HØRINGSSVAR VIRKE PRODUSENTFORENINGEN UNDERFORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRODUKSJON AV AUDIOVISUELLE VERK

HØRINGSSVAR VIRKE PRODUSENTFORENINGEN UNDERFORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRODUKSJON AV AUDIOVISUELLE VERK Til Norsk Filminstitutt Dato 25.05.2016 Sak Svar fra Virke gjennom Virke Produsentforeningen (VP) Hovedorganisasjonen Virke representerer over 20 000 virksomheter med mer enn 220 000 ansatte i hele bredden av næringslivet og ideell sektor. Virke Produsentforeningen representerer de organiserte produsentene av audiovisuelle verk, altså film, TV og spill, i Norge. Vi takker for å ha fått anledning til å kommentere NFIs forslag til underforskrift om tilskudd til produksjon. Vi har forsøkt å vurdere forslaget i relasjon til Regjeringens filmmelding, til Stortingets filmforlik og til departementets forslag til hovedforskrift, og vi finner at NFIs forslag i det store og hele gir gode svar på de utfordringer som her stilles. Sammendrag VP støtter overføringen av eierskapet til underforskriften vedr tilskudd til produksjon av audiovisuelle verk til NFI. Vi tror det vil føre til større fleksibilitet og en bedre tilpasning til bransjens behov, forutsatt en god dialog. Vi støtter den forenkling som er foretatt av forskriftene, og prinsippet om plattformnøytralitet. Iverksettelse av plattformnøytralitet for tildeling av tilskudd må imidlertid forutsette at alle plattformer bidrar til finansiering av norsk audiovisuelt innhold. Vi ber om å bli del av en aktiv dialog med brukerne om utformingen av nødvendige saksbehandlingsregler og søkerveiledninger for de ulike ordninger. Vi er enige i at «track record» bør tillegges større vekt i vurderinger rundt tildeling av tilskudd. Vi ber om at kriteriene for vurdering av kunstneriske og kommersielle resultater som kan danne grunnlag for prioritering, blir systematisert på en måte som er dokumenterbar og transparent, og at bransjen gis innsyn i disse. Vi er glade for at forskriften også skal være gjeldende for regionale filmvirksomheters forvaltning av statlige midler. Vi vil foreslå at den personrettede tilskuddsordningen til manusutvikling avvikles, og midlene i ordningen i sin helhet overføres til rammefinansiert utvikling, subsidiært vil vi be om en sterkere vektlegging av relasjon mellom manusforfatter og produsent ved tildeling av tilskudd til manusutvikling. Vi ønsker en omformulering av krav til søker om uavhengighet av primær visningsplattform som tydeligere vektlegger forretningsmessig uavhengighet. Vi støtter kravet om at søker må ha rettigheter til salg, distribusjon og visning av det ferdige verk som vilkår for tilskudd til produksjon. Vi støtter prinsippet om moderat kjønnskvotering, og ber om at «hovedrolle» vurderes på lik linje med nøkkelpersoner bak kamera. Vi finner det forslag som NFI fremmer i høringsbrevet vedr. fordeling av tilskudd etter markedsvurdering lite hensiktsmessig, og ber om at spillefilmprodusentene blir invitert til en 1

drøfting med NFI om hvordan ordningen med tilskudd etter markedsvurdering skal praktiseres. Vi slutter oss til forslaget om at filmer som ikke mottar forhåndsstøtte må oppfylle alle fire krav i kulturtesten for å kvalifisere til etterhåndstilskudd og lanseringstilskudd. Vi ber om at filmer som får tilskudd etter kunstnerisk vurdering alltid får en lavere terskel enn 35,000 kinobesøk for å oppnå etterhåndstilskudd. Vi mener det bør være en fast terskel som i dagens marked bør ligge på 10,000 besøk. Vi ber om at maksimal beløpsgrense for NFI-tilskudd settes til 35 mill. 2017-kroner. Vi slutter oss til forslaget om at etterhåndstilskuddet gis en flytende maksimal ramme på 50 % av godkjent budsjett, med en maksimalsats på 17,5 mill.kr, svarende til 50 % av maksimalt samlet tilskudd fra NFI. Vi ber om at maksimalt offentlig tilskudd for filmer som har fått forhåndsti lskudd etter kunstnerisk vurdering heves fra 75 % til 80 %, og at satsen på 85 % bortfaller. Vi ber om at bevilgningsrammen for rammetilskudd (pakkefinansiering) til utvikling styrkes vesentlig hvis nye rammetilskudd til produksjon ikke gis. 2

