I 1992 tippet NetCom-ledelsen at andelen nordmenn med mobiltelefon i 2002 ville være 20 prosent

NetCom 2002

I 1992 tippet NetCom-ledelsen at andelen nordmenn med mobiltelefon i 2002 ville være 20 prosent

I Dette er NetCom 3 I Historikk 3 I Årets milepæler 4 I Nøkkeltall 7 I Full fart i jubileumsåret 8-10 I I Droppet fasttelefoni - reduserte kostnadene 11-12 I Dette er Trådløs Bedrift 13 I I Forpliktelser gir høye investeringer 15 I Abonnent før nettet åpnet 16-17 I I Årsberetning 19-23 I NetCom konsern 2002, årsregnskap 24-33 I NetCom ASA 2002, årsregnskap 34-38 I I Revisjonsberetning 39 I Ledergruppen 40 I NetCom 2002

1

2

Dette er NetCom NetCom tilbyr en rekke telekommunikasjons- og internettrelaterte produkter og tjenester med fokus på mobile løsninger. NetCom er et innovativt selskap som kjennetegnes ved nyskapning og fokus på kundenes behov. Selskapet skal være en ledende aktør innen sitt marked, med produkter og tjenester som er konkurransedyktige i kvalitet og pris. NetCom tilrettelegger enkle, mobile løsninger som gir nytte og glede. NetComs visjon er at selskapet skal bidra til effektiv kommunikasjon mellom mennesker, og gjøre hverdagen enklere og mer inspirerende for kunden. Historikk 1989 NetCom GSM as etableres av Nora, Orkla og Kinnevik. 1990 NetCom søker om konsesjon til å bygge, eie og operere et privat GSM-nett i Norge i konkurranse med tre andre søkere. 1991 Samferdselsdepartementet tildeler NetCom GSM-lisens som Norges første private telefonoperatør. 1993 I mai har NetCom suksess med første testdrift av nettet, og 27. september åpnes nettet offisielt for drift. 3 1994 I november passerer NetCom 50.000 kunder. 1995 200.000 kunder passeres i august. 1996 I mai børsnoteres NetCom. 1. juli oppfyller selskapet konsesjonskravene til dekning mer enn to år før tiden. GSM 1800-nettet settes i prøvedrift i juni. 1997 I august er NetCom først ute i Norge med kontantkort for mobiltelefon. 1998 Samferdselsdepartementet tildeler NetCom konsesjon på GSM 1800-nettet. Som første teleoperatør i Europa kan NetCom i august tilby sine kontantkunder å sende tekstmeldinger. 1999 1. juni lanseres NetCom MotHer. Senere på året lanseres også NetCom@Kontant, NetCom Internett samt egne WAPtjenester og portal. En kursstigning på 556 prosent på de siste tre årene gjør at NetCom-aksjen er øverst på Oslo Børs sin vinnerliste for denne perioden. 2000 14. august er det klart at Telia har kjøpt 95 prosent av aksjene i NetCom. 29. november kunngjorde Samferdselsdepartementet at NetCom var tildelt UMTS-konsesjon. 2001 I april endres prisplanene slik at det koster like mye å ringe uansett når eller hvor kunden ringer i Norge. I første halvdel av juli passerer NetCom 1 million kunder i eget nett. 1. desember settes en pilotutgave av UMTS-nettet i drift. 2002 I juli passerer NetCom én million egne kunder, mens det i august bekjentgjøres at selskapet vil halvere den rådende markedsprisen på MMS så snart tjenesten lanseres kommersielt. Etter at myndighetene bestemte at mobilkundene kunne skifte mobilselskap, men samtidig beholde nummeret, har NetCom fått langt flere kunder enn selskapet har mistet

Årets milepæler GPRS-roaming i Norden Fra og med februar 2002 ble det mulig for Telia Mobiles kunder å benytte GPRS når de er ute og reiser i Norden (gjelder alle land unntatt Island). NetCom var dermed den første mobiltelefonoperatøren i Norden som kunne tilby GPRS-roaming til sine abonnementskunder. Lik pris for kontantkortkundene Samme måned ble kontantkortabonnementene innlemmet i NetComs nye prisstruktur. Endringen innebærer at kontantkundene heretter har én ringepris å forholde seg til, uavhengig av hvem de ringer eller når telefonsamtalene blir gjennomført. Kontantkort i utlandet I juli 2002 ble NetCom en av de første mobiloperatørene i verden, og den aller første i Norge, som tillot lik bruk av kontantkortabonnement innenlands som utenlands. Ved utgangen av 2002 kunne kontantkortkundene gjennomføre samtaler til eller fra alle de mest populære, europeiske ferielandene. 4 En million egne kunder Senere samme måned passerte NetCom én million egne kunder. Ved utgangen av året var antallet NetCom-kunder steget til 1.088.087. Halverte MMS-prisen I august slapp NetCom nyheten om at selskapet ville ta 5 kroner per MMS så snart tjenesten ble kommersielt lansert. Dette innebar en halvering av den da rådende markedsprisen på 10 kroner. Slutt på eksklusivitetsavtaler I oktober ga Konkurransetilsynet NetCom medhold i en klage mot Telenor Mobil. Avgjørelsen innebar at Telenor Mobil ikke lenger kunne forby forhandlerne å tilby kundene konkurrerende produkter, og har siden den ble fattet sørget for økt konkurranse og et reelt alternativ til kundene. Tilsynets opphevelse av de såkalte "eksklusivitetsavtalene" har bidratt til å øke NetComs salg. Et halvt år etter børsnoteringen i 1996, ble NetCom slaktet av et større, norsk meglerhus. Analytikerne mente selskapet hadde en dyster fremtid foran seg

5

6

Nøkkeltall 2002 2001 2000 Antall kunder 1 178 466 1 082 850 900 282 Netto kundetilgang 95 616 182 568 155 193 NetComs markedsandel totalmarked 29% 26% 27% NetComs markedsandel GSM 29% 26% 28% Total penetrasjon av mobilabonnenter i Norge 85% 81% 75% NetComs penetrasjon av mobilabonnenter i Norge 24% 21% 20% Årets resultat før skatt 1200 1000 800 600 400 200 0 2000 2001 2002 EBITDA margin 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2000 2001 2002 (Tall i MNOK) Driftsinntekter 4 591 3 752 2 914 EBITDA (driftsresultat før avskrivninger) 1 746 1 201 911 EBIT (driftsresultat) 1 071 765 547 Resultat før skatt 1 101 725 421 EBITDA margin 38% 32% 31% Antall ringeminutter per kunde per måned (gj.snitt) 160 140 139 Postpaid 255 227 214 Prepaid 63 58 64 Inntekt per kunde per måned (gj.snitt) 356 319 308 Postpaid (NOK) 577 532 492 Prepaid (NOK) 133 119 122 Antall basestasjoner 2 944 2 458 2 084 Antall ansatte 734 714 605 (Tall i MNOK) Investeringer 902 906 751 Bokført totalkapital 4 292 5 044 4 263 Egenkapital 2 822 2 031 1 510 Aksjekapital 24 24 24 7 Inntekt per kunde per måned 360 350 340 330 320 310 300 290 280 270 260 250 2000 2001 2002 I 1995 lanserte NetCom mobiltelefoner til én krone stykket. Taktikken ble umiddelbart en suksess, og tusenvis av telefoner ble revet vekk fra salgshyllene første dag

