Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling



Like dokumenter
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Felles rutiner for avvikshåndtering og utestengelse fra programmet

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Forslag til retningslinje for dyrevelferdsprogram for gruppehold av mink

Columbiegg nr kjøtt

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt

Foto: Hovedsaken: Nytt regelverk for hold av slaktekylling

Slaktekylling. Disposisjon Steinkjer 18. oktober 2012

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring internkontroll. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Håndbok for FarmSert

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra

Håndbok for sertifisering. Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard.

Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra

HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

VEILEDER KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET

DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt?

Kvalitetssystem i landbruket

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring kontroll og kalibrering. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

REGLER FOR GEITKONTROLLEN

REGLER FOR KUKONTROLLEN

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under

Nye krav til forsøksdyrvirksomhetene

REGLER FOR KUKONTROLLEN

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

REGLER FOR GEITEKONTROLLEN

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

ÅRSMELDING Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS)

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

Dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon. Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe

Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling

Personvern - sjekkliste for databehandleravtale

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

KLF Fjørfe. Columbiegg. nr kjøtt. Sommertid: Tilsynsprosjekt dyrevelferd, campylobacter og E-kontroll.

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Reglement tilsyn og kontroll

Utarbeiding av dy revelferdsprogram for gruppehold av mink

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon)

Internkontroll og kvalitetssikringshåndbok

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006

REGLEMENT FOR DROSJESENTRALENE I TRONDHEIM

Kvalitetssikring av Inn på tunettjenester

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

Grønt sykehus grønn standard

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005

Kapittel C4 Spesielle kontraktsbestemmelser om samfunnsansvar

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker

LISENSAVTALE FOR PÅFØRING AV KVALITETSMERKER I NORGE

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016

Generell retningslinje for sertifisering. SC Dok. 041

Europabevegelsens vedtekter

Christel har skjønt det

Sertifisert kandidat har rett til å bruke sertifiseringsordningens logo og markedsføre seg som sertifisert.

KSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen.

Utmelding skal skje skriftlig og får virkning når den er mottatt.

Ullstasjoner og slakterier som formidler pristilskudd

Inventar og utstyrskontroll. Jf. Rapport av november 2013

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Transkript:

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Side 1 av 8

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 09.04.2013 Referanse til regelverket: Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen er utarbeidet i samsvar med Forskrift 12. desember 2001 om hold av høns og kalkun 1. Formål Formålet med retningslinjen er å sikre norske slaktekyllingers velferd i oppdrettsfasen i forbindelse med gjennomføringen av Rådsdirektiv 2007/43/EU i norsk lovverk. Myndighetene vil gjennom Forskrift om hold av høns og kalkun innføre en øvre grense for tetthet i slaktekyllingproduksjonen på 25 kg/m 2. For driftsenheter som er tilsluttet dyrevelferdsprogram slaktekylling, vil det imidlertid åpnes for å produsere med en høyere tetthet, definert i forskriften. Velferden til dyra sikres gjennom god produksjonsstyring, systematisk forebyggende helsearbeid, tredjeparts revisjon av regelverksetterlevelse og kontinuerlig kvalitetssikring av utstyr og rutiner i den enkelte driftsenhet. 2. Virkeområde Retningslinjen gjelder for driftsenhet som oppdretter slaktekylling og leverer disse til slakt ved slakterislakterivirksomhet som har sluttet seg til denne retningslinjen. Oppdrett av arten høns (Gallus gallus) til andre formål eller fjørfekjøttproduksjon på andre arter, omfattes ikke av denne retningslinjen 3. Definisjoner Slakterivirksomhet Fjørfeslakteri definert ved EØS-virksomhetsnummer. Driftsenhet En driftsenhet i jordbruket defineres som en virksomhet (bedrift) med jordbruksdrift. Hver driftsenhet skal ha identitetsmessig tilknytning til en bestemt landbrukseiendom, men driftsenheten skal omfatte alt som drives sammen, medregnet leid areal og uansett om arealet ligger i en eller flere kommuner. Driftsenheten i jordbruket er sammenfallende med tilskuddsenheten etter reglene for produksjonstillegg. Påfølgende innsett Nye kyllinger som settes inn i samme dyrerom på et tidspunkt der man i samråd med rugeri har hatt mulighet til å justere antall innsatte kyllinger i henhold til den tetthet man kan produsere i henhold til produksjonsresultatene i det foregående innsettet. Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Side 2 av 8

