GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS AVD OPPDRETTSANLEGG Postboks 1053 9503 ALTA Deres ref: Vår ref: 2015/119185 Dato: 29.09.2015 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR - ETTER TILSYN MED AKVAKULTUR FISK Mattilsynet viser til melding om høy dødelighet i ventemerdanlegget på Simanes datert 23.02.2015, tilsyn med tilhørende rapport den 24.02.2015 (saksnr: 2015/041579) og uttalelse til varsel om vedtak om overtredelsesgebyr fra Grieg Seafood Finnmark AS datert 20.08.2015. Saken gjelder 20176 - YTRE SIMANES, Lokalitetsnummer 20176 Brev med varsel om vedtak ble oversendt 09.06.2015. Vi har vurdert tilbakemeldingen (se mer om dette i begrunnelsen for vedtaket). Med bakgrunn i hendelsen og vurdering av Grieg Seafood sin tilbakemelding, har Mattilsynet fattet vedtak om overtredelsesgebyr: Vedtak om overtredelsesgebyr Grieg Seafood Finnmark AS ilegges et overtredelsesgebyr pålydende 900680,- for å ha latt syk og skadet fisk fra lokaliteten Laholmen stå i ventemerder i perioden 19.02.2015-24.02.2015. Gebyrets størrelse er fastsatt til kr 900 680,-. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om gebyr etter dyrevelferdsloven 6B Individuell utmåling for virksomheter jamfør Forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven 4 bokstav j, 5 og 6. Vi har observert: Det fremgår ikke av dagjournalene om svimere er avlivet. Dagjournal skjemaene viser at: 19.02.2015: registrert mye dødfisk ved lossing til bur 1. 20.02.2015: registrert mye dødfisk i bur 1 og at det var mye dødfisk ved lossing til bur 2. Dødfiskregistreringer fra slakteriet viser 2610 dødfisk. 21.02.2015: registrert mye dødfisk i bur 2, og at fiskens tilstand ikke er bra. Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Elisabeth Arild Tlf: 22 40 00 00 / 22778098 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
22.02.2015: mye dødfisk i bur 2 og 3. Fisken i bur 3 ankom anlegget 21.02.2015. 23.02.2015: 500+ dødfisk i bur 2. Dødfiskregistreringer fra slakteriet viser at det var 4949 dødfisk den dagen. Fisk i bur 3 ankom slakteriet 21.02.2015 (lørdag), og var ikke slaktet før 24.02.2015 (tirsdag). Det fremkommer i dokumentasjon fra virksomheten at fisk fra bur 1 som ble levert 23.02.2015 har blitt prioritert til slakting fremfor fisk i bur 3. Nylig levert fisk i bur 1 (levert 23.02.2015) hadde ingen anmerkninger på verken i dagjournal eller i kontrollskjema fra brønnbåt. Mattilsynet avdeling Finnmark KS Alta mottok 23.02.2015 en melding om høy dødelighet i ventemerdanlegget til Grieg Seafood Finnmark på Simanes. Meldingen beskriver at det hadde vært høy dødelighet på fredag 20.02.2015, 2610 dødfisk ble registrert. Fisken det gjaldt, kom fra lokaliteten Laholmen. Lokaliteten hadde meldt inn at fisken hadde klemskader/ytre skader, trolig forårsaket av mye uvær og sterk strøm. Det hadde også vært sterk strøm under levering til brønnbåt som kan ha påført fisken skader. Virksomheten har en beredskapsplan for ventemerdeanlegget. I følge fabrikksjef og produksjonsleder hadde de ikke sett på den i forbindelse med den økte dødeligheten. Fabrikksjefen hadde under tilsynet problemer med å finne frem til beredskapsplanen. I beredskapsplanen fremgår det at formålet er å begrense skadeomfanget ved sykdom og/eller massedød. Varslingsrutiner ved sykdom/ og/eller massedød skal være kjent og skal gjennomføres forskriftsmessig. Grieg Seafood Finnmark skal sørge for at følgende tiltak blir oppfylt: Hindre smittespredning. Sørge for at fiskevelferden ivaretas. Sørge for effektiv og sikker fjerning av dødfisk. Sikre at alle involverte parter blir varslet. Sørge for at gjeldende lover/regelverk blir etterfulgt. Videre beskriver beredskapsplanen at tegn på sykdom kan være: mye dødfisk, mye svimere, fisken stimer ikke, roter apatisk rundt i overflata, svømmer høyt oppe i merda eller står apatisk mot strømmen. Viser fisken slike tegn, har de allerede utsatt omgivelsene for smittepress. Fisken bør slaktes ut fortest mulig. Varslingsdelen beskriver at det skal innkalles til møte for å drøfte videre håndtering av situasjonen i forhold til ekstern hjelp, omdisponering av internt personell og utstyr og fordeling av oppgaver for å håndtere situasjonen videre. Mattilsynet skal kontaktes. Fisken skal prioriteres først til slakting. Tiltakene i planen er å fjerne syk og/eller død fisk fra merdene. Dødfisken skal fjernes fra merda så raskt som mulig. Lokalitetsansvarlig skal sette opp en arbeidsplan slik at en sikrer effektiv og tilstrekkelig drift. Om nødvendig skal arbeidet foregå hele døgnet. Ekstra mannskap settes inn ved behov. Virksomheten kan ikke redegjøre for hvilke valg/vurderinger som ble tatt i forhold til å la fisken stå i flere dager, og hvorfor transport av ytterligere påkjent fisk foregikk gjennom hele helga. Mattilsynet ble først varslet 5 dager etter at det ble registrert høy dødelighet i anlegget. Side 2 av 16
Mattilsynet vurderer dette slik: Aktuelt regelverk Lov om dyrevelferd av 19. juni 2009 nr 97 3 og 24 første ledd lyder slik: «3. Generelt om behandling av dyr Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» «24.Tilsyn og stell Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig, c) spredning av smitte begrenses, og Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) av 17. juni 2008 5 tredje ledd, 12 første ledd, 16 annet ledd første punktum, 34 første ledd og 54 første ledd lyder slik: «5. Generelle krav til forsvarlig drift Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig.» «12.Eget tilsyn med akvakulturdyr og installasjoner Den ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. Tilsynet i akvakulturanlegg med bløtdyr, krepsdyr og pigghuder skal utføres minst en gang i uken. Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer akvakulturdyrene minst mulig. Ved unormal adferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for sikre fisken velferd iverksettes.» «16.Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr Så langt det er mulig skal døde akvakulturdyr tas ut av produksjonsenheten daglig.» «34.Avliving av fisk Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.» «54. Slaktemerd Syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig. Kravene i denne paragraf gjelder i tillegg til forordning (EF) nr 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngårelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.» Vurdering av regelbrudd Dyreholder har etter dyrevelferdsloven 24 plikt til å sikre at dyr får godt tilsyn og stell. Det fremkommer også av 24 b) og c) at dyr/fisk skal beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr/fisk skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig. I tillegg skal Side 3 av 16