Generelle merknader Ansvaret for underforskriften forankres hos Norsk Filminstitutt I høringsbrevets avsnitt 2 (Bakgrunn) vises det til filmmeldingens intensjon om å overføre mer ansvar for forskrifter og utforming av tilskuddsordninger til NFI. I hovedforskriften fra KUD gis NFI eierskap til underforskriftene for produksjon og formidling, slik at disse kan endres av NFI uten å gå veien om departementet. VP støtter dette. Vi forutsetter at NFIs nære og løpende kontakt med brukermiljøene vil gi større fleksibilitet i arbeidet med å tilpasse forskrifter og saksbehandling til bransjens behov i et audiovisuelt landskap i kontinuerlig endring. VP representerer hovedbrukergruppen for produksjonsforskriften, og vi regner med at vi også fremover vil bli rådspurt og hørt når rammebetingelsene for offentlig støtte til audiovisuell produksjon skal fastlegges eller justeres, eller når særskilte tiltak og satsingsområder skal utredes og defineres. Forenkling og samordning av forskrifter plattform- og formatnøytralitet Produksjonsforskriften (heretter bare referert til som forskriften) representerer en forenkling av tidligere forskriftsregime, ved at den et stykke på vei er plattformnøytral og formatnøytral. For å tydeliggjøre hva dette innebærer vil imidlertid be om at begrepene plattformnøytral og formatnøytral defineres i paragraf 1 3. Det kan også, for tydelighetens skyld, være hensiktsmessig å legge inn definisjoner av begrepet format. Denne «universaliseringen» av forskriften gjør at praksis enklere kan tilpasses markedsutviklingen uten at forskriften nødvendigvis må endres. Men det skaper også behov for et omfattende sett med saksbehandlingsregler og søkerveiledninger, som må fange opp mange av de detaljer som tidligere var forskriftsfestet, særlig der hvor det er behov for ulike regler og prosedyrer for ulike formater. Selv om disse dokumenter ikke skal på høring, forutsetter vi at de blir utformet i en uformell dialog med brukerne, at aktive produsenter blir brukt til kvalitetssikring av prosedyrer og dokumentasjon, og at VP blir konsultert i denne forbindelse. VP er prinsipielt enig i at forskriften gjøres plattformnøytral, med et viktig forbehold vedr. iverksettelse av ordningene for tilskudd til prosjekter: Vi forutsetter at tilskuddsordningene ikke utvides til produksjon for nye nettbaserte plattformer før disse og nettleverandørene bidrar til finansieringen av audiovisuelle produksjoner, jfr. Stortingets forutsetninger i Filmforlikets avsnitt «Medfinansiering av norsk innhold», hvor det konkluderes som følger: «Komiteen vil uttrykke en klar forventning til at de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt innhold, også bidrar til å finansiere nytt audiovisuelt innhold. Komiteen er kjent med at det er varslet revisjon av EUs AMT-direktiv, og ber regjeringen, så snart de nye reglene er klare, vurdere hvordan et medfinansierings-ansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Stortingskomiteen ber videre regjeringen «- utsette gjennomføringen (av plattformnøytralitet for støtteordningene) til det er avklart hvordan de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle norsk film og audiovisuelt innhold, vil bidra til å finansiere audiovisuelt innhold.» Vi presiserer at en eventuell utsettelse av iverksettelsen av plattformnøytralitets-prinsippet ikke skal forhindre salg til nye plattformer av rettigheter til verk som mottar tilskudd. Vektlegging av tidligere resultater 3

VP vil understreke sin sterke støtte til NFIs uttalte intensjon om å vektlegge «track record», og dermed i tilskuddstildelinger å kunne prioritere produksjonsselskaper, produsenter og filmskapere som tidligere har vist særlig gode kommersielle eller kunstneriske resultater, jfr. punkt 3-5 i forskriften. Vi forutsetter at bransjen får innsikt i de systemene som skal utarbeides for innsamling av data og for å strukturere kriteriene for prioritering. Det er uhyre viktig at disse blir konkrete, målbare og etterprøvbare. Etter vår oppfatning bør slike kriterier tillegges vekt i alle prosjektrelaterte tilskuddsordninger. Regionale sentre og fond VP er glad for at forskriften også skal gjelde regionale filmsentre og fond i deres forvalting av statlige midler til produksjon. Vi er i denne forbindelse særlig opptatt av at de konsoliderte filmfondene skal legge opp til en forvaltningspraksis for tildelinger av statlige midler som tilskudd i tråd med forskriftens intensjoner og bestemmelser. De regionale sentre og fond er en viktig del av den nasjonale filmpolitikken. De regionale sentrene representerer et lavterskeltilbud som kan bidra til rekruttering og utvikling av kreative filmmiljøer i alle landsdeler, og til bred nasjonal rekruttering av filmkunstnere. De regionale fondene skal ivareta viktige mangfoldsaspekter i den nasjonale filmpolitikken, gjennom å utvikle historier og talenter, samt å bidra til audiovisuell produksjon og utvikling, i hele landet. De regionale fondene har følgelig viktige tilleggskriterier av regional karakter for sine prioriteringer ved tildeling av tilskudd. Dette betyr likevel ikke at de skal kunne gå på akkord med de generelle prioriteringskriterier i de nasjonale forskriftene for så vidt angår krav til kunstnerisk og kommersiell kvalitet. 4

Merknader til kapittel 1: Innledende bestemmelser 1 3, Definisjoner: Offentlige tilskudd Skillet mellom offentlig støtte og annen finansiering er svært viktig, blant annet for fastsettelse av maksimalramme for etterhåndstilskudd. Det er derfor viktig at tolkningsrommet er smalest mulig av hensyn til forutsigbarhet for søkere, og vi ber om at definisjonen av offentlige tilskudd, særlig «offentlige investeringer som ikke er på markedsvilkår», blir utdypet og eksemplifisert i søkerveiledningen. Behov for ytterligere definisjoner Vi viser til vår merknad innledningsvis om ønskeligheten av å definere uttrykkene «plattformnøytralitet» og «format/formatnøytralitet» i forskriften. Vi viser særlig til det faktum at uttrykket «format» kan ha flere ulike betydninger innen det audiovisuelle feltet. 1 4: Kulturtesten I paragraf 1-4 listes kriteriene som skal vurderes i kulturtesten opp. Det vises til et eget tolkningsdokument som er vedlagt til høring, og som oppsummerer dagens praksis. Etter vår oppfatning kan tolkningsdokumentet med fordel utdype punkt 2 («hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold») i relasjon til dokumentarfilm, på samme måte som det er gjort for spill som foregår i et fantasiunivers. Det bør gjøres helt klart at dokumentarer om tema som omhandler historie, kultur eller samfunnsforhold i andre deler av verden, men som er sett gjennom et norsk «blikk», oppfyller kravet i dette punkt. Merknader til kapittel 2: Tilskudd til enkeltpersoner 2 4: Tilskudd til utvikling av ideer og manuskripter I høringsbrevets kommentarer til paragraf 2 4 heter det bl.a.: «Sjansene for at et prosjekt realiseres økes betraktelig dersom prosjektet knyttes til en produsent og regissør i en tidlig fase. NFI foreslår derfor å åpne for at forfattere som har solgt opsjon på filmrett også kan motta tilskudd etter denne bestemmelsen.» VP mener at manus- og prosjektutvikling i prinsippet er et bransje- og produsentansvar. At en statlig institusjon skal drive manusutvikling er ikke lenger gangbart 15 år etter avviklingen av statlig filmproduksjon. Det er først når et manusarbeid er knyttet opp mot et produksjonsselskap at det representerer et realiserbart prosjekt. Det påpekes også i høringsbrevet at sjansene for realisering øker betraktelig hvis forfatteren har en avtale med en produsent. VP er av den oppfatning at den naturlige konsekvensen av dette er at ordningen med individuelle tilskudd til manuskriptutvikling avvikles, og at alle utviklingsmidler kanaliseres gjennom produsentene. Dersom de midlene som i dag står til rådighet for manusutviklingsordningen i sin helhet overføres til ordningen med rammefinansiering til utvikling (kapittel 4), vil man få en langt mer målrettet og effektiv manuskriptutviklingsordning. Det vil også kunne frigjøre midler som i dag anvendes på administrasjon av og rådgivning innen manustilskuddsordningen. Dersom NFI skulle ønske å opprettholde ordningen med individuelle tilskudd til manusforfattere, vil vi subsidiært be om at etablert relasjon mellom manusforfatter og produsent - i form av at produsent har opsjonsavtale enten med manusforfatter eller (ved adapsjon) opphavsmann av underliggende verk - tillegges betydelig vekt. Primært mener vi at slik relasjon i så fall bør bli en forutsetning for tilskudd, alternativt at det blir et overordnet kriterium for prioritering (jfr. 2-3). 2 5: Tilskudd til faglig utvikling og deltakelse på bransjearrangementer Vi støtter forslaget om at filmarbeidere selv skal kunne søke tilskudd/stipend til å delta på festivaler o.l. som representanter for filmer de har medvirket til. Det bør forutsettes en anbefaling fra produsent, og tilskudd etter denne ordningen må komme som tillegg til tilskudd som eventuelt søkes 5

