ÅRSRAPPORT 2009 AQUA BIO TECHNOLOGY ASA

ÅRSRAPPORT 2009 AQUA BIO TECHNOLOGY ASA 1

Innhold Styrets årsberetning 3 Konsernet: Resultatregnskap 7 Balanseregnskap 8 Endringer i konsernets egenkapital 9 Kontantstrømoppstilling 10 Noter 11 Selskapet (mor): Resultatregnskap 32 Balanseregnskap 33 Endringer i selskapets egenkapital 35 Kontantstrømoppstilling 36 Noter 37 Erklæring fra styret og daglig leder 52 Revisors beretning 53 Eierstyring og ledelse 54 2

ÅRSBERETNING 2009 - AQUA BIO TECHNOLOGY ASA Beskrivelse av virksomheten Aqua Bio Technology ASA utvikler, produserer og selger patenterte ingredienser og teknologi til den internasjonale kosmetikk og personal care sektoren. Selskapets produkter er Zonase X, basert på det patenterte enzymet Zonase, samt den patenterte teknologien Smids. Disse produktene har unike egenskaper og er utviklet fra marine organismer i samarbeid med norske universiteter. Selskapet ble etablert i 2004 og eier 100 % av datterselskapet Kilda Biolink AS (tidligere Aqua Bio Technology AS). De to selskapene i kombinasjon er i det etterfølgende omtalt som Konsernet, og innehar alle rettigheter til anvendelse av Zonase og tilhørende teknologi innenfor hudområdet. Det internasjonale kosmetiske markedet for hudpleieprodukter er anslått til mer enn USD 100 mia. Markedet for produkter som profileres som naturbaserte og/eller har funksjonelle effekter i tillegg til de rent kosmetiske er anslått til mer enn USD 25 mia pr år. Konsernet opererer som ingrediens - og teknologileverandør til dette markedet, basert på Zonase og Smids. Zonase er et ikke-toksisk og stabilt enzym som isoleres fra klekkevæsken til lakseyngel, et høyverdig biprodukt fra produksjon av oppdrettslaks. Enzymet har ønskede kosmetiske egenskaper som skånsom eksfoliering uten å skade underliggende, levende celler. Zonase X er en naturlig og bio-aktiv ingrediens som bl.a. inneholder enzymet Zonase. Smids er en teknologi som muliggjør skreddersøm av smeltepunkt for kremer uten bruk av kunstige tilsettingsstoffer. Teknologien muliggjør utvikling av naturlige kremer med gode kosmetiske egenskaper. Strategisk retning På oppkjøpstidspunktet i 2007 var forventningene at selskapet i løpet av 2008 skulle være i markedet mot de større internasjonale kosmetikkselskapene. Tester og kvalitetssikring hos disse selskapene har tatt mer tid enn antatt. Ut fra dette er markedsstrategien endret ved at selskapet i tillegg til å videreføre markedsføringen av Zonase overfor disse internasjonale selskapene, også aktivt markedsfører produktene overfor regionale selskap i Europa og Nord Amerika. Denne strategien synes å være et rett valg, og selskapet forventer at det vil bli signert flere kontrakter i løpet av 2010. Tilbakemeldingen fra markedet har vært positiv, noe som tilkjennegis bl.a. gjennom sterk utvikling i signerte juridisk bindende konfidensialitetsavtaler (NDA). Ved å signere en NDA får potensielle kunder tilgang til konfidensiell produktdokumentasjon for å analysere vårt produkt. Signering av NDA indikerer reell kundeinteresse og selskapet har i løpet av 2009 og så langt i 2010 signert NDA s med potensielle kunder fra bl.a Norge, Hong Kong, USA, Canada, Tyskland, Spania og England. Selskapet er godt fornøyd med denne utviklingen som signaliserer at kommersialiseringen av produkter går som planlagt. Organisasjon Konsernet har pr 31.12.09 ca tre årsverk. Sykefravær har vært helt ubetydelig i 2009. Ledelse Arild Roar Rasmussen har vært ansatt som administrerende direktør. Thor A Talseth har fra 1. februar 2009 vært ansatt som COO, og har siden 16. april vært styreleder. Helse og sikkerhet Konsernet har fokus på de ansattes helse og sikkerhet. Det er i løpet av året ikke registrert skader eller tap av liv som følge av konsernets aktivitet. Det er heller ikke rapportert om skade på eiendom eller utstyr. Styret er av den oppfatning at Konsernets aktiviteter ikke forurenser det ytre miljø, og det vil bli lagt vekt på å innrette fremtidige aktiviteter på en slik måte at denne foregår på grunnlag av forsvarlig ressursforvaltning med minst mulig påvirkning av det ytre miljø. 3

