Presedensarkiv Gjeldende per 24.6.2015 Avgjørelser og avklaringer for regelverket for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner
Innhold Innledning... 3 1. Likepersonsmidler... 3 1.1 Kontakttjeneste... 4 1.2 Besøkstjeneste... 4 1.3 Likepersonkurs... 5 1.4 Samtale- og aktivitetsgrupper... 5 2. Gruppeplassering... 5 3. Familiemedlemskap... 6 4. Krav til demokratiske bestemmelser... 6 4.1 Bruk av fullmakter... 6 4.2 Æresmedlemskap o.l.... 7 4.3 Livstidsmedlemskap... 7 4.4 Andre enn enkeltpersoner kan tegne medlemskap... 7 5. Rettigheter for organisasjoner på uttrapping... 7 2
Innledning Presedensarkivet er en samling avgjørelser i saker om tilskudd fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Avgjørelsene i dette dokumentet er av prinsipiell karakter og vil være retningsgivende for tolking av de aktuelle bestemmelsene i regelverket. Presedensarkivet skal bidra til likebehandling av organisasjonene gjennom at like saker behandles likt. Presedensarkivet skal også bidra til å rettlede organisasjonene i arbeid med søknad og rapportering, og klargjøre noen momenter fra regelverket. Bufdir vil ta utgangspunkt i det nye regelverket for tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner som BLD har godkjent for 2015. Endringene fra 2014- regelverket er blant annet at formatet er endret til et rundskriv hvor tidligere paragrafer nå er erstattet med punkter. Nedenfor vil vi ta for oss avklaringer angående likepersonsaktiviteter, gruppeplassering, medlemstyper og krav til demokratisk oppbygging. 1. Likepersonmidler Fra og med 1. januar 2014 har likepersonstilskuddet inngått som en del av det ordinære driftstilskuddet. Som en del av tilskuddsregelverket for driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner får dermed organisasjonene ekstra uttelling for antall registrerte likepersoner i organisasjonen, jfr. pkt. 3.3. bokstav g. Målet med dette er å styrke organisasjonenes arbeid med å stimulere til deltakelse og innsats blant deres medlemmer. I tillegg til uttellingen organisasjonene får for deres registrerte likepersoner, er det noen særskilte aktiviteter som også vil kunne gi ekstra uttelling i tilskuddsutmålingen. Dette innebærer aktiviteter som er spesielt kostnadskrevende, som f.eks. å arrangere kurs, drifte en likepersonstelefon, gjennomføre besøkstjenester, osv. Dette er spesifisert i regelverkets pkt. 3.3 bokstav d til h. Dersom likepersoner gjennomfører aktiviteter som ikke faller inn under disse særskilte aktivitetene, vil dette som hovedregel ikke kunne rapporteres inn som likepersonsaktiviteter dette gjelder f.eks. når likepersoner har kontakt med medlemmer, både på telefon, epost og sosiale medier. Modellen som regelverket følger skal bidra til å fordele tilskuddspotten etter organisasjonenes størrelse, utbredelse og aktivitet gjennom bl.a. faktorer som medlemstall, lokallag og likepersonsaktiviteter. Vi presiserer derfor at likepersonsaktivitetene inngår som en del av den generelle og overordnede tilskuddsutmålingen til drift av organisasjonens sentralledd. Det er med andre ord ikke øremerkede tilskudd i den forstand at midlene knyttes direkte opp til de aktivitetene som rapporteres inn. Rapporteringen er også etterskuddsvis, noe som underbygger denne modellen. Videre skal vi trekke frem noen av de viktigste avklaringene og beslutningene som er fattet om likepersonsmidlene og beskrive nærmere de særskilte likepersonsaktivitetene som gir ekstra uttelling ved tilskuddsutmålingen. Dersom det ikke er mulig å rapportere likepersonsarbeidet innenfor de kategoriene som beskrives nedenfor, vil dette som hovedregel dekkes av midlene organisasjonen allerede mottar for å ha registrerte likepersoner i organisasjonen. Hvordan organisasjonene velger å rapportere likepersonsarbeidet vil etterkontrolleres, og det er mulig at det blir reversert dersom direktoratet er uenige i rapporteringen. 3
