Ringvirkningsanalyse i havbruksbedrifter Lerøy Aurora

Like dokumenter
Ringvirkningsanalyse i havbruksbedrifter Lingalaks AS

Ringvirkningsanalyse i havbruksbedrifter Nova Sea AS

Ringvirkningsanalyse i havbruksbedrifter Tombregruppen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

Ringvirkningsanalyse i havbruksbedrifter Sluttrapport

Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016

9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010

Bransjefordeling i Stange

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse,

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Ringvirkninger fra havbruksbedrifter. Magnar Pedersen, Roy Robertsen og Otto Andreassen

Havbruksnæringa og ringverknader

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Indikatorrapport Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Validering av nytt spindelsystem CC17, Rheolab QC

Bedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Rammebetingelser for havbruk:

Thon Hotel Linne

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Figur Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor Mill.kr. Løpende priser

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 973/2007. av 20. august 2007

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA

Nøkkeltall for Herøy kommune

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Et regionalt arbeidsliv i endring

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Fakta. byggenæringen

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Fremtidens kompetansebehov

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2009 Skrevet av Therese Sundell,

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, Side 1

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i sykefraværet, 2. kvartal 2009 Skrevet av Therese Sundell,

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2014

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013

Bedriftsundersøkelsen Versjon 1.0

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Om tabellene. Januar 2018

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2009 Skrevet av Therese Sundell,

// Notat 3 // Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

Nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen og 2014

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2009 Skrevet av Therese Sundell

Lokalitetstilgang, behov og ringvirkninger

Notat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Vi går sakte mot lysere tider. I første kvartal 2018 gikk sysselsetningen og andelen ledige jobber litt opp samtidig som ledigheten falt noe.

R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

EIERSKAP Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene

EKSPORTEN I AUGUST 2016

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Transkript:

Rapport 44/26 Utgitt oktober 26 Ringvirkningsanalyse i havbruksbedrifter Lerøy Aurora Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen (Capia AS) & Tom Sebulonsen (Capia AS)

Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima har om lag 35 ansatte. Hovedkontoret er i Tromsø, og forskningsvirksomheten foregår på fem ulike steder: Ås, Stavanger, Bergen, Sunndalsøra og Tromsø Felles kontaktinformasjon: Tlf: 24 E-post: post@nofima.no Internett: www.nofima.no Foretaksnr.: NO 989 278 835 Hovedkontor Tromsø: Muninbakken 9 3 Postboks 622 Langnes NO-929 Tromsø Ås: Osloveien Postboks 2 NO-43 ÅS Stavanger: Måltidets hus, Richard Johnsensgate 4 Postboks 834 NO-468 Stavanger Bergen: Kjerreidviken 6 Postboks 425 Oasen NO-5828 Bergen Sunndalsøra: Sjølseng NO-66 Sunndalsøra

Rapport Tittel: Ringvirkningsanalyse i havbruksbedrifter Lerøy Aurora Forfatter(e)/Prosjektleder: Roy Robertsen, Ingrid Kristine Pettersen (Capia AS) og Tom Sebulonsen (Capia AS) Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Stikkord: Økonomisk- og sosial bærekraft, ringvirkninger, havbruk, Lerøy Aurora Sammendrag/anbefalinger: Denne rapporten er en del av FHF prosjektet Ringvirkninger i havbruksbedrifter ISBN: 978-82-8296-247-6 (trykt) ISBN: 978-82-8296-248-3 (pdf) ISSN 89-579X Rapportnr.: 44/26 Tilgjengelighet: Åpen Dato: 24.april 26 Ant. sider og vedlegg: 5 Oppdragsgivers ref.: FHF 922 Prosjektnr.: 659 Denne rapporten omhandler Lerøy Aurora, som har base i Tromsø og har aktivitet i Troms og Finnmark. Vi synliggjør i første rekke de sosiale- og økonomiske bærekraftselementene. Lerøy Aurora har en rivende utvikling med vekst i produksjon og sysselsetting. Selskapet har vokst med 73 årsverk siden 23. De ansatte skatter til 7 fylker, men hovedvekten er i kommunene Skjervøy og Tromsø. Salget av laks hadde en verdi på,34 milliarder i 25 som er en økning på 3 %. Verdiskapningen økte fra 24 til 25 på 9 % til nesten 622 millioner. Det gir verdiskapning per ansatt på cirka 2,2 millioner. Lerøy Aurora har 25 konsesjoner, verdiskapning per konsesjon er tilnærmet 25 millioner. Skattebidraget fra de ansatte øker også i tråd med økningen i sysselsettingen. Økningen var på 26 % fra 24 til 25 og har passert 4 millioner som går med smått og stort til 32 kommuner. Den kommunevise fordelingen viser at kommunene Skjervøy og Tromsø mottar mest. Leverandørinnkjøpene økte med 32 %, og passerte en milliard i 25. English summary/recommendation:

Innhold Ringvirkningsanalyse Lerøy Aurora.... Sammendrag....2 Metode... 3 2 Lerøy Aurora AS... 4 2. Nøkkeltall... 4 2.2 Sysselsetting... 4 2.3 Skatt fra ansatte... 6 3 Innkjøp... 7 3. Innkjøp etter fylke Lerøy Aurora... 8 3.2 Innkjøp etter næringskategorier Lerøy Aurora... 9 3.2. Fôr... 3.2.2 Innkjøp av utstyr, varer og tjenester fra Industri... 3.2.3 Transport... 3.2.4 Varer... 3.2.5 Tjenester... 2 3.2.6 Kjøp i kommuner hvor Lerøy Aurora har lokaliteter... 4 3.2.7 Case Skjervøy kommune... 4 3.2.8 Case Tromsø Kommune... 5

Figurer Figur Lerøy Aurora sitt virkeområde... Figur 2 Lokalitetsfordelingen i selskapet og MTB... 2 Figur 3 Verdikjedetilnærming måling av ringvirkninger i havbruksnæringen... 3 Figur 4 Årsverk per aktivitet i 23 og endring i år 24 og 25 for Lerøy Aurora og Laksefjord AS... 4 Figur 5 Årsverk kommunefordelt år 25... 5 Figur 6 Årsverk aktivitetsfordelt med endringer fra 23 til 25... 5 Figur 7 Skatteinntekt fra de ansatte kommunefordelt... 6 Figur 8 Lerøy Aurora, innkjøp i de norske kommuner, 23,24 og 25... 7 Figur 9 Innkjøp de siste 3 år (inkl. Laksefjord AS 24 og 25)... 7 Figur Innkjøp fylkesfordelt etter aktivitet Lerøy Aurora... 8 Figur Innkjøp fordelt etter kommune... 9 Figur 2 Lerøy Aurora: Innkjøp fordelt på hovedkategorier (totalt 2,538 milliarder på 3 år)... 9 Figur 3 Fôrkjøp prosentvis fordelt mellom fôrselskapene... Figur 4 Lerøy Aurora: de største innkjøp fra Industri, ekskl. fôr.... Figur 5 Lerøy Aurora: de største innkjøp i kategorien Transport og lagring i 23 25... Figur 6 Kjøp i kategorien varer etter type handel (tall i figur fra 25)... Figur 7 Lerøy Aurora: Innkjøp fordelt på kjøp over million innenfor kategorien Engroshandel 2 Figur 8 Lerøy Aurora: Innkjøp fordelt på kategorier innenfor tjenester...3 Figur 9 Kjøp i kommuner hvor Lerøy Aurora har lokaliteter (23 25)...4 Figur 2 Kjøp fra aktører i Skjervøy kommune etter kategori (23 25) (millioner kroner)...4 Figur 2 Kjøp i Tromsø kommune etter kategori (23 25)...5 Tabeller Tabell Oppsummering nøkkeltall ringvirkninger... 2 Tabell 2 Nøkkeltall for ringvirkninger Lerøy Aurora... 4