av produsenten over tilskuddsordning for lansering utenfor Norge (3 12), selvsagt forutsatt at det ikke er overlapp mellom søknadene. Merknader til kapittel 3: Tilskudd til prosjekter 3 2: Krav til søker - uavhengig produksjonsforetak Vår merknad er knyttet til begrepet «uavhengig audiovisuelt produksjonsforetak». Her heter det i forskriften: «Med uavhengig menes at foretaket ikke..i vesentlig grad er knyttet til den primære visningsplattformen for prosjektet». I høringsbrevet (s. 10-11) fastslås det at dette er en endring av tidligere forskrift, ved at man åpner for en mer skjønnsmessig vurdering av hvorvidt produksjonsselskapet har en reell forretningsmessig uavhengighet av det selskapet som representerer den primære visningsplattformen for det aktuelle prosjekt, uavhengig av eierforhold. Selv om vi prinsipielt mener at man bør forsøke å ha færrest mulig bestemmelser som krever skjønnsmessig vurdering, mener vi at det er nødvendig i dette tilfellet. Hvorvidt formuleringen over er den beste, kan diskuteres. Det er nærliggende å tolke «knyttet til» som en eierskapstilknytning. Vi vil i stedet foreslå å bruke formuleringen «har vesentlige forretningsmessige bindinger til den primære visningsplattformen for prosjektet», alternativt: «har en vesentlig del av sin totale omsetning knyttet til leveranser opp mot den primære visningsplattformen for prosjektet». Det er den forretningsmessige binding som er diskvalifiserende, ikke nødvendigvis et eierforhold. Eksempelvis opererer Creative Europe i MEDIA-programmet med kriteriet «hvorvidt selskapet har mer enn 90 % av sin omsetning knyttet til samme sendeselskap». Det er viktig å understreke (slik det gjøres i høringsbrevet) at konsernfellesskap med kino eller annen plattform ikke er en tilstrekkelig betingelse for å diskvalifisere fra tilskudd. 3-3: Vilkår for tilskudd Rettigheter til salg VP støtter det skjerpede kravet i underpunkt a) i forskriften om at søker må ha rettigheter til salg, distribusjon og visning av verket etter ferdigstillelse. Vi forutsetter at disse rettigheter ikke nødvendigvis må være universelle (f.eks. ved minoritets samproduksjoner), samtidig som vi ikke synes at det er tilstrekkelig «at hovedprodusenten besitter rettighetene til utnyttelse» (jfr. høringsbrevet). Etter vår oppfatning bør det være et minimumskrav at den norske samprodusenten besitter distribusjonsrett i Norge. Kravet vil, som påpekt i høringsbrevet, styrke den uavhengige bransjen, ikke minst for serier, hvor produksjonsselskapene vil stå i en vesentlig sterkere forhandlingsposisjon vis à vis primærplattformen når det gjelder rettighetsfordeling. Gjennomføringsevne Angående punkt b) gjennomføringsevne, er vi enig i at dette må være et ufravikelig krav for tilskudd. Det er imidlertid viktig at vilkåret ikke praktiseres slik at det hindrer nyrekruttering til produsentmiljøet. Gjennomføringsevnen kan sikres bl.a. gjennom prosjektansettelser og mentorordninger for debuterende yngre produsenter, eventuelt gjennom å stille krav om at debuterende spillefilm- og serieprodusenter skal ha gjennomført et prosjekt i tilsvarende ansvarsfunksjon hos et etablert selskap. 3 4: Synstolking og teksting VP støtter punktene om synstolking og teksting ut fra universalitetsprinsippet. Det må tydeliggjøres i søkerveiledninger at utgiftene til synstolking og teksting blir godkjent som en del av tilskuddsgrunnlaget for alle typer produksjoner. 3 5: Prioritering 6