spredning av smitte begrenses. Ut fra sakens opplysning ankom fisk ventemerdanlegget (fredag) 20.02.2015 kl 08:00 hvor det er registrert høy dødelighet og dårlig tilstand. Fisken stod i anlegget i tre dager før de ble slaktet ut. Det har dødd omlag 5000 av totalt ca 22000 fisk på de dagene uten at dødfisk eller svimere er plukket. Virksomheten har ikke satt inn andre ekstra tiltak for å ivareta velferden til fisken, eller forhindre en eventuell smittespredning. Mattilsynet avdeling Finnmark legger til grunn at virksomheten har brutt denne paragrafen ved å la påkjent fisk bli stående i ventemerder i flere dager. Fisken har i perioden blitt utsatt for unødige belastninger og påkjenninger. Forsvarlig drift Dyrevelferdsloven inneholder et aktsomhetskrav i 3 om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Tredje ledd i 5 i akvakulturdriftsforskriften setter bestemmelser om forsvarlighet både i forhold til helse og velferd. For at driften skal kunne anses som forsvarlig med henblikk på dyrevelferd, må som et minimum alle spesifikke krav som berører fiskevelferden være tilfredsstilt. Oppdretteren må ha tenkt gjennom hvordan kravene til daglig tilsyn, også det å iverksette passende tiltak ved avvikende adferd eller forøket dødelighet og dårlig helsestatus, skal overholdes. Det skal finnes prosedyrer for uttak av svake individer. Virksomheten skal også overholde krav til internkontroll i henhold til IK-akvakultur. Internkontrollen må inneholde en plan som sørger for at de overordnede og mest kritiske forhold blir ivaretatt, eksempelvis rutiner for utøvelse av det daglige tilsynet, vurdering av fiskens atferd/svømmemønster mm. Ved avvik på disse forholdene (som forøket dødelighet, tegn på sykdom mm) må det finnes rutiner eller en plan slik at aktuelle tiltak kan iverksettes for å gjenopprette god velferd. Mattilsynet mener at virksomheten har brutt disse paragrafene ved å ikke sette iverk tiltak beskrevet i beredskapsplanen. Virksomheten kan ikke vise til hvilke vurderinger som er gjort i forhold til hurtig utslakting versus å la fisken stå over helga. Det er ikke satt inn ekstra ressurser/mannskap eller andre tiltak i løpet av helga. Tilsynet med fisken er utført som ved normal situasjon, altså en gang om dagen. Det er ikke fjernet dødfisk eller svimere i løpet av helga. Tilsyn Plikten til å føre godt tilsyn og gi godt stell utdypes i akvakulturdriftsforskriften. Det sies i 12 at tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det og i 16 at døde akvakulturdyr skal tas ut av produksjonsenheten daglig så langt det er mulig. Bakgrunnen for dette er å raskt oppdage momenter som kan medføre risiko for redusert fiskehelse/velferd eller for miljøet. Paragraf 12 sier videre at ved unormal adferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes. Virksomheten har ikke iverksatt noen tiltak for sikre velferden eller redusere en eventuelle smitte. Tiltak i slike tilfeller kan være avliving. Journalføringer i perioden 19.02.2015 til 23.02.2015 dokumenterer at det er mye dødfisk i merdene og at fisken har avvikende adferd/dårlig tilstand. Dødfisk er ikke fjernet i perioden, tiltross for at det er et helt primært hygienekrav å fjerne døde akvakulturdyr daglig. Dette er nødvendig for å kunne ha oversikt over helsesituasjonen i merden, samt fjerne eventuell smitte fra de levende dyrene. Med bakgrunn i observasjonene, mener Mattilsynet at virksomheten har brutt disse paragrafene ved å ikke sette inn tiltak for å sikre fiskevelferden eller ved å avlive fisken. Å unnlate å fjerne dødfisk har utsatt fisken for smittepress og et dårlig levemiljø. Avliving av svimere Side 4 av 16
Virksomheten har registrert mye dødfisk (8000 stk) i merdene fra og med den 19.02 til og med den 24.02. Dette fremkommer i skjemaer fra slakteriet. Det er også registrert at tilstanden til fisken ikke er bra. Dette tyder på at det må ha forekommet mange svimere i disse merdene, samtidig går det ikke frem av dagjournalene om disse svimerne er tatt ut. Det er heller ikke satt inn ekstra mannskap til røkting av fiskene. Dødfisktallene for perioden underbygger vår oppfattelse om at det har vært en betydelig andel svimere som ikke har blitt tilfredsstillende avlivet. Syk og skadet fisk skal tas ut av produksjonenhetene både av fiskevelferdsmessige og smittemessige hensyn. Det er ikke akseptabelt at fisk tillates å langsomt dø hen. Dette er også i strid med dyrevelferdsloven 3 om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Akvakulturdriftsforskriften 54 setter bestemmelser for fisk i ventemerder. Det er av betydning å sikre velferden og helsen til fisken gjennom hele livssyklusen også i forbindelse med korttidsoppbevaring i slaktemerder. Det settes krav om at syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig. Dette innebærer at fisken som stod i anlegget i perioden 19.02. til 23.02. skulle vært tatt direkte til slakting, uten først å plasseres i ventemerd. All transport av fisk fra lokaliteten Laholmen burde blitt stoppet over helgen hvis det ikke var planlagt at det skulle gjennomføres slakting på disse dagene. Virksomheten skulle også ha prioritert fisk levert 21.01.15 i bur 3 først til slakt fremfor tilsynelatende mindre påkjent fisk i bur 1, og Mattilsynet vurderer således at virksomheten har brutt akvakulturdriftsforskriften. Vår konklusjon er at virksomheten har brutt dyrevelferdsloven 24 første ledd bokstav b og c, jf. 3, akvakulturdriftsforskriften 5 tredje ledd, 12 første ledd, 16 annet ledd første punktum, 