Høring NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping

Nærings- og fiskeridepartementet via høringsportal Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09.01.2017 24.10.2016 42387 16/5493 Høring NOU 2016: 22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping NHO er svært fornøyd med at departementet har fulgt opp lovendringene fra 2013 med en evaluering. Utredningen viser at de aller fleste endringene har funksjonert etter hensikten. Nettopp det som ikke har funksjonert så godt, gir evalueringen grunnlag for å forbedre. I tillegg gir utredningen grunnlag for å forenkle og fremtidsrette aksjelovgivningen ytterligere. Videre er vi fornøyd med at utvalget i stor grad har benyttet de to utredningene vi har oversendt, om hhv. aksjeloven 3-8 og særattestasjoner, sist nevnte sammen med Regnskap Norge. Det er vanskelig å vedta verdiskaping. Men det er mulig å legge til rette for verdiskaping. Et regelverk som ikke pålegger bedriftene flere kostnader enn det som er nødvendig vil være til nytte for både eksisterende og ufødte bedrifter. Forslagene fra utvalget bidrar til dette. Utvalget fortjener honnør for det store arbeidet de har gjort i den tiden som var tilgjengelig for dem. Utvalget har vært gjennom et stort antall temaer, noen av dem ganske ukompliserte, mens andre ville stå seg bedre hvis utvalget hadde hatt bedre tid. Fra oppnevnelsen brukte utvalget ti måneder til avgivelse. Den opprinnelige fristen ble forlenget med 21 dager. Uansett hvor kompetent og hardtarbeidende et utvalg vil være, vil det alltid være temaer som krever ekstra oppmerksomhet og refleksjon. Vi mener altså at såpass omfattende lovarbeider ikke bør bli til på så kort tid. Våre kommentarer til utredningen fremgår av vedlegget. I hovedsak gjelder kommentarene temaer der utvalget har foreslått endringer i lovene. Blant annet går vi inn for at: reglene om avtaler mellom selskapet og nærstående endres vesentlig en del krav til særattestasjoner oppheves kravet til aksjekapital på 30 000 kroner bør bestå det blir mulig å fravelge revisjon for morselskaper reglene om oppløsning og avvikling forenkles straffansvar for aksjeeiere må være tydelig avgrenset hvis det skal innføres det bør være adgang til å ha felles protokoll for styre og generalforsamling, heller enn at styrebehandling kan sløyfes i de sakstypene der det er aktuelt det må være vid adgang til elektroniske løsninger for saksbehandling og dokumentasjon oppbevaringstiden for dokumentasjon settes til fem år og at det gjøres klarere hvilke dokumenter som er omfattet

departementet bør vurdere nærmere hvordan noterte selskapet kan kommunisere elektronisk med aksjeeierne reglene om forenklet generalforsamling bør gjelde for generalforsamling uten møte styremedlemmer velges på ubestemt tid styreleder utfører daglig leders oppgaver når selskapet ikke har daglig leder styrets handleplikt ved tap av egenkapital endres Vennlig hilsen Næringslivets Hovedorganisasjon Område Politikk Svein Oppegaard direktør Halvor E. Sigurdsen avdelingsdirektør (konst.) 2

Vedlegg 5 Elektroniske løsninger 5.4 Dokumentasjon av generalforsamlingsbeslutninger, styrevedtak, avtaler mv. Vi er enige i at det må gjelde krav om at behandling av saker i generalforsamling og styre blir dokumentert. Vi støtter utvalgets forslag. Utvalget foreslår ikke å endre bruken av begrepet "protokoll". Begrepet vil bli bare mer og mer fremmed, og det vil heller ikke vil være dekkende for realiteten. Uten nærmere utredning er det likevel ikke grunn til å endre dette nå. Etter vårt syn er det behovet for notoritet som er den viktigste begrunnelsen for at vedtak mv. blir dokumentert. Med den utformingen som er foreslått "lesbart", i kombinasjon med mulighet for elektronisk signatur blir kravet til dokumentasjon mer fleksibelt enn i dag. Det er positivt. I en del tilfeller vil det imidlertid være stort behov for å være helt sikker på at et vedtak er gyldig dokumentert. Det kan være selskapet selv som har dette behovet, men det kan også være medkontrahenter, som banker, eller andre, for eksempel offentlige myndigheter. Med nye regler vil vurderingen av dokumentasjonen være noe mer skjønnsmessig. Det kan da bli mer ressurskrevende å vurdere dokumentasjonen. Vi ønsker derfor at departementet presiserer i proposisjonen for eksempel at en skriftlig, papirbasert protokoll undertegnet etter dagens regler vil regnes som lovmessig dokumentasjon. Dette vil være ganske selvsagt, men en uttalelse i en proposisjon vil fjerne all fornuftig tvil rundt dette. Det er neppe hensiktsmessig hvis krav til dokumentasjon og signering blir ulikt i selskapsretten og registreringsretten. Reglene bør gjelde også for allmennaksjeselskaper. Departementet bør vurdere om det er grunn til å opprettholde asal. 4-12 første ledd om meldeplikt ved handel av verdipapirer. I det minste bør det være et unntak for allmennaksjeselskaper med verdipapirer som handles på regulert marked, se verdipapirhandelloven 4-2. I et fremtidig aksjeeierregister mener vi at det må være mulighet for å dokumentere vedtak mv. direkte i registeret. 3