Ringvirkningsanalyse Lerøy Aurora. Sammendrag Lerøy Aurora og Laksefjord AS er grunnlagsmaterialet i denne rapporten. Vi omtaler dem samlet som Lerøy Aurora når vi beskriver ringvirkninger av virksomheten. Selskapets hovedvirksomhet er produksjon av atlantisk laks. I tillegg driver selskapet eget Lakseslakteri, foredling, fryseri og emballasjeproduksjon. Selskapet har to heleide datterselskap, Laksefjord AS, som driver med produksjon av smolt, og Senja Akvakultursenter AS som produserer rognkjeks til biologisk avlusing. Lerøy Aurora AS er et % eid datterselskap av Lerøy Seafood Group ASA. Selskapet hadde ved utgangen av 25, 25 ordinære konsesjoner for produksjon av laks og ørret, og av de er 7 konsesjoner lokalisert i Troms fylke, henholdsvis i Lyngen, Skjervøy, Kåfjord, Tromsø og Karlsøy kommune. De resterende åtte konsesjonene er lokalisert i Finnmark, henholdsvis i Sør- Varanger og Nesseby kommune. Lerøy Aurora AS har i tillegg en visningskonsesjon for akvakultur på 78 tonn. Selskapets prosessanlegg er lokalisert på Skjervøy i Skjervøy kommune. Lerøy Aurora AS er selvforsynt med smolt. Smoltproduksjonen skjer i det heleide datterselskapet Laksefjord AS som er lokalisert i Lebesby kommune i Finnmark. Denne rapporten omhandler Lerøy Aurora, som har base i Tromsø og har aktivitet i Troms og Finnmark. Vi synliggjør i første rekke de sosiale- og økonomiske bærekraftselementene. Figur Lerøy Aurora sitt virkeområde

SØR-VARANGER UNJARGGA-NESSEBY GAIVUOTNA-KÅFJORD KARLSØY LYNGEN SKJERVØY TROMSØ Tabell Oppsummering nøkkeltall ringvirkninger 24 25 Endring Salg ( Nkr) 89 85 34 888 3 % Leverandørinnkjøp ( Nkr) 83 795 97 9 32 % Verdiskapning ( Nkr) 57 973 62 72 9 % Verdiskapning pr ansatt ( Nkr) 2 43 2 8 - % Verdiskapning pr konsesjon ( Nkr) 2 84 24 868 7 % Sysselsetting årsverk 237 285 2 % Betalt skatt fra ansatte 32 9 53 4 427 28 26 % Lerøy Aurora har en rivende utvikling med vekst i produksjon og sysselsetting. Selskapet har vokst med 73 årsverk siden 23. De ansatte skatter til 7 fylker, men hovedvekten er i kommunene Skjervøy og Tromsø. Kommunefordelingen av årsverk ser vi fordelt i Figur 5. Salget av laks hadde en verdi på,34 milliarder i 25 som er en økning på 3 %. Verdiskapningen økte fra 24 til 25 på 9 % til nesten 622 millioner. Det gir verdiskapning per ansatt på cirka 2,2 millioner. Lerøy Aurora har 25 konsesjoner, verdiskapning per konsesjon er tilnærmet 25 millioner. Skattebidraget fra de ansatte øker også i tråd med økningen i sysselsettingen. Økningen var på 26 % fra 24 til 25 og har passert 4 millioner som går med smått og stort til 32 kommuner. Den kommunevise fordelingen viser at kommunene Skjervøy og Tromsø mottar mest, resten fordeler seg som i Figur 7. Leverandørinnkjøpene økte med 32 %, og passerte en milliard i 25. 35 3 25 2 5 5 764 297 234 225 56 54 36 5 3 7 2 5 5 Lokaliteter MTB Finnmark Troms Figur 2 Lokalitetsfordelingen i selskapet og MTB Aktiviteten i sjø skjer i 7 kommuner i Troms og Finnmark som vi ser av Figur 2. Karlsøy er største produksjonskommune i form av lokalitets-mtb, etterfulgt av Skjervøy og Tromsø. I Finnmark er det Sør- Varanger som har størst tillat kapasitet. Vi har ikke opplysninger over hvilke lokaliteter som er i bruk i produksjonsårene. Normalt foregår produksjonen på cirka 6 % av lokalitetene, mens resten er brakk i perioder. 2

