Veikart for tjenesteinnovasjon Verktøy for kartlegging av brukerbehov
Innholdsfortegnelse OM SAMVEIS 3 INTRODUKSJON TIL VERKTØY FOR KARTLEGGING AV BRUKERBEHOV4 Hva er verktøy for kartlegging av brukerbehov? 4 Hvorfor bruke verktøy for kartlegging av brukerbehov? 4 Hvordan kan dette verktøyet brukes? 5 Om de enkelte modulene i verktøyet 6 MODUL 1: INFORMASJON OM BRUKEREN OG KONTAKTPERSONER 8 Brukerinformasjon 9 Kontaktpersoner 9 Samtykke 10 MODUL 2: KARTLEGGING AV FUNKSJONER OG RESSURSER 12 Brukerens hverdagsliv og sosial situasjon 13 Daglige aktiviteter 13 Sjekkliste for å kartlegge funksjon, aktiviteter og ressurser 14 Erfaring med bruk av teknologi og hjelpemidler 18 Hjelpemidler som brukeren benytter 19 MODUL 3: OMRÅDER DER VT KAN VÆRE AKTUELT 21 MODUL 4: BESLUTNING OM TILTAK OG LØSNINGER 24 Hensikten med tiltaket 24 Beskrivelse av brukerens vaner, for eksempel vandremønster 25 Rollen til pårørende 27 2
Om Samveis Samveis veikart er en praktisk metodikk som setter kommunene i stand til å endre offentlige tjenester for å møte fremtiden. For å få tilgang til hele metodikken for tjenesteinnovasjon kan dere gå til www.ks.no/samveis Dette dokumentet er et av verktøyene i metodikken, og dere finner det referert til i Fase 2 og Fase 5. 3
Introduksjon til verktøy for kartlegging av brukerbehov Hva er verktøy for kartlegging av brukerbehov? Dette verktøyet bygger på skjemaer som er utviklet i prosjektene Trygge Spor, Trygghetspakken, Samspill og Det midt-norske velferdsteknologiprogrammet. Verktøyet er et hjelpemiddel for å kartlegge behov og ressurser hos personer som kan ha nytte av velferdsteknologi. Dette kan være knyttet til behov for trygghet, lokalisering, varsling, medisinering, sosial kontakt og kommunikasjon, og tilrettelegging i bolig. Verktøyet er bygget opp i steg med flere skjemaer, og vil gi mulighet for elektronisk registrering. Hvert steg kan tilpasses den enkelte kommune og deres tjenesteforløp. Hvorfor bruke verktøy for kartlegging av brukerbehov? Skjemaene skal være en hjelp for å danne et helhetlig bilde av brukerens situasjon, og vil være retningsgivende for valg av teknologi og tjenester. Når brukes dette? Verktøyet kan brukes når tjenesten får en henvendelse om velferdsteknologi. Henvendelsen kan komme fra brukeren selv, fra pårørende eller andre personer som kjenner brukeren. Skjemaene fylles ut ved hjemmebesøk, eventuelt når brukeren er på rehabiliteringseller korttidsopphold. Hvem bruker dette? Personer som kartlegger brukerbehov i forkant av tjenestetildeling. Skjemaene skal kunne fylles ut av alle helseprofesjonene som jobber innen helse- og omsorgstjenestene. 4
Hvordan kan dette verktøyet brukes? Skjemaet fylles ut av helsepersonell i samarbeid med brukeren og pårørende, eller en annen person som står brukeren nær. For å få et best mulig grunnlag for å vurdere tiltak, er det viktig å skape en god og tillitsfull relasjon mellom brukeren og de som deltar i samtalen. I innledningen til samtalen bør fagpersonen legge vekt på at brukeren selv beskriver hverdagen sin. Fagpersonen må vurdere de enkelte spørsmålene fortløpende ut fra det brukeren forteller. Vær oppmerksom på både funksjonsvansker, behov og ønsker slik at tiltakene kan tilpasses den enkeltes situasjon. Se også etter hvilke muligheter og begrensninger som ligger i brukerens fysiske omgivelser, og om det er personer i brukerens familie eller nærmiljø som kan følge opp. Få brukeren til å beskrive situasjonen med tanke på søvn, ernæring, fysiske aktiviteter og sosial kontakt. Dette vil gi en