8

Full fart i jubileumsåret NetCom kunne ikke ønsket seg en bedre opptakt til tiårsjubileet enn fjorårets kundevekst, økende markedsandel og bedrede inntjening. Slik lyder den entusiastiske oppsummeringen fra administrerende direktør, Barbara Thoralfsson. Samtidig understreker hun: - Det blir ingen hviletak. Vi forbereder oss på videre fight. Grunnlaget for gode resultater er ikke lagt en gang for alltid, våre kunder er krevende og bevisste. Dette stiller store krav til at NetCom ikke blir preget av selvtilfredshet, men legger seg i selen for å utvikle selskapet videre, slik at kundene også i årene som kommer skal føle at vi leverer det de ønsker og har behov for. NetCom skal være tilfreds når vi oppnår gode resultater, men ikke bli selvtilfreds. Hun minner om at telekommunikasjonsbransjen krever god inntjening. - Fjorårets resultat kommer i et annet lys når vi ser at NetCom ved utgangen av 2002 fortsatt ikke har positiv avkastning på investeringene som er gjort. Tvert i mot har vi en negativ avkastning på 15 prosent. Dette viser hvilke store løft som ligger bak en infrastruktur av høy kvalitet og god dekning. Vi trenger også god inntjening i årene fremover for å sikre at vi kan få tilstrekkelig avkastning både på den videre forbedringen av GSM-nettet, og de tunge investeringene i det nye UMTS-nettet. - Det var ikke mange som trodde at NetCom ville bli en suksess da selskapet åpnet nettet for kommersiell drift i september 1993. Setter dette ekstra spiss på triumfen? - Vi synes det er utrolig morsomt og stimulerende at NetCom ikke bare har lykkes, men faktisk er blant de beste teleselskapene i Europa. Men dette er ikke en anledning til å hovere. Det var mange dystre spådommer i 1992-93, enkelte mente jo vi ikke hadde større sjanse til å overleve enn en snøball i helvete. Å lykkes, nærmest mot alle odds, har gitt oss og skal gi oss fighting spirit. Motvinden NetCom har opplevd i mye av sin levetid har påvirket vår bedriftskultur, og bidratt sterkt til at de gode resultatene er kommet. Nå må vi bevare det beste i denne kulturen. Det vil være viktig for en fortsatt dynamisk utvikling. - Hva er forklaringen på at NetCom har lykkes? - En viktig del er at NetCom gjennom hele sin levetid har gjort de riktige tingene på de rette tidspunktene. Vi har gjort det enklere for kundene, noe de har satt pris på. Samtidig har vi, i kraft av å være det selskapet som brøt telemonopolet, i sterk grad bidratt til at Norge har blant de laveste mobilprisene i Europa. - Som etablert aktør møter vel NetCom også nye krav? - Det er ingen tvil om at vi, fordi selskapet har hatt kontinuerlig og sterk vekst gjennom ti år, opplever noen voksesmerter når vi nå nærmer oss tenårene. I hovedtrekk er det nødvendig å ha mye mer fokus på bedre og mer effektive prosesser og rutiner, samtidig som vi tar vare på evnen til rask tilpasning og viljen til å slåss. Vi skal ha en god balanse mellom det å ha gode og effektive prosesser, og det å være en mulighetsorientert organisasjon som tar utfordringene på strak arm. - Dette er altså oppskriften på fortsatt lønnsom vekst? - Når markedet er mettet, slik det er i Norge, blir konkurransen om markedsandeler mye mer intens. NetCom kan ikke tillate seg å hvile et øyeblikk på det som er oppnådd. Vi må kontinuerlig finne produkter, tjenester og måter å gjøre ting på som medfører at det blir enklere for kundene å benytte våre tjenester. Vi må også sørge for at kundene legger merke til det vi gjør. I dette markedet blir ting fort kopiert. Derfor er det viktig hele tiden å ha nye ideer og videreutvikle tjenester og produkter. 9

10 - Og da er et av stikkordene merkevarebygging? - Med en mobilpenetrasjon på rundt 85 prosent i det norske markedet, er det uhyre viktig for NetCom å bygge merkevare. Den målbevisste satsingen på dette i fjor ga resultater, blant annet i form av styrket posisjon i markedet. Denne satsingen skal vi videreføre i årene fremover. Vi vil ikke slå oss til ro med en markedsandel på drøyt 30 prosent. - Hva er målsettingen i jubileumsåret? - Vår målsetting er at vi skal ha vekst både på topplinjen og på bunnlinjen. Det er den eneste målestokken på om vi lykkes. Konkurransen har aldri vært tøffere enn i dag. Da må vi jobbe knallhardt også i jubileumsåret med å gjøre ting enda enklere for våre kunder, og tiltrekke oss enda flere nye kunder enn hovedkonkurrenten vår. Samtidig skal vi naturligvis ta godt vare på våre eksisterende kunder. - NetCom har hatt utstrakt kommersiell frihet, men myndighetene signaliserer prisregulerende tiltak. Hvilken risiko representerer dette for NetCom? - Etter min mening har norske myndigheter hittil ført en balansert reguleringspolitikk. Dette har bidratt til å plassere Norge helt i fremste rekke i verden når det gjelder utvikling av mobile teletjenester. Konkurransen har aldri vært hardere enn i dag. Derfor føler vi en viss bekymring når vi synes å se tegn til et regimeskifte hos de regulatoriske myndighetene. Hittil har mobilpolitikken hatt tre bein å stå på. Vi skal ha høy kvalitet, lav pris og samtidig en samfunnsmessig god utnyttelse av ressursene som settes inn. Nå virker det som om myndighetene er i ferd med å glemme kvalitetselementet, og i stedet bare skjeler til pris. Dette kan være en populær tankegang, men da ser man bort fra at det ikke er pris alene som har gitt Norge mobiltjenester av høy kvalitet i verdensmålestokk. Skal vi ha bedre og billigere tjenester, må det være en sammenheng mellom disse to elementene. For NetComs vedkommende kan jeg si at vi faktisk ikke har noe annet valg enn å tilby våre kunder tjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris. Dagens krevende kunder godtar ikke noe annet. - Så da er ditt budskap til de regulatoriske myndighetene...? - Vi er ikke i mot regulering, men eventuelle regulerende tiltak må være i pakt med formålet. I vår bransje må dette formålet være å bidra til tjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris, og å legge til rette for størst mulig verdiskapning. I et marked som fungerer, vil markedet selv sørge for riktig pris. Derfor må myndighetenes oppgave være å sørge for at markedet fungerer, og at det ikke legges hindringer i veien for investeringslysten. NetCom er ikke redd for konkurranse. Vi har vokst opp med konkurranse, og er forberedt på konkurranse også i fremtiden. Vi er imidlertid opptatt av at myndighetene ikke medvirker til skjevheter og vridninger. Dette gjelder også i forhold til nye aktører på det kommende UMTS-markedet. Vi forventer at myndighetene tar alle sine telepolitiske målsettinger på alvor, og ikke bare deler av dem, sier administrerende direktør Barbara Thoralfsson. I 1997 viste den løpende kundetilfredshetsundersøkelsen at kundene for første gang var mer fornøyd med NetCom enn Telenor Mobil