5.5 Krav til signatur Det er åpenbart at det må være mulig å signere selskapsdokumentasjon elektronisk vi støtter dette forslaget. Vi er enig i at "signere" er mer treffende enn "underskrive" o.l. Tilsvarende regler bør gjelde for allmennaksjeselskaper. 5.6 Oppbevaring av selskapsdokumenter, regnskapsmateriale mv. Vi støtter forslaget om at det blir klart i loven hvilke dokumenter det gjelder oppbevaringsplikt for, hvor lenge dokumentene skal oppbevares og stedet for oppbevaringen. Det bør gå frem av proposisjonen hvilket tidspunkt som er starten på den femårige oppbevaringstiden for den enkelte dokumentasjon. Reglene bør gjelde også for allmennaksjeselskaper. 5.7 Kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærer Selskaper og aksjeeiere må kunne kommunisere elektronisk. 5.7.3.2 Aksjeselskapets adgang til å gi meldinger mv. til aksjonærene Teknologien har kommet så langt at det ikke bør være mulig for aksjeeiere å reservere seg mot å få meldinger elektronisk. Utvalget mener da også at "et krav om papirkommunikasjon ikke er i samsvar med den teknologiske utviklingen". Utvalget foreslår derfor at 18-5 oppheves, kombinert med en plikt for aksjeeiere til å registrere digital adresse i aksjeeierboken og i aksjeeierregisteret. Vi er enig i disse forslagene. For selskaper med et begrenset antall aksjeeiere vil det være praktisk mulig å sørge for at alle aksjeeiere registrerer korrekt digital adresse. For selskaper med mange aksjeeiere, typisk de noterte, som har fra noen hundre til over 90 000 aksjeeiere, blir det spørsmål om hvordan de skal behandle aksjeeiere som lar være å registrere digital adresse eller som ikke oppdaterer adresse når den blir endret. Allerede i dag har en del aksjeeiere registrert digital adresse i VPS, utenfor aksjeeierregisteret, og de har samtykket i å få meldinger mv. fra selskapene via den registrerte adressen. Den adressen bør kunne overføres til aksjeeierregisteret. Et annet spørsmål er hvilket ansvar selskapene skal ha for å være tilstrekkelig sikre på at meldinger blir gitt på lovmessig måte, herunder at de sender meldinger til riktig adresse. Utvalget viser til og støtter Justisdepartementets vurderinger i et høringsnotat som henviser til Ot. prp. nr 108. Disse vurderingene gjelder det offentliges plikt til å forsikre seg om at det er riktig adresse som blir brukt. Utvalget nevner e-postadresse som eksempel på en kommunikasjonsform som 4

"normalt" er hensiktsmessig, forutsatt for eksempel at en aksjeeier har oppgitt sin e-postadresse til selskapet tidligere. Videre mener utvalget at selskapene ikke kan bruke den registrerte digitale adressen hvis finnes "holdepunkter" for at selskapet skal benytte en annen digital adresse. Det kan synes som om forutsetningene til utvalget innebærer at selskapene får et større ansvar enn i dag for å sørge for at meldinger ikke bare blir sendt, men faktisk kommer frem til aksjeeieres adresse. Hvilken plikt skal selskapene ha for eksempel hvis de får feilmelding på en e-postadresse fordi aksjeeieren ikke har registrert riktig adresse? For de noterte selskapene vil de foreslåtte reglene ikke uten videre føre til noen merkbar forenkling. De må fortsatt ha systemer for å sende meldinger på papir, selv om antallet sikkert vil kunne synke når flere registrerer digital adresse i aksjeeierregisteret. De kan se ut til at de også må ha noen systemer for å være tilstrekkelig sikre på at de digitale adressene faktisk er riktige. En konklusjon vil da fort kunne bli at selskapene likevel velger å sende ut meldinger på papir. I så fall uteblir forenklings- og digitaliseringseffekten. Vi mener at endringer som kan ha virkelig effekt for de større selskapene må utredes på et videre grunnlag enn det utvalget hadde anledning til. Ved utgangen av 2015 hadde de norske selskapene på børsen til sammen nær 800 000 aksjeeiere. Mange mottar meldinger fra selskapene elektronisk allerede, men potensialet for digitalisering er stort. Vi oppfordrer departementet til å skaffe seg kunnskap fra for eksempel selskaper, VPS, kontoførere og verdipapirforetak for å identifisere juridiske, tekniske og praktiske hindringer for digitalisering av meldinger fra selskaper til aksjeeiere. 5.7.3.3 Aksjonærenes adgang til å gi meldinger til aksjeselskap Meldinger fra aksjeeiere til selskap kan være viktige for aksjeeieres rettsstilling, se punkt 5.7.1, og de kan spille en viktig rolle i konflikter mellom aksjeeiere eller med selskapet. Bestemmelsen om meldinger bør derfor være klar og ikke kunne brukes som noe knep fra verken selskapet eller aksjeeierne. Vi er enig i at selskapet må kunne bestemme hvordan aksjeeierne skal kunne kontakte selskapet. Utvalget har foreslått at meldinger alltid skal kunne gis på en "allment tilgjengelig" måte. Hva som er slike måter vil forandre seg over tid, og antagelig ganske raskt. Det er dessuten lett å tenke seg at det er en hel rekke kommunikasjonsmåter som kan regnes som "allment tilgjengelige", for eksempel nettskjema eller sms. Paragraf 1-6 annet ledd er tilsynelatende utformet slik at aksjeeierne har rett til å velge mellom alle slike "allment tilgjengelige" måter. Forstått slik, legger regelen en uforholdsmessig byrde på selskapene. Vi mener at 1-6 annet ledd annet punktum heller bør utformes som en plikt for selskapene til å stille minst én allment tilgjengelig kommunikasjonsmåte tilgjengelig for meldinger fra aksjeeierne. 5

