Låne- og verdipapirmarkedet 1992-1998

C 589 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 The Loan and Securities Market 992-998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene, Statistisk årbok, Historisk statistikk, Regionalstatistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway, Historical Statistics, Regional Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå, april 2000 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4792-6 ISSN 502-4 Emnegruppe 0.3 Finansiell tjenesteyting og forsikring Design: Enzo Finger Design Trykk: Kopisenteret, SSB Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Forord Denne publikasjonen inneholder tidsserier over utlån fra finansinstitusjoner, innskudd i banker, emisjoner av sertifikater og obligasjoner samt utestående obligasjons- og sertifikatgjeld. Det gis også tabeller over emisjoner av aksjer, andeler i verdipapirfond, aksjekursindeks og verdipapiromsetning samt enkelte tidsserier over renter mv. Tallene er basert på kredittmarkedsstatistikk i Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Tidsseriene blir publisert årlig, og har de senere årene blitt presentert i serien "Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall". Løpende måneds- og kvartalsstatistikk på kredittmarkedet publiseres i Norges Banks hefte "Finansstatistikk" og i SSBs hefte "Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall". Nøkkeltall for banker og finansieringsforetak og regnskapsstatistikk for livs- og skadeforsikringsselskaper og pensjonskasser og pensjonsfond er tilgjengelig på SSBs websider på Internett under emne: Finansiell tjenesteyting og forsikring (http:www.ssb.no/0/3/). Tall for utlån og innskudd i finansinstitusjoner er delvis hentet fra denne statistikken. Rådgiver Britt Justad har ledet arbeidet med publikasjonen, mens konsulentene Sonja Bordewich, Anne Karin Linderud og Rolf Marius Torsvik har hatt ansvaret for utarbeiding av tabellene. Ansvarlig seksjonsleder er Anna Rømo, Seksjon for offentlige finanser og kredittmarkedsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 3. januar 2000 Svein Longva Olav Ljones 3

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk Preface This publication contains time series on lending from financial institutions, bank deposits, issues of securities and outstanding security debts. Tables on issues of shares, shares in unit trusts, stock exchange indices and securities trading as well as some time series on interest etc. are also included. The tables are based on the credit market statistics from the Central Bank of Norway and Statistics Norway. The time series are published annually and have in recent years been presented in the bulletin "Bank and Credit Statistics. Current figures". Current monthly and quarterly statistics on the credit market are published in the Central Bank s bulletin "Financial Statistics" and in Statistics Norway s bulletin "Bank and Credit Statistics. Current figures". Parts of the statistics are also available on Statistics Norway s web-site. Ms. Britt Justad has been in charge of the preparation of the publication, and Ms. Sonja Bordewich, Ms. Anne Karin Linderud and Mr. Rolf Marius Torsvik have prepared the tables. Responsible Head of Division is Anna Rømo, Division for Public Finance and Credit Market Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 3 January 2000 Svein Longva Olav Ljones 4

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Innhold Figurregister...7 Tabellregister...8 Formål... 2 Opplegg og gjennomføring... 2. Omfang... 2.2 Datakilder og populasjon... 2.3 Kontroll og revisjon...2 3 Begreper og kjennetegn...2 3. Avgrensning og definisjon av finansobjekter...2 3.2 Gruppering av finansobjekter etter institusjonell sektor og næring...3 4 Feilkilder...3 5 Noen hovedresultater...3 5. Lånemarkedet...4 5.2 Bankinnskudd...6 5.3 Verdipapirmarkedet...6 6 Mer informasjon...20 Vedlegg A Tabellforspalter på engelsk...70 B Nærmere beskrivelse av institusjonelle sektorer...73 C Næringsgruppering i kredittmarkedsstatistikken...75 Tidligere utkommet på emneområdet...79 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk...80 5

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk Contents List of figures... 9 List of tables... 0 Purpose... 2 2 Design and implementation... 2 2. Scope... 2 2.2 Data sources and population... 2 2.3 Inspection and revision... 22 3 Concepts and definitions... 22 3. Delimitation and definition of financial instruments... 22 3.2 Classification of financial instrument by institutional sector and industry... 23 4 Errors and uncertainty... 23 5 Some main results... 23 5. The lending market... 24 5.2 Bank deposits... 24 5.3 The security market... 24 6 Additional information... 26 Appendices A Table text columns in English... 70 B Description of institutional sectors... 73 C Classification by industry in credit market statistics... 75 Previously issued on the subject... 79 Recent publications in the series Official Statistics of Norway... 80 6

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Figurregister. Disponerte utlån til publikum fra finansinstitusjoner. 990-998. Mill. kr...4 2. Utlån fra Norges Bank til finansielle foretak. 990-998. Mill. kr...5 3. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter kreditorsektor. 3. desember. 990-998...5 4. Emisjoner av sertifikater lagt ut i Norge, etter låntakersektor. 988-998. Mill. kr...6 5. Innenlandsk sertifikatgjeld, etter låntakersektor. 3. desember. 992-998. Mill. kr...7 6. Emisjoner av obligasjoner og sertifikater i Norge. 988-998. Mill. kr...8 7. Emisjoner av obligasjoner i norsk og utenlandsk valuta. 988-998. Mill. kr...8 8. Verdipapiromsetning ved Oslo Børs. 990-998. Mill. kr...9 9. Verdipapirfond. Andelskapital, etter kreditorsektor. Markedsverdi. 994-998. Mill. kr...20 7

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk Tabellregister. Finansinstitusjoner. Disponerte utlån til publikum, etter långiversektor 3. desember. 978-998. Mill. kr... 27 2. Finansinstitusjoner. Disponerte utlån, etter låntakersektor 3. desember. 978-998. Mill. kr... 28 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr... 29 4. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner i alt til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr... 38 5. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor og låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr... 39 6. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter debitorsektor 3. desember. 978-998. Mill. kr... 46 7. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter kreditorsektor 3. desember. 978-998. Mill. kr... 47 8. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter kreditorsektor 3. desember. 992-998. Mill. kr... 48 9. Verdipapirfond. Andelskapital, etter kreditorsektor. Markedsverdi. 994-998. Mill. kr... 52 0. Gjennomsnittlig utlånsrente, prisstigning, beregnet realrente, innskuddsrente og effektiv rente for innenlands obligasjoner 3. desember. 955-999. Prosent... 53. Innenlandsk sertifikatgjeld, etter låntakersektor 3. desember. 988-998. Mill. kr... 54 2. Emisjoner av sertifikater lagt ut i Norge, etter låntakersektor. 988-998. Mill. kr... 54 3. Emisjoner av obligasjoner i norske kroner, etter låntakersektor. 988-998. Mill. kr... 55 4. Emisjoner av obligasjoner i utenlandsk valuta, etter låntakersektor. 988-998. Mill. kr... 55 5. Obligasjonsgjeld i norske kroner og utenlandsk valuta, etter låntakersektor. Pålydende verdi 3. desember. 988-997. Mill. kr... 56 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende verdi. Mill. kr... 57 7. Veide nominelle rentesatser på obligasjonsgjelden 3. desember. 992-998... 67 8. Aksjeemisjoner på Oslo Børs. 978-998. Mill. kr... 68 9. Aksjekursindeks, etter utsteder. 983-998... 68 20. Verdipapiromsetning ved Oslo Børs. 983-998. Mill. kr... 69 8

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 List of figures. Utilized loans from financial institutions to the public. 990-998. Million kroner...4 2. Loans from the Central Bank of Norway to financial enterprises. 990-998. Million kroner...5 3. Financial institutions. Deposits, by creditor sector. 3 December. 990-998...5 4. Issues of certificates of deposits, commercial papers and treasury bills in Norway, by borrower sector. 988-998. Million kroner...6 5. Outstanding debt of certificates of deposits, commercial papers and treasury bills, by borrower sector. 3 December. 992-998. Million kroner...7 6. Issues of bonds and certificates of deposits, commercial papers and treasury bills in Norway. 988-998. Million kroner...8 7. Issues of bonds in Norwegian and foreign currency. 988-998. Million kroner...8 8. Turnover of securities. The Oslo Stock Exchange. 990-998. Million kroner...9 9. Unit trusts. Participation capital, by creditor sector. Market value. 994-998. Million kroner...20 9

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk List of tables. Financial institutions. Utilized loans to the public, by lender sector 3 December. 978-998. Million kroner... 27 2. Financial institutions. Utilized loans, by borrower sector 3 December. 978-998. Million kroner... 28 3. Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner... 29 4. Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner... 38 5. Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by lender sector and borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner... 39 6. Financial institutions. Deposits, by debtor sector per 3 December. 978-998. Million kroner... 46 7. Financial institutions. Deposits, by creditor sector 3 December. 978-998. Million kroner... 47 8. Financial institutions. Deposits, by creditor sector 3 December. 992-998. Million kroner... 48 9. Unit trusts. Participation capital, by creditor sector at market value. 994-998. Million kroner... 52 0. Average interest rate on loans, rise in prices, calculated real interest rate, interest rate on deposits and effective interest rate on domestic bonds 3 December. 955-999. Per cent... 53. Domestic outstanding debt of certificates of deposits, commercial papers and treasury bills, by borrower sector 3 December. 988-998. Million kroner... 54 2. Issues of certificates of deposits, commercial papers and treasury bills in Norway, by borrower sector. 988-998. Million kroner... 54 3. Issues of bonds in Norwegian kroner, by borrower sector. 988-998. Million kroner... 55 4. Issues of bonds in foreign currency, by borrower sector. 988-998. Million kroner... 55 5. Bond debt in Norwegian kroner and foreign currency, by borrower sector. Face value 3 December. 988-997. Million kroner... 56 6. Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner... 57 7. Weighted nominal interest rates on bond debt 3 December. 992-998... 67 8. Issues of shares. The Oslo Stock Exchange. 978-998. Million kroner... 68 9. Index of share prices, by issuer. 983-998... 68 20. Turnover of securities on the Oslo Stock Exchange. 983-998. Million kroner... 69 0

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Formål Den formuesoppbyggingen som skjer gjennom sparing i samfunnet foregår ved en kombinasjon av realinvesteringer og finansinvesteringer. Kredittmarkedets hovedfunksjon er å formidle finanskapital fra aktører som har overskuddsmidler til aktører som har behov for midler til finansiering av realinvesteringer eller til fordeling av konsum over tid. Formålet med denne publikasjonen er å gi en samlet fremstilling av den formidling av finanskapital som foregår via kredittmarkedet og egenkapitalmarkedet. 2 Opplegg og gjennomføring 2. Omfang På kredittmarkedet foregår ulike former for organisert formidling av fordringer og gjeld. Betegnelsen omfatter således markedet for kortsiktige fordringer som f.eks. sertifikatlån (pengemarkedet), og markedet for langsiktige lån og obligasjonslån (deler av kapitalmarkedet). Kapitalmarkedet omfatter i tillegg til markedet for langsiktige lån og obligasjonslån, også markedet for egenkapitalinstrumenter. Egenkapitalmarkedets hovedfunksjon er å kanalisere risikovillig kapital til næringslivet, og består i hovedsak av aksjer, andeler og grunnfondsbevis. Innenfor kredittmarkedsstatistikken benyttes vanligvis en inndeling av statistikken i lånemarkedet, innskuddsmarkedet og verdipapirmarkedet. Denne publikasjonen omfatter statistikk over utlån fra finansinstitusjoner, innskudd i banker, samt statistikk over verdipapirmarkedet. De ulike statistikkområdene er nærmere definert under. Publikasjonen inneholder også tabeller over renter på innskudd, utlån og langsiktige verdipapirer, prisstigning, samt aksjekursindeks og verdipapiromsetning ved Oslo Børs. Lånemarkedet omfatter lån som gis av finansinstitusjoner til husholdninger, ikke-finansielle foretak og offentlig forvaltning, samt lån til andre finansinstitusjoner. Det skilles ikke mellom kortsiktige og langsiktige lån i statistikken, slik at utlånstabellene dekker lån formidlet både i pengemarkedet og kapitalmarkedet. Det blir ikke gitt tall for markedslån formidlet direkte fra långiver i publikumssektoren. Slike lån kan være garantert av en finansinstitusjon, men inngår ikke i foretakets balanser. Statistikken over innskudd i norske banker omfatter innskudd på ordinære og spesielle vilkår i Norges Bank, forretningsbanker inklusive Postbanken, sparebanker samt utenlandske bankers filialer/datterbanker i Norge. Som bankinnskudd regnes også likviditetslån og kortsiktige lån som er tatt opp for å finansiere den egentlige bankvirksomheten (interbankinnskudd). Likviditetslån og interbankinnskudd er kortsiktige fordrings- og gjeldsposisjoner som sorterer under pengemarkedet. Verdipapirmarkedet har tradisjonelt vært et supplement til lånefinansiering gjennom finansinstitusjoner, og er samtidig et alternativ til tradisjonell banksparing. Verdipapirmarkedet omfatter i denne sammenheng emisjoner av sertifikater i Norge, emisjoner av obligasjoner i norske kroner og utenlandsk valuta, samt emisjoner av aksjer og grunnfondsbevis i selskaper registrert ved Oslo Børs. Det gis også statistikk over utestående sertifikat- og obligasjonsgjeld ved utgangen av året. Kjøp av andeler i verdipapirfond har fått økende betydning som spareform, og det er derfor tatt med en egen tabell over de ulike sektorers investering i slike andeler. De enkelte finansobjektene som inngår i publikasjonen er hver for seg nærmere definert i kapittel 3. 2.2 Datakilder og populasjon Statistikken over utlån og innskudd, samt renter på utlån og innskudd, er basert på detaljerte regnskapsdata fra finansinstitusjoner med rapporteringsplikt overfor Kredittilsynet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Innenfor den definerte gruppe av finansielle foretak med konsesjonsplikt i henhold til kredittilsynsloven (lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 956 nr. ) foreligger det en totaltelling. Unntaket er utlån fra private pensjonskasser og pensjonsfond, hvor totaltelling kun foretas hvert femte år. I mellomliggende år foretas en estimering av regnskapsdata, herunder utlånstall for denne institusjonstypen. Årlig regnskapsstatistikk for finansielle foretak er gitt i NOS Regnskapsstatistikk for finansielle foretak 990-997. Verdipapirsentralen (VPS) ble opprettet i 985, og her registreres de fleste verdipapirer på det norske markedet. Det er registreringsplikt for børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater, mens det er registreringsmulighet for ikke-børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis samt andeler i verdipapirfond. Utbygging av VPS har medført at dette ved siden av registrering av emisjoner i Norges Bank, er den viktigste kilden til SSBs statistikk over verdipapirmarkedet. Tabeller over emisjoner av sertifikater og obligasjoner, samt utestående sertifikatgjeld er basert på månedlige oppgaver fra Norges Bank. Statistikken over emisjoner av obligasjoner omfatter både emisjoner i norske kroner, eurokroner og utenlandsk valuta. Tallene for emisjoner i utenlandsk valuta kan være noe mangelfulle, da disse kun omfatter de emisjoner som er registrert i Norges Bank, uten at det foreligger noen registreringsplikt. Statistikk over utestående obligasjonsgjeld baserer seg på data fra Verdipapirsentralens registre.

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk Tall for andeler i verdipapirfond er hentet fra SSBs (før..996) og Norges Banks årlige regnskapsstatistikk for verdipapirfond. Statistikk over emisjoner av aksjer, kursindekser og verdipapiromsetning baserer seg på tall fra Oslo Børs. Emisjoner av grunnfondsbevis er inkludert i statistikken fra og med 989. Tabell over prisstigning og beregning av realrente er basert på SSBs konsumprisindeks. 2.3 Kontroll og revisjon Data fra finansielle foretak benyttet i denne publikasjonen er revidert og kontrollert av Norges Bank (banker, finansieringsforetak og verdipapirfond) og Statistisk sentralbyrå (livs- og skadeforsikring, pensjonskasser og pensjonsfond mm.). Det foretas kontroller mot institusjonens trykte regnskap, og kontroll av intern konsistens i den enkelte institusjons regnskapsdata. I tillegg kan det foretas visse motsektorkontroller, f.eks. kan summen av det bankene oppgir å ha i utlån til forsikringsselskaper, kontrolleres mot forsikringsselskapenes opplysning om innlån fra banker. Videre kan f.eks. kredittforetakenes opplysninger om utestående obligasjonsgjeld oppgitt i institusjonenes balanse, kontrolleres mot data fra Verdipapirsentralens registre. Opplysninger om emisjoner av obligasjoner og utestående obligasjonsgjeld fra Verdipapirsentralen blir gjensidig kontrollert og avstemt mot Norges Banks registre over emisjoner. 3 Begreper og kjennetegn 3. Avgrensning og definisjon av finansobjekter Fordrings- og gjeldsposter som finnes i balansene for de enkelte regnskapsførende enheter kan være svært uensartet, noe som vanskeliggjør statistisk bearbeiding. For å kunne stille opp sammenliknbare finansielle balanser for de ulike institusjoner, er ensartede fordringsog gjeldsposter slått sammen til et begrenset antall objektsgrupper - finansobjekter i kredittmarkedsstatistikken. I dette kapitlet gis en nærmere definisjon av de finansobjekter som er representert i denne publikasjonen. Kredittmarkedsstatistikkens definisjon av finansobjekter, er stort sett i samsvar med FNs standard for balanseoppstillinger gitt i "System of National Accounts" fra 993 (SNA 993) og EUs nasjonalregnskapsstandard "The European System of National and Regional Accounts" fra 995 (ESA 995). I dette avsnittet gis en kort omtale av de finansobjekter som er representert i denne publikasjonen. For nærmere definisjon av de enkelte objekter vises det til "Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken", Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall, nr. 0/999, og NOS Regnskapsstatistikk for finansielle foretak 990-997. Utlån/lån Inkludert i dette objektet er veksler, kassekreditt, byggelån, pantobligasjonslån, vanlige gjeldsbrevlån, omsetningsgjeldsbrev, grunnkjøpsobligasjoner, ansvarlig lånekapital og offentlige institusjoners kontolån til/fra statskassen. Objektet omfatter også factoring, leiefinansiering (finansiell leasing) og utlån mot diskontering av avbetalingskontrakter. Det skilles ikke mellom kortsiktige og langsiktige lån. Utlån er i institusjonenes balanser definert som disponerte utlån før avskrivninger, og fra 992 utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. Bankinnskudd Dette objektet omfatter innskudd i norske banker og filialer av utenlandske banker (se avsnitt 2.), og inkluderer alle former for bankinnskudd, herunder sjekkdisponible innskudd og bundne innskudd. Sertifikater Sertifikater er i kredittmarkedsstatistikken definert som kortsiktige verdipapirer med opprinnelig løpetid på maksimum år. De kan utstedes av statsforvaltningen (statssertifikater), banker (banksertifikater), kredittforetak (kredittsertifikater), finansieringsselskaper (finanssertifikater), statlige låneinstitutter, kommuneforvaltningen samt offentlige og private foretak (lånesertifikater). I Norge er maksimumsbeløp for låneopptak gjennom sertifikatmarkedet 25 millioner kroner, mens maksimalt beløp til en långiver er million kroner. Obligasjoner Objektet omfatter statsobligasjoner, premieobligasjoner, kommuneobligasjoner og andre norske obligasjoner, utstedt med meldeplikt til Norges Bank i henhold til forskrift av 20.2.996 om emisjoner og meldeplikt ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner (lov om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene av 25. juni 965 nr. 2). Objektet omfatter også ansvarlig lånekapital som er utstedt i form av obligasjoner, samt konvertible obligasjoner. Obligasjonslånene må ha løpetid over ett år, men vil ha ulike betingelser med hensyn til avdragsplaner, renteterminer, nominell rente og innløsningsrett. Felles for sertifikater og obligasjoner er at lånene er standardiserte, de må kunne stykkes opp på flere långivere, og låneandelen er fritt omsettelige for långiveren. Aksjer, andeler og grunnfondsbevis En aksje er definert som et omsettelig verdipapir som representerer et eierforhold i et foretak. Eierandelen svarer til aksjens pålydende i forhold til samlet aksjekapital. Grunnfondsbevis ble innført som egenkapital- 2

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 instrument i 988 for å gi finansinstitusjoner som ikke er organisert som aksjeselskap, bedre muligheter til å innhente ny egenkapital. I henhold til kredittmarkedsstatistikkens definisjon av aksjer som finansobjekt, inngår aksjer, andeler, herunder andeler i verdipapirfond, samt omsettelige grunnfondsbevis. I denne publikasjonen er dette objektet imidlertid kun dekket via emisjoner av aksjer (og grunnfondsbevis) ved Oslo Børs, samt andeler i verdipapirfond hentet fra verdipapirfondenes balanser. Beholdningstall for aksjer er utelatt pga. manglende datagrunnlag for enkelte sektorer. 3.2 Gruppering av finansobjekter etter institusjonell sektor og næring De fleste tabellene i denne publikasjonen er gruppert etter institusjonell debitor- og eller kreditorsektor. Videre er enkelte av utlånstallene klassifisert etter næring. De viktigste klassifikasjonsvariablene i kredittmarkedsstatistikken er ved siden av finansobjektsklassifikasjonen, gruppering etter institusjonell sektor og næring. Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN i SNA 993, tilpasset norske forhold. Den institusjonelle sektorgrupperingen tar utgangspunkt i den institusjonelle enheten som er fastlagt i SNA. For at en enhet skal kunne betraktes som institusjonell enhet, må den ha beslutningsautonomi og et fullstendig regnskap. For norske forhold betyr dette at enheten i de fleste tilfeller er sammenfallende med juridisk eller fysisk person. Som statistisk enhet er i prinsippet brukt den regnskapsførende enhet som har en selvstendig finansforvaltning. Det vil i de fleste tilfeller si den juridiske enhet som foretaket eller husholdningen. Ved å føre sammen enheter med ensartede funksjoner kommer en frem til ensartede grupper eller sektorer, som ut fra analysemessige synspunkter, kan betraktes som nye enheter. I vedlegg B finnes en oversikt over institusjonelle sektorer. Oversikten viser hvordan sektorsystemet som er brukt i denne publikasjonen, er bygd opp og hvorledes de enkelte sektorer er definert. Gruppering etter institusjonell sektor er basert på FNs nasjonalregnskapsstandard i SNA 993 og EUs standard ESA 995. To av utlånstabellene i denne publikasjonen er gruppert etter næring, dvs. næring for det foretak som står som låntaker. Næringsgruppering foretas for statlige, kommunale og private, ikke-finansielle foretak. Foretak som driver virksomhet i flere næringer, blir gruppert etter den virksomhet som gir størst bearbeidingsverdi eller bruttofortjeneste. Næringsgrupperingen er basert på EUs internasjonale grupperingsstandard NACE rev. (Nomenclature générale des Activités économique dans les Communautés Européenes) fra 993 og FNs næringsstandard ISIC rev. 3 (International Standard Industrial Classification of all Economic Acitivities). SSBs nye næringsstandard har betegnelsen SN94. I vedlegg C vises den næringsgruppering som benyttes i kredittmarkedsstatistikken med referanse til SN94. 4 Feilkilder Data som er basert på tall fra rapporteringspliktige finansinstitusjoner, kan til en viss grad være beheftet med usikkerhet som følge av feil og uoverensstemmelser i institusjonenes oppgaver. Disse kan være forårsaket av feil ved elektronisk overføring av data, ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper, ulikt bokføringstidspunkt og mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene. Imidlertid foretas revisjon og kontroll av alle innsendte oppgaver for å redusere feilkildene, jf. avsnitt 2.3. Utlånstall for private pensjonskasser og pensjonsfond, som er inkludert i sektoren livsforsikring mv., blir estimert i de årene det ikke foretas totaltelling. Dette gjør at tallene kan være beheftet med en viss usikkerhet. Utlånstall fra private pensjonskasser og pensjonsfond utgjør ca. 6 prosent av sektoren livsforsikring mv. Totaltelling foretas ca. hvert femte år, sist pr. 3.2.994. For nærmere redegjørelse av feilkilder og usikkerhet i kredittmarkedsstatistikken vises det til publikasjonen Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken, Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall, nr.0/99. 5 Noen hovedresultater Innledning De siste 30 årene har det skjedd store endringer på kredittmarkedet, med en sterk grad av deregulering og internasjonalisering av markedene. Dette har hatt innvirkning på utviklingen i finansmarkedet, der blant annet veksten i finansinstitusjonenes utlån og forvaltningskapital har vært svært høy de siste årene. Deregulering og økt konkurranse på kredittmarkedet har også gitt endringer i antall finansinstitusjoner, og delvis visket ut skillet mellom institusjonenes virksomhet. Det har oppstått nye typer finanskonsern som driver finansiell virksomhet, og det har blitt mer og mer vanlig at finanskonsern utvikler seg til totalleverandører av finansielle tjenester. Verdipapirmarkedets økende betydning har også bidratt til å fjerne bransjeskiller. Spesielt gjelder dette innenfor sparemarkedet, der nye spareformer til dels har trengt tradisjonell banksparing tilbake til fordel for f.eks. sparing via andeler i verdipapirfond. I dette kapitlet gjennomgås hovedresultatene på låne-, innskudds-, og verdipapirmarkedet i perioden 992-998. 3

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 5. Lånemarkedet Utlån til publikum Lånemarkedet i snever forstand kan defineres som den delen av kredittmarkedet som omfatter finansinstitusjoners utlån til publikum. Med publikum menes kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger. Finansinstitusjonene har hatt sterk økning i sine utlån til publikum i perioden 978 til 998. Totale disponerte utlån til publikum var 84 milliarder kroner i 978, mens de i 998 var på hele 07 milliarder kroner. Økningen var størst på 980-tallet, spesielt i årene 984-987, da den årlige utlånsveksten lå på rundt 20 prosent. På slutten av 980-tallet stabiliserte utlånene seg på i overkant av 800 milliarder kroner i året, før de igjen begynte å stige kraftig siste halvdel av 990- tallet. Ved utgangen av 990-tallet, lå den årlige utlånsveksten på omkring 0 prosent. Figur viser finansinstitusjonenes utlån til publikum i årene 990-998. I forbindelse med den såkalte bankkrisen på begynnelsen av 990-tallet, ble de samlede utlånene til publikum noe redusert. Etter bankkrisen har det imidlertid igjen vært en kraftig utlånsvekst i de fleste finansinstitusjonene. Den største utlånsveksten har kommet i bankene, og da spesielt i sparebankene, der utlånene er mer enn 0-doblet siden 978. Forretnings- og sparebankene står ved utgangen av 998 for 68 prosent av finansinstitusjonenes totale utlån til publikum. I forbindelse med nedgangen i utlånene på begynnelsen av 990-tallet, var tilbakegangen størst for kredittforetakene og forsikringsselskapene. Kredittforetakene reduserte sine utlån fra 45 milliarder kroner i 990 til 60 milliarder i 996, da utlånene igjen begynte å stige. Forsikringsselskapene har på sin side hatt en kraftig reduksjon av sine utlån gjennom 990-tallet. Forsikringsselskapenes andel av lånemarkedet utgjør ved utgangen av 998 3 prosent av totale utlån til publikum, mot 8 prosent i 990. Utlån til finansielle foretak Kredittmarkedsstatistikken dekker også lån til andre enn publikumssektor. Hoveddelen av utlån til finansielle foretak blir gitt av Norges Bank og forretnings- og sparebanker. Som figur 2 viser, har Norges Bank hatt en kraftig reduksjon i sine utlån til norske finansielle foretak på 990-tallet. Under bankkrisen på begynnelsen av 990-tallet var utlånene fra Norges Bank til bankene høye. Mens utlånene utgjorde nesten 56 milliarder kroner i 990 var de i 998 sunket til 6 milliarder. Det laveste nivået ble nådd i 996, da Norges Bank bare lånte ut 9 millioner kroner til forretningsog sparebankene. I 997 og 998 har imidlertid utlånene til de finansielle foretakene fra Norges Bank økt noe igjen, og de utgjorde 9 milliarder kroner ved utgangen av 998. Nedgangen på 990-tallet må også sees i sammenheng med økt finansiering gjennom verdipapirmarkedet, jf. avsnitt 5.3. Figur. Disponerte utlån til publikum fra finansinstitusjoner. 990-998. Mill. kr Utilized loans from financial institutions to the public. 990-998. Million kroner Mill. kr Million kroner 200000 000000 800000 600000 400000 200000 0 990 99 Statlige låneinstitutter og Norges Bank State lending institutions and the Central Bank of Norway 992 993 994 Finansierings-selskaper og kredittforetak Finance and mortgage companies 995 996 Forsikringsselskaper mv.2 Insurance companies etc.2 997 998* Forretnings- og sparebanker inkl. Postbanken Commercial banks incl. the Postal bank, and saving banks Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger. 2 Livs- og skadeforsikringsselskaper, Pensjonskasser og pensjonsfond og Fellesordninger for Tariffestet Pensjon (FTP). Municipalities, enterprises and households. 2 Life- and non-life insurance, private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Source: The Central Bank of Norway and Statistics Norway. 4

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Utlån fordelt på låntakernæring Finansinstitusjonenes utlån til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende blir i kredittmarkedsstatistikken gruppert etter næring, dvs. næring for det foretaket som står som låntaker, jf. tabell 4. Næringen "Utvinning av råolje og naturgass" har hatt den kraftigste låneveksten siden 992, med mer enn en tredobling av sine lån i norske finansinstitusjoner. Utlånene til denne næringen var milliarder kroner i 998. Det har også vært en sterk økning i utlånene til "Transport ellers og kommunikasjon" i samme periode, og ved utgangen av 998 var utlån til næringen på 30 milliarder kroner. Den største debitornæringen er "Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift". Utlånene til denne sektoren var på 25 milliarder kroner i 998, noe som utgjorde 44 prosent av de totale disponerte utlånene til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende. Lavest lånevekst på 990-tallet har sektorene "Tjenesteytende næringer ellers" og "Utenriks sjøfart" hatt. Figur 2. 8WOnQÃIUDÃRUJHVÃ%DQNÃWLOÃILQDQVLHOOHÃIRUHWDNÃÃ0LOOÃNU Loans from the Central Bank of Norway to financial enterprises. 990-998. Million kroner Mill. kr Million kroner 60000 50000 40000 30000 20000 0000 0 990 99 992 993 994 995 996 997 998* Forretningsbanker inkl. Postbanken Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks Andre Other Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Source: The Central Bank of Norway and Statistics Norway. Figur 3. )LQDQVLQVWLWXVMRQHUÃ,QQVNXGGÃHWWHUÃNUHGLWRUVHNWRUÃÃGHVHPEHUÃ Financial institutions. Deposits, by creditor sector. 3 December. 990-998 Mill. kr Million kroner 000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 00000 0 990 99 992 993 994 995 996 997 998* Offentlig forvaltning General government Private foretak2 Private enterprises2 Husholdninger mv. Households etc. Utlandet Rest of the world Stats- og trygdeforvaltningen og kommuneforvaltningen. 2 Finansielle foretak og ikke-finansielle foretak. The central government and the local government. 2 Financial and non-financial enterprises. Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Source: The Central Bank of Norway and Statistics Norway. 5

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 5.2 Bankinnskudd Bankinnskudd er fremdeles den viktigste finansieringskilden til bankene, selv om innlån gjennom verdipapirmarkedet har blitt en stadig viktigere finansieringskilde på 990-tallet. I 998 var 66 prosent av bankenes forvaltningskapital bankinnskudd, mens andelen i 992 var hele 78 prosent. Figur 3 viser utviklingen i innskudd etter kreditorsektor fra 3. desember 990 til 3. desember 998. De totale innskuddene i Norges Bank, forretningsbankene inkludert Postbanken, og sparebankene utgjorde 95 milliarder kroner ved utgangen av 998. Offentlig forvaltning og husholdningssektoren er de største innskyterne i bankene. Offentlig forvaltning har hatt en betydelig økning i sine bankinnskudd på 990-tallet, mens husholdningene har hatt en svak økning i samme periode. Husholdningene reduserte sin andel av totale innskudd fra 46 prosent i 992 til 35 prosent i 998, men hadde allikevel den sterkeste innskuddsøkningen fra 997 til 998. 5.3 Verdipapirmarkedet Sertifikatmarkedet I 988 utgjorde bruttoemisjoner av sertifikater i Norge vel 253 milliarder kroner. Helt frem til 997 var dette det høyeste beløp som noen gang hadde blitt emittert i løpet av et år. Dette var imidlertid lån med svært kort løpetid, og sertifikatgjelden utgjorde ved utgangen av 988 kun 43 milliarder kroner. Slik figur 4 viser, har emisjonsvolumet stort sett ligget på mellom 00 og 200 milliarder kroner i året frem til og med 995. I 996 ble det derimot emittert sertifikater for 250 milliarder kroner og i 997 hele 304 milliarder. I 998 var emisjonene igjen nede i 264 milliarder kroner. Staten, bankene og de statlige låneinstituttene er de største låneaktørene i sertifikatmarkedet. Mens staten i dag ligger på omtrent samme nivå som den gjorde ved inngangen av 990-tallet, har de statlige låneinstituttene hatt en stor økning i sine sertifikatlån. Deres sertifikatlån var ubetydelige rundt 990, men etter en kraftig økning på 990-tallet, var deres andel av total sertifikatgjeld hele 5 prosent i 998. Også bankene har hatt en sterk økning på slutten av 990-tallet, og er nå den største låntakeren i sertifikatmarkedet med en andel på 42 prosent regnet i utestående gjeld. Staten har redusert sin andel fra 48 prosent i 988 til 26 prosent i 998, mens kredittforetakenes andel har gått ned fra 22 til 3 prosent. Dette må sees i sammenheng med at enkelte kredittforetak i denne perioden gikk over til å bli banker. De forskjellige aktørene benytter imidlertid markedet noe forskjellig. Mens bankene og de andre finansielle foretakene tidvis har emittert svært høye beløp, er deres andel av utestående gjeld relativt lav i forhold til staten. Dette skyldes at de har stor omløpshastighet i sine kortsiktige papirer (løpetid -3 md.). Staten, som hele tiden har hatt en stor andel av sertifikatgjelden, har en langt lavere andel av de totale emitterte sertifikatene. Dette skyldes at de emitterer sertifikater med lang løpetid (2 md.). Figur 4. Emisjoner av sertifikater lagt ut i Norge, etter låntakersektor. 988-998. Mill. kr Issues of certificates of deposits, commercial papers and treasury bills in Norway, by borrower sector. 988-998. Million kroner Mill. kr Million kroner 350000 300000 250000 200000 50000 00000 50000 0 988 Statssertifikater Treasury bills 989 990 99 Banksertifikater Certificates of deposits 992 993 994 Kreditt- og finanssertifikater Commercial papers issued by mortgage companies and financial companies 995 996 997 Lånesertifikater Commercial papers issued by other sectors 998 Utlandet Rest of the world Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. 6

