FN-Drammen Sikkerhetsrådet behandler situasjonen i Afghanistan (FN Photo/ Jenny Rockett) Laget av klasse 1E ved Drammen videregående skole
FN, Norge og Libya FN står foran store oppgaver i verden i dag. Det ser dog ut til at Afghanistan-konflikten får redusert sin betydning framover i og med bin Ladens død, og at supermakten USA og militæralliansen NATO vurderer sin tilstedeværelse i området og etter hvert vil trekke seg ut og overlate styringen til afghanerne selv. FNs mest aktuelle utfordring i dag er borgerkrigen i Libya. Her har man fått et vedtak i Sikkerhetsrådet om at FN skal beskytte sivilbefolkningen. Dilemmaet er at FN ikke har noen stående styrker, så organisasjonen er avhengig av at andre aktører gjennomfører vedtakene til Sikkerhetsrådet. Stater som Frankrike og Storbritannia har stilt seg i spissen for aksjonen om å beskytte de sivile i Libya. Det er NATOs kommandostruktur som benyttes. Så derfor er aksjonen løftet ut av FNs hender og over til NATO og spesielt et par stormakter i Europa. Så FN er avhengig av at andre aktører følger opp dens egne beslutninger, noe som setter verdensorganisasjonen delvis på sidelinjen. Norge er også involvert i bombingen av militære mål for å beskytte sivilbefolkningen. Det er stort sett enighet om denne politikken i Norge. Det ser ut som omfanget er temmelig stort, og det er en vanskelig balansegang mellom det å treffe militære mål og å unngå å bombe sivilbefolkningen. Tre måneders engasjement er lang tid når det innbefatter så mange bombetokter. Norge bør si seg fornøyd som en liten nasjon med engasjementet sitt og deretter trekke seg helt ut etter så pass lang tid og etter så mange aksjoner. Ellers kan Norge bli anklagd for å være en aggressiv småstat og en krigshisser, og dermed miste troverdighet som en til nå aktet fredsmekler. Redaktør: Peder Aabel
Sikkerhetsrådet FNs kanskje viktigste organ Sikkerhetsrådet er sammen med Hovedforsamlingen det viktigste organet i FN. Sikkerhetsrådets oppgaver er å løse tvister, hindre krig og forbygge konflikter. Det blir kalt FNs handlingsorgan. Tekst: Ingvild Graver Torp, Eline Kristiansen og Charlotte Sjom FN har 192 medlemsland, men Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. I rådet er det fem faste medlemmer med vetorett. Dette er stormaktene Storbritannia, Russland, Kina, Frankrike og USA. Med vetoretten er disse landene helt avgjørende for beslutningene som tas. Sier et vetoland nei til et vedtak, forkastes hele vedtaket. I tillegg er det ti andre land som blir valgt for perioder på to år om gangen. Slik blir alle verdensdeler representert. Et av Sikkerhetsrådets mange møter. Når et vedtak blir vedtatt i Sikkerhetsrådet er det bindende. Alle medlemslandene må følge vedtaket. Sikkerhetsrådet kan bruke forskjellige sanksjoner for å gripe inn i en tvist. I første omgang kan de oppfordre partene til å unngå å bruke makt, eventuelt mekle mellom partene og hjelpe de og komme til enighet. Hvis dette ikke fungerer har de mer drastiske tiltak å ta i bruk. De kan vedta økonomiske straffetiltak som boikott. Dette vil si at FNs medlemsland