6 Stiftelse av aksjeselskap 6.3 Minstekrav til vedtekter De opplysningene som etter loven må fremgå av vedtektene, skal også registreres i Foretaksregisteret. Utvalget viser til at det "neppe er særlig byrdefullt" med en slik dobbeltregistrering. Det er vi enig i. Spørsmålet burde ikke være om det er særlig byrdefullt, men om det er nødvendig. Svaret er antagelig nei. Hovedfunksjonen av vedtekter er at det er egne, men fravikelige, flertallskrav for endring av bestemmelsene. Slikt flertallskrav vil det fint være mulig å opprettholde for minstekravene også uten krav om vedtekter. Ordningen kunne dermed være at det bare er selskaper med bestemmelser som avviker fra minstekravene som burde være underlagt krav om å ha vedtekter. Når det likevel er foreslått at det fortsatt skal være obligatorisk med vedtekter, blir spørsmålet om forretningskontor etter vår vurdering i realiteten hvordan et selskap kan endre forretningskommune. Utvalget konkluderer med at flytting av forretningskommune er en "forretningsmessig vurdering". Vi er ikke uten videre enig i dette. Dessuten kan selskaper med flere eiere allerede ha basert seg på at endring av kommune krever kvalifisert flertall. Endring av flertallskravet, som ser ut til å være det utvalget forslår, vil derfor kunne føre til en utilsiktet forskyvning av maktforholdene. Vi går derfor imot forslaget fra utvalget. (Hovedvekten av argumentene fra utvalget når det gjelder forretningskontor ser ut til å være at den allerede er registrert, blant annet i Foretaksregisteret. Dette er vi enig i. Det er imidlertid et argument for å oppheve kravet om obligatoriske vedtekter. Når det ikke er foreslått, mener vi på grunn av kravet om kvalifisert flertall at forretningskommune fortsatt bør være en del av vedtektene.) Blir en kommune innlemmet i en annen, vil et selskaps vedtekter åpenbart måtte tolkes i lys av dette. Det samme gjelder om en kommune bytter navn. Utvalget mener som nevnt at endring av forretningskommune er en "forretningsmessig vurdering". Konsekvensen av dette synspunktet er ikke klart. En konsekvens kunne være at dette er en styresak. Det er imidlertid det skjerpede flertallskravet utvalget mener skal oppheves ("må kunne vedtas med alminnelig flertall"). Forutsetningsvis er det da meningen at dette fortsatt skal være en sak for generalforsamlingen. Følges forslaget opp, bør det gå klart frem av loven at dette er omfattet av generalforsamlingens kompetanse. Før utvalgets forslag blir fulgt opp, bør departementet undersøke hvor mange endringer av forretningskommune som finner sted per år, for å finne ut om fordelene ved forslaget oppveies av ulempene. For øvrig slutter vi oss til utvalgets forslag, med unntak av punkt 6.3.8, der våre synspunkter er gjengitt i utredningen. 6

6.5 Tidspunkt for stiftelse av aksjeselskap Det er ikke noen rettslig grunn til å ha et skille mellom stiftelse og registrering. Å oppheve skillet blir imidlertid etter vår vurdering aktuelt først den dagen det blir mulig med samtidighet rundt stiftelse, innbetaling og bekreftelse av aksjeinnskudd og registrering. Vi er enig med utvalget i at det ikke er tilstrekkelig stort behov for stiftelse med fremtidig regnskapsmessig virkning, i forhold til de ulempene en slik ordning vil ha. 7 Kapitalreglene 7.2 Kravet til minste aksjekapital Utvalget foreslår at kravet til minste aksjekapital blir senket fra 30 000 kroner til én krone. Den reelle reduksjonen er en del mindre ettersom det alltid er noen kostnader ved stiftelse og/eller registrering som må dekkes. Utvalget mener at minstekravet til aksjekapital ikke har noen betydning for kreditorer. Det er etter det utvalget kjenner til uten betydning i kampen mot økonomisk kriminalitet. Vi er langt på vei enig i at de direkte betydningene for disse forholdene er små. Det tilsier at kravet kan settes ned. Mer indirekte og på sikt kan disse forholdene likevel spille en rolle, jf. nedenfor. Vi mener reglene, også om kapital, bør være utformet slik at det er nærliggende å velge en norsk foretaksform for virksomhet i Norge. Spesielt gjelder dette for norske bedrifter. Det bør ikke være noe mål at norske foretaksformer skal være tilgjengelige for eiere eller virksomheter som ikke har noen tilknytning til Norge; tvert imot kan dette bidra til å skade aksjeselskapsformens anseelse. Innføring av frivillig revisjon for mindre aksjeselskaper og det reduserte kravet til minste aksjekapital har bidratt til at utenlandske foretaksformer er blitt mindre attraktive å drive norsk virksomhet i. Det er en svært velkommen effekt av de to tiltakene. Det går ikke frem av utredningen at det er noen konkurranse mellom aksjeselskap og utenlandske foretaksformer lenger. I en pressemelding skriver for øvrig Brønnøysundregistrene 3. januar 2017 at "Tendensen med stadig færre norskregistrerte utanlandske føretak (NUF) held fram. Talet på nyregistrerte NUF minkar og talet NUF som blir sletta stig." Fortsatt er det imidlertid en del norske næringsdrivende som registrerer utenlandsk foretak for virksomhet i Norge. En av grunnene til dette kan være at såkalte tilbydere av virksomhetstjenester markedsfører NUF-formen som til dels et godt alternativ til norske foretaksformer. Ved gjennomføring av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (artikkel 47 nr. 1) vil slike tilbydere bli underlagt registreringsplikt. Det kan føre til at det blir færre slike tilbydere som retter seg mot norske næringsdrivende og dermed til ytterligere nedgang i nye NUF-er og med tilsvarende økning av bruk av norske foretaksformer. 7