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Figur 5.,QQHQODQGVNÃVHUWLILNDWJMHOGÃHWWHUÃOnQWDNHUVHNWRUÃÃGHVHPEHUÃÃ0LOOÃNU Outstanding debt of certificates of deposits, commercial papers and treasury bills, by borrower sector. 3 December. 992-998. Million kroner Mill. kr Million kroner 40000 20000 00000 80000 60000 40000 20000 0 992 993 994 996 997 998 Statssertifikater Treasury notes Banksertifikater Certificates of deposits 995 Kreditt- og finanssertifikater Commercial papers issued by mortgage companies and financial companies Lånesertifikater Commercial papers issued by other sectors Utlandet Rest of the world Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. Obligasjonsmarkedet Bruttoemisjoner av obligasjoner utgjorde ca. 74 milliarder kroner i 988. Av dette var 36 milliarder emittert i norske kroner. Med unntak av 988 hvor bruttoemisjonene innenlands og i utlandet var på om lag samme nivå, har det blitt lagt ut vesentlig flere lån på det innenlandske markedet enn i utlandet. Figur 6 viser at emisjonsvolumet i Norge har ligget på om lag 60 milliarder kroner hvert år frem til og med 992. I 993 utgjorde emisjonene hele 5 milliarder kroner. Staten alene la ut et lån på 42 milliarder dette året, samt at bankene og kredittforetakene også hadde høyt emisjonsvolum. Den store aktiviteten kan for en stor del forklares med det kraftige fallet i renten dette året. Mot slutten av 990-tallet har det blitt emittert obligasjoner for i overkant av 70 milliarder i året i norske kroner. Kredittforetakene har tradisjonelt vært den gruppen som har innhentet mest kapital i obligasjonsmarkedet. Dette bildet har forandret seg på 990-tallet. Mens kredittforetakenes andel av emisjonene i 988 var 77 prosent, var andelen sunket til 0 prosent i 998. Deres andel av emisjoner lagt ut i utenlandsk valuta har imidlertid steget noe i samme periode. Bankene har hatt den største økningen i emisjonsvolum i samme periode. Mens bankenes andel av totalt emisjonsvolum i norske kroner var ubetydelig i 988, var andelen steget til 45 prosent i 998. Også for emisjoner i utenlandsk valuta har bankenes andel steget noe, fra 23 prosent i 988 til 45 prosent i 998. Fra 995 er det imidlertid bare forretningsbanker av bankene som har lagt ut lån i utenlandsk valuta. Som tabell 4 viser, har heller ikke staten lagt ut obligasjoner i utenlandsk valuta på siste halvdel av 990-tallet. Statsforvaltningens emisjoner i norske kroner har ligget forholdsvis stabilt mellom 0 og 20 milliarder kroner på 990- tallet, med unntak av den tidligere nevnte emisjonen på 42 milliarder kroner i 993. Tabell 5 viser at den totale obligasjonsgjelden har hatt en jevn økning fra 99, og utgjorde vel 52 milliarder kroner ved utgangen av 997. Stats- og kommuneforvaltningen og bankene har hatt størst økning i sin obligasjonsgjeld. Mens både stats- og kommuneforvaltningen reduserte sin utestående gjeld i 998, hadde forretnings- og sparebankene en relativt stor økning i obligasjonsgjeld samme år. 7

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk Figur 6. (PLVMRQHUÃDYÃREOLJDVMRQHUÃRJÃVHUWLILNDWHUÃLÃRUJHÃÃ0LOOÃNU Issues of bonds and certificates of deposits, commercial papers and treasury bills in Norway. 988-998. Million kroner Mill. kr Million kroner 350000 300000 250000 200000 50000 00000 50000 0 988 989 990 Obligasjoner Bonds 99 992 993 994 995 996 997 Sertifikater Certificates of deposits, commercial papers and treasury bills 998* Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. Figur 7. (PLVMRQHUÃDYÃREOLJDVMRQHUÃLÃQRUVNÃRJÃXWHQODQGVNÃYDOXWDÃÃ0LOOÃNU Issues of bonds in Norwegian and foreign currency. 988-998. Million kroner Mill. kr Million kroner 50000 20000 90000 60000 30000 0 988 Stat Central government 989 990 Kommune Local government 99 992 Finansielle foretak Financial enterprises 993 994 995 996 Ikke-finansielle foretak, husholdninger mv. Non-financial enterprises, households etc. 997 998 Utlandet Rest of the world Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. Aksjemarkedet Det ble hentet inn kapital for nær 6 milliarder kroner gjennom aksjeemisjoner i børsnoterte selskaper i 992. Banknæringen stod dette året for halvparten av kapitalinnhentingen. Bankene har hatt store kapitalutvidelser både i 989, 992 og 994. I 993 var det forsikringsbransjen som stod for en betydelig kapitalutvidelse på 2,8 milliarder kroner, mens industrinæringen har stått for de største emisjonene i løpet av siste halvdel av 990-tallet. I 997 utgjorde de totale aksjeemisjonene i overkant av 6 milliarder kroner. Dette er det høyeste emisjonsvolumet som har vært på ett år noen gang. Den høyeste andelen hadde utenlandske selskaper, med over 5 milliarder kroner. Også i næringene Industri, Skip, samt på SMB -listen ble det emittert aksjer for store beløp dette året. I 998 var aksjeemisjonene langt lavere enn året før, men utgjorde allikevel over 9 milliarder kroner. Av dette utgjorde grunnfondsbevis hele 24 prosent. Det høye emisjonsvolumet for grunnfondsbevis i 998 må sees i sammenheng med en forestående fusjon mellom en bank og et forsikringsselskap. Små og mellomstore bedrifter. 8

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Verdipapiromsetning Som figur 8 viser, økte verdipapiromsetningen ved Oslo Børs sammenhengende gjennom hele 990- tallet, med unntak av en liten nedgangen i 994. Størst økning har det vært i omsetning av obligasjoner. Bare siden 990 har omsetningen blitt mer enn 0-doblet frem til 998. Siden 983 har omsetningen økt fra knappe 6 milliarder kroner til 3 606 milliarder kroner. Den største økningen kom i 993, da obligasjonsomsetningen ble tredoblet i forhold til året før. Økningen kan i stor grad forklares med det sterke rentefallet dette året og at kursene som følge av dette steg betraktelig. Også omsetningen av sertifikater og aksjer på Oslo Børs har økt betydelig på 980- og 990-tallet. Sertifikatene ble innført i 986, og omsetningen utgjorde da nesten 26 milliarder kroner. Frem til 99 var det bare små variasjoner i omsetningen. Utover på 990- tallet har omsetningen av sertifikater økt betraktelig, og det foreløpige høydepunktet kom i 997, da omsetningen var på 520 milliarder kroner. Aksjer omsatt på børsen har også steget kraftig på 990-tallet. Etter at den årlige omsetningen på siste halvdel av 980-tallet hadde ligget under 90 milliarder kroner, steg omsetningen til 25 milliarder kroner i 993. Utover på 990-tallet har omsetningen fortsatt å stige kraftig, og lå i 998 på 323 milliarder kroner. Verdipapirfond Det har vært en sterk økning i investeringer i verdipapirfond på 990-tallet. Figur 9 viser hvordan andelskapitalen er fordelt etter kreditorsektor i årene 994-998. De totale investeringene utgjorde i 998 85 milliarder kroner, mot vel 36 milliarder i 994. Den største økningen har kommet i sektoren Husholdninger mv. som i 998 hadde om lag 50 milliarder investert i verdipapirfond. Dette utgjorde 60 prosent av den totale andelskapitalen. Det er spesielt gruppen Lønnstakere o.l. som har stått for denne økningen, jf. tabell 9. Også Ikke-finansielle foretak har økt sin andelskapital betraktelig, fra 7 milliarder i 994 til nær 9 milliarder i 998. Finansielle foretaks andelskapital utgjorde milliarder i 998, mens sektorene Offentlig forvaltning og Utlandet sto for mindre deler av andelskapitalen. Total andelskapital ble redusert fra 96 milliarder kroner i 997 til 85 milliarder i 998. Nær 90 prosent av denne reduksjonen kom innenfor husholdningssektoren. Det har ikke vært store endringer i fordelingen av andelskapital mellom de ulike sektorene i løpet av perioden. Figur 8. Verdipapiromsetning ved Oslo Børs. 990-998. Mill. kr Turnover of securities. The Oslo Stock Exchange. 990-998. Million kroner Mill. kr Million kroner 5000000 4000000 3000000 2000000 000000 0 990 99 Aksjer Shares 992 993 994 Obligasjoner Bonds 995 996 997 Sertifikater Certificates of deposits, commercial papers and treasury bills 998 Inneholder også tegningsretter og grunnfondsbevis. Including warrants and primary capital certificates. Kilde: Oslo Børs. Source: The Oslo Stock Exchange. 9

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk Figur 9. Verdipapirfond. Andelskapital, etter kreditorsektor. Markedsverdi. 994-998. Mill. kr Unit trusts. Participation capital, by creditor sector. Market value. 994-998. Million kroner Mill. kr Million kroner 00000 80000 60000 40000 20000 0 994 Offentlig forvaltning General government 995 Finansielle foretak Financial enterprises 996 Ikke-finansielle foretak Non-financial enterprises 997 Husholdninger Households etc. 998* Utlandet Rest of the world Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. 6 Mer informasjon Tabeller over utlån og innskudd klassifisert etter institusjonell debitor- og kreditorsektor for banker og finansieringsforetak publiseres månedlig i Norges Banks hefte Finansstatistikk. Tabeller med næringsgruppering gis kun årlig. Tilsvarende tabeller for livsog skadeforsikringsselskaper publiseres kvartalsvis i SSBs hefte Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall, og frigis samtidig på Internett under www.ssb.no. Emisjoner av sertifikater og obligasjoner, samt utestående sertifikatgjeld gis kvartalsvis i Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall. Utestående obligasjonsgjeld publiseres årlig i samme serie. Tabeller over andeler i verdipapirfond publiseres årlig i Finansstatistikk. På SSBs Internettsider finnes også månedlige data over aksjeemisjoner registrert i VPS, aksjekursindeks og verdipapiromsetning. Publikasjonen Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall er i sin helhet tilgjengelig på SSBs Internettsider under www.ssb.no. 20

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Purpose The accumulation of capital that takes place is due to a combination of fixed investments and financial investments. The credit market s main function is to reallocate money or credit from savers, who have a temporary surplus of it, to borrowers who have a need for means to finance fixed investments or for distribution of consumption over time. The purpose of this publication is to sum up the reallocation of financial assets that takes place through the credit market and the equity market. 2 Design and implementation 2. Scope Several types of organised reallocation of claims and debts take place in the credit market. This market therefore encompasses the market for short-term claims such as short-term securities (part of the money market), and the market for long-term loans and bond loans (parts of the capital market). In addition to the market for long-term loans and bond loans the credit market covers the market for equity capital instruments as well. The equity market's main function is to canalise risk-willing capital to industries; capital that mainly consists of stocks, shares and primary capital certificates. Within the credit market statistics a division of the statistics in the lending market, the deposit market and the security market is usually employed. This publication comprises statistics on loans from financial institutions, bank deposits and statistics on the security market. The different statistical areas are defined below. The publication also contains tables on interest on deposits, loans and long-term securities, price increases as well as share price indices and the trading in securities at the Oslo Stock Exchange. The lending market comprises loans that are given by financial institutions to households, non-financial enterprises and public administration as well as loans to other financial enterprises. There is no division between short-term and long-term loans. The tables on lending are therefore covering loans administered both in the money market and the capital market. There are no figures in the publication for market loans administered directly from lender in the public sector. Such lending may be guaranteed by a financial institution, but is not included in the enterprise's balance sheet. Statistics on deposits in Norwegian banks comprise deposits on ordinary and special conditions in the Central Bank, commercial banks including the Postal Bank, saving banks as well as foreign bank branches/subsidiary banks in Norway. Liquidity loans and short-term loans secured in order to finance the real bank activity (interbank deposits) are counted as bank deposits. Liquidity loans and interbank deposits are short-term claims and debt positions sorting under the money market. The security market has traditionally been a supplement to the financing of loans through financial institutions, and is at the same time an alternative to traditional bank saving. In this context the security market comprises issues of short-term securities in Norway, issues of bonds in Norwegian kroner and foreign currency, as well as issues of shares and primary capital certificates in companies registered at the Oslo Stock Exchange. At the end of the year statistics on outstanding debts on short-term securities and bonds are also produced. The purchase of shares in unit trusts has increased significantly as a way of saving, and is therefore included in a separate table on the different sectors' investment in such shares. The different financial instruments included in the publication are more closely defined in chapter 3. 2.2 Data sources and population The statistics on loans and deposits in addition to interest on loans and deposits are based on detailed accounts data from financial institutions that are required to report to the Banking, Insurance and Securities Commission, the Central Bank and Statistics Norway. A total survey is available on the group of financial institutions with license duty according to the Act on the Supervision of Credit Institutions, Insurance Companies and Securities Trading, etc. of 7 December 956 no.. The exception is lending from pension funds where a total survey is conducted only every fifth year. In the years in between an estimate of accounts data is conducted where lending figures for such institutions are included. Annual accounts statistics for financial enterprises can be found in the publication "NOS Accounts statistics for financial enterprises 990-997". The Norwegian Registry of Securities was established in 985, and most securities in the Norwegian market are registered there. Consequently, it is a duty to register shares and primary capital certificates listed on the stock exchange, bonds and short-term securities while there is a possibility for registration of non-listed shares and primary capital certificates plus shares in unit trusts. The development of the Norwegian Registry of Securities has led to in addition to the registration of issues in the Central Bank this office being the most important source for Statistics Norway's statistics on the security market. The tables on issues of short-term securities and bonds plus outstanding debt on short-term securities are based on monthly reports from the Central 2

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk Bank. The statistics on issues of bonds comprise both issues in Norwegian kroner, Eurokroner, and foreign currency. The figures for issues in foreign currency may be somewhat insufficient because only the issues registered in the Central Bank are included even if no registration requirement exists. The statistics on outstanding bond debt are based on data from the Norwegian Registry of Securities. The figures for shares in unit trusts are collected from Statistics Norway s (prior to. 996) and the Central Bank s accounts statistics on unit trusts. The statistics on issues of shares, exchange rate indices and trading in securities are based on figures from the Oslo Stock Exchange. From 989 the issues of primary capital certificates are included in the statistics. The figures on price increases and the calculation of real interest are based on Statistics Norway s Consumer Price Index. 2.3 Inspection and revision The data from financial enterprises used in this publication are revised and checked by the Central Bank (banks, finance and mortgage companies, state lending institutions and unit trusts) and Statistics Norway (life and non-life insurance companies, pension funds etc.). Checks are made against the institution s accounts, and checks of internal consistency in the individual institution s accounting data. Furthermore, some two-way checks are done, e.g. the total of what the banks report to have been lending to the insurance companies is checked against the insurance companies information about their loans from banks. In addition the mortgage companies information about outstanding bond debt reported in the institution's balance sheet is checked against data from the Norwegian Registry of Securities. Information about issues of bonds and outstanding bond debt from the Norwegian Registry of Securities is checked and matched against the Central Bank's register on issues. 3 Concepts and definitions 3. Delimitation and definition of financial instruments Claims and debt items that can be found in the balance sheets for the individual units that keep accounts may be quite dissimilar, something that makes the preparation of the statistics difficult. In order to set up comparable balance sheets for the different institutions, similar claims and debt items are totalled to a limited number of financial instruments in the credit market statistics. In this chapter a more detailed definition of the financial instruments that are covered in this publication is offered. The credit market statistics' definition of financial instruments is by and large in accordance with the United Nation's (UN) standard for setting up financial assets and liabilities accounts, and is described in "System of National Accounts" from 993 (SNA 993) and the EU's standard for national accounts "The European System of National and Regional Accounts" from 995 (ESA 995). In this paragraph a brief mentioning is made of the financial instruments that are included in this publication. Loans Included in this instrument are commercial bills, bank overdraft, building loans, mortgage loans, debt instrument loans, negotiable debt instruments, land acquisition bonds, subordinated loan capital and public institutions' lending from/to the state. The instrument also includes factoring, financial leasing and lending against discounting of hire purchase agreements. No distinction is made between shortterm and long-term loans. Lending is in the institutions' balance sheets defined as utilized loans before depreciation, and from 992 lending according to specified provisions for credit losses. Bank deposits This instrument comprises deposits in Norwegian banks and branches of foreign banks (see paragraph 2.), and covers all types of bank deposits, including checking-available deposits and fixed deposits. Certificates of deposits, commercial papers and treasury bills (short-term securities) Certificates of deposits, commercial papers and treasury bills in the credit market statistics are defined as short-term securities with original maturity of maximum one year. They may be issued by banks (certificates of deposits), central government (treasury bills), mortgage companies, finance companies, state lending institutions, local government and public and private enterprises (commercial papers). In Norway the maximum amount for borrowing through the market on short-term securities is NOK 25 million, while the maximum amount to a lender is NOK one million. Bonds This instrument comprises government bonds, premium savings bonds, municipal bonds and other Norwegian bonds and debentures, issued with notification requirement to the Central Bank of Norway in accordance with regulation of 20.2.996 about issues and notification requirement for the issuing of 22

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 bonds payable to bearer (Act on Regulation of Monetary and Credit Conditions on 25 June 965, no. 2). The instrument also covers liable loan capital that is issued in the form of bonds plus convertible bonds. The bond loans must have maturity of more than a year, but can have different conditions regarding repayment plans, interest terms, nominal interest and redemption rights. Common for short-term securities and bonds is that loans are standardised; they are to be divided between several borrowers, and the lending share is to be freely negotiable for the lender. Shares and primary capital certificates A share is defined as a marketable security that represents an ownership in an enterprise. The owner share is equivalent to the share s face value in relation to the total share capital. Primary capital certificate was introduced as a separate equity capital instrument in 998 in order to give the financial institutions not organised as limited liability companies better possibilities to come up with new equity capital. According to the credit market statistics' definition of shares as a financial instrument, stocks, shares including shares in unit trusts plus marketable primary capital certificates are included. In this publication this instrument is, however, only covered by issues of shares (and primary capital certificates) at the Oslo Stock Exchange, and shares in securities collected from the unit trusts' balance sheet. Holding figures for shares are omitted due to lack of data material for certain sectors. 3.2 Classification of financial instrument by institutional sector and industry Most of the tables in this publication are classified by institutional debtor and/or creditor sector. Furthermore, some of the lending figures are classified by industry. The most important classification variables in the credit market statistics are in addition to the classification of financial instrument the classification by institutional sector and industry. Institutional sector classification is a statistical standard based on recommendations for setting up national accounts given by the UN in the SNA 993, adapted to Norwegian conditions. The institutional sector classification has as its basis the institutional unit that is laid down in the SNA. In order to consider a unit an institutional unit, it must have decisionmaking autonomy and complete set of accounts. For Norwegian conditions this means that the unit in most cases coincides with the legal or the physical person. In principle the accounting unit that has an independent finance administration is used as a statistical unit. In most cases this means the legal unit such as the enterprise or the household. By bringing together the units with similar functions one arrives at similar groups or sectors, that from an analyses point of view may be considered as new units. In appendix B there is a list of institutional sectors. The summary shows how the sector system used in this publication is prepared, and how the different sectors are defined. The classification by institutional sector is based on the UN's national accounts standard in the SNA 993 and the EU's standard ESA 995. In this publication two of the lending tables are classified by industry, e.g. the industry of the enterprise that is listed as borrower. Classification by industry is conducted for public and private, non-financial enterprises. The enterprises that conduct activities in several industries are classified according to the activity that produces the largest value added or gross profits. The classification is based on the EU's international classification standard NACE rev. (Nomenclature générale des Activités économique dans les Communautés Européenes) from 993 and the UN's Industrial Classification of all Economic Activities). Statistics Norway's new industry classification is called SN94. In appendix C the industry classification used in the credit market statistics can be found with reference to SN94. 4 Errors and uncertainty Data based on figures from financial enterprises that are required to submit financial statements may to a certain degree be erroneous due to errors and discrepancies in the institutions' statements. The reason for this may be errors that may have occurred during the electronic transmission of the data, different accounting and estimation principles, different times of entering data and incomplete statements from the reporting units. In order to reduce the errors, however, the statements are being revised and checked, see chapter 2.3. The lending figures for the private pension funds that are included in the sector life insurance etc. are estimated for the years when no total survey is conducted. This may result in the figures being encumbered with uncertainties. Lending figures from private pension funds amount to about six per cent of the sector's life insurance etc. Total surveys are conducted every fifth year, the last time 3 December 994. 5 Some main results For the past 30 years great changes have taken place in the credit market, with a high degree of deregula- 23

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk tion and internationalization of the markets. This has had an influence on the development in the financial market, where among other things the growth in the financial institutions lending and their total assets has been extremely strong in recent years. Deregulation and increased competition in the credit market have also resulted in changes in the number of financial institutions, and partially erased the division between the institutions activities. New types of financial conglomerates that are conducting financial activities have also appeared, and it is rather common that these concerns develop in such a way that they become suppliers of all kinds of financial services. The security market s increasing importance has also diminished the division between the lines of businesses. The reduction of this division has in the recent years been especially significant within the savings market, and new forms of saving have to a certain degree forced traditional saving back for the benefit of e.g. saving via shares in unit trusts. In this chapter the main results in the lending, deposit and security market will be examined for the period 992-998. 5. The lending market Loans to the public In a narrow way the lending market may be defined as the segment of the credit market that comprises the financial institutions loans to the public. By public means municipalities, non-financial enterprises and households. The financial institutions have increased their lending to the public considerably in the period 978 to 998. The total utilized loans to the public amounted to 84 billion in 978, while the amount was as much as,07 billion in 998. Figure shows the financial institutions loans to the public during the years 990-998. In connection with the so-called bank crisis in the beginning of the 990s, the total loans to the public were somewhat reduced. After the crisis the financial institutions have, however, experienced a strong growth in lending. The strongest growth has occurred in banks, and then especially in the savings banks. At the end of 998 the commercial and the savings banks covered 68 per cent of the financial institutions total lending to the public. In connection with the decline in lending in the beginning of the 990s, the mortgage companies and the insurance companies experienced the strongest reduction. The insurance companies share of the lending market at the end of 998 made up 3 per cent of the total lending to the public against 8 per cent in 990. Loans to financial enterprises The credit market statistics also cover loans to others than the public sector. The Central Bank and the commercial and savings banks are the ones that represent the main part of the lending to financial enterprises. As figure 2 shows, the Central Bank has had a strong decrease in its loans to the Norwegian financial institutions in the 990s. During the bank crisis in the beginning of the 990s the loans from the Central Bank to the banks were high. Whereas lending made up almost NOK 56 billion in 990, the amount dropped to NOK 6 billion in 998. The decline in lending must be looked at in connection with increased financing through the security market, cf. paragraph 5.3. Loans by borrowing industry The financial institutions' lending to non-financial enterprises and the self-employed is in the credit market statistics classified by industry, e.g. the industry for the enterprise that is the borrower. The industry "Extraction of crude oil and natural gas" has had the strongest growth in lending since 992, with more than triplication of its loans in Norwegian financial institutions. A strong increase in lending to the sector "Other transport and communication" has also taken place in the same period. The largest debtor industry is "Real estate, business activities". Loans to this sector made up 44 per cent of the total utilized loans to non-financial enterprises and selfemployed. 5.2 Bank deposits Bank deposits are still the banks' most important financial source even if loans through the security market have continually become an important financial source in the 990s. In 998 66 per cent of the banks' total assets were bank deposits, while the share was as much as 78 per cent in 992. Figure 3 shows the development of deposits by creditor sector from 3 December 990 to 3 December 998. The total deposits in the Central Bank, commercial banks including the Postal Bank and the savings banks, were NOK 95 billion in the end of 998. The general government and the household sector are the largest depositors in the banks. 5.3 The security market The market on short-term securities The gross issues of short-term securities were well over NOK 253 billion in 998. Up until 997 this was the highest amount that ever had been issued in one year. This was, however, loans with quite a short 24

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 maturity, and the outstanding debts made up only NOK 43 billion in the end of 988. As figure 4 shows the issue volume has increased during the 990s, and in 998 the issues were NOK 264 billion. The central government, the banks and the state lending institutions are the largest loan parties in the security market. While the central government today is on approximately the same level as in the beginning of the 990s, the state lending institutions and the banks have had a considerable increase in their loans. The mortage companies shares have on their part been quite noticeably reduced. This must be looked at in connection with the fact that some individual enterprises in this period became banks. Different parties, however, make use of the market somewhat differently. While the banks and the other financial enterprises at times have issued extremely high amounts, their share of outstanding debt in relation to the central government is relatively low. This is because they have a shorter maturity on their short-term securities (-3 months). The central government that at all times has had a large share of the short-term security debt, has a far smaller share of the total issues. This is because of the loans having a long maturity (2 months). The bond market The gross issues of bonds made up about NOK 74 billion in 988. Of these 36 billion were issued in Norwegian kroner. At the end of this year the total outstanding debt made up more than NOK 237 billion. With the exception of the year 988 where the gross issues domestically and the ones abroad were about at the same level, more loans have been rendered in the domestic market than in the foreign one. Figure 6 shows that the volume of issues in Norway has been about NOK 60 billion each year up until and including 992. The issues in 993 made up as much as NOK 5 billion. The state alone rendered a loan for NOK 42 billion this year. In addition the banks and the mortgage companies also increased their issues considerably. This extensive activity may to a large degree be explained by the strong decrease of the interest this particular year. Toward the end of the 990s bonds for more than NOK 70 billion have been issued. The mortgage companies have traditionally been the group that has come up with the most capital in the bond market. This picture changed in the 990s. While the mortgage companies share of issues in 988 was 77 per cent, the share fell to 0 per cent in 998. Their shares of issues in foreign currency have, however, increased in the same period. The banks have had the largest increase in volume of issues in the same period. The banks share of issues in foreign currency has also increased, from 23 per cent in 988 to 45 per cent in 998. From 995, however, only the commercial banks have disbursed loans in foreign currency. As table 4 shows, nor the central government has issued bonds in foreign currency the last part of the 990s. The share market Capital for close to NOK 6 billion was collected through issues of shares in 992. In this year the banking industry was in charge of half of the amount. The banks experienced large capital expansions both in 989, 992 and 994. The insurance industry carried out a significant capital expansion amounting to NOK 2.8 billion in 993, while the manufacturing industry has had the most issues during the latest part of the 990s. The total issue of shares made up more than NOK 6 billion in 997. The issues of shares in 998 were far lower than the previous year, but still made up more than NOK 9 billion. The primary capital certificates made up as much as 24 per cent. The high volume of issues for primary capital certificates in 998 must be looked at in connection with a forthcoming merger between a bank and an insurance company. Securities trading As figure 8 shows the security trading at the Oslo Stock Exchange increased throughout the entire 990s. The trade in bonds has increased the most. Since 983 the trade has increased from barely NOK 6 billion to NOK 3,606 billion (see table 20). The largest increase occurred in 993 when the trade tripled. The increase may to a large degree be explained by the strong reduction in interest this year and as a result of this the exchange rate increased considerably. The trading of short-term securities and bonds at the Oslo Stock Exchange has also increased noticably in the 990s. Short-term securities were introduced in 986, and trading then made up close to NOK 26 billion. For the time being a peak was reached in 997 when trading came to NOK 520 billion. The trading of shares on the exchange has also increased significantly. After an annual trading in the last half of the 980s of less than NOK 90 billion, the trading increased to NOK 323 billion in 998. Unit trusts A strong increase of investments in unit trusts has taken place in the 990s. Figure 9 shows how the participation capital is divided by creditor sector in the years 994-998. The total investments came to NOK 85 billion in 998. The largest increase during the 990s occurred in the household sector etc. which in 998 had invested NOK 50 billion in unit 25

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk trusts. It is especially the group "Wage-earners etc." that is responsible for the increase (see table 9). 6 Additional information Tables on lending and deposits classified by debtor and creditor sector for banks and financial enterprises are published monthly in the Central Bank s bulletin "Financial Statistics". Tables with classification by industry are produced only annually. Corresponding tables for life and non-life insurance companies are published quarterly in Statistics Norway s bulletin "Bank and Credit Statistics, Current Figures" and at the same time released on Internet under www.ssb.no. Issues of short-term securities and bonds plus outstanding debts are published quarterly in "Bank and Credit Statistics, Current Figures." Tables on shares in unit trusts are published annually in "Financial Statistics". On Statistics Norway s Web site there are also monthly data on share issues registered in the Norwegian Registry of Securities, share price indices and trading in securities at the Oslo Stock Exchange. 26

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998. Finansinstitusjoner. Disponerte utlån til publikum, etter långiversektor 3. desember. 978-998. Mill. kr Financial institutions. Utilized loans to the public, by lender sector 3 December. 978-998. Million kroner Utlån i alt 2 Loans, total 2 Norges Bank The Central Bank of Norway Forretningsbanker inkl. Postbanken Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks Långiversektor Lender sector Statlige låneinstitutter State lending institutions Kredittforetak Mortgage companies Finansieringsselskaper Finance companies Livsforsikringsselskaper mv. 3 Life insurance companies etc. 3 Skadeforsikringsselskaper Non-life insurance companies 978... 83 6 244 44 28 33 36 64 394 8 46 4 283 5 780 2 870 979... 208 433 226 49 273 37 704 75 944 20 634 4 392 7 63 3 097 980... 234 059 239 56 87 4 899 86 370 22 864 5 07 8 46 3 337 98... 264 988 270 64 743 47 999 94 330 28 92 6 83 9 656 3 65 982... 30 68 434 75 488 54 324 0 926 33 647 8 857 22 396 4 096 983... 339 08 376 86 047 6 67 08 357 40 2 384 26 532 4 620 984... 398 95 380 08 523 77 465 6 70 46 45 2 906 3 004 5 07 985... 475 367 366 37 674 04 024 2 787 52 774 5 552 37 30 5 880 986... 578 208 370 79 022 29 80 29 560 66 684 9 502 46 860 6 409 987... 697 92 405 27 87 59 074 37 446 98 549 2 922 55 70 6 935 988... 775 72 467 229 779 73 60 45 777 26 488 3 49 6 900 6 0 989... 83 46 833 256 036 84 00 54 725 42 782 25 63 62 628 5 94 990... 85 966 648 26 84 9 959 63 044 44 659 20 742 65 567 4 63 99... 832 50 63 244 982 9 653 74 895 2 606 9 985 74 474 4 275 992... 87 624 655 25 237 92 32 85 586 83 3 7 636 8 07 6 050 993... 805 388 630 250 25 202 474 80 793 73 46 8 98 74 789 4 324 994... 8 922 63 256 826 26 930 76 625 63 29 24 262 69 300 4 47 995... 85 524 589 284 693 236 350 75 39 62 053 30 429 58 058 3 96 996... 904 304 524 37 692 266 23 72 67 59 522 30 220 53 405 4 65 997... 009 522 53 38 780 303 643 72 674 7 628 37 287 38 072 3 925 998*... 07 36 532 43 72 336 085 79 963 94 965 45 954 33 47 3 273 Omfatter kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger. 2 F.o.m. 992 etter spesifiserte tapsavsetninger, inkl. utlån etter lisens og utlån i norske kroner til finansiering av oljevirksomheten. 3 Omfatter også private og kommunale pensjonskasser og -fond, samt Fellesordningen for Tariffestet Pensjon(FTP). Including local government, non-financial enterprises and households. 2 From 992 loans after specified provision. Also including foreign loans as per licence and loans in Norwegian kroner to oil activities. 3 Also including private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). 27