nedlegger forbud mot å selge bestemte varer til vedkommende stat eller mot å kjøpe importvarer derfra. Dermed vil staten som truer freden bli rammet økonomisk og tape mye penger. De kan også ramme staten militært med et forbud mot å selge våpen. Som en siste løsning kan man bruke militære hjelpemidler. Dette kalles fredsbevarende styrker og kan sendes inn i landet som observatører eller for å gjennomføre omfattende militære aksjoner. Siden 1948 har FN gjennomført over 50 fredsbevarende operasjoner, hvor militære og sivile fra over 70 land har deltatt. Det hender vi ser at Sikkerhetsrådets resolusjoner blir brutt. Dette så vi senest sent i mars, når Gaddafis styrker rykket frem mot Benghazi, til tross for våpenhvile-erklæringen tidligere samme dag. De har dermed brutt Sikkerhetsrådets resolusjon, sier USAs FN-ambassadør. Folk jubler etter Sikkerhetsrådets avgjørelse og våpenhvileerklæring. Allerede samme dag skulle det vise seg at det ble brutt med resolusjonen. På et historisk møte ledet av Barack Obama vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig en resolusjon om å fjerne verdens atomvåpen. - Den historiske resolusjonen vi nettopp har vedtatt viser vår felles forpliktelse i arbeidet for
en atomvåpenfri verden, sa USAs president Barack Obama rett etter stemmeavgivningen i Sikkerhetsrådet. Dette er et eksempel på resolusjoner som er helt avgjørende for hele verden. FNs sikkerhetsråd innkalte til ekstraordinært møte i New York for å diskutere angrepet på FNs hovedkvarter i Mazar-e-Sharif i Afghanistan. Anonyme tjenestemenn ved FNhovedkvarteret i New York uttalte at så mange som 20 personer var drept. Flere av disse var nettopp FN-ansatte. Det var etter at FN-kontorene ble stormet under en demonstrasjon mot en amerikansk pastor som har satt fyr på Koranen i Florida at drapene skjedde. Den 53-år gamle norske oberstløytnanten Siri Skare mistet livet i angrepet. Hvis ting som dette skjer, blir det altså møter i FNs Sikkerhetsråd, og deres resolusjoner avgjør mange saker. I denne situasjonen ble det ekstraordinært møte, for saker som denne haster. Sikkerhetsrådet har etter FN-pakten det grunnleggende ansvaret for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Det er det suverent mektigste organet i De Forente Nasjoner. Rådet kan benytte militær makt som det eneste i FN, og alle medlemsstater har plikt til å etterleve beslutningene som tas, selv om det ikke alltid er så enkelt.
HVA KOSTER VANN? I-land har nok vann til å leve evig, mens i u-land dør det tusener hver uke på grunn av vannmangel. Har FNs Tusenårsmål halvert antall mennesker som ikke har tilgang til rent vann? Det sies at I-land bruker opp vannet og u-land lever i evig tørke. Hvorfor må vann koste liv hos de fattige? Tekst: Hedir Abed, Soma Rostam og Nirun Wignevaran Omtrent 20% av befolkningen i verden har mangel på vann. 1,1 milliarder mennesker har ikke tilgang til rent vann og 2,6 milliarder mennesker mangler tilgang til tilfredsstillende sanitære forhold. Det er omtrent 42 000 mennesker som dør hver uke på grunn av skittent vann og sykdommer forbundet med dårlig vannkvalitet. I dag er det omtrent 980 millioner barn som fortsatt mangler rent vann og toaletter. To hovedgrunner på vannmangel er: 1. Klima Det regner mye noen steder i verden og andre steder er det nesten bare tørke. Naturen skaper derfor en del problemer.