Departementet burde få undersøkt nærmere hvorfor noen norske næringsdrivende fortsatt velger å bruke utenlandske foretak for virksomhet i Norge. En slik undersøkelse kan gi grunnlag for målrettede tiltak for å få dem til å velge en norsk foretaksform. En reduksjon av kravet til én krone vil gjøre det billigere å etablere aksjeselskap enn i dag. Utvalget mener for øvrig at allerede et krav på 30 000 kroner er "så lavt at de aller fleste som ønsker å stifte et aksjeselskap, vil ha mulighet til dette". Administrativt vil det ikke bli enklere, siden prosedyrene for stiftelse og registrering er like, uavhengig av størrelsen på aksjekapitalen. Det vil ikke bli billigere for alle, ettersom det gjelder et krav til forsvarlig egenkapital for alle aksjeselskaper. Kravet gjelder fra dag én, så det er antagelig bare de aller færreste som kan belage seg på å oppfylle kravet gjennom opptjening. Da må den skytes inn. Utvalget er selv i tvil om forslaget til reduksjon vil ha effekt for lite kapitalkrevende virksomheter. Kravet til minste aksjekapital vil reduseres av seg selv over tid som følge av inflasjon. En reduksjon av kravet til aksjekapital vil altså gjøre selskapsformen mer tilgjengelig. Dette er i utgangspunktet positivt. Samtidig kan en reduksjon ha andre effekter. Oss bekjent eksisterer det ikke noe sikker kunnskap om hvilke konsekvenser en reduksjon av kravet til minste tillatte aksjekapital vil ha. Dette trekker i retning av forsiktighet. Utvalget tar utgangspunkt i at det er to hovedargumenter for å opprettholde et visst minstekrav til aksjekapital: for det ene at kravet utgjør en form for "seriøsitetssperre" og for det andre at det bør være en "inngangsbillett" til aksjeselskapsformen. "Seriøsitet" kan ha forskjellig innhold. Når utvalget viser til konkurskarantene ser det ut til at de sikter til bruk av aksjeselskap til misligheter i en eller annen form. Det vil da være snakk om mer eller mindre kriminell virksomhet. Vi er enige i at et krav på 30 000 kroner ikke hindrer systematisk eller notorisk kriminelle fra å bruke aksjeselskapsformen. På den annen side er vi ikke i tvil om at kravet utgjør en viss terskel for å etablere aksjeselskap og at denne terskelen kan være med å hindre det vi oppfatter som misbruk. Utvalget mener videre at det er "liten risiko" for at et krav til aksjekapital på én krone kan gi grunnlag for "negative assosiasjoner" til aksjeselskapsformen. Denne vurderingen av risikoen er basert på at aksjeselskapet er "en gjennomregulert selskapsform med et kvalitetsstempel", og utvalget viser til enkeltbestemmelser som underbygger dette. Vi er tvilende til om den norske aksjeselskapsformen er noe mer "gjennomregulert" enn for eksempel den engelske, som mange har benyttet i Norge. Anseelsen til aksjeselskapsformen er sentral for transaksjonskostnadene. Med større risiko for at useriøse aktører bruker aksjeselskapsformen vil risikoen for å bli utsatt for mislighold og misligheter øke for medkontrahenter (og offentlige myndigheter). For å redusere denne risikoen vil medkontrahenter måtte treffe foranstaltninger som vi ha kostnader. Over tid tror vi at de samlede transaksjonskostnadene vil øke. For øvrig tror vi ikke at SUP blir vedtatt i EU på en slik måte at det blir et reelt alternativ til det norske aksjeselskapet, selv om kapitalkravet skulle bli én euro. Europakommisjonen foreslo noe 8

lignende i 2008, da kalt europeisk privat selskap (SPE). I 2013 annonserte de at forslaget ville bli trukket tilbake. Vi mener at kravet til minste aksjekapital på 30 000 kroner bør bestå. Utvalget vurderer også om et lavt aksjekapitalkrav kan føre til flere "ufunderte selskapsstiftelser", antagelig det samme som lite gjennomtenkte selskapsetableringer. Å drive gjennom aksjeselskap har helt andre implikasjoner enn gjennom enkeltpersonforetak, når det gjelder både rettigheter og forpliktelser. Derfor er det viktig at næringsdrivende velger den formen som er mest hensiktsmessig for dem. Også myndighetene har interesse i at aksjeselskapsformen ikke blir brukt av dem som har ikke behov for dem, siden selskapene har forpliktelser som myndighetene har tilsyn med. Det er neppe tvil om at et kapitalkrav på 30 000 kroner øker bevisstheten rundt valg av selskapsform mer enn et krav på én krone. Likevel mener vi at det relevante tiltaket for å forhindre "ufunderte selskapsstiftelser" er at myndighetene gir relevant informasjon om de ulike foretaksformene. Vi er enig med utvalget i at en ordning med tvungen oppbygging av egenkapital fører med seg større ulemper enn fordeler. 7.3 Plikt til å utarbeide åpningsbalanse Vi støtter forslaget fra utvalget. Utvalget peker på at kontrollhensyn naturlig vil bli avklart i høringen av NOU 2016: 11 fra regnskapslovutvalget. I den høringen skriver Skattedirektoratet at de ønsker at åpningsbalansen beholdes. Begrunnelsen er blant annet at den er "en viktig kilde for kunnskap for Skatteetaten blant annet for å kunne vurdere om kravene til skattemessig kontinuitet er oppfylt ved stiftelse, fusjon, fisjon og omdanning." Vi mener dette er en underordnet begrunnelse for aksjerettslige krav. 7.4 Stifternes og styrets plikt til å utarbeide redegjørelser Vi er enig i utvalgets konklusjoner. 7.5 Fristene for verdsettelse av innskudd ved stiftelse, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon Vi er enig i utvalgets konklusjoner. 7.8 Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet Vi er enig i at lovene ikke bør endres på dette punkt. 9

7.9 Utbytte Vi støtter forslaget om å oppheve kravet om registrering av styrefullmakt til å dele ut tilleggsutbytte. 7.9.5 Ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse Slik vi leser utredningen er hovedbegrunnelsen for å ikke foreslå noen endring at det er en for stor myndighetsoverføring fra generalforsamlingen til styret og at beslutningen er så viktig at det er generalforsamlingen som må treffe den. Vi mener at forslaget i Knudsen-utredning om mulighet for slik fullmakt burde følges opp. 7.14 Innskudd i penger til selskapets konto Vi støtter utvalgets forslag til klargjøring. 8 Aksjeselskapers organisasjon 8.1 Innledning Vi er enig i at det blir opprettholdt et skille mellom generalforsamling og styre som selskapsorganer. 8.2 Saksbehandlingsregler for generalforsamlingen 8.2.2 Forenklet generalforsamling i aksjeselskaper Vi tror at 5-7 er vanskelig å forstå. I stedet bruker selskaper fortsatt avsnitt III med tilpasninger som kan være hjemlet i 5-7 nr. 3 eller løsninger som utvalget beskriver som i "aksjelovens randsone". Det er ikke tilfredsstillende hvis 5-7 oppfattes som lite anvendelig. Det er viktig at reglene er tydelige, og det er viktig at de er så enkle at de kan etterleves uten at det er nødvendig med ekstern bistand. Dagens 5-7 ser altså ikke ut til å oppfylle disse kriteriene. Reglene om forenklet generalforsamling bør derfor endres. Gjeldende 5-7 tar "først og fremst sikte på tilfeller der aksjeeierne ønsker å behandle en sak uten å holde møte", jf. Prop. 111 side 110. Unntaksregelen i nr. 3 gjelder likevel "der det er aktuelt å gjøre unntak fra bare én eller noen av saksbehandlingsreglene i avsnitt III i loven", altså når generalforsamling holdes med møte. Vi mener reglene blir enklest å forstå hvis loven opererer med to former for generalforsamling: En form med fysisk møte (kapittel 5 avsnitt III) og en form uten fysisk møte (kapittel 5 avsnitt II). Paragraf 5-7 kan da kalles "Generalforsamling uten møte", og den kan regne opp de betingelsene og reglene som fremgår av forslagene til 5-7 og 5-7a. 10