.2 Metode Metodikken er basert på data fra Lerøy Seafood Group, kombinert med offentlig tilgjengelig statistikk. Vår tilnærming til oppdraget har en innretning som vist i Figur 3. Måling av ringvirkninger vil i første rekke være relatert til den direkte sysselsettingen i primæraktivitetene og de direkte innkjøpene fra avledet virksomhet som vist i Figur 3. Sysselsettingen kobles lokalt på kommunenivå basert på primæraktiviteten i selskapene, Lerøy Aurora, Lerøy Midt og Lerøy Vest/Sjøtroll. Figur 3 Verdikjedetilnærming måling av ringvirkninger i havbruksnæringen Leverandørinnkjøp fra havbruksaktiviteten i Lerøy Aurora var over en milliard i 25. Vi har mottatt en oversikt over innkjøpsverdi (eks. mva) per leverandør (og organisasjonsnummer). Ved hjelp av organisasjonsnummer har vi hentet informasjon om næringskoder og kommune/fylke/region. Dermed har vi kunnet gruppere de ulike innkjøperne både på type og sted. Noen av leverandørene har manglet/hatt ugyldige organisasjonsnummer, noe som gjør at de har havnet i en ukjent-kategori både på type og region. Dette gjelder primært utenlandske aktører, enkeltpersoner, samt selskaper som er avviklet. For noen leverandører har vi mottatt postnummer slik at vi har kunnet koble til region, selv uten gyldig organisasjonsnummer. Ved enkelte tilfeller er ikke postadresse tilgjengelig i Brønnøysund til tross for gyldig organisasjonsnummer. Derfor vil ikke ukjent-kategoriene samsvare for region og næringsgruppering. Likevel har vi kunnet kategorisere over 99 % av innkjøpene. Sted finner vi via organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret. Dette innebærer at vi i noen tilfeller knytter innkjøp til hovedkontor i stedet for lokale kontorer. 3

2 Lerøy Aurora AS 2. Nøkkeltall Tabell 2 Nøkkeltall for ringvirkninger Lerøy Aurora 24 25 Endring Salg ( Nkr) 89 85 34 888 3 % Leverandørinnkjøp ( Nkr) 83 795 97 9 32 % Verdiskapning ( Nkr) 57 973 62 72 9 % Verdiskapning pr ansatt ( Nkr) 2 43 2 8 - % Verdiskapning pr konsesjon ( Nkr) 2 84 24 868 7 % Sysselsetting årsverk 237 285 2 % Betalt skatt fra ansatte 32 9 53 4 427 28 26 % 2.2 Sysselsetting Lerøy Aurora og Laksefjord AS sysselsetter ved utgangen av 25 tilnærmet 285 årsverk. Av disse er 242 hjemmehørende i Troms, 37 i Finnmark mens 5,4 årsverk skatter til 4 andre fylker. Dette er i stor grad midlertidige ansatte som jobber i Troms og Finnmark deler av året. Det har vært en jevn økning fra 22 i år 23, via 237 i år 24 til 285 i 25 Totalt 284,8 årsverk i 25 Troms 242,4 Finnmark 37, 4 Andre fylker 5,4, 5,, 5, 2, 25, 3, Figur 4 Årsverk per aktivitet i 23 og endring i år 24 og 25 for Lerøy Aurora og Laksefjord AS De ansatte i Lerøy Aurora skattet til 32 kommuner i 25. Dette fordeler seg som vi ser i Figur 5. Skjervøy har flest ansatte, fulgt av Tromsø. Skjervøy har lakseslakteriet- og videreforedlingsanlegget og sysselsetter flest. Tromsø har i tillegg til havbruksaktivitet også administrasjon. Lebesby har produksjonen av settefisk. 4

Figur 5 Årsverk kommunefordelt år 25 Vi har kategorisert aktivitetene til årsverkene i fem kategorier; Slakteri/videreforedling, Havbruk, settefisk/stamfisk, administrasjon og vikarer (som vi til dels ikke har hatt informasjon til å kategorisere annerledes). De grønne søylene viser 23 årsverk, mens de oransje og blå viser endring til 24 og videre til 25. Laksefjord AS var ikke inne med tall i 23. Vi ser at veksten i sysselsetting fra 23 til 25 er størst i havbruksdelen og slakteri/vf. Tilførselen er 47 årsverk på de to største aktivitetene. Figur 6 Årsverk aktivitetsfordelt med endringer fra 23 til 25 5