Produksjonskontroll Elektronisk verktøy for registrering av produksjonsdata i slaktekyllingproduksjonen, slik at driftsenheten holder orden på egne produksjonsresultater og samtidig får en rask og god tilbakemelding på egne produksjonsresultater sammenlignet med andre driftsenheters produksjonsresultater. 4. Ansvar og roller Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF) er ansvarlige for utforming og oppfølging av retningslinjen. Ansvaret utøves av partene gjennom Bransjestyret. I saker som gjelder bransjeretningslinjer har alle styremedlemmer en stemme hver. Partene skal sikre tilgang til nødvendig kunnskap og kompetanse med tilstrekkelig kapasitet for faglig oppfølging og veiledning. Nortura SA og KLF skal innenfor sine organisasjoner utpeke revisorer til å revidere og føre stikkprøvebasert tilsyn med retningslinjene i sine tilsluttede slakterivirksomheter. Partene kan utelukke tilsluttede slakterivirksomheter for vesentlige brudd på retningslinjen. Animalia skal på oppdrag av KLF og Nortura SA: være sekretariat for bransjeretningslinjen ha oppdatert liste over tilsluttede slakterivirksomheter på www.animalia.no være pådriver for samordnet og lik praktisering av retningslinjen utarbeide statistikk og publisere resultater drifte journalsystemet HelseFjørfe og etablere varslingstjeneste for pliktige veterinærbesøk tilby opplæring av KSL-revisorer, veterinærer og operatører i slakteriene gi veiledning til slakterivirksomheter, driftsenheter og bransje overvåke praktiseringen av retningslinjen og gjennomføre nødvendige oppdateringer oversende retningslinjen til Mattilsynet for anerkjennelse som nasjonal retningslinje holde Mattilsynet oppdatert om retningslinjens innhold, endringer og praktisering Slakterivirksomhetenes plikter Retningslinjen er forpliktende for slakterivirksomheter som tilslutter seg skriftlig. For KLF skal medlemsbedrifter som ønsker å slutte seg til avtalen, undertegne KLFs tilslutningsavtale. Slakterivirksomhetene forplikter seg til å gjøre retningslinjen til en fullverdig og integrert del av egne kvalitetssystemer. Slakterivirksomhetene kan til enhver tid revideres av henholdsvis Nortura SA eller KLF og plikter å legge til rette for slik revisjon. Slakterivirksomhetene kan med 6 måneders varsel skriftlig trekke sin tilslutning til retningslinjen ved å sende melding til Nortura SA eller KLF. Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Side 3 av 8