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 2. Finansinstitusjoner. Disponerte utlån, etter låntakersektor 3. desember. 978-998. Mill. kr Financial institutions. Utilized loans, by borrower sector 3 December. 978-998. Million kroner Utlån i alt Loans, total Stats- og trygdeforvaltningen Central government Kommuneforvaltningen 2 Local government 2 Låntakersektor Borrower sector Finansielle foretak 3 Financial enterprises 3 Ikkefinansielle foretak 4 Non-financial enterprises 4 Husholdninger mv. 5 Households etc. 5 Utlandet Rest of the world 978... 205 220 6 52 20 092 5 097 84 6 678.. 979... 232 40 9 935 26 683 4 033 600 80 50.. 980... 256 952 9 567 30 692 3 326 94 20 426.. 98... 290 23 20 024 33 59 5 29 2 430 229 399.. 982... 328 46 9 650 36 278 7 328 4 537 260 353.. 983... 370 539 9 047 38 954 2 384 4 758 295 396.. 984... 435 835 25 592 43 254 2 048 4 724 350 27.. 985... 53 62 29 82 46 035 25 974 5 088 424 244.. 986... 726 375 32 09 50 556 6 058 6 704 520 948.. 987... 845 956 3 059 56 536 6 985 4 359 637 07.. 988... 959 366 33 69 5 453 7 73 244 036 479 683 32 844 989... 997 57 36 997 55 482 97 447 296 06 479 932 3 598 990... 009 027 37 65 56 29 8 560 296 60 499 54 37 886 99... 965 497 34 279 54 97 6 98 245 482 532 048 36 736 992... 952 676 33 36 57 434 62 933 232 79 527 397 38 758 993... 949 920 46 229 58 539 32 457 224 36 522 489 65 846 994... 928 4 42 656 58 532 9 696 29 848 533 539 54 37 995... 953 636 32 753 60 232 23 553 237 928 553 366 45 802 996... 05 998 37 678 60 53 2 774 259 303 584 468 88 242 997... 50 244 34 803 66 362 37 922 34 369 628 794 68 000 998*... 294 875 33 063 72 552 74 566 360 564 674 245 79 884 For perioden 978-987 kun utlån til innlendinger. F.o.m. 992 etter spesifiserte tapsavsetninger. 2 For årene 978-987 er kommuneforetakene inkludert i tallene. Medregnet leasing fra private finansieringsselskaper. 4 For perioden 978-987 kun statlig eide foretak. 5 For perioden 978-987 inkl. private, ikke-finansielle foretak. 3 Only loans to residents from 978 to 987.From 992, loans after specified provisions. 2 The figures include local enterprises from 978 to 987. 3 Also including leasing from private finance companies. 4 Only other state enterprises from 978 to 987. 5 Also including private, non-financial enterprises from 978 to 987. 28

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner I alt Total Låntakersektor 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. Borrower sector 2 992 993994 995 996 997 998* I alt... 952 676 949 920 928 4 953 636 05 998 50 244 294 875. Offentlig forvaltning... 90 795 04 768 0 88 92 985 98 209 0 65 05 65 Stats- og trygdeforvaltningen... 33 36 46 229 42 656 32 753 37 678 34 803 33 063 Fylkeskommuner... 3 032 3 344 3 536 3 324 2 709 2 408 2 262 Kommuner... 44 402 45 95 44 995 46 908 47 822 53 954 60 290 2. Finansielle foretak... 62 933 32 457 9 696 23 553 2 774 37 922 74 566 Norges Bank... - - - - - 239 Statlige låneinstitutter... 0 0 0 0 779 63 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 29 836 8 72 3 073 6 255 365 7 047 539 Sparebanker... 0 4638 852 2 78 4 844 823 778 7 004 Kredittforetak... 2 08 8 390 7 326 5 965 4 450 8 540 26 570 Finansieringsselskaper... 9 542 6 057 6 090 5 939 2 935 7 26 22 650 Verdipapirfond........... 5 84 08 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........ 580 473555 Livsforsikringsselskaper mv.... 56 306 286 247 35 535 757 Skadeforsikringsselskaper... 494 30 30 30 45 70 02 Finansielle hjelpeforetak... 0 0 0 0 00 489 3 879 3. Ikke-finansielle foretak... 232 79 224 36 29 848 237 928 259 303 34 369 360 564 Statens forretningsdrift... 46 3 40 3 545 3 502 3 67 25 Statlig eide foretak... 650 795 2 996 322 2 758 2 890 Kommuneforetak... 9 48 8 447 7 773 7 374 2 398 6 452 8 286 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 220 276 20 25 206 069 225 5 244 57 303 972 347 842 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 40 495 349 94 953 20 42 4. Husholdninger mv.... 527 397 522 489 533 539 553 366 584 468 628 794 674 245 Personlige foretak mv.... 86 865 79 76 76 59374 673 69 469 69 53 74 987 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 3 249 3 620 3 800 4 098 4 763 5 370 5 74 Personlig næringsdrivende... 43 947 42 227 42 833 45 949 47 765 50 950 52 054 Lønnstakere o.l.... 392 408 396 95 40 63 428 355 462 33 502 765 54 837 Ufordelt sektor... 928-33 50 29 58 78 93 5. Utlandet... 38 758 65 846 54 37 45 80288 24268 000 79 884 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 87 624 805 388 8 922 85 524 904 304 009 522 07 36 Utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. Loans after specified provisions. 2 English translation in Appendix A. 29

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner Norges Bank Låntakersektor The Central Bank of Norway Borrower sector 2 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 992 993994 995 996 997 998* I alt... 40 448 48 089 27 438 2 068 46 274 23 87 4 487. Offentlig forvaltning... 27 - - - - 0 Stats- og trygdeforvaltningen... 2 5 - - - - 0 Fylkeskommuner... - - - - - - - Kommuner... - 2 - - - - - 2. Finansielle foretak... 39 56 6 838 5 00 0 04 9 7 467 9 240 Norges Bank... - - - - - - - Statlige låneinstitutter... - - - - - - - Forretningsbanker inkl. Postbanken... 29 237 8 265 2 480 5 394 80 6 96 0 350 Sparebanker... 0 208 8 5732 620 4 620 27 6 078 Kredittforetak... 5 - - - - - - Finansieringsselskaper... - - - - - - - Verdipapirfond........... - - - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... - - - Livsforsikringsselskaper mv... - - - - - - Skadeforsikringsselskaper... - - - - - - - Finansielle hjelpeforetak... - - - - - - 2 82 3. Ikke-finansielle foretak... 34 2 0 89 27 7 6 Statens forretningsdrift... - - - - - - - Statlig eide foretak... - - - - - - - Kommuneforetak... - - - - - - - Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 34 2 0 89 27 7 6 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... - - - - - - - 4. Husholdninger mv.... 52 507 503 500 497 495 56 Personlige foretak mv.... 4 4 3- - - - Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... - - - - - - - Personlig næringsdrivende... - - - - - - - Lønnstakere o.l.... 57 503500 500 497 495 56 Ufordelt sektor... - - - - - - - 5. Utlandet... 230 30 66 2 725 0 465 45 559 5 838 2 75 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 655 630 63 589 524 53 532 Utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. Loans after specified provisions. 2 English translation in Appendix A. 30

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner Forretningsbanker inkl. Postbanken Låntakersektor Commercial banks incl. the Postal bank Borrower sector 2 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 992 993994 995 996 997 998* I alt... 325 770 325 957 325 484 345 24 394 568 468 052 524 763. Offentlig forvaltning... 35 56 47 3 4 73 33 824 37 22 34 96 36 986 Stats- og trygdeforvaltningen... 32 792 43 322 38 076 29 408 3 840 27 586 26 806 Fylkeskommuner... 630 98 239 023 095 39 20 Kommuner... 2 094 2 89 2 45 3 393 4 87 5 292 8 97 2. Finansielle foretak... 7 887 0 922 0 79 9 904 7 562 24 368 47 928 Norges Bank... - - - - - - 23 8 Statlige låneinstitutter... - - 0 0 779 63 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 39 2 02 459 972 738 53 Sparebanker... 5 7344 765 29 508 Kredittforetak... 9 534 6 540 6 068 4 704 3 46 6 773 24 787 Finansieringsselskaper... 7 628 4 25 4 29 4 249 0 748 3 798 8 93 Verdipapirfond........... 372 0 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... 37 208 294 Livsforsikringsselskaper mv... 220 62 78 7347 354 549 Skadeforsikringsselskaper... 46 56 96 27323 42 29 Finansielle hjelpeforetak... - - - - 908 34 93 3. Ikke-finansielle foretak... 09 578 08 734 07 05 22 32 3 602 63 60 76 676 Statens forretningsdrift... 7 3 373 3 446 3 347 38 7 0 Statlig eide foretak... 943 434 705 533 598 752 899 Kommuneforetak... 60 74 009 54 2 866 70 3 342 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 06 85 03 286 0 223 6 20 27 560 59 094 70 633 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 65390 722 50 540 606 802 4. Husholdninger mv.... 38 934 37 708 46 067 58 45 80 808 22 00 226 35 Personlige foretak mv.... 22 497 2 835 2 7 20 87 9 684 20 762 9 56 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 866 057 356 368 87 2 355 925 Personlig næringsdrivende... 7 93 7 60 8 094 9 03 0 08 0 9 0 764 Lønnstakere o.l.... 07 66 07 530 5 56327 49349 99 77 96394 473 Ufordelt sektor... 24-325 -7-6 36 9-3 5. Utlandet... 23 854 2 462 9 863 2 208 27 474 34 38 36 858 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 25 237 250 25 256 826 284 693 37 692 38 780 43 72 Utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. Loans after specified provisions. English translation in Appendix A. 2 3

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner Sparebanker Låntakersektor Saving banks Borrower sector 2 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 992 993994 995 996 997 998* I alt... 97 040 207 038 22 049 24 2 273 709 33 955 348. Offentlig forvaltning... 5 95 4 883 5 02 4 897 4 736 4 736 5 084 Stats- og trygdeforvaltningen... 24 24 390 26 82 63 Fylkeskommuner... 43694 669 994 865 796 87 Kommuner... 4 748 4 65 4 349 3 83 3 845 3 858 4 204 2. Finansielle foretak... 893 778 739 869 3 067 5 69 6 767 Norges Bank... - - - - - - - Statlige låneinstitutter... - - - - 0-0 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 54 97 5 49 50 6 - Sparebanker... 60 63 36 34 27 76 305 Kredittforetak... 957 58 487 4 54 557 632 Finansieringsselskaper... 648 929 6 2532 44 2 97 4 40 Verdipapirfond........... 2 2 7 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... 78 233 229 Livsforsikringsselskaper mv... 55 8 28 06 4 48 75 Skadeforsikringsselskaper... 8-2 5 Finansielle hjelpeforetak... - - - - 830 7 3. Ikke-finansielle foretak... 38 23 37 82 4 893 48 523 56 802 70 22 82 63 Statens forretningsdrift... 39 9 9 32 7 4 Statlig eide foretak... 244 04 58 73 02 33 375 Kommuneforetak... 264 808 698 86 824 058 022 Private foretak med begrenset ansvar... (aksjeselskaper mv.)... 36 273 36 668 40 90 47 398 55 623 68 500 80 320 Private produsentorienterte organisasjoner... uten profittformål... 339 223 26 27 220 36 404 4. Husholdninger mv.... 48 298 59 803 70 08 83 020 204 6 228 777 248 902 Personlige foretak mv.... 6 302 5 979 6 425 6 40 7 046 8 082 9 020 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 79 956 957 2 48 2 240 2 348 2 424 Personlig næringsdrivende... 9 833 20 408 2 676 23 727 25 92 27 37 28 85 Lønnstakere o.l.... 20 220 3 457 39 938 50 720 70 35 90 943 208 597 Ufordelt sektor... 5 4 2 23-32 46 5. Utlandet... 2 8 2 762 2 378 2 804 4 493 5 062 5 95 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 92 32 202 474 26 930 236 350 266 23 303 643 336 085 Utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. Loans after specified provisions. English translation in Appendix A. 2 32

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner Statlige låneinstitutter Låntakersektor State lending institutions Borrower sector 2 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 992 993994 995 996 997 998* I alt... 86 803 84 8 8 797 79 33 78 556 80 58 86 767. Offentlig forvaltning... 33 772 37 038 39 76 39 623 42 96 47 709 47 922 Stats- og trygdeforvaltningen... 367 2 52 4 267 2 939 5 367 6 639 5 652 Fylkeskommuner... 6 80 7 58 7 95 7 09 6 848 6 70 5 975 Kommuner... 26 596 27 368 27 74 29 665 30 702 34 900 36 295 2. Finansielle foretak... - - - - - 20 - Norges Bank... - - - - - - - Statlige låneinstitutter... - - - - - - - Forretningsbanker inkl. Postbanken... - - - - - 60 - Sparebanker... - - - - - - - Kredittforetak... - - - - - - - Finansieringsselskaper... - - - - - - - Verdipapirfond................. Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak................. Livsforsikringsselskaper mv... - - - - - - - Skadeforsikringsselskaper... - - - - - - - Finansielle hjelpeforetak... - - - - - 50-3. Ikke-finansielle foretak... 4 760 5 24 3 632 2 668 497 9 83 9 52 Statens forretningsdrift... - - - - - - - Statlig eide foretak... 36 98 9 72 2 32 264 Kommuneforetak... 2 928 2 68 2 263 93 93 030 948 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 445 2 403 27 0 565 0 69 8 455 8 280 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 26 32 33 8 4 6 29 4. Husholdninger mv.... 37 420 3 053 28 084 26 040 23 20 2 79 28 72 Personlige foretak mv.... 43 833 37 622 36 08 36 359 3 934 29 997 30 842 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... - - - 7 36 76 75 Personlig næringsdrivende... 7 8936 79 5 799 5 375 4 947 4 900 4 799 Lønnstakere o.l.... 85 694 86 640 86 267 84 299 86 68 86 789 92 443 Ufordelt sektor... - - - - 35 29 3 5. Utlandet... 850 876 905 000 023 058 5 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 85 586 80 79376 625 75 39 72 67 72 674 79 963 Utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. Loans after specified provisions. English translation in Appendix A. 2 33

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner Kredittforetak Låntakersektor Mortgage companies Borrower sector 2 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 992 993994 995 996 997 998* I alt... 93 806 83 953 72 785 72 845 68 734 8 83 08 389. Offentlig forvaltning... 625 80 867 2 525 3 994 5 539 5 532 Stats- og trygdeforvaltningen... 5 235 36 3 7 0 - Fylkeskommuner... 29 4 95 66 49 77 Kommuner... 545 552 720 2 427 3 82 5 390 5 455 2. Finansielle foretak... 85 872 66 630 258 33 266 Norges Bank... - - - - - - - Statlige låneinstitutter... - - - - - - - Forretningsbanker inkl. Postbanken... 80 73 384 305 26 3 0 Sparebanker... 52 5 40 35 3 2 83 Kredittforetak... 52 27327 245 - - - Finansieringsselskaper... - 374 20 45 - - - Verdipapirfond........... - - - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... 29 29 20 Livsforsikringsselskaper mv... 0 0 - - - Skadeforsikringsselskaper... - - - - - - 40 Finansielle hjelpeforetak... - - - - - - 22 3. Ikke-finansielle foretak... 45 292 38 892 3 760 32 758 36 79 46 474 63 374 Statens forretningsdrift... - - - - - - 2 Statlig eide foretak... 7 9 50 95 90 0 Kommuneforetak... 776 383 006 06 9 0 374 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 43 447 37 492 30 740 3 683 35 669 45 356 6 88 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 62 6 5 9 44 8 6 4. Husholdninger mv.... 36 265 32 688 29 628 26 773 8 85 9 65 26 059 Personlige foretak mv.... 64 2 230 0 898 9 532 8 994 8 883 3 96 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 32 03 35 70 29 65 320 Personlig næringsdrivende... 5 006 4 349 4 028 3 870 3 908 3 856 3 490 Lønnstakere o.l.... 9 305 5 802 4 503 3 03 5 702 6 69 8 247 Ufordelt sektor... 208 204 64 70 82 2 87 5. Utlandet... 0 439 9 700 8 869 0 59 8 947 0 523 59 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 83 3 73 46 63 29 62 053 59 522 7 628 94 965 Utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. Loans after specified provisions. English translation in Appendix A. 2 34

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner Finansieringsselskaper Låntakersektor Finance companies Borrower sector 2 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 992 993994 995 996 997 998* I alt... 8 508 9 420 24 542 30 864 3 297 39 044 47 629. Offentlig forvaltning... 76 95 263 435 67 734 877 Stats- og trygdeforvaltningen... 24 29 73 2 338 396 442 Fylkeskommuner... 43 29 34 29 39 46 55 Kommuner... 9 37 56 95 239 29 380 2. Finansielle foretak... 84 405 98 8 04 386 59 Norges Bank... - - - - - Statlige låneinstitutter... - - - - 0 0 0 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 304 24 4 8 7-2 34 Sparebanker... 26-7 5 30 Kredittforetak... 2-7 3 Finansieringsselskaper... 532 248 72 76 23 323 7 Verdipapirfond........... - - - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... 2 2 8 Livsforsikringsselskaper mv... - - - 0 22 25 3 Skadeforsikringsselskaper... 2 7 5 2 20 26 3 Finansielle hjelpeforetak... - - - - 0 4 4 3. Ikke-finansielle foretak... 7 560 8 2 0 479 3 260 5 8 9 539 24 85 Statens forretningsdrift... 36 28 80 36 43 53 82 Statlig eide foretak... 67 29 2 04 239 273 25 Kommuneforetak... 7 8 6 26 29 45 49 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 7 447 7 786 0 024 2 905 4 8039 20 24 375 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 35 247 89 68 48 58 4. Husholdninger mv.... 0 024 0 803 3 693 6 945 4 760 7 4 20 704 Personlige foretak mv.... 89 8 05 788 523 629 86 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål(ideelle organisasjoner)... 7 4 4330 435 Personlig næringsdrivende... 962 905 2 372 3 022 2 667 3 054 3 542 Lønnstakere o.l.... 6 750 8 070 0 227 2 037 0 464 2 529 5 4 Ufordelt sektor... 492 0 29 55-24 57 36 5. Utlandet... 7 5 9 06 636 974 075 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 7 636 8 98 24 262 30 429 30 220 37 287 45 954 Utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. Loans after specified provisions. English translation in Appendix A. 2 35

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner Livsforsikringsselskaper mv. 2 Låntakersektor Life insurance companies etc. 2 Borrower sector 4 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 992 993994 995 996 997 998* 3 I alt... 82 96 76 339 70 559 59 034 54 054 38 855 34 239. Offentlig forvaltning... 3 706 3 690 3 07 57 8 78 8 47 9 0 Stats- og trygdeforvaltningen... 2 2 0 0 - Fylkeskommuner... 4 377 4 53 4 288 4 64 3 696 3 928 4 28 Kommuner... 9 328 9 57 8 728 7 405 5 022 4 29 4 982 2. Finansielle foretak... 849 50 20 92 573 246 83 Norges Bank... - - - - - - - Statlige låneinstitutter... - - - - - - - Forretningsbanker inkl. Postbanken... 00 50 40 30 20 0 0 Sparebanker... 9 38 6 5 5 5 - Kredittforetak... 408 996 737 604 492 209 48 Finansieringsselskaper... 7 25 340 26 5 2 29 Verdipapirfond........... - - - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... - 3 Livsforsikringsselskaper mv... 39 35 80 57 40 8 2 Skadeforsikringsselskaper... 2 65 7 - - - - Finansielle hjelpeforetak... - - - - 3. Ikke-finansielle foretak... 5 6424 750 4 099 8 07 7 035 4 906 3 778 Statens forretningsdrift... - - - - - - - Statlig eide foretak... 28 9 09 64 67 0 0 Kommuneforetak... 2 277 2 808 2 780 2 06 6 574 607 55 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 3 785 099 5 797 247 3 293 2 223 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 226 39 95 48 6 4 4. Husholdninger mv.... 5 670 46 35 42 85 38 474 37 652 25 02 20 528 Personlige foretak mv.... 592 53 935 333 259 56 83 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 448 487 430 350 343 274 264 Personlig næringsdrivende... 945 854 64 62 824 677 454 Lønnstakere o.l.... 48 65 43 793 40 8 37 59 36 207 23 900 9 63 Ufordelt sektor... 34 65 25 20 8 4 4 5. Utlandet... 49 47 48 60 75 537 640 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 8 07 74 789 69 300 58 058 53 405 38 072 33 47 Utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. 2 Omfatter også private og kommunale pensjonskasser og -fond, samt Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP). 3 Tall for private pensjonskasser og -fond for 998 er basert på anslag. Loans after specified provisions. 2 Including private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). 3 In 998 the figures for private pension funds are estimated. 4 English translation in Appendix A. 36

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 3. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner, etter låntakersektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Total utilized loans from financial institutions, by borrower sector 3 December. 992-998. Million kroner Skadeforsikringsselskaper Låntakersektor Non-life insurance companies Borrower sector 2 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 992 993994 995 996 997 998* I alt... 7 385 4 944 4 757 4 68 4 806 4 27 3 490. Offentlig forvaltning... 8223 3 0 06 04 03 Stats- og trygdeforvaltningen... 00 00 00 00 00 00 00 Fylkeskommuner... - - - - - - - Kommuner... 82 233 0 6 4 3 2. Finansielle foretak... 77 42 70 07 20 4 25 Norges Bank... - - - - - - - Statlige låneinstitutter... - - - - - - - Forretningsbanker inkl. Postbanken... 22-2 - - - 2 Sparebanker... 8-6 5 5 8 - Kredittforetak... 3- - - - - - Finansieringsselskaper... 56340 6 00 5 22 20 Verdipapirfond........... - - - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... - - Livsforsikringsselskaper mv... 00 00 00-0 Skadeforsikringsselskaper... 2 Finansielle hjelpeforetak... - - - - 8 - - 3. Ikke-finansielle foretak... 702 725 772 48 438 247 222 Statens forretningsdrift... - - - - - - - Statlig eide foretak... - - - - - - - Kommuneforetak... 6 8 0 - Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 604 674 755 477 49 37 4 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 92 435 39 0 08 4. Husholdninger mv.... 4 266 3 576 3 362 3 470 4 206 3 673 3 049 Personlige foretak mv.... 204 27 92 7329 22 9 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 0 8 2 4 9 5 Personlig næringsdrivende... 377 30 250 240 209 8 90 Lønnstakere o.l.... 3 655 3 20 2 984 3 6 3 94 3 455 2 834 Ufordelt sektor... 9 9 28 29 2 6 0 5. Utlandet... 58 378 340-35 6 9 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 6 050 4 324 4 47 3 96 4 65 3 925 3 273 Utlån etter spesifiserte tapsavsetninger. Loans after specified provisions. 2 English translation in Appendix A. 37

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 4. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner i alt til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner Låntakernæring 5 992 993994 995 996 997 998* Borrower industry Utlån i alt... 367 777 349 933 343 230 362 934 383 00 440 607 493 7. Jordbruk, skogbruk og fiske... 34 282 32 477 3 86 32 578 33 838 36 888 38 86 Jordbruk og skogbruk... 23 662 22 727 22 29 23 094 23 087 24 2 23 838 Fiske- og fangst 2... 7 343 7 98 6 472 6 56 7 40 8 53 9 476 Fiskeoppdrett og klekkerier 2... 3 277 2 552 2 586 2 967 3 6 4 64 5 502 2. Utvinning av råolje og naturgass... 3 444 4 037 3 987 4 067 4 926 9 098 283 3. Industri og bergverksdrift i alt... 5 370 42 256 40 092 44 763 50 344 54 435 6 882 Bergverksdrift... 83 343 483 432 603 339 602 Næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustri... 8 392 7 96 7 607 9 044 2 53 4 399 5 235 Tekstil- og bekledningsindustri... 079 960 082 323 279 376 463 Trelast- og trevareindustri... 4 800 4 029 3 738 4 835 3 729 4 045 3 580 Treforedling... 3 039 3 492 3 335 2 3 2 565 2 505 5 60 Forlag og grafisk industri... 2 744 2 550 2 544 2 829 3 54 3 469 3 528 Kjemisk industri og oljeraffinering... 2 807 2 430 2 790 2 848 904 2 995 3 627 Gummivare- og plastindustri 3........... 76 928 220 Mineralproduktindustri... 839 2 379 649 658 797 808 2 375 Metallindustri... 4 636 4 653 3 565 3 25 2 405 2 282 2 78 Metallvareindustri 3........... 2 20 2 0532 840 Maskinindustri... 46 7 707 6 977 0 2 934 3 23 3 67 Elektronisk og optisk industri 3........... 3 602 3 062 3 037 Transportmiddelindustri... 6 760 2 68 3 055 2 77 7 009 8 2 7 87 Møbelindustri og annen industri... 2 32 2 4 2 26 2 349 2 445 2 927 3 503 4. Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet... 20 299 9 623 7 40 8 409 20 967 22 204 24 447 Kraft- og vannforsyning... 6 972 6 442 5 784 5 38 7 075 6 807 7 57 Bygge- og anleggsvirksomhet... 3 327 3 8 66 3 09 3 890 5 396 6 876 5. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet.. 44 86240 48 4 80 43 00 49 449 54 908 60 698 Motorkjøretøytjenester 3........... 6 966 8 386 9 96 Agentur- og engroshandel... 7 846 6 320 6 973 8 447 8 225 9 850 23 475 Detaljhandel og reparasjon av varer... 6 977 4 733 5 069 5 59 3 438 5 49 5 89 Hotell- og restaurantvirksomhet... 0 039 9 094 9 39 9 035 0 89 25 443 6. Utenriks sjøfart... 34 024 3 762 24 036 23 920 28 48 36 476 39 265 Rørtransport... 536 49 04 252 234 448 Utenriks sjøfart... 33 97 3 756 23 987 23 87 28 66 36 242 38 87 7. Transport ellers og kommunikasjon... 9 380 23 862 25 270 27 29 26 268 27 709 30 360 Transport ellers... 9 209 20 53 2 543 23 438 25 707 27 04 29 406 Post- og telekommunikasjon... 7 3 708 3 726 3 69 560 605 952 8. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift... 42 54 38 98 43 352 52 743 55 692 82 808 209 53 Eiendomsdrift... 07 457 05 334 9 9 52 26 765 43 80 59 84 Forr.messig tjenesteyting og utleievirksomhet... 35 059 33 55 3 433 33 28 28 926 39 627 47 990 Annen forretningsmessig tjenesteyting... 25 33 7 2 347 9. Tjenesteytende næringer ellers... 6 587 6 888 6 757 5 898 2 700 5 708 6 87 0. Ufordelt næring 4... 987-35 -30 424 399 376 456 Omfatter utlån til offentlige og private foretak, personlig næringsdrivende og ufordelt sektor (sektor 60-790, 890). Ã2 Før 990 er utlån til fiskeoppdrett og klekkerier ført under næringen fiske og fangst. 3 Tall ikke tilgjengelig før ved ny næringstandard i 996. 4 Omfatter utlån som selskapene ikke har fordelt på næring (næringskode 000/999, samt beløp på sektorkode 890 Ufordelt sektor). Loans to public and private enterprises, unincorporated private enterprises and unspecified sector (sectors 60-790, 890). Operation of fish hatcheries and fish farms included the sector of fishing, sealing and whaling before 990. 3 Figures available from 996. 4 Including figures not specified on industry (code of industry 000/999, and code of sector 890 Unspecified sector). 5 English translation in Appendix A. 38

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 5. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor og låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by lender sector and borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner Låntakernæring Borrower industry 5 Forretningsbanker inkl. I alt Postbanken Total Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks Statlige låneinstitutter State lending institutions Andre kredittinstitusjoner 2 Other credit institutions 2 Forsikringsselskaper mv. 3, 4 Insurance companies etc. 3, 4 992 Utlån i alt... 367 777 40 896 66 200 66 486 73 224 20 97. Jordbruk, skogbruk og fiske... 34 282 6 909 79 0 604 4 590 388 Jordbruk og skogbruk... 23 662 685 9 543 7 840 4 239 355 Fiske og fangst... 7 343 3 503 46 2 379 294 2 Fiskeoppdrett og klekkerier... 3 277 72 02 385 57 2 2. Utvinning av råolje og naturgass... 3 444 2 879 259-30 5 3. Industri og bergverksdrift i alt... 5 370 6 573 6 358 423 808 3 29 Bergverksdrift... 83407 354 75 44 93 Næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustri... 8 392 3 23 68 823 449 829 Tekstil- og bekledningsindustri... 079 343 95 324 8 36 Trelast- og trevareindustri... 4 800 225 9 48 798 05 Treforedling... 3 039 052 39 807 578 283 Forlag og grafisk industri... 2 744 63 466 43 06 28 Kjemisk industri og oljeraffinering... 2 807 67 35 734 73 356 Gummivare- og plastindustri............... Mineralproduktindustri... 839 477 253 559 32 229 Metallindustri... 4 636 2 865 02 844 5 34 Metallvareindustri............... Maskinindustri... 46 3 25 05 2 466 4 90 34 Elektronisk og optisk industri............... Transportmiddelindustri... 6 760 723 434 54 3 360 89 Møbelindustri og annen industri... 2 32 932 509 92 529 250 4. Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet... 20 299 7 570 5 699 2 888 2 390 752 Kraft- og vannforsyning... 6 972 402 36 2 723 63 098 Bygge- og anleggsvirksomhet... 3 327 6 68 4 563 65 777 654 5. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet... 44 86220 83 407 342 9 30 990 Motorkjøretøytjenester............... Agentur- og engroshandel... 7 846 0 76 2 753-398 79 Detaljhandel og reparasjon av varer... 6 977 6 842 5 847 28 3 737 423 Hotell- og restaurantvirksomhet... 0 039 3 255 2 807 24 2 375 388 6. Utenriks sjøfart... 34 024 23 064 2 752-8 79 29 Rørtransport... 5348-0 4 Utenriks sjøfart... 33 97 23 06 2 75-8 79 25 7. Transport ellers og kommunikasjon... 9 380 0 444 4 59 24 3 68 25 Transport ellers... 9 209 0 372 4 5 24 3 09 Post- og telekommunikasjon... 7 72 8-77 4 8. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift... 42 54 47 37 7 92 39 056 28 776 9 65 Eiendomsdrift... 07 457 28 444 57 38 252 22 49 7 85 Forr.messig tjenesteyting og utleievirksomhet... 35 059 8 693 6 764 804 6 357 2 44 Annen forretningsmessig tjenesteyting... 25 0 0 0-25 9. Tjenesteytende næringer ellers... 6 587 5 463 5 304 059 2 00 2 760 0. Ufordelt næring... 987 45 89-700 53 Omfatter utlån til offentlige og private foretak, personlig næringsdrivende og ufordelt sektor (sektor 60-790, 890). 2 Omfatter utlån til kredittforetak, 3 finansieringsselskaper og Norges Bank. Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser og -fond, samt FTP. 4 F.o.m. 996 rapporterer forsikringsselskapene kun utlån etter aggregert næringskode. Beløpene for detaljerte næringskoder beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på 995-tall. Loans to public and private enterprises, unincorporated private enterprises and unspecified sector ( sector 60-790, 890). 2 Loans from mortgage companies, finance companies and the Central Bank of Norway. 3 Including life insurance, non-life insurance, private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). 4 Only loans by aggregate codes of industry are reported by the insurance companies from 996. Figures for detailed codes of industry are estimated. 5 English translation in Appendix A. 39

