grupping på bakgrunn av kontroll Bedrift A Bank Lån 1 Lån 2 Lån 3 Bedrift B 100 % eierandel 10 % eierandel Bedrift C Lån 1 og 2 må gruppes 19

3c. Store engasjementer - engasjementer med institusjoner (i) Illustrasjon av ny 5 tredje ledd Øvre grense i % av ansvarlig kapital 125 100 Tidligere regelverk Nytt regelverk 25 150 600 Ansvarlig kapital i MEUR 20

3c. Store engasjementer - engasjementer med institusjoner (ii) Engasjementsgrenser pr. 2. kvartal 2011 Institusjonens ansvarlige kapital Engasjementsgrense Reduksjon fra tidligere regelverk Over MNOK 4 673 25 % av ansvarlig kapital 80 % MNOK 4 673 MNOK 1 168 MNOK 1 168 80 % - 20 % Under MNOK 1 168 100 % av ansvarlig kapital 20 % Banker fordelt på engasjementsgrensene Øvre engasjementsgrense 25 % av ansvarlig kapital MEUR 150 100 % av ansvarlig kapital Sparebanker 5 % 10 % 85 % Forretningsbanker 11 % 28 % 61 % 21

3c. Store engasjementer - engasjementer med institusjoner (iii) Nærmere om ny 5 tredje ledd Tidligere: Med 20 % risikovekting og 25 % grense kunne engasjementer med institusjoner utgjøre 125 % av ansvarlig kapital Ny grense: utgangspunktet er 100 % risikovekt og 25 % grense Endringen begrunnes med erfaringene fra Finanskrisen 7 : Since a loss arising from an exposure to a credit institution or an investment firm can be as severe as a loss from any other exposure, such exposures should be treated and reported in the same manner as any other exposures Ny alternativ grense innført for å lette den uforholdsmessige effekten hovedregelen ville fått for mindre institusjoner: Ny 5 tredje ledd: «Når motparten er en annen institusjon kan en institusjon ikke ha et samlet engasjement som overstiger det høyeste av et beløp tilsvarende 150 millioner euro eller et beløp tilsvarende 25 prosent av institusjonens ansvarlige kapital. Når 150 millioner euro innebærer en høyere grense enn 25 prosent av institusjonens ansvarlige kapital, kan institusjonens samlede engasjement med institusjonen ikke overstige 100 prosent av institusjonens ansvarlige kapital» 22 7) Jf. punkt 22 i fortalen i CRD II direktivet

3d. Store engasjementer - unntaksbestemmelser Nye unntaksbestemmelser i 4 tredje ledd Flere nye unntaksbestemmelser er innført. Felles for unntakene er at de er relevant for svært kortsiktige engasjementer, dvs. engasjementer som gjøres opp innen samme virkedag eller innen utløpet av påfølgende virkedag 4 tredje ledd bokstav c: Eksponering som oppstår som følge av sent innkommende betalinger knyttet til kundeaktivitet og andre engasjementer i forbindelse med betalingsformidling, eller ved avregning, oppgjør og deponering av finansielle instrumenter for kunders regning, og som gjøres opp innen utløpet av påfølgende virkedag 4 tredje ledd bokstav d: Eksponering mot institusjoner som tilbyr betalingsformidling, og som gjøres opp innen utgangen av samme virkedag 4 tredje ledd bokstav f: Engasjementer med institusjoner som gjøres opp innen påfølgende virkedag, forutsatt at engasjementet er notert i NOK, DKK eller SEK, og ikke inngår i motpartens ansvarlige kapital CEBS har utarbeidet retningslinjer som er relevant for 4 tredje ledd bokstav c og d: «CEBS Guidelines on article 106(2) (C) and (d) of Directive 2006/28/EC recast», publisert 28. juli 2010. Engasjementene må tilfredsstille kravene i følgende punkter i CEBS GL: 19 ( 4 tredje ledd bokstav c) og 22 ( 4 tredje ledd bokstav d) 23

3e. Store engasjementer - annerkjennelse av sikkerheter (i) Ny 7 Adgangen til å anerkjenne sikkerheter er utvidet i ny forskrift Ny 7 i forskriften regulerer annerkjennelse av sikkerhetsstillelse ved beregning av samlet engasjement: - Finansielt pant (pant i finansielle instrumenter, innskudd eller tilsvarende eiendeler og gull) anerkjennes. Forutsetter gjennomføring av regelmessige stresstester (konsentrasjon og volatilitet). - Pant i boligeiendom med 50 % av engasjementsbeløpet. - Garanterte engasjementer kan anses som et engasjement med garantisten fremfor opprinnelig motpart - Markedsverdien av pantesikrede engasjementer kan anses engasjement med utsteder av sikkerheten Hovedregelen er at kravene i kapitalkravsforskriftens del IV må tilfredsstilles Men i noen tilfeller er kravene strengere i forskrift om store engasjementer 24