Likestilling Konsernet har som mål å være en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn, og tar sikte på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Arbeidstidsordninger i konsernet følger av de ulike stillinger og er uavhengig av kjønn. Ved utlysing av stillinger i konsernet oppfordres kvinner til å søke. Styret består av 3 menn og 2 kvinner. Corporate Governance Konsernet tilstreber god eierstyring og selskapsledelse og har innført egne regler for Corporate Governance i tråd med anbefalingene i Norsk Eierstyring og Selskapsledelse. For ytterligere informasjon vises til egen fremstilling av prinsipper for Eierstyring og ledelse i denne årsrapporten. Redegjørelse for årsregnskap Styret mener årsberetningen gir et riktig bilde av konsernets resultat og stilling. Resultat Omsetningen for Selskapet i 2009 endte på NOK 0 mot NOK 4,8 millioner i 2008, mens resultat før skatt ble negativt med NOK 6,7 mill. for Selskapet mot et negativt resultat på NOK 49,9 millioner i 2008. Konsernets omsetning var i 2009 og 2008 lik Selskapets omsetning. Resultat før skatt for konsernet ble i 2009 negativt med NOK 11,9 millioner mot NOK 49,2 millioner i 2008. Balanse Selskapets bokførte aktiva er pr 31.12.09 NOK 67,5 millioner og bokført egenkapital NOK 57,9 millioner. Konsernet har ved utgangen av 2009 en total balanse på NOK 71,8 millioner, en egenkapitalgrad på 85,9 % og ingen rentebærende gjeld. Det er forutsatt svak positiv kontantstrøm fra drift (EBITDA) i 2011 i prognosen. Det hefter imidlertid usikkerhet rundt vurderinger av framtidig kontantstrøm og det kan ikke utelukkes et behov for en viss kapitaltilførsel i 2011. Forskning og utvikling Denne aktiviteten har i hovedsak foregått i datterselskapet og ellers i samarbeid med Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim. Hovedsatsingen for arbeidet har vært å supplere dokumentasjon som er nødvendig i forbindelse med salg av Zonase til kosmetikkindustrien, samt å undersøke og teste andre egenskaper ved Zonase med sikte på å kunne tilby andre bruksområder enn allerede kjente. Parallelt har det vært foretatt eksterne sikkerhetstester basert på bransje- og kundestandarder som ledd i forberedelsene til lansering av nye produkter som inneholder Zonase. Konsernet har identifisert flere nye potensielle bruksområder for nåværende teknologier, og det er tatt ut samt forberedes nye patentsøknader. Finansiering Aqua Bio Technology ASA avholdt ekstraordinær generalforsamling torsdag 16. april 2009. Generalforsamlingen vedtok en kapitalforhøyelse ved utstedelse av 52 233 235 nye aksjer, hver med pålydende NOK 0,20, til tegningskurs NOK 0,20. Aksjene ble tegnet i generalforsamlingsprotokollen av enkelte eksisterende aksjeeiere, enkelte nye investorer, samt enkelte av selskapets kreditorer ved oppgjør av gjeld i henhold til forhåndstegninger. Kontantemisjon utgjorde NOK 8 306 800 mens aksjetegning ved oppgjør av gjeld utgjorde NOK 2 139 847, til sammen 10 446 647. Som en del av kapitalutvidelsen ble det gjennomført en frivillig gjeldsakkord. Samlet kreditorgjeld var NOK 4,35 mill og samlede lønnskrav NOK 0,25 mill. Av dette ble NOK 0,996 omgjort til rentefritt lån i to år. Videre ble det enighet om at selskapet skal betale i kontant oppgjør til sammen NOK 2,224 mill til kreditorer og ansatte. Det inkluderer oppgjør av kontraktsforpliktelser. Av samlede leverandørkrav og langsiktige kontraktsforpliktelser ble til sammen NOK 2,930 mill av konsernets krav avskrevet, hvorav kontraktsforpliktelser knyttet til leie av lokaler utgjør 78 %. 4

