U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg

Like dokumenter
Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

Bundet CO 2 og energi

På vei mot nullutslippsbygg

Materialer i energi- og klimaregnskapet

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid?

Analyse av energibruk til materialer for Powerhouse #1

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Powerhouse One i Trondheim

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Miljøstrategi

STATSBYGG KRAV TIL EPD: HVORFOR OG HVORDAN. Morten Dybesland Avdelingsdirektør Strategistab VKE bransjemøte

LCA i designfasen til et nano isolasjonsmateriale

830 M60 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION. Ferdigbetong AS. in accordance with ISO 14025, ISO and EN Eier av deklarasjonen:

Hvilken rolle spiller solenergi for nullutslippsbygg i Norge?

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i Nasjonalt mål

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

MILJØMÅL FOR BYGG SCANDIC LERKENDAL Christofer Skaar Seniorforsker, SINTEF Byggforsk Førsteamanuensis II, IØT NTNU

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

Urban bebyggelse med ambisiøse energi- og miljømål

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer

Kriterier for Futurebuilt Plusshus

Energieffektivisering i bebyggelsen

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

Kostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Innspill til miljøkrav i TEK-20 fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Veien mot. nullutslippsbygg. Inger Andresen Professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi NTNU

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

EU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Energibruk i den norske boligmassen Modellering og endringer fra 1960 til 2050

Informasjon om BREEAM NOR og bruk av tre i byggeprosjekter

Skanska. Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Avd. KEB. 1 Skanska Teknikk

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

Ett år med forskning på nullutslippsområder. Arild Gustavsen, leder FME ZEN, professor NTNU Inger Andresen, arbeidspakkeleder FME ZEN, professor NTNU

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

FRÅ NULLUTSLEPPSBYGG TIL NULLUTSLEPPSBYDELAR

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre

Vil ZEB-bygg sprenge nettet?

Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen?

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

Brukerinvolvering og områdedesign i Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) Daniela Baer - SINTEF Byggforsk PI-SEC Workshop i Trondheim,

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Nytt sykehus i Drammen. Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Krav og eksempler på utforming av nullutslippsbygg

Klimagassutslipp og bygninger

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til hva har skjedd og hvorfor?

LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening

Tidsperspektiv og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer. Rammebetingelser betong. Rammebetingelser for byggenæringen

Zero Emission Neighborhoods Hva skal til?

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret

Øko-effektive verdikjeder

SN/K356 prns3720. Metode for klimagassberegninger for bygninger

ERFARINGER FRA SAUPSTAD

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor

Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, februar 2013

Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Solceller i Norge Når blir det lønnsomt?

HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?

Transkript:

U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg Brød og miljø, 9.oktober, 2013 Torhildur KristjansdoDr, forsker i Sintef Byggforsk / ZEB torhildur.kristjansdodr@sintef.no

Bygninger og miljø - materialer Mye som skjer nasjonalt og internasjonalt Nye standarder for miljøanalyser av byggevarer og hele bygg EN15804 - EN15978 med flere. www.eebguide.eu Veileder for miljøanalyser av lavenergibygninger i Europa www.cileccta.com Nylig avsluxet EU prosjekt ang. Life Cycle coszng and assessment av bygninger Statsbygg www.klimagassregnskap.no Nye oppdaterte versjoner Miljødeklarasjoner: www.epd- norge.no www.environdec.com hxp://bau- umwelt.de/ Ecoinvent version 3.1 på vei EcoProduct - oppdateres BREEAM NOR Powerhouse prosjektene

Nullutslippsbygg? Ikke noe entydig samkjørt internasjonal definisjon Tradisjonelt mer fokus på dridsfasen og null energi: "From the Energy Performance of Buildings DirecZve definizon: net- zero energy building as a building where, as a result of the very high level of energy efficiency of the building, the overall annual primary energy consump9on is equal to or less than the energy produc9on from renewable energy sources on site" Energibruk i drid = Energiproduksjon med fornybar energi Fleste internasjonale definisjoner tar ikke med materialutslipp