2. Mennesker Vi er på mange måter med i å lage vannmangel, mange overforbruker vann ellers er vi også med å på tørke ut landskapet. Og dette skjer ved for eksempel å demme opp elver eller avskoge. Forskjellene mellom u-land og i-land er store. For eksempel i Norge bruker vi ca. 600 liter med vann hver familie, mens det er 3.5 milliarder mennesker i verden som må klare seg med gjennomsnittlig 50 liter vann per dag. Det er også 2900 renseanlegg i Norge som sørger for at avløpsvannet skal renses før det slippes ut i innsjøer, elver og kystvann. Mens i mange andre land er det ikke renseanlegg, og det blir utslippet ubehandlet kloakk som fører videre til sykdommer som diare, kolera og malaria, og alle dem kan også føre til dødelighet. Der ser vi at det er mange forskjeller mellom u-land og i-land. Vann i i-land Vann i u-land FN har heller ikke gjort så mye for å stoppe vannmangelen. I år 2000 hadde FN lansert de åtte Tusenårsmål for å bekjempe fattigdommen innen 2015, og halvering av antall mennesker uten tilgang til rent drikkevann er ett av dem. Under verdenstoppmøtet i Johannesburg i 2002 ble det enighet om at også andelen mennesker uten tilgang til grunnleggende sanitære forhold skal halveres, men dette ble sagt og ikke gjort. Ble antall mennesker uten tilgang til rent
drikkevann halvert? Svaret er nemlig nei, det ble kanskje redusert en del, men halvert ble det ikke. Landene i Afrikas horn er et eksempel på hvordan u-land har det uten rent vann. Somalia, Etiopia, Eritrea og Djibouti er de landene som har mest mangel på vann. 25 prosent av Afrikas befolkning lider på mangel på rent vann Og Om lag 60 prosent av barna bruker flere timer hver dag på å hente vann flere kilometer borte fra hjemmet sitt, og det er i mange tilfeller skittent vann. Nærmere 80 prosent av alle sykdomstilfeller i Afrika er vannbårne. Denne tabellen viser oss fordelingen av rent vann i Etiopia og Eritea og Djibouti. Etiopia Befolkning med tilgang til rent vann i byområder 81,0 % Befolkning med tilgang til rent vann i distriktsområder 12,0 % Bybefolkning med tilgang til velutbyggede sanitæranlegg 33,0 % Tilgang til sanitæranlegg 12,0 % Tilgang til trygt drikkevann 23,0 % Eritrea Befolkning med tilgang til rent vann i byområder 63,0 % Befolkning med tilgang til rent vann i distriktsområder 42,0 % Bybefolkning med tilgang til velutbyggede sanitæranlegg 66,0 % Tilgang til sanitæranlegg 13,0 % Tilgang til trygt drikkevann 46,0 % Djibouti Befolkning med tilgang til rent vann i byområder 100 % Befolkning med tilgang til rent vann i distriktsområder 100 % Bybefolkning med tilgang til velutbyggede sanitæranlegg 99,0 % Tilgang til sanitæranlegg 91,0 % Tilgang til trygt drikkevann Mangler data
Rwanda-konflikten For å finne ut grunnen til folkemordet og borgerkrigen i Rwanda, må man gå litt lenger bak i historien. Rwanda var et selvstendig kongedømme helt til europeerne kom til landet. Tekst: Miriam Sandberg Gundersen og Veronika Eriksen Starten på konflikten Kongedømmet var styrt av tutsier, men det var aldri noen problemer mellom tutsier og hutuer. De belgiske kolonimyndighetene bestemte seg for å innføre identitetskort, sånn at man kunne vite om en person var hutu eller tutsi. Dette lagde et stort skille mellom gruppene og var starten på konflikten. De FN-styrker hjelper befolkningen (UN Photo/John Isaac) endret styresettet og fratok dem rettigheter. Først styrte tutsiene, men i 1959 fikk hutuene større makt og tutsiene ble undertrykt og mange flyktet. RPF I 1990 ble landet angrepet av Tutsiflyktninger som ville gjøre opprør. Etter dette angrepet begynte hutuene å frykte denne opprørsstyrken som kalte seg RPF. Hutulederne startet en kampanje for å beskytte seg mot opprørerne. De var overbeviste om at hvis tutsiene kom til makten, ville de drepe alle hutuer. Derfor mente hutulederne at de måtte utrydde alle støttespillerne til RPF. Noen mente at de bare kunne drepe de som de trodde kom til å støtte opprørerne, mens mange mente at alle tutsier måtte utryddes. Etter propaganda i alle medier, var alle hutuer overbevist om at alle tutsier måtte utryddes. Mange ble medlemmer av militære militser, den mest kjente heter Interhawme. Her lærte medlemmene hvordan de skulle bruke et våpen, og forskjellige drapsteknikker slik at de kunne forsvare hjemstedet sitt. Myndighetene i Rwanda styrket også hæren sin for å forsvare seg mot RPF og antall soldater ble tredoblet. Mordaksjon Før det største folkemordet som startet i 1994, skjedde det et angrep i mars 1992. Media hadde spredd rykter om at hutuledere kom til å bli drept av tutsier. Det ble organisert en stor mordaksjon hvor medlemmer av Interhawne og noen soldater deltok. Massakren strekte seg over 5 dager, og det var forferdelige tilstander i landet. Mange mennesker ble drept, og noen ble begravd levende. Mange kvinner ble også voldtatt. Ingen ble straffet for massakren, og myndighetene sa at de ikke hadde hatt noe med drapsaksjonen å gjøre.