1.1 Kontakttjeneste Tilskuddsregelverkets pkt.1.3.5. bokstav e lyder slik: Med likepersonstelefon eller kontakttjeneste menes en etablert tjeneste for en-til-en kontakt mellom en likeperson og en person som vil benytte seg av tjenesten. Tjenesten må være gjort kjent for målgruppen og være åpen for alle som ønsker å benytte seg av den. Det må skilles mellom en «etablert tjeneste for en-til-en kontakt» og ordinære likepersonstjenester som kan gi uttelling etter regelverket pkt. 3.3. bokstav d til g. I pkt. 1.3.5. er en likeperson definert som en person som den enkelte organisasjonen selv har definert til å ha en særskilt rolle i utøvelsen og/eller ledelsen av organisasjonens likepersonsarbeid. Likepersonsarbeid er i tilskuddsregelverket pkt. 1.3.1 bokstav i definert som en organisert overføring av personlige erfaringer mellom personer med nedsatt funksjonsevne og mellom pårørende. Normalt vil den som overfører erfaringer ha lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige. For at en tjeneste skal anses som en likepersonstelefon eller kontakttjeneste, er det derfor som hovedregel ikke tilstrekkelig at det er oppgitt kontaktinformasjon til likepersoner på organisasjonens nettside eller andre steder. I motsatt fall vil samtlige organisasjoner som har oppgitt kontaktopplysninger til likepersoner få kompensasjon for utgifter det allerede er gitt tilskudd til gjennom tilskuddsregelverket pkt. 3.3. bokstav g om registrerte likepersoner. I tillegg er det grunn til å fremheve at tjenesten må være åpen for alle som ønsker å benytte seg av den. I dette ligger at det som hovedregel må være en særskilt tjeneste som ikke er avhengig av om enkeltpersoner er tilgjengelige eller ikke. Det skal fremgå klart når det er mulig å få opprettet kontakt, for eksempel ved at det er oppgitt åpningstider for kontakttjenesten eller at tjenesten er åpen hele døgnet. Tjenesten skal også være organisert og driftet av sentralleddet. For å få godkjent en kontakttjeneste bør det i tillegg være tilstrekkelig grad av organisering bak tilbudet. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at daglig leder i organisasjonen oppgir sitt mobilnummer som en kontakttjeneste. Det samme gjelder dersom kontakttjenesten i praksis kun er kontakttelefonen til organisasjonen. Et eksempel på en kontakttjeneste som har blitt godkjent er «Epifon1» som er en rådgivningstelefon for mennesker med epilepsi og deres pårørende. Telefonen er organisert av Norsk Epilepsiforbund, og har fastsatte åpningstider. Den bemannes av trente likemenn, og annonseres på nett, i medlemsbladet EpilepsiNytt, i lokalaviser og gjennom sponsede treff på google. Prinsippene bak kriteriene for uttelling på kontakttjeneste har blitt stadfestet og avgjort av BLD i klageavgjørelsene for høsten 2014. 1.2 Besøkstjeneste Med besøkstjeneste menes en tidsavgrenset oppsøkende aktivitet foretatt av en likeperson. Det er kun fysisk oppsøkende aktivitet som kan registreres som besøkstjeneste. Hvor besøket finner sted har ingen betydning, så lenge det kan sies å være oppsøkende ovenfor medlemmet, og at besøket er i form av en-til-en kontakt. All annen aktivitet, som f.eks. lange telefonsamtaler, epostutveksling eller tilfeller hvor medlemmer selv oppsøker likepersoner, regnes ikke som besøkstjeneste. 4
Brukerkontorer på sykehus vil ikke regnes som besøkstjeneste. 1.3 Likepersonkurs Ordinære likepersonkurs er definert følgende i tilskuddsregelverket, jfr. pkt. 1.3.5. bokstav a: «Med likepersonkurs menes en tidsavgrenset aktivitet med pedagogisk innhold. Det gis poeng per dag kurset gjennomføres, jfr. pkt. 3.3. En kursdag må ha en varighet på minst to ganger 45 minutter med minimum fem deltakere inklusive kursleder.» Det er kun organisasjonens egne kurs eller seminarer som gir uttelling til tilskudd. Det forutsettes at kursene retter seg mot medlemmene - personer med nedsatt funksjonsevne eller pårørende, og ikke andre aktører som f.eks. fagfolk. Opplæring av andre likepersoner vil også kunne rapporteres som likepersonkurs. Arbeidsrettet likepersonsaktivitet er definert som aktivitet med arbeid og utdanning som tema, jfr. regelverket pkt. 1.3.1. bokstav j. Arbeidsrettet likepersonkurs vil dermed være kurs med fokus på arbeid og utdanning. 