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 5. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor (forts.) og låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by lender sector and borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner Låntakernæring Borrower industry 5 Forretningsbanker inkl. I alt Postbanken Total Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks Statlige låneinstitutter State lending institutions Andre kredittinstitusjoner 2 Other credit institutions 2 Forsikringsselskaper mv. 3, 4 Insurance companies etc. 3, 4 993 Utlån i alt... 349 933 38 9266 59 59 627 66 747 8 488. Jordbruk, skogbruk og fiske... 32 477 6 602 2 362 8 97 4 229 367 Jordbruk og skogbruk... 22 727 748 9 907 6 730 3 993 349 Fiske og fangst... 7 98 3 563 37 2 5 88 5 Fiskeoppdrett og klekkerier... 2 552 29 38 72 48 3 2. Utvinning av råolje og naturgass... 4 037 2 499 8-242 5 3. Industri og bergverksdrift i alt... 42 256 5 25 6 270 9 52 8 98 2 368 Bergverksdrift... 343 404 346 205 20 87 Næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustri... 7 96 2 944 366 766 233 607 Tekstil- og bekledningsindustri... 960 406 84 209 28 33 Trelast- og trevareindustri... 4 029 3 06 38 69 7 Treforedling... 3 492 425 399 557 834 277 Forlag og grafisk industri... 2 550 760 465 30 836 79 Kjemisk industri og oljeraffinering... 2 430 550 340 587 70 252 Gummivare- og plastindustri............... Mineralproduktindustri... 2 379 348 236 403 378 4 Metallindustri... 4 6532 576 97 46 552 282 Metallvareindustri............... Maskinindustri... 7 707 2 732 096 2 430 203 246 Elektronisk og optisk industri............... Transportmiddelindustri... 2 68 937 300 70 678 65 Møbelindustri og annen industri... 2 4 929 425 60 546 54 4. Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet... 9 623 7 074 5 443 2 669 2 64 823 Kraft- og vannforsyning... 6 442 88 75 2 494 60 255 Bygge- og anleggsvirksomhet... 3 8 6 256 4 728 75 454 568 5. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet... 40 48 8 36 432955 7 885 560 Motorkjøretøytjenester............... Agentur- og engroshandel... 6 320 8 979 2 86 66 3 594 865 Detaljhandel og reparasjon av varer... 4 733 6 343 5 579 29 2 442 340 Hotell- og restaurantvirksomhet... 9 094 2 994 3 037 860 849 354 6. Utenriks sjøfart... 3 762 8 72 2 257 37 5 Rørtransport... 6 0-4 Utenriks sjøfart... 3 756 8 72 2 256 36 7. Transport ellers og kommunikasjon... 23 862 3 775 4 770 04 4 269 944 Transport ellers... 20 53 0 32 4 702 03 4 05 93 Post- og telekommunikasjon... 3 708 3 463 68 64 2 8. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift... 38 98 52 707 7 832 36 442 24 625 7 32 Eiendomsdrift... 05 334 3 87 743 36 300 9 795 5 625 Forr.messig tjenesteyting og utleievirksomhet... 33 55 20 836 6 089 42 4 830 654 Annen forretningsmessig tjenesteyting... 33 0 0 0-33 9. Tjenesteytende næringer ellers... 6 888 4 967 5 609 027 37 3 94 0. Ufordelt næring... -35-325 4-24 72 Omfatter utlån til offentlige og private foretak, personlig næringsdrivende og ufordelt sektor (sektor 60-790, 890). 2 Omfatter utlån til kredittforetak, 3 finansieringsselskaper og Norges Bank. Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser og -fond, samt FTP. 4 F.o.m. 996 rapporterer forsikringsselskapene kun utlån etter aggregert næringskode. Beløpene for detaljerte næringskoder beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på 995-tall. Loans to public and private enterprises, unincorporated private enterprises and unspecified sector ( sector 60-790, 890). 2 Loans from mortgage companies, finance companies and the Central Bank of Norway. 3 Including life insurance, non-life insurance, private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). 4 Only loans by aggregate codes of industry are reported by the insurance companies from 996. Figures for detailed codes of industry are estimated. 5 English translation in Appendix A. 40

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 5. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor (forts.) og låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by lender sector and borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner Låntakernæring Borrower industry 5 Forretningsbanker inkl. I alt Postbanken Total Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks Statlige låneinstitutter State lending institutions Andre kredittinstitusjoner 2 Other credit institutions 2 Forsikringsselskaper mv. 3, 4 Insurance companies etc. 3, 4 994 Utlån i alt... 343 230 37 609 7 973 55 449 60 945 7 254. Jordbruk, skogbruk og fiske... 3 86 6 234 3 045 7 566 4 07 324 Jordbruk og skogbruk... 22 29 788 0 520 5 694 3 82 35 Fiske og fangst... 6 472 3 62 369 779 54 8 Fiskeoppdrett og klekkerier... 2 586 284 56 9352 2. Utvinning av råolje og naturgass... 3 987 2 976 04 8 800 99 3. Industri og bergverksdrift i alt... 40 092 4 538 6 883 8 835 7 73 2 23 Bergverksdrift... 483 357 336 303 335 52 Næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustri... 7 607 2 998 574 508 079 448 Tekstil- og bekledningsindustri... 082 468 239 226 32 7 Trelast- og trevareindustri... 3 738 59 983 004 557 35 Treforedling... 3 335 292 406 68 686 270 Forlag og grafisk industri... 2 544 855 47326 80 45 Kjemisk industri og oljeraffinering... 2 790 89 260 593664 382 Gummivare- og plastindustri............... Mineralproduktindustri... 649 572 227 59 39 2 Metallindustri... 3 565 74 40 08 505 88 Metallvareindustri............... Maskinindustri... 6 977 2 77 052 854 202 52 Elektronisk og optisk industri............... Transportmiddelindustri... 3 055 868 64 822 536 88 Møbelindustri og annen industri... 2 26 648 55346 888 26 4. Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet... 7 40 5 586 5 568 2 004 2 595 648 Kraft- og vannforsyning... 5 784 76 745 826 039 43 Bygge- og anleggsvirksomhet... 66 4 825 4 82378 556 234 5. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet... 4 80 8 048 2 472 785 8 702 73 Motorkjøretøytjenester.............. Agentur- og engroshandel... 6 973 9 227 3 443 60 3 592 65 Detaljhandel og reparasjon av varer... 5 069 5 504 5 9 0 3 38 326 Hotell- og restaurantvirksomhet... 9 39 3 37 3 9 75 792 96 6. Utenriks sjøfart... 24 036 6 474 978 4 5 558 2 Rørtransport... 49 342-3 Utenriks sjøfart... 23 987 6 47 936 4 5 557 9 7. Transport ellers og kommunikasjon... 25 270 4 458 5 243 80 4 529 960 Transport ellers... 2 543 0 948 5 235 79 4 333 948 Post- og telekommunikasjon... 3 726 3 50 8 96 8. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift... 43 352 54 537 2 72 35 73 25 582 6 339 Eiendomsdrift... 9 35 789 4 890 35 075 2 29 5 028 Forr.messig tjenesteyting og utleievirksomhet... 3 433 8 748 6 83 98 4 453 303 Annen forretningsmessig tjenesteyting... 7 0 0 0-7 9. Tjenesteytende næringer ellers... 6 757 4 876 4 938 984 405 4 554 0. Ufordelt næring... -30-7 2-44 22 Omfatter utlån til offentlige og private foretak, personlig næringsdrivende og ufordelt sektor (sektor 60-790, 890). 2 Omfatter utlån til kredittforetak, 3 finansieringsselskaper og Norges Bank. Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser og -fond, samt FTP. 4 F.o.m. 996 rapporterer forsikringsselskapene kun utlån etter aggregert næringskode. Beløpene for detaljerte næringskoder beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på 995-tall. Loans to public and private enterprises, unincorporated private enterprises and unspecified sector ( sector 60-790, 890). 2 Loans from mortgage companies, finance companies and the Central Bank of Norway. 3 Including life insurance, non-life insurance, private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). 4 Only loans by aggregate codes of industry are reported by the insurance companies from 996. Figures for detailed codes of industry are estimated. 5 English translation in Appendix A. 4

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 5. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor (forts.) og låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by lender sector and borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner Låntakernæring Borrower industry 5 Forretningsbanker inkl. I alt Postbanken Total Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks Statlige låneinstitutter State lending institutions Andre kredittinstitusjoner 2 Other credit institutions 2 Forsikringsselskaper mv. 3, 4 Insurance companies etc. 3, 4 995 Utlån i alt... 362 934 52 784 80 823 54 408 64 755 0 64. Jordbruk, skogbruk og fiske... 32 578 6 742 4 595 6 965 3 94 362 Jordbruk og skogbruk... 23 094 2 083 646 5 23 3 778 356 Fiske og fangst... 6 56 3 345 4 652 04 4 Fiskeoppdrett og klekkerier... 2 967 33 538 82 32 2 2. Utvinning av råolje og naturgass... 4 067 3 256 54 7 568 82 3. Industri og bergverksdrift i alt... 44 763 7 440 7 629 8 234 0 655 805 Bergverksdrift... 432 549 403 262 28 0 Næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustri... 9 044 4 00 652 376 593 323 Tekstil- og bekledningsindustri... 323 540 326 205 243 9 Trelast- og trevareindustri... 4 835 22 263 949 398 4 Treforedling... 2 3 287 37 653 36 8 Forlag og grafisk industri... 2 829 32 609 229 780 79 Kjemisk industri og oljeraffinering... 2 848 50 360 574 686 78 Gummivare - og plastindustri............... Mineralproduktindustri... 658 805 237 463 48 5 Metallindustri... 3 25 58 97 954 600 9 Metallvareindustri............... Maskinindustri... 0 3 02 94 747 4 096 62 Elektronisk og optisk industri............... Transportmiddelindustri... 2 77 205 444 78 207 34 Møbelindustri og annen industri... 2 349 857 728 4 650 73 4. Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet... 8 409 6 95 5 855 637 3 226 496 Kraft- og vannforsyning... 5 38 602 78 457 875 603 Bygge- og anleggsvirksomhet... 3 09 4 593 5 074 80 2 35 893 5. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet... 43 00 20 87 3 030 746 7 828 580 Motorkjøretøytjenester................. Agentur- og engroshandel... 8 447 0 904 3 45 54 3 793 245 Detaljhandel og reparasjon av varer... 5 59 6 42 6 325 9 2 796 247 Hotell- og restaurantvirksomhet... 9 035 3 77 3 254 683 239 88 6. Utenriks sjøfart... 23 920 7 570 2 573 3 3 759 5 Rørtransport... 04 98 0-6 0 Utenriks sjøfart... 23 87 7 472 2 573 3 3 754 5 7. Transport ellers og kommunikasjon... 27 29 5 985 5 995 80 4 669 400 Transport ellers... 23 438 2 570 5 986 79 4 403 400 Post- og telekommunikasjon... 3 69 3 44 0 266 0 8. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift... 52 743 59 934 25 435 35 83 28 436 3 07 Eiendomsdrift... 9 52 40 055 8 64335 740 22 46 2 658 Forr.messig tjenesteyting og utleievirksomhet... 33 28 9 879 6 792 9 6 09 437 Annen forretningsmessig tjenesteyting... 2 0 0 0-2 9. Tjenesteytende næringer ellers... 5 898 4 85 5 534 895 460 3 58 0. Ufordelt næring... 424-6 23-239 68 Omfatter utlån til offentlige og private foretak, personlig næringsdrivende og ufordelt sektor (sektor 60-790, 890). 2 Omfatter utlån til kredittforetak, 3 finansieringsselskaper og Norges Bank. Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser og -fond, samt FTP. 4 F.o.m. 996 rapporterer forsikringsselskapene kun utlån etter aggregert næringskode. Beløpene for detaljerte næringskoder beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på 995-tall. Loans to public and private enterprises, unincorporated private enterprises and unspecified sector ( sector 60-790, 890). 2 Loans from mortgage companies, finance companies and the Central Bank of Norway. 3 Including life insurance, non-life insurance, private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). 4 Only loans by aggregate codes of industry are reported by the insurance companies from 996. Figures for detailed codes of industry are estimated. 5 English translation in Appendix A. 42

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 5. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor (forts.) og låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by lender sector and borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner Låntakernæring Borrower industry 5 Forretningsbanker inkl. I alt Postbanken Total Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks Statlige låneinstitutter State lending institutions Andre kredittinstitusjoner 2 Other credit institutions 2 Forsikringsselskaper mv. 3, 4 Insurance companies etc. 3, 4 996 Utlån i alt... 383 00 63 20 9 279 48 449 70 878 9 85. Jordbruk, skogbruk og fiske... 33 838 7 566 5 525 6 22 3 899 627 Jordbruk og skogbruk... 23 087 2 052 2 06 4 573 3 774 627 Fiske og fangst... 7 40 3 800 65 648 77.. Fiskeoppdrett og klekkerier... 3 6 74 849-48.. 2. Utvinning av råolje og naturgass... 4 926 4 407 23 0 300 96 3. Industri og bergverksdrift i alt... 50 344 9 39 8 998 7 85 4 38 452 Bergverksdrift... 603525 649 82 347.. Næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustri... 2 53 4 846 2 93 200 4 064 228 Tekstil- og bekledningsindustri... 279 564 33 59 234 9 Trelast- og trevareindustri... 3 729 93 028 546 239 3 Treforedling... 2 565 375 0 629 433 8 Forlag og grafisk industri... 3 54 387 565 273 888 4 Kjemisk industri og oljeraffinering... 904 935 344 49 570 6 Gummivare- og plastindustri... 76 607 224 24 3.. Mineralproduktindustri... 797 949 330 348 70.. Metallindustri... 2 405 05 38 66 555.. Metallvareindustri... 2 20 690 662 666 92.. Maskinindustri... 2 934 499 599 294 507 35 Elektronisk og optisk industri... 3 602 092 273 227 2 00.. Transportmiddelindustri... 7 009 2 73877 4 2 475 73 Møbelindustri og annen industri... 2 445 785 69 426 50340 4. Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet... 20 967 8 467 6 48 300 3 75 607 Kraft- og vannforsyning... 7 075 3 52 005 47 679 723 Bygge- og anleggsvirksomhet... 3 890 4 946 5 43 53 2 494 884 5. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet... 49 449 23 886 5 32 595 9 237 599 Motorkjøretøytjenester... 6 966 3 0 2 533 47 85.. Agentur- og engroshandel... 8 225 084 3 37 38 3 463 269 Detaljhandel og reparasjon av varer... 3 438 5 56 5 745 22 844 266 Hotell- og restaurantvirksomhet... 0 89 4 39 3 483 388 2 745 64 6. Utenriks sjøfart... 28 48 9 463 3 26-5 045 649 Rørtransport... 252 22 26-5.. Utenriks sjøfart... 28 66 9 242 3 235-5 040 649 7. Transport ellers og kommunikasjon... 26 268 934 7 704 793 4 803 034 Transport ellers... 25 707 759 7 502 7934 69 034 Post- og telekommunikasjon... 560 75 202-83.. 8. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift... 55 692 62 943 29 32 32 070 28 066 3 30 Eiendomsdrift... 26 765 45 462 23 57 3 957 22 95 2 94 Forr.messig tjenesteyting og utleievirksomhet... 28 926 7 48 5 795 35 50 387 Annen forretningsmessig tjenesteyting... 0 0 0-9. Tjenesteytende næringer ellers... 2 700 5 6 4 806 249 737 792 0. Ufordelt næring... 399 36-35 30 28 Omfatter utlån til offentlige og private foretak, personlig næringsdrivende og ufordelt sektor (sektor 60-790, 890). 2 Omfatter utlån til kredittforetak, 3 finansieringsselskaper og Norges Bank. Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser og -fond, samt FTP. 4 F.o.m. 996 rapporterer forsikringsselskapene kun utlån etter aggregert næringskode. Beløpene for detaljerte næringskoder beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på 995-tall. Loans to public and private enterprises, unincorporated private enterprises and unspecified sector ( sector 60-790, 890). 2 Loans from mortgage companies, finance companies and the Central Bank of Norway. 3 Including life insurance, non-life insurance, private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). 4 Only loans by aggregate codes of industry are reported by the insurance companies from 996. Figures for detailed codes of industry are estimated. 5 English translation in Appendix A. 43

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 5. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor (forts.) og låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by lender sector and borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner Låntakernæring Borrower industry 5 Forretningsbanker inkl. I alt Postbanken Total Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks Statlige låneinstitutter State lending institutions Andre kredittinstitusjoner 2 Other credit institutions 2 Forsikringsselskaper mv. 3, 4 Insurance companies etc. 3, 4 997 Utlån i alt... 440 607 97 206 08 046 44 85 84 049 6 49. Jordbruk, skogbruk og fiske... 36 888 8 935 7 5325 995 4 009 47 Jordbruk og skogbruk... 24 2 2 37 3 077 4 502 3 808 47 Fiske og fangst... 8 534 5432 84 36 0.. Fiskeoppdrett og klekkerier... 4 64 2 074 2 27 77 92.. 2. Utvinning av råolje og naturgass... 9 098 5 489 334 0 3 23 44 3. Industri og bergverksdrift i alt... 54 435 24 664 0 647 5 66 3 758 200 Bergverksdrift... 339 52 393 86 339.. Næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustri... 4 399 6 288 2 67 922 4 440 32 Tekstil- og bekledningsindustri... 376 588 56 9 76 5 Trelast- og trevareindustri... 4 045 74 32 436 30 2 Treforedling... 2 505 653 237 20 396 8 Forlag og grafisk industri... 3 469 735 622 208 896 8 Kjemisk industri og oljeraffinering... 2 995 729 492 222 549 3 Gummivare- og plastindustri... 928 308 259 23 30.. Mineralproduktindustri... 808 882 327 453 46.. Metallindustri... 2 282 998 27 494 59.. Metallvareindustri... 2 053889 726 249 89.. Maskinindustri... 3 23 538 670 255 653 7 Elektronisk og optisk industri... 3 062 6 207 377 867.. Transportmiddelindustri... 8 2 3 554 286 624 2 643 4 Møbelindustri og annen industri... 2 927 95 892 37 53 0 4. Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet... 22 204 9 033 7 365 265 3 948 593 Kraft- og vannforsyning... 6 807 3 49 248 34 70 233 Bygge- og anleggsvirksomhet... 5 396 5 54 6 7 3 3 247 360 5. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet... 54 908 27 480 7 680 65 8 896 237 Motorkjøretøytjenester... 8 386 3 438 3 23 25 692.. Agentur- og engroshandel... 9 850 2 7934 58 38 2 659 02 Detaljhandel og reparasjon av varer... 5 49 6 434 6 446 40 2 39 08 Hotell- og restaurantvirksomhet... 25 4 85 3 844 42 2 53 27 6. Utenriks sjøfart... 36 476 22 07 4 529 0 9 837 3 Rørtransport... 234 46 54-34.. Utenriks sjøfart... 36 242 2 96 4 475 0 9 803 3 7. Transport ellers og kommunikasjon... 27 709 2 645 8 346 798 5 264 656 Transport ellers... 27 04 2 226 8 324 798 5 00 656 Post- og telekommunikasjon... 605 49 22 0 64.. 8. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift... 82 808 80 540 35 933 30 73 32 934 2 688 Eiendomsdrift... 43 80 55 930 29 364 30 042 25 504 2 340 Forr.messig tjenesteyting og utleievirksomhet... 39 627 24 60 6 569 672 7 428 348 Annen forretningsmessig tjenesteyting... - - - - 9. Tjenesteytende næringer ellers... 5 708 6 296 5 648 233 887 644 0. Ufordelt næring... 376 9 32 29 287 9 Omfatter utlån til offentlige og private foretak, personlig næringsdrivende og ufordelt sektor (sektor 60-790, 890). 2 Omfatter utlån til kredittforetak, 3 finansieringsselskaper og Norges Bank. Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser og -fond, samt FTP. 4 F.o.m. 996 rapporterer forsikringsselskapene kun utlån etter aggregert næringskode. Beløpene for detaljerte næringskoder beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på 995-tall. Loans to public and private enterprises, unincorporated private enterprises and unspecified sector ( sector 60-790, 890). 2 Loans from mortgage companies, finance companies and the Central Bank of Norway. 3 Including life insurance, non-life insurance, private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). 4 Only loans by aggregate codes of industry are reported by the insurance companies from 996. Figures for detailed codes of industry are estimated. 5 English translation in Appendix A. 44

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 5. Disponerte utlån fra finansinstitusjoner til ikke-finansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor (forts.) og låntakernæring 3. desember. 992-998. Mill. kr Total utilized loans from financial institutions to non-financial enterprises and unincorporated private enterprises, by lender sector and borrower industry 3 December. 992-998. Million kroner Låntakernæring Borrower industry 5 Forretningsbanker inkl. I alt Postbanken Total Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks Statlige låneinstitutter State lending institutions Andre kredittinstitusjoner 2 Other credit institutions 2 Forsikringsselskaper mv. 3, 4 Insurance companies etc. 3, 4 998* Utlån i alt... 493 7 208 58 22 468 45 27 822 5 092. Jordbruk, skogbruk og fiske... 38 86 0 573 8 760 6 020 3 22 34 Jordbruk og skogbruk... 23 838 2 485 3 678 4 448 2 886 34 Fiske og fangst... 9 476 5 326 2 678 377 95.. Fiskeoppdrett og klekkerier... 5 502 2 7632 404 95 40.. 2. Utvinning av råolje og naturgass... 283 7 07 565 0 3 577 34 3. Industri og bergverksdrift i alt... 6 882 28 564 292 5 27 6 589 66 Bergverksdrift... 602 68 437 3 37.. Næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustri... 5 235 6 780 2 593 033 4 79 0 Tekstil- og bekledningsindustri... 463579 566 05 208 5 Trelast- og trevareindustri... 3 580 282 247 406 643 2 Treforedling... 5 60 922 8 87 3 305 5 Forlag og grafisk industri... 3 528 569 702 206 045 6 Kjemisk industri og oljeraffinering... 3 627 2 490 452 29 553 3 Gummivare- og plastindustri... 220 547 247 257 69.. Mineralproduktindustri... 2 375 36 387 463 64.. Metallindustri... 2 78 442 327 474 475.. Metallvareindustri... 2 840 539 744 30 247.. Maskinindustri... 3 67 85 926 25 709 6 Elektronisk og optisk industri... 3 037 980 226 330 50.. Transportmiddelindustri... 7 87 3 230 88 607 2 835 Møbelindustri og annen industri... 3 503 346 069 436 644 8 4. Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet... 24 447 0 078 8 059 30 4 72 459 Kraft- og vannforsyning... 7 57 4 420 358 970 643 80 Bygge- og anleggsvirksomhet... 6 876 5 658 6 70 60 4 078 279 5. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet... 60 698 29 684 9 075 564 88 87 Motorkjøretøytjenester... 9 96 4 252 3 524 36 2 49.. Agentur- og engroshandel... 23 475 4 708 4 829 2 3 746 80 Detaljhandel og reparasjon av varer... 5 89 6 47 6 42 45 2 859 86 Hotell- og restaurantvirksomhet... 443 4 306 4 30 370 2 435 22 6. Utenriks sjøfart... 39 265 22 307 5 050 0 905 3 Rørtransport... 448 376 29-43.. Utenriks sjøfart... 38 87 2 93 5 02 0 862 3 7. Transport ellers og kommunikasjon... 30 360 3 95 9 243 734 5 922 50 Transport ellers... 29 406 3 36 9 5 733 5 732 50 Post- og telekommunikasjon... 952 635 27 0 90.. 8. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift... 209 53 79 965 44 57 3 265 5 655 2 Eiendomsdrift... 59 84 50 367 36 3 30 775 40 736 823 Forr.messig tjenesteyting og utleievirksomhet... 47 990 28 252 8 044 490 0 97 287 Annen forretningsmessig tjenesteyting... 347 346 - - 0 9. Tjenesteytende næringer ellers... 6 87 6 294 6 29 237 2 793 274 0. Ufordelt næring... 456-3 49 49 353 8 Omfatter utlån til offentlige og private foretak, personlig næringsdrivende og ufordelt sektor (sektor 60-790, 890). 2 Omfatter utlån til kredittforetak, 3 finansieringsselskaper og Norges Bank. Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser og -fond, samt FTP. 4 F.o.m. 996 rapporterer forsikringsselskapene kun utlån etter aggregert næringskode. Beløpene for detaljerte næringskoder beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på 995-tall. Loans to public and private enterprises, unincorporated private enterprises and unspecified sector ( sector 60-790, 890). 2 Loans from mortgage companies, finance companies and the Central Bank of Norway. 3 Including life insurance, non-life insurance, private and municipal pension funds and Joint Pension under Collective Agreement (FTP). 4 Only loans by aggregate codes of industry are reported by the insurance companies from 996. Figures for detailed codes of industry are estimated. 5 English translation in Appendix A. 45

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 6. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter debitorsektor 3. desember. 978-998. Mill. kr Financial institutions. Deposits, by debtor sector per 3 December. 978-998. Million kroner Innskudd i alt Deposits, total Norges Bank The Central Bank of Norway Debitorsektor Debtor sector Forretningsbanker inkl. Postbanken Commercial banks incl. the Postal bank Sparebanker Saving banks 978... 34 434 8 008 78 227 48 99 979... 56 867 3 90 06 55 495 980... 84 790 3 764 08 204 62 822 98... 206 72 4 096 2 276 7 340 982... 230 70 68 39 464 79 538 983... 266 89 23 228 53 722 89 869 984... 348 865 4 947 98 278 08 640 985... 450 402 87 480 223 430 39 492 986... 535 32 48 729 236 647 49 936 987... 584 485 23 685 288 699 72 0 988... 585 678 20 80 287 34 78 57 989... 623 03 25 34 33 594 84 303 990... 629 073 20 326 54 9 33 99... 604 556 87 960 35 573 20 023 992... 65 487 76 268 338 977 200 242 993... 639 202 2 279 324 6 202 807 994... 635 665 9 384 329 696 24 585 995... 667 90 03 573 339 893 223 724 996... 824 434 59 990 46 223 248 22 997... 94 438 28 835 429 207 266 396 998*... 95 50 233 686 432 96 284 503 46

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 7. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter kreditorsektor 3. desember. 978-998. Mill. kr Financial institutions. Deposits, by creditor sector 3 December. 978-998. Million kroner Kreditorsektor Innskudd i alt Deposits, total Stats- og trygdeforvaltningen Central government and social security accounts Kommuneforvaltningen Local government Creditor sector Finansielle foretak Financial enterprises Ikke-finansielle foretak Non-financial enterprises Husholdninger mv. 2 Households etc. 2 Utlandet Rest of the world 978... 34 434 5 636 9 503 2 92.. 92 67 3 757 979... 56 867 9 583 9 720 4 989.. 06 346 6 229 980... 84 790 22 856 0 023 8 664.. 9 704 3 543 98... 206 72 23 700 50 5 588.. 38 030 8 244 982... 230 70 9 046 2 534 8 29.. 54 999 25 462 983... 266 89 3 22 3 84 8 206.. 76 367 27 940 984... 348 865 50 597 5 5 3 670.. 20 994 40 093 985... 450 402 02 65 7 39 34 74.. 243 684 52 988 986... 535 32 66 74 7 477 34 388.. 254 458 62 275 987... 584 485 46 060 7 335 39 655.. 295 460 85 975 988... 585 678 47 80 2 30 27 584 82 682 238 64 77 37 989... 623 03 52 86 3 787 30 30 95 872 253 595 76 65 990... 629 073 39 554 5 323 34 86 99 42 265 635 74 333 99... 604 556 2 595 7 278 47 359 07 2 266 708 53 405 992... 65 487 99 063 20 508 45 80 26 589 28 605 4 922 993... 639 202 4 696 2 78 32 528 8 549 282 29 42 56 994... 635 665 20 62 25 692 43 249 23 243 285 768 37 550 995... 667 90 32 420 25 468 4 87 3 80 297 676 38 632 996... 824 434 68 622 29 496 78 248 45 009 307 37 95 688 997... 94 438 233 99 26 77 60 776 55 945 3 686 26 5 998*... 95 50 253 26 28 54 49 043 65 554 333 964 2 74 Kommuneforetakene er ført sammen med kommuneforvaltningen i perioden 978-987. 2 Ikke-finansielle foretak er ført sammen med husholdninger i perioden 978-987. Local government includes municipal enterprises from 978 to 987. 2 Households includes non-financial corporations from 978 to 987. 47

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 8. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter kreditorsektor 3. desember. 992-998. Mill. kr Financial institutions. Deposits, by creditor sector 3 December. 992-998. Million kroner Kreditorsektor Creditor sector 3.2. 992 3.2. 993 3.2. 994 I alt Total 3.2. 995 3.2. 996 3.2. 997 3.2. 998* I alt... 65 487 639 202 635 665 667 90 824 434 94 438 95 50. Offentlig forvaltning... 9 57063 478 45 853 57 886 98 9 259 95 28 45 Stats- og trygdeforvaltningen... 99 063 4 696 20 62 32 420 68 622 233 99 253 26 Fylkeskommuner... 5 6426 456 7 396 8 93 8 749 8 95 5 596 Kommuner... 4 866 5 325 8 296 7 275 20 748 8 522 22 558 2. Finansielle foretak... 45 80 32 528 43 249 4 87 78 248 60 776 49 043 Norges Bank... 6 265 6 94 30 34 42 45 Statlige låneinstitutter... 3 648 5 937 5 07 5 3926 73 4 578 4 536 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 3 46 5 330 7 372 7 33 32 203 20 656 2 43 Sparebanker... 3 709 3 398 4 453 4 677 7 674 9 28 8 956 Kredittforetak... 3 38 2 027 3 853 2 889 3 50 797 628 Finansieringsselskaper... 3 22 848 224 52 759 778 87 Verdipapirfond................. Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak................. Livsforsikringsselskaper mv... 5 606 7 82 3 467 2 35 82 8 494 8 623 Skadeforsikringsselskaper... 6 224 6 653 7 05 7 544 7 38 5 787 5 54 Finansielle hjelpeforetak... 576 464 628 549 3 497 4 26 3 358 3. Ikke-finansielle foretak... 26 589 8 549 23 243 3 80 45 009 55 945 65 554 Statens forretningsdrift... 3 677 2 785 2 96 2 398 03 9 488 Statlig eide foretak... 9 265 5 223 5 528 5 958 9 04 5 95 7 732 Kommuneforetak... 5 97 5 959 5 827 6 046 5 983 5 353 5 730 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 05 575 0 865 06 09 3 56 24 899 39 564 46 39 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 2 55 2 79 3 673 3 27 3 982 3 956 4 24 4. Husholdninger mv.... 28 605 282 29 285 768 297 676 307 37 3 686 333 964 Personlige foretak mv.... 9 544 6 408 5 252 5 80 6 758 7 95 7 087 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 5 38 8 677 20 299 22 720 24 08 25 07 26 8 Personlig næringsdrivende... 6 887 7 259 7 309 7 588 6 594 6 652 7 726 Lønnstakere o.l.... 227 987 228 694 232 74 240 880 249 502 25 724 272 752 Ufordelt sektor... 806 092 735 677 499 292 280 5. Utlandet... 4 922 42 56 37 55038 632 95 688 26 5 2 74 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv... 428 702 422 460 434 704 454 324 48 877 494 349 527 672 English translation in Appendix A. 48

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 8. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter kreditorsektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Financial institutions. Deposits, by creditor sector 3 December. 992-998. Million kroner Norges Bank Kreditorsektor Creditor sector 3.2. 992 3.2. 993 The Central Bank of Norway 3.2. 3.2. 994 995 3.2. 996 3.2. 997 3.2. 998* I alt... 76 268 2 279 9 384 03 573 59 990 28 835 233 686. Offentlig forvaltning... 67 325 05 46 87 242 98 388 3 242 20 57 222 729 Stats- og trygdeforvaltningen... 67 32 05 46 87 242 98 388 3 242 20 57 222 729 Fylkeskommuner... 4 - - - - - - Kommuner... 0 0 0 0 0 0 0 2. Finansielle foretak... 3 244 5 98 2 838 3 998 27 337 6 524 9 76 Norges Bank... - - - - - - - Statlige låneinstitutter... 632 4 483 588 3 09 2 856 2 558 2 064 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 839 327 607 47 22 064 0 56 5 358 Sparebanker... 772 386 64 562 2 46 3 450 2 294 Kredittforetak... 0 - - - 0 - - Finansieringsselskaper... 0 0 0 0 Verdipapirfond........... - - - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... - - - Livsforsikringsselskaper mv... 0-0 0 0 0 0 Skadeforsikringsselskaper... - 0 0 0 Finansielle hjelpeforetak... - - - - 0 0 0 3. Ikke-finansielle foretak... 675 026 56 29 82 45 7 Statens forretningsdrift... 606 936 478 205 72 39 Statlig eide foretak... 26 56 2 3 00 0 0 Kommuneforetak... - - - - 0 0 0 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 43 34 36 9 6 6 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 0 - - - - - 4. Husholdninger mv.... 44 52 30 26 39 7 0 Personlige foretak mv.... 3 2 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 0 6 6 20 7 4 Personlig næringsdrivende... 24 4 9 6 4 3 Lønnstakere o.l.... 08 2 03 99 94 94 88 Ufordelt sektor... 9 4 9 7 3 4 5. Utlandet... 4 880 757 658 842 09 89 24 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 823 78 646 345 32 263 7 English translation in Appendix A. 49

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 8. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter kreditorsektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Financial institutions. Deposits, by creditor sector 3 December. 992-998. Million kroner Kreditorsektor Creditor sector 3.2. 992 3.2. 993 Forretningsbanker inkl. Postbanken Commercial banks incl. the Postal bank 3.2. 994 3.2. 995 3.2. 996 3.2. 997 3.2. 998* I alt... 338 977 324 6 329 696 339 893 46 223 429 207 432 96. Offentlig forvaltning... 35 390 42 894 4 745 42 280 48 205 4 503 43 236 Stats- og trygdeforvaltningen... 28 62 34 876 3 5 32 534 35 657 29 926 28 509 Fylkeskommuner... 2 052 2 582 2 842 3 083 3 396 4 475 3 337 Kommuner... 4 77 5 435 7 3926 664 9 53 7 03 390 2. Finansielle foretak... 30 4 9 092 26 586 25 78 30 058 28 894 22 59 Norges Bank... 0 636 55 73 7-36 44 Statlige låneinstitutter... 38 79 443 87 070 900 68 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 679 3 386 4 560 3 459 4 688 7 53 3 624 Sparebanker... 284 238 405 53 078 286 43 Kredittforetak... 2 792 348 2 823 2 63 2 260 489 500 Finansieringsselskaper... 2 27 666 890 848 496 535 602 Verdipapirfond........... 804 2 380 766 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... 252 996 896 Livsforsikringsselskaper mv... 4 443 5 847 0 282 9 858 9 327 6 83 6 380 Skadeforsikringsselskaper... 5 32 5 386 5 552 5 830 5 526 4 200 4 44 Finansielle hjelpeforetak... 560 448 557 500 2 555 3 088 983 3. Ikke-finansielle foretak... 97 53 85 03 87 47 92 62 02 790 09 364 5 249 Statens forretningsdrift... 748 65 767 66 34 95 839 Statlig eide foretak... 8 346 4 39 3 94 4 0826 03 4 2 4 695 Kommune foretak... 3 247 2 866 2 603 2 700 2 460 2 00 2 557 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 83 004 74 928 77 375 82 208 9 085 00 456 04 527 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 68 664 2 488 2 05 2 800 2 40 2 632 4. Husholdninger mv.... 42 953 39 678 40 838 46 239 5 379 5 334 60 360 Personlige foretak mv.... 5 533 2 558 90 07 2 276 3 20 967 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 6 420 8 550 9 487 0 786 683 2 93 2 845 Personlig næringsdrivende... 3 73 4 047 3 960 4 220 4 49 4 488 4 684 Lønnstakere o.l.... 5 820 3 670 5 687 9 688 22 683 2 32 30 7 Ufordelt sektor... 467 854 55 473 247 32 53 5. Utlandet... 33 008 37 438 33 379 33 575 83 79 98 9 597 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 247 235 232 709 238 220 248 607 266 77 272 276 290 336 English translation in Appendix A. 50