3e. Store engasjementer - annerkjennelse av sikkerheter (ii) Eksempel Pant i boligeiendom (verdi = 16) Selskap A Bank X Ansvarlig kapital: 500 Lån: 40 Lån: 20 Lån 50 Selskap B Selskap C Avgir selvskyldnergaranti for 50 % av lånet til selskap C. Samlet engasjement mot foretak A, B og C kan reduseres med 33: - Pant i boligeiendom: 8 (16 * 50 %) - Mottatt garanti: 25 (50 * 50 %) Offentlig eid foretak Risikovektet engasjement etter nedskrivninger og sikkerhetsstillelse utgjør i % av ansvarlig kapital hhv.: - 15,4 % (((110 33)*100 %)/500) og - 0 % ((25*0%)/500) Etter tidligere regelverk ville engasjementet med foretak A, B og C utgjort 22,0 % (110/500) av ansvarlig kapital. 25

3f. Store engasjementer verdipapirfondsandeler (i) Ny 4 andre ledd "Ved engasjement mot andeler eller transjer, slik som verdipapirfondsandeler og verdipapiriseringer skal beregning av samlet engasjement omfatte de underliggende eksponeringene. Institusjonen skal foreta en vurdering av den økonomiske substansen og risikoen som ligger i transaksjonens struktur". Omfatter også verdipapiriseringer, men ikke investering i OMF er. Eksponering mot et enkelt fond skal ikke overstige 25 % av ansvarlig kapital Behandlingen av fondsandelene må avdekke sammenhenger mellom underliggende aktiva i ulike fond, eller mellom fondene som sådan (jf. fotnote 16 i Cebs GL: «Such interconnections may arise due to servicer risk or originator risk in e.g. securitisations, or due to reliance on a central manager in the case of CIUs».) Hovedregel om full gjennomskjæring. Dette kravet gjelder imidlertid kun dersom den største posten i fondet utgjør mer enn 5 % av det samlede fondet. 26

3f. Store engasjementer verdipapirfondsandeler (ii) Fire metoder for fastsettelse av engasjementsbeløp, jf. CEBS GL pkt 74 a) Full gjennomskjæring (hovedregel) Beregne eksponering mot den enkelte motpart og legge den sammen med de øvrige engasjementene utenom ordningen med samme motpart. Dersom full gjennomskjæring ikke er mulig skal benytte delvis gjennomskjæring. b) Delvis gjennomskjæring Underliggende eksponeringer med kjent identitet skal behandles iht. punkt a. Resterende behandles iht. punkt c. c) Ukjente motparter Benyttes dersom institusjonen ikke kjenner identiteten til motparten til de underliggende aktiva i porteføljen. Disse behandles som en risiko. d) Vedtekts-basert metode Dersom institusjonen gjennom kjennskap til vedtektene til en indirekte investeringsordning kan feste lit til at institusjonen ikke har økonomiske forbindelser som tilsier grupping med øvrige engasjementer som overstiger 2 % av ansvarlig kapital, så kan den indirekte eksponeringen fra denne investeringsordningen klassifiseres som en frittstående gruppe av ukjente motparter. 27

3f. Store engasjementer - verdipapirfondsandeler (iii) Eksempler fire metoder Metode a): Full gjennomskjæring B D A A C E 25 % 25 % Metode b) og c): Delvis gjennomskjæring & ukjente motparter 25 % 25 % A A B 25 % C 25 % 28

3f. Store engasjementer verdipapirfondsandeler (iv) Metode d): Vedtekts-basert metode 25 % 25 % A 25 % B 25 % 29

3g. Store engasjementer - fradrag ved overskridelser av grensene Ny 5 fjerde ledd «. Finanstilsynet kan fastsette en frist for institusjonen til å tilpasse seg de øvre grensene, og kan pålegge fradrag i den ansvarlige kapitalen.» EU-kommisjonen har ikke avklart hvordan fradraget skal gjøres 30

3h. Store engasjementer - CRD IV Utkast til nye regler Unntaket fra krav om grupping hvor staten, fylkeskommunen og kommunen har kontroll, er foreslått inkludert i definisjonen av tilknyttede motparter. Unntaket er betinget av at staten, kommunen og fylkeskommunen er tilordnet 0 % risikovekt etter standardmetoden 8. Annerkjennelse av pant i næringseiendom 9 Del II av CEBS GL om behandling av verdipapirfondsandeler og verdipapiriseringer blir BTS 10 Fortsatt nasjonale valg på noen områder 11 31 8) Jf. artikkel 4 (46c) og punkt 37 i Cebs GL 9) Jf. artikkel 391(2) 10) Jf. artikkel 379 (8) 11) Artikkel 389 (2)

3i. Store engasjementer - Oppsummering De viktigste endringene i forskriften er relatert til: - Engasjementer med institusjoner - Sikkerhetsstillelse - Fondsandeler - Fradrag ved overskridelser Trolig ikke så mange CRD IV endringer 32

FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo www.finanstilsynet.no christian.myrdahl@finanstilsynet.no gabriel.stoyva@finanstilsynet.no