RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden www.kommunereform.no (http://www.kommunereform.no). BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 2000 til 2014 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ fram mot 2040. Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram). Per 1. januar 2014 er samlet befolkning i den nye kommunen 6 646. Kommune 2000 2007 2014 SAMLET 6 227 6 234 6 646 AUDNEDAL 1 530 1 595 1 743 MARNARDAL 2 198 2 147 2 290 ÅSERAL 878 893 923 HÆGEBOSTAD 1 621 1 599 1 690 Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 6 899 7 017 7 175 AUDNEDAL 1 833 1 870 1 915 MARNARDAL 2 378 2 416 2 470 ÅSERAL 928 942 965 HÆGEBOSTAD 1 760 1 789 1 825 2040 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 7 689 8 474 9 697 AUDNEDAL 2 163 2 376 2 715 MARNARDAL 2 638 2 904 3 325 ÅSERAL 1 004 1 109 1 270 HÆGEBOSTAD 1 884 2 085 2 387 Aldersgrupper Framskrevet utvikling med fem aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 2014 KOMMUNE 0 5 år 6 19 år 20 66 år 67 79 år 80+ år SAMLET 529 1 359 3 846 612 300
AUDNEDAL 155 361 984 165 78 MARNARDAL 181 459 1 354 188 108 ÅSERAL 60 211 526 80 46 HÆGEBOSTAD 133 328 982 179 68 2020 KOMMUNE 0 5 år 6 19 år 20 66 år 67 79 år 80+ år SAMLET 529 1 321 4 124 742 301 AUDNEDAL 145 378 1 079 189 79 MARNARDAL 183 459 1 419 257 98 ÅSERAL 61 172 571 98 40 HÆGEBOSTAD 140 312 1 055 198 84 2040 KOMMUNE 0 5 år 6 19 år 20 66 år 67 79 år 80+ år SAMLET 595 1 575 4 556 1 176 572 AUDNEDAL 171 448 1 295 317 145 MARNARDAL 200 535 1 543 415 211 ÅSERAL 76 213 559 185 76 HÆGEBOSTAD 148 379 1 159 259 140 Innbyggere 20 66 år per innbyggere 80 år og over Denne figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20 66 år) per innbygger på 80 år og over i 2014, 2020 og i 2040. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 12,8 13,7 8,0 AUDNEDAL 12,6 13,7 8,9 MARNARDAL 12,5 14,5 7,3 ÅSERAL 11,4 14,3 7,4 HÆGEBOSTAD 14,4 12,6 8,3 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg i 2013. På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og anslag på befolkningsutviklingen vises et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i 2020 og 2040. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2013. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2013 (http://www.ssb.no/offentlig sektor/kostra). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Kommune 2013 2020 2040 SAMLET 24,5 22,6 23,3 AUDNEDAL 23,3 21,3 20,8
MARNARDAL 26,9 24,7 25,3 ÅSERAL 21,6 19,3 25,0 HÆGEBOSTAD 23,8 22,7 22,4 Grunnskole Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20 66 år. Kommune 2013 2020 2040 SAMLET 31,3 28,6 30,9 AUDNEDAL 36,4 35,2 34,0 MARNARDAL 27,7 28,9 29,8 ÅSERAL 49,0 33,3 46,5 HÆGEBOSTAD 21,7 19,0 21,6 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20 66 år. Kommune 2013 2020 2040 SAMLET 59,7 58,4 82,3 AUDNEDAL 68,8 66,7 92,7 MARNARDAL 53,9 52,1 75,2 ÅSERAL 66,7 59,5 96,6 HÆGEBOSTAD 54,8 57,8 73,3 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i henholdsvis offentlig og privat sektor i kommunene i 2008, 2010 og 2013. Tall fra SSB. 2008 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 35% 65% AUDNEDAL 39% 61% MARNARDAL 33% 67% ÅSERAL 36% 64% HÆGEBOSTAD 33% 67% 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 35% 65% AUDNEDAL 41% 59% MARNARDAL 38% 62% ÅSERAL 29% 71% HÆGEBOSTAD 33% 67% 2013 Kommune OFFENTLIG PRIVAT
SAMLET 38% 62% AUDNEDAL 41% 59% MARNARDAL 45% 55% ÅSERAL 32% 68% HÆGEBOSTAD 34% 66% Næringssammensetning Tabellen viser prosentandelen sysselsatte i de ulike næringene i kommunene i 2013. Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 15% 29% 56% AUDNEDAL 8% 28% 64% MARNARDAL 14% 23% 63% ÅSERAL 31% 26% 43% HÆGEBOSTAD 9% 40% 51% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). I kolonne 2 til kolonne 5 er de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av alle kolonnene gir totalt antall sysselsatte i kommunen. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2013. Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 3 444 2 082 331 317 147 62 Songdalen 57 Søgne 448 AUDNEDAL 897 486 75 58 55 43 33 Åseral 147 MARNARDAL 1 146 479 227 157 48 Søgne 37 Songdalen 36 162 ÅSERAL 488 343 31 19 Evje og Hornnes 17 15 12 51 HÆGEBOSTAD 913 520 93 68 43 40 Kvinesdal 26 Flekkefjord 123 Innpendling Kommune 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 153 79 Lindesnes 49 47 Kvinesdal 40 Evje og Hornnes 272 AUDNEDAL 43 41 Lindesnes 36 Marnardal 32 15 Åseral 49 MARNARDAL 111 25 Lindesnes 16 15 Songdalen 14 Søgne 28 ÅSERAL 33 28 Evje og Hornnes 28 Farsund 20 20 153
HÆGEBOSTAD 55 31 Kvinesdal 23 12 Åseral 11 Flekkefjord 55 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT 2013 NETTO LÅNEGJELD 2013 SAMLET 4,4 % 62,6 % AUDNEDAL 2,5 % 65,8 % MARNARDAL 6,8 % 69,4 % ÅSERAL 11,6 % 52,4 % HÆGEBOSTAD 3,9 % 60,4 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 97 kr 646 797 AUDNEDAL kr 86 kr 150 482 MARNARDAL kr 86 kr 197 779 ÅSERAL kr 160 kr 147 894 HÆGEBOSTAD kr 89 kr 150 642 Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. Noen kommuner vises med verdien 0. Dette skyldes enten at kommunen ikke har et akkumulert underskudd, eller at de ikke har rapportert inn tall i KOSTRA. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 0 kr 1 105 AUDNEDAL kr 0 kr 0 MARNARDAL kr 0 kr 0 ÅSERAL kr 0 kr 0 HÆGEBOSTAD kr 1 kr 1 105 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver.. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 34 kr 226 728
AUDNEDAL kr 27 kr 47 625 MARNARDAL kr 38 kr 86 884 ÅSERAL kr 89 kr 82 247 HÆGEBOSTAD kr 6 kr 9 972 Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene befinner seg i ulike soner for differensiert arbeidsgiveravgift per 2014. Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i ulikt intervall i distriktsindeksen. Distriktsindeksen er for 2013. Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (2014) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen 2015. kr 40 000 000 Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr 5 000 000 Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS SIN BEREGNINGSMODELL (http://www.ks.no/pagefiles/62165/beregningsmodell%20ny%20kommuneinndeling%20inntil%207%20kommuner%20 %20NB2015rev1.xlsx? epslanguage=no) Kommunal og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 90 90 Organisasjonsnr. 972 417 858 E post: postmottak@kmd.dep.no