pekepinn på hvilke aktiviteter eller situasjoner velferdsteknologi og andre tjenester kan understøtte hos brukeren. Under intervjuet er det viktig å merke seg både hva brukeren sier og hvordan brukeren vektlegger de ulike tingene. Legg også merke til om det er samsvar mellom det brukeren forteller og det fagpersonen observerer. Spør hva brukeren greide før, men som er vanskelig nå, men som brukeren gjerne vil gjøre. Dette vil kunne gi informasjon både om brukerens interesser og sosiale liv, og om fysisk og kognitiv funksjon. Det er også viktig å få avklart hva slags erfaringer brukeren har med ulik teknologi. Det er nyttig å stille oppfølgingsspørsmål ved å be brukeren forklare nærmere hvordan aktiviteten gjøres. Hvis dere er usikker på det brukeren forteller, kan det være lurt å be brukeren om å utføre aktiviteten. For å kunne foreslå tiltak, må brukerens forventninger til seg selv og til tjenesten avklares. Dette vil gi et grunnlag for å vurdere hva brukeren greier på egen hånd, hva brukeren ønsker å gjøre og hva brukeren trenger bistand til. Dersom det kan være aktuelt med teknologi som varsler, er det viktig å avklare om brukeren har personer i familien eller nærmiljøet som kan bistå i oppfølging, og på hvilken måte disse kan bistå. 5
Om de enkelte modulene i verktøyet Verktøyet har i hver fase flere steg med tilhørende skjema som er utviklet for å støtte kommunene i prosessen med å etablere tjenester med velferdsteknologi basert på brukerbehov. Hvert skjema kan brukes uavhengig av hverandre slik at de kan tilpasses kommunens tjenesteforløp. Skjemaene fylles ut ved hjemmebesøk, eventuelt når brukeren er på rehabiliterings- eller korttidsopphold. Skjemaene skal kunne fylles ut av alle helseprofesjonene som jobber innen helse- og omsorgstjenestene. I modul 1 skrives personlig informasjon om brukeren og informasjon om kontaktpersoner. Dersom brukeren allerede er registrert i pleie- og omsorgstjenesten, hentes denne informasjonen fra pasientjournalen. Dersom det er lenge siden informasjonen om brukeren ble innhentet, må det vurderes om kartlegging skal gjøres på nytt slik at man kan fange opp om situasjonen er endret. I modul 2 kartlegges brukerens funksjonsnivå, aktiviteter og ressurser. Dersom dette allerede er kartlagt i pleie- og omsorgstjenesten, hentes denne informasjon fra pasientjournalen og Iplos. Skjema 2 fylles ut sammen med brukeren. Pårørende eller en annen bistandsperson som kjenner brukeren godt kan også delta. Dersom brukeren ikke kan delta i samtalen, kan pårørende eller bistandspersonen delta på vegne av brukeren. Vi anbefaler å bruke tidslinjen under del 2.2 som hjelpemiddel for å lage en god beskrivelse av brukerens hverdag gjennom døgnet. Bruk linjen for å markere når de ulike aktivitetene i en vanlig hverdag skjer. Dersom det viser seg at brukeren ikke klarer å gjøre dette selv, kan denne delen gjennomføres som en vanlig samtale der fagpersonen fyller ut tidslinjen under samtalen. Den samme framgangsmåten kan også brukes dersom andre enn brukeren intervjues. Sjekklisten som ligger under 2.2.1 kan brukes som hjelp. Modul 3 brukes for å identifisere områder i brukerens hverdagsliv der velferdsteknologi kan være aktuelt. Skjema 3 gir et underlag for å beslutte hva slags velferdsteknologi som skal prøves for lokalisering, trygghet, varsling av fall, tilpassing av bolig og medisinering. Når skjema 3 er fylt ut vil dette gi føringer for valg av løsninger for den enkelte brukeren. Modul 4 er verktøy for å ta en beslutning om tiltak og løsninger for den enkelte brukeren. Utfyllingen av skjema 4 vil avhenge av informasjonen som er registrert i skjema 3. 6
