Regional plan for bibliotek 2014-2017 til offentleg høyring og ettersyn Saksnummer Vedtaksdato 073/13 Drifts- og miljøutvalget 23.10.2013 ArkivsakID.: 12/1983 Arkivkode: FE-121, FA-C60 Saksbehandler: Ingvild Seland Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Regionalplan for bibliotek 2013-2017 gir ei brei utgreiing av utfordringar og moglegheiter for biblioteksektoren dei neste 4 åra innafor fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Dei 7 satsingsområda kan også vera retningsgjevande for den kommunale bibliotekutviklinga. Gjesdal kommune ser positivt på at Rogaland fylkeskommune ynskjer å ta rolla som regional utviklingsaktør på alvor. Særleg støttar ein at det blir lagt vekt på fylkeskommunen som ein viktig aktør når det gjeld kompetanseheving og erfaringsutveksling. Gjesdal kommune ser positivt på at fylkeskommunen kan vera pådrivar for ulike former for samarbeid mellom biblioteka i Rogaland. Det bør utviklas samarbeidsmønster som i større grad tek vare på lokale behov. Gjesdal kommune vil også peika på det uheldige at planutkastet slår fast at det er fylkeskommunen som skal organisera felles anbod for e-media. Det bør i staden vera ei nasjonal oppgåve å organisera gode felles utlånsordningar for e-media. 23.10.2013 Drifts- og miljøutvalget Møtebehandling: Enstemmig vedtak. DMU-073/13 Vedtak: Regionalplan for bibliotek 2013-2017 gir ei brei utgreiing av utfordringar og moglegheiter for biblioteksektoren dei neste 4 åra innafor fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Dei 7 satsingsområda kan også vera retningsgjevande for den kommunale bibliotekutviklinga.
Gjesdal kommune ser positivt på at Rogaland fylkeskommune ynskjer å ta rolla som regional utviklingsaktør på alvor. Særleg støttar ein at det blir lagt vekt på fylkeskommunen som ein viktig aktør når det gjeld kompetanseheving og erfaringsutveksling. Gjesdal kommune ser positivt på at fylkeskommunen kan vera pådrivar for ulike former for samarbeid mellom biblioteka i Rogaland. Det bør utviklas samarbeidsmønster som i større grad tek vare på lokale behov. Gjesdal kommune vil også peika på det uheldige at planutkastet slår fast at det er fylkeskommunen som skal organisera felles anbod for e-media. Det bør i staden vera ei nasjonal oppgåve å organisera gode felles utlånsordningar for e-media.
Regional plan for bibliotek 2014-2017 til offentleg høyring og ettersyn Bakgrunn for saka: Rogaland fylkeskommune har sendt Regionalplan for bibliotek 2014-2017 til offentleg høyring og ettersyn. Høyringsfrist er sett til 31. oktober 2013. Saksopplysningar: Planen handlar fyrst og fremst om fylkeskommunen sine prioriteringar i arbeidet med bibliotek. Sidan dette er ein regionalplan etter Plan- og bygningslova, skal han likevel vera rettleiande for kommunale og statlege styresmakter i Rogaland sitt bibliotekarbeid òg. Fylkeskommunen si rolle er hovudsakleg som utviklar, pådrivar og tilretteleggjar, og det er grunnlaget for kapitla om utfordringar og handlingsprogrammet. Fylkesbiblioteket i Rogaland er i dag eit forvaltningsorgan som ein del av Kulturavdelinga i Rogaland fylkeskommune. Lenke til planen: http://www.rogfk.no/vaare-tjenester/kultur-og-idrett/litteratur-og-bibliotek/regionalbibliotekplan-2014-2017 Planen skisserer 7 satsingsområde for biblioteksektoren i Rogaland: KORT OPPSUMMERING: Hovudmål for biblioteka i Rogaland 1. Biblioteka i Rogaland skal fremja opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd for alle som bur i Rogaland gjennom mediesamlingar, aktivitetar basert på lokale behov og ressursar og regionalt samarbeid. Rogaland skal vera det sterkaste bibliotekfylket i Noreg, med høgt fagleg nivå på tenestene. Biblioteka skal vera ein føretrekt arena for kultur- og kunnskapsutvikling og samfunnsdebatt i lokalsamfunna. 2. Biblioteka si rolle i lokalsamfunna skal styrkjast ved målretta tiltak i samarbeid mellom fylkeskommunen og lokale, regional og nasjonale aktørar. Utfordingar og moglegheiter for biblioteka 1. Bibliotek i samarbeid: Fylkeskommunen vil stimulere til forpliktande samarbeid og konsolidering av folkebibliotek på tvers av kommunane. Stimulere til forpliktande samarbeid mellom folkebibliotek, inspirert av museumsreforma, Ryfylkebiblioteket og Jærbiblioteka. Samordne tekniske tenester for å frigjera tid til formidling i lokalbiblioteka. Tildele faglege ansvarsområde til regionale biblioteksamarbeid 2. Barn og unge: Fylkeskommunen vil fremje og styrkje skulebiblioteka og folkebiblioteka sine barne- og ungdomstenester gjennom å setje i gang utgreiingsarbeid som kan føre til konkrete tiltak i både stat og kommune.