Droppet fasttelefoni - reduserte kostnadene Da IT-selskapet Software Innovation i september i 2001 tok i bruk NetComs Trådløs Bedrift, var Lysaker-bedriften det første større selskapet i verden som kuttet ut fasttelefonen til fordel for mobiltelefonen. - Med rundt 500 ansatte var Software Innovation det største selskapet i verden som kvittet seg med fasttelefonen. Etter drøyt halvannet års erfaring kan vi ikke tenke oss å gå tilbake til tradisjonell telefoni. Dette har fungert aldeles utmerket fra dag én, sier en fornøyd kontorsjef Kjartan Nilsen i Software Innovation. Han peker på at mobiltelefonen ivaretar alle de funksjonene selskapet trenger, og at de økonomiske fordelene ved å satse på mobiltelefoni er bedre enn forventet. - Vi har lavere trafikkostnader nå enn vi hadde med blanding av fast- og mobiltelefoni, fordi mange av våre ansatte før benyttet seg av den kostbare viderekoblingsmuligheten. Interne samtaler betales gjennom en lav, månedlig fastpris ellers ringer vi gratis fra mobil til mobil internt, uavhengig av hvor i landet samtalene finner sted, sier Nilsen. Det var under forberedelsene til innflytting i nytt bygg på Lysaker, at IT-konsulentselskapet begynte å snuse på tanken om å gå fullt og helt over til mobiltelefoni. Investeringene i nytt fasttelefoniopplegg ville koste rundt tre millioner kroner, og etter at Software Innovation hadde innhentet mobiltilbud fra fire konkurrenter, valgte selskapet å satse på NetComs Trådløs Bedrift. "Bedre enn vi trodde" - Dette har vi ikke angret på, understreker kontorsjefen. Han fremholder at investeringene i å satse på Trådløs Bedrift var marginale i forhold til om de skulle satset på en kombinasjon av fast- og mobiltelefoni. - Både prismessig og driftsmessig er vi meget godt fornøyd med det NetCom leverer. NetCom har gitt oss en bedre løsning enn det vi i utgangspunktet trodde var mulig på mobilsiden. Vi har alle de funksjonene vi trenger, og NetCom har fulgt oss opp på en fremragende måte etter at vi inngikk kontrakten ved blant annet å skreddersy den løsningen vi har behov for, sier Nilsen. Tilfredse ansatte Han understreker at de rundt 500 Software Innovation-ansatte er meget godt tilfreds med den forenklingen overgangen til trådløs bedrift har medført. - Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger. De kan ikke tenke seg noe annet. Tilgjengeligheten har økt. Nå har alle ett telefonnummer og én talepostkasse. Det gir økt effektivitet når de ansatte nås på første forsøk. De kan også sitte i møter og vente på telefon, sier Nilsen. For å minske opplæringsbehovet i Software Innovation så mye som mulig, utarbeidet NetCom i forkant av implementeringen en grundig dokumentasjon av det trådløse systemet. - Dette gjorde vi for at det ikke skulle oppleves som vanskelig for de ansatte å ta i bruk den nye løsningen, forklarer kontorsjefen i Software Innovation. Stor etterspørsel Etter at NetCom lanserte Trådløs Bedrift i november 2000, har selskapet opplevd en stadig sterkere etterspørsel fra små og mellomstore bedrifter som ønsker å kvitte seg med fasttelefonen og gå over til mobiltelefoni fullt og helt. Trådløs Bedrift øker tilgjengeligheten for de ansatte, og høyner servicenivået overfor kundene. 11

12

Dette er Trådløs Bedrift NetComs trådløse løsning ivaretar alle de kommunikasjonsbehovene en bedrift har. Bedrifter som kjøper Trådløs Bedrift får tildelt en egen nettside. Her kan bedriften sette opp profilen på de enkelte gruppene og konfigurere en egen "hussentral" for trådløs telefoni. Forenklingsgevinsten ved Trådløs Bedrift - sammenlignet med en kombinasjon av fast- og mobiltelefoni - er at de ansatte får én telefon, ett telefonnummer og én talepostkasse. Man når frem ved første forsøk, noe som gir større fleksibilitet, og det blir slutt på å viderekople fasttelefonen til mobiltelefonen. Dette reduserer kostnadene. Denne merverdien kommer til syne ved at prinsippet om ett nummer og gruppesøk frigjør ressurser og fjerner stress på sentralbordet, ettersom innringeren oftere tar direkte kontakt med personen han skal ha tak i. Dessuten styrer man sin egen tilgjengelighet uavhengig av hvor man er. Du kan svare på telefonen når du har levert barna i barnehagen, eller når du går ut døren hjemme. Prinsippet om ett nummer øker svarprosenten og bedrer responstiden. Den som yter god service får både mer fornøyde kunder og bedre resultater. Merverdi Med Trådløs Bedrift betaler du dessuten kun en fast månedsavgift for interne samtaler. Bortsett fra denne faste månedsavgiften, er slike samtaler gratis. Andre funksjoner er "sette over"-funksjon og mobilt gruppesøk. De som ønsker kortnummer kan dessuten få det. 13 Når man ringer et selskap, er det ofte funksjon man søker etter, ikke person. Mobilt gruppesøk, der telefoner kan grupperes med felles anropsnummer, er en enkel måte å administrere og systematisere inngående samtaler på, slik at utenforstående treffer den funksjonen de er ute etter. Det er dessuten mulig å være med i flere grupper samtidig. Trådløs Bedrift tilbyr på denne måten en merverdi for så vel bedriften som de ansatte. September 1994 var den første måneden hvor det ble solgt flere GSMenn NMT-telefoner i Norge