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 8. Finansinstitusjoner. Innskudd, etter kreditorsektor 3. desember. 992-998. Mill. kr (forts.) Financial institutions. Deposits, by creditor sector 3 December. 992-998. Million kroner Kreditorsektor Creditor sector 3.2. 992 3.2. 993 Sparebanker Saving banks 3.2. 994 3.2. 995 3.2. 996 3.2. 997 3.2. 998* I alt... 200 242 202 807 24 585 223 724 248 22 266 396 284 503. Offentlig forvaltning... 6 855 5 438 6 866 7 28 8 672 7 255 5 450 Stats- og trygdeforvaltningen... 3 2 674 409 498 723 2 6 2 023 Fylkeskommuner... 3 586 3 874 4 554 5 0 5 353 3 720 2 259 Kommuner... 0 49 9 890 0 904 0 6 595 49 68 2. Finansielle foretak... 2 443 8 238 3 825 2 64 20 854 5 358 6 808 Norges Bank... 5 629 6 2 3 34 6 Statlige låneinstitutter... 698 735 3 076 502 2 247 20 304 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 898 67 2 205 3 257 5 45 2 987 3 6 Sparebanker... 653 774 2 407 2 584 4 80 4 545 5 249 Kredittforetak... 346 679 030 726 24 308 28 Finansieringsselskaper... 949 8 333 304 263 243 269 Verdipapirfond........... 87 562 2 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak........... 29 299 569 Livsforsikringsselskaper mv... 63 965 3 85 2 493 2 494 663 2 243 Skadeforsikringsselskaper... 092 266 498 74 792 586 397 Finansielle hjelpeforetak... 6 6 7 49 942 038 375 3. Ikke-finansielle foretak... 28 40 32 50 35 580 38 340 42 037 46 436 50 298 Statens forretningsdrift... 323 684 95 577 690 785 648 Statlig eide foretak... 893 776 62 873 2838 740 3 037 Kommune foretak... 2 670 3 093 3 224 3 346 3 523 3 253 3 73 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 22 528 26 903 28 608 3 342 33 805 39 02 4 858 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 987 055 85 202 82 555 582 4. Husholdninger mv.... 38 508 42 299 44 800 5 3 55 853 60 235 73 494 Personlige foretak mv.... 4 008 3 848 4 06 4 738 4 48 4 740 5 9 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 8 96 0 26 0 806 928 2 35 2 87 3 269 Personlig næringsdrivende... 3 50 3 98 3 338 3 359 2 097 2 60 3 039 Lønnstakere o.l.... 2 059 4 903 6 384 2 093 26 725 30 38 4 953 Ufordelt sektor... 330 224 2 93 235 47 3 5. Utlandet... 4 034 4 32 3 53 4 25 0 806 27 3 28 453 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 80 644 88 573 95 838 205 372 24 838 22 80 237 29 English translation in Appendix A. 5

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 9. Verdipapirfond. Andelskapital, etter kreditorsektor. Markedsverdi. 994-998. Mill. kr Unit trusts. Participation capital, by creditor sector at market value. 994-998. Million kroner Kreditorsektor 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. 3.2. Creditor sector 2 994 995 996 997 998* I alt... 36 494 45 3 65 497 95 85084 786. Offentlig forvaltning... 93 2 466 2 565 2 09 2 785 Stats- og trygdeforvaltningen... 670 760 694 282 33 Fylkeskommuner... 26 623 598 242 829 Kommuner... 497 083 273 568 625 2. Finansielle foretak... 4 977 6 236 8 583 0 9 27 Norges Bank... - - - - - Statlige låneinstitutter... - - - - - Forretningsbanker inkl. Postbanken... 90 545 857 780 89 Sparebanker... 480 77 543 980 729 Kredittforetak... 9 5 27 22 2 Finansieringsselskaper... 76 35 6 94 22 Verdipapirfond....... 39 - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak....... 08 96 345 Finansielle holdingsselskaper....... 63-4 Livsforsikringsselskaper mv.... 3 234 3 782 5 74 6 842 6 984 Skadeforsikringsselskaper... 088 52 424 727 57 Finansielle hjelpeforetak... - - 87 270 34 3. Ikke-finansielle foretak... 7 497 9 366 4 444 20 229 8 844 Statens forretningsdrift... 0 3 6 46 487 Statlig eide foretak... 59 337 9295 279 Kommuneforetak... 670 37 749 2 63 585 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 6 298 7 489 2 4 6 748 5 955 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 360 390 373 662538 4. Husholdninger mv.... 22 573 26 872 38 779 59 868 50 74 Personlige foretak mv.... 93 227 80 422 300 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner)... 2 058 2 48 3 280 4 43 3 724 Personlig næringsdrivende... 300 28 49 355 343 Lønnstakere o.l.... 20 022 23 946 33 899 54 678 45 68 Ufordelt sektor... - - - - 26 5. Utlandet... 254 368 27 2 75 856 Kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.... 30 593 37 944 55 094 8 907 7 472 Markedsverdien er beregnet ved å multiplisere antall andeler med innløsningskursen per 3. desember. The market value is calculated by multiplying number of shares by the redemption value at conversion per 3 December. 2 English translation in Appendix A. Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. 52

980... 2,4 0,9,5 7,3 0,2 98... 3,23,6-0,4 7,9 2,3 982... 3,8,3 2,5 8,4 3,2 983... 3,8 8,4 5,4 8,5 2,9 984... 3,4 6,27,28,9 2,2 Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 0. Gjennomsnittlig utlånsrente, prisstigning, beregnet realrente, innskuddsrente og effektiv rente for innenlands obligasjoner 3. desember. 955-999. Prosent Average interest rate on loans, rise in prices, calculated real interest rate, interest rate on deposits and effective interest rate on domestic bonds 3 December. 955-999. Per cent Utlånsrente (nominell) Interest rate on loans (nominal) 2 Prisstigning Beregnet realrente 3 Rise in prices (Calculated) real 2 interest rate 3 Innskuddsrente (nominell) Bank deposit interest rate (nominal) Obligasjoner 4 Bonds 4 955... 4,4, 3,3,9.. 956... 4,5 3,6 0,9 2, 4,3 957... 4,6 2,8,8 2,2 4,5 958... 4,7 4,7 0,0 2,2 4,8 959... 4,8 2,6 2,2 2,2 4,6 960... 4,8 0,0 4,8 2,2 4,6 96... 4,9 2,5 2,4 2,3 4,6 962... 5,0 5,5-0,5 2,4 4,7 963... 5, 2,6 2,5 2,4 4,6 964... 5,25,6-0,4 2,5 4,6 965... 5,3 4,3,0 2,6 4,7 966... 5,4 3, 2,3 2,6 4,5 967... 5,5 4,5,0 2,7 5,0 968... 5,6 3,3 2,3 2,8 4,9 969... 6,5 3,23,3 3,5 5, 970... 6,6 0,7-4, 3,7 6,3 97... 6,6 6,0 0,6 3,8 6,4 972... 6,7 7,2-0,5 3,8 6,3 973... 6,8 7,6-0,8 4,0 6,2 974... 7,6 9,4 -,8 4,4 7, 975 5... 8,5,6-3, 4,7 7,3 976... 8,9 9,2-0,3 4,9 7,3 977... 9, 9,0 0, 5, 7,4 978... 0,9 8,22,7 6,3 8,5 979..., 4,8 6,3 6,9 9,6 985 6... 3,6 5,7 7,9 9, 2,6 986... 6, 7,28,9 0,4 3,5 987... 7,0 8,7 8,3,3 3,6 988... 6,8 6,7 0, 0,7 2,8 989... 4,9 4,6 0,3 8,8 0,8 990... 4,7 4, 0,6 8,9 0,7 99... 4,23,4 0,8 8,7 9,9 992... 4,3 2,3 2,0 9, 9,6 993... 9,22,3 6,9 4,4 6,9 994... 8,4,4 7,0 4,3 7,4 995... 7,6 2,4 5,2 4,0 7,4 996... 6,7,3 5,4 3,3 6,8 997... 6,0 2,6 3,4 2,9 5,9 998... 9,8 2,3 7,5 6,3 5,4 999*... 7,6 2,3 5,3 4,4 5,5 Gjelder utlån fra og innskudd i forretnings- og sparebanker. 2 Prisstigningen er beregnet ved konsumprisindeksen. 3 Utlånsrente pr. 3.2. minus prisstigning (årsgjennomsnitt). 4 F.o.m. 992 effektive renter på norske 0 års statsobligasjoner, årsgjennomsnitt. 5 F.o.m.975 rente medregnet provisjoner. 6 Nullstilte lån (dvs. utlån der inntektsføring av renter mv. er stoppet) er tatt ut av statistikken f.o.m. 985. Dette førte til en økning i renten på 0,5 prosentpoeng i 985. Loans from, and deposits in commercial banks and saving banks. 2 The rise in price is calculated by the Consumer price index. 3 Interest rate on loans as per 3.2, less rise in prices (year average). 4 From 992 effective interest rate on Norwegian treasury bonds maturity 0 years, annual average. 5 Commision is included from 975. 6 Non-performing loans (i.e. defaulted loans on which the banks have stopped entering interest, commision and charges as income) are excluded from 985. This lead to a 0.5 per cent increase in the rate of interest in 985. Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. 53

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk. Innenlandsk sertifikatgjeld, etter låntakersektor 3. desember. 988-998. Mill. kr Domestic outstanding debt of certificates of deposits, commercial papers and treasury bills, by borrower sector 3 December. 988-998. Million kroner 988 989 990 99 992 993 994 995 996 997 998 Gjeld i alt... 42 992 5 98 60 439 58 99 50 633 7 68 75 23 98 022 06 476 8 057 00 782 Statssertifikater... 20 430 27 723 28 23 3 206 36 798 50 478 39 000 40 500 36 000 35 000 26 500 Banksertifikater.... 5 6 8 964 488 6 694 6 2 665 6 95 7 758 3 254 45 427 42 279 Forretningsbanker.... 2 73 6 6 7 22 5 484 66 670 2 005 9 480 5 554 25 570 23 52 Sparebanker... 2 403 2 803 4 366 20 50 995 4 90 8 278 5 700 9 857 8 767 Kredittsertifikater... 9 5426 284 8 064 7 436 4 670 6 695 7 04 7 605 5 780 3 936 3 05 Finanssertifikater... 304 390 222 400 50 350 2 546 5 305 2 45 675 3 78 Lånesertifikater... 6 600 8 557 2 434 2 45 8 799 0 493 9 986 25 230 3 297 32 09 25 80 Statsforvaltningen... - - - - - - - - - - - Statlige låneinstitutter... 250 - - 2 750 3 465 7 628 4 34 5 66 6 86 6 585 5 230 Fylkeskommuner... - - 320 290 390 322 225 395 675 320 347 Kommuner... 890 263 447 9 545 740 65 446 4 602 3 50 3 763 Statens forretningsdrift... 500 60 500 350-200 - - - - - Statlig eide foretak mv... 400 765 25 245 25 - - 3 500 2 30 900 900 Kommuneforetak... 420 283 78 586 078 245 88 243 859 3 439 3 408 Private foretak... 3 40 4 636 7 324 4 805 3 296 358 3 608 3 030 4 990 6 265 2 62 Utlandet... - - - 0 200-400 624 - - - English translation in Appendix A. Kilde : Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. 2. Emisjoner av sertifikater lagt ut i Norge, etter låntakersektor. 988-998. Mill. kr Issues of certificates of deposits, commercial papers and treasury bills in Norway, by borrower sector. 988-998. Million kroner 988 989 990 99 992 993 994 995 996 997 998 Emisjoner i alt... 253 228 08 330 43 40 95 278 208 269 6 796 35 370 83 4 250 644 304 235 264 455 Statssertifikater... 25 980 3 23 3 48 38 406 53 298 67 878 52 500 43 500 50 000 92 500 48 000 Banksertifikater... 85 067 42 253 6 929 07 774 3 582 2 600 9 36 50 783 90 555 02 468 08 322 Forretningsbanker... 24 008 24 556 38 288 84 804 82 707 8 395 6 49 25 605 43 850 47 84 52 74 Sparebanker... 6 059 7 697 23 64 22 970 30 875 4 205 2 870 25 78 46 705 54 654 55 608 Kredittsertifikater... 932 0 67 7 889 7 046 4 235 385 3 984 8 460 32 058 20 7 8 802 Finanssertifikater... 6 409 920 772 2 025 335 740 6 06 9 340 3 653 4 639 6 808 Lånesertifikater... 23 840 23 867 30 339 29 97 25 49 23 93 42 964 57 282 73 376 84 5 82 423 Statsforvaltningen... - - - - - - - 78 - - - Statlige låneinstitutter... 250-00 3 000 3 965 0 879 26 674 32 829 3 089 34 040 40 384 Fylkeskommuner... - - 320 465 755 462 925 2 03 95 799 437 Kommuner... 3 280 2 553 2 473 2 272 853 2 407 3 704 5 357 3 88 4 352 3 690 Statens forretningsdrift... 500 2 60 2 950 2 450 800 700 300 - - - - Statlig eide foretak mv... 4 50 2 530 950 705 650 55-3 895 7 40 4 525 4 400 Kommuneforetak... 3 250 3 588 6 327 4 029 2 823 2 875 2 386 5 045 6 589 798 8 955 Private foretak... 2 40 3 036 7 29 6 996 4 573 4 85 8 975 7 975 4 85 8 997 4 557 Utlandet... - - - 0 400-500 3 749 002-00 English translation in Appendix A. Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. 54

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 3. Emisjoner av obligasjoner i norske kroner, etter låntakersektor 2. 988-998. Mill. kr Issues of bonds in Norwegian kroner, by borrower sector. 988-998. Million kroner 988 989 990 99 992993 994 995 996 997 998 Emisjoner i alt... 35 866 75 880 59 308 58 022 54 485 5 420 60 303 57 588 72 74 74 24 78 002 Emisjoner i norske kroner. 35 866 75 880 59 308 58 022 54 485 5 420 60 303 57 588 7 37 73 824 77 902 Statsforvaltningen... - 0 862-2 000 4 000 42 000 6 000 2 078 2 000 4 000 4 000 Statlige låneinstitutter... 3 00 4 6325 960 3 538 8 6 29 90 2848 5 09 4 466 3 940 9 944 Forretningsbanker... 30 672 2 296 4 369 0 609 2 439 2 354 7 428 4 526 27 2 22 659 Sparebanker... 50 87 260 893 2 80 3 77 4 225 2 609 9 80 485 2 396 Kredittforetak... 27 692 45 378 38 675 26 833 0 76 20 478 4 40 8 878 6 987 5 920 8 2 Finansieringsselskaper... 40 - - - - - - 360 50 50 50 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - - - - - - - 00 Livsforsikringsselskaper... - 45 30 04 577 300 - - - 480 - Skadeforsikringsselskaper... 50 04 - - - 200 - - - - - Fylkeskommuner... 60 903 50 580 575 697 446 927 93 97 389 Kommuner... 00 3 402 2 67 2 229 2 677 5 24 2 803 2 770 4 248 952 2 08 Statens forretningsdrift... - - 80 49 60 63-54 - - - Statlig eide foretak mv.... 39 025 2 939 360 260 940 600 2 250 3 435-800 Kommuneforetak... 2 267 3 48 863 3 90 309 4 60 3 35 2 35 2 072 2 535 2 902 Private foretak... 786 2 468 2 438 2 727 225 5 572 2 99 70 2 299 4 375 2 884 Utlandet... - - 350 50 - - 500 000 556 904 477 Emisjoner i eurokroner... - - - - - - - - 370 300 00 Forretningsbanker... - - - - - - - - 320 - - Kredittforetak... - - - - - - - - 550 - - Statlig eide foretak mv.... - - - - - - - - 500-00 Private foretak... - - - - - - - - - 300 - Førstegangssalg av obligasjoner. Initial sale of bonds. 2 English translation in Appendix A. Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. 4. Emisjoner av obligasjoner i utenlandsk valuta, etter låntakersektor 2. 988-998. Mill. kr Issues of bonds in foreign currency, by borrower sector. 988-998. Million kroner 988 989 990 99 992993 994 995 996 997 998 Emisjoner i alt... 37 639 8 63 986 22 66 3 33 27 63 837 9 27 8 6047 53052 340 Statsforvaltningen... 5 65 2 356-5 69 25 257 6 829 - - - - - Statlige låneinstitutter... 49 - - - - - - - - - - Forretningsbanker... 7 476 7 992 4 822 497 - - - 2 080 23 387 9 434 Sparebanker... 52485 3 - - 742 494 - - - - Kredittforetak... 6 748 3 079 6 577 4 304 3 240 4 787 6 850 7 58 8 459 20 86 Finansieringsselskaper... 596 - - - - - - - - - - Livsforsikringsselskaper... - - - - - 223 - - - - - Kommuner... 993 - - - - - - - - - - Statlig eide foretak mv.... 0 307 3 957 322 2 96 2 833 3 840 3 690 6 798 6 078 062 Kommuneforetak... 634 4 - - - - - - - - - Private foretak... 933 603 52 - - 742 2 82-823 6 855 0 028 Omfatter kun emisjoner rapportert til Norges Bank. Beregnet etter gjennomsnittlig valutakurs i vedkommende måned. Including only issues reported to the Central Bank of Norway. Converted by average exchange rate for the relevant month. 2 English translation in Appendix A. Kilde: Norges Bank. Source: The Central Bank of Norway. 55

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 5. Obligasjonsgjeld i norske kroner og utenlandsk valuta 2, etter låntakersektor 3. Pålydende verdi 3. desember. 988-997. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner and foreign currency 2, by borrower sector 3. Face value 3 December. 988-997. Million kroner 988 989 990 99 992993 994 995 996 997* Gjeld i alt... 373 456 424 20 426 73 407 468 422 680 47 548 454 242 446 230 449 860 52 653 Statsforvaltningen... 05 25 07 539 95 564 97 68 3 287 69 6 75 43 8 0 67 76 58 048 Kommuneforvaltningen.... 4 79 7 895 8 332 9 53 20 400 23 380 20 078 20 444 2 888 20 792 Statlige låneinstitutter... 23 820 24 032 26 05 23 927 25 549 25 445 8 587 5 409 3 78 6 838 Forretnings- og sparebanker... 37 03 47 38 5 695 46 86 70 343 73 05 73 280 69 267 90 08 35 736 Kredittforetak... 5 667 44 224 52 867 38 773 95 30 93 663 84 043 82 555 7 6 76 625 Finansieringsselskaper... 2 780 2 844 883 640 - - 30 640 440 560 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - - - - 800 800 Livsforsikringsselskaper... - 45 45 59 80 980 339 982 5 6 33 Skadeforsikringsselskaper... 50 254 254 254 254 304 304 200 200 400 Statens forretningsdrift...... - - 80 09 39 60 3 225 - - Statlig eide foretak mv... 36 477 38 608 36 462 34 950 35 296 38 242 34 222 30 002 38 883 46 533 Kommuneforetak... 22 025 24 582 26 05 27 34 27 066 27 540 26 82 25 883 24 50 25 3 Private foretak...... 5 554 5 670 6 005 6 458 5 244 8 703 9 723 8 62 7 925 24 057 Medregnet oppkjøpte egne obligasjoner. 2 Omregnet etter valutakurs (midtkurs) ved årets slutt. Including issuer s purchase of own bonds. 2 Converted by exchange rate at the end of the year. 3 English translation in Appendix A. Kilde: Finansielle sektorbalanser. Source: Financial Accounts. 56

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.988 Total bond debt 3.2.988 Emisjoner i 989 Issues 989 Avdrag i 989 Repayments 989 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.989 Total bond debt 3.2.989 I alt... 237 326 75 8803 889-28 37 A. I alt lagt ut i Norge... 235 34075 8803 389-279 83. Offentlig forvaltning... 94 758 5 66 9 93-00 03 Stats- og trygdeforvaltningen... 89 769 0 8629 655-90 975 Fylkeskommuner... 308 903 28-84 Kommuner... 4 6823 402230-7 854 2. Finansielle foretak... 0 4 54 072 8 24-45 945 Statlige låneinstitutter... 3 787 4 6323 240-5 80 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 5 672- - 8 2 Sparebanker... 50 87 - - 022 Kredittforetak... 95 693 45 378 5 002-26 069 Finansieringsselskaper... 83 - - - 83 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - - Livsforsikringsselskaper... - 45 - - 45 Skadeforsikringsselskaper... 50 04 - - 254 3. Ikke-finansielle foretak... 30 070 6 64 3 2-33 500 Statens forretningsdrift... - - - - - Statlig eide foretak mv.2... 3 320 025 850-3 495 Kommuneforetak... 9 856 3 48 636-22 369 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 6 62 2 468 634-7 455 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 273-9 - 82 4. Husholdninger mv.... 397-24 - 373 Personlige foretak mv.... 279-0 - 269 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 8-4 - 04 Personlig næringsdrivende... - - - - - 5. Utlandet... - - - - - B. Eurokronelån lagt ut av norske sektorer... 986-500 - 486. Offentlig forvaltning... 422 - - - 422 Kommuner... 422 - - - 422 2. Finansielle foretak... 684-27 - 467 Statlige låneinstitutter... 200 - - - 200 Kredittforetak... 484-27 - 267 3. Ikke-finansielle foretak... 880-283 - 597 Statens forretningsdrift... - - - - - Statlig eide foretak mv. 2... 230-33 - 97 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 450-250 - 200 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 200 - - - 200 Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 57

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende (forts.) verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.989 Total bond debt 3.2.989 Emisjoner i 990 Issues 990 Avdrag i 990 Repayments 990 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.990 Total bond debt 3.2.990 I alt... 28 37 59 307 48 605-292 09 A. I alt lagt ut i Norge... 279 83 59 307 48 333-290 805. Offentlig forvaltning... 00 03 2 37 465-90 864 Stats- og trygdeforvaltningen... 90 975-0 972-80 003 Fylkeskommuner... 84 50 79-254 Kommuner... 7 854 2 67 44-9 606 2. Finansielle foretak.... 45 945 48 32 33 763-60 503 Statlige låneinstitutter... 5 80 5 960 2 37-8 823 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 822 2 296 - - 4 8 Sparebanker... 022 260 0-2 8 Kredittforetak... 26 069 38 675 3 76-33 569 Finansieringsselskaper... 83-40 - 43 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - - Livsforsikringsselskaper.... 45 30 30-45 Skadeforsikringsselskaper.... 254 - - - 254 3. Ikke-finansielle foretak.... 33 500 7 39 2 83-37 989 Statens forretningsdrift... - 80 - - 80 Statlig eide foretak mv. 2.... 3 495 2 939 66-798 5 020 Kommuneforetak.... 22 369 863 08 750 23 963 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.).... 7 455 2 438 80 48 8 760 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 82-6 - 66 4. Husholdninger mv.... 373-24 - 350 Personlige foretak mv..... 269-0 - 260 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 04-4 - 90 Personlig næringsdrivende... - - - - - 5. Utlandet... - 350250-0 B. Eurokronelån lagt ut av norske sektorer... 486-272 - 24. Offentlig forvaltning... 422-22 - 400 Kommuner... 422-22 - 400 2. Finansielle foretak.... 467-7 - 450 Statlige låneinstitutter... 200 - - - 200 Kredittforetak... 267-7 - 250 3. Ikke-finansielle foretak.... 597-233 - 364 Statens forretningsdrift... - - - - - Statlig eide foretak mv.2.... 97-33 - 64 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 200 - - - 200 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 200-200 - - Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 58

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende (forts.) verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.990 Total bond debt 3.2.990 Emisjoner i 99 Issues 99 Avdrag i 99 Repayments 99 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.99 Total bond debt 3.2.99 I alt... 292 09 58 02 74 79-275 32 A. I alt lagt ut i Norge... 290 805 58 02 74 435-274 392. Offentlig forvaltning... 90 864 4 809 20 643-85 03 Stats- og trygdeforvaltningen... 80 003 2 000 9 887-72 7 Fylkeskommuner... 254 580 73-76 Kommuner... 9 606 2 229 683-53 2. Finansielle foretak... 60 503 35 736 50 723-45 56 Statlige låneinstitutter... 8 823 3 538 4 009-8 352 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 4 8 4 369 448-8 039 Sparebanker... 2 8 893 75-2 999 Kredittforetak... 33 569 26 833 46 072-4 33 Finansieringsselskaper... 43-20 - 23 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - - Livsforsikringsselskaper...... 45 04 - - 59 Skadeforsikringsselskaper... 254 - - - 254 3. Ikke-finansielle foretak... 37 989 7 326 3 050 33 42 299 Statens forretningsdrift....80 49 20-09 Statlig eide foretak mv. 2... 5 020 360 460-6 5 93 Kommuneforetak... 23 963 3 90 399-25 754 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 8 760 2 727 54 40 0 373 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 66-6 - 50 4. Husholdninger mv.... 349-20-33 296 Personlige foretak mv.... 260-5 -33 22 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 90-4 - 75 Personlig næringsdrivende... - - - - - 5. Utlandet... 00 50 - - 250 B. Eurokronelån lagt ut av norske sektorer... 24-284 - 930. Offentlig forvaltning... 400-92 - 208 Kommuner... 400-92- 208 2. Finansielle foretak... 450- - - 450 Statlige låneinstitutter... 200 - - - 200 Kredittforetak.... 250 - - - 250 3. Ikke-finansielle foretak... 364-92 - 27 Statens forretningsdrift... - - - - - Statlig eide foretak mv. 2... 64-92- 7 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 200 - - - 200 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... - - - - - Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 59

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende (forts.) verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.99 Total bond debt 3.2.99 Emisjoner i 992 Issues 992 Avdrag i 992 Repayments 992 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.992 Total bond debt 3.2.992 I alt.... 275 32 54 485 62 458-267 349 A. I alt lagt ut i Norge... 274 392 54 485 6 966-266 9. Offentlig forvaltning... 85 03 7 252 7 38-95 44 Stats- og trygdeforvaltningen... 72 7 4 000 5 739-80 378 Fylkeskommuner... 76 575 58-2 78 Kommuner... 53 2 677 24-2 588 2. Finansielle foretak... 45 56 33 379 5 002-27 893 Statlige låneinstitutter... 8 352 8 622 6 040-20 933 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 8 039 0 609 3 966 7 20 3 892 Sparebanker... 2 999 2 80 486-5 322 Kredittforetak... 4 33 0 76 40 93-7 20 67 690 Finansieringsselskaper... 23-23 - - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - - Livsforsikringsselskaper... 59 577 294-80 Skadeforsikringsselskaper... 254 - - - 254 3. Ikke-finansielle foretak... 42 299 3 854 3 806-42 347 Statens forretningsdrift... 09 60 30-39 Statlig eide foretak mv. 2... 5 93 260 355-6 89 Kommuneforetak... 25 754 309 2 286-24 776 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 0 373 225 20-0 478 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 50-5 - 35 4. Husholdninger mv.... 296-20- 277 Personlige foretak mv.... 22-5 - 26 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 75-4 - 6 Personlig næringsdrivende... - - - - - 5. Utlandet... 250- - - 250 B. Eurokronelån lagt ut av norske sektorer... 930-492 - 438. Offentlig forvaltning... 208-42 - 67 Kommuner... 208-42 - 6 2. Finansielle foretak... 450-250- 2 0 Statlige låneinstitutter... 200 - - - 200 Kredittforetak... 250-250 - - 3. Ikke-finansielle foretak... 27-200 - 7 Statens forretningsdrift... - - - - - Statlig eide foretak mv. 2... 7 - - - 7 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 200-200 - - Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... - - - - - Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 60

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende (forts.) verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.992 Total bond debt 3.2.992 Emisjoner i 993 Issues 993 Avdrag i 993 Repayments 993 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.993 Total bond debt 3.2.993 I alt... 267 349 5 49 77 9-305 649 A. I alt lagt ut i Norge... 266 9 5 49 76 806-305 524. Offentlig forvaltning... 95 44 47 9 24 047-9 088 Stats- og trygdeforvaltningen... 80 378 42 000 22 208 8 00 250 Fylkeskommuner... 2 78 697 360-2 56 Kommuner... 2 588 5 24 479-6 323 2. Finansielle foretak... 27 893 55 324 46 967-36 250 Statlige låneinstitutter... 20 933 9 90 8 95-2 928 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 3 8922 439 8 859-44 472 Sparebanker... 5 322 3 77 2 80-6 859 Kredittforetak... 67 690 20 478 27 239-60 929 Finansieringsselskaper... - - - - - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - - Livsforsikringsselskaper... 80 300 344-758 Skadeforsikringsselskaper... 254 200 50-304 3. Ikke-finansielle foretak... 42 347 2 85 4 96-8 49 535 Statens forretningsdrift... 39 63 42-60 Statlig eide foretak mv. 2... 6 89 940 496 633 8 895 Kommuneforetak... 24 776 4 60 3 093-633 25 66 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 0 478 5 572 242-4 808 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 35-43 -8 4. Husholdninger mv.... 277-26 - 25 Personlige foretak mv.... 26-4 - 2 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 6-2 - 40 Personlig næringsdrivende... - - - - - 5. Utlandet... 250-850- 4 0 B. Eurokronelån lagt ut av norske sektorer... 438-33 - 25. Offentlig forvaltning... 67-42 - 25 Kommuner... 67-42- 25 2. Finansielle foretak... 200-200 - - Statlige låneinstitutter... 200-200 - - Kredittforetak... - - - - - 3. Ikke-finansielle foretak... 7-7 - - Statens forretningsdrift... - - - - - Statlig eide foretak mv. 2... 7-7 - - Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... - - - - - Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... - - - - - Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 6

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende (forts.) verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.993 Total bond debt 3.2.993 Emisjoner i 994 Issues 994 Avdrag i 994 Repayments 994 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.994 Total bond debt 3.2.994 I alt... 305 649 60 303 58 548-307 404 A. I alt lagt ut i Norge.... 305 524 60 303 58 423-307 404. Offentlig forvaltning... 9 088 9 249 7 54-30 796 Stats- og trygdeforvaltningen... 00 250 6 000 4 35-935 Fylkeskommuner..... 2 56 446 503-2 458 Kommuner... 6 323 2 803 2 723-6 403 2. Finansielle foretak... 36 25033 828 44 86-25 892 Statlige låneinstitutter... 2 928 2 848 7 070-7 706 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 44 472 2 354 2 233 048 45 640 Sparebanker... 6 859 4 225 664-9 420 Kredittforetak... 60 929 4 40 22 798-048 5 485 Finansieringsselskaper... - - - - - Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - - Livsforsikringsselskaper... 758-42 - 336 Skadeforsikringsselskaper... 304 - - - 304 3. Ikke-finansielle foretak... 49 535 6 726 6 656-9 49 486 Statens forretningsdrift... 60-47 - 3 Statlig eide foretak mv. 2... 8 895 600 082-8 43 Kommuneforetak... 25 66 3 35 3 522-25 274 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 4 808 2 99 999-9 5 68 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... - 6-5 4. Husholdninger mv.... 25-409 330 Personlige foretak mv.... 2-23 - 89 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 40-2- 28 Personlig næringsdrivende... - - 5 9 4 5. Utlandet.... 400 500 - - 900 B. Eurokronelån lagt ut av norske sektorer... 25-25 - -. Offentlig forvaltning... 25-25 - - Kommuner... 25-25 - - 2. Finansielle foretak..... - - - - - Statlige låneinstitutter... - - - - - Kredittforetak... - - - - - 3. Ikke-finansielle foretak... - - - - - Statens forretningsdrift... - - - - - Statlig eide foretak mv. 2... - - - - - Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... - - - - - Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... - - - - - Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 62