34 første ledd og 54 første ledd, ved å latt påkjent og skadet fisk stå i ventemerdene i flere dager, uten at tiltak som fremskyndet slakting, ekstra røkting eller stenge mottak av fisk, er satt inn. Overtredelsesgebyr Dyrevelferdsloven 34 gir hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser etter dyrevelferdsloven. Paragrafens første ledd lyder slik: «34.Overtredelsesgebyr Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det kan videre tas hensyn til fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen og tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmere forskrifter om overtredelsesgebyr, herunder bestemmelser om fastsettelse og beregning av gebyret.» Forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven av 30. juni 2014 nr. 925 (overtredelsesgebyrforskriften) inneholder nærmere bestemmelser om ileggelse av overtredelsesgebyr. Det bestemmes i forskriftens 4 pkt j at det kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelser av dyrevelferdsloven 24 første ledd bokstav a og b om tilsyn og stell, herunder overtredelser av forskrifter hjemlet i disse. Det er altså hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelse av de regler det er tale om i denne sak. Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som kan ilegges av tilsynsmyndigheten. Overtredelsesgebyr har likhetstrekk med straff, men er ikke å regne som straff. I merknadene Side 5 av 16
til dyrevelferdsloven 34 sies i Ot.prp. 15 (2008-2009) at: «I praksis vil det være mest aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr ved mindre alvorlige overtredelser. For alvorlige overtredelser med store konsekvenser er anmeldelse og alminnelig straffeforfølgning mer hensiktsmessig.» Det sies videre i Ot.prp. 15 (2008-2009) pkt 2.4.5.4. at: «Saker om brudd på dyrevelferdslovgivningen kan være komplekse og av en art som politi, påtalemyndighet og domstolene har liten erfaring med. Ofte vil forvaltningen ha bedre kompetanse om forhold av betydning for dyrevelferd, og særlig ved mindre overtredelser kan det derfor være lite hensiktsmessig å bygge opp en slik kompetanse hos politi og påtalemyndighet fordi saksomfanget i flere regioner er begrenset.» I Mattilsynets retningslinje for overtredelsesgebyr pkt 11.4.6. sies at terskelen for å ilegge overtredelsesgebyr framfor politianmeldelse går omtrent der fengselsstraff (betinget eller ubetinget) ansees å være en riktig reaksjonsform. Mattilsynet mener at de regelbrudd det er tale om i denne sak, vil oppstå så sjelden at det er lite hensiktsmessig å bygge opp slik kompetanse hos politi og påtalemyndighet. Saken har heller ikke et slikt omfang eller alvorlighetsgrad at betinget eller ubetinget fengselsstraff er aktuelt. Overtredelsesgebyr er derfor et godt egnet virkemiddel i denne sak. I merknadene til dyrevelferdsloven 34 sies i Ot.prp. 15 (2008-2009) at: «Når det gjelder beviskrav, er utgangspunktet i sivile saker et krav om sannsynlighetsovervekt. I straffesaker er den klare hovedregelen derimot at enhver rimelig og fornuftig tvil skal lede til frifinnelse. Sett i lys av overtredelsesgebyrets likhetstrekk med bot, bør det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for det aktuelle faktum for at vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr skal anses å foreligge.» Dette utdypes i Mattilsynets retningslinje for overtredelsesgebyr pkt 11.4.5. hvor det sies at: «For å kunne ilegge overtredelsesgebyr må det derfor foreligge kvalifisert sannsynlighetsovervekt før det er bevist (dokumentert) at det er foretatt en lovovertredelse, og at den ansvarlige er skyldig, enten forsettlig eller uaktsom.» Mattilsynet legger til grunn at: Bur 2: Fisk ankommet ventemerdanlegget (fredag) 20.02.2015 kl 08:00 hvor det er registrert høy dødelighet og dårlig tilstand, har stått i anlegget i tre dager før de ble slaktet ut. Det har dødd ca. 5000 av totalt 22000 fisk på de dagene uten at dødfisk eller svimere er fjernet. Totalt i anlegget døde ca 8000 fisk i perioden 19.02.2015 til 23.02.2015. Virksomheten har ikke satt inn ekstra tiltak for å ivareta velferden til fisken eller forhindre en eventuell smittespredning. Det er ikke satt inn mottaksstopp av leveranse av fisk i løpet av helga. Beredskapsplanen er ikke tatt i bruk. Virksomheten kan ikke vise til hvilke vurderinger som er gjort i forhold til hurtig utslakting versus å la fisken stå over helga. Mattilsynet ble først varslet 5 dager etter at det var registrert høy dødelighet i anlegget. Dette medførte at vi ikke fikk mulighet til å vurdere om avbøtende tiltak var tilstrekkelige. I dette tilfellet var det manglende avbøtende tiltak som var problemet. Side 6 av 16
Det faktum som legges til grunn, bygger på observasjoner gjort under Mattilsynets inspeksjon, dokumentasjon fra dagjournaler, brønnbåt og slakteri, og opplysninger fra virksomhetens ansatte. Dette faktum må ansees for å være så sikkert at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at Grieg Seafood Finnmark har gjort seg skyldig i de aktuelle regelbrudd. Det kreves etter dyrevelferdsloven 34 at de regelbrudd det er tale om må være overtrådt forsettlig eller uaktsomt for å kunne ilegge overtredelsesgebyr. Virksomheten har gjort observasjoner og journalføringer som viser at fisken har vært påkjent og skadet og det var registrert mye dødfisk over flere dager. Det har også vært gjort observasjoner med sterk strøm ved lasting på lokaliteten Laholmen som man mener har forårsaket skadene. De ansatte i virksomheten skal etter akvakulturdriftsforskriften 6 ha kompetanse på fiskevelferd. De skulle derfor ha de nødvendige forutsetninger for å vurdere forsvarligheten i å la fisken bli stående i påvente av slakting. I tillegg har virksomheten en beredskapsplan hvor tilfeller som dette står beskrevet. Beredskapsplanen har ikke vært tatt i bruk. Det er ikke satt iverk noen avbøtende tiltak, anlegget har vært drevet som i en normalsituasjon, og man har fortsatt å fylle på med påkjent fisk gjennom helga. Virksomheten har prioritert tilsynelatende mindre påkjent fisk til slakting, noe som har medført forlenget lidelse for den