Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Like dokumenter
RAPPORT L.NR

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Bakterierovervåkning på karkanten

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

The global leader in aquaculture technology

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Velferdsvurdering av ny teknologi

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

Historie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen

Primære Responser kortisol

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Sauda vannverk, Birkeland VBA, renvann Analysestartdato:

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Prøven(e) er analysert > 12 timer etter prøveuttak, men tilfredstiller kravene i NS EN ISO 19458:200

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

ANALYSERAPPORT AR-15-MG Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

ANALYSERAPPORT AR-18-MG Í%R5vÂÂi0?}Î EUNOKR

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen

Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer

Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune

Senter for Resirkulering i Akvakultur

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Riktig bruk av sjøvann

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Forklaring på vannprøvene

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

ANALYSERAPPORT

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten DATARAPPORT. Drikkevannskvalitet i Oslo 2018

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Erfaringar med bruk av vannglass

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Resirkulering i marin akvakultur

Tiltak i Oslo og Akershus

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

Transkript:

Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway AS, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Nordland (UiN). Foredrag utarbeidet av Ole-Kristian Hess-Erga (NIVA) med bidrag fra Victor Fiveland (Artec Aqua), Torstein Kristensen (NIVA), Robert Eliassen og Martin H. Iversen (UiN). 1

Artec Pilot - Bakgrunn Uttesting av Artec Aquas resirkulasjonssystem (Artec Pilot) med tanke på vannkvalitet og fiskehelse. Artec Pilot ble sammenliknet med et tradisjonelt gjennomstrømmingssystem (kontroll) ved Mainstream Leines i 2 omganger (á 6 uker). Forsøk 1 ble utført i september-oktober 2011, deretter ble systemet optimalisert og testet i juni-august 2012 (Forsøk 2). 2

Artec Pilot - Forsøksoppsett Hvert forsøk hadde en varighet på ca. 6 uker med 3 prøveuttak per forsøk (start, midt og slutt). Tabell 1 Systemkarakteristikk Parameter Resirk 1 og 2 Gj. str. 1 og 2 Karbenevning Kar A, 5001 og 5002 Kar B, 3012 og 6002 Kartype Runde ө 8 m Runde ө 3 og 12 m Karstørrelse netto (m 3 ) 63,7 7,5 og 200 Vannmengde inn/ut gjennomsnitt (l/min) 1370 og 885 250 og 1500 Mengde nytt vann gjennomsnitt (l/min) Maks 66 og 115 250 og 1500 3

Artec Pilot Måleparameter og metoder Manuelle målinger (Temp, ph, salt, kond, O 2, CO 2 og TGP). Generelle vannkvalitetsparametere (ph, Kond, Alk, Turb, O 2, CO 2, TAN, NO 2 +NO 3, Na, Cl, Ca, Mg, K + metaller). Mikrobiell karakterisering (CFU og totaltelling). Partikkelkarakterisering (TSS, størrelsesfordeling, TOC). Gjelleanalyser (Al, Cu, Fe, Mn). Stressmapping (plasmakortisol) og blodparameter (istat). Produksjonsdata (vannstrøm, lengde, vekt, SGR). 4

Basert på Forsøk 1 ble det anbefalt å optimalisere noen prosesser og disse blir gjennomgått i det følgende. Tabell 2 Produksjonsparameter Forsøk 1 (1.9.-12.10.11) Forsøk 2 (22.6.-1.8.12) Start Slutt Start Slutt Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Antall fisk 99609 7682 99535 7896 49864 68023 49824 67981 Snittvekt (gr) 15,2 15,8 49,3 47,9 42,0 35,0 69,3 45,7 Biomasse (kg) 1518 121 4905 378 2094 2381 3452 3105 Tetthet (kg/m 3 ) 24 16 77 50 33 12 54 16 Daglig spesifikk vekstrate (%) 2,9 2,7 1,3 0,7 Overlevelse (%) 99,9 99,9 99,9 99,9 Gjennomsnittlig vannmengde (l/min) 1530 250 1360 250 940 1500 910 1500 Spesifikt vannforbruk (l/kg fisk/min) 1,00 2,10 0,28 0,67 0,45 0,63 0,26 0,48 5

Tabell 3 Fysiokjemisk vannkvalitet Forsøk 1 (1.9.-12.10.11) Forsøk 2 (22.6.-1.8.12) Start Slutt Start Slutt Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Temperatur ( C) anleggsmåling 12,1 11 10,7 11 10,1 6,3 9,5 9,1 Oksygenmetning (%) anleggsmåling 83 82 87 76 90 91 81 78 Totalt gasstrykk (%) anleggsmåling 99 97 100 99 100 95 96 91 CO 2 (mg/l) 9,0 4,8 17,6 7,0 4,8 6,2 8,8 6,4 CO 2 (mg/l) anleggsmåling 12,0 5,0 23,0 9,0 4,0 6,0 11,0 8,0 ph 7,02 6,82 6,49 6,79 6,68 6,41 6,48 6,58 ph anleggsmåling 6,51-6,17 5,95 6,56-6,51 6,90 Saltholdighet (ppt) anleggsmåling 1,2 0,0 2,0 0,0 1,0 0,0 2,6 2,0 Konduktivitet (ms/m) 219,0 5,8 359,0 6,5 182,0 4,2 475,0 364,5 Alkalitet (mmol/l) 0,530 0,157 0,229 0,168 0,208 0,103 0,287 0,250 Totalt ammonium (mg NH 4 -N/l) 0,78 0,40 0,75 0,59 0,12 0,22 0,35 0,33 Nitritt + nitrat (mg NO 2 -N+NO 3 -N/l) 15,47 11,40 5,86 0,07 1,60 0,08 14,16 1,08 6