Ved Mattilsynets tilsyn i tilsluttede slakterivirksomheter vil retningslinjen fungere som tilsynsreferanse på linje med andre elementer i slakterivirksomhetens kvalitetsstyringssystem, og ved tilsyn med HACCP og produksjonshygiene i slakterivirksomheten. For denne retningslinjen gjelder spesielt: Den enkelte slakterivirksomheten skal: oppfylle kravene i offentlig regelverk og i egne kvalitetssystemer gi driftsenhet som produserer slaktekylling et tilbud om medlemskap i egnet produksjonskontroll levert av eller godkjent av Nortura SA eller KLF og kontrollere at nødvendige produksjonsdata blir registrert gjennomføre kalibrert tråputebedømmelse, jfr retningslinjens pkt. 6 iht retningslinjer utarbeidet av Animalia gjennom instrukser til rugeri og driftsenhet, gi nødvendig informasjon og legge til rette for at driftsenhet kan produsere i samsvar med de offentlige krav om tetthetsreduksjon/ tillatelse til tetthetsøkning som er gitt i Forskrift om hold av høns og kalkun oppdatere lister over produsenter i aktiv produksjon og informere Animalia om disse varsle driftsenheten i god tid før det er 12 måneder siden forrige veterinærbesøk varsle driftsenheten i god tid før det er 36 måneder siden forrige KSL ekstern revisjon ble gjennomført sikre at driftsenhetenes avvik fra KSL-regelverket skal lukkes innen angitt frist inkludere driftsenhet i, eventuelt ekskludere driftsenhet fra, dyrevelferdsprogrammet Driftsenhetenes plikter Alle driftsenheter som leverer slaktekylling til slakterivirksomhet som har knyttet seg til denne retningslinjen, skal produsere i samsvar med de krav som stilles i offentlig regelverk, KSL-krav til slaktekyllingproduksjonen og denne retningslinje. Den enkelte driftsenheten skal: være tilsluttet dyrevelferdsprogram slaktekylling hvis man ønsker å produsere slaktekylling ved tetthet over 25 kg/m 2 sende melding til Mattilsynet på fastsatt måte jfr. Forskrift om hold av høns og kalkun dersom man ønsker å produsere slaktekylling ved en tetthet på over 33 kg/m 2 bidra med nødvendig dokumentasjon til Mattilsynet og slakterislakterivirksomheten være medlem i og registrere nødvendige produksjonsdata i en produksjonskontroll levert av eller godkjent av Nortura SA eller KLF slakterivirksomhet produsere i henhold til offentlig regelverk og KSL-standard for fjørfeproduksjon, dokumentert gjennom årlige elektronisk dokumenterte egenrevisjoner og eksterne revisjoner hvert 3. år innarbeide denne retningslinjen i eget kvalitetssystem og sikre at nødvendige produksjonsdata som ikke registreres i Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Side 4 av 8

produksjonskontrollen, registreres og rapporteres til slakterivirksomheten gjennomføre nødvendige tiltak for å tilfredsstille dyrevelferden, herunder lukking av avvik påvist ved KSL-revisjon, oppfølging av anbefalinger fra veterinær og forskriftsregulert reduksjon av dyretetthet inngå skriftlig avtale med veterinær om helse- og velferdsovervåking av besetningen jfr. KSL veilederens pkt. 9.10.13. Avtalen skal omfatte at det skal tas kontakt med veterinæren ved tegn på sjukdom, klare produksjonsavvik, atferdsproblemer eller økt dødelighet og at veterinær utfører besetningsbesøk, minst en gang hver 12. måned melde fra til slakterivirksomhet og Mattilsyn ved forhold som kan gi betydelige negative effekter på dyras helse, velferd eller verdi som folkemat 5. Inkludering av driftsenhet i dyrevelferdsprogram slaktekylling På bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon kan slakterivirksomheten inkludere driftsenheten i dyrevelferdsprogram slaktekylling og dermed kvalifisere denne for å produsere med forøket tetthet. Hvis det er påvist avvik med hensyn til KSL-egenrevisjon, KSL ekstern revisjon eller veterinærbesøk, skal disse være dokumentert lukket før inkludering i programmet kan finne sted. a) Driftsenhet som ikke tilfredsstiller 5.d vil kunne delta i dyrevelferdsprogrammet, men vil ikke kunne produsere ved høyere tetthet enn 33 kg/m 2 jfr. forskriftens bestemmelser. b) Driftsenhet som ellers oppfyller kravene i denne retningslinjen, men som ikke har levert kylling med tilfredsstillende tråputeresultater (A) de siste 3 (tre) innsett før programmets oppstart, må starte på 34 kg/m 2. c) Driftsenhet som ønsker å produsere ved høyere tetthet enn 25 kg/m 2, inkluderes i programmet når følgende er dokumentert overfor slakterivirksomheten: i. medlemskap i og kontinuerlig registrering av nødvendige data i egnet produksjonskontroll levert av eller godkjent av Nortura SA eller KLF. ii. elektronisk dokumentert KSL-egenrevisjon (maksimalt 1 år gammel). Lukking av avvik iht. KSL-standarden for fjørfe skal gjøres innen fristen. iii. gjennomført ekstern KSL-revisjon av revisor med spesialkompetanse på fjørfe siste 3 år eller dokumentert bestilling av slik eksternrevisjon før utgangen av 2014 iv. veterinærattest, på formular utformet av Animalia, om gjennomført besetningsgjennomgang siste 12 måneder (overgangsfrist innen utgangen av 2013). v. utskrifter fra produksjonskontroll og annen dokumentasjon for de siste 5 (fem) innsett som inkluderer data om: Tråputepoeng Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Side 5 av 8