påkjente og skadde fisken. I beredskapsplanen fremgår det tydelig at tegn på sykdom kan være, mye dødfisk, mye svimere, fisken stimer ikke, roter apatisk rundt i overflata, svømmer høyt oppe i merda eller står apatisk mot strømmen. Fisken i anlegget, hadde alle disse symptomene. Tiltaket i virksomhetens beredskapsplan var at fisken skulle slaktes ut fortest mulig. Ingen av disse tiltakene er satt iverk. Varslingsdelen beskriver at det skal innkalles til møte for å drøfte videre håndtering av situasjonen i forhold til ekstern hjelp, omdisponering av internt personell og utstyr og fordeling av oppgaver for å håndtere situasjonen videre. Mattilsynet skal kontaktes. Fisken skal prioriteres først til slakting. Den sene varslingen til Mattilsynet medførte at vi ikke fikk muligheten til å vurdere om de avbøtende tiltakene var tilstrekkelige eller kreve at oppdretter setter inn andre avbøtende tiltak eller endrer bestemte rutiner. Tiltakene i planen er å fjerne syk og/eller død fisk fra merdene. Dødfisken skal fjernes fra merda så raskt som mulig. Lokalitetsansvarlig skal sette opp en arbeidsplan slik at en sikrer effektiv og tilstrekkelig drift. Om nødvendig skal arbeidet foregå hele døgnet. Ekstra mannskap settes inn ved behov. Virksomheten har ikke fulgt sin egen prosedyre for håndtering av dødfisk (spesielt med tanke på svimere) eller beredskapsplanen. Mattilsynet anser det derfor for å foreligge kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at det ihvertfall foreligger uaktsomhet fra virksomhetens side. Vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr Etter overtredelsesgebyrforskriften 5 kan virksomheter ilegges gebyr for forsettelige eller uaktsomme overtredelser som omfattes av forskriftens 4 når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av virksomheten. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes sanksjon mot noen enkeltperson. Side 7 av 16
Etter overtredelsesgebyrforskriften skal det ved avgjørelsen av om en virksomhet skal ilegges overtredelsesgebyr særlig legges vekt på: «a) overtredelsens grovhet, herunder konsekvenser og varighet av overtredelsen, b) om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, c) om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser, d) om virksomheten har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, e) hvilke tiltak virksomheten selv iverksatt for å avbøte virkningene av overtredelsen, og f) om det foreligger gjentakelse.» Ifølge 5 andre ledd er overtredelsens grovhet, herunder konsekvenser og varighet av overtredelsen en faktor som skal vurderes. Mattilsynet mener det er skjerpende for vurdering av overtredelsens grovhet at dokumentasjon viser at tilstanden til fisken ikke var bra og at det var registrert mye dødfisk. Dette kan man lese ut fra journalføringer fra både brønnbåt og dagjournalskjema. Virksomheten har vurdert at dødeligheten har vært så stor at fiskehelsepersonell ble varslet, og senere også Mattilsynet. Likevel har de ikke tatt i bruk egen beredskapsplan og prosedyre for dødfiskhåndtering er ikke fulgt. Dødfisk er ikke fjernet daglig, og svimere er ikke plukket og avlivet. Virksomheten har ikke satt inn noen tiltak for håndtere hendelsen. Påkjent fisk er satt i ventemerd gjennom hele helga, og er blitt røktet som ved en normalsituasjon. All transport skulle vært stoppet, og fisken skulle vært slaktet direkte fra brønnbåt for å forhindre at fisken lider over tid. Virksomheten har også prioritert tilsynelatende frisk fisk til slakting, fremfor påkjent fisk som har stått i ventemerd i 3 dager. På forespørsel, kan ikke virksomheten gi noen begrunnelse for de valg som er tatt, eller hvorfor ikke beredskapsplanen er tatt i bruk. Det er ikke gjort noen avviksregistreringer av røktere i løpet av helga, selv om nedtegninger i dagkontroll-skjema viser at tilstanden til fisken ikke er bra. Ca 8000 fisk døde i perioden 19.02.2015 til 23.02.2015. Vår vurdering er at denne fisken har blitt utsatt for unødige påkjenninger og lidelser ved at den har blir oppbevart i ventemerder over flere dager, fremfor hurtig utslakting. Regelbruddene må derfor kunne sies å være nokså grove. Det må antas at dersom det hadde passet, så hadde Grieg Seafood Finnmark slaktet fisken umiddelbart, og enten stoppet all transport fra lokaliteten Laholmen over helga, eller satt inn ekstra slakting over helga. Alternativet er at Grieg Seafood Finnmark har ment at det ikke var så nøye hvilke påkjenninger og belastninger fisken har blitt utsatt for ved å bli stående i anlegget i flere dager. Det er ikke nødvendig å ta stilling til hvilket alternativ som har har vært mest motiverende for å ikke slakte ut fisken umiddelbart, for begge alternativene taler sterkt for å ilegge overtredelsesgebyr. Mattilsynet mener at Grieg Seafood Finnmark kunne unngått de aktuelle regelbruddene ved å følge egne prosedyrer og beredskapsplan. Regelbruddene må kunne karakteriseres som nokså grove. Vi konkluderer med at det er grunnlag for ilegge overtredelsesgebyr. Mattilsynet mener dette samlet sett viser at dette er en grov overtredelse av dyrevelferdsloven med tilhørende forskrifter. Utmåling av overtredelsesgebyr I dyrevelferdsloven 34 første ledd sies om utmåling av overtredelsesgebyr at: «Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det kan videre tas hensyn til fortjeneste som den Side 8 av 16