1 Modul 1: Informasjon om brukeren og kontaktpersoner 7
Modul 1: Informasjon om brukeren og kontaktpersoner For å kunne vurdere hvilken velferdsteknologi som kan være relevant, er det er viktig å starte med å kartlegge brukerens ressurser og behov. Ved å kartlegge brukerens nåværende situasjon, utfordringer, ressurser og nettverk kan vi klargjøre hvordan en teknologi og en tilhørende tjeneste skal etableres til det beste for brukeren og tjenesten. Dersom personen er registrert som bruker av hjemmetjenesten fra før, vil dere få bruk for informasjonen som ligger i pasientjournalen og i Iplos. Dersom personen ikke er registrert som bruker i hjemmetjenesten, må dere registrere nødvendig informasjon. Denne informasjonen vil danne grunnlag for å vurdere om det kan være aktuelt med en løsning som omfatter velferdsteknologi. 8
Brukerinformasjon Navn eller brukerid. i journalen: Adresse: Telefon/e-post: Fødselsdato/alder: Bosituasjon: Bor med ektefelle/partner/familie Bor alene Omsorgsbolig/Bolig med service 1 Bofellesskap Institusjon/Sykehjem Har familie i nærheten (beskriv) Funksjonsproblem, eventuell diagnose: Beskriv eventuelle tjenester som brukeren mottar og hvor ofte. Ingen tjenester Hjemmesykepleie (type tjenester / hvor ofte): Aktivitetssenter/dagsenter (hvor ofte): Praktisk bistand (hvor ofte / hvor mye): Andre kommunale tjenester Eventuelle frivillige tjenester Kontaktpersoner Familie/nettverk Navn, adresse, telefon, e-post, relasjon til brukeren: Pleie- og omsorgstjenesten Navn, stilling, telefon: Fastlege eller tilsynslege Navn og telefon: 1 Omfatter alle typer bolig med stedlig bemanning hele døgnet. 9
Samtykke Er brukeren samtykkekompetent for eventuell bruk av velferdsteknologi? Ja. Hvis nei, når ble samtykke vurdert og hvor er det dokumentert? I punktet nedenfor skrives informasjon om hvem som har deltatt i samtalen, hvem som svarer på vegne av brukeren dersom brukeren på grunn av sin helsetilstand ikke er i stand til å svare eller ikke klarer å fortelle om seg selv. Hvem som har deltatt i samtalen eller gitt informasjon om brukeren: Brukeren Pårørende (ektefelle/barn/andre) /venner/verge: Ansatt, oppgi stilling: Skjemaet er fylt ut av: (navn og stilling) Dato for utfylling og signatur fra fagperson: 10
2 Modul 2: Kartlegging av funksjoner og ressurser 11
Modul 2: Kartlegging av funksjoner og ressurser Her beskrives brukerens aktiviteter, behov og ressurser. Ta også med hvordan personen mestrer å bruke teknologi og hjelpemidler. Det er viktig å bli kjent med personen som menneske, ikke bare som bruker eller pasient. Legg til rette for en åpen og hyggelig samtale der brukeren oppfordres til å fortelle om seg selv. Pårørende eller en fagperson kan svare på vegne av brukeren dersom brukeren ikke kan svare. Informasjonen under dette punktet kan suppleres med annen kartlegging som er gjort, f.eks. fra brukerens journal, IPLOS-registreringer eller ved hjelp av COPM. 12
Brukerens hverdagsliv og sosial situasjon Be brukeren fortelle om seg selv: - Om familie, venner, bekjente: - Om arbeid, yrke, utdanning: - Om interesser og hobbyer, hva brukeren liker å gjøre nå: Daglige aktiviteter Be brukeren beskrive en vanlig dag med typiske aktiviteter: Hvilke aktiviteter og oppgaver er viktige å gjøre? Spør om brukeren er fornøyd med innholdet i hverdagen sin. Bruk gjerne tidslinjen for å indikere hva som skjer (stå opp, frokost, lunsj, middag, tur, besøk, legge seg, osv.). 06------------08----------10------------12-----------14-----------16-----------18-----------20-----------22-----------24-----------02-----------04---- Spør om det er noe som er vanskelig å gjøre eller noe brukeren synes er et problem. Hva vil gjøre dette enklere? 13
