Religion, livssyn og etikk Kjellaug Hoddevik, Odd Morten Skår, Torgeir Vinsand Horisonter trinn,

Like dokumenter
Kristendom, religion, livssyn og etikk Synnøve Hopland og Kjellaug M. Hoddevik Horisonter trinn,

Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn,

Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn,

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Læreplan i religion, livssyn og etikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse

Faglærer(e): Ellen M H Kvinlaug. Standarder i faget: Fagplan i RLE for 10. trinn i 2014/2015

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * Underveisvurdering. Tverrfaglige

Læringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)

ÅRSPLAN. Samtaler i par og gruppe. Plakat om filosof

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

ÅRSPLAN KRLE 2018/2019

På sporet av Jesus.l Kristendommen

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

ÅRSPLAN KRLE 2017/2018

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. TRINN 2018/2019

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE

KRLE - Øygard ungdomsskole

September Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

Årsplan KRLE 10. Fag: KRLE Klasse: 10 År: 2016/2017 Faglærar: Magnus Stokke. Period e

Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

Årsplan i RLE skuleåret

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018

Høst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Årsplan i RLE skuleåret

Lærar: Eva Madeleine Buer

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 1 time Elevmedvirkning i forhold til årsplan

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER. Se på innholdet i Horisonter 10 samtale om hva de ulike kapitlene handler om.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen

August Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS-

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Årsplan kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. 10. klasse Skauen kr. skole

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Årsplan 9. klassetrinn : Religion, livssyn og etikk

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan i KRLE 10. trinn,

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

Veke Tema Mål og metode Kilder/kompetanse Filosofi og etikk

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-6. hendelser i Bearbeiding av stoff

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole

Årsplan for RLE 8. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for trinn 2017/18

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

ÅRSPLAN RLE Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Astrid Fløgstad og Anita Nordland

LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

Læreplan i religion, livssyn og etikk - samisk

LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Årsplan i KRLE for 10.trinn

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn KRISTENDOM

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Anne Marte Urdal UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: KRLE. Læreverk: Under samme himmel 3 (Wiik/Waale)

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Transkript:

Religion, livssyn og etikk Kjellaug Hoddevik, Odd Morten Skår, Torgeir Vinsand Horisonter 10 Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i religion, livssyn og etikk for 10.klasse. I tillegg vil elevene få periodeplaner med blant annet kjennetegn på måloppnåelse, arbeidsoppgaver og en mer detaljert oversikt. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis. En full oversikt over innholdet i faget (for hele ungdomstrinnet) finner en på utdanningsdirektoratets hjemmeside www.udir.no. Grunnleggende ferdigheter i RLE Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I religion, livssyn og etikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i RLE innebærer å bruke talespråket til å kommunisere og forklare religioner og livssyn, etikk og filosofi. e ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. Å kunne uttrykke seg skriftlig i RLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i RLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne regne i RLE innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Å kunne bruke digitale verktøy i RLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. - 1 -

Formål med faget (fra Kunnskapsløftet) Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag. Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette innebærer at det vil være rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene i faget for å oppfylle kompetansemålene. Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt.. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Det må samtidig utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Både individuelle og lokale hensyn bør ivaretas. Dersom eleven melder om fritak fra deler av den ordinære opplæringen i henhold til opplæringslovens 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan opplæringen planlegges gjennomført. - 2 -

Valg, ansvar, utfordringer Uke Emne Kompetansemål K06 34-37 presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap vise respekt for menneskers trosog livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Læringsmål/ Bokens mål Ulike måter å tenke på om rett og galt Ansvaret for vår felles framtid på jorda Økosofi - et livssyn i vår tid Strukturert tankekart Metoder Materiell kap 1 side 6-29 Nettressurser Læringsmåter To/ flerkolonneskjema Organisering Vurdering e innlegg - 3 -

Ungdomstid og seksualitet Tanker, tro og tvil i Bibelen 38-40 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur noen muligheter, utfordringer og problemer blant ungdom ungdom og seksualitet Vøl - skjema kap 7 side 156-181 presentasjon 41 Høstferie 42-46 finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse Dikt og ordtak i Bibelen (Salmenes bok og Salomos ordspråk) Apostelen Paulus og ett av brevene hans En diskusjon om det ondes problem (Job) Strukturert tankekart, Flerkolonneskjema, Venndiagram kap 6 side 128-155 Oppgave-løsning - 4 -

Katolsk og ortodoks kristendom Noen religiøse strømninger i vår tid 47-51 forklare hovedtrekk ved romerskkatolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen Noen typiske trekk ved den katolske kirke Noen typiske trekk ved den ortodokse kirke Tokolonneskjema kap 2 side 30-55 Skriftlig hjemmearbeid presentasjon/ elevforedrag Fornyelsen av gamle naturreligioner 52 Juleferie 1-4 Gjøre rede for nye religiøse Hva nyreligiøsitet bevegelser og samtale om er Tankemåter og ulike former for framgangsmåter i nyreligiøsitet og alternativbevegelsen naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion To-kolonneskjema kap 4, side 81-101 e innlegg i - 5 -

Religion, vitenskap og religionskritikk Fire trossamfunn 5-8 presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn Forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap Ulike former for religionskritikk Styrkenotat kap 5 side 102-127 Skriftlig hjemmearbeid 10-12 vise evne til dialog om religionsog livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Sikhismen Bahaireligionen Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonere) Jehovas vitner Strukturert tankekart, Venndiagram Horisoner, kap 8, side 182-209 e innlegg - 6 -

Tekster om tro og livssyn Komparativt perspektiv 13-17 Drøfte ulike tekster fra jødisk/islamsk/kristen/hinduistisk/ buddhistisk skrifttradisjon Drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme vise evne til dialog om religionsog livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn Om utvalgte tekster fra verdensreligionene Å bruke tekstene til å samtale om likheter og forskjeller mellom ulike religioner og livssyn Flerkolonneskjema kap 3, side 57-79 Modellering av lærer Egenstudie framføring 18-24 forklare særpreget ved jødedommen/kristendommen/islam/ hinduisme og buddhisme/ og jødisk/kristen/islamsk/hinduistisk og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder/kristne/muslimer/hinduister/ buddhister forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller Tilbakeblikk: fakta og repetisjon Elevene velger hensiktsmessige strategier Tilbakeblikk: fakta og repetisjon side 228-239 Egenstudie Jevnlige oppsummeringer Mindre muntlige framføringer - 7 -