Stammekrig Konflikten hadde vart i nesten 4 år, da president Habyarimana døde i en flystyrt. Hutulederne og de militære satte i gang aksjonen for å utrydde alle tutsier i landet. Myndighetene ga militsene lov til å drepe og utføre vold, og de satte i gang med en gang. Hæren deltok også aktivt, men myndighetene ville at det skulle se ut som en stammekrig. Helt vanlige mennesker ble tvunget til å delta i drapene, både kvinner og menn. Politiske motstandere ble drept først, men etter hvert var alle tutsier like utsatt. Massedrapene spredde seg fort og etter 3 mnd tok det slutt. Da var cirka 800 000 mennesker drept. Flykter Etter folkemordet var det veldig mange flyktninger fra Rwanda og nabolandene. Da RPF rykket inn i landet, var 2 millioner hutuer nødt til å flykte. Etter hvert var det nesten like mange tutsier som det var før det store folkemordet. Mange tutsier hadde flyktet før mordet, og vendte nå tilbake. Rwanda ble verdens fattigste land på grunn av folkemordet og dette bydde på store problemer for befolkningen i Rwanda. Man skulle ikke lenger si Hutu og Tutsi, men alle innbyggerne skulle hete rwandesere. Folkegruppene er likevel ganske splittet enda. FN s jobb i Rwanda I FN var det mye diskusjon før de ble enige om å sende en styrke til Rwanda høsten 1993. Mange av landene var redde for å involvere seg i denne konflikten som de trodde de ikke ville klare å løse. Landene var redde for at de skulle havne i samme situasjon som det som skjedde i Somalia. Der var FN involvert med en stor styrke i aktive kamper. I september 1993 rett før avgjørelsen ble tatt om å sende FN-soldater ned til Rwanda, ble et amerikansk helikopter skutt ned i Somalia. 18 soldater ble drept, derfor var frykten for at noe sånt skulle skje avgjørende for den manglende støtten. FNs fredsbevarende styrke i Rwanda manglet personell, våpen og myndighet til å kunne stoppe det som skjedde. Det var tutsienes opprørsstyrker som til slutt klarte å få overtaket og gjøre slutt på folkemordet. Folkemordet i Rwanda 1994 har hatt ganske så store konsekvenser for FNs arbeid med fred og sikkerhet. I løpet av få uker ble rundt 800 000 tutsier og moderate hutuer drept, uten at FN gjorde noe for å hjelpe. FN har blitt sterkt kritisert for sin mangel på innsats i denne konflikten og organisasjonen har innrømmet en rekke feil. I Rwanda var det statsmakten som gikk til angrep på sitt eget folk.