VP slutter seg til de prioriteringskriterier som er listet opp, med de presiseringer og forbehold som er nevnt under. For tydelighetens skyld vil vi foreslå at men gjør en liten tilføyelse i forskriftsteksten vedr. prioriteringspunkt a) formålet med tilskuddsordningene: «herunder kunstnerisk kvalitet og publikumspotensial». Vedr. punkt b) prioriterte satsingsområder mv.: VP forutsetter at det er åpenhet omkring de særskilte prioriteringshensyn/satsingsområder som til enhver tid legges til grunn for prioritering. Dette er viktig for å skape en viss grad av forutsigbarhet for søkerne. Vedr. punkt c) tidligere kunstneriske og/eller kommersielle resultater: VP mener at det er viktig at bransjen får innsyn i de «systemer for å strukturere kriteriene for kunstneriske og kommersielle resultater som kan danne grunnlag for prioritering» som er omtalt i høringsbrevet. Vi synes det er svært positivt at man søker å systematisere vurderingskriteriene her, noe som åpner for større transparens for de vurderinger og prioriteringer som gjøres. Vedr. punkt d) Utvikling av talentfulle regissører og manuskriptforfattere: Vi er enig i at dette er viktig. Dette prioriteringspunktet bør ligge inne i filmkonsulentenes kriterier, og kan gjøres til gjenstand for spesielle satsinger, uten at dette nødvendigvis bør legges i egne ordninger, da en oppsplitting av midlene til tilskudd etter kunstnerisk vurdering svekker fleksibiliteten i tilskuddssystemet. Vi vil for øvrig nevne at det i denne sammenheng også kan være relevant å prioritere prosjekter som kan bidra til rekruttering og utvikling av talentfulle produsenter. Vedr. punkt e) kjønnsbalanse: VP er opptatt av dette. Det er for tiden særlig viktig å få opp antall søknader om tilskudd til utvikling og produksjon av prosjekter med kvinnelige nøkkelpersoner, og vi imøteser strategiske grep fra NFI i denne sammenheng. Vi støtter NFIs nåværende politikk med «moderat kjønnskvotering», i den forstand at man i valget mellom ellers likeverdige prosjekter kan prioritere prosjekt med kvinnelige nøkkelpersoner. Det er viktig at det er åpenhet om hvordan dette til enhver tid praktiseres. Vi vil for øvrig tilføye at kvinnelig hovedrolle bør vurderes på lik linje med regi, manus og produsent. Like viktig som hvem som lager filmene, er hvilke filmer som lages, og for hvilke målgrupper. 3 6: Tilskudd etter kunstnerisk vurdering VP mener den forenklingen av forskriften som her foreligger er hensiktsmessig. Vi støtter prinsippene om plattformnøytralitet, men er som sagt av den oppfatning at de plattformer som skal kunne tilføres støtteberettiget programinnhold, selv må bidra til finansieringen av slikt innhold, også ut over de kommersielt betingede lisensbeløp som betales for visningsrett. I og med at denne tilskuddsordningen gjelder for alle formater, vil vi foreslå å legge til ordet «format» i første avsnitt, slik: «Tilskudd etter denne bestemmelsen skal stimulere til utvikling og produksjon av audiovisuelle verk som vurderes å ha høy kunstnerisk og produksjonsmessig kvalitet, og som bidrar til et bredt og variert tilbud av audiovisuelle verk innen ulike formater, sjangre og målgrupper.» Det vil fortsatt være behov for særskilte rammer og prosedyrer for søknadsbehandling for ulike formater, og for utvikling og produksjon. Dette må defineres gjennom skriftlige saksbehandlingsrutiner og søkerveiledninger. Vi forutsetter at de nettbaserte søknadsprosedyrene tilpasses de nye forskrifter på måter som er hensiktsmessige for de ulike formater. Det bør være åpning for at også prosjekter som tidligere har mottatt utviklingstilskudd fra NFI kan søke og motta nye utviklingstilskudd hos en annen produsent dersom rettighetene er overført. Det er viktig at også de regionale filmvirksomhetene praktiserer åpenhet omkring sine prosedyrer for søknadsbehandling. 3 7: Tilskudd etter markedsvurdering Dette punktet omfatter to helt ulike ordninger: 7

a) Tilskudd til utvikling av (drama-/fiksjons-) serier b) Tilskudd til produksjon av (spille-)filmer Tilskudd til utvikling av fiksjons-/drama-serier er en automatisk ordning hvor NFI finansierer en andel av et totalt utviklingsbudsjett (foreslått øket fra 45 % til 50 %) dersom primær visningsplattform (vanligvis en kringkaster) er inne med resten, eller en betydelig andel av resten. Det gis ikke tilskudd etter dette punkt til produksjon av serier, som kun gis etter kunstnerisk vurdering (punkt 3 6). Tilskudd til produksjon av spillefilmer er en svært konkurransepreget tilskuddsordning hvor prosjektets forventede publikums- og inntektspotensial på dokumenterbare plattformer i Norge er det viktigste prioriteringskriteriet. Det gis ikke støtte til utvikling av filmer etter dette punktet. Utvikling må bekostes av produsent (eventuelt med bidrag fra mottatt rammetilskudd etter kapittel 4, eller tilskudd etter kunstnerisk vurdering fra konsulent). Underparagrafen er vanskelig lesbar i sin nåværende form. Den bør redigeres slik at man skiller ordningene i hvert sitt punkt, noe som kan gjøres enkelt ved å bruke avsnittsoverskrifter, f.eks: Automatisk tilskudd til utvikling av dramaserier Tilskudd til produksjon av spillefilm etter markedsvurdering jfr. oppdelingen i punkt 3 12. Vi vedlegger et forslag til justering av dette underpunktet med sikte på å oppnå bedre lesbarhet og tydelighet. For at det skal være tydelig hvilke formater som ikke omfattes av noen av de to ordningene under dette punkt, er det uansett behov for en omformulering av siste setning i første avsnitt i forslaget til forskrift: «Det gis ikke tilskudd etter denne bestemmelsen til utvikling eller produksjon av dokumentarfilmer, dokumentarserier og spill.» Det vil også høyne presisjonsnivået om man i stedet for «film» i denne underparagrafen konsekvent bruker «spillefilm» og «dramaserier» eller «fiksjonsserier» i stedet for «serier». Siden dokumentarfilm og dokumentarserier er spesifikt utelukket fra ordningen, og kortfilm neppe er aktuelt å støtte etter markedsvurdering, er ordningen åpenbart ikke formatnøytral. Tilskudd til utvikling av serier Vi støtter økningen i støtteprosent fra 45 % til 50 %. Vi er enige i at ordningen ikke bør utvides til å omfatte utvikling av dokumentarserier, da det her vil kunne oppstå vanskelige avgrensningsproblemer. Tilskudd til produksjon av spillefilm Det listet opp tre prioriteringskriterier: - Prosjektets publikums- og inntektspotensial - Søkers markeds- og distribusjonsstrategi - Tidligere kommersielle resultater hos søker og nøkkelpersoner Vi slutter oss til dette, men vi vil samtidig peke på at det er nær sammenheng mellom kriteriene; prosjektenes publikums- og inntektspotensial er på ingen måte uavhengig av hvem som lager filmene og hvordan de distribueres og markedsføres. Slik vi oppfatter NFIs intensjon, skal publikums- og inntektspotensial være det overordnede kriteriet, men ekspertpanelene skal vurdere dette potensialet i lys av track record og markedsstrategi, jfr. vårt forslag til justering av forskriftsteksten vedr. prioritering. Vi mener at søkers og regissørs «track record» har en særlig stor betydning i denne tilskuddsordningen, og bør tillegges vesentlig vekt i vurderingene av prosjektenes publikums- og inntektspotensial. 8