14

Forpliktelser gir høye investeringer NetCom har vært i operasjonell drift siden 1993. Det har vært både magre og gode år siden den gang, men summa summarum er den akkumulerte kontantstrømmen fortsatt negativ. - Visst tjener NetCom penger i dag, det er det ingen tvil om. Men i kraft av å være Norges nest største mobiltelefonoperatør, har selskapet også enorme forpliktelser. Og disse forpliktelsene koster det svært mye å følge opp, fastslår direktør i Organisasjon & Selskapsutvikling, August Baumann. Forpliktelsene er blant annet nedfelt i konsesjonsbetingelsene: NetCom skal levere tjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris, og samtidig besørge en reell verdiskapning i det norske samfunnet. - Denne verdiskapningen arter seg på mange plan. På den ene siden gjør vi hverdagen enklere for våre kunder, ved at vi gir dem kommunikasjonsmuligheter mange betraktet som en utopi for kun få år siden. På den annen side er NetCom per 31. desember 2002 arbeidsplassen til 734 mennesker over hele landet, understreker Baumann. Pendelen svinger Det var først i 1998, altså vel halvveis inn i selskapets levetid, at pendelen svingte over på riktig side. Da begynte de positive tallene å komme til syne i NetComs regnskaper. - Frem til 1998 hadde selskapet en negativ kontantstrøm, og NetCom sto overfor en kjempeutfordring med tanke på å tjene inn igjen investeringene, forteller Baumann. Denne utfordringen har selskapet taklet godt. Men fortsatt er det et stykke igjen før den akkumulerte kontantstrømmen går i null, og nettopp dette er direktørens anliggende: - Isolert sett har de siste årene vært gode, problemet er bare at man ikke kan isolere disse årene fra NetComs øvrige historie. Kikker vi på det store kartet, så ser vi umiddelbart at NetComs negative, akkumulerte kontantstrøm fra 1993 til utgangen av 2002 er på 2,3 milliarder kroner 1, konkluderer han. Fortsatte investeringer NetCom har så langt levd opp til forpliktelsene sine, og det skal selskapet selvsagt fortsette med. Dermed er det duket for ytterligere investeringer i årene som kommer. - NetCom har kontinuerlig bedret sitt tilbud til kundene, også når det gjelder dekning. I tillegg til fortløpende investeringer på GSM-fronten, kommer naturligvis den kostnadskrevende UMTS-utbyggingen som selskapet er i full gang med, konkluderer Baumann. 15 1 = akkumulert årlig resultat før skatt + avskrivninger - investeringer

Abonnent før nettet åpnet Gunnar A. Johansen har ikke bare vært NetCom-kunde siden starten for ti år siden. Han var abonnent før nettet ble kommersielt åpnet 27. september 1993 og har vært det siden. 16 Forklaringen er at Gunnar A. Johansen den gang journalist i Økonomisk Rapport, nå senior informasjonsrådgiver i Justisdepartementet var testabonnent for å prøve ut NetCom-nettet etter hvert som basestasjonene ble bygget ut. - Som testkunde måtte jeg månedlig rapportere til Feedback Research om mine dekningserfaringer og kvaliteten på samtalene. Og det var jo, for å si det slik, litt ymse, forteller han. Bedret seg raskt NetCom skulle bygge opp basestasjoner fra nullpunktet, og den første tiden var det ofte huller i GSM-dekningen. Ikke bare på landsbygda, men også innen Oslo. Det var de store byene som kom først i rekken. - På strekningen mellom Ljan, der jeg bor, og inn til sentrum, ble for eksempel mobilsamtalen kuttet flere ganger i starten. Men det bedret seg raskt både når det gjelder dekning og kvalitet, sier han. - Telenor Mobil-sjefen mente at en aktør som ikke hadde minst 50 prosent av markedet, ville dø. Slik har det jo ikke gått. Mobiltelefonen er blitt allemannseie. Det var det jo ingen som trodde tidlig på 1990-tallet, poengterer Johansen. Han peker på at også bruken har eksplodert. SMS har ført til at mobiltelefonen er blitt en del av ungdomskulturen. De fleste forutsetninger er med andre ord blitt dramatisk forandret. Det er vel derfor NetCom lever i beste velgående, selv med en markedsandel som er under 50 prosent. Skifter ikke Selv har Gunnar A. Johansen ingen planer om å skifte operatør. - Det føler jeg ikke noe behov for, selv ikke nå som du kan ta med deg det gamle nummeret når du skifter operatør. Jeg har vært fornøyd med NetComs service hele tiden. Både som kunde og pressemann synes Johansen det har vært spennende å følge NetComs utvikling. - Det manglet jo ikke på dystre spådommer fra ulike kanter. Jeg opplevde selv dette i forbindelse med et dobbeltintervju jeg hadde med daværende NetComsjef Gert Munthe og hans motpart i Telenor Mobil en stund etter at NetCom kom på banen, forteller han. Verdien av NetCom-aksjen på Oslo Børs, steg i perioden 1998 til 1999 fra 198 til 400 kroner. Dermed økte verdien på selskapet med 10 milliarder kroner på ett år

17

18 NetCom-ledelsen tippet i 1992 at selskapet ti år senere ville ha en markedsandel på 50 prosent

Årsberetning NetCom har sin virksomhet innenfor telekommunikasjon, med hovedvekt på mobile tjenester. Alle inntekter er generert i Norge, med unntak av roaminginntekter på MNOK 281. Selskapets hovedkontor er i Oslo. NetCom-konsernets resultater for 2002 viser at selskapet styrker sin posisjon som en tung aktør i det krevende norske markedet for mobil telekommunikasjon. Omsetningen steg til MNOK 4 591 (2001: MNOK 3 752), en økning på 22%. Resultat før skatt gikk opp fra MNOK 725 i 2001 til MNOK 1 101 for 2002, en vekst på 52%. Bak disse resultatene ligger økt markedsandel, vekst i kundemasse og en vellykket satsing på kundesegmenter som bruker mobiltelefonen mye, og som raskt tar i bruk nye tjenester. Ved utgangen av 2002 hadde NetCom passert én million egne kunder. Inkludert kunder gjennom samarbeidende tjenestetilbydere, hadde NetCom ved årsskiftet 2002/2003 totalt 1 178 466 kunder, en økning på 8,8% (2001: 1 083 000 kunder). Dette medfører at NetCom økte sin markedsandel, målt i antall egne kunder, til 28,6 %. Finansiell styrke gjennom god, løpende inntjening er avgjørende for evnen til å møte store, kontinuerlige investeringsutfordringer, og for å sikre fremtidig konkurransekraft. Langsiktighet, tålmodighet og stor økonomisk bæreevne er grunnleggende forutsetninger for å lykkes innenfor mobil telekommunikasjon. Totalt har NetCom investert rundt MNOK 5 500 i nettverk og infrastruktur siden etableringen av selskapet. Bare i fjor investerte NetCom MNOK 902 i henholdsvis GSM- og UMTS-nettet for å styrke dekning og kapasitet i tråd med kundenes behov og krav i eksisterende nett og i utbygging av det nye UMTS-nettet for neste generasjons mobiltelefoni. Som stor operatør vil NetCom også i fremtiden stå overfor store årlige investeringer i sine nett for sikre den kvalitet, kapasitet og dekning som kundene krever. Tross stadig bedre lønnsomhet de senere årene, er NetComs akkumulerte resultat før skatt siden starten på bare MNOK 558. Samtidig er den akkumulerte kontantstrømmen 1 negativ med MNOK 2 400. Dette understreker nødvendigheten av vedvarende sterk lønnsomhet for å sikre de store investeringer i dekning og kapasitet som NetCom har foran seg. Med en penetrasjon på 85 % i Norge, har mobiltelefonen blitt allemannseie. En slik utbredelse stiller høye krav til fortløpende utvikling av nettene for å imøtekomme kundenes ønsker og behov. Marked og produkter NetComs markedsandel av det norske mobilmarkedet steg til 28,6 % i 2002, målt i antall egne kunder. NetComs utvikling var preget av fortsatt betydelig kundevekst, både i privat- og bedriftsmarkedet, og økt bruk av mobiltelefonen. Som merkevare er NetCom betydelig styrket i 2002. Disse resultatene er oppnådd i et mobilmarked som flater ut. Bak NetComs fremgang ligger en videreføring og forsterkning av innsatsen for å realisere en målrettet markedsstrategi som differensierer selskapet fra konkurrentene. Den sterke fremgangen i kundetallet gjenspeiler seg i markedsundersøkelser. En kundelojalitetsmåling i 2002 viste at NetComs posisjon i markedet er betydelig styrket. Selskapet arbeider systematisk med tiltak som skal gjøre det attraktivt å velge NetCom som operatør, og å benytte seg av de allsidige og behovsrettede produktene og tjenestene selskapet tilbyr sine kunder. Markedsføringen av NetComs enkle prissystem ble forsterket i 2002 med gode resultater. Selskapet har truffet markedet godt med TALK-abonnementene, som medfører at kundene betaler samme pris uansett når på døgnet de ringer. Prisen er dessuten den samme uansett om man ringer til vanlig fasttelefon, til en annen NetCom-kunde eller til en kunde av en annen operatør i Norge. Dermed vet NetCom-kundene alltid hva de betaler for å ringe. NetCom tilbyr TALK-abonnementer for ulike kundebehov, avhengig av hvor mye man ringer. Både på privat- og bedriftsmarkedet utvikler NetCom sitt produkt- og tjenestetilbud på basis av 19 1 = akkumulert årlig resultat før skatt + avskrivninger - investeringer