Økende frustrasjon kostet norsk offiser livet. Sju FN-ansatte mistet livet under nye opptøyer i Afghanistan. Blant dem var norske Siri Skare (53). Tekst: Thuy-Lan Nguyen Phan og Truls Sætrang 1. april 2011 angrep over tusen demonstranter FNbygget i Mazar-e-Sharif i Nord-Afghanistan. Grete Faremo uttaler seg etter angrepet i Afghanistan. Protesten gikk i mot en amerikansk pastor, Teddy Jones, som hadde brent koranen. 20 mennesker ble drept under demonstrasjonen og blant disse var sju FN-ansatte, deriblant den norske oberstløytnanten Siri Skaare (53). Norske myndigheter fordømmer drap. - Dagens angrep mot FN er et slag ikke bare mot FN og det internasjonale samfunnets innsats, men også et angrep på den afghanske befolkningens fremtid, sier forsvarsminister Grete Faremo i en pressemelding hentet fra forsvarsdepartementets nettsider. - FN er i Afghanistan for å hjelpe til med gjenoppbyggingen av landet. Det er fullstendig meningsløst at FN-ansatte skal bli drept under utførelse av sitt humanitære oppdrag. Dette er et fryktelig angrep på grunnleggende humanitære og medmenneskelige prinsipper, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i samme pressemelding. Siri Skare (53) drept 1.april 2011
Skal ikke påvirke internasjonalt arbeid. I et intervju med NRK uttalte Faremo at norske myndigheter er i sorg, men de skal fortsette arbeidet som før. FN har også bekreftet at organisasjonen ikke skal la hendelsen påvirke deres innsats i landet. Når det gjelder sikkerheten til de norske soldatene i Afghanistan forteller Faremo også at saken tas på alvor, og at de vil ta de forhåndsreglene som er nødvendig. - Det (situasjonen, red. anm.) er tungt, og det illustrerer alvoret i oppgaven jeg har, uttalte hun. I samme intervju understreket hun også at det er godt å vite at Norge har et forsvar som vet å ta vare på hverandre og etterlatte i en slik situasjon som dette, og i tillegg være fokusert på oppgavene foran dem. Ingen garanti. - Vi kan dessverre ikke garantere mot hendelser slik som den som har skjedd, sier Faremo til NRK. Hun sier også at forsvaret jobber kontinuerlig med sikkerheten til de norske styrkene. Samtidig påpeker hun at drapet skjedde på en av Norges offiserer som var i FNtjeneste, og at hun dermed var i en annen situasjon enn de ordinære styrkene. Stadig mer uro. Opptøyene som førte til at Siri Skare ble drep i Afghanistan er en resultat av en økende frustrasjon blant landets befolkning. Pastor Teddy Jones koranbrenning fikk minimal oppmerksomhet i internasjonale medier, mens den afghanske presidenten Hamid Karzai valgte å sette hendelsen på dagsorden. Uroen i landet er verre enn på lenge, og det blir stadig vanskeligere å se en snarlig løsning på situasjonen. Situasjonen i Afghanistan. USA startet Operation Enduring Freedom den 7. oktober 2001, kun en drøy måned etter terrorangrepet 11. september 2001. NATO-landene gjennomførte et luftangrep mot Taliban-regimet i Afghanistan. De militære operasjonen var ment som et svar på Al-Qaidas angrep mot den vestlige verden og var viktig i krigen mot terrorisme. Nesten 10 år senere er det fortsatt vanskelig å se noen løsning på konflikten. Det fundamentalistiske Taliban-regimet ble styrtet etter kort tid, men Taliban er fortsatt en sentral kraft i Afghanistan og opprørske fundamentalister blir stadig mer provosert av den vestlige tilstedeværelsen i landet.