1.4 Samtale- og aktivitetsgrupper Med samtalegruppe og aktivitetsgruppe menes en tidsavgrenset og temabasert samling for flere enn to personer ledet av en likeperson. Det gis poeng per dag gruppen møtes og aktiviteten gjennomføres. Det er også her en hovedregel at aktiviteten krever fysisk tilstedeværelse. Det vil si at et møte på telefon ikke kan karakteriseres som en samtale- eller aktivitetsgruppe. Dersom organisasjonen på grunn av særlige hensyn gjennomfører samtalegrupper via elektroniske hjelpemidler, må organisasjonen kunne dokumentere og begrunne hvorfor. 2. Gruppeplassering Tilskuddsmottakere plasseres i grupper ut fra nivå på ekstrakostnader organisasjonen har for drift av organisasjonen og for aktiviteter den gjennomfører, jfr. tilskuddsregelverket pkt. 3.4. Gruppeinndelingen er som følger: Gruppe 1: organisasjoner med ingen til svært lave ekstrakostnader Gruppe 2: organisasjoner med lave ekstrakostnader Gruppe 3: organisasjoner med moderate ekstrakostnader Gruppe 4: organisasjoner med høye ekstrakostnader Gruppe 5: organisasjoner med svært høye ekstrakostnader Gruppeinndelingen som vedtas beror på en objektiv vurdering av hvor store ekstrakostnadene til organisasjonen kan forventes å være, samt en konkret vurdering i lys av dokumentasjonen som er fremlagt. Her må det særlig sees hen til om og i hvilken grad de aktuelle medlemmenes eller tillitsvalgtes behov for tilrettelegging og bistand utgjør et fordyrende element ved driften av organisasjonen og ved arrangementer i regi av organisasjonen. Dette innebærer for eksempel i hvilket omfang medlemmenes nedsatte funksjonsevne gjør det nødvendig med særskilte kostnadskrevende elementer som krevende tilretteleggingsbehov, assistanse/ledsagerbehov og behov for ekstra tidsbruk i forbindelse med kurs, årsmøter, styremøter og andre medlemsrettede aktiviteter. 5
Det legges særlig vekt på omfanget av medlemmenes ledsagerbehov i forbindelse med drift av organisasjonen og arrangementer i regi av denne, ettersom ledsagerbehov vurderes som et særlig kostnadskrevende element. At organisasjonens medlemsmasse har stor geografisk spredning og at samlinger på landsbasis er kostbart, er tilfelle for svært mange små organisasjoner. Dette er tatt hensyn til ved ordningen med basistilskudd etter pkt. 3.2. samt at det gis flere beregningspoeng per medlem jo færre medlemmer organisasjonen har, jfr. pkt. 3.3. annet ledd bokstav a. Bufdir presiserer også at gruppeplasseringen inngår i en generell og overordnet vurdering av sentralleddets behov. Det er store variasjoner i lokale behov, noe gruppeplasseringen nødvendigvis ikke tar hensyn til, da det er sentralleddets behov som vurderingene beror på. 3. Familiemedlemskap I regelverkets pkt. 1.3.2 står det følgende: «med medlem menes en person som pr. 31.desember i grunnlagsåret individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon, har betalt årsavgift for grunnlagsåret, og har demokratiske rettigheter i organisasjonen.» Barn over 15 år avgjør selv spørsmålet om å melde seg inn i eller ut av organisasjonen. I regelverket er familiemedlemskap nevnt i pkt. 1.3.3 tredje ledd: «Ved familiemedlemskap må kontingentens størrelse sørge for at minstesatsen dekkes for hvert medlem. Hvert medlem i et familiemedlemskap regnes og telles som individuelt medlem.» Det står ikke nærmere spesifisert hva som inngår i familiemedlemskap annet en at alle medlemmene skal være individuelle. Bufdir har imidlertid vurdert at familiemedlemskap er forbeholdt medlemmer i samme husstand. Barn kan være familiemedlemmer etter fylte 15 år, men de må da selv kunne avgjøre spørsmålet om de fortsatt ønsker å være medlem, jfr. pkt 1.3.2. Organisasjonens rutiner for familiemedlemskap må ta høyde for å synliggjøre dette. 