Det som er foreslått i utredningen kan bli unødig komplisert. Nr. 4 går ut på at man har en mulighet "kan" til å fravike saksbehandlingsregler i avsnitt III. Det er da ganske nærliggende for en som skal benytte reglene i 5-7 å ønske å finne ut hvilke regler man vil ønske å fravike. Det er selvsagt tungvint, og det undergraver hensikten med 5-7. Paragraf 5-7 bør primært fremstå som en egen regel, uten noen referanse til reglene i avsnitt III. Det bør gå frem av avsnitt III selv at saksbehandlingsreglene der kan fravikes hvis betingelsene i 5-7 nr. 1 og 2 er oppfylt. Følger departementet opp forslaget i utredningen bør nr. 4 alternativt skilles ut som et eget ledd i 5-7 for å gjøre det klarere at den gjelder der man holder generalforsamling med utgangspunkt i avsnitt III. Følger departementet opp forslaget i utredningen, mener vi at "Adgang til" i overskriften til 5-7 bør utgå. Uavhengig av hva man går videre med i proposisjonen, mener vi at følgende må inngå i bestemmelsene: Generalforsamling uten møte bør være betinget av samtykke fra alle aksjeeierne. De må også ha fått mulighet til å delta i saksbehandlingen. Styremedlemmene, daglig leder og revisor må ha uttalelsesrett og rett til å kreve generalforsamling i møte. Beslutninger i generalforsamlingen må dokumenteres i en protokoll. Det må gå frem at det er holdt generalforsamling uten møte. Kravene til innhold bør være formulert på samme måte som i 5-16 andre ledd så langt det er mulig. Det må være klart hva datoen som skal påføres protokollen refererer seg til. Loven må åpne for at også samtlige aksjeeiere kan signere protokollen, i stedet for styreleder eller en annen. Det er aksjeeierne som har truffet beslutningene. Slik(e) signatur(er) vil da samtidig dokumentere at aksjeeierne har gitt samtykke til denne formen for saksbehandling. I mange tilfeller vil det også være aksjeeierne som har initiert beslutningene, typisk i et heleid datterselskap, som det finnes mange av. Signerer aksjeeierne, vil det heller ikke være nødvendig å sende ut protokollen. 8.2.5 Adgangen til å avgi skriftlig forhåndsstemme Begrunnelsen for forslaget om rett til forhåndsstemmegivning ser ut til å være styrking av individualrettighetene. Utvalget konkluderer med at det er ved forslag om vedtektsendringer aksjeeierne skal ha en slik rett. 11

Begrunnelsen ser ut til å være at det i andre saker kan komme endringsforslag etter at stemmer er avgitt, noe som gjør det vanskelig eller umulig å forholde seg til avgitte stemmer. Utvalget mener likevel at det "kanskje" er "noe uklart" om generalforsamlingens kompetanse er begrenset til å vedta eller forkaste forslag til vedtekter altså om det kan komme endringsforslag. Kan generalforsamlingen vedta en annen ordlyd enn den som foreslått i innkallingen, slår begrunnelsen ikke til fullt ut. Utvalget har ikke begrunnet hvorfor 5-14 første ledd ikke gjelder for saker som gjelder endringer av vedtektene. Forstås loven slik at forslag om å endre vedtektene kan settes frem eller endres helt inntil avstemning (forutsatt at saken er meddelt aksjeeierne), er det knapt noen grunn til å regulere vedtektsendringer på annen måte enn andre saker. Uansett svaret på dette siste, mener vi som Knudsen-utredningen punkt 6.3.1.4 at loven ikke bør belastes med en regel om forhåndsstemmegivning. Vi mener at aksjeloven 5-11 b annet ledd bør beholdes uendret. 8.2.6 Elektronisk deltakelse i generalforsamlingen Vi er enig i at det i utgangspunktet er enkelt å legge til rette for elektronisk deltakelse i generalforsamlingen. Vi mener imidlertid det kan være forhold ved enkeltselskaper som gjør at det ikke nødvendigvis må være adgang til elektronisk deltakelse. I utredningen er det nevnt som eksempel at det er mange aksjeeiere som vil delta elektronisk, som kan gjøre gjennomføringen vanskelig, særlig med toveiskommunikasjon. Det kan også tenkes at det er ønskelig å hindre at uvedkommende får adgang til å følge møtet. Det fremstår også som tungvint for selskaper å måtte legge til rette for elektronisk deltakelse uten å vite om eller hvor mange som ønsker å benytte seg av retten. Det er uklart om retten til å delta elektronisk omfatter fullmektig og/eller rådgiver. Følger man opp utvalgets forslag, må det etter vår mening være mulighet til å fastsette i vedtektene at det ikke skal gjelde noen rett til elektronisk deltakelse. Alternativet er å opprettholde dagens ordning, der styret aktivt må vedta mulighet for elektronisk deltakelse. 8.2.7 Elektronisk generalforsamling Det er ikke enkelt å se for seg hvilke typer av generalforsamling en ny 5-11d skal gjelde for ved siden av kapittel 5 avsnitt II og avsnitt III (med mulighet for å fravike avsnitt III) når hver aksjeeier mv. har rett til å kreve møte. Muligens er den enkleste og mest hensiktsmessige løsningen at 5-11b får et nytt ledd om at vedtektene kan ha bestemmelser om elektronisk generalforsamling. 8.2.8 Elektronisk generalforsamlingsfullmakt Vi støtter utvalgets forslag. 12