Fattigdom Rundt én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom, altså for mindre enn 5 kroner dagen. Afrika sør for Sahara er regionen i verden med størst antall ekstremt fattige. Verdens rikdom er urettferdig fordelt, men hvordan kan man endre dette? Tekst: Eirik Fossen, Erlend Sønju og Trym Myklebust Hva er fattigdom? Barn: Lever på søppelranden Fattigdom er et utrykksom som kan forklare en uheldig situasjon for mennesker og forhold. Hvis man lever i fattigdom lever man under minimale forhold. Disse forholdene kan innebære store mangler på ting som er nødvendig for en grei og optimal livskvalitet. Fattigdom defineres ulikt og forskjellige land har ulike oppfatninger på hvor grensa for fattigdom går. Levestandarden blir som oftest sett i forhold til det samfunnet man lever i. Årsaker til fattigdom Årsaker til fattigdom er variert og det er forskjellige grunner for fattigdom fra land til land. Forklaringen er spesifikke historiske og kulturelle forhold. Det er land som er mer utsatt for fattigdom enn andre. Grunnen til at noen land er mer utsatt enn andre er fordi de har dårlig Familie: Familiebåndene er ekstra sterke styresett, politiske uroligheter, naturkatastrofer, eller fordi de har vært utsatt for kriger og borgerkriger. Absolutt fattigdom innebærer manglende tilfredstillelse av basisbehov, som et minimum av kalorier, klær, husly og tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. Et liv i absolutt fattigdom er preget av nød og uforutsigbarhet, uten valgmuligheter og et sosiale og økonomiske muligheter. Hvordan bekjempe fattigdom? Det finnes mange veier til en verden uten fattigdom. Verdens befolkning har fordoblet seg de siste 50 årene, dette gjør at matmangelen har blitt større. Derfor er det viktig å bremse den voldsomme befolkningsveksten. Flere kvinner i utdanning, større tilgang på
prevensjonsmidler og familieplanleggingskampanjer er midler som kan brukes til å hjelpe befolkningen til større kunnskaper om hvordan de kan bremse utviklingen. Dette retter fokuset mot et annet problem i mange stater. Diktatur, militærregimer og borgerkriger gjør det vanskelig å få i gang slike kampanjer da disse sjelden er interessert i hjelp utenfra og gjerne har sine egne planer og ideer. At landet har politisk frihet og demokrati er derfor er en viktig del hvis et land sammen skal forbedre levekårene.
Folkeretten Folkeretten er en internasjonal rett, eller et system som gir deg krav på visse ting som for eksempel den norske og svenske retten gjør. Tekst: Johannes Christensen Selv om mange makter er suverene, det vil si at de bestemmer over seg selv, må de handle etter FN s regler om folkerett. Folkeretten blir gjerne beskrevet som den delen av retten som regulerer rettsforholdene mellom statene. Folkeretten gir også beskyttelse for at stater ikke skal bli undertrykket, men at alle skal ha noe å si. Den skal også beskytte folket i land som f. eks Libya mot undertrykkelse og overgrep i landet. FN ble opprettet i 1945 for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet som har mye med folkeretten å gjøre. Men FN har opprettet store ting. De har blant annet avkolonisert store deler av verden og utviklingen av det vi kaller menneskerettighetene. De har også satt skyhøye mål som forhåpentligvis vil bli oppnådd en gang, utjevning av i- og u-land blant annet. Den internasjonale domstolen har en sentral rolle i FN. Domstolen skal dømme kriminelle, som er ansvarlige for krigshandlinger som for eksempel massakrer. Folkeretten er et demokrati som skal regulere forholdene i verden. FN flagget. Domstolene i Hag.