20 kundenes ønsker og behov. Gjennom 2002 har NetCom videreført og styrket sin satsing på det mobile tjenestetilbudet, så vel i privat- som bedriftsmarkedet. Denne satsingen innbefatter mobile internettjenester. På privatmarkedet lanserte NetCom i 2002 eksempelvis et kontantkort for sitt mobile nettsted, mother.no. På bedriftsmarkedet er NetCom Trådløs Bedrift stadig mer etterspurt. Med denne løsningen har hver medarbeider ett nummer, én telefon og én personsvarer. Løsningen medfører at bedriften kan kvitte seg med fasttelefoner og sentralbord, men likevel beholde all funksjonalitet. Trådløs Bedrift gir redusert ventetid og økt servicegrad for kunder og medarbeidere. Sammenlignet med investeringer i ordinære sentralbordløsninger gir Trådløs Bedrift en reduksjon i telefonutgiftene på cirka 30 %. Gjennom nettportalen "NetCom Min Bedrift", kan bedriftskundene administrere sin flåte av abonnementer og ulike tilleggstjenester direkte via Internett. NetCom vant i 2001 første rettsrunde i en strid med Telenor om nivået på linjeleie for noen år på 1990-tallet. Selskapet ble tilkjent MNOK 80 i erstatning. Telenor har anket saken. Beløpet er ikke inntektsført i NetCom sitt regnskap. NetCom klaget i 2001 Telenor inn for myndighetene med utgangspunkt i at Telenor etter NetComs vurdering har stengt konkurrenter ute fra viktige distribusjonskanaler. Konkurransetilsynet ga i 2002 NetCom medhold i klagen. Dette medfører at NetCom har fått en vesentlig utvidelse av sine distribusjonskanaler. Priskonkurransen Fortsatt er Norge ett av de OECD-landene med de laveste mobilprisene. Priskonkurransen mellom de to operatørene i det norske markedet er meget skarp. NetCom forventer tøffere priskonkurranse i kommende år, herunder press på SMS-prisen. I forbindelse med selskapets 10-årsjubileum i 2003, gjennomførte selskapet fra årsskiftet 2002/2003 en prisreduksjon på 10 kroner på månedsabonnementet. Prisreduksjonen gjelder for alle som har et av TALK-abonnementene, og styrker NetComs konkurransedyktighet. Strategi og regulatoriske forutsetninger NetCom har siden 1998 rendyrket satsingen på mobil telekommunikasjon. Denne fokuseringen har vært vellykket. NetCom fremstår i dag som et av Europas sterkeste telekommunikasjonsselskaper, med vilje og evne til å ta på seg nye, krevende investeringer i mobil infrastruktur. Samtidig har NetCom gjennom hele sin levetid medvirket til en aktiv priskonkurranse. Selskapets strategi står fast. Med en tilhørighet i TeliaSonera-gruppen, er NetCom en del av Nordens ledende telekommunikasjonskonsern med betydelig styrke også i Baltikum. For NetCom, og for utviklingen av det norske mobilmarkedet generelt, er det av avgjørende betydning at det er incentiver for fortsatt investering i mobilnettene. Uten en tilfredsstillende avkastning på investeringene, vil viljen til å investere i mobilnettene avta. Et eventuelt reguleringsinngrep fra myndighetenes side i NetComs termineringspriser, slik selskapet er blitt varslet om, vil nettopp være et tiltak som reduserer både vilje og evne til å videreutvikle infrastrukturen. NetComs termineringspriser er kostnadsbaserte. Uten at prisene også reflekterer en viss avkastning på investeringer, vil det gå ut over fremtidig satsing. Det vil derfor være meget uheldig om myndighetene griper inn med regulering av selskapets termineringspriser. Styret i NetCom er overbevist om at markedet er den beste regulatoren. Det vil være meget uheldig om implementeringen av et nytt EU-direktiv fra sommeren 2003 skal føre til vilkårlighet i reguleringen, fordi det enkelte lands myndigheter selv får et vidt og uensartet grunnlag for å definere om konkurransen er virksom nasjonalt. UMTS I 2002 har NetCom utført tester og gjennomført et omfattende arbeid knyttet til utbyggingen av tredje generasjons mobiltelefoni. Sett på bakgrunn av markedsutsiktene på det tidspunkt NetCom utformet sitt anbud på UMTS-konsesjon, var de utbyggingsforpliktelser selskapet var villig til å ta på seg ambisiøse, men realistiske. Anbudet var utformet med utgangspunkt i en gjennomarbeidet forretningsplan, der faktiske forutsetninger med hensyn til tekniske og markedsmessige forhold var lagt til grunn. Dette gjaldt såvel tilgang til nettinfrastruktur som terminaler. NetCom ønsker å ligge i front i