ansvarlige har hatt ved overtredelsen og tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken.» I merknadene til dyrevelferdsloven 34 sies i Ot.prp. 15 (2008-2009) at: «Ved fastsettelsen av gebyrets størrelse vil skyldgrad, overtredelsens omfang og virkning samt eventuell fortjeneste være relevante momenter. Gebyret bør settes så høyt at det ikke vil lønne seg økonomisk å overtre vedtaket. Det kan også tas hensyn til hvilke kostnader behandlingen av saken og de undersøkelser som har vært nødvendige i den forbindelse, har påført det offentlige. Videre kan det legges vekt på om det er tale om gjentatte overtredelser.» I overtredelsesgebyrforskriftens 6 gis angis også momenter for utmåling av gebyret. Forskriftens 6 lyder slik: «6.Individuell utmåling Som hovedregel skal Mattilsynet foreta individuell utmåling av overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyrets størrelse skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det skal tas hensyn til fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, og Mattilsynets kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken. Overtredelsesgebyret skal utmåles innenfor følgende grenser: a) for fysiske personer inntil 20 R, men minst 4 R. b) for virksomheter inntil 15 G, men minst 7 R.» Fortjeneste Det gis anvisning i forarbeidene om at eventuell fortjeneste ved regelbrudd er et relevant moment under utmålingen av gebyr. Det må antas at virksomheten har hatt fortjeneste på å la fisken stå i ventemerd fremfor å slakte direkte fra brønnbåt. Slakteriet er avhengig at ventemerdene fylles opp gjennom helga for at produksjonen skal kunne foregå som normalt. Hvis slakteriet skulle slakte rett fra brønnbåt, så hadde dette betydd mindre produksjon hver dag. Det må også antas at Grieg Seafood har hatt en ganske høy fortjeneste på dette, da et tap på ca 1,5 millioner kroner (8000stk dødfisk x 5kg/snitt x 37kr/kg) tilsynelatende ikke har gitt utslag i endrede prioriteringer. Alvorlighetsgrad Regelbruddenes alvorlighetsgrad angis i loven, lovforarbeidene og forskrift som et relevant moment ved gebyrutmålingen. I Mattilsynets retningslinje for overtredelsesgebyr pkt 11.4.11 hvor forskriftens 6 omhandles, sies følgende: «Dersom handlingen eller unnlatelsen har påført stor og unødig påkjenning for dyr, men uten at forholdene blir anmeldt, bør gebyret legges markant høyere enn innsparingen/fortjenesten skulle tilsi.» Overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven 34 er ment å ivareta både individual- og allmennpreventive hensyn. Mattilsynet ønsker med ilegges av overtredelsesgebyr å forhindre at påkjent fisk blir satt i ventemerd, både hva angår Grieg Seafood Finnmark og oppdrettsnæringen for øvrig. Det er viktig at næringen skal vite at det vil bli reagert fra Mattilsynets side dersom virksomhetene ikke følger regelverk eller egne retningslinjer for håndtering av påkjent fisk i ventemerdanlegg, og at konsekvensene av dette er at fisk lider og dør. Det er et alvorlig brudd på dyrevelferdsloven at syk og skadet fisk blir satt i ventemerd over flere dager, uten at avbøtende tiltak iverksettes, eller at de avlives så fort som mulig. Vår vurdering er at minst 8000 fisk har hatt dårlig velferd som følge av manglende avliving i den beskrevne perioden. Side 9 av 16
Dette er fisk som har dødd selv, men sannsynligvis har mange flere fisk lidd i perioden fra transport til slakting. Mattilsynet har i utmålingen av overtredelsesgebyret lagt vekt på at man har registrert nedsatt velferd og mye dødfisk, virksomheten har prosedyrer og beredskapsplan som ikke er fulgt, og et tap på cirka 1,5 millioner kroner har ikke gitt utslag i fremskyndet slakting. Vi mener at lovbruddet er av en slik alvorlighetsgrad at det bør medføre gebyrlegging i den øvre delen av spektret for utmåling. Faktorer som også har vært vektlagt i utmålingen, har vært at virksomheten har hatt mulighet til å forebygge overtredelser ved å gi de ansatte god nok instruksjon og opplæring i fiskevelferd i forkant og i sin egen internkontroll. Virksomheten har ikke fulgt egen beredskapsplanen i dette tilfellet. Røkter har ikke avviksført tilstanden til fisken i løpet av helga. Virksomheten kan ikke vise til hvilke vurderinger som gjort i dette tilfellet. Dette tyder på at kunnskapen om fiskevelferd er overfladisk eller ikke vektlagt. Ut fra en samlet vurdering av ovenstående, finner Mattilsynet at et overtredelsesgebyr på 10G, tilsvarende 900680,- vil være et passende beløp i denne saken. Uttalelse fra Grieg Seafood Finnmark AS 20.08.2015. Virksomheten har kommet med en uttalelse til varslet vedtak om overtredelsesgebyr. Mattilsynet har vurdert uttalelsen punkt for punkt slik virksomheten (heretter kallt GSFF) har listet de opp i uttalelsen. Uttalelsen fra GSFF er skrevet i kursiv. 3. Vår vurdering Mattilsynet baserer varselet om overtredelsesgebyr på at GSFF ikke har satt inn tiltak for å ivareta fiskens velferd og for å begrense smittespredning. Mattilsynet hevder også at GSFF ikke har kunnet redegjort for hvilke valg og vurderinger som ble tatt i relasjon til å la fisken stå i ventemerden. I forkant av og i løpet av dagene med dødelighet og svak fisk har GSFF gjort en rekke tiltak for å forbedre fiskevelferden og begrense smittespredning. Disse tiltakene kom ikke godt nok frem under tilsynet som ble utført 24.02.2015, og vi ønsker derfor å presisere hvilke tiltak som ble iverksatt. I tillegg til dette er enkelte vurderinger i vedtaket basert på antakelser som vi mener ikke medfører riktighet. Vi ønsker også å klare opp i dette. I det følgende gis en beskrivelse av hendelsesforløpet og de tiltak som ble iverksatt. De iverksatte tiltak, samt redegjørelsen for valg og vurderinger som ble gjort etter at situasjonen oppstod, viser at Grieg Seafood Finnmark har gjort det beste ut av situasjonen for å gi den aktuelle fisken forsvarlig behandling og ivareta fiskens velferd i størst mulig grad under de gitte forhold. Som det fremgår nedenfor var det vår vurdering at fisken ble beskyttet mot fare for unødige påkjenninger og belastninger ved å få hviletid i ventemerden, jf. aktsomhetskravet i dyrevelferdsloven 3. Det er derfor vår vurdering at det ikke kan dokumenteres med klar sannsynlighetsovervekt at vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr for er tilstede. Det kan dermed ikke legges til grunn at Grieg Seafood Finnmark ved uaktsom eller forsettlig handling har unnlatt å sikre at fisken fikk godt tilsyn og stell, jf dyrevelferdsloven 34. Det vil underveis knyttes bemerkninger til øvrige relevante bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften som Mattilsynet viser til. Side 10 av 16
