Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon skapt av mutasjoner. Mutasjonene har gitt ulike varianter av et gen. Kvalitative egenskaper Mange gener, hver med liten effekt Ett eller få gener, hver med stor effekt. Populasjonsgenetikk Variansanalyse Mendelsk nedarving BLUP Sentrale begreper Fenotype Genetisk variasjon Arvbarhet (h 2 ) Vi endrer genfrekvenser! Genetiske korrelasjoner Biologien: En sort boks
Avlsarbeidet på geit: - hvorfor og for hvem? Avlsarbeidet er et verktøy for å skape økonomiske verdier Kontinuerlig forbedring og varig verdi Omsetningsleddet og forbrukerene Kvalitet Omdømme Geiteholderne Geitene Bedre pris per kg melk Reduserte kostnader per kg melk Lavere fôrforbruk Lavere faste kostnader Redusert timeforbruk Hovedoppgavene: 1. Skape størst mulig avlsmessig framgang! 2. Spre framgangen til de mange Oppnås ofte gjennom økt produksjon per dyr
Norsk melkegeit - avlsmålene (det vi vil forbedre) Overordnet avlsmål Utvikle ei geit som produserer mjølk med god og særegen geitsmak, godt egnet for produksjon av ulike typer geitost. Geita skal ha god helse og fruktbarhet, og gode bruksegenskaper. Den skal kunne utnytte de naturgitte ressursene best mulig.
Norsk melkegeit - avlsmålene konkret Kvantitative egenskaper 1. Melkemengde 2. Proteinprosent 3. Fettprosent 4. Laktoseprosent 5. Frie fettsyrer 6. Celletall 7. Jur- og speneform 8. Utmelkingshastighet Kvalitative egenskaper Kaseingenvarianter Null Ikke-null Samlet avlsverdi
Avlstiltak Beregning av avlsverdier (indekser) Avlsbesetningene - 92 besetninger (august 2011) Bukkeringer: 11 ringer/ 50 besetninger Enkeltbesetninger: 42 besetninger Seleksjon av bukker Påsett Gentesting - kasein (1000) Kåring (500) Avkomsgransking (100) Semin (10-15) Seleksjon av geiter Eliteparing
Avlsmessig framgang og etterslep 2000-2010 - Samlet avlsverdi med dagens 8 egenskaper og vektlegging mellom dem Grunn til optimisme?
Problemområder med mjølkekvaliteten Harsk/besk smak på mjølka (for høyt innhold av frie fettsyrer) Dårlig ystbarhet av mjølka ved produksjon av fast kvit geitost (for lavt innhold av kasein/enkelte kaseintyper)
Geitemjølk Fett: 3,7 % Protein: 2,9 % Laktose: 4,3 % Sum tørrstoff: 10,9% (1 % = 10 gram per liter) Kaseinprotein: ca 80 % av totalproteinet = ca 23 g/l Alfa-s1-kasein: 0 7,2 g/l Beta-kasein: 7,1 g/l Alfa-s2-kasein: 3,7 g/l Kappa-kasein: 4,2 g/l Vegarud, 2004
Gen med null-variant gir ikke alfa-s-kasein. Genene finnes i par Utsnitt av kromosom 6 hvor kaseingenene er plassert S1 S2 Utenlandsk null : 8 % av genene + Norsk null : 72 % av genene = 80% null varianter Andelen geiter med ulik genstatus: Homozygot Null * Null : (80% * 80%) = 64% Heterozygot Ikke-null * Null : (2 * 80% * 16%) = 32% Homozygot Ikke-null * Ikke-null : (20% * 20%) = 4%
Effect of genetic group (LS-Means) Group 0-0: Two null-alleles Group 0-1: One null-allele Group 1-1: Zero null-alleles Genetic group 0-0 Diff. 0-1 Diff. 1-1 Milk (kg/day) 2.61-0.12 *** 2.49 0.04 2.53 Dry matter (%) 11.76 0.25 *** 12.01 0.17 ** 12.18 Protein (%) 3.16 0.06 *** 3.22 0.05 *** 3.27 Fat (%) 4.23 0.16 ** 4.39 0.08 4.47 Lactose (%) 4.37 0.04 ** 4.41 0.04 ** 4.45 Dry matter (g/day) 304-7 297 9 * 306 FFA (mmol/litre) 1.39 0.55 *** 0.84-0.02 0.86 * P<0.05 ; ** P<0.01 ; *** P<0.001
Sunnylvenprosjektet: FFS gjennom laktasjonen Kaseinstatus: 0 = Null*Null 2 = Null*Ikke-null 5 = Ikke-null*Ikke-null Thor Blichfeldt, 07.04.2011
Geit med kaseingen uten nullvariant 1. Bedre ystbarhet på melka 2. Mindre frie fettsyrer 3. Høyere tørrstoffinnhold
Kaseingenutvikling hos kåra bukker - tester stadig flere; stor framgang Null * Null Ikke-null * Null Ikke-null * Ikke-null 70% 60% 50% 40% 30% Kåra bukker (500 per år) Andel med kjent genstatus 2007: 37 % 2008: 61 % 2009: 73 % 2010: 96 % 2011: 98 % (foreløpig) 20% 10% 0% 2007 2008 2009 2010 2011
Geitavlen: Utfordringer 1. Opprettholde en god avlsframgang 2. Spre framgang fra de 50-100 avlsbesetningene til de 250-300 bruksbesetningene 3. En bruksbesetning må hente gener utenfra for å unngå innavl
Bruksbesetning: Hvordan unngå innavl og ta del i avlsframgang? KRAV Avl God avlsverdi Riktig kaseingenstatus Helse Friskere Uten sykdomstegn HVORDAN? Gener i form av Semindose Bukk Fra avlsbesetning Fra naboen Oppgave: Organisering av en tryggest mulig bukkehandel
Takk for oppmerksomheten!