8.2.9 Generalforsamlingens behandling av årsberetning Vi støtter utvalgets forslag. 8.3 Styret 8.3.4 Styremedlemmers tjenestetid Vi er enig i at loven bør ha den realistiske hovedregel om at et aksjeeiervalgt styremedlem forblir styremedlem på ubestemt tid. Dette bør gjelde uavhengig av størrelsen på selskapet. Styreverv opphører når et styremedlem fratrer og etter forslaget også når styremedlemmet "blir erstattet", jf. forslaget 6-6 første ledd annet punktum. Ordlyden bør dekke også det tilfellet der et styremedlem blir valgt ut av styret, uten at det blir erstattet av noen andre. For styrerepresentanter valgt av de ansatte bør tjenestetiden angis som i representasjonsforskriften 20: Valg skal gjennomføres annethvert år. Det går frem av forskriften at tjenestetiden i praksis kan være noe lenger eller noe kortere enn to år, avhengig av når hhv. valg og ordinær generalforsamling holdes. Det er et selvstendig poeng at dette slingringsmonnet fremgår også av loven. For øvrig går vi ikke nærmere inn på vurderingene rundt representanter valgt av de ansatte. Vi er enig i at kravet til "særlig grunn" for å trekke seg som styrerepresentant bør opphøre. 8.3.5 Saksbehandlingen i styret Vi støtter utvalgets forslag. 8.4 Daglig leder 8.4.2 Adgang til å ha flere daglige ledere i aksjeselskaper Adgangen til å ha flere daglige ledere bør bestå. Utvalget peker på et par særtilfeller der behovet er særlig til stede. Også i andre selskaper, for eksempel der flere gründere ønsker å være likestilte i ledelsen, kan det være behov for å ha flere daglige ledere. Utvalget foreslår å oppheve aksjeloven 6-2 første ledd tredje punktum om flere daglige ledere som kollegialt organ. Begrunnelsen er tilsynelatende at medkontrahenter skal kunne forholde seg til hvem som helst av de som er registrert som daglig leder, og som dermed har representasjonsrett etter aksjeloven 6-32, om vi forstår dette riktig. Departementet bør klargjøre hvilken betydning en eventuell lovendring vil ha for hhv. de daglige lederne selv og selskapets medkontrahenter. 13

8.4.3 Styrets oppgaver dersom selskapet ikke har daglig leder Vi er enig i utvalgets forslag om at styreleder har daglig leders oppgaver hvis selskapet ikke har daglig leder. En grunn til å avklare dette er at det gjelder regler for behandling og dokumentasjon av saker styret behandler, i motsetning til for daglig leder. For nesten 59 000 aksjeselskaper, deres styreleder og styremedlemmer og deres medkontrahenter er det i mange tilfeller viktig å vite om reglene for styrebehandling gjelder for saker som hører inn under den daglige ledelse. 9 Selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer 9.1 Innledning Vi er enig i utvalgets utgangspunkter for vurderingene. 9.4 Utvalgets vurderinger 9.4.2 Bør aksjeloven åpne for at generalforsamlingens beslutninger i stedet skal kunne treffes av styret? Vi er enig i at skillet og maktfordelingen mellom styret og generalforsamlingen bør beholdes. Fordelen ved å slå sammen behandlingen av saker oppveies etter vår vurdering ikke av ulempene, som for eksempel kan bestå i at regler for styrebehandling må endres for å ta hensyn til at maktforholdet mellom de to selskapsorganene skal opprettholdes, slik utvalget nevner. En forenkling kunne være at det blir klargjort i proposisjonen at det ikke er noe i veien for at ett og samme dokument kan utgjøre protokoll fra både generalforsamling og styre, forutsatt at regelsettene for begge protokollene følges. Enda enklere vil det da bli om aksjeeierne kan signere protokoll etter 5-7, se punkt 8.2.2 ovenfor om dette. 9.4.3 Kan generalforsamlingen treffe vedtak uten styrets forutgående forslag? I slike selskaper det er snakk om i kapittel 9 er realiteten ofte at det er beslutningen i generalforsamlingen som er det sentrale, først og fremst hvis beslutningen skal registreres i Foretaksregisteret. I punkt 9.2.3 regner utvalget opp sakstyper der aksjeloven "krever" forutgående styrebehandling. Det er imidlertid ikke vurdert nærmere hvilke konsekvenser det måtte ha at generalforsamlingen treffer beslutning uten at styret først har behandlet saken på de måtene som er regnet opp. Særlig ved ulike former for forhøyelse av aksjekapitalen er det muligens ingen konsekvenser. Det tilsier imidlertid ikke at reglene bør forbli uendret. Utvalgets forslag gjelder kun saksbehandlingen: Man kan slippe å behandle saken i styret og å utarbeide en styreprotokoll, forutsatt at selskapet gir Foretaksregisteret opplysninger om at samtlige aksjeeiere har gitt samtykke til at styret ikke behandler saken. Denne 14