Mattilsynets vurdering av uttalelsen: GSFF redegjorde ikke for hvilke vurdering som ble tatt i relasjon til å la fisken stå i ventemerd, hverken under tilsynet eller i tilbakemelding på pålegg i sak 2015/041579. Det ble fattet 5 pålegg i saken. GSFF tok alle påleggene til etterretning. Prosedyrer ble forbedret og beredskapsøvelse ble gjennomført. Det fremstår som påfallende og selvmotsigende at dette kommer frem nå. Det må også bemerkes at alle tiltak er blitt satt iverk etter at Mattilsynet var på inspeksjon. Videre sier GSFF at det var deres vurdering at fisken ble beskyttet mot fare for unødige påkjenninger og belastning ved å få hviletid i merdene. Mattilsynet mener at denne vurderingen er i strid med 3 i Dyrevelferdsloven, Akvakulturdriftsforskriften 5 Generelle krav til forsvarlig drift og 54 Slaktemerd. Virksomheten har forlenget fiskens lidelser ved å la den stå i ventemerd. Både fisk og landdyr som er påkjent ved ankomst til slakteri, skal avlives så fort som mulig for å unngå videre lidelse. Det er ikke vanlig, og i tillegg brudd på regelverket at man lar fisk eller dyr tilfriskne på slakteri. Fisken det gjelder, har dessuten blitt stående lenge over det som kan kalles restitusjonstid. Mattilsynet opprettholder sin vurdering at GSFF uaktsomt har unnlatt å sikre at fisken fikk godt tilsyn og stell i perioden 19.02.2015-24.02.2015. 4. Hendelsesforløp og tiltak Røkterne på ventemerden har daglig inspisert anlegget, rapportert inn dødelighet og gjort en vurdering av fiskens tilstand, jf. bl.a. krav som stilles til tilsyn i akvakulturdriftsforskriften 12. Dette kommer også til uttrykk i skjema for dagkontroll fra ventemerd. Skjema for mottak av brønnbåt viser at det er gjort en vurdering av fiskens tilstand ved ankomst til anlegget, samt anslag av antall døde og varsling internt i bedriften. Videre ser vi at det i oppfølgingen av dette har vært stort fokus på fisken på Laholmen og transporten til slakteriet, og flere tiltak ble satt inn her. For fisken i ventemerd har slakteplan blitt endret ved flere anledninger for å tilpasse slaktingen til situasjonen i ventemerdanlegget. Mattilsynet legger til grunn at en del fisk ble stående i ventemerd lengre enn den burde ut i fra fiskens tilstand. Her vil vi fremheve og presisere at vi har iverksatt tiltak for å forhindre at dette skjer igjen. Vi viser her til vårt brev til Mattilsynet datert 15. juni 2015. Under følger en beskrivelse av de tiltak som ble iverksatt for å forbedre fiskens velferd. Før oppstart av slakting fra lokaliteten Laholmen varslet driftsansvarlig om at det var merder med en del sårfisk på lokaliteten (1), denne rapporten ble sendt til slakteriet slik at de var forberedt på at det kom inn sårfisk. Den 17. februar ble det oppdaget dødelighet i ventemerdanlegget og etter dette ble rutinene for lasting til brønnbåt på lokaliteten endret. Det ble bestemt at lasting til brønnbåt skulle skje på mest mulig strømstille vann (2). Tidspunkt for strømstille vann varierer noe på Laholmen, men stort sett er det strømstille her ca 1,5 timer etter høy- og lavvann (3). Brønnbåtlogger viser også at det er brukt god tid ved lasting, noe som ble gjort for å unngå å stresse fisken unødig i avkastet og under pumping. I tillegg til dette ble lastene redusert til under 90 tonn per tur fra og med den 25. februar (4), og det ble også tilsatt ekstra oksygen. Det ble bestemt at det for å skåne fisken skulle slaktes ut et helt bur per dag, slik at vi unngikk å løfte fisken flere ganger (6). Dette medførte flere dager med redusert slakting og økonomisk tap. I tillegg til dette ble det fraktet inn svært lite fisk til slakteriet gjennom helgen. Totalt ble det fraktet inn 22 615 fisk lørdag 21. februar, mens det søndag 22. februar ikke ble fraktet inn fisk. Dette er betydelig mindre enn ved normalsituasjon på slakteriet. Mattilsynets vurdering av uttalelsen: Side 11 av 16
Mattilsynet mener at virksomheten burde iverksatt tiltakene beskrevet i beredskapsplanen, og tiltakene burde vært iverksatt på et mye tidligere tidspunkt. Vi mener videre at ett tilsyn om dagen hvor hverken dødfisk eller svimere er plukket, er for lite. Det fremkommer ikke av dokumentasjon fra virksomheten at det har foregått noen varsling internt i løpet av helga. Tiltakene burde også gått på å få slaktet ut fisken fortest mulig, samt mer røkting og uttak av svimere. Virksomheten sier videre at de har iverksatt tiltak som skal forhindre at dette skjer igjen. Mattilsynet er fornøyd med at virksomheten ser at situasjonen kunne vært håndtert annerledes. Det ble først 23.02.2015 gjort tiltak vedrørende lasting av fisk på strømstille vann, dette til tross for at den høye dødeligheten ble oppdaget 17.02.2015. Den 25.02.2015 reduseres lastene. Mattilsynet ser at virksomheten har gjort noe, men flere av tiltakene er iverksatt etter at Mattilsynets påpekte dette under inspeksjon 24.02.2015. Da hadde dødeligheten vært høy og påkjent fisk hadde stått lenge i anlegget før virksomheten gjorde noen tiltak. Vi mener at virksomheten burde ha varslet Mattilsynet på et mye tidligere tidspunkt, samt iverksatt planene mye tidligere. Virksomheten viser også til at det ble fraktet lite fisk gjennom helga, og at det på søndag 22.02.2015 ikke ble fraktet inn fisk. Dokumentasjon fra brønnbåten viser at den 22.02.2015 ble det lastet fisk frem til kl. 14:45. Båten ankom slakteriet den 23.02.2015 kl 01:00. Båten måtte avbryte lasting på grunn av teknisk svikt og transporterte ca 7000 fisk den dagen. Det var altså ikke redusert inntransport fordi GSFF hadde begrenset det, men kun en "heldig" tilfeldighet. Hendelsesforløpet og dokumentasjonen viser at virksomheten ikke har vektlagt fiskevelferden. Hvorvidt dette skyldes manglende kunnskap eller var en bevisst handling fra virksomhetens side, er vanskelig å ta stilling til, men det er påfallende hvor lite som ble gjort før Mattilsynets inspeksjon. 