Selskapets aksjekapital er etter registrering i Foretaksregisteret NOK 14 295 194,60 fordelt på 71 475 973 aksjer, hver med pålydende NOK 0,20. Generalforsamlingen tildelte styret to fullmakter til kapitalforhøyelse på til sammen inntil 50 % av selskapets aksjekapital etter kapitalforhøyelsen, hvoretter kapitalen kan forhøyes med inntil NOK 1 429 519 i forbindelse med utstedelse av aksjer under opsjonsprogram, og inntil NOK 5 718 076 ved utstedelse av aksjer i forbindelse med andre formål. Fortsatt drift Det er knyttet usikkerhet til fortsatt drift, og selskapet har behov for tilførsel av ny kapital i 2010. Selskapet er i prosess med å gjennomføre en kapitalinnhenting på minimum NOK 5 mill. Basert på de kundeavtaler selskapet er i ferd med å signere anser selskapet det som sannsynlig at selskapet klarer å hente inn nødvendig kapital for å finansiere virksomhet frem til selskapet genererer positiv kontantstrøm fra løpende virksomhet. Basert på overstående mener styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2009 er satt opp under denne forutsetningen. Dersom forutsetningen om fortsatt drift ikke legges til grunn vil Konsernets primære aktivaposter knyttet til immaterielle verdier og varelager påvirkes negativt i vesentlig grad. Finansiell og operasjonell risiko Konsernets mål og strategi er å bygge opp en internasjonalt orientert virksomhet for produksjon og salg av aktive ingredienser til industri innenfor hudpleieområdet og beslektede felt. Konsernet står overfor en rekke både finansielle og operasjonelle risikofaktorer, og noen av disse er utenfor selskapets kontroll. Operasjonelle risikofaktorer Avtalerisiko. Så lenge Konsernets inntekter er knyttet opp mot et begrenset antall avtaler med tredje part, vil man komme i et avhengighetsforhold til disse avtalepartene, og brudd på avtaler, redusert aktivitet hos avtaleparter osv vil kunne påvirke inntjeningen i Konsernet. Dette søkes forebygget ved at avtaler som gir en eller annen eksklusivitet eller fortrinnsrett til en avtalepart, knyttes opp mot minimumskrav for kjøp eller betaling. Videre vil Konsernet over tid søke å øke antall avtalepartnere for på den måten å bli mindre avhengig av et fåtall partnere. Teknologisk risiko. Konsernet er av den oppfatning at den teknologi og de produkter konsernet har råderett over, er svært attraktive og konkurransedyktige i markedet. I en verden der utviklingen går i stadig høyere tempo, og hvor det satses store beløp på utvikling av ny teknologi og nye produkter, vil imidlertid en situasjon kunne oppstå der nye teknologi radikalt endrer markedsforutsetningen for Konsernets produkter og teknologi. Dette kan føre til reduksjon i salgsvolum, eller gjøre det nødvendig å redusere prisene for å kunne opprettholde markedet. Konsernet søker derfor å utvikle nye bruksområder for nåværende teknologier og ingredienser, så vel som å identifisere nye teknologier og substanser med et betydelig, internasjonalt potensial innenfor de områder man er aktiv på for på den måten i fremtiden å bli mindre avhengig av et fåtall produkter. Finansielle risikofaktorer Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansielle risiko: Valutarisiko. Ettersom det vesentlig av Konsernets inntekter i fremtiden er forventet å være i internasjonal valuta, mens en betydelig del av egne kostnader vil være i norske kroner, vil Konsernet være utsatt for svingninger i valutakurser. Konsernet vil derfor fortløpende vurdere behovet for å gjennomføre tiltak for valutasikring. Samtidig vil man, i den grad dette vil være mulig, å innføre klausuler i langsiktige leveranseavtaler som gir mulighet til å søke kompensasjon for valutasvingninger ut over normale svingninger. Renterisiko. Konsernet har i dag ingen rentebærende gjeld. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne bli aktuelt med bankfinansiering for å kunne dekke kapitalbehovet. Dette vil innebære at Konsernet vil kunne pådra seg en renterisiko. Konsernet vil til enhver tid vurdere denne risikoen, samt gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre Konsernets interesser. 5

Kredittrisiko. Alt kredittsalg innebærer en risiko for tap som følger av manglende betalingsevne, valutarestriksjoner etc. I forbindelse med inngåelse av nye avtaler vil det bli søkt innført et element av kontant betaling, eller krav om bankgaranti for å sikre Konsernet mot kredittap. Med en stadig mer internasjonal virksomhet, hvor det ikke alltid vil være mulig å gjennomføre krav om bankgaranti eller forhånds/kontant betaling, vil Konsernet kunne pådra seg en økt kredittrisiko. I denne forbindelse vil behovet for sikring av fordringer, eventuelt i kombinasjon med factoring for å sikre finansiering av rask vekst, bli vurdert. Likviditetsrisiko: Fram til konsernet inngår kontrakter om salg av Zonase X til et større internasjonalt kosmetikkselskap, er konsernet uten kontantbringende virksomhet. I denne fasen må konsernet basere seg på egenkapitalfinansiering, samt søke offentlige og /eller private kilder for FoU-midler til prosjekter hvor dette kan være aktuelt Fremtidsutsikter Den mottagelse konsernets teknologi og råvarer har fått gjennom den løpende markedskontakten konsernet har bygget opp gjennom 2009, har bekreftet styrets tro på markedspotensialet og muligheten for å bygge opp en lønnsom bioteknologisk virksomhet med basis i Zonase og Smids. Konsernet forventer å inngå flere kundeavtaler i løpet av 2010 som vil gi inntekter i inneværende år. Resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Aqua Bio Technology ASA: Selskapet fikk i 2009 et underskudd på NOK 4 819 852. Styret foreslår at årets underskudd overføres udekket tap. Selskapet har ingen fri egenkapital. Konsernet fikk i 2009 et underskudd på NOK 8 579 104. Oslo, den 29. april 2010 6

Konsolidert resultatregnskap NOK Pr 31. desember Note 2009 2008 Salgsinntekter 2, 5-4 783 375 Varekostnader 9 - (4 695 922) Bruttofortjeneste - 87 453 Lønnskostnader 15 (587 913) (4 513 439) Avskrivninger 6, 7 (5 833 060) (8 370 685) Nedskrivninger 7 - (18 000 000) Andre salgs- og administrasjonskostnader 18 (5 741 090) (18 252 517) Driftsresultat (12 162 061) (49 049 193) Finansinntekter 2, 16 561 867 93 458 Finanskostnader 2, 16 (349 608) (284 263) Netto finansinntekter / (-kostnader) 212 259 (190 805) Resultat før skattekostnad (11 949 802) (49 239 998) Skattekostnad 14 (3 370 699) (13 151 317) Årsresultat (8 579 104) (36 088 681) Totalresultat - - Årets totalresultat (8 579 104) (36 088 681) Resultat pr. aksje Resultat pr aksje og utvannet resultat pr aksje 17 0,15 1,88 Medfølgende noter er en integrert del av konsernregnskapet. 7