2.3 Skatt fra ansatte Skatt fra ansatte kommunefordelt (24 og 25) Skjervøy Tromsø Nordreisa Andre kommuner Karlsøy Lebesby Kåfjord Lyngen Sør-Varanger Porsanger 2 3 4 4 5 6 9 28-5 5 2 25 3 Millioner Figur 7 Skatteinntekt fra de ansatte kommunefordelt Skattebidraget fra de ansatte øker i tråd med økningen i sysselsettingen. Økningen var på 26 % fra 24 til 25 og har passert 4 millioner som går med smått og stort til 32 kommuner. Den kommunevise fordelingen viser at kommunene Skjervøy og Tromsø mottar mest, resten fordeler seg som i Figur 7. Skattekostnad på ordinært resultat for Lerøy Aurora økte fra tilnærmet 9 millioner i 24 til 4 millioner i 25. 6

Millioner 3 Innkjøp Figur 8 viser fordeling av Lerøy Aurora sine innkjøp på i de ulike kommuner. Lerøy Aurora kjøpte varer og tjenester fra totalt 24 kommuner. Kartet viser alle kommuner Figur 8 Lerøy Aurora, innkjøp i de norske kommuner, 23,24 og 25 Lerøy Aurora (inkl. Laksefjord AS for årene 24 og 25) har kjøpt varer og tjenester for vel 2,5 milliarder de siste tre år som vist i Figur 9. Innkjøpene skjer fra hele landet som vist i kartet i Figur 8. 2 98 8 6 6 83 23 24 4 25 2 - Figur 9 Innkjøp de siste 3 år (inkl. Laksefjord AS 24 og 25) 7

3. Innkjøp etter fylke Lerøy Aurora TROMS 36 345 433 NORDLAND 96 45 228 FINNMARK 52 5 26 MØRE OG ROMSDAL 53 69 76 ROGALAND 64 47 263349 OSLO 23739 HORDALAND 6 2353 AKERSHUS 7 6 SØR-TRØNDELAG BUSKERUD 829 9 7 23 TELEMARK 2 24 VESTFOLD 3 25 ØSTFOLD VEST-AGDER HEDMARK OPPLAND SOGN OG FJORDANE SVALBARD AUST-AGDER NORD-TRØNDELAG () () (5) - 5 5 Millioner Figur Innkjøp fylkesfordelt etter aktivitet Lerøy Aurora Mesteparten av innkjøpene skjer i Nord-Norge, med Troms som desidert størst i innkjøp målt i verdi. Fôr utgjør den største komponenten, og storparten kommer fra Ewos sitt anlegg i Balsfjord kommune. De siste tre årene er det handlet fra Balsfjord for hele 775 millioner kroner. Lebesby kommer høyt da innkjøpet av smolt fra Laksefjord AS utgjør en høy verdi. I Tromsø er det hovedsakelig varer og tjenester innenfor ulike kategorier som er innkjøpsgrunnlaget. 8

Balsfjord Kjøp andre Lebesby Tromsø Hadsel SANDØY Stavanger Oslo Bodø Bergen Porsanger Skjervøy Meløy Nordreisa Øksnes Sør-Varanger Alta Vestvågøy Lyngen 73 64 4 6 9 49 39 3 34 3 7 4 28 28 7 5 5 37 (2) - 2 4 6 8 325 Millioner 23 24 25 Figur Innkjøp fordelt etter kommune 3.2 Innkjøp etter næringskategorier Lerøy Aurora Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og lagring Finaniserings- og forsikringsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon og forsvar, og 4 8 Kulturell virksomhet, underholdning 3 3 Vannforsyning, avløps- og 3 Helse- og sosialtjenester Bergverksdrift og utvinning 25 32 69 78 49 3 7 7 3 633-5 5 Millioner 23 24 25 Figur 2 Lerøy Aurora: Innkjøp fordelt på hovedkategorier (totalt 2,538 milliarder på 3 år) 9