5. Vedr. angivelige avvik I varslet vedtak skrives det at det ikke er gjort avviksregistreringer av røkterne på ventemerdanlegget i løpet av helgen. Det er riktig, men det er ført avvik for hendelsen som helhet den 23. februar. Avvik #250 viser at det er rapportert inn et avvik på forøket dødelighet 20. og 23. februar (7). Her går det frem at det er blitt endret på slakteplan slik at buret med svak fisk ble prioritert til slakt og slaktet allerede mandags morgen. Før denne hendelsen ble det også satt i gang arbeid med å undersøke hvorvidt lift-up ville være mulig å bruke for opptak av dødfisk på ventemerdanlegget. Dette var det allerede varslet et vedtak om og Mattilsynet var underrettet om planlagte tiltak. Dette fremgår av brev datert 27.02.15 (ref. 2014/265672) med bekreftelse på etterkommet vedtak. Vi mener det er feil at det varsles vedtak som relaterer seg til dødfiskhåndtering når Mattilsynet er informert om og har godtatt våre planer for å løse utfordringene rundt daglig opptak av dødfisk. Mattilsynet sin vurdering av uttalelsen: Dokumentasjonen viser at avviket ble registrert kl. 12:42 den 24.02.2015. Dette var etter at Mattilsynet hadde påpekt dette under inspeksjonen. GSFF sier også at det ble endret på slakteplanen den 23.02.2015, slik at svak fisk ble prioritert til slakt og slaktet allerede samme dag. Dette stemmer ikke, da dokumentasjon fra slakteri og dagjournaler viser at fisk i bur 3 som ankom slakteriet 21.02.2015 (lørdag), ble ikke slaktet før 24.02.2015 (tirsdag) til tross for at det har vært registrert mye dødfisk i merda. Fisk fra bur 1 som ble levert 23.02.2015 ble prioritert til slakting Side 12 av 16
fremfor for fisk i bur 3. Fisken i bur 1 (levert samme dag, 23.02.2015) hadde ingen anmerkninger verken i dagjournal eller i kontrollskjema fra brønnbåt. Når det gjelder dødfiskhåndteringen, er Mattilsynet klar over at dette har vært mangelfullt på GSFF sitt anlegg over mange år, og virksomheten har også fått tilsvarende mange pålegg som går på dette regelbruddet. Vi mener at i denne hendelsen burde beredskapsplanen vært iverksatt og ekstraordinære tiltak for håndtere fisk, dødfisk og svimere, burde vært satt i verk. GSFF kan ikke bruke manglende utstyr eller rutiner som en hvilepute og si at de kunne ikke gjøre annet enn å la fisken bli liggende. 6. Velferd og smittefare Videre skrives det i varselet at fisken burde vært sendt direkte til slakt. På brønnbåten som leverte fisk til slakteriet i perioden var det ikke mulig å slakte direkte fra båten. En slik "direkteslakting" måtte ha foregått ved at fisken ble pumpet ut i ventemerd og deretter videre inn til slakteriet. Dette vil påføre fisken ekstra påkjenninger med tre tett påfølgende pumpinger og flere trenginger uten at fisken fikk hvile etter transporten. Vår vurdering var at det var mer skånsomt for fisken at den fikk noe hviletid i ventemerd før den ble trengt og pumpet inn i slakteriet. Ved slakteriet er det mulig å dele opp merden i seks slik at man trenger lite fisk hver gang det trenges. Dette mener vi er mer skånsomt for fisken enn å trenge mye og over lang tid, slik man ville gjort ved pumping fra brønnbåt. Vi fryktet også at dødeligheten ville eskalere dersom fisken ble trengt og stresset mer umiddelbart etter pumping til ventemerden. Vi har tidligere kartlagt stressnivå hos fisken i ventemerd, og latt konklusjonen fra denne kartleggingen være en pekepinn for hviletid i ventemerd (8). Det er mulig det har vært en oppfatning internt på at disse hviletidene alltid var de beste for fisken. Erfaring nå viser at det ikke alltid er slik, og vi har derfor utarbeidet en ny prosedyre omkring dette (9). Slakting direkte fra brønnbåt ville også ført til at brønnbåten brukte lengre tid ved slakteriet. Dermed ville sårfisk bli stående lengre i sjø på lokaliteten, noe som heller ikke var en ønskelig situasjon. Videre skrives det at det må antas at GSFF hadde slaktet fisken umiddelbart eller stoppet all transport fra Laholmen over helgen dersom dette hadde passet, eventuelt at GSFF har ment at det ikke var så nøye hvilke påkjenninger og belastninger fisken ble utsatt for ved å bli stående i anlegget over flere dager. Vi mener de tiltak vi har gjort på lokaliteten ved lasting til brønnbåt og under transport til slakteriet viser at vi har tatt hensyn til fiskens tilstand og forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen. Som nevnt tidligere ble det ikke transportert inn fisk søndag 22. februar, mens det lørdag 21. februar ble transportert inn 22 615 laks. Dette er en betydelig reduksjon i forhold til normalsituasjon ved anlegget. Å ikke transportere fisk til slakteriet i helgen ville ført til forsinket utslakting av lokaliteten og dermed ville den påkjente fisken måtte stått lengre i sjø på lokaliteten. Når det gjelder smittefare ble det tatt ut prøver av fisken før ankomst til slakteriet og det ble tatt ut prøver på slakteriet (10). Rapporten fra fiskehelsetjenesten konkluderte med skader som følge av mekanisk påkjenning og påfølgende sårdannelse, noe som ble støttet av prøvesvar. Fisken har også blitt fulgt opp med jevnlige prøveuttak siden utsett og vi anså helsestatus som godt kartlagt. Dermed var dødsårsak og sykdomshistorikk kjent og smittefaren ble ansett for å være lav. Mattilsynet sin vurdering av uttalelsen: GSFF sier at deres vurdering var at det var mer skånsomt for fisken at den fikk noe hviletid i ventemerden før den ble trengt sammen og pumpet inn på slakteriet. Mattilsynet er ikke enig i denne vurderingen, her må man skille kvalitet fra velferd. Forlenget hviletid har medført forlenget lidelse Side 13 av 16