Konsolidert balanse NOK EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Omløpsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum eiendeler Pr 31. desember Note 2009 2008 6 117 065 383 338 7 33 252 335 38 460 187 33 369 400 38 843 525 9 33 240 361 33 240 361 8 2 942 920 3 222 488 10 2 281 820 147 190 38 465 101 36 610 038 71 834 501 75 453 563 EGENKAPITAL Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital Overkursfond Udekket tap Sum egenkapital 11 14 295 195 3 848 548 110 136 651 111 332 154 (62 690 182) (53 789 402) 61 741 664 61 391 299 GJELD Langsiktig gjeld Utsatt skatt Lån Andre langsiktige forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld og forpliktelser Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital 14 488 325 3 822 690 13 4 296 108 3 000 000 13 3 080 000 3 080 000 7 864 433 9 902 690 12 1 600 038 2 499 762 628 375 1 659 812 2 228 413 4 159 574 10 092 846 14 062 264 71 834 501 75 453 563 Medfølgende noter er en integrert del av konsernregnskapet. Bergen, 31. desember 2009 / 29. april 2010 8

Endringer i konsernets egenkapital (Beløp i NOK) Akkumulert pr 31. desember 2008 Aksjekapital Overkursfond Udekket tap Total egenkapital Egenkapital 1. januar 2008 3 600 948 101 630 016 (18 355 815) 86 875 149 Årets totalresultat - - (36 088 681) (36 088 681) Utstedelse av aksjer 247 600 10 894 400-11 142 000 Kostnader ifm utstedelse av aksjer - (1 192 262) - (1 192 262) Aksjebaserte opsjoner - - 655 092 655 092 Egenkapital 31. desember 2008 3 848 548 111 332 154 (53 789 403) 61 391 298 Akkumulert pr 31. desember 2009 Aksjekapital Overkursfond Udekket tap Total egenkapital Egenkapital 1. januar 2009 3 848 548 111 332 154 (53 789 403) 61 391 298 Årets totalresultat - - (8 579 104) (8 579 104) Utstedelse av aksjer 10 446 647 - - 10 446 647 Kostnader ifm utstedelse av aksjer - (1 195 502) - (1 195 502) Aksjebaserte opsjoner - - (321 676) (321 676) Egenkapital 31. desember 2009 14 295 195 110 136 651 (62 690 183) 61 741 664 9

Konsolidert kontantstrømoppstilling NOK Kontantstrømmer fra driften Pr 31. desember Note 2009 2008 Resultat før skatt 5 (11 949 802) (49 239 998) Avskrivninger 6,7 5 833 060 8 370 685 Nedskrivninger 7-18 000 000 Netto renter (13 307) - Endringer i varelager - 3 888 551 Tap ved salg av driftsmidler - 6 168 604 Endringer i kundefordringer og andre fordringer 279 568 1 417 689 Endringer i leverandørgjeld (899 724) (2 126 161) Endring i annen kortsiktig gjeld (983 375) - Aksjebaserte opsjoner (333 416) 655 092 Netto kontantstrøm fra driften (8 066 996) (12 865 538) Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Betalinger ifm kjøp av anleggsmidler 6, 7 (358 934) (2 043 821) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (358 934) (2 043 821) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utstedelse av ordinære aksjer 11 9 251 145 9 949 738 Mottatte renter 47 467 - Betalte renter (34 161) - Opptak (nedbetaling) av lån 13 1 296 108 4 817 494 Endringer i annen kortsiktig gjeld 13 - (1 077 569) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 10 560 560 13 689 663 Endring i kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 2 134 630 (1 219 696) Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 1. januar 10 147 190 1 366 887 Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 31. desember 10 2 281 820 147 190 Medfølgende noter er en integrert del av konsernregnskapet. 10