3.2. Fôr Lerøy Aurora har kjøpt for over, milliarder de tre siste årene og de kjøpte størstedelen av fôret sitt fra Ewos AS (72,8 %) og de øvrige 27 % er primært fra Skretting AS. Fôrleverandørers relative andel av Fôrkjøp År 23 til og med 25 2,6 % 24,6 % Biomar og andre 72,8 % EWOS AS SKRETTING AS Figur 3 Fôrkjøp prosentvis fordelt mellom fôrselskapene 3.2.2 Innkjøp av utstyr, varer og tjenester fra Industri Figuren under viser innkjøp fra de største leverandørkategoriene i hovedkategorien industri (utenom fôr) som utgjør cirka 23 millioner over 3 år. I disse kategoriene finnes kjente havbruksleverandører både nasjonalt og lokalt. Reparasjon og installasjon av maskiner og Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner Produksjon av maskiner og utstyr til generell Produksjon av kjemikalier og kjemiske Produksjon av gummi- og plastprodukter Produksjon av tekstiler Produksjon av trelast og varer av tre, kork, Produksjon av andre transportmidler Produksjon av datamaskiner og elektroniske 2 Produksjon av papir og papirvarer Produksjon av elektrisk utstyr Produksjon av andre ikke-metallholdige Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Produksjon av motorvogner og tilhengere Produksjon av farmasøytiske råvarer og () 4 5 22 2 9 23 24 25 () - 2 3 4 5 Millioner Figur 4 Lerøy Aurora: de største innkjøp fra Industri, ekskl. fôr.

3.2.3 Transport Transport utgjør en stor del av innkjøpene og det er i første rekke kategorien sjøtransport som utgjør samlet over 66 millioner for perioden. Sjøfart 67 Post og distribusjonsvirksomhet Lufttransport Landtransport og rørtransport Lagring og andre tjenester tilknyttet transport - 5 5 2 23 24 25 Figur 5 Lerøy Aurora: de største innkjøp i kategorien Transport og lagring i 23 25 Innen kategorien sjøfart har Lerøy Aurora gjort innkjøp for nesten 67 millioner i perioden. Hovedleverandør av dette er Rostein AS som hører hjemme i Møre & Romsdal. Men også lokale aktører som Larseng Sjøtransport AS (Tromsø) og Boreal Maritim AS (Skjervøy) leverer samlet transporttjenester for over 4 millioner i perioden. 3.2.4 Varer Kjøp av varer utgjør 6 % av alle innkjøpene i perioden. Totalt over perioden på tre år er det kjøpt inn varer for 5 millioner kroner, hvorav 77 i 25 som fordeler seg som vi ser i Figur 6. Engroshandel Butikkhandel Detaljhandel Agenturhandel 23 24 25 Annen handel - 5 5 Figur 6 Kjøp i kategorien varer etter type handel (tall i figur fra 25)

Engroshandel - kategorier over million - 23-25 Engroshandel med maskiner og utstyr til industri Engroshandel med sykepleie- og apotekvarer Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet Engroshandel med drivstoff og brensel Engroshandel med maskiner og utstyr til handel, Uspesifisert engroshandel Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr Engroshandel med skipsutstyr og fiskeredskap Engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler Engroshandel med papir og papp Engroshandel med maskiner og utstyr til kontor Engroshandel med maskiner og utstyr til Engroshandel med innsatsvarer ikke nevnt Engroshandel med bredt utvalg av nærings- og Engroshandel med maskiner og utstyr til 4 4 2 3 6 6 25-2 3 4 23 24 25 Millioner Figur 7 Lerøy Aurora: Innkjøp fordelt på kjøp over million innenfor kategorien Engroshandel Vi ser at i 25 økte innkjøpene stort sett i alle kategoriene. Den største er Engroshandel med maskiner og utstyr. I denne kategorien finner vi leverandører som Baader og Marel som står for 62 % innen denne kategorien. Den neststørste kategorien er «Engroshandel med sykepleie- og apotekvarer», hvor Europharma AS er størst. 3.2.5 Tjenester Lerøy Aurora har kjøpt tjenester for 72 millioner i 3 årsperioden. Den aller største næringskategorien innenfor tjenester er byggeteknisk konsulentvirksomhet. I denne kategorien skjer den aller største andelen av innkjøpene fra Multiconsult AS og Norconsult AS, som har hovedkontorer i henholdsvis Oslo og Bærum kommune. Begge bedriftene har avdelingskontor i Tromsø, og innkjøpene har således utspring fra Tromsø. En annen stor post er Rengjøring av bygninger hvor ISS Facility Services AS er den største leverandøren. Dykkertjenester utgjør over 7,8 millioner i perioden og selskapet Skjervøy dykkertjenester AS er hovedleverandør med over 7,5 millioner over treårsperioden. 2