vi. Dødelighet Kassasjon Dokumentasjon på at øvrige krav i Forskrift om hold av høns og kalkun og KSL kan etterleves, herunder dokumentert kompetanse for dyreeier og dyreholder, jamfør krav i vedlegg 1 i Forskrift om hold av høns og kalkun. d) Driftsenhet som ønsker å produsere ved tetthet mellom 33 kg/ m 2 og 36 kg/ m 2 skal i samråd med slakterivirksomheten gi melding om dette til det lokale Mattilsyn senest 15 dager før dyrene settes inn. Krav i vedlegg 2 og vedlegg 3 i Forskrift om hold av høns og kalkun skal være oppfylt, og dokumentasjon som beskrevet i forskriften skal være tilgjengelig og kunne forevises Mattilsynet på forespørsel. e) Tilslutning i dyrevelferdsprogrammet er ikke tidsbegrenset. Det kreves imidlertid årlig elektronisk dokumentert KSL-egenrevisjon (innen 12 måneder) og ny ekstern KSL-revisjon minimum hvert tredje år (innen 36 måneder). Besetningsgjennomgang av veterinær, journalført og dokumentert i HelseFjørfe, skal gjennomføres minst hver 12. måned. Dokumentasjon på gjennomførte revisjoner inkludert oversikt over avvik, frister for lukking av avvik og bekreftelse på at avvik er lukket sendes fortløpende til slakterivirksomheten. Avvik skal lukkes innen angitt frister. a. Slakterivirksomheten melder i løpet av en uke etter slakting tilbake til driftsenheten om tråputeresultater, om aktuelle tiltak og om ny tetthetsbestemmelse for påfølgende innsett. Dette legges inn i beregningene til innsettplanleggere og rugerier. b. Slakterivirksomheten holder oppdatert register over driftsenheter og deres tetthetsrestriksjoner. Mattilsynet har til enhver tid mulighet for innsyn i dette registeret. 6. Tråputeprogram Vurderinger av tråputene på slaktetidspunktet anses i dag som den velferdsindikator som gir best informasjon om miljøet i huset og dyrevelferden i flokken. Tråputeprogrammet gjelder for alle flokker/ besetninger og innebærer at minst 100 føtter fra hver flokk bedømmes av sertifisert personell (personell godkjent av Animalia) eller ved bruk av godkjent teknologisk løsning (for eksempel kamera). Vurderingen klassifiseres i 3 ulike klasser: Klasse 0: Uten anmerkninger Klasse 1: Lett skade, små lesjoner Klasse 2: Grov skade, alvorlige lesjoner Tråputepoeng karakteriseres ved at antall Klasse 0-føtter multiplisert med 0 adderes med antall Klasse 1-føtter multiplisert med 1 og antall Klasse 2- føtter multiplisert med 2. Dermed får hver flokk en poengsum i intervallet 0-200. Poengsummene kan inndeles på 3 nivåer; A (tilfredsstillende), B Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Side 6 av 8