utbyggingen av tredje generasjon mobiltelefoni. Når utbyggingen er forsinket, slik NetCom har holdt myndighetene informert om, skyldes dette både teknologiske og markedsmessige forhold. De tekniske vanskelighetene i utviklingen av UMTS-teknologien globalt, som har oppstått etter utformingen av konsesjonssøknaden og tildelingen av konsesjon, har gitt negative ringvirkninger og medført at markedsutviklingen innen UMTS er forskjøvet i tid. I lys av denne utviklingen, som ligger utenfor selskapets kontroll, anmodet NetCom myndighetene om å revurdere konsesjonsvilkårene. I regjeringens tilleggsmelding til stortingsmeldingen om situasjonen i det norske mobilmarkedet, har regjeringen foreslått en utsettelse på 15 måneder når det gjelder kravene om utbyggingshastighet, mot en eventuell økonomisk kompensasjon. Finans I 2002 hadde NetCom et resultat før skattekostnad på MNOK 1 101 (2001: MNOK 725). Driftsresultatet (EBIT) var MNOK 1 071 (2001: MNOK 765), og driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) var MNOK 1 745 (2001: MNOK 1 200). Resultatet etter skatt for konsernet ble MNOK 791, og for NetCom ASA MNOK 12, som styret foreslår overført til annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital var ved årets utgang på MNOK 1 543. Investeringene utgjorde MNOK 902 (2001: MNOK 906). Avskrivninger økte fra MNOK 436 til MNOK 675 hovedsakelig på grunn av effekt av høyere investeringer de siste år. Kontantstrøm fra årets drift anses tilfredsstillende. 3. mars 2002 nedbetalte NetCom et langsiktig rentebærende lån på MNOK 1 916. Selskapet har ikke lenger rentebærende gjeld. NetCom har tilgjengelig en ubenyttet kredittfasilitet på MNOK 1 000 hos Telia Sonera. Organisasjon, personale, miljø Ved utgangen av 2002 hadde NetCom 734 ansatte (2001: 714). De ansatte var fordelt på 232 kvinner og 502 menn, en fordeling på henholdsvis 32 % kvinner og 68 % menn. NetCom har gjennom hele 2002 arbeidet målbevisst for å videreføre satsingen på å styrke merkevaretenkingen og merkevarebyggingen på alle plan i selskapet. De organisatoriske endringene som ble gjennomført høsten 2001 med det for øye å skape en tydeligere organisasjon og å optimalisere ressursbruken, har gitt positive resultater i 2002. Selskapet er delt inn i seks seksjoner, underlagt hver sin seksjonsdirektør. De seks seksjonene er: Finans & Administrasjon, Organisasjon & Selskapsutvikling, Salg & Kundesenter, Markedsledelse, Teknologi & Utvikling og Utbygging & Produksjon. De NetCom-ansatte har høy kompetanse. Selskapet arbeider fortløpende og systematisk gjennom et bredt sett av tiltak med å videreutvikle kompetansen for å kunne møte fremtidige utfordringer. Samtidig ønsker NetCom å stimulere til en resultatorientert og målrettet innsats gjennom en aksje/opsjonsordning for ansatte, og en bonusordning som kommer i tillegg til fast lønn. NetCom har et godt arbeidsmiljø. Selskapet avholder jevnlige møter i arbeidsmiljøutvalget, der aktiviteter for et godt arbeidsmiljø diskuteres og besluttes. Arbeidsrelaterte ulykker var også i 2002 på et svært lavt nivå i NetCom. Selskapet hadde en sykefraværsandel på 5,7 % av den totale arbeidstiden (2001: 4,5 %), som anses tilfredsstillende. Utbyggingen av telenettet innebærer nødvendigvis visse inngrep i det ytre miljø. NetCom bestreber seg på å minimalisere skadevirkninger av utbyggingen, blant annet ved å samlokalisere sin utbygging med andre operatører. NetComs utgangspunkt ved etablering av egne baseanlegg, er at terrenget skal skånes mest mulig og at plasseringen er tilpasset omgivelsene. NetComs arbeid for å minimalisere skadevirkningene ved utbygging, er nedfelt i et eget dokument om miljøprofil for stasjonsutbyggingen. Alle NetComs basestasjoner inneholder batterier. Når disse batteriene skiftes ut, har selskapet avtaler som sikrer at de håndteres på en forskriftsmessig måte og leveres inn ved returstasjoner for formålet. NetCom stiller miljøkrav i sine alminnelige innkjøpsbetingelser ved at utstyrs- og vareleverandører må være medlem i Materialretur AS, og at medlemskapet opprettholdes i avtaleperioden. 21

Styre og ledelse På generalforsamlingen i mai 2002 ble Terje Christoffersen etterfulgt av Kenneth Karlberg som styreformann i NetCom. Christoffersen ble valgt til ny nestformann i NetCom-styret. Styret takker Christoffersen for den innsatsen han har lagt ned for selskapet i tiden som styreformann. 22 Etter generalforsamlingen i mai har NetCom-styret denne sammensetningen: Kenneth Karlberg (styreformann), Terje Christoffersen (nestformann), Lars-Erik S. Samuelsson, Jørgen Latte, Anne Solveig Olstad, Jørn Lurud og Rune Sørli. De tre sistnevnte er ansattrepresentanter. Fremtiden Etter styrets mening viser resultatene for 2002, og den økte merkevarestyrken, at NetCom har en solid plattform for å sikre nødvendig vekst og lønnsomhet i årene fremover. Med tanke på de investeringer selskapet fortsatt står overfor i infrastruktur, er det påkrevd med en vedvarende og sterk lønnsomhet for å sikre en sunn og tilfredsstillende utvikling. Selskapets virksomhet vil også i 2003 være rettet inn på å virkeliggjøre den strategien som er lagt. Satsingen på en rendyrket mobilstrategi, vil etter styrets mening være det beste grunnlaget for videre vekst i årene fremover. Oslo, 4. mars 2003 Styret i NetCom ASA Kenneth Karlberg (Styrets leder) Terje Christoffersen Rune Sørli Fortsatt drift Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balanse med tilhørende noter, tilfredstillende informasjon om driften og selskapets stilling ved årsskiftet. Årsregnskapet for 2002 er satt opp under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede, i henhold til Regnskapsloven 3-3, 2.ledd. Lars-Erik Samuelsson Jörgen Latte Anne Solveig Olstad Jørn Lurud Barbara Thoralfsson (Administrerende direktør)

23 Styret i NetCom ASA Rune Sørli Kenneth Karlberg Terje Christoffersen Anne Solveig Olstad Lars-Erik Samuelsson, Jörgen Latte og Jørn Lurud var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Resultatregnskap NetCom Konsern (MNOK) Note 2002 2001 2000 Telefoni inntekt 4 591 3 752 2 914 Sum driftsinntekter 1 4 591 3 752 2 914 Nettverks- og produktkostnader 2 1 320 1 101 848 Lønn og sosiale kostnader 3 442 387 296 Ordinære avskrivninger 7 675 436 364 Tap på fordringer 11 22 80 43 Andre driftskostnader 4 1 061 983 816 Sum driftskostnader 3 520 2 987 2 367 Driftsresultat 1 071 765 547 Finansinntekter 94 98 20 Finanskostnader 64 137 146 Netto finanskostnader 5 (30) 39 126 Resultat før skattekostnad 1 101 725 421 Skattekostnad på ordinært resultat 6 310 204 121 Årsresultat 791 522 300 24