1. Generell informasjon Aqua Bio Technology ASA utvikler, produserer og selger patenterte ingredienser og teknologi til den internasjonale kosmetikk og personal care sektoren. Våre produkter er Zonase X, basert på det patenterte enzymet Zonase, samt den patenterte teknologien Smids. Disse produktene har unike egenskaper og er utviklet fra marine organismer i samarbeid med norske universiteter. Zonase er et ikke-toksisk og stabilt enzym som isoleres fra klekkevæsken til lakseyngel, et høyverdig biprodukt fra produksjon av oppdrettslaks. Enzymet har ønskede kosmetiske egenskaper som skånsom eksfoliering uten å skade underliggende, levende celler. Zonase X er en naturlig og bio-aktivt ingrediens som bl.a. inneholder enzymet Zonase. Smids er en teknologi som muliggjør skreddersøm av smeltepunkt for kremer uten bruk av kunstige tilsettingsstoffer. Teknologien muliggjør utvikling av naturlige kremer med gode kosmetiske egenskaper. Aqua Bio Technology ASA eier datterselskapet Kilda Biolink AS 100%. ABT har vært notert på Oslo Axess siden januar 2008.. Selskapet er et allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge og har hovedkontor i C. Sundts gate 51, Bergen. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre 29. april 2010, og vil bli endelig vedtatt av generalforsamlingen 26.juni. 2010. 2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet til Aqua Bio Technology ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet. 2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger (a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet Konsernet har i 2009 tatt i bruk følgende nye standarder og endringer: IFRS 2 Share-based Payment (endret) er knyttet til innvinningsbetingelser og kanselleringer. Endringen klargjør at innvinningsbetingelsene er begrenset til tjeneste- og prestasjonsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er ikke innvinningsbetingelser, men skal inkluderes i virkelig verdi på tildelingstidspunktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, og skal ikke påvirke antallet tildelinger som forventes innløst eller verdsettelsen av disse etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utført av enheten eller av andre parter, skal følge samme behandling regnskapsmessig. Endringen har ikke påvirkning på regnskapet. Låneutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler med oppstartstidspunkt 1. januar 2009 eller senere blir balanseført som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Dette følger av endringen i IAS 23 Borrowing Costs. Endringen har ikke påvirkning på resultat per aksje. IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures (endret). Endringen krever ytterligere opplysninger vedrørende måling av virkelig verdi og likviditetsrisiko, herunder opplysninger om hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes ved måling av virkelig verdi. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje. IFRS 8 Operating segments erstatter IAS 14 Segment reporting og samordner segmentrapportering med kravene i FASB standarden SFAS 131, Disclosures about segments of an enterprise and related information. Den nye standarden krever bruk av en ledelsestilnærming hvor segmentformasjon presenteres på samme måte som ved intern rapportering. 11

IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Den reviderte standarden krever at inntekts- og kostnadsposter som tidligere ble ført direkte i egenkapitalen nå skal presenteres i utvidet resultatregnskap. I egenkapitaloppstillingen vises transaksjoner med eiere og inntekts- og kostnadsposter for seg, begge fordelt per egenkapitalkategori som tidligere. Sammenligningstallene er endret slik at de er i overensstemmelse med revidert standard. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje. IAS 23 (endret), Borrowing costs (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen krever at en enhet skal balanseføre alle lånekostnader i den grad de er direkte henførbare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifiserende eiendel (en eiendel det tar betydelig tid å ferdigstille for bruk eller salg) som en del av anskaffelseskost på eiendelen. Valgmuligheten til umiddelbar resultatføring av slike lånekostnader vil bortfalle. Konsernet vil anvende IAS 23 (endret) fra 1. januar 2009 med tilbakevirkende kraft, men endringen er per i dag ikke relevant da konsernet ikke har kvalifiserende eiendeler. (b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse I årsregnskapet for 2010 og senere vil følgende nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som er utgitt være obligatoriske. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av disse. IFRS 2 (endret). Group Cash-settled and Share-based Payments Transactions. Endringen innarbeider tidligere IFRIC 8 og IFRIC 11. Det gis i tillegg noe utvidet veiledning for klassifisering av konsernutbetalinger som ikke var dekket av IFRIC 11. Endringen forventes ikke å ha påvirkning på regnskapet. IFRS 3 Business Combinations (revidert). Oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger har blitt vesentlig endret. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultatføres. Selskapet kan for hvert enkelt oppkjøp velge om eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet skal måles til virkelig verdi eller kun til andel av nettoeiendelene eksklusive goodwill. Alle transaksjonskostnader skal resultatføres. Standarden anvendes for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1. juli 2010. IFRS 5 Measurement of non-current assets (or disposal group) classified as held-for-sale (endret). Endringen presiserer krav til tilleggsopplysninger knyttet til anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) holdt for salg eller avviklet virksomhet. Standarden presiserer også at de generelle kravene i IAS 1 fortsatt gjelder, spesielt punkt 15 (dekkende fremstilling) og punkt125 (kilder til estimeringsusikkerhet). Endringen har ingen påvirkning på regnskapet. IFRS 9, Finansielle Instrumenter (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2013) erstatter målereglene i IAS 39 for finansielle eiendeler. Måling i IFRS 9 er bestemt av selskapets forretningsmodell og egenskapene til den enkelte finansielle eiendel. En finansiell eiendel måles til amortisert kost hvis målsetningen til selskapets forretningsmodell er å holde eiendelen for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer og kontantstrømmene fra eiendelen kun representerer avdrag og renter på utestående beløp. Standarden er enda ikke godkjent av EU. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Endringen presiserer at et potensielt oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse av egenkapital ikke har betydning for klassifiseringen som kortsiktig eller langsiktig forpliktelse. Endringen tillater en forpliktelse å bli klassifisert som langsiktig (gitt at foretaket har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret ved å overføre kontanter eller andre eiendeler minst 12 måneder etter balansedagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket når som helst må gjøre opp i aksjer. IAS 24 (revidert), Opplysninger om nærstående parter (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2011). Endringen medfører lettelser i informasjonskravene knyttet til transaksjoner med offentlige nærstående parter. Selskapet har ikke offentlige nærstående parter. Endringen forventes ikke å ha effekt på de noteopplysningene som selskapet skal gi fremover. Standarden er enda ikke godkjent av EU. IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements (revidert). Etter revidert standard skal virkningen av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal enhver gjenværende interesse i enheten måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultatføres. Endring i IAS 32: Tegningsrettemisjoner (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. februar 2010). Endringen innebærer at tegningsrettigheter i emisjoner hvor tegningsrettighetter tildeles alle eksisterende eiere i forhold til hvor mye de eier før emisjonen og hvor tegningskursen er et fast beløp i valuta skal klassifiseres som egenkapital. Endringen forventes ikke å ha effekt på regnskapene til Selskapet eller morselskapet. IAS 38 Intangible Assets (endret). Standarden er endret for å presisere regnskapsføringen av immaterielle eiendeler anskaffet ved 12