(ikke tilfredsstillende) og C (uakseptabelt). Allerede ved 40-80 poeng bør imidlertid produsenten jobbe målrettet med forebyggende tiltak for å sikre optimal velferd. Nivå A (tilfredsstillende): Poengsum 0-80 Nivå B (ikke tilfredsstillende): Poengsum 81-120 Nivå C (uakseptabelt): Poengsum 121-200 Poengsummen beregnes per 100 føtter og hvis flere enn 100 føtter blir vurdert, skal score beregnes på en slik måte at alle føtter teller likt i den endelige poengsummen. Slakteriet sørger for at alle slaktede flokker gjennomgår en slik tråputevurdering. Personell som gjør dette arbeidet skal være sertifisert etter å ha gjennomgått og bestått kurs i tråputevurdering i regi av Animalia og skal deretter delta i fastsatt program for opplæring og kalibrering for å opprettholde sertifiseringen. Animalia skal beskrive rutine for uttak av føtter til tråputekontroll, kurs, eksamen og videre oppfølging basert på jevnlig kontroll og kalibrering av alle tråputekontrollører. Beskrivelsen skal følge som vedlegg til bransjeretningslinjen. 7. Avviksbehandling Generelt Dersom slakterivirksomheten påviser vesentlige avvik fra offentlig regelverk, KSL-krav til slaktekyllingproduksjonen eller denne retningslinjen og slike avvik ikke lukkes innen angitt frist, skal slakterivirksomheten anse driftsenheten for å stå utenfor dyrevelferdsprogrammet. Frist for lukking av avvik settes normalt til 3 måneder etter at varsel om avvik er gitt. Perioder med produksjonsopphold kan trekkes fra ved vurdering av overtredelse av tidsfrister. a. KSL-revisjoner og lukking av avvik: Elektronisk dokumentert egenrevisjon og ekstern revisjon på driftsenheten skal gjennomføres iht. programmet. Avvik påvist ved ekstern revisjon eller egenrevisjon skal lukkes innen angitt frist. Dersom revisjon ikke blir gjennomført i tide eller avvik ikke blir rettet innen fristen, er ikke driftsenheten å anse som tilsluttet programmet. b. Veterinæravtaler og veterinærbesøk: Dersom det ikke foreligger veterinæravtale eller det ikke har vært gjennomført veterinærbesøk de siste 12 måneder, er ikke driftsenheten å anse som tilsluttet programmet. c. Produksjonskontroll Produsenten skal registrere alle relevante data i en produksjonskontroll gjennom alle innsett. Ved manglende deltakelse i produksjonskontroll eller Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Side 7 av 8

ved manglende registrering, er ikke driftsenheten å anse som tilsluttet programmet. d. Tiltak ved ulike nivåer av tråputelesjoner: Kravene til opp- og nedjustering av tetthet på bakgrunn av tråputeundersøkelser er regulert i Forskrift om hold av høns og kalkun, se 35. Imidlertid vil driftsenheten i henhold til denne retningslinje måtte gjennomføre ytterligere tiltak etter å ha levert et parti med tråputescore på Nivå A, B eller C. Nivå A: Nivå B: Ingen tiltak, men driftsenheten mottar tilbud om rådgivning fra slakterivirksomheten ved over 40 i tråputepoeng. Tiltak: Produsenten skal straks søke råd hos besetningsveterinær, ventilasjonsfirma og/eller hos annen rådgiver med relevant kompetanse. Det settes opp en plan for oppfølging og gjennomføring av tiltak/ lukking av avvik. Tiltaksrapporten, inkludert produsentens plan for oppfølging av tiltak, sendes på forespørsel til slakterivirksomheten. Ytterligere besetningsoppfølging ved gjentatt Nivå B vurderes av produsenten i samråd med besetningsveterinær. Nivå C: Tiltak som ved Nivå B. 8. Overgangsbestemmelser Ved tidspunktet for oppstart av dyrevelferdsprogram slaktekylling vil det ikke være tilstrekkelig kapasitet i KSL Matmerk til å gjennomføre ekstern revisjon hos alle produsenter. Fristen for gjennomført ekstern KSL-revisjon for driftsenheter i programmet settes derfor til 1.1.2015. 9. Klageadgang Driftsenhetens klageadgang er regulert i leveranseavtalen med slakterivirksomheten. For klager på vedtak som fattes av Mattilsynet gjelder Forvaltningsloven. 10. Gyldighet Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling ble vedtatt av hhv Nortura og KLF 22.04.2013 og 30.04.2013. Denne retningslinjen ble 03.05.2013 innsendt til Mattilsynet for anerkjennelse som Nasjonal retningslinje iht. Forskrift 12. desember 2001 om hold av høns og kalkun jfr. Rådsdirektiv 43/2007, artikkel 8. Mattilsynet ga 6.6.2013 retningslinjen sin anerkjennelse som Nasjonal retningslinje. Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Side 8 av 8