NFI skriver i sitt høringsbrev på dette punkt at «NFI vil utarbeide en rapport med søkers tidligere kommersielle resultater, som skal vektlegges i vurderingen», og (i avsnittet om hurti gslusing): «NFI vil utarbeide systemer for innsamling av data som kan danne grunnlag for en slik prioritering». Hvordan slike systemer og rapporter er utformet, og kriteriene for hvordan de skal vektlegges, må gjøres kjent for bransjen og søkerne. Systemet bør utformes slik at kriteriene for hvordan prosjektets iboende kommersielle kvalitet vektes mot kvaliteten på markedsstrategi og track record i størst mulig grad er transparente og etterprøvbare. I NFIs høringsbrev er det drøftet om det bør være ytterligere vurderingskriterier, f.eks. for å få større variasjon i budsjettnivåer for støttede prosjekter, slik at man eventuelt kan gi tilskudd til flere filmer innenfor en gitt budsjettramme. Også i filmmeldingen tas det til orde for dette. Samtidig ser vi at den praksis som har vært fulgt i det siste, med å reservere deler av rammen til de prosjekter som har høyest besøkspotensial sett i forhold til budsjett, ikke har vært spesielt vellykket. Dette konstaterer også NFI i høringsbrevet. NFI forslår alternativt (i høringsbrevet) at man definerer to faste tilskuddsnivåer for hver tildelingsrunde, hvor det prosjektet som får høyest score for publikumspotensial får det høyeste tilskuddet og «de neste på lista» får tilbud om det eller de tilgjengelige tilskudd på l avere nivå. Forslaget fremstår som svært problematisk, fordi det ikke nødvendigvis vil være samsvar mellom søknadssum/behov og tilbudt tilskuddsbeløp. Søkere som får tilbud om et betydelig lavere beløp enn det de har søkt om, må dermed øke tapsrisikoen i prosjektene vesentlig, eller kjapt finne annen lavrisikofinansiering, for å kunne takke ja til tilbud om støtte. VP vil be om at representanter for spillefilmprodusentene får anledning til å fremme forslag til alternative modeller som kan bidra til økt antall filmer, men hvor tilskuddsnivåene er bedre tilpasset den enkelte films behov og søknadssum. Vi foreslår at NFI og VP nedsetter en uformell arbeidsgruppe som arbeider fram et forslag til modell for praktisering av ordningen. Det er i alle parters interesse at brukere og tilskuddsgiver i fellesskap finner fram til en optimal modell. NFI avviser å avgrense antall oppfølgerfilmer i markedsordningen for å bidra til at det i større grad utvikles originale prosjekter og flere filmer for et voksent publikum. Vi er i prinsippet enig i dette, men vil understreke at det bør stilles høye krav til oppfølgerprosjektenes kommersielle kvaliteter. 3 8: Samproduksjon med utenlandsk hovedprodusent VP vil bemerke at det er positivt at norsk minoritetsprodusent kan søke om tilskudd til utvikling, og at ordningen nylig er utvidet til også å omfatte produksjon av dokumentarfilmer og serier. Så vidt vi skjønner representerer forskriftsforslaget ingen endringer i regelverk eller praksis for så vidt gjelder samproduksjoner. 3-9: Etterhåndstilskudd Denne ordningen er viktig for norske produsenter, og vesentlig for å gjøre det attraktivt å investere i norske filmer. Den stimulerer også produsentene til å søke å maksimalisere filmenes inntekter fra alle plattformer og markeder. Hvilke formater omfattes av ordningen? Det bør presiseres innledningsvis hvilke formater som omfattes av ordningen, og vi vil derfor foreslå et tillegg i første avsnitt, som innledning: «Etterhåndstilskudd gis til spillefilmer og dokumentarfilmer som oppfyller vilkårene under. Etterhåndstilskudd skal stimulere til..» Formålsformuleringen Vi slutter oss i det store og hele til formuleringen av ordningens formål, men ber om at man skroter bruk av dynamiske adjektiver («..stimulere til økt barnefilmproduksjon»). Vi er enig i at ordningen skal stimulere til høy barnefilmproduksjon, med høy tilskuddsprosent som virkemiddel, men det er 9