4. Krav til demokratiske bestemmelser 4.1 Bruk av fullmakter Bufdir viser til bestemmelsen i tilskuddsregelverkets pkt. 2.1 første ledd bokstav h der det står følgende: «Organisasjonen må gjennom sine vedtekter vise at organisasjonen har en demokratisk oppbygging som sikrer at alle medlemmer som har fylt 15 år har lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge til representant». For å sikre at alle enkeltpersoner har like rettigheter på årsmøtet, er det ikke anledning til å stemme ved bruk av fullmakter fra andre enkeltmedlemmer. Det er i prinsippet mulig å avgi stemme uten å fysisk være til stede på årsmøter, via f.eks. elektroniske hjelpemidler som Skype e.l. Det er i så fall viktig at det tilrettelegges slik at vedkommende medlemmer har like rettigheter og muligheter på møtet som de øvrige deltakerne. Bufdir presiserer at bestemmelsen gjelder der hvor enkeltpersoner utøver sin demokratiske påvirkning som enkeltpersoner, enten via direkte deltakelse på årsmøtet eller når medlemmene velger sine delegater via fylkeslag eller lokallag. Gruppeinndelingen blir fastsatt etter råd fra et særskilt ekspertutvalg oppnevnt av Bufdir, der bl.a. paraplyorganisasjonene (FFO og SAFO) er representert. 6
4.2 Æresmedlemskap o.l. Bufdir viser til bestemmelsen i tilskuddsregelverkets pkt. 2.1 første ledd bokstav h der det står følgende: «Organisasjonen må gjennom sine vedtekter vise at organisasjonen har en demokratisk oppbygging som sikrer at alle medlemmer som har fylt 15 år har lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge til representant», samt til pkt. 1.3.2 der det stadfestes at medlemmer etter regelverket defineres som enkeltpersoner som har betalt årskontingent til organisasjonen. Som følge av disse bestemmelsene i regelverket vil organisasjoner som opererer med æresmedlemskap som har fulle demokratiske rettigheter, men som ikke betaler kontingent, handle i strid med regelverket. Organisasjonene må selv sikre at alle medlemmene skal betale årlig kontingent for å kunne operere med fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. Det er mulig for organisasjonene å ha æresmedlemmer, men disse vil ikke kunne rapporteres inn som tilskuddsberettigede medlemmer og vil dermed ikke inngå i tilskuddsutmålingen. De vil heller ikke kunne operere med fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. 4.3 Livstidsmedlemskap For livstidsmedlemskap gjelder samme prinsipp som i forrige avsnitt, pkt. 4.2 om æresmedlemskap. Medlemmer som betaler kontingent for lange perioder eller som livstidsmedlemskap er i strid med prinsippet om at medlemmer må betale en årlig kontingent for å registreres som medlem i organisasjonen og dermed også ha demokratiske rettigheter, jfr. regelverket pkt. 1.3.2, 1.3.3 og 2.1 første ledd bokstav h. Det er mulig for organisasjonene å ha livstidsmedlemskap, men disse medlemmene vil ikke kunne rapporteres inn som tilskuddsberettigede medlemmer og vil dermed ikke inngå i tilskuddsutmålingen. De vil heller ikke kunne operere med fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. 4.4 Andre enn enkeltpersoner kan tegne medlemskap Ingen andre enn enkeltpersoner skal kunne tegne medlemskap i organisasjonen. Det vil si at organisasjoner som tillater at f.eks. firmaer, kommuner, foreninger m.fl. kan tegne medlemskap som gir demokratiske rettigheter i organisasjonen opererer i strid med regelverket og vil ikke være tilskuddsberettiget. Denne bestemmelsen stadfestes i pkt. 1.3.2 der medlemmer defineres som enkeltpersoner. 5. Rettigheter for organisasjoner på uttrapping Organisasjoner som er satt på uttrapping jfr. pkt. 4 i regelverket, anses som mottakere av driftstøtte og vil dermed ha anledning til å søke på tilskuddsordningen «tilskudd til sommerleir for barn og unge med nedsatt funksjonsevne». Denne tilskuddsordningen er forbeholdt organisasjoner som allerede mottar driftstilskudd. Dette vil samtidig medføre at organisasjoner som er satt på uttrapping ikke har mulighet til å søke på tilskuddsordningen «tilskudd til ferie- og velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne», da denne ordningen forbeholdt organisasjoner som ikke mottar driftstilskudd. Mer informasjon om disse ordningene ligger ute på våre nettsider www.bufdir.no/tilskudd 7