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende (forts.) verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.994 Total bond debt 3.2.994 Emisjoner i 995 Issues 995 Avdrag i 995 Repayments 995 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.995 Total bond debt 3.2.995 I alt... 307 404 57 587 49 525-35 465. Offentlig forvaltning... 30 796 24 775 3 82-40 42 349 Stats- og trygdeforvaltningen... 935 2 078 9 364-23 649 Fylkeskommuner... 2 458 927 580-2 805 Kommuner... 6 403 2 770 3 239-40 5 895 2. Finansielle foretak... 25892 25 383 30 063-65 2 47 Statlige låneinstitutter... 7 706 5 09 8 050-4 765 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 45 640 7 428 4 403 42 357 Sparebanker... 9 420 2 609 758-270 Kredittforetak... 5 485 8 878 9 680-468 50 24 Finansieringsselskaper... - 360 - - 360 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - - Livsforsikringsselskaper... 336-356 - 980 Skadeforsikringsselskaper... 304-04 - 200 3. Ikke-finansielle foretak... 49 486 6 428 6 2 4049 743 Statens forretningsdrift... 3 54 4-225 Statlig eide foretak mv. 2... 8 43 2 250 778-8 885 Kommuneforetak... 25 274 2 35 2 584 40 25 045 Private selskap med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 5 68 70 803-5 588 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 5-5 - - 4. Husholdninger mv.... 330-39 - 29 Personlige foretak mv.... 89-23 - 66 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 28 - - 7 Personlig næringsdrivende... 4-5 - 08 5. Utlandet... 900 000 29 65 936 Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 63

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende (forts.) verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.995 Total bond debt 3.2.995 Emisjoner i 996 Issues 996 Avdrag i 996 Repayments 996 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.996 Total bond debt 3.2.996 I alt... 35 465 7 37 6 675-325 60. Offentlig forvaltning... 42 349 26 79 2 484 5047 554 Stats- og trygdeforvaltningen... 23 649 2 000 8 278-26 37 Fylkeskommuner... 2 805 93 42-3 35 Kommuner... 5 895 4 248 2 785 50 7 867 2. Finansielle foretak... 2 47 35 83033 934 8 0 24 842 Statlige låneinstitutter... 4 765 4 466 6 46-3 085 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 42 357 4 526 0 645 2 57 48 756 Sparebanker... 270 9 80 3 69-7 903 Kredittforetak... 50 24 6 987 3 856-57 4 828 Finansieringsselskaper... 360 50 - - 000 40 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - 800 800 Livsforsikringsselskaper... 980-9 - 86 Skadeforsikringsselskaper... 200 - - - 200 3. Ikke-finansielle foretak... 49 743 7 806 5 878-2 303 49 366 Statens forretningsdrift... 225 - - - 225 - Statlig eide foretak mv... 8 885 3 435 428 237 28 Kommuneforetak... 25 045 2 072 2 809-50 23 798 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 5 588 2 299 64-805 4 440 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... - - - - - 4. Husholdninger mv.... 29-28 - 6 58 Personlige foretak mv.... 66-20 - 6 40 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 7-7 - 0 Personlig næringsdrivende... 08-00 - 8 5. Utlandet... 936 556 25-3 24 Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 64

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende (forts.) verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.996 Total bond debt 3.2.996 Emisjoner i 997 Issues 997 Avdrag i 997 Repayments 997 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.997 Total bond debt 3.2.997 I alt... 325 60 73 824 40 023-358 962. Offentlig forvaltning... 47 554 6 923 7 049 47 57 898 Stats- og trygdeforvaltningen... 26 37 4 000 3 265-37 06 Fylkeskommuner... 3 35 97 03-4 83 Kommuner... 7 867 9523 68 47 6 609 2. Finansielle foretak... 24 842 49 087 28 55-45 44 Statlige låneinstitutter... 3 085 3 940 205-6 820 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 48 756 27 2 6 69-59 77 Sparebanker... 7 903 485 2 280-27 08 Kredittforetak... 4 828 5 920 8 860-38 887 Finansieringsselskaper... 40 50 - - 560 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... 800 - - - 800 Livsforsikringsselskaper... 86 480 480-86 Skadeforsikringsselskaper... 200 - - - 200 3. Ikke-finansielle foretak... 49 366 6 9 4 057-47 5 749 Statens forretningsdrift... - - - - - Statlig eide foretak mv.... 28-769 - 0 359 Kommuneforetak... 23 798 2 535 495-47 24 367 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 4 440 4 375 793-7 023 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... - - - - - 4. Husholdninger mv.... 58-52 - 6 Personlige foretak mv.... 40-40 - - Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 0-6 - 3 Personlig næringsdrivende... 8-5 - 3 5. Utlandet... 3 24 904 250-3 895 Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 65

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 6. Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3. desember 988-998 og bruttoendringene i året, etter låntakersektor. Pålydende (forts.) verdi. Mill. kr Bond debt in Norwegian kroner. 3 December 988-998 and annual gross changes, by borrower sector. Face value. Million kroner Låntakersektor Borrower sector 3 Obligasjonsgjeld i alt 3.2.997 Total bond debt 3.2.997 Emisjoner i 998 Issues 998 Avdrag i 998 Repayments 998 Endring i sektoromfang i perioden Changes in sectors during the period Obligasjonsgjeld i alt 3.2.998 Total bond debt 3.2.998 I alt... 358 962 77 902 47 872-388 992. Offentlig forvaltning... 7 898 6 4709 730-54 639 Stats- og trygdeforvaltningen... 37 06 4 000 7 322-33 784 Fylkeskommuner... 83 389 409-4 63 Kommuner... 6 609 2 08 998-6 692 2. Finansielle foretak... 45 44 53 37023 752-75 032 Statlige låneinstitutter... 6 820 9 944 5 390-2 374 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 59 77 22 659 5 854-75 982 Sparebanker... 27 08 2 396 2 440-37 064 Kredittforetak... 38 887 8 2 9 883-37 26 Finansieringsselskaper... 560 50 85-525 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... 800 00 - - 900 Livsforsikringsselskaper... 86 - - - 86 Skadeforsikringsselskaper... 200 - - - 200 3. Ikke-finansielle foretak... 5 749 7 552 4 354 054 947 Statens forretningsdrift... - - - - - Statlig eide foretak mv. 2... 0 359 800 596-562 Kommuneforetak... 24 367 2 902 2 990-24 279 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 7 023 2 850 768-9 05 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... - - - - - 4. Husholdninger mv.... 6 34 6-34 Personlige foretak mv.... - 34 - - 34 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål... 3-3 - - Personlig næringsdrivende... 3-3 - - 5. Utlandet... 3 895 477 30-4 34 Medregnet egenbeholdning. Eurokronelån er tatt ut av statistikken fra 994 pga. manglende datagrunnlag. 2 Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. Including own stocks. From 994 excl. loans in Eurokroner. 2 Including the Norwegian quota of SAS s debt certificate. 3 English translation in Appendix A. 66

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 7. Veide nominelle rentesatser på obligasjonsgjelden 3. desember. 992-998 Weighted nominal interest rates on bond debt 3 December. 992-998 992993 994 995 996 997 998 I alt 2..., 9,7 8,9 8,3 7,6 7,06,8. Offentlig forvaltning...,4 9,9 9,5 8,8 8,3 7,9 7,5 Stats- og trygdeforvaltningen...,5 0,0 9,7 9, 8,5 8,27,7 Fylkeskommuner... 0,28,8 7,7 6,6 6,4 5,9 5,7 Kommuner... 0,7 9,0 8,5 7,4 6,9 6,26, 2. Finansielle foretak..., 9,7 8,5 7,8 6,9 6,06,2 Statlige låneinstitutter... 0,3 8,7 7,7 6,9 6,6 5,8 5,6 Forretningsbanker inkl. Postbanken... 0,8 9,8 8,7 7,9 7, 6, 6, Sparebanker... 2,0 0,0 8,3 7,6 6, 5,0 6,2 Kredittforetak...,3 9,9 8,5 8,0 7, 6,7 6,7 Finansieringsselskaper... - - - 7,5 5,7 5,27,2 Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak... - - - - 8,5 8,5 8,5 Livsforsikringsselskaper...,6 0,9 0,6 0,20,0 7, 7, Skadeforsikringsselskaper... 3,9 0,4 0,4 9,5 9,5 9,5 9,5 3. Ikke-finansielle foretak... 0,9 9,6 8,7 8,2 7,5 7,0 6,8 Statens forretningsdrift... 0,28,3 8,0 6,3 - - - Statlig eide foretak mv.... 0,9 0,29,8 9,0 8,0 7,7 7,3 Kommuneforetak..., 9,5 8,4 7,8 7, 6,4 6,3 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.)... 0,4 9,3 8,6 8,3 7,9 7,4 7,2 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål... 0,7 0,5 0,8 - - - - 4. Husholdninger mv....,7 4,2 3,2 9,4 8,5 2,3 7,3 Personlige foretak mv....,8 4,8 4,8 8,28, - 7,3 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål,,2,5 2, 2,3 3,0 - Personlig næringsdrivende... - - 0,9 0,9,5,5-5. Utlandet... 0,8 0,8 8,2 7,4 6,6 6,0 5,6 Medregnet egenbeholdning. Including own stocks. 2 English translation in Appendix A. 67

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk 8. Aksjeemisjoner på Oslo Børs. 978-998. Mill. kr Issues of shares. The Oslo Stock Exchange. 978-998. Million kroner +RYHGOLVWHQ ÃÃÃ Main list 2 Grunn- Utenlandske SMB 4 fonds selskaper I alt Finans 3 Bank Forsikring Industri Skip SME 4 bevis Foreign Total Finance 3 Banking Insurance Industry Ship Primary companies capital certificates 978... 43 25-8 - - - - 979... 775 8 67 590 - - - - 980... 277 26 92 53 6 - - - 98... 609 54 46 509 - - - - 982... 7 468 43 660 - - - - 983... 2 798 969 93 538 98 - - - 984... 3 07 79 378 693 66 60 - - 985... 3 489 8-399 660 249 - - 986... 3 6 87 5 96 60 209 - - 987... 2 299 799 57 073 39 23 - - 988... 4 257 525 65 3 259 24 67 - - 989... 7 326 659 956 2 507 743 436 25-990... 6 77 224 8 3 573 330 57-99... 2 965 744 903 429 688 54 47-992... 5 692 2 845 356 2 45-9 2-993... 6 98 48 2 800 544 49 80 37 68 994... 9 90 00 407 6 674 787 38 20 55 995... 6 96-0 450 3 763 876-97 996... 7 688 38 8 2 606 970 23 27 626 997... 6 84 328 4 4 2 034 3 760 304 5 347 998*... 9 439 45 3 072 2 080 627 2 244 - Markedskurs. Tallene inkluderer eventuell overkurs, underkurs og statlig tegning. Kapitalutvidelsen er registrert ved emisjonens åpning. 2 Tidligere Børs. 3 Fra.7. 997 er Bank- og forsikringsindeksen sammenslått til en ny indeks; finansindeksen. Overgangen til den nye oppdelingen er markert med en strek. 4 Tidligere Børs 2. Market value. The figures include paid-up capital in excess of nominal value, discount and investments by government. 2 Earlier Stock Exchange. 3 From.7.997 Bank and Insurance are included in Finance. 4 Earlier Stock Exchange 2. Kilde: Oslo Børs. Source: The Oslo Stock Exchange. 9. Aksjekursindeks, etter utsteder. 983-998 Index of share prices, by issuer. 983-998 I alt Finans 2 Banker 2 Forsikring 2 Industri Skip IT 3 Olje 4 Total Finance 2 Banks 2 Insurance 2 Industry Ship IT 3 Oil 4 983... 56.. 9 26 8 56.. 44 984... 228.. 5 95 26 287.. 25 985... 276.. 59 260 346 362.. 92 986... 284.. 87 245 364 323.. 95 987... 327.. 90 299 43 38.. 264 988... 287.. 6 20 393 322.. 259 989... 477.. 77 30 623 676.... 990... 58.. 6 393 795 806.... 99... 476.. 66 299 78 592.... 992... 39.. 26 82 667 376.... 993... 504.. 46 72856 482.... 994... 632.. 53 8 05 574.... 995... 687.. 59 269 90 589.... 996... 828.. 74 340 406 738.. 997... 98 2.... 999 4 205.. 998... 6 47.... 960 978 269.. Aksjekursindeks ved Oslo Børs. Årlig gjennomsnitt. Aksjekursindeks..983 = 00. 2 Fra.7. 997 inngår Bank og Forsikring i Finansindeksen. 3 Opprettet juli 997. Indeksen for 997 er beregnet som gjennomsnittet f.o.m. juli t.o.m. desember 997. 4 F.o.m. 989 inngår Olje i Industri. The index of share prices at the Oslo Stock Exchange. Annual average. Index of share price January 983 = 00. 2 Finance includes Banks and Insurance from July 997. 3 Established July 997. The index for 997 is calculated as an average from July to December 997. 4 Industry includes Oil from 989. Kilde: Oslo Børs. Source: The Oslo Stock Exchange. 68

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 20. Verdipapiromsetning ved Oslo Børs. 983-998. Mill. kr Turnover of securities on the Oslo Stock Exchange. 983-998. Million kroner I alt Total Aksjer 2 Shares 2 Obligasjoner Bonds Sertifikater Certificates of deposits, commercial papers and treasury bills 983... 3 52 7 75 5 806-984... 4 774 2 393 20 38-985... 07 9 3 972 75 939-986... 3 3 29 927 75 586 25 798 987... 237 837 60 28 29 767 47 852 988... 72 947 3 635 99 09 42 22 989... 280 54 86 448 80 883 2 823 990... 407 29 88 482 296 782 22 027 99... 526 292 75 684 424 480 26 28 992... 640 79 62467 50 464 76 860 993... 933 654 25 508 583 658 224 488 994... 84 905 24 449 529 644 60 82 995... 2 34 947 56 744 752 426 225 777 996... 3 002 073 23 65 2 526 56 243 906 997... 4 34 223 34 2 3 453 353 59 749 998... 4 398 232 322 690 3 605 604 469 938 Ved meglere og banker med fondsavdelinger. Børsnoterte selskaper. 2 Inneholder også tegningsretter og grunnfondsbevis. By brokers and banks with stock departments. Listed companies 2 Inlcuding warrants and primary capital certificates. Kilde: Oslo Børs. Source: The Oslo Stock Exchange. 69

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk Tabellforspalter på engelsk Table text columns in English Vedlegg A Appendix A Tabell 3, 8, 9, 6 og 7 Table 3, 8, 9, 6 and 7 Offentlig forvaltning Stats- og trygdeforvaltningen Fylkeskommuner Kommuner Finansielle foretak Norges Bank Statlige låneinstitutter Forretningsbanker inkl. Postbanken Sparebanker Kredittforetak Finansieringsselskaper Verdipapirfond Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak Livsforsikringsselskaper mv. Skadeforsikringsselskaper Finansielle hjelpeforetak Ikke-finansielle foretak Statens forretningsdrift Statlig eide foretak Kommuneforetak Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.) Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål Husholdninger mv. Personlige foretak mv. Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner) Personlig næringsdrivende Lønnstakere o.l. Ufordelt sektor Utlandet.RPPXQHUÃLNNHILQDQVLHOOHÃIRUHWDNÃRJÃKXVKROGQLQJHUÃPY General government Central government County municipalities Municipalitites Financial enterprises The Central Bank of Norway State lending institutions Commercial banks incl. the Postal Bank Savings banks Mortgage companies Finance companies Unit trusts (UK)/ Mutual Funds (US) Other financial enterprises excl. financial auxiliaries Life insurance companies Non-life insurance companies Financial auxiliaries Non-financial enterprises Central government enterprises Other state enterprises Municipal enterprises Private incorporated companies (e.g. limited liability companies) Private non-profit institutions serving enterprises Household etc. Quasi-corporated private enterprises etc. Private non-profit institutions serving households Unincorporated private enterprises Households of employees Unspecified sector Rest of the world 0XQLFLSDOLWLHVÃQRQILQDQFLDOÃHQWHUSULVHVÃDQGÃKRXVHKROGV 70

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Tabell 4 og 5 Table 4 and 5 Utlån i alt Total loans. Jordbruk, skogbruk og fiske. Agriculture, forestry and fishing Jordbruk og skogbruk Agriculture and forestry Fiske og fangst Fishing, sealing and whaling Fiskeoppdrett og klekkerier Operation of fish hatcheries and fish farms 2. Utvinning av råolje og naturgass 2. Crude petroleum and natural gas production 3. Industri og bergverksdrift i alt 3. Total manufacturing Bergverksdrift Mining and quarrying Næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustri Manufacture of food, beverages and tobacco Tekstil- og bekledningsindustri Manufacture of textiles and wearing apparel Trelast- og trevareindustri Manufacture of wood and wood products Treforedling Wood conversion Forlag og grafisk industri Publishing, printing and allied industries Kjemisk industri og oljeraffinering Manufacture of chemicals and refined petroleum products Gummivare- og plastindustri Manufacture of rubber and plastic products Mineralproduktindustri Manufacture of mineral products Metallindustri Manufacture of basic metals Metallvareindustri Manufacture of fabricated metal products Maskinindustri Manufacture of machinery and equipment Elektronisk og optisk industri Manufacture of electronical and optical equipment Transportmiddelindustri Manufacture of transport equipment Møbelindustri og annen industri Manufacture of furniture and other industry 4. Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet 4. Electricity and water supply and construction Kraft- og vannforsyning Electricity and water supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction (excl. oil well drilling) 5. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 5. Wholesale and retail trade, operation of hotels andã restaurants Motorkjøretøytjenester Motor vehicle services Agentur- og engroshandel Wholesale trade Detaljhandel og reparasjon av varer Retail trade and repair of personal and household goods Hotell- og restaurantvirksomhet Operation of hotels and restaurants 6. Utenriks sjøfart 6. Ocean transport Rørtransport Transport via pipelines Utenriks sjøfart Other ocean transport 7. Transport ellers og kommunikasjon 7. Other transport and communication Transport ellers Other transport activities Post- og telekommunikasjon Post and telecommunication services 8. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift 8. Business service and Real estate Eiendomsdrift Real estate Forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet Business service and renting Annen forretningsmessig tjenesteyting Other business service 9. Tjenesteytende næringer ellers 9. Other service industry 0. Ufordelt næring 0. Unspecified industry 7

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk Tabell og 2 Table and 2 Gjeld i alt Emisjoner i alt Statssertifikater Banksertifikater Forretningsbanker Sparebanker Kredittsertifikater Finanssertifikater Lånesertifikater Statsforvaltningen Statlige låneinstitutter Fylkeskommuner Kommuner Statens forretningsdrift Statlig eide foretak mv. Kommuneforetak Private foretak Utlandet Total liabilities Total issues Treasury bills Certificates of deposits Commercial banks Saving banks Commercial papers issued by mortgage companies Commercial papers issued by finance companies Commercial papers issued by others Central government State lending institutions Counties Municipalities Central government enterprises Other state enterprises Municipal enterprises Private enterprises Rest of the world Tabell 3 og 4 Table 3 and 4 Emisjoner i alt Emisjoner i norske kroner Statsforvaltningen Statlige låneinstitutter Forretningsbanker Sparebanker Kredittforetak Finansieringsselskaper Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Fylkeskommuner Kommuner Statens forretningsdrift Statlig eide foretak mv. Kommuneforetak Private foretak Utlandet Rest of the world Emisjoner i eurokroner Forretningsbanker Kredittforetak Statlig eide foretak mv. Private foretak Total issues Issues in Norwegian kroner Central government State lending institutions Commercial banks Savings banks Mortgage companies Finance companies Other financial enterprises excl. financial auxiliaries Life insurance companies Non-life insurance companies Counties Municipalities Central government enterprises Other state enterprises Municipal enterprises Private enterprises Issues in Eurokroner Commercial banks Mortgage companies Other state enterprises Private enterprises Tabell 5 Table 5 Gjeld i alt Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen Statlige låneinstitutter Forretnings- og sparebanker Kredittforetak Finansieringsselskaper Andre finansielle foretak ekskl. hjelpeforetak Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Statens forretningsdrift Statlig eide foretak mv. Kommuneforetak Private foretak Total liabilities Central government Local government State lending institutions Commercial and saving banks Mortgage companies Finance companies Other financial enterprises excl. financial auxiliaries Life insurance companies Non-life insurance companies Central government enterprises Other state enterprises Municipal enterprises Private enterprises 72

Nærmere beskrivelse av institusjonelle sektorer Description of institutional sectors Vedlegg B Appendix B.RGH,QVWLWXVMRQHOOVHNWRU 'HILQLVMRQ 0HUNQDGHU Ã RUVNHÃVHNWRUHUÃLÃDOW )RPÃVHNWRUÃÃWRPÃVHNWRUÃÃ Ã 6WDWVÃRJÃWU\JGHIRUYDOWQLQJHQ 'HSDUWHPHQWHUÃGLUHNWRUDWHUÃEDUQHWU\JGHQÃVNDWWH DYJLIWVÃRJÃWROOP\QGLJKHWHUÃIRUVYDUÃUHWWVÃSROLWLÃRJÃIHQJ VHOVYHVHQÃNLUNHDGPÃVWDWOLJHÃXWGDQQLQJVLQVWLWXVMRQHU PXVHHUÃV\NHKXVÃRJÃPHGLVLQVNHÃLQVWLWXVMRQHUÃVWDWHQV SHQVMRQVNDVVHUÃ3HQVMRQVWU\JGHQÃIRUÃILVNHUHÃRJÃIRUÃVNRJV DUEHLGHUHÃIRQGÃDYÃVWDWOLJHÃRUJDQHUÃRJÃORNDOHÃVNDWWH RSSNUHYHUHÃ2PIDWWHUÃRJVnÃ)RONHWU\JGHQ NULJVSHQVMRQVRUGQLQJHQÃIRUÃPLOLW USHUVRQHU )RONHWU\JGIRQGHWÃRJÃ3HQVMRQVWU\JGHQÃIRUÃVM PHQQ 6WDWHQVÃIRUUHWQLQJVGULIWÃJUXSSHUHVÃXQGHU VHNWRUÃÃRJÃVWDWOLJHÃOnQHLQVWLWXWWHU XQGHUÃVHNWRUÃÃ3HQVMRQVÃRJ VW QDGVRUGQLQJHUÃRSSUHWWHWÃYHGÃDYWDOHU PHOORPÃQ ULQJVOLYHWVÃRUJDQLVDVMRQHU JUXSSHUHVÃXQGHUÃVHNWRUÃ /LYVIRUVLNULQJVVHOVNDSHUÃPY Ã RUJHVÃ%DQN RUJHVÃ%DQN Ã 6WDWOLJHÃOnQHLQVWLWXWWHU 'HQÃRUVNHÃ6WDWVÃ+XVEDQNÃRUJHVÃ.RPPXQDOEDQN 6WDWHQVÃ)LVNDUEDQNÃ6WDWHQVÃ/DQGEUXNVEDQNÃÃ6WDWHQV OnQHNDVVHÃIRUÃXWGDQQLQJÃÃ6WDWHQVÃQ ULQJVÃRJ GLVWULNWVXWYLNOLQJVIRQGÃ*DUDQWLLQVWLWXWWHWÃIRUÃHNVSRUWNUHGLWW *,(. Ã Ã)RUUHWQLQJVEDQNHU ÃLQNOÃ3RVWEDQNHQ )RUUHWQLQJVEDQNHUÃPHGÃEHOLJJHQKHWÃLÃRUJH Ã 6SDUHEDQNHU 6SDUHEDQNHUÃPHGÃEHOLJJHQKHWÃLÃRUJH 2PIDWWHUÃRJVnÃXWHQODQGVNHÃEDQNHUV ILOLDOHUGDWWHUEDQNHUÃLÃRUJHÃRUVNH EDQNHUVÃILOLDOHUGDWWHUEDQNHUÃLÃXWODQGHW I UHVÃXQGHUÃVHNWRUNRGHÃ 8WHQODQGVNHÃEDQNHUÃHOOHUV Ã.UHGLWWIRUHWDN )LQDQVLHULQJVIRUHWDNÃPHGÃNRQVHVMRQÃVRPÃNUHGLWWIRUHWDNÃIUD.UHGLWWLOV\QHW Ã Ã )LQDQVLHULQJVVHOVNDSHU )DFWRULQJÃOHDVLQJÃRJÃDYEHWDOLQJVVHOVNDSHUÃRJÃDQGUH ILQDQVLHULQJVVHOVNDSHUÃVRPÃKDUÃRSSJDYHSOLNWÃWLOÃ.UHGLWW WLOV\QHW Ã 9HUGLSDSLUIRQG 5HJXOHUWÃLÃKKWÃORYÃRPÃYHUGLSDSLUIRQGÃDYÃÃMXQLÃ Ã $QGUHÃILQDQVLHOOHÃIRUHWDN HNVNOÃKMHOSHIRUHWDN 2PIDWWHUÃLQYHVWHULQJVÃRJÃXWYLNOLQJVVHOVNDSHUÃRJ 9HUGLSDSLUIRQGHQHVÃIRUYDOWQLQJVVHOVNDSHU Ã )LQDQVLHOOHÃKROGLQJVHOVNDSHU 9LGHUHÃLQQJnUÃNRGHÃÃVRPÃRPIDWWHUÃILQDQVLHOOH KROGLQJVHOVNDSHUÃXQGHUÃ.UHGLWWLOV\QHWVÃNRQWUROO Ã Ã /LYVIRUVLNULQJVVHOVNDSHUÃPY /LYVIRUVLNULQJVVHOVNDSHUÃSULYDWHÃSHQVMRQVIRQGÃRJÃNDVVHU XQGHUÃ.UHGLWWLOV\QHWVÃNRQWUROOÃNRPPXQDOHÃSHQVMRQVIRQGÃRJ NDVVHUÃSHQVMRQVÃRJÃVW QDGVRUGQLQJHUÃRSSUHWWHWÃYHG DYWDOHUÃPHOORPÃQ ULQJVOLYHWVÃRUJDQLVDVMRQHU )HOOHVRUGQLQJHQHÃIRUÃWDULIIHVWHWÃRJÃDYWDOHIHVWHWÃSHQVMRQ )73ÃRJÃ$)3 Ã Ã 6NDGHIRUVLNULQJVVHOVNDSHU 6NDGHIRUVLNULQJVVHOVNDSHUÃXQGHUÃ.UHGLWWLOV\QHWVÃNRQWUROO LQNOJMHQVLGLJHÃEUDQQWU\JGHODJÃRJÃJMHQVLGLJHÃVM IRUVLNU LQJVVHOVNDSHUÃRJÃGHVVXWHQÃ'HQÃRUVNHÃ.ULJVIRUVLNULQJÃIRU 6NLEÃRJÃ6WDWHQVÃ9DUHNULJVIRUVLNULQJ Ã Ã )LQDQVLHOOHÃKMHOSHIRUHWDN 2PIDWWHUÃYHUGLSDSLUE UVHUÃRSVMRQVE UVHU 9HUGLSDSLUVHQWUDOHQÃ6SDUHEDQNHQHVÃVLNULQJVIRQGÃRJ )RUUHWQLQJVEDQNHQHVÃVLNULQJVIRQGÃ2PIDWWHUÃRJVnÃIRUHWDN KYRUÃKRYHGYLUNVRPKHWHQÃHUÃIRQGVÃÃRJÃDNVMHPHNOLQJ NUHGLWWÃRJÃOnQHIRUPLGOLQJÃDGPLQLVWUDVMRQÃDY IRUVLNULQJVPDUNHGHWÃIRUVLNULQJVPHNOLQJÃRJ DVVXUDQG UYLUNVRPKHWÃGUHYHWÃVRPÃVHOYVWHQGLJÃYLUNVRPKHW 0HUNÃ6WDWHQVÃEDQNVLNULQJIRQGÃRJ 6WDWHQVÃEDQNLQYHVWHULQJVIRQGÃI UHV XQGHUÃVHNWRUÃÃ6WDWVÃRJÃWU\JGH IRUYDOWQLQJHQ Ã )\ONHVNRPPXQHU )\ONHVDGPLQLVWUDVMRQÃRJÃI\ONHVNRPPXQDOÃYLUNVRPKHWÃXWHQ HJHWÃV UUHJQVNDS Ã.RPPXQHU +HUUHGVÃRJÃE\NRPPXQHUÃRJÃNRPPXQDOÃYLUNVRPKHWÃXWHQ HJHWÃV UUHJQVNDS 2PIDWWHUÃYLUNVRPKHWÃVRPÃLNNHÃHU Q ULQJVUHWWHWÃIHNVÃVNROHUÃV\NHKXV NXOWXUÃYDQQIRUV\QLQJÃGYVÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃÃ RSSJDYHUÃVRPÃHUÃXQGHUODJWÃNRPPXQH I\ONHVNRPPXQH Ã 6WDWHQVÃIRUUHWQLQJVGULIW )RUYDOWQLQJVEHGULIWHUÃPHGÃV UUHJQVNDSÃVRPÃJnUÃLQQÃLÃGHW WU\NWHÃVWDWVUHJQVNDSHW Ã Ã 6WDWOLJÃHLGHÃIRUHWDN 6WDWVIRUHWDNÃ6) 6HOVNDSHUÃKYRUÃVWDWHQÃGLUHNWHÃHOOHUÃLQGLUHNWHÃHLHUÃPHUÃHQQ ÃSURVHQWÃDYÃLQQEHWDOWÃDQGHOVÃDNVMHNDSLWDOÃNDSLWDO LQQVNXGGÃHOOHUÃNRPPDQGLWWLQQVNXGG 8QGHUÃNRGHÃÃI UHVÃVWDWVIRUHWDNÃ6)ÃHWWHUÃORYÃRP VWDWVIRUHWDNÃDYÃÃÃQUÃ 73