grenser for hvor mye og hvor lenge barnefilmproduksjonen kan fortsette å øke, særlig når et høyt produksjonsvolum ikke lenger er definert som en målsetting for filmpolitikken. Kulturtesten Vi slutter oss til kravet om at filmer som ikke har mottatt forhåndsstøtte, må oppfylle 4 av 4 vilkår i kulturtesten for å kvalifisere til støtte. Det er viktig at en slik rettighetsbasert støtteordning har en tydelig målrettet avgrensning. Vi støtter at dette kravet også gjelder for verk som er støttet av regionale filmvirksomheter. Lavere terskel for filmer som støttes etter kunstnerisk vurdering Vi slutter oss klart til at filmer som har fått forhåndstilskudd etter kunstnerisk vurdering, kan få lavere minsteterskel for å oppnå etterhåndstilskudd enn 35,000 besøk på kino. I dagens marked ender svært mange av disse filmene opp med et kinobesøk på mellom 10,000 og 35,000, og den generelle terskelen på 35,000 representerer en betydelig finansiell risiko for slike filmer. Behovet for forutsigbarhet om premissene for finansiering gjør at vi også vil legge stor vekt på at det fastsettes en universell terskel for disse filmene, slik det også til dels har vært praktisert fra NFIs side. Vi mener at denne terskelen fortsatt bør ligge på 10,000 besøk (med mulighet til å søke lavere terskel for dokumentarfilmer). Det gir liten mening å foreta individuelle vurderinger for den enkelte film i rommet mellom 10,000 og 35,000 besøk. For filmene som ikke har behov for en lavere terskel fordi de likevel oppnår 35,000 besøk, vil det uansett ikke ha noen betydning for sluttresultatet om terskelen i utgangspunktet ligger på 10,000. Vi vil derfor foreslå at tilleggskriteriet for fastsettelse av lavere terskel: «- og som vurderes å ha et begrenset publikumspotensial», strykes. Innføring av en universell terskel for konsulentstøttet film krever ikke justering av forskriftsteksten, men bør defineres i søkerveiledningen, slik at den kan gjøres til gjenstand for løpende vurdering uten at en endring i nivå skal måtte behandles som forskriftsendring. Vi er enige i at også filmer som er støttet etter kunstnerisk vurdering av regionale filmfond kan få fastsatt en lavere terskel etter de samme prinsipper, etter en kunstnerisk forhåndsvurdering av NFI. Denne vurdering bør foretas på avdelingsdirektørnivå i NFI, etter søknad fra produsent. Tilsagn om lavere terskel må gis samtidig med forhåndstilsagn om ramme for etterhåndstilskudd. Tidspunkt for søknad Det er i forskriftsteksten et absolutt krav om at søknad om etterhåndstilskudd leveres før opptaksstart. Dette er viktig for filmer som skal produseres uten forhåndstilskudd fra NFI, hvor forutsigbarhet om hvorvidt vilkårene for tilskudd er til stede, om rammene for tilskudd, og om grunnlaget for utmålingen, kan være av avgjørende betydning for om produksjonen kan gjennomføres. I høringsbrevet åpner NFI imidlertid for å videreføre en åpning for at det for filmer hvor det tas beslutning om kinodistribusjon etter opptaksstart, kan leveres søknad senere, men før beslutning om kinodistribusjon tas. Vi er enig i dette unntaket, som særlig er viktig for dokumentarfilmer som ikke i utgangspunktet er finansiert som kinofilmer, men kan ikke se at teksten i forslaget til forskrift hjemler dette. Det må derfor gjøres en tilføyelse om dette i forskriftsteksten, i siste avsnitt av 3 9. Det kan også være hensiktsmessig å presisere at rammen for etterhåndstilskudd begrenses til de spesifikke kostnader (påløpt etter søknadstidspunkt) som knytter seg til ferdiggjøring og lansering for kino (jfr. 3 10), og at man for tilskuddsutmålingen ikke kan legge visningsvederlag fra opprinnelig primærplattform inn i tilskuddsgrunnlaget (jfr. 3 11). 3 10: Ramme for etterhåndstilskudd Grunnlag for forhåndstilsagn 10

Vi vil foreslå følgende tillegg i første avsnitts beskrivelse av grunnlaget for forhåndstilsagn om ramme for etterhåndstilskudd: «- gis på grunnlag av prosjektets godkjente utviklings-, produksjons- og lanseringsbudsjett sammenholdt med prosjektets finansieringsplan» (foreslått tilføyelse er uthevet). Uten dette tillegget gir formuleringen liten mening. Dagens ordning med to nivåer for nominell ramme for etterhåndstilskudd har ikke fungert etter hensikten. Filmer som har et høyt budsjett, men som ligger under minstegrensen for høy ramme på 29 mill., har risikert å få en lavere uttelling på etterhåndstilskuddet enn en beregning ut fra maksimal offentlig støtte på 75 % av samlet budsjett skulle tilsi (jfr. 3 14). Det har derfor vært fordelaktig for prosjekter med budsjetter i grenseland å strekke budsjettene over grensen på 29 mill. Ordningen kan dermed ha fungert kostnadsdrivende. VP støtter derfor den foreslåtte ordningen med at maksimalrammen for etterhåndstilskudd gjøres kontinuerlig flytende med 50 % av budsjettet, opp til 50 % av maksimalbeløpet for total NFI-støtte (som vi foreslår satt til 35 mill. 2017-kroner, jfr. 3-15), dvs. med en maksimalsats på 17,5 mill kr. Dette vil gi høyere maksimumstilskudd enn i dag til filmer som produseres uten forhåndstilskudd, med budsjettnivåer mellom 14 og 29 mill. (2010-) kr (fra 18 mill. for barnefilmer), og det vil gi lavere maksimumstilskudd for tilsvarende filmer med lavere budsjetter. 3-11: Utmåling av etterhåndstilskudd Satser og beregningsgrunnlag VP slutter seg til at prosentsatsene opprettholdes på dagens nivå med 100 % til voksenfilm og 200 % til barnefilm. Den raskere inntjeningstakten for barnefilm reduserer den finansielle risikoen for disse filmene, noe som har vist seg å stimulere til en stabilt høy produksjon. Det inntektsgrunnlaget som tilskuddet skal beregnes av, er etter vår oppfatning entydig og tilfredsstillende definert i forskriften. Tidsbegrensning Vi er også enige i at en tidsbegrensning bør opprettholdes. Vi vil imidlertid peke på at tidsforløpet for inntekter fra markeder utenfor Norge kan variere sterkt, og at det ofte tar lang tid fra inntekt oppstår til den blir innbetalt til produsent. Utenlandske distributører er ofte sene betalere, og inntekt skal avregnes gjennom mange ledd før den når norsk produsent. Vi vil derfor anmode om at det gis anledning til å søke om en forlengelse av fristen for dokumentasjon av innbetaling av inntekter som beviselig er opptjent før treårsfristens utløp. Godkjenning av avtaler om minimumsgarantier og forhåndssalg Vi er også enige i at avtaler om salg og distribusjon skal inngås på normale forretningsmessige vilkår, og at inntektene skal avspeile filmens kommersielle verdi i markedet på avtaletidspunktet. Dette er særlig en problemstilling for avtaler om minimumsgarantier for inntekter fra norsk/nordisk distribusjon som inngås før filmens norske premiere. Vi støtter en videreføring av dagens praksis om at disse skal godkjennes av NFI før filmens premiere for å utløse etterhåndstilskudd. Vi f orutsetter at eventuelt avslag på godkjennelse er betinget av kvalifiserte avvik fra forretningsmessig fornuft, og vi forutsetter videre at minimumsgarantier som er en del av en films finansieringsplan er å betrakte som godkjent idet finansieringsplanen godkjennes. Vi forutsetter også at betalte minimumsgarantier for utenlandsk distribusjon blir godkjent som tilskuddsberettiget inntekt, uavhengig av tidspunkt for avtaleinngåelse. 3 12: Tilskudd til lansering Prioriteringer Vi støtter prioriteringen av verk med ordinær distribusjon på dokumenterbare plattformer i sin primære lanseringsfase, men forutsetter at en ny praksis vedr. plattform- og formatnøytralitet ikke svekker det økonomiske grunnlaget for lanseringsstøtte til film på kino. Også her må til skudd til 11