Balanse NetCom Konsern (MNOK) Note 31.12.2002 31.12.2001 31.12.2000 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 6 30 0 71 Sum immaterielle eiendeler 30 0 71 Varige driftsmidler Teknisk anlegg 2 657 2 459 2 139 IT utstyr 322 302 157 Andre varige driftsmidler 40 31 25 Sum varige driftsmidler 7 3 019 2 792 2 321 Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer 8 0 0 0 Andre finansielle anleggsmidler 9 30 55 86 Sum finansielle anleggsmidler 31 55 86 Sum anleggsmidler 3 080 2 847 2 478 Omløpsmidler Varelager 10 4 1 7 Kundefordringer 11 360 323 286 Kortsiktige fordringer fra konsernselskaper 15 9 1 284 1 013 Andre fordringer 12 355 303 271 Bankinnskudd og kontanter 19 484 286 209 Sum omløpsmidler 1 213 2 197 1 785 SUM EIENDELER 4 292 5 044 4 263 25 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 13, 14 24 24 24 Overkursfond 13, 14 179 179 179 Annen innskutt kapital 13, 14 729 729 729 Sum innskutt egenkapital 932 932 932 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 13, 14 1 890 1 099 578 Sum opptjent egenkapital 1 890 1 099 578 Sum egenkapital 2 822 2 031 1 510 Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 16 3 2 2 Utsatt skatt 6 0 17 0 Sum avsetninger for forpliktelser 3 19 2 Annen langsiktig gjeld Gjeld til bank 16 0 1 916 2 102 Annen langsiktig gjeld 16 8 5 1 Sum annen langsiktig gjeld 8 1 921 2 103 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 292 276 265 Betalbar skatt 6 361 115 0 Annen kortsiktig gjeld 17 807 682 383 Sum kortsiktig gjeld 1 460 1 072 649 Sum gjeld 1 471 3 013 2 753 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 4 292 5 044 4 263

Kontantstrøm NetCom Konsern (MNOK) 2002 2001 2000 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad 1 101 725 421 Periodens betalte skatt (111) Ordinære avskrivninger 675 436 364 Effekt av pensjonskostnad 1 (1) (2) Nedskrivning av investeringer 0 0 2 Endring i varelager (3) 6 16 Endring i kundefordringer (37) (37) 5 Endring i leverandørgjeld 16 10 (51) Endring i andre tidsavgrensninger 65 (5) (957) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 705 1 134 (203) Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler (902) (906) (751) Endring i andre investeringer 25 30 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (877) (876) (751) Kontantstrøm før endret finansiering 829 258 (954) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 3 5 0 Utbetalinger ved nedbetalinger av langsiktig gjeld (1 916) (186) (208) Innbetaling av egenkapital 1 284 0 132 Mottatt konsernbidrag 0 0 1 013 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (629) (181) 936 Netto kontantstrøm 199 77 (17) Beholdning av bankinnskudd og kontanter 01.01 285 209 226 26 Beholdning av bankinnskudd og kontanter 31.12* 485 286 209 * Herav bundne midler 15 15 15

Kommentarer til regnskapet 2002 Konsernregnskapet for NetCom er utarbeidet i samsvar med God Regnskapsskikk. Konsernet opererer kun innenfor telekommunikasjonsvirksomhet, og det er således ikke utarbeidet segment-regnskaper. Alle inntekter er generert i Norge, med unntak av roaminginntekter på MNOK 281. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet for NetCom består av morselskapet NetCom ASA, Oslo, og selskaper hvor NetCom ASA direkte eller indirekte har kontrollerende eierinteresser. I balansen er kostprisen av aksjene i morselskapet eliminert mot egenkapitalen i datterselskapet på kjøpstidspunktet. Betalt merverdi som ikke kan fordeles på eiendeler, aktiveres som goodwill. Goodwill avskrives over fem år. Selskapet er et underkonsern av Telia Sonera AB. Regnskapsprinsipper Generelt Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk i virksomheten. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til opptakskost. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til opptakskost. Inntekter Samtaleinntekter og tilknytningsavgifter inntektsføres ved levering, mens faste avgifter blir inntektsført i den perioden de tilhører. Salgs- og markedsføringskostnader Salgs- og markedsføringskostnader i forbindelse med kundetilgang er kostnadsført. Kundefordringer Kortsiktige kundefordringer inkluderer alle kundefordringer som forfaller innen ett år. Fordringene vises netto etter avsetning for beregnet fremtidige tap. Lager Lageret er vurdert til laveste verdi av virkelig verdi og kostpris, basert på FIFO-prinsippet. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er bokført til balansedagens kurs pr. 31.12.2002. Transaksjoner i utenlandsk valuta er bokført til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Urealisert valuta-gevinst og tap pr. 31.12.2002 er bokført i resultatregnskapet. NetCom Konsern Anleggsmidler/avskrivninger Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid dersom de har levetid over 3 år. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives over resterende økonomisk levetid. Avskrivningene starter fra og med det tidspunkt driftsmidlet er anskaffet. Alle kostnader relatert til GSM- og UMTS-nettene, inkludert teknisk utstyr, kommunikasjonsutstyr og tjenester direkte relatert til utbyggingsprosjektet, er aktivert. Utbyggingskostnader knyttet til egne ansatte er ikke aktivert. Rentekostnader i forbindelse med finansieringen av utbyggingen av nettverket er ikke aktivert. Selskapet ble tildelt UMTS lisens i 2000. Lisenskostnaden på MNOK 200 ble aktivert som anleggsmiddel, og blir løpende avskrevet over lisensens levetid (12 år). Kostnader til forskning og utvikling kostnadsførers løpende gjennom året. Estimert økonomisk levetid er som følger: Nettverksinvesteringer 8-20 år UMTS-lisens over lisensperioden (12 år) IT-utstyr/software 3-5 år Inventar 5 år Påkostning leide lokaler over leietiden Kjøretøy 5 år Pensjonsforpliktelser I henhold til Norsk RegnskapsStiftelses regnskapsstandard vedrørende pensjonskostnader, er årets pensjonskostnad kostnadsført under lønn og sosiale kostnader i resultatregnskapet. Pensjonsforpliktelsen måles som nåverdien av de estimerte fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig må anses opptjent frem til balansedagen. Beregningen baserer seg på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig lønnsnivå, grunnbeløp i folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidler er vurdert til markedsverdi. Netto pensjonsforpliktelse vises som langsiktig gjeld, eller som langsiktig fordring ved overfinansiering. Utsatt skatt Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier. Alle beregninger er basert på en nominell skattesats på 28%. 27