Sjekkliste for å kartlegge funksjon, aktiviteter og ressurser Vurder og kryss av for aktiviteter brukeren klarer å gjøre på egen hånd ved å krysse av i kategoriene under. Punktene under 2.2.1 bygger på hovedpunktene i IPLOSregisteret. Ivaretar brukeren personlig hygiene og toalett: Kroppsvask, dusj, toalettbesøk. Mestrer brukeren på- og avkledning: Stå opp og kle på seg. Kle av seg og legge seg. Velge riktig klær for årstiden. Ivaretar brukeren egen helse: Håndterer egne medisiner. Håndterer egen sykdom. Følger opp behandling. 14
Beslutninger i dagliglivet: Mestrer brukeren å organisere daglige gjøremål. Mestrer brukeren å håndtere egen økonomi. Kognisjon, hukommelse og orientering: Husker brukeren avtaler og daglige gjøremål. Finne frem i kjente omgivelser. Finne frem i ukjente omgivelser. Være orientert for tid og sted. Huske nylig hendelser. Skru av/på elektriske apparater. 15
Kommunikasjon med andre: (eventuelt angi språk) Uttrykke seg muntlig. Uttrykke seg skriftlig (for eksempel lage handleliste). Lese tekst Skrive navnet sitt (for eksempel signere). Sosial deltagelse: Deltar brukeren i sosiale aktiviteter. Mestrer brukeren å holde kontakt med familie og venner. Mestrer brukeren å opprettholde sosialt nettverk/venner. Matlaging: Mestrer brukeren å planlegge og tilberede måltider? Beskriv hvilke måltider og/eller hva slags mat brukeren tilbereder selv (brødmåltid, varm mat, te/kaffe): 16
Mestrer brukeren å bevege seg innendørs og utendørs: Inn og ut av sengen. Opp og ned av stolen. Gå i trapper. Fallrisiko/balanse/ustøhet. Bevege seg ute. Syn: Nedsatt syn Hørsel: Har redusert hørsel Atferd: Mestrer brukeren å styre egen atferd og aggresjon? 17
Erfaring med bruk av teknologi og hjelpemidler Spørsmålene rettes til brukeren eller til pårørende eller en annen nær bistandsperson dersom brukeren ikke kan svare. Dersom brukeren ikke har nære pårørende eller andre bistandspersoner, vil i noen tilfeller en fagperson være best egnet til å svare. Har brukeren trygghetsalarm? Ja Klarer brukeren å betjene trygghetsalarm? Ja Har brukeren mobiltelefon? Ja Klarer brukeren å ta telefon? Ja Klarer brukeren å ringe? Ja Har brukeren PC/nettbrett? Ja Klarer brukeren å benytte PC/ nettbrett? Ja Har brukeren fjernkontroll til TV og/eller radio? Ja Klarer brukeren å benytte fjernkontroll? Ja Har brukeren vannkoker eller kaffetrakter? Ja Hvilke: Klarer brukeren å bruke 18
vannkoker eller kaffetrakter? Ja Husker brukeren passord og PIN-koder til for eksempel bankkort? Ja Har brukeren portåpner? Ja Klarer brukeren å betjene portåpner? Ja Hjelpemidler som brukeren benytter Dersom brukeren allerede benytter hjelpemidler, noter hvilke hjelpemidler dette er: (for eksempel, briller, høreapparater, rullator, rullestol, stokk) 19
3 Modul 3: Områder der velferdsteknologi kan være aktuelt 20
Modul 3: Områder der VT kan være aktuelt Modul 3 fylles ut av fagpersonen på grunnlag av kartleggingen av funksjon og aktiviteter. Kryss av for hvilke tiltak og løsninger som kan være aktuelle og som bør vurderes. Modul 3 fylles ut etter at brukerbehovene er kartlagt, da disse vil gi et grunnlag for å vurdere hva brukeren ønsker å gjøre, hva brukeren trenger bistand til og hva brukeren greier å gjøre på egen hånd. 21