lansering på digitale primærplattformer forutsette at plattformene bidrar til finansiering av norsk innhold. Vi er enige i at man, særlig ved vurdering av støttebeløp (jfr. 3 13) i større grad enn tidligere bør vektlegge verkets inntjeningspotensial i markedet, men mener at man også må se hen til i hvilken grad de forelagte markedsplaner kan bidra til å løfte inntjeningspotensialet. Vi er enige i at kravene til norsk kulturell forankring skjerpes, ved at prosjekter som ikke har mottatt forhåndstilskudd fra NFI må oppfylle 4 av 4 krav i kulturtesten for å kvalifisere for lanseringstilskudd. Tidspunkt for søknad og tildeling I NFIs høringsbrev står det at markedsvurderte spillefilmer og dokumentarfilmer kan søke om lanseringstilskudd samtidig med søknad om produksjonstilskudd og motta intensjonsbrev i forbindelse med vedtak om produksjonstilskudd. Vi støtter dette. For tilskudd til lansering i utlandet åpner NFI i høringsbrevet for å kunne gi tilskudd til lansering rettet direkte mot forbrukere i utlandet, begrunnet med at digital distribusjon åpner for nye modeller, hvor det kan være mer aktuelt for produsenter selv å ta hånd om distribusjonen. Vi ser positivt på dette. NFI vil også åpne for at prosjekter som har et særlig stort internasjonalt potensial skal kunne søke tilskudd til lansering på salgsmarkeder i utlandet samtidig med søknad om produksjonstilskudd. Dette er positivt og viktig, fordi slike prosjekter ofte vil ha behov for forhåndssalg av rettigheter som del av sin finansiering, og fordi det i dagens marked kan være optimaliserende for inntektene fra de internasjonale markeder å selge rettigheter på prosjektstadiet. Dette gjelder både spillefilmer, serier og dokumentarfilmer. Ingen av disse nye muligheter er imidlertid forskriftsfestet. Vi ber NFI vurdere om det kan være hensiktsmessig å ta disse bestemmelsene inn i forskriftene, eller om det er tilstrekkelig å beskrive dem utførlig i søkerveiledningene. 3 13: Utmåling av lanseringstilskudd VP aksepterer justeringen av maksimalbeløpet for tilskudd til lansering til 2 mill. 2017-kroner, på grunnlag av at digitaliseringen reduserer distribusjonskostnadene og VPF-avgiften bortfaller. Under henvisning (i høringsbrevet) til hensynet til effektiv saksbehandling har man foreslått å forskriftsfeste at «Det kan fastsettes satser for lanseringstilskudd». Vi forutsetter at opplegget for et eventuelt sats-system drøftes med brukerne før det iverksettes. 3 14: Maksimalt offentlig tilskudd til audiovisuelle produksjoner De siste års endringer i markedssituasjonen og distribusjonsmønsteret for film har ført til en radikal forverring i inntektssituasjonen for film, særlig for små og mellomstore kvalitetsfilmer. DVDomsetningen har gått drastisk tilbake, og VOD-omsetningen har hittil langt fra kunnet kompensere for dette. Kinomarkedet har endret seg etter digitaliseringen av kinoene, ved at de store blockbusterne tar en stadig større del av det totale besøket, og de mellomstore og små filmene med kunstneriske ambisjoner sliter med å få oppmerksomhet og publikum. Markedet dekker følgelig en stadig mindre del av kostnadene for denne typen filmer. Samtidig ser vi at den andel av finansieringen som dekkes av tilskudd etter kunstnerisk vurdering fra NFIs konsulenter har sunket. For at man fortsatt skal kunne produsere denne typen kvalitetsfilmer må produsentene i stadig større grad søke offentlig finansiering regionalt og internasjonalt med tanke på å redusere tapsrisikoen. Med en maksimal ramme for offentlige tilskudd på 75 % vil dette kunne føre til at man når «taket» for etterhåndstilskudd før filmene er utspilt på kino, og uten at risikokapitalen er fullt ut inndekket. VP vil derfor foreslå at filmer som støttes etter kunstnerisk vurdering får et maksimalt tak for offentlig tilskudd på 80 % av godkjente kostnader, etter samme kriterier som defineres i 3 9 om lavere terskel for etterhåndstilskudd. For å forenkle skalaen for differensiering av maksimalsatser vil vi også foreslå å fjerne satsen på 85 % for filmer med «spesielt høy kunstnerisk kvalitet og særlig begrenset marked». Med en generell sats 12