saksbehandlingsregelen er foreslått inntatt som syv nye bestemmelser i tillegg til som én generell bestemmelse i aksjeloven kapittel 5, altså en relativt stor belastning av lovteksten. At generalforsamlingen treffer beslutning uten at styret først har behandlet saken gjør at aksjeeierne påtar seg samme ansvar som de ville hatt som styremedlemmer. Formodentlig er det snakk om erstatningsansvaret etter 17-1. Den praktiske saksbehandlingen vil derfor måtte bli den samme som med styrebehandling. En følge av forslaget er at aksjeeiere etter utvalgets oppfatning blir omfattet av straffebestemmelsen i aksjeloven 19-1. Regelen er foreslått generelt utformet, men det fremgår av spesialmotivene at den bare skal gjelde for tilfeller "der styrets forslagskompetanse er satt til side". Den ordlyden som er foreslått går langt utover det regelen er ment å dekke. Det kan fort hende at hjemmelen i praksis ikke blir tolket innskrenkende. Når det er snakk om en straffehjemmel er det en uakseptabel risiko. Er det nødvendig med straff i disse situasjonene må straffehjemmelen dekke den atferden man mener at skal være straffbar, men ikke mer. Videre går forslaget ut på at reglene skal gjelde også der et styremedlem i selskapet eier aksjer i selskapet gjennom et aksjeselskap som vedkommende eier alle aksjene i, "direkte eller indirekte". Det kan være uklart hva loven vil sikte til med "indirekte" eierskap til alle aksjene i et selskap. Fordelen med forslaget er i hovedsak at man slipper å utarbeide en styreprotokoll. Ulempene er nevnt ovenfor. Som nevnt i punkt 9.4.2 mener vi at en felles protokoll for styre og generalforsamling vil være mer hensiktsmessig. Går departementet videre med forslaget til 5-1a, mener vi at det må gå klart frem av lovteksten at regelen er aktuell kun i de sakene der utgangspunktet i loven er at styret skal utarbeide forslag mv. til generalforsamlingen, jf. også spesialmotivene på side side 204. 10 Aksjeselskaper med én eier og enestyre Mandatet gjelder tilfeller der selskaper har en fysisk person som eneaksjeeier og som enestyre. Vi er enig i at det ikke er nødvendig med særlige aksjerettslige regler for disse selskapene. Skillet mellom generalforsamling, styre og eventuelt daglig leder er i realiteten fraværende i disse tilfellene. Man står da igjen med formaliteter. Allerede med dagens regler er disse formalitetene så lite byrdefulle at de etter vår vurdering oppveies av fordelene med et regelverk som er tilpasset alle selskaper. Med forslagene fra utvalget blir formalitetene enda færre, og det er dermed enda mindre grunn til å ha egne regler for de selskapene det er snakk om. 11 Styrets handleplikt 11.4 Utvalgets vurderinger Vi er enig i at det ikke er nødvendig å føye til 6-12 at styret har en plikt til å holde seg orientert om at styrets egen handleplikt overholdes. 15

Vi er enig i utvalgets begrunnelse og konklusjon når det gjelder handleplikten ved tap av halve aksjekapitalen. Når det gjelder handleplikten for øvrig, mener vi at forslagene fra utvalget legger opp til en mer realistisk saksbehandling enn de eksisterende reglene, blant annet med et klarere skille mellom på den ene side tiltak styret kan vedta og sette i verk og på den annen side tiltak generalforsamlingen først må beslutte. I lovteksten er det foreslått at styrets plikt går ut på å "fastsette planer for å rette på dette" (den lave egenkapitalen), mens utvalget gir uttrykk for at styret har "en selvstendig plikt til å forsøke å rette opp selskapets svake økonomi". Departementet bør vurdere om det er godt nok samsvar. Det er foreslått en ny handleplikt for styret, nemlig til å gi aksjeeierne melding om "tiltak som styret har iverksatt", men som ikke forutsetter behandling av generalforsamlingen. Hensikten med denne nye handleplikten er tilsynelatende at generalforsamlingen "eventuelt kan ha anledning til å overprøve dem eller nekte iverksatt tiltak". Det er meningen at aksjeeierne skal "kunne ta stilling til de tiltak som foreslås", selv om det ikke er påkrevet med generalforsamlingens tilslutning. I en 3-5-situasjon er det svært viktig at styret vet ganske nøyaktig hvilke handleplikter det har. Det bør derfor bli klarere hvilken funksjon hhv. aksjeeierne og generalforsamlingen skal ha når det gjelder tiltak som er iverksatt av styret. 12 Avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre mv. Reglene om slike avtaler er praktisk viktige for selskapene. De volder selskapene en hel masse bry. Dette er beskrevet nærmere i utredningen Vurdering av aksjelovens 3-8, utarbeidet av advokat ph.d. Olav Fr. Perland og advokat Sverre Sandvik for NHO, som utvalget blant annet er inspirert av. Det er vel kjent at reglene har en del problemer knyttet til seg. Et av problemene med reglene er at går lenger enn det som er nødvendig i forhold til begrunnelsen for dem. Et annet problem er at det er kostbart å etterleve reglene. Ytterligere et problem er at de er uklare, kombinert med store negative konsekvenser av å ikke etterleve dem. For å fjerne risikoen for disse konsekvensene, benytter selskapene reglene selv om det ikke er nødvendig. Det er en uakseptabel effekt av regler. Utvalgets gjennomgåelse viser at meningen med reglene først og fremst var å skaffe åpenhet rundt denne type avtaler. Vi mener derfor at utvalget har funnet balanserte løsninger, som ivaretar de hensynene som var relevante da reglene opprinnelig ble gitt og senere er endret. Regler av denne typen blir ikke perfekte, enten man har klare eller skjønnsmessige kriterier. Forslaget forenkler saksbehandlingen, og det er derfor mindre bebyrdende å etterleve reglene, også i der tilfellene der selskapene ikke er helt sikre på om etterlevelse er nødvendig. Vi støtter utvalgets forslag. 16

EU-institusjonene ble etter at utredningen ble avgitt enige om en ny artikkel 9c i direktivet om aksjeeierrettigheter om transaksjoner med nærstående, jf. punkt 12.3.7. De nye reglene vil gjelde bare noterte selskaper. Likevel bør departementet sørge for at reglene særlig for allmennaksjeselskapene blir koordinert om ikke nødvendigvis like de som skal gjelde for de noterte selskapene. 13 Revisor og revisjon 13.1 Revisjonsplikt Vi mener det er grunnlag for å heve tersklene for revisjonsplikt noe når det gjelder omsetning. Konsumprisindeksen har for eksempel økt med mer enn ti prosent siden gjeldende terskel ble vedtatt. En gjennomføring av forslaget om mulig frivillig revisjon også for morselskaper som vi støtter vi likevel avbøte noe på at tersklene forblir uendret. Langt over halvparten av nye selskaper som registreres har ikke revisor. Det ville da være logisk at det er de selskapene som skal ha revisor som aktivt må velge dette. Vi mener dette bør være løsningen i loven. Subsidiært er vi enig med utvalget i å endre dagens fravalgsordning slik at stifterne kan bestemme at selskapet ikke skal ha revisor. Styremedlemmer som ikke er enige i dette, vil ikke påta seg vervet som styremedlem. 13.2 Avgivelse av revisjonsberetning Vi støtter utvalgets forslag. 13.3 Revisjon av mellombalanser Vi støtter utvalgets forslag. 13.4 Særattestasjoner etter aksjelovene 13.4.3 Overordnede betraktninger om aksjelovens regler om særattestasjoner Vi er i hovedsak enig med utvalget i om dets overordnede betraktninger. Kostnadene ved slike attestasjoner er betydelige. Det tilsier ikke nødvendigvis at kravene oppheves, men det tilsier at det blir gjort en grundig gjennomgåelse av dem, slik advokat ph.d. Olav Fr. Perland har gjort i utredningen Revisors særattestasjoner etter aksjeloven på oppdrag fra Regnskap Norge og oss. 13.4.5 Stiftelse med innskudd i penger Dagens regler gir høy sikkerhet for at aksjeinnskudd faktisk blir betalt til selskapet. Vi er enig i at kontroll med innskudd av aksjekapitalen er et av flere viktig momenter for tilliten til den norske 17