Konflikten rundt Kurdistan Kurderne er den største etniske folkegruppen, uten et eget geografisk inndelt land. Det tidligere Kurdistan er delt mellom Iran, Irak og Tyrkia. Kurdernes kamp for et eget land startet i 1923, og varer frem til den dag i dag. Kurderne har ikke blitt behandlet bra, rundt om i verden, i likhet med mange andre folkegrupper. Omtrent hele 20 prosent av den tyrkiske befolkningen består av kurdere. Tekst: Aqura Chaudhry og Elif Kesgin Kampen starter I fredsavtalen som ble skrevet i 1920, ble kurderne lovet et eget land. I 1923 kom Lausanne- avtalen, og det kom frem at kurderne ikke fikk sitt eget land, allikevel. I dag er det gamle Kurdistan delt mellom Irak, Iran, og Tyrkia. Kurderne var uenige i dette og startet en kamp med væpnete aksjoner som fortsatt foregår i dag. Forfulgt, fengslet, og drept Kampen for et selvstendig Kurdistan, er ikke godt likt i verden. Personer som har engasjert seg i kampen har blitt fengslet og drept, uten lov og dom. Mange tilfeller ved kurderne kan Kart: Dette kartet illustrer hvor sammenlignes med tilfeller fra tidligere i historien. Den sivile Kurdistan opprinnelig var. befolkningen har også blitt påvirket. De har blitt nektet å praktisere sin egen kultur og språk. Slik som samene i Norge ble utsatt for en hard assimileringspolitikk i likhet med aboriginene i Australia. Tyrkia står sentralt Landsfaderen Atatürk ville ha en felles, tyrkisk identitet i landet. På slutten av 1970- tallet ble det kurdiske arbeiderpartiet, PKK opprettet. Da lederen, Abdullah Øcalan, ble dømt til livsfarlig fengsel i 1999 erklærte PKK ensidig våpenhvile. Kurderne har hatt en positiv innflytelse på Tyrkia, nemlig at EU-søknaden har blitt bedre fordi de har behandlet minoritetsgrupper. Kurderne har også fått mer frihet. FN- står utenfor FN har bestemt seg for å stå utenfor i denne konflikten. Men de har engasjert seg når det gjelder kurdernes rettigheter i Tyrkia. FN har også prøvd å hjelpe kurderne i Nord- Irak ved å foreslå en flyforbudssone, for å forbedre sikkerheten.
Libya og FN Libya har i over 40 år ligget under Gaddafis autokrati. Det har vært flere kupp gjennom 1970-tallet til 1990-tallet i tillegg til et drapsforsøk i 1993, men det var ikke før i februar 2011 at Gaddafi var alvorlig truet for sin autokratiske lov. Tekst: Mikkel Jenseth og Kristoffer Larsen Konflikten startet med noen fredelige protestanter som Gaddafis sikkerhetstjeneste prøvde å konfrontere 15. februar 2011. Innen en uke hadde opprøret spredd seg gjennom hele Libya og Gaddafi slet med å holde kontroll. Gaddafi svarte mot opprøret med militær makt og andre virkemidler som sensur og blokkering av kommunikasjon. Familien gis makt Muammar Gaddafi har vært lederen av Voldsomme demonstrasjoner mot Gaddafi (FNPhoto/Eskinder Debebe) Libya etter nederlaget av King Idris I I 1969. Gaddafi ga militære og regjerings posisjoner til slektninger og medlemmer av stammen hans, og samtidig klart å underkaste seg motstandere og rivaler, noe som førte til en god balanse av makter, stabilitet og økonomisk utvikling. Betaler leiemordere Regimet henrettet motstandsaktivister offentlig, og har kringkastet henrettelsene på statlige TV-kanaler. Deltagelse i politiske samtaler med utlendinger er en forbrytelse som straffes med tre års fengsel. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet ble vestlige språk fjernet fra skolepensum. Regjeringen har angivelig betalt for drap på sine kritikere verden over, og i 2004 tilbød Libya en million amerikanske dollar i dusør for å få Ashur Shamis drept, en libysk-britisk journalist. Mest sensurert stat Ifølge det amerikanske statsdepartementet er 10- til 20 prosent av libyere involvert i innenlandske overvåkingskomiteer. Uenighet til regjeringen er ulovlig i henhold til Lov 75 av 1973 og Gaddafi har hevdet at den som er skyldig i å grunnlegge et politisk parti vil bli henrettet. Ifølge 2009 Freedom of the Press Index, er Libya den mest-sensurert stat i Midtøsten og Nord-Afrika. Arrestert Jamal al-hajji, en forfatter, politisk kommentator og regnskapsfører, ble arrestert den 1. februar av politiet, og anklaget den 3. februar for å skade noen med bilen sin. Amnesty International hevdet at fordi al-hajji tidligere var fengslet for sine ikke-voldelige, politiske meninger, var den virkelige årsaken til pågripelsen hans oppfordring til demonstrasjoner. I
begynnelsen av februar møtte Gaddafi, på vegne av Jamahiriya, politiske aktivister og journalister og advarte dem om at de ville bli holdt ansvarlig hvis de forstyrret freden eller skapte kaos i Libya.