på 80 % for film som støttes etter kunstnerisk vurdering er det vår oppfatning at det ikke lenger er en tilstrekkelig begrunnelse for å ha en særsats i støttesystemet som krever en vanskelig skjønnsmessig vurdering. Det oppleves også i denne sammenheng som problematisk for produsenter å skulle argumentere for at ens film har et «særlig begrenset marked» og så skulle argumentere for et høyest mulig lanseringstilskudd i neste omgang. Vi vil foreslå at satsen i punkt b) (for spillefilmer som ikke mottar etterhåndstilskudd) også settes til 80 %. Endelig vil vi foreslå at satsen for dokumentarfilmer som ikke mottar etterhåndstilskudd likestilles med kortfilmer, med maksimalsats 100 % av godkjente kostnader. Vi vil altså foreslå følgende maksimalsatser: For spillefilm støttet etter markedsvurdering og spillefilmer uten forhåndstilskudd fra NFI: 75 % For kinofilm støttet etter kunstnerisk vurdering, og spillefilmer som ikke kan søke etterhåndstilskudd: 80 % For kortfilm og dokumentarfilm som ikke skal på kino/mottar etterhåndstilskudd: 100 % For serier: 50 % av godkjente kostnader (med mulig høyere sats etter særskilt vurdering av målgruppe og format) For spill: 75 % av utviklings- og lanseringskostnader. For å unngå eventuelle misforståelser vil vi foreslå at uttrykket «- som mottar etterhåndstilskudd» justeres til f.eks. «som kan søke etterhåndstilskudd» og tilsvarende «som ikke kan søke etterhåndstilskudd» til erstatning for «som ikke mottar etterhåndstilskudd». Dette for å unngå forvirring om man også må nå en bestemt besøksterskel for å «motta» etterhåndstilskudd. 3 15: Absolutt tilskuddstak VP opplever forslaget om en reduksjon i det absolutte tilskuddstaket fra 35 mill. 2010-kroner til 32 mill. 2017-kr som drastisk. Det er viktig at det fortsatt skal være mulig å lage noen få virkelig store filmer i Norge, filmer som både kan løfte kinobesøket hjemme og ha et betydelig internasjonalt marked. Det er relativt få filmer som vil ha potensial til å nå ut over 32 mill. kr, og det vil neppe ha stor betydning for den totale tilskuddsrammen, men det kan ha vesentlig betydning for risikovurderingen av de virkelig dyre prosjektene. Vi vil foreslå å justere det absolutte tilskuddstaket til 35 mill 2017-kroner. Vi er enige i at tilskudd til lansering i utlandet kan bevilges uavhengig av om taket er nådd. 3 16: Godkjente kostnader Vurdering av hva som er billigste alternativ for en produksjon ved kjøp eller leie av utstyr kan ikke gjøres uavhengig av kvalitetsdimensjonen. Hvis et dyrere alternativ velges ut fra en relevant kvalitetsvurdering, må dette godkjennes. 3 17: Regnskap, rapportering og kontroll VP ber om at strekpunktet «Regnskapet skal føres i henhold til kontoplan i godkjent kalkyleskjema» strykes eller omarbeides. Vi anser det som uproblematisk å anvende andre kontoplaner der dette fremstår som hensiktsmessig i en totalvurdering, f.eks. i forbindelse med samproduksjoner, forutsatt at den anvendte kontoplan gir den informasjon som er nødvendig for kontroll. Vi har også inntrykk av at dette er i samsvar med etablert praksis. 3-17: Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd Dette punkt bør praktiseres med utgangspunkt i et vesentlighetsprinsipp. Det er på alle måter uhensiktsmessig å skulle kreve tilbakebetaling ved bagatellmessige avvik mellom budsjett og regnskap. Dersom alle regnskapsutfall som ikke innebærer kostnadsoverskridelser skulle medføre plikt til tilbakebetaling av tilskudd, vil det kunne åpne for uheldige regnskapstilpasninger. 13

Merknader til kapittel 4: Rammetilskudd til produksjonsselskaper Ordningen med rammetilskudd til produksjon har vist seg å ha noen ulemper, samtidig som den har sikret en ønsket kontinuitet for enkelte produsenter og regissører som har inngått fruktbart langsiktig samarbeid. Vi har forståelse for at NFI, ut fra de erfaringer som er høstet, og i lys av dagens budsjettsituasjon, ønsker å stille ordningen i bero inntil videre, for så vidt angår utlysning av nye pakker. Vi forutsetter at vektleggingen av track record ved søknad om produksjonsstøtte vil bidra til å opprettholde god kontinuitet for de dyktigste etablerte aktører. Vi forutsetter videre at inngåtte avtaler om rammetilskudd/pakkefinansiering til produksjon blir overholdt. Når NFI i høringsbrevet også i begrunnelsen for innstrammingen henviser til at «formålet er å styrke potensialet for utviklingspakker», forutsetter vi at ordningen med rammetilskudd til utvikling styrkes vesentlig, og gis en betydelig utvidet økonomisk ramme, slik at ordningen kan nå flere etablerte produsenter, og de enkelte avtaler kan få et utvidet omfang. Vi viser i denne sammenheng også til vårt forslag om å overføre de midlene som frigjøres dersom manusutviklingsordningen avvikles. Vi forutsetter at de opplistede prioriteringskriterier (som i henhold til høringsbrevet skal være objektive) kommer til uttrykk i vurderinger som er dokumenterbare og transparente, og som kan danne grunnlag for tilbakemeldinger til søkerne. Det er noe uklart fra forskriftsteksten om ordningen også er tenkt å omfatte spill. Vi ber om at dette tydeliggjøres i den endelige forskriftstekst. Virke har ingen merknader til kapitlene 5, 6 og 7. Med vennlig hilsen Torbjørn Urfjell Direktør Mobil: +47 901 81 476 Henrik Ibsens gate 90 postboks 2900 Solli, 0230 Oslo tlf: +47 22 54 17 00 fax: +47 22 56 17 00 www.virke.no 14

Vedlegg: Forslag til justert tekst til paragraf 3 7 Forslag fra Virke Produsentforeningen til justering av forskriftstekst til paragraf 3 7, tilskudd etter markedsvurdering Denne bestemmelsen omfatter to ulike tilskuddsordninger: tilskudd til utvikling av dramaserier, og tilskudd til produksjon av spillefilmer. Det gis ikke tilskudd etter denne bestemmelsen til utvikling eller produksjon av dokumentarfilmer, dokumentarserier og spill. Automatisk tilskudd til utvikling av dramaserier Ordningen skal stimulere til uavhengige produsenters utvikling av dramaserier med høy kvalitet og høyt publikumspotensial. Bidrag fra primær produksjonsplattform vektlegges. Tilskuddet skal ikke overstige 50 % av utviklingsbudsjettet. Det gis ikke tilskudd etter denne bestemmelsen til produksjon av serier. Tilskudd til produksjon av spillefilmer etter markedsvurdering I vurderingen av, og prioriteringen mellom, søknader om produksjonstilskudd til spillefilmer skal det særlig legges vekt på prosjektets forventende publikums- og inntektspotensial på dokumenterbare plattformer i Norge, vurdert sammen med søkers markeds- og distribusjonsstrategi og tidligere kommersielle resultater hos søker og nøkkelpersoner i prosjektet. Forhåndstilskudd etter denne bestemmelse skal ikke overstige 50 % av filmens godkjente budsjett. Det gis ikke tilskudd etter denne bestemmelse til utvikling av filmer. 15