Arkitektvirksomhet og teknisk 5 Tjenester tilknyttet eiendomsdrift 8 Offentlig administrasjon og forsvar, og 4 Omsetning og drift av fast eiendom 8 Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting 7 Forskning og utviklingsarbeid Dykkertjenester Forlagsvirksomhet Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi Andre tjenester Overnattingsvirksomhet Telekommunikasjon 6 3 3 3 4 4 2 2 23 24 25 Veterinærtjenester Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning Serveringsvirksomhet Aktiviteter i medlemsorganisasjoner Helsetjenester Utleie- og leasingvirksomhet 2 Sports- og fritidsaktiviteter og drift av - 2 3 4 5 Millioner Figur 8 Lerøy Aurora: Innkjøp fordelt på kategorier innenfor tjenester 3

3.2.6 Kjøp i kommuner hvor Lerøy Aurora har lokaliteter Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Varehandel, reparasjon av motorvogner Offentlig administrasjon og forsvar, og Finaniserings- og forsikringsvirksomhet Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Dykkertjenester Transport og lagring Omsetning og drift av fast eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Helse- og sosialtjenester Kulturell virksomhet, underholdning og Annen tjenesteyting Undervisning 2,3 3,9,3 9,3 7,6 7, 5,9 5,3 5,2 4,8,7,5,3,6,5,4 4,3 57, 85,9-2 4 6 8 Millioner Figur 9 Kjøp i kommuner hvor Lerøy Aurora har lokaliteter (23 25) Lerøy Aurora er en stor lokal aktør og har kjøpt varer og tjenester for 28 millioner i perioden 23 25. De største er kategoriene Industri og Bygg og Anlegg som står for nesten 5 %. Innkjøp i Tromsø kommune utgjør nesten 8 millioner, etterfulgt av Skjervøy på 45 millioner. 3.2.7 Case Skjervøy kommune Bygge- og anleggsvirksomhet Dykkertjenester Offentlig administrasjon og forsvar, og Industri Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Jordbruk, skogbruk og fiske Helse- og sosialtjenester Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Kulturell virksomhet, underholdning og Annen tjenesteyting 3 3 3 2 2 2 5 8 8 5 5 2 Figur 2 Kjøp fra aktører i Skjervøy kommune etter kategori (23 25) (millioner kroner) 4

3.2.8 Case Tromsø Kommune Industri Jordbruk, skogbruk og fiske Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Finaniserings- og forsikringsvirksomhet Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 9 Offentlig administrasjon og forsvar, og 8 Informasjon og kommunikasjon 5 Transport og lagring 4 Omsetning og drift av fast eiendom 4 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3 Forretningsmessig tjenesteyting 2 Vannforsyning, avløps- og 2 Elektrisitets-, gass-, damp- og Helse- og sosialtjenester Kulturell virksomhet, underholdning og Annen tjenesteyting Undervisning Dykkertjenester 6 27 35 49 Figur 2 Kjøp i Tromsø kommune etter kategori (23 25) 2 4 6 Millioner De største kategoriene i Tromsø kommune er Industri, etterfulgt av Jordbruk, skogbruk og fiske. Typiske bytjenester som finansiering, varehandel og konsulenttjenester kommer høyt som vi ser av figuren. 5

ISBN 978-82-8296-247-6 (trykt) ISBN 978-82-8296-248-3 (pdf) ISSN 89-579X