virksomhetssammenslutninger som er tett knyttet til øvrige eiendeler eller som gjelder flere immaterielle eiendeler som er nært knyttet sammen. Endringen har ikke påvirkning på regnskapet. IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners. Fortolkningen regulerer regnskapsføring av nærmere definerte tingsutdelinger til eierne. IFRS 5 er også endret slik at eiendeler som skal deles ut klassifiseres som holdt for utdeling når de er tilgjengelige for utdeling i nåværende tilstand og utdelingen er svært sannsynlig. Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet. IFRIC 18, Overføring av eiendeler fra kunder (gjelder for eiendeler overført fra kunder på eller etter 1. juli 2009, godkjent av EU for overføringer i årsregnskap som starter på eller etter 1. november 2009). IFRIC 18 krever at et selskap som mottar en eiendel fra en kunde skal vurdere hvorvidt eiendelen oppfyller definisjonen av en eiendel i rammeverket og i tilfelle balanseføre eiendelen til virkelig verdi. Inntektsføringen skal skje i samsvar med IAS 18. Fortolkningen forventes ikke å ha effekt på regnskapet til Selskapet eller morselskapet. IFRIC 19, Konvertering av gjeld til egenkapital (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. juli 2010). IFRIC 19 klargjør den regnskapsmessige behandlingen når en reforhandling medfører at utestående forpliktelser konverteres helt eller delvis til egenkapitalinstrumenter. IFRIC 19 krever at det skal beregnes en gevinst eller tap ved reforhandlingen. Fortolkningen forventes ikke å ha effekt på regnskapet til Selskapet eller morselskapet. Utøvelse av skjønn Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. 2.2 Konsolideringsprinsipper Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter (inklusive foretak med avgrenset formål) der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Følgende selskap inngår i konsolideringen: Navn Lokalisering Eier- og stemmeandel Aqua Bio Technology ASA Kilda Biolink AS Bergen Bergen 100 % 100 % 2.3 Segmentinformasjon Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på justert EBITDA. Målemetoden ekskluderer effekten av engangskostnader, slik som restruktureringskostnader, advokatkostnader og nedskriving av goodwill når nedskrivingen er et resultatet av en isolert hendelse som antas å ikke ville gjenta seg. Videre ekskluderer målemetoden effekten av aksjeopsjoner som gjøres opp i aksjer samt urealiserte gevinster og tap på finansielle instrumenter. Renteinntekter og -kostnader allokeres ikke til segmenter ettersom denne typen aktiviteter styres av en sentral finansavdeling som håndterer konsernets likviditetssituasjon. 13

Konsernledelsen følger opp justert EBITDA og resultater fra virksomhet under avhendelse er derfor ikke inkludert i målingen av justert EBITDA. Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra geografi og produkt. Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske markeder. Selskapet har identifisert ett segment; salg av kosmetiske produkter og tre geografiske segmenter; Norge, Sverige og andre. Finansielle opplysninger vedrørende segmentrapportering er presentert i note 5. 2.4 Omregning av utenlandsk valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. 2.5 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for av- og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode over driftsmidlets forventede levetid som følger: Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner etc.: 3-5 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Med gjenvinnbart beløp menes den høyeste verdi av en eiendel eller en kontantgenererende enhets virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og dens bruksverdi. Dersom ett av disse beløpene overstiger eiendelens balanseførte verdi, har eiendelen ikke falt i verdi, og det er ikke nødvendig å estimere det andre beløpet. Gevinst og tap ved avgang resultatføres netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte beløp. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp resultatføres som nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige inngående kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler. 2.6 Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Utgifter til forskning kostnadsføres når de påløper. Kostnader som påløper i forbindelse med utviklingsprosjekter (relatert til design og testing av nye eller forbedrede produkter) balanseføres som immaterielle eiendeler kun i de tilfeller hvor selskapet kan sannsynliggjøre at det er teknisk i stand til å fullføre produktet i den grad at det vil bli tilgjengelig for utnyttelse eller salg, dets intensjoner for å fullføre og evne til å selge produktet, hvordan produktet vil generere fremtidige økonomiske fordeler, tilgjengelighet av ressurser for å ferdigstille produktet og evnen til på en pålitelig måte å måle påløpte kostnader underveis i utviklingen. Andre utviklingskostnader kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utviklingskostnader som tidligere er kostnadsført vil ikke bli balanseført i påfølgende perioder. Utviklingskostnader som har en begrenset utnyttbar levetid og som er balanseført blir 14