Resirk Gode verdier og lite variasjon i de 2 forsøkene. Gj. strøm Høyere verdier og mindre variasjon i forsøk 2 Figur 1: Oksygenmetning i forsøk 1 (hel linje) og forsøk 2 (stiplet linje) for resirksystemet ( ) og gj. strøm ( ). 7

Resirk Lavere konsentrasjon (tilnærmet lik i begge systemene) i forsøk 2. 10-45 % relativ TAN omdanning i forsøk 1 (online sensor). Figur 2: TAN konsentrasjon (NH 4 -N) i forsøk 1 (grå) og forsøk 2 (hvit) for resirksystemet. 8

Figur 3: TOC-konsentrasjon (mg C/l) i råvann (svart), resirk (hvit) og gj.strøm (mørk grå). Lavere TOC-konsentrasjon i forsøk 2 > bedre partikkelfjerning? Kanskje bedre skumming pga. salt og redusert vannhastighet gjennom resirk-systemet (CO 2 -lufting på karkant). 9

Tabell 4: Metallresultater i forsøk 1 og 2. Forsøk 1 (1.9.-12.10.11) Forsøk 2 (22.6.-1.8.12) Start Midt Slutt Start Midt Slutt Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Resirk Gj.str. Al (µg/l) - - 6 7 7,7 16,9 6,0 9,5 7,2 24,4 5,4 7,4 Cu (µg/l) 2,7 1,1 3,0 <2 5,1 1,7 2,0 2,0 2,9 0,9 3,7 3,0 Fe (µg/l) 10,0 12,0 9,1 12,5 5,2 3,4 8,3 24,5 20,0 20,0 20,0 15,0 Gjelle Al (µg/g) 1,0 1,5 - - Gjelle Cu (µg/g) 1,8 1,5 - - Gjelle Fe (µg/g) 283,3 259,7 - - Relativt lavt totalt aluminium i begge systemene, men noe forhøyet i Gj. strøm ved to tilfeller (tilsvarende som råvannet). Antydning til noe akkumulering av kobber i resirk-systemet. Gjelleresultatene (forsøk 2 er ikke analysert) tilsier ingen problemer knyttet til metallakkumulering. 10

Figur 4: Relativ andel opportunister/hurtigvoksende bakterier i resirk (hvit) og gj.strøm (mørk grå). Lavere andel opportunister/hurtigvoksende (CFU etter 4 dager versus 14 dager) i resirk-systemet, men stor variasjon mellom forsøkene. 11

Figur 5: Kolonidannende (CFU) og totalt antall bakterier i forsøk 2. Råvann (svart), etter vannbehandling (lys grå), resirk (hvit) og gj.strøm (mørk grå). Høye bakterienivå i resirk-systemet (EVB og avløp) p.g.a. lav vannutskifting og biofilter. Kan reduseres noe ved endret desinfiseringspraksis (høyere dose eller behandling av større vannmengde). 12

Resirk Gj. strøm Figur 6 a/b: Totaltelling av bakterier (flow cytometer) i forsøk 2 Slutt, resirk (venstre) og gj. strøm (høyre). Betraktelig høyere andel bakterier i resirk-systemet (6 x) som gir gode signaler og som regnes som friske og levende. Dyrkbare (CFU) utgjør ca. 2 % for begge. 13

Figur 7: Gjennomsnittlig plasmakortisol (nm ± SD) ved anlegget i perioden 2009-2011 og i de 2 forsøkene, resirkulasjon (RC) og gjennomstrøm (GS). Jevnt over lave stressnivå som betegnes som normale nivå for ustresset lakseparr/-smolt. Dette resultatet støttes av andre blodparameter (istat). 14

Artec Pilot Konklusjoner Generell vannkvalitet Jevnt over god for begge driftssystemene, tilsynelatende god effekt av CO 2 -lufting på karkant (forsøk 2), tilsynelatende forbedret nitrifikasjonsprosess, men fremdeles noe lav alkalitet. Mikrobiell vannkvalitet Høye nivåer i resirk-systemet, men relativt stabilt og med lavere andel opportunister/hurtigvoksende, kan forbedre desinfiseringsprosessen (dose/vannmengde). Partikler Forbedret partikkelfjerning i forsøk 2 (forbedret skumming og redusert vannhastighet i vannbehandlingsenhetene). Metaller Relativt lave verdier, men muligens antydning til Cu-akkumulering i resirksystemet (nevnes også i vit. litteratur). 15

Artec Pilot Konklusjoner Fiskevelferd Normale blodparametere og lave stressnivå. Produksjon Relativ lik produksjon og overlevelse i de to systemene. Hovedkonklusjon Forskjellen i vannkvalitet mellom resirk- og gj.strøm systemet i de 2 forsøksperiodene gjenspeiler hovedsakelig naturlige forskjeller mellom driftssystemene. Resirkuleringssystemet (Artec Pilot) kan benyttes til kommersiell smoltproduksjon på lik linje med et tradisjonelt gjennomstrømningssystem. 16

Artec Pilot Takk til Takk til alle involverte hos Artec Aqua AS (Victor Fiveland), Mainstream Norway AS (ansatte ved Leines, Philip van Dijk, Truls Theting) og UiN (Robert Eliassen, Steinar Johnsen og Martin H. Iversen). Og takk for meg! 17