og død for veldig mange av fiskene. 54 i akvakulturforskriftener er helt klar på at syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig. Her åpnes det ikke for at fisken skal helbredes eller tilfriskne i slaktemerd. Dette av både fiskehelse- og fiskevelferdsmessige årsaker. GSFF viser til et studie hvor stressnivået hos fisk er kartlagt. Her må vi presisere at stressnivået og kvaliteten på slaktet fisk, er i dette tilfellet av underordnet betydning. Virksomheten sier også at de ville unngå at fisken ble stående lenge i sjøen på lokaliteten. Dette illustrerer at virksomheten ikke har skjønt alvoret i situasjonen. Mattilsynets vurdering er at det ikke er bedre å flytte syk fisk til en ny lokalitet hvor de ble stående i dagevis uten at det ble iverksatt noen form for smitteforebyggende tiltak. Dette har gjort at to områder, hvor det ene området er en nasjonal laksefjord, har blitt utsatt for potensiell smitte. Videre mener GSFF at de har gjort flere tiltak på lokaliteten ved lasting til brønnbåt og under transport til slakteriet. Det nevnes at det ikke ble transportert fisk inn på søndag 22.02.2015 og at den 21.02.2015 var lasten redusert. Som tidligere beskrevet, så ble det lastet fisk den 22.02.2015. Teknisk svikt gjorde at lasten var redusert og fisken ble levert på natta den 23.02.2015. Lasten på lørdag 21.02.2015, var ikke redusert. Lastene ble først redusert den 25.02.2015. GSFF gjentar at hvis de ikke hadde transportert inn fisk gjennom helga, hadde dette medført forsinket utslakting av lokaliteten og at fisken ble stående lengre i sjøen. Mattilsynet mener at virksomheten burde satt inn ekstra skift for å ta unna fisken. Smittemessig og velferdsmessig er det ikke bedre at fisken ble stående i sjøen utenfor slakteriet. Videre sier de at dødsårsak og sykdomshistorikk var kjent og smittefaren ble ansett som lav. Dette fremstår ikke som helt trolig. Fiskehelsepersonell hadde sett på fisken på fredag den 20.02.2015, men valgte likevel å ta ut i prøver på mandag 24.02.2015. Dette tyder på at virksomheten ikke var helt sikker på hva som var dødsårsaken. Selv om fiskehelse og smittespredning er veldig viktig, er det den manglende ivaretakelsen av fiskevelferden som er grunnlaget for å ilegge overtredelsesgebyr. 7. Svimere På tidspunktet for hendelsen var det ikke en fast rutine å plukke svimere på ventemerdanlegget. Det har imidlertid blitt tatt opp svimere på de dagene hvor det var registrert mest svimere i overflaten. Den 24. februar er det oppgitt i smart dok.-skjema fra ventemerd at de håvet opp det som var mulig i bur 3 (11). Disse ble registrert inn som dødfisk da det ikke var mulig å registrere svimere i skjema. Dagen etter ble det også gjort et forsøk med å løfte bunnen på bur 2 for å samle sammen dødfisk, da ble det tatt inn ca 1500 døde og svimere (12), jf. akvakulturdriftsforskriften 16. Mattilsynet sin vurdering av uttalelsen: Mattilsynet har ved flere anledninger påpekt og pålagt virksomheten å utbedre sine prosedyrer for håndtering av svimere. Som sagt tidligere, burde det vært satt inn tiltak allerede før helga, og det er ikke akseptabelt at det ikke blir satt inn tiltak før Mattilsynet pålegger det. Å ikke avlive påkjent og syk fisk, er et klart brudd på regelverket. 8. Fortjeneste Side 14 av 16
Ved utmåling av overtredelsesgebyret, legger Mattilsynet til grunn at Grieg Seafood Finnmark har hatt fortjeneste på å la fisken stå i ventemerd fremfor å slakte direkte fra brønnbåt. Vi mener at det her er gjort beregninger som ikke er reelle og som dermed ikke kan legges til grunn av Mattilsynet. Som beskrevet ovenfor hadde slakting av én brønnbåtlast per dag, lengre lastetid, lasting ved strømstille, reduserte laster på brønnbåt og økt oksygentilsetning på brønnbåt allerede påført oss et økonomisk tap. I tillegg til dette kommer lønnskostnader i periodene uten produksjon og overtid ved lasting på lokalitet på grunn av lengre tid benyttet til pumping og lasting ved strømstille. Som nevnt i vedtaket har også dødeligheten påført oss ett betydelig tap. Vi har hatt økte kostnader til lønn og overtid på 152 172 kr i perioden 19.-24. februar 15. Når det gjelder brønnbåt har reduserte laster gitt oss en økt kostnad på 10 øre per kg produsert, dvs 207 000 kr i perioden med slakting fra Laholmen. Ekstra kostnader til oksygenering av vann i brønnbåt kom på 5500 kr, tapt fortjeneste på dødfisken var på ca 1,5 millioner kroner. Totalt har dødeligheten i perioden 19.-24. februar, samt tiltakene vi har gjort for å begrense dødeligheten og forbedre fiskens velferd påført GSFF tap og ekstra kostnader på omtrent 1,9 millioner. Dette viser at vi ikke har hatt fortjeneste på å la fisken stå i ventemerd, samt at vi har satt i verk tiltak som har gitt økte kostnader. Mattilsynet sin vurdering av uttalelsen: Mattilsynet kan ikke se at det er kommet frem noen nye momenter vedrørende utmåling av overtredelsesgebyret. Tiltakene som er ble iverksatt, ble først iverksatt etter Mattilsynets inspeksjon den 24.02.2015, økt dødelighet ble oppdaget 17.02.2015. Det må antas at i perioden 19.02.2015. - 24.02.2015 har virksomheten hatt fortjeneste på å unnlate å innføre noen tiltak for i vareta fiskevelferden. Det er også ikke usannsynlig at hadde ikke Mattilsynet kommet på inspeksjon, så hadde få av tiltakene blitt satt iverk. 9. Konklusjon Vi ser selv at vi har forbedringspotensial når det kommer til dokumentasjon av de vurderinger vi gjør underveis i slike situasjoner og har derfor satt i gang en prosess hvor vi går gjennom våre rutiner og prosedyrer på dette. Hensyntatt de iverksatte tiltak og vår innsats for å ivareta fiskens velferd kan likevel ikke hendelsen karakteriseres som et alvorlig brudd på dyrevelferdsloven. Ved denne hendelsen er vi for så vidt enige i at velferden for fisken i ventemerd kunne vært ytterligere ivaretatt, men vi mener de tiltak som er gjort viser at vi har hatt stort fokus på å gjøre situasjonen best mulig for fisken. Tidligere innsendt tilbakemelding på utførte tiltak viser også at vi har tatt lærdom av hendelsen og har gjort endringer i våre prosedyrer og gjennomført øvelser for å sikre at slike situasjoner håndteres korrekt i fremtiden (se tilbakemelding datert 16. juni 15 og brev med ref. 2015/041579). Vi vil også presisere at denne hendelsen var en engangshendelse, noe som må være formildende ved utmåling av gebyr. Ut fra de forhold som er beskrevet ovenfor med vedlagt dokumentasjon, mener vi at GSFF har iverksatt en rekke tiltak for best mulig å ivareta fiskens velferd og helse, og at det ikke er grunnlag for å ilegge Grieg Seafood Finnmark overtredelsesgebyr. Mattilsynet sin vurdering av uttalelsen: Vi kan ikke se at GSFF har iverksatt noen tiltak før den 23.02.2014. Disse tiltakene gjelder ikke for den fisken som allerede stod i ventemerdene, men framtidig leveranse. Det ble ikke iverksatt noen tiltak for å forkorte lidelsene til fisken som allerede var transportert. I tillegg later det til at fokus har Side 15 av 16