avskrevet fra kommersiell produksjon igangsettes etter den lineære metode over forventede utnyttbare levetid (maksimalt tre år). Patenter og andre tilsvarende rettigheter avskrives fra tildelingen etter den lineære metode over patentets eller tilsvarende rettighets forventede utnyttbare levetid. Selskapet har ingen immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid. Balanseførte utviklingskostnader testes for verdifall i henhold til IAS 36. Pågående utviklingsprosjekter testes for verdifall ved hver årsslutt. 2.7 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, førstut metoden (FIFO). Selskapet har satt ut produksjon av ferdigprodukter. Kostnad for ferdigprodukter og varer i arbeid består derfor av råmaterialer, direkte kostnader til produsent og andre direkte kostnader. Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. 2.8 Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger (forfalt med mer enn 30 dager), ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som salgs- og markedsføringskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres som salgs- og markedsføringskostnader. 2.9 Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige tilbakeføringer, restrukturering og rettslige krav når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved en overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsene vil komme til oppgjør ved å vurdere forpliktelser av denne typen under ett. Det gjøres derfor en avsetning selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til det enkelte forholdet kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad. 2.10 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid. I balansen er benyttet kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. I konsolidert kontantstrømsoppstilling består kontanter og kontantekvivalenter av kontanter og kontantekvivalenter som definert ovenfor, korrigert for benyttet kassekreditt. 2.11 Leverandørgjeld Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden. 15

2.12 Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. 2.13 Betalbar og utsatt inntektsskatt Skattekostnaden beregnes på grunnlag av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Betalbar skatt Betalbar skatt består av skattbart resultat for året. Skattbart resultat er forskjellig fra regnskapsmessig resultat fordi visse inntekter og kostnader periodiseres til andre perioder skattemessig i forhold til den regnskapsmessige periodiseringen. I tillegg er enkelte inntekter og kostnader ikke del av skattegrunnlaget. Selskapets betalbare skatt er beregnet med skattesatser som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Utsatt skatt/skattefordel Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Den skattesatsen som er benyttet er den skattesatsen som gjelder på tidspunkt for reversering av midlertidige forskjeller. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner. 2.14 Kompensasjonsordninger for ansatte Pensjonsforpliktelser Selskapet forholder seg til eksisterende lovbestemmelser vedrørende pensjonsparing for sine ansatte. Dette innebærer at 2 % av de ansattes lønninger betales som bidrag til en separat juridisk enhet som administrer de ansattes ordninger. Selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å foreta ytterligere betalinger etter at bidraget er betalt. Bidragene føres som lønnskostnader ved forfall. Aksjebasert avlønning Virkelig verdi av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende økning av egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og fordeles over periodene frem til opsjonsinnehaver har opparbeidet en ubetinget rett til å benytte opsjonene. Virkelig verdi av tildelte opsjonens måles ved å benytte Black & Scholes modellen (B&S), som tar hensyn til løpetid og vilkårene for tildelingen av opsjonene. Beløpet som innregnes som en kostnad justeres for å reflektere faktisk antall aksjeopsjoner som innvinnes, bortsett fra i de tilfeller hvor bortfall kun skyldes at aksjekursen ikke når grensen for innvinning. 2.15 Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler kostnadsføres lineært over leieperioden. 2.16 Inntektsføring Renteinntekter Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv rente. Ved nedskrivning av lån og fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektiv rente. Etter 16

nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats. Inntekt fra utbytte Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår. 2.17 Reklassifiseringer Selskapet har i løpet av året revidert enkelte av sine regnskapsprinsipper for å forenkle presentasjonen av regnskapet. Som følge av dette er opsjonskostnader på nok 655 092 fra 2008 reklassifisert fra kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter til kontantstrøm fra drift i konsolidert kontantstrømoppstilling. 3. Finansiell risikostyring Selskapets aktiviteter medfører til en viss grad ulike typer finansiell risiko. Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Selskapet benytter seg ikke av noen finansielle derivater for å sikre seg mot finansiell risiko. Selskapet søker å innhente kapital enten gjennom kapitalmarkedet eller annen privat kapital dersom dette blir nødvendig. Valutarisiko Selskapets transaksjoner har i regnskapsperioden for en stor del foregått i NOK. På grunn av begrenset omfang, er det ikke inngått noen kontrakter for sikring av transaksjoner i fremmed valuta. Renterisiko Selskapet har ingen rentebærende gjeld på balansedagen og således ingen renterisiko, ref note 13. Kredittrisiko Selskapet har et begrenset antall kunder og har derfor en viss konsentrasjon av sin kredittrisiko. Alderssammensetningen av fordringsmassen følges kontinuerlig og tap på fordringer har historisk vært lav. Det er i 2009 avsatt et betydelig beløp som tap på fordringer knyttet til 2 større kunder innen salg av kosmetiske produkter, samlet bokført tap på kundefordringer er dermed på NOK 1 232 000. Kundefordringer pr 31.12.2009 utgjør til sammen NOK 755 og kredittrisiko er dermed lav. Likviditetsrisiko Selskapet har per 31.12.09 en likviditetsbeholdning på tnok 2 282. Styret vil fortløpende vurdere likviditetssituasjonen og foreta de nødvendige skritt når det anses nødvendig. Kontantstrømprognoser er utarbeidet i konsernet. Selskapet overvåker rullerende prognoser over konsernets likviditetskrav for å forsikre at konsernet har tilstrekkelig kontantekvivalenter til å møte driftsrelaterte forpliktelser, samtidig som det opprettholdes en tilstrekkelig fleksibilitet for å møte driftsrelaterte forpliktelser. Det er ingen langsiktig gjeld som forfaller i 2010, ref note 13. Av leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld forfaller alt innen ett år, ref note 12. Kapitalforvaltning Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån. På samme måte som for andre konserner i bransjen overvåkes kapitalforvaltingen med utgangspunkt i nivået på gearingen i konsernet. Gearingen beregnes ved at netto gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total gjeld (inkludert lån, leverandørgjeld og annen gjeld, som vist i balansen) minus kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. 4. Enhetens regnskapsprinsipper Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive 17

forventninger om fremtidige hendelser som anses å være rimelige under nåværende omstendigheter. 4.1 Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger Det har i løpet av året ikke skjedd noe som tilsier at grunnlaget for estimater og skjønnsmessige vurderinger skulle endres og det er dermed ikke registrert noen endringer i effekter knyttet til disse. Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Av- og nedskrivning av immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler utgjør en vesentlig del av selskapets balanse. Estimert forventet utnyttbar levetid og tilhørende avskrivningssats er en vesentlig vurdering for selskapet. Estimert forventet levetid er gjenstand for revurdering ved hvert års slutt. Endringer i estimat vil kunne ha vesentlig innvirkning på selskapets resultat. Selskapets immaterielle eiendeler vurderes årlig for mulige nedskrivninger. Verdifalltestene bygger på estimater av verdien på kontantgenererende enheter. Estimatene bygger på forutsetninger om fremtidig kontantstrøm som neddiskonteres med valgt diskonteringsrente. Utsatt skatt / utsatt skattefordel Selskapet har et betydelig beløp fremførbare ligningsmessige underskudd. Etter oppkjøpet av Kilda Biolink AS i mai 2007 og verdiene identifisert i forbindelse med kjøpsprisallokeringen, er den identifiserte utsatte skattefordelen saldert mot utsatt skatt. 4.2 Viktige skjønnsmessige vurderinger ved anvendelse av enhetens regnskapsestimater Inntektsføring Kjøper kan i visse tilfeller returnere varene dersom de er misfornøyd. Konsernet har ikke hatt omsetning i 2009, og det forventes ikke noen returer knyttet til salg gjennomført i 2008. Det er derfor ikke foretatt noen avsetning i regnskapet for 2009. 18

5. Segmentinformasjon Selskapet har i 2009 ikke oppnådd salg, men jobber mot det internasjonale kosemtikkmarkedet. Selskapet har kun tilhørighet i Norge og har derfor verken eiendeler eller gjeld allokert til andre geografiske segmenter. Segmentresultatene for 2009 er som følger: Norge Sverige Andre Totalt Salgsinntekter - - - - Varekost - - - - Bruttofortjeneste - - - - Driftskostnader (6 329 002) Avskrivninger (5 833 060) Driftsresultat (12 162 062) Netto finansinntekter / (-kostnader) 212 259 Resultat før skattekostnad (11 949 803) Skattekostnad (3 370 699) Årsresultat (8 579 104) Segmentresultatene for 2008 er som følger: Norge Sverige Andre Totalt Salgsinntekter 696 996 3 901 179 185 200 4 783 375 Varekost (114 448) (4 488 874) (92 600) (4 695 922) Bruttofortjeneste 582 548 (587 695) 92 600 87 453 Driftskostnader (22 765 957) Avskrivninger (8 370 685) Nedskrivninger (18 000 000) Driftsresultat (49 049 193) Netto finansinntekter / (-kostnader) (190 805) Resultat før skattekostnad (49 239 998) Skattekostnad (13 151 317) Årsresultat (36 088 681) 19

6. Varige driftsmidler Regnskapsåret 2009 2008 Balanseført verdi pr 1. januar 383 338 425 052 Tilgang driftsmidler 0 313 832 Årets avskrivninger (266 273) (285 154) Årets nedskrivninger 0 (70 392) Balanseført verdi pr 31. desember 117 065 383 338 Akkumulert Anskaffelseskost 1 006 486 1 006 486 Akkumulerte avskrivninger (819 029) (552 756) Akkumulerte nedskrivninger (70 392) (70 392) Balanseført verdi pr 31. desember 117 065 383 338 Økonomisk levetid 3-5 år 3-5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 20