Ambisjonsnivåer definert i ZEB ZEB- COM ZEB- ambisjon, der utslipp fra konstruksjonsprosess, materialer og drid er tax hensyn Zl. ZEB- OM Ambisjon der både utslipp ved både drid og materialer tas med, men der utslipp fra konstruksjonsprosessen holdes utenfor. ZEB- O Ambisjon der utslipp fra all drid tas hensyn Zl, men der utslipp fra materialer og konstruksjonsprosess holdes utenfor. ZEB- O EQ Som ZEB- O men der man trekker fra/ikke tar hensyn Zl energibruk Zl utstyr (som definert i NS3031). Pågående arbeid i ZEB- nå hvordan er det mest korrekt å beregne "M"en og "C" en? En arbeidsgruppe med representater fra utvalgte partnere i ZEB. Kilde: Tor Helge Dokka

ZEB- arbeid på definisjon drid Arbeidsgruppe fra 2012: Igor Sartori, KrisZan Lien, Karen B. Lindberg, Marit Thyholt, Tor H. Dokka

Ambisjonsnivå

Miljøbelastninger fra bygnigner Materialer har vanligvis ståx for ca 10-30 % av miljøbelastningen over levezden Økende andel av materialutslipp Reduksjon i utslipp fra drid (realzv økning) Økt materialbruk f.eks. Isolasjon og teknisk utstyr (reell økning) Kilde: www.eebguide.eu

ZEB- KONSEPTER ZEB - Bolig konsept ZEB- Kontor konsept Målsetning ZEB- OM Utslipp energibruk i drid (simulerte) + Utslipp materialer (BIM + ecoinvent) = Kompenserte utslipp med "on site" fornybar elektrisk energiproduksjon (ZEB- el.faktor på 132 g CO 2 eq/kwh) (per m 2 BRA per år over 60 år)

BIM - LCA Betong dekker Level Type Mark Description Material: Name Material: Area m2 Material: Volume m3 U etasje U etasje Betong plasstøpt Plasstøpt betongdekkeconcrete - Cast In Situ 461 69,15 U etasje Betong fundament Betongfundament Concrete - Cast In Situ 49 34,3 U etasje: 2 510 103,45 1. etasje 1. etasje Betong 265 Betongdekke Concrete 310 82,07 1. etasje Betong 200 Betongdekke Concrete 149 29,88 1. etasje Betong Påstøp30 påstøp Concrete - Cast in Situ L 474 14,22 1. etasje: 3 933 126,17 2. etasje 2. etasje Betong 265 Betongdekke Concrete 323 85,68 2. etasje Betong 200 Betongdekke Concrete 159 31,89 2. etasje Betong Påstøp30 påstøp Concrete - Cast in Situ L 474 14,22 2. etasje: 3 957 131,79 Mye spennende som skjer her som vil gjøre analysene enklere exer hvert

U3ordringer Ø Ambisjonsnivå? " er "M" kun ex ambisjonsnivå? Med eller uten materialer utslipp? Kilde : EN15978: 2011 Bærekradige byggverk - Vurdering av bygningers miljøpåvirkning - Beregningsmetode

U#ordringer Ø Beregningsregler (forutsetninger) Ø Standarder, levezder på hele bygg (varierer type bygg, funksjonalitet), komponenter, funksjonell enhet etc. Ø Data og energikvalitet Ø Kvalitet på bakgrunnsdata for klimagassberegninger etc. (drømmen om en norsk bygg miljødatabase) Ø Mangler ode data på nye materialer og tekniske komponenter Ø CO2- faktorer (vekzngsfaktorer) Ø Utslipp fra elektrisitetsbruk etc. Ø TidsperspekZv Ø Hensyn Zl ZdsperspekZv dynamiske analyser og framzds scenarioer for eksempel for utskidninger. Handler også om hvordan man veier opp for utslipp over levezden konstant utslipp materialer dynamiske på energiproduksjon etc. Ø Verifisering (exerprøving)

U#ordringene og ZEB - Pilot bygg Pilot byggene vikzge pådriver for å komme i mål Løsninger sexes ut i livet Beregningsmetoder prøves ut og forbedres underveis Legger press på forskerne Legger press på utbyggere, produsenter etc. Bakgrunnsunderlaget forbedres raskere med større exerspørsel Ingen grunn Zl å vente selv om alle asbekter ikke er 100 % klare!

Takk for meg!

Perfekte materialer Zl nullutslippsbygg?