.RGH,QVWLWXVMRQHOOVHNWRU 'HILQLVMRQ 0HUNQDGHU Ã.RPPXQDOÃIRUUHWQLQJVGULIW )\ONHVNRPPXQDOHÃNRPPXQDOHÃRJÃIHOOHVNRPPXQDOH IRUHWDNÃPHGÃHJHWÃV UUHJQVNDSÃVRPÃHUÃHQÃGHOÃDY NRPPXQHQHÃHOOHUÃI\ONHVNRPPXQHQHÃVRPÃMXULGLVNÃSHUVRQ RJÃHJQHÃMXULGLVNHÃVHOVNDSHUÃKYRUÃNRPPXQHQHÃHOOHU I\ONHVNRPPXQHQHÃKDUÃXEHJUHQVHWà NRQRPLVNÃDQVYDU à 6HOYVWHQGLJHÃNRPPXQHIRUHWDN.RPPXQDOHÃDNVMHVHOVNDSHUÃI\ONHVNRPPXQDOHÃIRUHWDNÃRJ DQGUHÃNRPPXQDOHÃIRUHWDNÃPHGÃHJHQÃMXULGLVNÃVWDWXVÃRJ EHJUHQVHWà NRQRPLVNÃDQVYDUÃ2PIDWWHUÃEODÃKHOHLGHÃRJ GHOHLGHÃNRPPXQDOHÃDNVMHVHOVNDSHUÃKYRUÃNRPPXQHQH HOOHUÃI\ONHVNRPPXQHQHÃHUÃKRYHGDNVMRQ U 2PIDWWHUÃYLUNVRPKHWÃVRPÃHU Q ULQJVUHWWHWÃIHNVÃHYHUN KDYQHNDVVHUNRPPXQDOHÃVNRJHUÃRJ NLQRHUÃGYVÃRSSJDYHUÃVRPÃLNNH Q GYHQGLJYLVÃHUÃXQGHUODJWÃNRPPXQHÃHOOHU I\ONHVNRPPXQH à à 3ULYDWHÃIRUHWDNÃPHGÃEHJUHQVHW DQVYDUÃDNVMHVHOVNDSHUÃPY $NVMHVHOVNDSHUÃDQGHOVODJÃEROLJE\JJHODJÃVDPYLUNHODJÃRO 2PIDWWHUÃRJVnÃXWHQODQGVNHÃVHOVNDSHUV ILOLDOHUÃRJÃGDWWHUVHOVNDSHUÃLÃRUJHÃLQNO NRQWLQHQWDOVRNNHOHQÃPHGÃXQQWDNÃDY ILOLDOHUGDWWHUVHOVNDSHUÃVRPÃGULYHU ILQDQVLHOOÃYLUNVRPKHW 0HUNÃ%RUHWWVODJÃHUÃIO\WWHWÃIUDÃVHNWRUà WLOÃVHNWRUÃÃIRPÃà à 3ULYDWHÃLNNHIRUUHWQLQJVPHVVLJH SURGXVHQWRULHQWHUWH LQVWLWXVMRQHU 2PIDWWHUÃEODÃDUEHLGVJLYHURUJDQLVDVMRQHUÃWHNQLVNHÃRJ NRQRPLVNHÃEUDQVMHRUJDQLVDVMRQHUÃRJÃLQVWLWXVMRQHUÃWLO IUHPPHÃDYÃRPVHWQLQJÃRJÃDQGUHÃQ ULQJVLQWHUHVVHU à à 3HUVRQOLJHÃIRUHWDNÃPY 3ULYDWHÃVHOVNDSHUÃPHGÃXEHJUHQVHWÃDQVYDUÃKHUXQGHU DQVYDUOLJHÃVHOVNDSHUÃNRPPDQGLWWVHOVNDSHUÃVDPHLHU ERUHWWVODJÃSDUWUHGHULHUÃRO %RUHWWVODJÃHUÃIO\WWHWÃIUDÃVHNWRUÃÃÃWLO VHNWRUÃÃIRPÃà %ROLJE\JJHODJÃI UHVÃXQGHUÃVHNWRUà à 3ULYDWHÃLNNHIRUUHWQLQJVPHVVLJH NRQVXPHQWRULHQWHUWH LQVWLWXVMRQHUÃLGHHOOH RUJDQLVDVMRQHU 2PIDWWHUÃEODÃDUEHLGVWDNHURUJDQLVDVMRQHUÃRJÃ\UNHVVDP PHQVOXWQLQJHUÃÃ9LGHUHÃUHOLJL VHÃKXPDQLW UHÃSROLWLVNHÃRJ DQGUHÃLNNHIRUUHWQLQJVPHVVLJHÃIRUHQLQJHUÃLQVWLWXVMRQHUÃRJ RUJDQLVDVMRQHUÃIHNVÃLGUHWWVODJÃROÃ0HGUHJQHWÃHUÃRJVn OHJDWHUÃXDQVHWWÃRPÃGHÃDGPLQLVWUHUHVÃDYÃSULYDWHÃHOOHU RIIHQWOLJHÃLQVWLWXVMRQHU à 3HUVRQOLJÃQ ULQJVGULYHQGH +XVKROGQLQJHUÃKYRUÃPLQVWÃÃSURVHQWÃDYÃKRYHGSHUVRQHQV LQQWHNWÃNRPPHUÃIUDÃHWÃIRUHWDNÃPHGÃEDUHÃHQÃHLHUÃHQNHOW PDQQVIRUHWDN à / QQVWDNHUHÃSHQVMRQLVWHU WU\JGHGHÃVWXGHQWHUÃRD +XVKROGQLQJHUÃKYRUÃPLQVWÃÃSURVHQWÃDYÃKRYHGSHUVRQHQV LQQWHNWÃNRPPHUÃIUDÃO QQVLQQWHNWÃÃ2PIDWWHUÃGHVVXWHQÃIRU PXHVLQQWHNWVWDNHUHÃSHQVMRQVÃRJÃWU\JGHLQQWHNWVWDNHUH VNROHHOHYHUÃRJÃVWXGHQWHUÃPHGÃHJHQÃKXVKROGQLQJ à 8IRUGHOWÃVHNWRU 'HQQHÃVHNWRUÃVNDOÃEDUHÃQ\WWHVÃIRUÃNXQGHUÃVRPÃGHW nshqeduwãlnnhãhuãpxoljãnãjuxsshuhãxqghuãdqguhãvhnwruhu à 8WHQODQGVNHÃVHNWRUHUÃLÃDOW )RPÃVHNWRUÃÃWRPÃVHNWRUà à 8WHQODQGVNHÃVHQWUDOEDQNHU 8WHQODQGVNHÃVHQWUDOEDQNHU à 8WHQODQGVNHÃEDQNHUÃHOOHUV %DQNHUÃPHGÃEHOLJJHQKHWÃXWHQIRUÃRUJH 2PIDWWHUÃQRUVNHÃEDQNHUV ILOLDOHUGDWWHUEDQNHUÃLÃXWODQGHW 8WHQODQGVNHÃEDQNHUVÃILOLDOHUGDWWHUEDQNHU LÃRUJHÃI UHVÃXQGHUÃVHNWRUNRGHÃÃ)RU UHWQLQJVEDQNHUÃLQNOÃ3RVWEDQNHQ à 8WHQODQGVNHÃNUHGLWWLQVWLWXVMRQHU HOOHUV $QGUHÃNUHGLWWLQVWLWXVMRQHUÃHQQÃEDQNHUÃPHGÃEHOLJJHQKHW XWHQIRUÃRUJH 2PIDWWHUÃNUHGLWWLQVWLWXVMRQHUÃLÃXWODQGHW VRPÃHUÃILOLDOHUGDWWHUVHOVNDSHUÃDYÃQRUVNH NUHGLWWLQVWLWXVMRQHU à 0XOWLODWHUDOHÃXWYLNOLQJVEDQNHU à 6WDWVIRUYDOWQLQJÃLÃXWODQGHW à 2IIÃIRUYDOWQLQJÃHOOHUVÃLÃXWODQGHW à 8WHQOÃLNNHILQDQVLHOOHÃIRUHWDN 2PIDWWHUÃHQKYHUÃYLUNVRPKHWÃVRPÃOLJJHUÃXWHQIRUÃRUJHV NRQRPLVNHÃWHUULWRULXPÃLQNOÃQRUVNÃNRQWLQHQWDOVRNNHO OXIWURPÃRJÃWHUULWRULDOIDUYDQQÃPHGÃXQQWDNÃDYÃNUHGLWW LQVWLWXVMRQHUÃRJÃRIIHQWOLJÃIRUYDOWQLQJÃ8WHQODQGVNH ILQDQVLQVWLWXVMRQHUÃVRPÃLNNHÃHUÃNUHGLWWLQVWLWXVMRQHU JUXSSHUHVÃRJVnÃKHU à 8WHQODQGVNHÃKXVKROGQLQJHU 2PIDWWHUÃHQKYHUÃSHUVRQÃVRPÃKDUÃIDVWÃERSHOÃXWHQIRUÃRUJH XDQVHWWÃVWDWVERUJHUVNDSÃ6RPÃXWHQODQGVNÃUHJQHV GHVVXWHQÃGLSORPDWHUÃRJÃPLOLW UÃUHSUHVHQWDVMRQÃLÃRUJH DQVDWWHÃYHGÃDPEDVVDGHUÃGLSORPDWHUÃHWFÃXWHQÃIDVWÃERSHOÃL RUJHÃRJÃXWHQODQGVNHÃWXULVWHU 2PIDWWHUÃQRUVNHÃIRUHWDNVÃILOLDOHUÃRJ GDWWHUVHOVNDSÃLÃXWODQGHWÃ8WHQODQGVNH IRUHWDNVÃGDWWHUVHOVNDSHUÃRJÃILOLDOHUÃL RUJHÃUHJQHVÃVRPÃQRUVNHÃ'HQÃQRUVNH DQGHOHQÃDYÃ6$6ÃÃHUÃLÃSULQVLSSHW UHJQHWÃVRPÃQRUVNÃIRUHWDN 3HUVRQHUÃPHGÃXWHQODQGVN VWDWVERUJHUVNDSÃVRPÃHUÃERVDWWÃLÃRUJH UHJQHVÃVRPÃQRUVNH 74

Næringsgruppering i kredittmarkedsstatistikken Classification by industry in credit market statistics Vedlegg C Appendix C ULQJVJUXSSHULQJÃL NUHGLWWPDUNHGV VWDWLVWLNNHQ -RUGEUXNÃRJ WMHQHVWHUÃWLONQ\WWHW MRUGEUXN 6NRJEUXNÃRJ WMHQHVWHUÃWLONQ\WWHW VNRJEUXN 6WDQGDUGÃIRUÃQ ULQJVJUXSSHULQJ 'HILQLVMRQ '\UNLQJÃDYÃMRUGEUXNVÃRJÃKDJHEUXNVYHNVWHUÃ+XVG\UKROGÃLQNOÃSHOVG\UKROGÃNDQLQKROGÃELDYOÃRJÃKRQQLQJ SURGXNVMRQÃ.RPELQHUWÃKXVG\UKROGÃRJÃSODQWHSURGXNVMRQÃ7MHQHVWHUÃWLONQ\WWHWÃMRUGEUXNÃRJÃKXVG\UKROGÃ-DNWÃYLOWVWHOOÃRJ WMHQHVWHUÃWLONQ\WWHWÃMDNWÃRJÃYLOWVWHOOÃ0HUNÃDWÃXWOHLHÃDYÃMRUGEUXNVDUHDOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ'\UNLQJÃDY VNRJSODQWHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ5LGHVNROHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃIM UÃRJÃGXQ JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ-RUGEUXNVNRQVXOHQWHUÃKDJHÃRJÃODQGVNDSVDUNLWHNWHUÃODQGEUXNVXWVWLOOLQJHUÃRJÃPHVVHU JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ8WOHLHÃDYÃMRUGEUXNVPDVNLQHUÃXWHQÃSHUVRQHOOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ9HWHULQ UHU JUXSSHUHVÃXQGHUÃÃ+YDOIDQJVWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 6NRJEUXNÃVNRJVDYYLUNLQJÃRJÃWMHQHVWHUÃWLONQ\WWHWÃVNRJEUXNÃ2PIDWWHUÃJM GVOLQJÃG\UNLQJÃRJÃXWSODQWLQJÃDYÃVNRJSODQWHU U\GGLQJÃXJUDVNRQWUROOÃRJÃDYVWDQGVUHJXOHULQJÃ0HUNÃDWÃVNRJVYHLE\JJLQJÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ8WOHLHÃDY VNRJEUXNVPDVNLQHUÃXWHQÃSHUVRQHOOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ ULQJÃ 6 )LVNHÃRJÃIDQJVW +DYÃRJÃN\VWILVNHÃ2PIDWWHUÃIDQJVWÃLVLQJÃIU\VLQJÃVDOWLQJÃRJÃDQQHQÃIRUHGOLQJÃRPÃERUGÃLÃIDQJVWIDUW \HWÃÃ+YDOIDQJVW 2PIDWWHUÃIDQJVWÃRJÃIRUHGOLQJÃRPÃERUGÃSnÃIDQJVWIDUW \HUÃ)HUVNYDQQVILVNHÃ0HUNÃDWÃIRUHGOLQJÃDYÃILVNÃVNDOOG\UÃRJÃKYDOÃSn IRUHGOLQJVDQOHJJÃLÃODQGÃHOOHUÃRPÃERUGÃSnÃIDEULNNVNLSÃVRPÃLNNHÃGULYHUÃIDQJVWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃÃ)DQJVWÃDY KDYSDWWHG\UÃXWHQRPÃKYDOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ )LVNHRSSGUHWWÃÃRJ NOHNNHULHU %U\WLQJÃDYÃNXOO XWYLQQLQJÃDYÃWRUY 8WYLQQLQJÃDYÃUnROMH RJÃQDWXUJDVV %U\WLQJÃDYÃXUDQÃRJ WKRULXPPDOP %U\WLQJÃDYÃPHWDOO KROGLJÃPDOP %HUJYHUNVGULIW HOOHUV 3URGXNVMRQÃDY Q ULQJVPLGOHUÃRJ GULNNHYDUHU 3URGXNVMRQÃDY WREDNNVYDUHU 3URGXNVMRQÃDY WHNVWLOHU 3URGXNVMRQÃDYÃPDWILVNÃRJÃVNDOOG\UÃ\QJHOÃRJÃVHWWHILVN %U\WLQJÃDYÃVWHLQNXOOÃEUXQNXOOÃRJÃVWLNNLQJÃDYÃWRUYÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃWUHNXOOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃPLQHUDOVNÃXOOÃRJÃDVEHVWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 8WYLQQLQJÃDYÃUnROMHÃQDWXUJDVVÃNRQGHQVDWÃRJÃYnWJDVVÃ*/ÃLQNOXGHUWÃVWDELOLVHULQJÃVHSDUHULQJÃRJÃIUDNVMRQHULQJ 2PIDWWHUÃRJVnÃSURVMHNWHULQJÃRJÃERULQJÃIRUÃHJHQÃUHJQLQJÃRJÃYLUNVRPKHWÃWLOÃUHWWLJKHWVKDYHUHÃ7MHQHVWHUÃWLONQ\WWHWÃROMHÃRJ JDVVXWYLQQLQJÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃUDIILQHUWHÃSHWUROHXPVSURGXNWHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ*HRI\VLVNH JHRORJLVNHÃRJÃVHLVPRJUDILVNHÃXQGHUV NHOVHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ %U\WLQJÃDYÃXUDQÃRJÃWKRULXPPDOPÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃPHWDOOLVNÃXUDQÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ %U\WLQJÃDYÃMHUQPDOPÃ2PIDWWHUÃEU\WLQJÃNQXVLQJÃYDVNLQJÃW UNLQJÃVRUWHULQJÃEUHQQLQJÃRJÃU VWLQJÃ%U\WLQJÃDYÃLNNH MHUQKROGLJÃPDOPÃXQQWDWWÃXUDQÃRJÃWKRULXPPDOPÃ2PIDWWHUÃRJVnÃVYRYHONLVÃ0HUNÃDWÃU VWLQJÃDYÃMHUQVXOILGÃJUXSSHUHVÃXQGHU Q ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃDOXPLQLXPR[LGÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ %U\WLQJÃDYÃVWHLQÃWLOÃE\JJHÃRJÃDQOHJVVYLUNVRPKHWÃ%U\WLQJÃDYÃNDONVWHLQÃJLSVÃNULWWÃRJÃVNLIHUÃ8WYLQQLQJÃDYÃVDQGÃRJÃOHLUHÃIUD JUXVÃRJÃVDQGWDNÃ8WYLQQLQJÃDYÃOHLUHÃRJÃNDROLQÃ2PIDWWHUÃRJVnÃVNMHOOVDQGÃRJÃLOGIDVWÃOHLUHÃ%U\WLQJÃRJÃXWYLQQLQJÃDY NMHPLVNHÃPLQHUDOHUÃRJÃJM GVHOVPLQHUDOHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃVDOWÃ$QQHQÃEU\WLQJÃRJÃXWYLQQLQJÃ0HUNÃDWÃWLOVNM ULQJÃDYÃVWHLQ XWHQIRUÃVWHLQEUXGGÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃEHDUEHLGLQJÃRJÃNRQVHUYHULQJÃDYÃNM WWÃRJÃNM WWYDUHUÃ%HDUEHLGLQJÃRJÃNRQVHUYHULQJÃDYÃILVNÃRJÃILVNHYDUHUÃIUXNW RJÃJU QQVDNHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃYHJHWDELOVNHÃRJÃDQLPDOVNHÃROMHUÃRJÃIHWWVWRIIHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃPHLHULYDUHUÃRJÃLVNUHP NRUQYDUHUÃVWLYHOVHÃRJÃVWLYHOVHVSURGXNWHUÃIRUÃGULNNHYDUHUÃRJÃDQGUHÃQ ULQJVPLGOHUÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃXEHKDQGOHW IULVNÃPHONÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ,VEDUHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ'\UNLQJÃDYÃNU\GGHUSODQWHUÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃERUGVDOWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ7DSSLQJÃDYÃGULNNHYDUHUÃJUXSSHUHVÃXQGHU Q ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃV\QWHWLVNÃHW\ODNRKROÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃWREDNNVYDUHUÃ0HUNÃDWÃG\UNLQJÃRJÃIRUDUEHLGLQJÃDYÃWREDNNÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃJDUQÃRJÃWUnGÃ9HYLQJÃRJÃHWWHUEHKDQGOLQJÃDYÃWHNVWLOHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃWHNVWLOYDUHUÃXQQWDWWÃNO UÃ3URGXNVMRQ DYÃDQGUHÃWHNVWLOHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃVWRIIHUÃRJÃNO UÃDYÃWULNRWDVMHÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃV\QWHWLVNHÃILEUHÃRJÃGXNÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃJODVVILEHUÃRJÃDVEHVWJDUQÃRJÃYHYLQJÃDYÃDVEHVWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃJXOYEHOHJJÃDYÃNRUNÃRJÃIOHWWHPDWHULDOHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃJXOYEHOHJJÃDY JXPPLÃRJÃSODVWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃJXOYEHOHJJÃDYÃOLQROHXPÃRJÃDQGUHÃKDUGHÃJXOYEHOHJJ JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃGXNÃDYÃYHYHWÃPHWDOOWUnGÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃNO U %HUHGQLQJÃRJ IDUJLQJÃDYÃSHOV VNLQQ %HUHGQLQJÃDYÃO U SURGXNVMRQÃDY UHLVHHIIHNWHU VDOPDNHUDUWLNOHUÃRJ VNRW \ 3URGXNVMRQÃDYÃNO UÃDYÃO UÃDUEHLGVW \ÃRJÃDQQHWÃ\WWHUW \Ã3URGXNVMRQÃDYÃXQGHUW \ÃRJÃNO UÃRJÃWLOEHK UÃHOOHUVÃ%HUHGQLQJÃRJ IDUJLQJÃDYÃSHOVVNLQQÃ3URGXNVMRQÃDYÃSHOVYDUHUÃ0HUNÃDWÃVSRUWVKDQVNHUÃRJÃDQGUHÃVSRUWVDUWLNOHUÃDYÃO UÃJUXSSHUHVÃXQGHU Q ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃVWULNNHGHÃRJÃKHNOHGHÃNO UÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃÃ5HSDUDVMRQÃDYÃNO UÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃDUEHLGVW \ÃRJÃ\WWHUW \ÃDYÃVYHLVHWÃJXPPLÃHOOHUÃSODVWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃNO UÃDYÃO UÃRJÃWLOEHK UÃWLOÃNO UÃHOOHUVÃDYÃO UÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ*DUYLQJÃRJÃEHUHGQLQJ DYÃSHOVVNLQQÃRJÃKXGHUÃPHGÃKnUEHNOHGQLQJÃJUXSSHUHVÃRJVnÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃLPLWHUWÃO UÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃKDQVNHUÃKDWWHUÃEHOWHUÃDYÃO UÃRJÃVWRIIVNRÃXWHQÃVnOHÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃHVNHUÃVNULQÃHWXLHUÃROÃJUXSSHUHVÃKHQKROGVYLVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃRJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃWUHVnOHUÃWLOÃVNR JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃVNRW \ÃDYÃDVEHVWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃRUWRSHGLVNH VNRÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ Ã,I OJHÃ6WDWLVWLVNÃVHQWUDOE\UnVÃ6WDQGDUGÃIRUÃQ ULQJVJUXSSHULQJÃ6Ã*\OGLJÃIRPÃ Ã+HQYLVQLQJHQHÃQHGHQIRUÃJMHOGHUÃQ ULQJVJUXSSHULQJHQÃLÃNUHGLWWPDUNHGVVWDWLVWLNNHQÃNRORQQHQÃWLOÃYHQVWUH 75

ULQJVJUXSSHULQJÃL NUHGLWWPDUNHGV VWDWLVWLNNHQ 3URGXNVMRQÃDY WUHODVWÃRJÃYDUHUÃDY WUHÃNRUNÃVWUnÃRJ IOHWWHPDWHULDOH XQQWDWWÃP EOHU 3URGXNVMRQÃDY SDSLUPDVVHÃSDSLU RJÃSDSLUYDUHU )RUODJVYLUNVRPKHW JUDILVNÃSURGXNVMRQ RJÃUHSURGXNVMRQÃDY LQQVSLOWHÃRSSWDN 3URGXNVMRQÃDYÃNXOO RJÃSHWUROHXPV SURGXNWHUÃRJ NMHUQHEUHQVHO 3URGXNVMRQÃDY NMHPLNDOLHUÃRJ NMHPLVNHÃSURGXNWHU 3URGXNVMRQÃDY JXPPLÃRJÃSODVW SURGXNWHU 3URGXNVMRQÃDY DQGUHÃLNNHÃPHWDOO KROGLJH PLQHUDOSURGXNWHU 3URGXNVMRQÃDY PHWDOOHU 3URGXNVMRQÃDY PHWDOOYDUHUÃXQQWDWW PDVNLQHUÃRJÃXWVW\U 3URGXNVMRQÃDY PDVNLQHUÃRJÃXWVW\U 3URGXNVMRQÃDY NRQWRUÃRJ GDWDPDVNLQHU 3URGXNVMRQÃDY DQGUHÃHOHNWULVNH PDVNLQHUÃRJ DSSDUDWHU 3URGXNVMRQÃDY UDGLRÃIMHUQV\QVÃRJ DQQHW NRPPXQLNDVMRQV XWVW\U 6WDQGDUGÃIRUÃQ ULQJVJUXSSHULQJ 'HILQLVMRQ 6DJLQJÃK YOLQJÃRJÃLPSUHJQHULQJÃDYÃWUHÃ3URGXNVMRQÃDYÃILQHUÃNU\VVILQHUÃODPHOOWUHÃVSRQSODWHUÃILEHUSODWHUÃRJÃDQGUH E\JQLQJVÃRJÃP EHOSODWHUÃDYÃWUHÃ3URGXNVMRQÃDYÃPRQWHULQJVIHUGLJHÃKXVÃE\JQLQJVDUWLNOHUÃRJÃWUHHPEDOODVMHÃ3URGXNVMRQÃDY DQGUHÃWUHYDUHUÃRJÃYDUHUÃDYÃNRUNÃRJÃIOHWWHPDWHULDOHUÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃNRQWRUP EOHUÃRJÃNM NNHQP EOHUÃI\UVWLNNHU VSDVHUVWRNNHUÃSLSHUÃRJÃP EOHUÃDYÃNRUNÃRJÃIOHWWHPDWHULDOHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃSDSLUPDVVHÃSDSLUÃRJÃSDSSÃRJÃYDUHUÃDYÃSDSLUÃRJÃSDSSÃ2PIDWWHUÃSURGXNVMRQÃDYÃE OJHSDSSÃRJÃHPEDOODVMHÃDY SDSLUÃRJÃSDSSÃKXVKROGQLQJVÃVDQLW UÃRJÃWRDOHWWDUWLNOHUÃDYÃSDSLUÃ3URGXNVMRQÃDYÃNRQWRUDUWLNOHUÃDYÃSDSLUÃRJÃWDSHWÃ0HUNÃDW SURGXNVMRQÃDYÃVSLOOHNRUWÃVSLOOÃRJÃOHNHUÃDYÃSDSLUÃRJÃSDSSÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 2PIDWWHUÃIRUOHJJLQJÃDYÃE NHUÃDYLVHUÃWLGVVNULIWÃRJÃXNHEODGHUÃO\GRSSWDNÃRJÃIRUODJVYLUNVRPKHWÃHOOHUVÃ7U\NNLQJÃDYÃDYLVHU RJÃDQQHQÃWU\NNLQJÃ%RNELQGLQJÃRJÃIHUGLJJM ULQJÃDYÃWU\NNVDNHUÃVHWWLQJÃRJÃSURGXNVMRQÃDYÃNOLVMHHUÃRJÃDQQHQÃJUDILVN SURGXNVMRQÃ5HSURGXNVMRQÃDYÃO\GRSSWDNÃYLGHRRSSWDNÃGDWDÃRJÃÃSURJUDPPHUÃSnÃ('%PHGLDÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDY PLNURILFKHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃGDWRVWHPSOHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃNXOOSURGXNWHUÃUDIILQHUWHÃSHWUROHXPVSURGXNWHUÃRJÃNMHUQHEUHQVHOÃ2PIDWWHUÃRJVnÃEHDUEHLGLQJÃDYÃDWRPDYIDOO RJÃSURGXNVMRQÃDYÃUDGLRDNWLYHÃVWRIIHUÃWLOÃLQGXVWULHOOÃHOOHUÃPHGLVLQVNÃEUXNÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃEHNÃRJÃEHNNRNVÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃHOHNWURGHPDVVHÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃNMHPLVNHÃUnYDUHUÃ2PIDWWHUÃÃEODÃSURGXNVMRQÃDYÃLQGXVWULJDVVHUÃIDUJHVWRIIHUÃRJÃSLJPHQWHUÃJM GVHOÃÃRJ QLWURJHQIRUELQGHOVHUÃEDVLVSODVWÃRJÃV\QWHWLVNÃJXPPLÃ3URGXNVMRQÃDYÃPDOLQJÃRJÃODNNÃWU\NNIDUJHUÃRJÃWHWQLQJVPLGOHU 3URGXNVMRQÃDYÃIDUPDV \WLVNHÃUnYDUHUÃRJÃSUHSDUDWHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃVnSHÃRJÃYDVNHPLGOHUÃUHQVHÃRJÃÃSROHUPLGOHUÃSDUI\PH RJÃWRDOHWWDUWLNOHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃDQGUHÃNMHPLVNHÃSURGXNWHUÃRJÃNXQVWILEUHÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃEUHQVHOVJDVVHU JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃDOXPLQLXPR[LGÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ*MHQYLQQLQJÃDYÃSODVW JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃV\WUnGÃDYÃNXQVWILEUHÃRJÃVSLQQLQJÃDYÃNXQVWJDUQÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJ 2PIDWWHUÃSURGXNVMRQÃDYÃJXPPLGHNNÃVODQJHUÃWLOÃJXPPLGHNNÃRJÃJXPPLSURGXNWHUÃHOOHUVÃ3URGXNVMRQÃDYÃKDOYIDEULNDWDÃDY SODVWÃSODVWHPEDOODVMHÃE\JJHYDUHUÃDYÃSODVWÃRJÃSODVWSURGXNWHUÃHOOHUVÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃJXPPLIRWW \ÃVNRW \ÃDYÃSODVW RJÃUHLVHHIIHNWHUÃDYÃSODVWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃOLPÃRJÃOLPÃEDVHUWÃSnÃJXPPLÃJUXSSHUHVÃXQGHU Q ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃVSRUWVDUWLNOHUÃRJÃVSLOOÃRJÃOHNHUÃDYÃJXPPLÃHOOHUÃSODVWÃVNXPSODVWPDGUDVVHUÃSODVWP EOHU OLQHROHXPÃRJÃKDUGHÃJXOYEHOHJJÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃRSWLVNHÃDUWLNOHUÃDYÃSODVWÃRJÃGHOHUÃDYÃSODVWÃWLO RSWLVNHÃLQVWUXPHQWHUÃPHGLVLQVNÃRJÃNLUXUJLVNÃXWVW\UÃRJÃRUWRSHGLVNHÃDUWLNOHUÃDYÃSODVWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃJODVVÃJODVVSURGXNWHUÃRJÃNHUDPLVNHÃSURGXNWHUÃ2PIDWWHUÃEODÃSURGXNVMRQÃDYÃHPEDOODVMHÃRJÃKXVKROGQLQJV DUWLNOHUÃDYÃJODVVÃRJÃNU\VWDOOÃJODVVILEUHÃWHNQLVNÃJODVVÃÃRJÃSURGXNWHUÃDYÃNHUDPLVNÃPDWHULDOHÃ3URGXNVMRQÃDYÃNHUDPLVNH SURGXNWHUÃIRUÃE\JJHÃRJÃDQOHJJVYLUNVRPKHWÃ3URGXVNMRQÃDYÃPXUVWHLQÃWHJOVWHLQÃRJÃDQGUHÃE\JJHYDUHUÃDYÃEUHQWÃOHLUH 3URGXNVMRQÃDYÃVHPHQWÃNDONÃJLSVÃEHWRQJÃVHPHQWÃRJÃJLSVSURGXNWHUÃ6WHLQEHDUEHLGLQJÃ3URGXNVMRQÃDYÃLNNH PHWDOOKROGLJHÃPLQHUDOSURGXNWHUÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃOHNHUÃDYÃJODVVÃHOOHUÃNHUDPLNNÃRJÃELMRXWHULYDUHUÃDYÃNHUDPLVN PDWHULDOHÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ%HDUEHLGLQJÃDYÃRSWLVNÃJODVVÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDY WDQQOHJHVHPHQWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃMHUQÃRJÃVWnOÃU UÃDYÃMHUQÃRJÃVWnOÃIHUUROHJHULQJHUÃRJÃKDOYIDEULNDWDÃDYÃMHUQÃRJÃVWnOÃ3URGXNVMRQÃDYÃÃLNNH MHUQKROGLJHÃPHWDOOHUÃRJÃKDOYIDEULNDWDÃ6W SLQJÃDYÃPHWDOOHU 3URGXNVMRQÃDYÃPHWDOONRQVWUXNVMRQHUÃWDQNHUÃRJÃFLVWHUQHUÃUDGLDWRUHUÃGDPSNMHOHUÃRJÃNMHOHUÃWLOÃVHQWUDOYDUPHDQOHJJÃ6PLLQJ VWDQVLQJÃRJÃYDOVLQJÃDYÃPHWDOOÃ3XOYHUPHWDOOXUJLÃ2YHUIODWHEHKDQGOLQJÃRJÃEHDUEHLGLQJÃDYÃPHWDOOHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃVNM UH RJÃNOLSSHUHGVNDSHUÃKnQGYHUNW \ÃRJÃDQGUHÃMHUQÃRJÃPHWDOOYDUHUÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃVNLSVGHOHUÃRJÃVNLSVVHNVMRQHU JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃWUDQVSRUWFRQWDLQHUHÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDY PHWDOOSXOYHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃEHVWLNNÃDYÃHGHOWÃPHWDOOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃPRWRUGUHYHWÃKnGYHUNW \ÃV\PDVNLQQnOHUÃRJÃNMHGHUÃWLOÃWDQQKMXOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQ DYÃGHOHUÃWLOÃXUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 2PIDWWHUÃRJVnÃSURGXNVMRQÃDYÃGHOHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃNUDIWPDVNLQHUÃRJÃXWVW\UÃXQQWDWWÃPRWRUHUÃWLOÃIO\ÃPRWRUNM UHW \HUÃRJÃ V\NOHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃDQGUHÃPDVNLQHUÃRJÃXWVW\UÃWLOÃJHQHUHOOÃEUXNÃ3URGXNVMRQÃDYÃMRUGEUXNVÃRJÃVNRJEUXNVPDVNLQHUÃRJ XWVW\UÃPDVNLQYHUNW \ÃRJÃDQGUHÃVSHVLDOPDVNLQHUÃRJÃXWVW\UÃ3URGXNVMRQÃDYÃYnSHQÃDPPXQLVMRQÃRJÃKXVKROGQLQJVPDVNLQHU 0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃHOHNWULVNHÃJHQHUDWRUDQOHJJÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃELOPRWRUHUÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃIO\ÃRJÃV\NNHOPRWRUHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃODERUDWRULHYHNWHU JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃKnQGYHUNW \ÃIRUÃMRUGEUXNÃRJÃVNRJEUXNÃRJÃXWVNLIWEDUWÃYHUNW \ÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃ 2PIDWWHUÃRJVnÃXWVW\UÃIRUÃNRQWRUÃRJÃGDWDPDVNLQHUÃ0HUNÃDWÃXWOHLHÃDYÃNRQWRUÃRJÃGDWDPDVNLQHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJ Ã5HSDUDVMRQÃRJÃYHGOLNHKROGÃDYÃNRQWRUÃRJÃGDWDPDVNLQHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDY WHOHIDNVDSSDUDWHUÃRJÃHOHNWURQLVNHÃGHOHUÃWLOÃGDWDPDVNLQHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃHOHNWURQLVNHÃVSLOO JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃHOHNWURPRWRUHUÃJHQHUDWRUHUÃWUDQVIRUPDWRUHUÃHOHNWULVNHÃIRUGHOLQJVÃRJÃNRQWUROOÃWDYOHUÃRJÃSDQHOHU 3URGXNVMRQÃDYÃLVROHUWÃOHGQLQJÃRJÃNDEHOÃDNNXPXODWRUHUÃW UUHOHPHQWHUÃRJÃEDWWHULHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃEHO\VQLQJVXWVW\U HOHNWULVNHÃODPSHUÃRJÃDQQHWÃHOHNWULVNÃXWVW\UÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃWDYOHUÃROÃWLOÃWHOHIRQLÃRJÃWHOHJUDILÃJUXSSHUHVÃXQGHU Q ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃHOHNWULVNHÃJUHVVNOLSSHUHÃRJÃEDUEHUPDVNLQHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃHOHNWURQU UÃRJÃDQGUHÃHOHNWURQLVNHÃNRPSRQHQWHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃUDGLRÃRJÃIMHUQV\QVVHQGHUHÃRJÃDSSDUDWHUÃIRU OLQMHWHOHIRQLÃRJÃWHOHJUDILÃ3URGXNVMRQÃDYÃUDGLRÃRJÃIMHUQV\QVPRWWDNHUHÃRJÃDSSDUDWHUÃRJÃXWVW\UÃIRUÃRSSWDNÃRJÃJMHQJLYHOVHÃDY O\GÃRJÃELOGHÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃWUDQVIRUPDWRUHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ,QVWDOODVMRQÃDYÃDSSDUDWHUÃIRU UDGLRWHOHJUDILÃUDGLRWHOHIRQLÃWHOHIRQDSSDUDWHUÃWHOHIRQVHQWUDOHUÃDQWHQQHUÃRJÃDQWHQQHDQOHJJÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJ ULQJÃ Ã6 Ã,I OJHÃ6WDWLVWLVNÃVHQWUDOE\UnVÃ6WDQGDUGÃIRUÃQ ULQJVJUXSSHULQJÃ6Ã*\OGLJÃIRPÃ Ã+HQYLVQLQJHQHÃQHGHQIRUÃJMHOGHUÃQ ULQJVJUXSSHULQJHQÃLÃNUHGLWWPDUNHGVVWDWLVWLNNHQÃNRORQQHQÃWLOÃYHQVWUH 76