Utvikle skulebibliotektenester etter mønster frå kommunar som har gode skulebibliotek. Utvikle barnehagebibliotek Auke samarbeidet mellom biblioteka og andre aktørar lokalt og regionalt. 3. Biblioteket som lokal utviklingsaktør: Fylkeskommunen skal bidra med kompetansebygging og nettverksarbeid for å styrkje biblioteka si rolle som lokalsamfunnsutviklar. Samarbeide med næringsaktørar om utvikling av metodikk for samfunnsutvikling. Utvikle nettverk mellom bibliotek og lokale aktørar. Biblioteka skal utvikle tenester i nært samarbeid med både friviljuge, private og offentlege aktørar. 4. Biblioteket som møteplass og demokratisk arena: Fylkeskommunen skal vera initiativtakar til å utvikle biblioteka si rolle som debattarena, uformell møteplass og formidlarar. Utvikle rolla som debattarena i lokalsamfunnet Styrkje biblioteka som uformell møteplass gjennom gode opningstider. 5. Biblioteket som inkluderingsarena: Fylkeskommunen skal bidra til å auke biblioteka sin kompetanse til å ta imot sine nye innbyggjarar. Auke kompetansen innan fleirkulturell kommunikasjon. Styrkje samarbeid mellom biblioteka og minoritetsorganisasjonar. Utvikle Internasjonalt bibliotek og samarbeidet med Det fleirspråklege biblioteket. 6. Kompetente bibliotek: Fylkesbiblioteket må leggje til rette for eit kompetanseløft for å gjera biblioteka i fylket betre i stand til å fylle dei nye oppgåvene. Kommunane må fylgje opp med tilsvarande ressursar slik at dei tilsette kan nyttiggjera seg slike tilbod. Vera aktiv i bibliotekutviklinga nasjonalt og internasjonalt. Bidra til å auke kompetansen innan ulike tema i biblioteka i fylket. Utvikle praksisfellesskap på tvers av bibliotek, t.d. gjennom hospitering internt i fylket og med resten av landet. Fylgje opp bibliotek med ufaglærte biblioteksjefar for å styrkje kompetansen. 7. Biblioteka og det digitale samfunnet: Fylkeskommunen skal finne fellesløysningar på ulike digitale område som e-bøker, kunnskapsressursar og biblioteksystem slik at folkebiblioteka kan fokusere meir på formidling av både fysiske og digitale media. Finne fellesløysingar for e-bøker og andre e-media Auke omfanget av digital formidling og medieinnkjøp Arbeide for å digitalisere lokale kulturuttrykk
Vurdering: Det skjer mykje på bibliotekfagfeltet for tida. Det er difor viktig å få definert nokre prioriteringar for det vidare arbeidet framover. Lov om folkebibliotek er nyleg revidert: I den nye føremålsparagrafen blir det m.a. slått fast at Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. I den gamle lova var ikkje dette nemnt i det heile. Samtidig går den digitale utviklinga lynraskt. Og kva blir biblioteka si rolle her? Dei lokale folkebiblioteka treng fylkesbiblioteket som faglege rådgjevarar og pådrivarar. Dei disponerer prosjektmidlar som kan vera med og stimulera til nye tiltak i dei lokale biblioteka. (Gjesdal får t.d. midlar i år til ei digital bibliotek-kartløysing på den nye info-skjermen i foajéen i Veveriet.) Til punkt 1 i planen (samarbeid): Planutkastet legg stor vekt på biblioteksamarbeid / samanslåing av bibliotek i fleire kommunar. Det blir vist til museumsreformen som modell for vidare biblioteksamarbeid. Dette var ein statleg initiert reform som stilte krav til samanslåing av museum som føresetnad for statlege tilskot. Dette er etter vår meining ei uheldig side ved planen. Det er likevel positivt om fylkeskommunen kan vera pådrivar for å testa ut ulike former for samarbeid mellom biblioteka i fylket for å hausta erfaringar. Elles viser vi til nasjonale politiske signal om ein framtidig kommunestruktur. Spørsmålet om ein framtidig bibliotekstruktur vil i stor grad vera avhengig av kva som skjer med kommunestrukturen. Dei tilsette ved Gjesdal folkebibliotek er med i ulike bibliotekfaglege nettverk på Jæren, m.a. for barnebibliotekarar, ungdomsbibliotekarar og biblioteksjefar. Dette er nyttige nettverk. Biblioteket har derimot valt å ikkje bli med i det forpliktande samarbeidet til Jærbiblioteka (Time, Klepp og Sola). Folkebiblioteket i Gjesdal har fått ros for å vera særleg utviklingsorienterte. Det kan ofte vera lettare for eit lite -/middels stort bibliotek å prøva ut nye måtar å gjera ting på. Organisasjonen er liten og tett og det er kort veg til overordna leiing. Eit lokal folkebibliotek skal fyrst og fremst yta tenester til eige lokalsamfunn samstundes som det er ein del av eit nasjonalt biblioteknettverk. I Gjesdal blir tenestene i stor grad retta mot barn og unge i tråd med kommunale prioriteringar (64% av bokutlånet i 2012 var barne- og ungdomsbøker). Til punkt 7 (digitale bibliotek) Mange etterspør eit tilbod av e-bøker og digitale lydbøker også i Gjesdal. I Rogaland har Stavanger bibliotek og Ryfylkebiblioteka tilbod om utlån av e-bøker. Fordi alle avtalar ikkje er på plass ennå i forhold til opphavsrettar, gjeld dette førebels berre nyare norsk skjønnlitteratur. Det er ikkje aktuelt for ein kommune av vår storleik å bygga opp eit eige tilbod av slike media. Løysinga kan vera ein felles utlånsportal for heile fylket slik planen legg opp til, men det kan også vera ein landsdekkande utlånsportal, - noko som ville gi det breiaste og beste tilbodet for alle. Det er difor uheldig om fylkeskommunen bind seg opp til ei løysing i planen. Rådmannen i Gjesdal, den 14.10.2013 Jone Haarr Skolesjef Ingvild Seland biblioteksjef