Noter til regnskapet 2002 NetCom Konsern 1. Driftsinntekter (beløp i MNOK) Konsernet opererer kun innenfor telekommunikasjonsvirksomhet, og alle inntekter er generert i Norge, med unntak av roaming inntekt på MNOK 281. 2002 2001 2000 Tilknytnings- og fastavgifter 602 504 400 Samtaleinntekter 3 057 2 570 2 130 Andre inntekter 932 678 384 Sum driftsinntekter 4 591 3 752 2 914 2. Nettverks- og produktkostnader (beløp i MNOK) 2002 2001 2000 Leide linjer 136 128 111 Trafikkavgifter til andre operatører 791 636 530 Andre nettverks- og produktkostnader 393 337 206 Sum nettverks- og produktkostnader 1 320 1 101 848 3. Lønn og sosiale kostnader (beløp i MNOK) 2002 2001 2000 Lønn 362 306 223 Pensjonskostnader 8 12 9 Arbeidsgiveravgift 52 42 35 Andre personalkostnader 20 27 27 Sum lønn og sosiale kostnader 442 387 294 Gjennomsnittlig antall ansatte 723 658 556 28 Honorar for revisjon av årsregnskapet 2002 utgjør NOK 770 000 u/mva. Kostnadsført honorar i 2002 av annen finansiell revisjon utgjør NOK 655 000 u/mva. Godtgjørelse til administrerende direktør var som følger (NOK): Administrerende direktør Lønn 2 118 364 Bonus, opsjoner, og andre ytelser 591 700 Pensjonskostnader 536 014 Annen godtgjørelse 0 Totalt 3 246 078 Barbara Thoralfsson har ved opphør av arbeidsforholdet 6 måneders oppsigelsestid. Bonus består av to ulike bonuser, som fastsettes for ett år om gangen til administrerende direktør. Den ene baseres på oppnåelse av budsjettmål og den andre baseres på kursutvikling på Telia-aksjen. Administrerende direktør har rett til kompensasjon i en periode på 12 måneder ved opphør av ansettelsesforhold. I tillegg har denne rett til kompensasjon på månedlig basis i en ytterligere 12 måneders periode, som sammen med annen lønn sikrer samme lønnsnivå. Administrerende direktør har rett til førtidspensjon fra fylte 65 år. Årlig førtidspensjon skal utgjøre 60% av det høyeste av sluttlønn på pensjoneringstidspunktet og gjennomsnittet av de tre siste års lønn og bonus. Alderspensjonen utbetales livsvarig. Administrerende direktør er også inkludert i selskapets ordinære kollektive pensjonsordning. Det er utbetalt i styrehonorar i 2002 med NOK 360 083 til styremedlemmer. Det er ikke utbetalt styrehonorar til styrets leder, eller aksjonærvalgte styremedlemmer. Det er ikke stilt garantier for, eller utstedt lån til, verken administrerende direktør eller styremedlemmer. Alle transaksjoner mellom selskapet og administrerende direktør eller styremedlemmer er foretatt på armlengdes avstand.

4. Andre driftskostnader (beløp i MNOK) 2002 2001 2000 Salgs og distribusjonskostnader 649 622 494 Andre driftskostnader 412 361 322 Totalt andre driftskostnader 1 061 983 816 Salgs- og distribusjonskostnader inkluderer kostnader i forbindelse med opptak av nye kunder (bl.a. provisjoner), generelle markedsføringskostnader og kostnader i forbindelse med registrering av kundene. 5. Netto Finanskostnader (beløp i MNOK) 6. Skatt 2002 2001 2000 Renteinntekter (*) 81 93 13 Andre finansinntekter 12 5 3 Rentekostnader 38 127 134 Andre finanskostnader (**) 26 10 12 Netto finanskostnader -29 39 133 I mars 2002 nedbetalte NetCom langsiktig gjeld med MNOK 1916. Dette medførte; (*) Det er inntektsført som renteinntekter MNOK 38 i positiv verdi på langsiktige renteswapper. (**) Det er kostnadsført som andre finanskostnader MNOK 13 millioner i aktiverte up-front fees. Utsatt skatt (beløp i MNOK) Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier. Alle beregningene er basert på en nominell skattesats på 28%. Beregningene er basert på følgende kriterier: Forskjeller som påvirker skattemessig resultat Positive og negative midlertidige forskjeller som på reverseringstidspunktet enten øker eller reduserer skattemessig resultat. Disse utlignes når det forventes at reverseringen vil skje i samme periode. 2002 2001 2000 Positive Negative Positive Negative Positive Negative differanser differanser differanser differanser differanser differanser Forskjeller som utlignes Utestående fordringer 91 98 77 Aksjer 5 2 2 Varelager 0 0 0 0 0 Avskrivbare anleggsmidler 0 0 164 266 Fremførbart skattemessig Underskudd 0 0 0 0 443 Regnskapsmessig avsetning 0 7 2 2 Pensjonsforpliktelse 3 2 2 Sum 0 106 164 100 266 522 Netto utsatt skatt/skattefordel, Nominell skattesats 28% 30 17 71 29 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom regnskapsmessig- og skattemessig resultat. 2002 2001 2000 Årets overskudd før skattekostnad 1 100 725 421 Mottatt konsernbidrag 0 0 1 013 Ikke fradragsberettigede poster 4 2 6 Konsernposter 0 0 0 Anvendelse av fremført underskudd 0 (443) (1 529) Endring i midlertidige forskjeller 183 124 89 Årets skattegrunnlag 1 287 408 0 Skattekostnad Årets betalbare skatt 361 115 0 Forskjeller mellom avsatt og utlignet skatt -4 0 0 Endring i utsatt skatt -47 89 121 Skattekostnad 310 204 121 Avstemming skattesats Årets totale skattekostnad 28,16% Nominell skattesats 28,00% Differanse som følge av permanente forskjeller 0,37% Differanse som følge av periodiseringsforskjeller -0,21%

7. Anleggsmidler (beløp i MNOK) Kontor- IT-utstyr/ Teknisk anlegg/ UMTS Bygninger Sum maskiner, software kommuni- Lisens inventar o.l. kasjonsutstyr Akkumulert anskaffelseskost pr. 01.01.2002 110 673 3 582 200 13 4 578 Tilgang i året, til anskaffelseskost 4 150 732 0 16 902 Avgang i året, til anskaffelseskost 0 0 0 0 0 0 Akkumulert anskaffelseskost pr. 31.12.2002 114 823 4 314 200 29 5 480 Akkumulerte avskrivninger pr. 01.01.2002 90 371 1 305 18 2 1 786 Årets ordinære avskrivninger og nedskrivninger 7 133 515 17 3 675 Akkumulerte avskrivninger pr. 31.12.2002 97 504 1 847 35 5 2 461 Bokført verdi pr. 31.12.2002 17 319 2 532 165 24 3 019 Avskrivningssatser 20% - 33% 20% - 33% 5% - 12.5% 12 år Leieperioden Selskapet har i 2002 foretatt nedskrivninger på netto MNOK 38, dette er inkludert i kolonnen for ordinære avskrivninger og nedskrivninger. 8. Aksjer i andre selskaper 30 Selskap Aksjekapital Antall Pålydende Kostpris Balanseført Eierandel (NOK 1 000) aksjer NOK (NOK 1 000) verdi (NOK 1 000) Vollevik gruppen AS 11 536 8 419 945 0,10 4 750 0 7,30 % Ecom Invest AS 100 9 900 1,00 286 275 9,90 % Jobbnett AS 1 145 536 100,00 2 027 0 5,44 % Nasjonal Referansedatabase AS 100 125 114,40 17 14 14,30 % Totalt 289 9. Andre finansielle anleggsmidler (beløp i MNOK) 2002 2001 2000 Aktiverte finansielle kostnader 0 14 17 Lån til kunder* 0 10 49 Lån til forhandlere 15 25 19 Annet 15 6 1 Totale andre finansielle anleggsmidler 30 55 86 *hovedsakelig finansiering av håndsett I kolonnen for 2002 - lån til forhandlere forfaller MNOK 4 i 2003 10. Lager (beløp i MNOK) 2002 2001 2000 SIM-kort 4 1 4 Telefoner 0 1 2 Annet utstyr 0 0 1 Avsetning for foreldet utstyr 0-1 0 Sum lager 4 1 7 11. Kundefordringer (beløp i MNOK) 2002 2001 2000 Kundefordringer 461 428 354 Avsetning for fremtidige tap 101 105 69 Netto kundefordringer 360 323 285 Bokført tap på krav 22 80 43