ULQJVJUXSSHULQJÃL NUHGLWWPDUNHGV VWDWLVWLNNHQ 3URGXNVMRQÃDY PHGLVLQVNH SUHVLVMRQVÃRSWLVNH LQVWUXPHQWHU NORNNHUÃRJÃXU 3URGXNVMRQÃDY PRWRUNM UHW \HU WLOKHQJHUHÃRJÃGHOHU 3URGXNVMRQÃDY DQGUH WUDQVSRUWPLGOHU 3URGXNVMRQÃDY P EOHUÃ$QQHQ LQGXVWULSURGXNVMRQ 6WDQGDUGÃIRUÃQ ULQJVJUXSSHULQJ 'HILQLVMRQ 3URGXNVMRQÃDYÃPHGLVLQVNÃRJÃNLUXUJLVNÃXWVW\UÃRJÃRUWRSHGLVNÃDUWLNOHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃPnOHÃRJÃNRQWUROOLQVWUXPHQWHUÃRJ XWVW\UÃ3URGXNVMRQÃDYÃRSWLVNHÃLQVWUXPHQWHUÃIRWRJUDILVNÃXWVW\UÃNORNNHUÃRJÃXUÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃHOHNWURQLVNHÃGHOHUÃRJ IMHUQV\QVNDPHUDHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃRSWLVNHÃILEHUNDEOHUÃODJHWÃDYÃHQNHOWYLVÃLVROHUWHÃILEUH JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃPRWRUNM UHW \HUÃNDURVVHULHUÃWLOKHQJHUHÃGHOHUÃRJÃXWVW\UÃWLOÃPRWRUNM UHW \HUÃRJÃPRWRUHUÃ0HUNÃDW SURGXNVMRQÃDYÃMRUGEUXNVWUDNWRUHUÃRJÃWLOKHQJHUHÃIRUÃMRUGEUXNÃRJÃVNRJEUXNÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDY PRWRUV\NOHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃRJÃUHJXPPLHULQJÃDYÃGHNNÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URGXNVMRQÃDYÃEDWWHULHUÃRJÃHOHNWULVNÃXWVW\UÃIRUÃPRWRUNM UHW \HUÃRJÃPRWRUHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ %\JJLQJÃRJÃUHSDUDVMRQÃDYÃVNLSÃRJÃEnWHUÃ3URGXNVMRQÃRJÃUHSDUDVMRQÃDYÃORNRPRWLYHUÃRJÃDQQHWÃUXOOHQGHÃPDWULHOOÃWLOÃMHUQEDQH RJÃVSRUYHLÃ3URGXNVMRQÃRJÃUHSDUDVMRQÃDYÃIO\ÃRJÃURPVNLSÃ3URGXNVMRQÃDYÃPRWRUV\NOHUÃRJÃV\NOHUÃRJÃWUDQVSRUWPLGOHUÃHOOHUV 0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃVNLSVPRWRUHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃQDYLJDVMRQVDSSDUDWHUÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃXPRQWHUWÃVNLQQHPDWHULHOOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃHOHNWURPRWRUHU RJÃHOHNWULVNÃVLJQDOXWVW\UÃWLOÃMHUQEDQHÃRJÃVSRUYHLÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃWUHKMXOV\NOHUÃIRUÃEDUQ JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 2PIDWWHUÃSURGXNVMRQÃDYÃVLWWHP EOHUÃDQGUHÃP EOHUÃIRUÃNRQWRUÃRJÃEXWLNNÃDQGUHÃNM NNHQP EOHUÃRJÃP EOHUÃHOOHUV 3URGXNVMRQÃDYÃPDGUDVVHUÃRJÃVHQJHEXQQHUÃ3UHJLQJÃDYÃP\QWHUÃRJÃPHGDOMHUÃSURGXNVMRQÃDYÃVP\NNHUÃRJÃYDUHUÃDYÃHGOH PHWDOOHUÃHGHOVWHQHUÃRJÃKDOYHGHOVWHQHUÃ3URGXNVMRQÃDYÃPXVLNNLQVWUXPHQWHUÃVSRUWVDUWLNOHUÃVSLOOÃRJÃOHNHUÃRJ LQGXVWULSURGXNVMRQÃHOOHUVÃ0HUNÃDWÃSURGXNVMRQÃDYÃP EOHUÃIRUÃPHGLVLQVNÃEUXNÃRJÃWDQQOHJHVWROHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJ Ã3URGXNVMRQÃDYÃRSSEOnVEDUHÃJXPPLPDGUDVVHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃYnSHQÃRJÃDPPXQLVMRQ JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃWRKMXOV\NOHUÃIRUÃEDUQÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ ULQJÃ Ã6 *MHQYLQQLQJ *MHQYLQQLQJÃDYÃDYIDOOÃRJÃVNUDSÃ0HUNÃDWÃVNLSVRSSKXJJLQJÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ%LORSSKXJJLQJÃRJÃHQJURVKDQGHO PHGÃDYIDOOÃVNUDSÃRJÃEUXNWHÃYDUHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃSDSLUPDVVHÃDYÃDYIDOOVSDSLUÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃÃ'HWDOMKDQGHOÃPHGÃEUXNWHÃYDUHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ (OHNWULVLWHWVÃJDVV GDPSÃRJ YDUPWYDQQV IRUV\QLQJ 2SSVDPOLQJ UHQVLQJÃRJ GLVWULEXVMRQÃDY YDQQ %\JJHÃRJ DQOHJJVYLUNVRPKHW +DQGHOÃPHGÃRJ UHSDUDVMRQÃDY PRWRUNM UHW \HU PYÃ7LOK UHQGH GHWDOMKDQGHOÃDY GULYVWRII (QJURVKDQGHOÃRJ DJHQWXUKDQGHO XQQWDWWÃPHG PRWRUNM UHW \HU PY 'HWDOMKDQGHO XQQWDWWÃPHG PRWRUNM UHW \HU PYÃÃ5HSDUDVMRQÃDY KXVKROGQLQJVYDUHU RO +RWHOOÃRJ UHVWDXUDQW YLUNVRPKHW ÃÃÃ/DQGWUDQVSRUW 3URGXNVMRQÃRJÃGLVWULEXVMRQÃDYÃHOHNWULVLWHWÃ3URGXNVMRQÃRJÃGLVWULEXVMRQÃDYÃJDVVÃJMHQQRPÃOHGQLQJVQHWWÃ'DPSÃRJ YDUPWYDQQVIRUV\QLQJÃ0HUNÃDWÃXWYLQQLQJÃDYÃQDWXUJDVVÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃDFHW\OHQJDVV K\GURJHQÃRNV\JHQÃQLWURJHQÃRJÃHGHOJDVVHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ7UDQVSRUWÃDYÃJDVVÃLÃU UOHGQLQJÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃ 0HUNÃDWÃGULIWÃDYÃYDQQLQJVDQOHJJÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ'ULIWÃDYÃNORDNNUHQVHDQOHJJÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 2PIDWWHUÃDOOÃYLUNVRPKHWÃVRPÃGLUHNWHÃHUÃNQ\WWHWÃWLOÃRSSI ULQJÃRPE\JJLQJÃUHSDUDVMRQÃYHGOLNHKROGÃRJÃULYLQJÃDYÃE\JQLQJHU RJÃE\JJLQJÃRJÃUHSDUDVMRQÃDYÃDQOHJJÃ2PIDWWHUÃRJVnÃE\JJLQJÃDYÃERUHSODWWIRUPHUÃLÃEHWRQJÃRJÃPRQWHULQJÃRJÃRSSI ULQJÃDY SUHIDEULNHUWHÃE\JQLQJHUÃRJÃDQGUHÃNRQVWUXNVMRQHUÃ%\JJLQVWDOODVMRQÃIHUGLJJM ULQJÃDYÃE\JQLQJHUÃRJÃNRQVWUXNVMRQHUÃRJ XWOHLHÃDYÃE\JJHÃRJÃDQOHJJVPDVNLQHUÃPHGÃSHUVRQHOOÃ0HUNÃDWÃDUNLWHNWYLUNVRPKHWÃRJÃUnGJLYHQGHÃLQJHQL UHUÃLQQHQIRU E\JJHÃRJÃDQOHJJVYLUNVRPKHWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ8WOHLHÃDYÃVWLOODVHUÃXWHQÃSHUVRQHOOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJ Ã,QVWDOODVMRQVDUEHLGÃXWI UWÃSnÃVNLSÃRJÃEnWHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ0RQWHULQJÃDYÃELOYLQGXHUÃRJÃELOODNNHULQJ JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ,QGXVWULODNNHULQJÃRJÃP EHOODNNHULQJÃJUXSSHUHVÃKHQKROGVYLVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃRJÃ 8WOHLHÃDYÃPDVNLQHUÃRJÃXWVW\UÃIRUÃE\JJHÃRJÃDQOHJJVYLUNVRPKHWÃXWHQÃSHUVRQHOOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ ÃÃÃ +DQGHOÃYHGOLNHKROGÃRJÃUHSDUDVMRQÃDYÃPRWRUNM UHW \HUÃ+DQGHOÃPHGÃGHOHUÃRJÃXWVW\UÃWLOÃPRWRUNM UHW \HUÃ+DQGHOÃPHG PRWRUV\NOHUÃGHOHUÃRJÃXWVW\UÃ9HGOLNHKROGÃRJÃUHSDUDVMRQÃDYÃPRWRUV\NOHUÃ'HWDOMKDQGHOÃPHGÃGULYVWRIIÃWLOÃPRWRUNM UHW \HUÃRJ PRWRUV\NOHUÃ0HUNÃDWÃXWOHLHÃDYÃPRWRUNM UHW \HUÃRJÃPRWRUV\NOHUÃPHGÃI UHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ8WOHLHÃDY PRWRUNM UHW \HUÃRJÃPRWRUV\NOHUÃXWHQÃI UHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ(QJURVKDQGHOÃÃRJÃGHWDOMKDQGHOÃPHGÃFDPSLQJ XWVW\UÃJUXSSHUHVÃKHQKROGVYLVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃRJÃÃ(QJURVKDQGHOÃPHGÃWUDNWRUHUÃRJÃELORSSKXJJLQJÃJUXSSHUHVÃXQGHU Q ULQJÃÃ(QJURVKDQGHOÃPHGÃGULYVWRIIÃWLOÃPRWRUNM UHW \HUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ $JHQWXUÃRJÃHQJURVKDQGHOÃXQQWDWWÃPHGÃPRWRUNM UHW \HUÃRJÃPRWRUV\NOHUÃ(QJURVKDQGHOÃPHGÃPRWRUNM UHW \HUÃPRWRU V\NOHUÃGHOHUÃRJÃUHNYLVLWDÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 'HWDOMKDQGHOÃXQQWDWWÃPHGÃPRWRUNM UHW \HUÃRJÃPRWRUV\NOHUÃ5HSDUDVMRQÃDYÃKXVKROGQLQJVYDUHUÃRJÃYDUHUÃWLOÃSHUVRQOLJÃEUXN 0HUNÃDWÃQ ULQJVRPUnGHWÃLNNHÃRPIDWWHUÃYDUHJUXSSHUÃVRPÃVnNRUQÃPDOPÃUnROMHÃLQGXVWULNMHPLNDOLHUÃMHUQÃRJÃVWnOÃRJ LQGXVWULPDVNLQHUÃRJÃXWVW\UÃLGHWÃGLVVHÃLNNHÃUHJQHVÃVRPÃÃNRQVXPYDUHUÃ'HWDOMKDQGHOÃPHGÃGULYVWRIIÃWLOÃPRWRUNM UHW \HU JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 2PIDWWHUÃRJVnÃGULIWÃDYÃEDUHUÃRJÃNDQWLQHÃRJÃFDWHULQJYLUNVRPKHW -HUQEDQHWUDQVSRUWÃRJÃDQQHQÃODQGWUDQVSRUWÃ2PIDWWHUÃWUDQVSRUWÃPHGÃUXWHELOÃVSRUYHLÃRJÃIRUVWDGVEDQHÃ'URVMHELOWUDQVSRUW /DQGWUDQVSRUWÃPHGÃSDVVDVMHUHUÃHOOHUVÃRJÃJRGVWUDQVSRUWÃSnÃYHLÃ0HUNÃDWÃGULIWÃDYÃWD[LVHQWUDOHUÃRJÃJRGVWHUPLQDOHUÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃÃ5HQRYDVMRQVNM ULQJÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 5 UWUDQVSRUW 0HUNÃDWÃGLVWULEXVMRQÃDYÃQDWXUJDVVÃV\QWHWLVNÃJDVVÃYDQQÃRJÃGDPSÃIUDPÃWLOÃIRUEUXNHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 8WHQULNVÃVM IDUW Ã,I OJHÃ6WDWLVWLVNÃVHQWUDOE\UnVÃ6WDQGDUGÃIRUÃQ ULQJVJUXSSHULQJÃ6Ã*\OGLJÃIRPÃ Ã+HQYLVQLQJHQHÃQHGHQIRUÃJMHOGHUÃQ ULQJVJUXSSHULQJHQÃLÃNUHGLWWPDUNHGVVWDWLVWLNNHQÃNRORQQHQÃWLOÃYHQVWUH 77

ULQJVJUXSSHULQJÃL NUHGLWWPDUNHGV VWDWLVWLNNHQ,QQHQODQGVN VM WUDQVSRUW 6WDQGDUGÃIRUÃQ ULQJVJUXSSHULQJ 'HILQLVMRQ 2PIDWWHUÃO VÃIUDNWIDUWÃSnÃQRUVNHN\VWHQÃ,QQHQODQGVNHÃN\VWUXWHUÃRJÃELOIHUMHUÃ6OHSHEnWHUÃRJÃIRUV\QLQJVVNLSÃSnÃQRUVNHN\VWHQ RJÃN\VWWUDILNNÃLÃRUJHÃHOOHUVÃ2PIDWWHUÃRJVnÃWUDQVSRUWÃSnÃHOYHUÃRJÃLQQVM HUÃ0HUNÃDWÃVOHSHEnWYLUNVRPKHWÃLÃKDYQHUÃJUXSSHUHV XQGHUÃQ ULQJÃ ULQJ Ã6 /XIWWDQVSRUW 2PIDWWHUÃUXWHIO\JLQJÃDQQHQÃIO\JLQJÃRJÃURPIDUW 7MHQHVWHUÃWLONQ\WWHW WUDQVSRUWÃRJÃUHLVH E\UnYLUNVRPKHW 3RVWÃRJÃWHOH NRPPXQLNDVMRQHU $QVNDIIHOVHÃDY YHUGLSDSLUHUÃIRU HJHQÃUHJQLQJ HNVNO ILQDQVLQVWLWXVMRQHU /DVWLQJÃORVVLQJÃODJULQJÃRJÃDQGUHÃWMHQHVWHUÃWLONQ\WWHWÃWUDQVSRUWÃ2PIDWWHUÃGULIWÃDYÃJRGVÃRJÃWUDQVSRUWVHQWUDOHUÃSDUNHULQJV SODVVHUÃRJÃSDUNHULQJVKXVÃERPVWDVMRQHUÃKDYQHÃRJÃNDLDQOHJJÃI\UÃRJÃORVWMHQHVWHÃRJÃUHGQLQJVWMHQHVWHÃ5HLVHE\Un WXULVWNRQWRUÃUHLVHDUUDQJ UYLUNVRPKHWÃRJÃDQQHQÃWUDQVSRUWIRUPLGOLQJÃ0HUNÃDWÃEXGWMHQHVWHÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3RVWWMHQHVWHUÃEXGWMHQHVWHUÃRJÃWHOHNRPPXQLNDVMRQHU 2PIDWWHUÃOXNNHGHÃIRUHWDNÃIRUHWDNÃPHGÃHWÃEHJUHQVHWÃDQWDOOÃHLHUHÃVRPÃNM SHUÃRJÃVHOJHUÃYHUGLSDSLUHUÃIRUÃHJHQÃUHJQLQJÃRJ KYRUÃIRUPnOHWÃLNNHÃHUÃDNWLYWÃHLHUVNDSÃXQQWDWWÃILQDQVLQVWLWXVMRQHUÃ0HUNÃDWÃDQVNDIIHOVHÃDYÃYHUGLSDSLUHUÃPHGÃIRUPnOÃnÃGULYH DNWLYWÃHLHUVNDSÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ (LHQGRPVGULIW 2PIDWWHUÃXWYLNOLQJÃRJÃVDOJÃDYÃHJHQÃIDVWÃHLHQGRPÃEROLJE\JJHODJÃNM SÃVDOJÃRJÃXWOHLHÃDYÃHJHQÃIDVWÃHLHQGRPÃERUHWWVODJ HLHQGRPVPHNOLQJÃRJÃHLHQGRPVIRUYDOWQLQJÃ0HUNÃDWÃHLHQGRPVXWYLNOLQJÃIRUÃHJHQÃUHJQLQJÃDYÃHQWUHSUHQ UHUÃRJÃIHUGLJKXV SURGXVHQWHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ8WOHLHÃDYÃIHULHEROLJHUÃVRPÃGHOÃDYÃDUUDQJHUWHÃUHLVHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJ 8WOHLHÃDYÃPDVNLQHU RJÃXWVW\UÃXWHQ SHUVRQHOOÃXWOHLHÃDY KXVKROGQLQJVYDUHU RJÃYDUHUÃWLO SHUVRQOLJÃEUXN 'DWDEHKDQGOLQJV WMHQHVWHU )RUVNQLQJÃRJ XWYLNOLQJVDUEHLG $QQHQÃIRUUHWQLQJV PHVVLJ WMHQHVWH\WLQJ ÃÃÃ2IIHQWOLJ DGPLQLVWUDVMRQ %LOXWOHLHÃXWOHLHÃDYÃDQQHWÃODQGWUDQVSRUWPDWULHOOÃXWOHLHÃDYÃVM WUDQVSRUWPDWULHOOÃRJÃXWOHLHÃDYÃOXIWWUDQVSRUWPDWULHOOÃ2PIDWWHU RJVnÃXWOHLHÃDYÃDQGUHÃPDVNLQHUÃRJÃXWVW\UÃRJÃXWHOHLHÃDYÃKXVKROGQLQJVYDUHUÃRJÃYDUHUÃWLOÃSHUVRQOLJÃEUXNÃ0HUNÃDYÃXWOHLHÃDY WUDQVSRUWPDWULHOOÃPHGÃI UHUÃLNNHÃVNDOÃJUXSSHUHVÃKHU.RQVXOHQWYLUNVRPKHWÃWLONQ\WWHWÃPDVNLQYDUHÃRJÃV\VWHPÃRJÃSURJUDPYDUHÃ'DWDEHKDQGOLQJÃRJÃGULIWÃDYÃGDWDEDVHU 9HGOLNHKROGÃRJÃUHSDUDVMRQÃDYÃNRQWRUPDVNLQHUÃRJÃGDWDPDVNLQHUÃ$QQHQÃGDWDEHKDQGOLQJVYLUNVRPHW 2PIDWWHUÃIRUVNQLQJÃVRPÃGULYHVÃYHGÃVHOYVWHQGLJHÃIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHUÃ)RUVNQLQJÃRJÃXWYLNOLQJVDUEHLGÃLQQHQÃQDWXUYLWHQVNDS RJÃWHNQLNNÃVDPIXQQYLWHQVNDSÃRJÃKXPDQLVWLVNHÃIDJÃ0HUNÃDWÃIRUVNQLQJVDYGHOLQJÃVRPÃEDUHÃEHWMHQHUÃEHGULIWHUÃLÃHWWÃIRUHWDN JUXSSHUHVÃLÃVDPPHÃQ ULQJVJUXSSHÃVRPÃGHQÃEHGULIWHQÃGHQÃKRYHGVDNOLJÃEHWMHQHUÃ)RUVNQLQJÃVRPÃGULYHVÃYHGÃXQLYHUVLWHWHU RJÃK JVNROHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ7HNQLVNÃNRQVXOHQWYLUNVRPKHWÃWHVWLQJÃDQDO\VHÃRJÃPDUNHGVXQGHUV NHOVHU JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ -XULGLVNÃDGPLQLVWUDWLYÃRJÃRUJDQLVDVMRQVWHNQLVNÃWMHQHVWH\WLQJÃRJÃUHYLVMRQÃ$UNLWHNWYLUNVRPKHWÃRJÃWHNQLVNÃNRQVXOHQW YLUNVRPKHWÃ7HVWLQJÃRJÃDQDO\VHÃDQQRQVHÃRJÃUHNODPHYLUNVRPKHWÃ)RUPLGOLQJÃRJÃXWOHLHÃDYÃDUEHLGVNUDIWÃHWWHUIRUVNQLQJÃRJ YDNWWMHQHVWHÃUHQJM ULQJVYLUNVRPKHWÃRJÃIRUUHWQLQJVPHVVLJÃWMHQHVWH\WLQJÃHOOHUVÃ0HUNÃDWÃWU\NNLQJÃDYÃUHNODPHPDWULHOO JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃUHNODPHLQQVODJÃWLOÃUDGLRÃRJÃIMHUQV\QÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ,QVWDOODVMRQÃDYÃDODUPV\VWHPHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ (QNHOWHÃRIIHQWOLJHÃIRUHWDNÃHUÃLÃWLOOHJJÃWLOÃQ ULQJVYLUNVRPKHWÃRJVnÃEOLWWÃWLOGHOWÃIRUYDOWQLQJVPHVVLJHÃRSSJDYHUÃ,ÃGHÃIRUHWDNHQH KYRUÃGHÃIRUYDOWQLQJVPHVVLJHÃRSSJDYHQHÃHUÃDYÃVW UVWÃEHW\GQLQJÃVNDOÃIRUHWDNHQHÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJHQÃRIIHQWOLJ DGPLQLVWUDVMRQÃ'HWWHÃJMHOGHUÃIHNVÃ6WDWVE\JJÃ6WDWVVNRJÃ6)ÃRJÃ)RUVYDUHWVÃ%\JQLQJVWMHQHVWHÃRJÃYLVVHÃIRUHWDNÃPHG WLOVYDUHQGHÃIXQNVMRQHUÃVRPÃHUÃNRPPXQDOWÃHLGÃ0HUNÃDWÃVWDWOLJHÃRJÃNRPPXQDOHÃIRUYDOWQLQJVHQKHWHUÃVRPÃI UHVÃXQGHUÃKKY VHNWRUÃÃÃRJÃÃLNNHÃVNDOÃWLOGHOHVÃQ ULQJHQÃRIIHQWOLJÃDGPLQLVWUDVMRQ 3ULYDWÃXQGHUYLVQLQJ 3ULYDWÃI UVNROHÃRJÃJUXQQVNROHXQGHUYLVQLQJÃSULYDWÃXQGHUYLVQLQJÃSnÃYLGHUHJnHQGHÃVNROHVÃQLYnÃRJÃXQLYHUVLWHWVÃRJ K VNROHQLYnÃ3ULYDWÃYRNVHQRSSO ULQJÃRJÃDQQHQÃXQGHUYLVQLQJÃ0HUNÃDWÃSULYDWHÃVNROHIULWLGVRUGQLQJHUÃJUXSSHUHVÃXQGHU Q ULQJÃÃ'DQVHVNROHUÃRJÃXQGHUYLVQLQJÃLÃVSRUWÃRJÃVSLOOÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3ULYDWHÃKHOVHÃRJ VRVLDOWMHQHVWHU 3ULYDWÃNORDNNÃRJ UHQRYDVMRQV YLUNVRPKHW,QWHUHVVH RUJDQLVDVMRQHU )ULWLGVYLUNVRPKHW NXOWXUHOOÃWMHQHVWH \WLQJÃRJÃVSRUW $QQHQÃSHUVRQOLJ WMHQHVWH\WLQJ / QQHWÃDUEHLGÃL SULYDWH KXVKROGQLQJHU 3ULYDWHÃKHOVHWMHQHVWHUÃYHWHULQ UWMHQHVWHUÃRJÃVRVLDOÃRJÃRPVRUJVWMHQHVWHUÃ0HUNÃDWÃWDQQWHNQLVNHÃODERUDWRULHWMHQHVWHU JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ*\PQDVWLNNÃRJÃWUHQLQJVLQVWLWXWWHUÃPPÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ'\UHSHQVMRQDWHU JUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 2PIDWWHUÃYHGOLNHKROGÃDYÃSULYDWHÃNORDNNDQOHJJÃV SSHOW PPLQJÃGHVWUXNVMRQÃDYÃJLIWLJÃDYIDOOÃU\GGLQJÃVDOWLQJÃRJÃVWU LQJÃDY IO\SODVVHUÃPPÃÃ0HUNÃDWÃE\JJLQJÃRJÃUHSDUDVMRQÃDYÃNORDNNDQOHJJÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ'HVLQIHNVMRQÃRJ XWU\GGHOVHÃDYÃVNDGHG\UÃLÃE\JQLQJHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ ULQJVOLYVÃRJÃDUEHLGVJLYHURUJDQLVDVMRQHUÃRJÃ\UNHVVDPPHQVOXWQLQJHUÃ$UEHLGVWDNHURUJDQLVDVMRQHUÃ$QGUHÃLQWHUHVVH RUJDQLVDVMRQHUÃ0HUNÃDWÃXWGDQQLQJVYLUNVRPKHWÃGUHYHWÃDYÃUHOLJL VHÃRUJDQLVDVMRQHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ+HOVH RJÃVRVLDODUEHLGÃGUHYHWÃDYÃUHOLJL VHÃRUJDQLVDVMRQHUÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ,GUHWWVIRUHQLQJHUÃJUXSSHUHVÃXQGHU Q ULQJÃ )LOPÃRJÃYLGHRSURGXNVMRQÃRJÃGLVWULEXVMRQÃDYÃILOPÃRJÃYLGHRÃ)LOPIUDPYLVQLQJÃ5DGLRÃRJÃIMHUQV\QÃRJÃDQQHQ XQGHUKROGQLQJVYLUNVRPKHWÃ2PIDWWHUÃVHOYVWHQGLJÃNXQVWQHULVNÃYLUNVRPKHWÃRJÃGULIWÃDYÃHWDEOLVVHPHQWHUÃWLONQ\WWHWÃNXQVWQHULVN YLUNVRPKHWÃ'ULIWÃDYÃIRUQ \HOVHVHWDEOLVVHPHQWHUÃRJÃXQGHUKROGVQLQJVYLUNVRPKHWÃHOOHUVÃ\KHWVE\UnHUÃ'ULIWÃDYÃELEOLRWHNHU DUNLYHUÃPXVHHUÃRJÃDQGUHÃNXOWXUHWDEOLVVHPHQWHUÃ6SRUWÃRJÃLGUHWWÃ$QQHQÃIULWLGVYLUNVRPKHWÃ0HUNÃDWÃUHSURGXNVMRQÃDYÃILOP RJÃYLGHRRSSWDNÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ)UHPNDOOLQJÃDYÃILOPÃWLOÃSULYDWÃEUXNÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ6DOJÃDY ILOPÃRJÃYLGHRRSSWDNÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃÃ8WOHLHÃDYÃILOPÃRJÃYLGHRRSSWDNÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ 3URJUDPPHUÃIRUPLGOHWÃYLDÃNDEHOÃRJÃVDWHOLWWÃJUXSSHUHVÃXQGHUÃQ ULQJÃ ÃÃ 2PIDWWHUÃYDVNHULÃRJÃUHQVHULYLUNVRPKHWÃ)ULVHULQJÃRJÃDQQHQÃVNM QQKHWVSOHLHÃ%HJUDYHOVHVE\UnHUÃRJÃGULIWÃDYÃNLUNHJnUGHUÃRJ NUHPDWRULHUÃ+HOVHVWXGLRÃPDVVDVMHÃRJÃVROVWXGLRYLUNVRPKHWÃ3HUVRQOLJÃWMHQHVWH\WLQJÃHOOHUV Ã,I OJHÃ6WDWLVWLVNÃVHQWUDOE\UnVÃ6WDQGDUGÃIRUÃQ ULQJVJUXSSHULQJÃ6Ã*\OGLJÃIRPÃ Ã+HQYLVQLQJHQHÃQHGHQIRUÃJMHOGHUÃQ ULQJVJUXSSHULQJHQÃLÃNUHGLWWPDUNHGVVWDWLVWLNNHQÃNRORQQHQÃWLOÃYHQVWUH 78

Norges offisielle statistikk Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Tidligere utkommet på emneområdet Previously issued on the subject Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall 8/95 Finansielle sektorbalanser 988-993 6/96 Utlån, innskudd, kapitaltilførsel, sertifikater, obligasjoner, aksjer. Tidsserier 988-994. 3/97 Utlån, innskudd, sertifikater, obligasjoner, aksjer. Tidsserier 989-995. 2/999 Obligasjonsgjelden i norske kroner. 3.2.998. 4/999 Emisjoner og renter. Sertifikater og obligasjoner.. kvartal 999. 7/999 Emisjoner og renter. Sertifikater og obligasjoner. 2. kvartal 999. 9/999 Emisjoner og renter. Sertifikater og obligasjoner. 3. kvartal 999. 0/999 Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken /2000 Årsstatistikk for 998 (forsikringsselskaper, pensjonskasser og pensjonsfond, Avtalefestet Pensjon (AFP) og Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP), Finansielle holdingselskaper og Verdipapirfond) SSBs websider 8.06.99 Livs- og skadeforsikring,. kvartal 999 2.06.99 Finansinstitusjoner,. kvartal 999 2.08.99 Pensjonskasser og pensjonsfond, balanse og resultat 998 07.09.99 Livs- og skadeforsikring,. halvår 999 4.09.99 Finansinstitusjoner, 2. kvartal 999 09.2.99 Livs- og skadeforsikring, 3. kvartal 999 4.2.99 Finansinstitusjoner, 3. kvartal 999 Økonomiske analyser 7/95 Finansielle sektorbalanser 988-993 Norges offisielle statistikk C55 Regnskapsstatistikk for finansielle foretak 990-997 Annet Eurostat (996): European System of Accounts 995 FN mfl. (993): System of National Accounts 993 79

Låne- og verdipapirmarkedet 992-998 Norges offisielle statistikk De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk Recent publications in the series Official Statistics of Norway Merverdiavgift på 23 prosent kommer i tillegg til prisene i denne oversikten hvis ikke annet er oppgitt C 54 Quarterly National Accounts 978-998: Production, Uses and Employment. 999. 5s. 25 kr inkl. mva. ISBN 82-537-472-8 C 542 Nasjonalregnskapsstatistikk 99-998: Produksjon, anvendelse og sysselsetting. 999. 4s. 25 kr inkl. mva. ISBN 82-537-473-6 C 543 National Accounts 99-998: Production, Uses and Employment. 999. 4s. 25 kr inkl. mva. ISBN 82-537-474-4 C 544 Nasjonalregnskapsstatistikk 99-998: Institusjonelt sektorregnskap. 999. 59s. 05 kr inkl. mva. ISBN 82-537-475-2 C 545 National Accounts 99-998: Institutional Sector Accounts. 999. 6s. 05 kr inkl. mva. ISBN 82-537-476-0 C 546 Fiskeoppdrett 996 Fish Farming 996. 999. 50s. 05 kr inkl. mva. ISBN 82-537-477-9 C 547 Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 999: Statistikk og analyser Oil and Gas Activity 2 nd quarter 999: Statistics and Analysis. 999. 79s. 05 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4723-3 C 548 Jaktstatistikk 998 Hunting Statistics 998. 999. 63s. 5 kr inkl. mva. ISBN 82-537- 4724- C 549 Sjølvmeldingsstatistikk 997 Tax Return Statistics 997. 999. s. 25 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4728-4 C 550 Veitrafikkulykker 998 Road Traffic Accidents 998. 999. 92s. 05 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4729-2 C 55 Befolkningsstatistikk 997 med tall for. januar 998 Population Statistics 997 with Figures as of January 998. 2000. 8s. 55 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4730-6 C 552 Fiskeristatistikk 995-996 Fishery Statistics 995-996. 999. 6s. 25 kr inkl. mva. ISBN 82-537-473-4 C 553 Lakse- og sjøaurefiske 998 Salmon and Sea Trout Fisheries 998. 999. 4s. 90 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4732-2 C 554 Kulturstatistikk 998 Culture Statistics 998. 999. 32s. 40 kr inkl. mva. ISBN 82-537- 4735-7 C 555 Fiskeoppdrett 997 Fish Farming 997. 999. 49s. 90 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4738- C 556 Regnskapsstatistikk 997: Aksjeselskaper Accounts Statistics 997: Joint Stock Companies. 2000. 58s. 5 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4744-6 C 557 Samferdselsstatistikk 998 Transport and Communication Statistics 998. 2000. 54s. 55 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4748-9 C 558 Reiselivsstatistikk 998 Statistics on Travel. 2000. 84s. 5 kr inkl. mva. ISBN 82-537- 4749-7 C 559 Pleie- og omsorgsstatistikk 998 Nursing and Care Statistics 998. 2000. 7s. 5 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4750-0 C 579 Sosialhjelp og barnevern 998 Social Assistance and Child Welfare Statistics 998. 2000. 58s. 5 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4754-3 C 580 Olje- og gassvirksomhet 3. kvartal 999: Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 3 rd Quarter 999: Statistics and Analysis. 2000. 6s. 40 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4769- C 58 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 986-996 Income and Property Statistics for Households 986-996. 2000. 44s. 40 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4772- C 582 Sjøfart 998 Maritime Statistics 998. 2000. 23s. 40 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4777-2 C 583 Barnehager 998 Kindergartens 998. 2000. 58s. 5 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4778-0 C 584 Skogstatistikk 997 Forestry Statistics 997. 2000. 98s. 5 kr inkl. mva. ISBN 82-537- 4779-9 C 585 Pasientstatistikk 995-997 Patient Statistics 995-997. 2000. 85s. 5 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4780-80