Trygghetsalarm inne Kan bare brukes inne Mobil trygghetsalarm Kan brukes inne og ute, for brukere som kan aktivere alarmen selv Lokalisering (GPS) Mobil trygghetsalarm ute, for brukere som ikke kan aktivere alarmen selv Døralarm Løsninger som varsler at brukeren går ut/inn av boligen Varsling av fall Løsninger som varsler at brukeren har falt Støtte til medisinering Løsninger som kan hjelpe brukeren med å ta medisin til riktig tid Varsling av bevegelse Løsninger som varsler om brukeren er uvanlig rolig når man vanligvis ville forvente bevegelse Varsling av brann Løsninger som varsler brann Forebygge brann Løsninger for å forebygge brann Trygghet om natten Løsninger som legger til rette for tilsyn om natten Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. Kognitiv støtte Løsninger som hjelper brukeren med å organisere hverdagen Ja. Beskriver: Støtte til sosial kontakt og kommunikasjon f.eks. nettbrett, tilpasset telefon Annen tilrettelegging i bolig For eksempel bruk av farger, symboler, bilder, lys o.l. Ja. Ja. 22
4 Modul 4: Beslutning om tiltak og løsninger 23
Modul 4: Beslutning om tiltak og løsninger Modul 4 gjelder for vurdering av lokaliseringsteknologi (også kalt GPS). Hensikten med tiltaket Hva ønsker bruker å oppnå med teknologien? Trygghet Frihet Fysisk aktivitet Økt livskvalitet Bo lenger hjemme Hva ønsker pårørende å oppnå ved å bruke teknologien? Trygghet Redusert belastning Økt livskvalitet Bidra til at bruker kan bo lenger hjemme Fortsette å jobbe Hva ønsker kommunen å oppnå ved å bruke teknologien? Trygghet for tjenesten Frihet/fravær av tvang Økt kvalitet i tjenesten Utsette behov for sykehjemsplass Utsette behov for andre/økte tjenester 24
Beskrivelse av brukerens vaner, for eksempel vandremønster Hvor går brukeren tur? Når på døgnet og hvor ofte går brukeren ut? Går brukeren faste ruter? Ja Vet ikke Vandrer brukeren om natten? Ja Vet ikke Tar brukeren offentlig kommunikasjon? Hvorfor ønsker brukeren å gå på tur? Ja Vet ikke Hvis ja, beskriv: Liker å gå, ønsker trening/trim/fysisk velvære Ønsker sosial kontakt Ønsker å forlate stedet/flykte Annet Ønsker brukeren å gå alene eller sammen med andre? Alene Sammen med andre Både alene og sammen Har det vært hendelser der man har lett etter brukeren, ev. leteaksjon? Kler brukeren seg adekvat, for Ja Hvis ja, beskriv: Ja 25
eksempel etter årstiden eller den aktuelle situasjonen? Er brukeren bekymret for ikke å finne tilbake? Hvis nei, beskriv: Ja Hvis nei, beskriv: Har brukeren problemer med balanse, er ustø eller har falt? Ja Hvordan er trafikkbildet der brukeren bor? Oppfører brukeren seg fornuftig i trafikken, for eksempel ser seg for, går på riktig side av veien? 26
Rollen til pårørende Beskrivelse av rollen til pårørende eller andre personer i brukerens nærmiljø ved bruk av lokaliseringsteknologi (GPS) og/eller utendørs trygghetsalarm. Beskrivelsene i dette punktet vil danne grunnlag for hvordan pårørende eller andre i brukerens nærmiljø kan følge opp den daglige bruken av lokaliseringsteknologi. Kan pårørende eller andre i brukerens nærmiljø bidra i bruken av teknologien? Beskriv hvem: Kan pårørende eller andre i brukerens nærmiljø administrere teknologien? For eksempel lade, slå av/på? Kan pårørende eller andre i brukerens nærmiljø bidra til at brukeren tar med GPS? Ja Ja Kan pårørende eller andre i brukerens nærmiljø lokalisere brukeren ved hjelp av SMS, Internett, oppringning? SMS: Ja Internett: Ja Oppringing: Ja Kan pårørende eller andre i brukerens nærmiljø hente brukeren dersom brukeren ikke kommer tilbake ved egen hjelp? Ja 27