aksjeselskapsformen. Når det gjelder dette ene momentet er det ikke gitt at kontrollbehovet varierer med størrelsen på aksjeinnskuddet. Utvalget har erfart at kostnadene ved å innhente bekreftelser fra revisor eller finansinstitusjon er urimelig høye. Det er ikke angitt noe nærmere om konkrete kostnader eller grunnlaget for disse erfaringene. De er derfor vanskelige å vurdere. Kundekontroll etter hvitvaskingsreglene vil innebære at banken må innhente en del opplysninger om selskapet og dets eier(e). Rapporteringsplikt om hvitvasking vil oppstå i hovedsak ved mistenkelige transaksjoner som kan være knyttet til hvitvasking eller terrorfinansiering. Det er ganske tvilsomt om hvitvaskingsforpliktelsene ved etablering av en bankkonto har noen særlig betydning når det gjelder å forebygge økonomisk kriminalitet. Etter forslaget skal bankkontoen angis ved registreringen av selskapet. Det er tvilsomt om dette gir Foretaksregisteret noen egentlig kontrollmulighet. Vi mener for det første at loven bør åpne for at også advokater og autoriserte regnskapsfører bør kunne bekrefte at aksjeinnskudd i penger er ytt. En slik utvidelse vil gi en stor utvidelse på tilbudssiden og kostnadene til attestasjoner vil kunne gå ned. Advokater og regnskapsførere er regulerte profesjoner med tilstrekkelig innsikt og kompetanse. Risikoen for dem ved å avgi uriktige bekreftelser er stor, de vil ikke påta seg slike oppdrag hvis det er usikkerhet ved fakta. Kontrolloppgaven er ikke vanskelig. Profesjonene vi ha kjennskap til kundene. Følger man opp utvalgets forslag om at bekreftelse ikke er nødvendig, vil det ganske sikkert bli flere tilfeller av at aksjeinnskudd ikke blir betalt, herunder at stifterne/tegnerne (som ofte også er styremedlemmene) har til hensikt å ikke betale. Denne effekten bør vurderes nærmere. Det er sannsynlig at virkningen viser seg først ved konkurs i selskapet eller ved manglende betalingsevne. Spørsmålet blir da om det i praksis vil være regningssvarende, og dermed aktuelt, å kreve inn beløp i den lave størrelse det er snakk om. Hvis svaret er nei, er ansvaret for aksjeinnskuddene for stifterne, tegnerne og styremedlemmene potensielt illusorisk. I 2015 var det over 18 000 aksjeselskaper som ble stiftet med 30 000 kroner i aksjekapital (vi kjenner ikke andelen med overkurs). Færre enn 2 400 aksjeselskaper ble stiftet med mindre enn 100 000 kroner i aksjekapital, heller ikke for disse er andelen med overkurs kjent. En forenkling i form av opphevelse av kravet til uavhengig bekreftelse bør neppe gjelde andre selskaper enn de som har 30 000 kroner i aksjeinnskudd. Vi er enig i utvalgets vurderinger av revisors uttalelse om åpningsbalansen. Vi viser til kommentar i punkt 13.4.5 når det gjelder kapitalforhøyelse med innskudd i penger. Vi er usikre på om forslaget i punkt 13.4.9 om kapitalforhøyelse der aksjeinnskuddet blir gjort opp ved motregning vil innebære en reell forenkling. Vi støtter utvalgets forslag til endringer om kapitalnedsettelse til dekning av tap, kapitalnedsettelse til utdeling mv., fusjon uten kapitalforhøyelse og fisjon. 18

14 Oppløsning og avvikling 14.3 Utvalgets vurderinger Utgangspunktet for reglene om avvikling bør etter vår mening være at et styre og en generalforsamling kan greie å avvikle selskapet uten ekstern bistand. Det er vanskelig å se for seg noen reelle argumenter for å beholde ordningen med valg av avviklingsstyre. Vi støtter utvalgets forslag. Vi er enig med utvalget i at kravet til avviklingsbalanse kan oppheves, herunder det subsidiære forslaget om opphør av revisjonsplikt for selskaper som har fravalgt revisor. Med gjennomføring av forslaget om forlenget regnskapsår i NOU 2016: 11 støtter vi utvalgets forslag om å oppheve kravet om sluttoppgjør. Med innsending av skattemelding som betingelse for oppløsning støtter vi forslaget om opphør av kravet til revisjon av avviklingsbalanse. 16 Økonomiske og administrative konsekvenser Vi har særlig vært opptatt av to forhold i aksjeloven, nemlig særattestasjonene og avtaler mellom selskap og nærstående. Videre har vi over tid ment at det burde være frivillig med revisjon for visse morselskaper. Disse reglene påfører selskaper i alle størrelse både interne og eksterne kostnader. Ved gjennomføring av utvalgets forslag vil besparelsene bli store. For øvrig er vi enig med utvalget i at usikkerheten ved beregninger av eller anslag på størrelsen av besparelsene er stor. Vi mener usikkerheten er så stor at beregningene/anslagene knapt kan legges til grunn. Til sammenligning viser vi til at kartleggingen fra 2008 opererte med kostnader til etterlevelse av aksjeloven på under én milliard kroner. Den gang var det rundt 150 000 aksjeselskaper. Økning i antall aksjeselskaper og økning i konsumprisindeksen tilsier at et slikt tall ville være rundt 2,3 milliarder kroner i dag. * * * 19