Håkvikreguleringen i Narvik kommune Revisjonsdokument August 2011 Utarbeidet av
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 2 av 39 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 2 OVERSIKT OVER GITTE KONSESJONER I VASSDRAGET... 5 3 OMFANG OG VIRKEMÅTE FOR DE KONSESJONER SOM SKAL REVIDERES... 7 3.1 REGULERING STORVATNET... 7 4 OVERSIKT OVER REGULERINGSANLEGG, MAGASINER, BERØRTE ELVESTREKNINGER OG KRAFTANLEGG... 8 4.1 GEOGRAFISK PLASSERING... 8 4.2 OVERSIKT... 8 5 HYDROLOGISKE GRUNNLAGSDATA; VANNSTANDER OG RESTVASSFØRINGER... 9 5.1 MAGASIN STORVATNET... 9 5.2 VASSFØRING... 10 6 BESKRIVELSE AV MANØRERINGSREGLEMENT OG MANØVRERINGSPRAKSIS... 12 6.1 MANØVRERINGSREGLEMENT... 12 6.2 PRAKTISERING AV REGLEMENTET... 13 6.3 FORVENTET PRAKTISERING I FRAMTIDEN... 13 7 KRAFTPRODUKSJON OG BETYDNINGEN AV DE ULIKE ELEMENTER... 16 7.1 DAGENS SITUASJON... 16 7.2 FRAMTIDIGE FORHOLD... 16 8 OVERSIKT OVER UTREDNINGER, SKJØNN OG AVBØTENDE TILTAK SOM ER GJORT I FORBINDELSE MED REGULERINGEN... 17 8.1 SKJØNN... 17 8.2 AVBØTENDE TILTAK... 17 8.3 UTREDNINGER... 17 8.4 TILTAKS- OG FORVALTNINGSPLANER ETTER VANNDIREKTIVET - MILJØMÅL... 17 9 ERFARTE SKADER OG ULEMPER SOM FØLGE AV REGULERINGEN... 18 9.1 FISK... 18 9.2 FRILUFTSLIV, FERDSEL OG LANDSKAP... 19 9.3 EROSJON OG SETNINGER... 19 9.4 BIOLOGISK MANGFOLD... 22 9.5 ØVRIG MILJØ... 22 9.5.1 Ferdsel... 22 10 VURDERING AV EKSISTERENDE VILKÅR OG INNKOMNE KRAV... 23 10.1 EKSISTERENDE VILKÅR... 23 10.2 RETTSLIGE RAMMER FOR REVISJON... 23 10.3 VURDERING AV INNKOMNE KRAV... 25 10.3.1 Fyllingsrestriksjoner/magasinrestriksjoner... 25 10.3.1.1 Fyllingsrestriksjoner som foreslått av hytteeierforeningen vil forhindre Nordkraft fra å å utnytte LRV fullt ut... 25 10.3.1.2 Inngripende fyllingsrestriksjoner øker faren for overløp og tapt kraftproduksjon... 25 10.3.1.3 Manøvrering av Storvatnet ved overføring av Tverddalselva til Håkvikdalen... 25 10.3.2 Minstevannføring... 27 10.3.3 Fiskeforbedrende tiltak... 27 10.3.4 Andre krav... 28 11 FORSLAG TIL ENDRINGER I VILKÅRENE, AKTUELLE AVBØTENDE TILTAK OG O/U-PROSJEKTER... 29 11.1 FYLLINGSRESTRIKSJONER I STORVATNET... 29 11.2 O/U-TILTAK... 29 12 REFERANSER... 30
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 3 av 39 VEDLEGG 1. Eksisterende Håkvik kraftverk - oversikt 2. Narvik Energi AS - tegning 1045 B, Håkvik kraftanlegg, 29.06.88 3. Konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement 4. Magasin Storvatnet - magasinkart 5. Overføring fra Tverrdalselva, planløsning fra konsesjonssøknaden
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 4 av 39 1 INNLEDNING NVE fattet vedtak om revisjon av vilkårene for nåværende regulering av Håkvikvassdraget 20. desember 2005. Storvatnet ble regulert første gang i 1915. Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 m, fra naturlig utløp på kote 252,5 til HRV på 256,5. (Gammelt høydesystem). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss. I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nyttet fallet fra Storvatnet til Nervatnet. Da ble vannstanden i Storvatnet hevet med ytterligere ca. 2 m; ny HRV ble da som dagens på kote 258,6. Det ble bygget en senkningstunnel inn i vatnet som ble senket med ca 10 m, og LRV ble etter dette 242,6. Total reguleringshøyde ble da ca. 16 m fram til 1957, 6 m heving og 10 m senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 258,6 og ny LRV ble etter dette på kote 223,0 Total reguleringshøyde ble da på 35,6 m, 10 m heving og 25,6 m senking. Vedtaket om revisjon er basert på innkomne krav fra Narvik kommune som har bedt NVE vurdere om det skal settes i gang revisjonssak. Henvendelsen er begrunnet med endrede samfunnsforhold m.m., og at det gjennom en revisjonssak vil kunne bli lagt til rette for en samlet sett bedre utnyttelse av vassdraget hvor både kraftproduksjon og rekreasjon/friluftsformål blir tatt hensyn til. Ofoten Friluftsråd har sammen med flere frivillige organisasjoner krevd at det startes revisjonssak med den begrunnelse at ulempene ved reguleringen er blitt større enn det man sannsynligvis så for seg da konsesjon ble gitt. Det vises til at økt bruk av området og endrede holdninger til bevaring av natur og miljø berettiger revisjon av vilkårene. Det vises også til økende erosjonsproblemer i Storvatnet med fare for utglidninger i vatnet og oppgrunning av Nervatnet. Hytteforeningen har også hevdet at det er registrert setninger langs vegen til Sjursheim. NVE har etter dette slått fast at det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon i medhold av vassdragsreguleringslovens 10 nr. 3. Spesielt i NVEs begrunnelse nevnes erosjonsproblematikken og lav sommervannstand i Storvatnet som viktige temaer.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 5 av 39 2 OVERSIKT OVER GITTE KONSESJONER I VASSDRAGET Nordkraft Produksjon AS har følgende konsesjoner i Håkvikvassdraget: Erverv av fallrettighetene i Håkvikelva etter industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 Konsesjon til Narvik kommune av 20. juni 1919 for regulering av - Storvatnet, kote 242,5-258,5, i alt 16,0 m - Nedstevatnet (Nervatnet), kote 218,0-221,5, i alt 3,5 m - Silvatnet, kote 187,0-190,5, i alt 3,5 m Silvatnet opphørte som magasin i 1954 da Høybakkfoss kraftverk ble lagt ned. Dammen med flomløp er intakt Konsesjon til Narvik kommune av 7. oktober 1955 for ytterligere regulering av Håkvikvassdraget - Fornying på uendrede vilkår av konsesjonen av 20. juni 1919 - Tilleggsregulering av Storvatnet; samlet kote 223,0-258,6, i alt 35,6 m - Nervatnet; vestlige del, kote 215,0-220,6, i alt 5,5 m østlige del, kote 218,1-220,6, i alt 2,5 m - Silvatnet; 187,1-190,6, i alt 3,5 m som i 1919-konsesjonen Konsesjon til Narvik kommunale Elektrisitetsverk av 25. august 1989 om endring i reguleringsgrensene for Nervatnet - LRV i vestige del endres fra kote 215,0 til kote 218,1. Reguleringsgrensene for hele Nervatnet blir dermed: HRV kote 220,6, LRV kote 218,1 Alle ovenstående høyder er angitt i det gamle høydesystemet. I forbindelse med ny oppmåling av nytt magasinkart for Storvatnet er sammenhengen mellom gamle og nye høyder slik: Gamle høyder = Nye høyder + 2 m Reguleringsgrensene for magasinet i Storvatnet er etter dette: HRV: kote 256,6, LRV: kote 221,0 For Nervatnet er det angitt forskjellige grenser i de enkelte konsesjonene. Det antas at grensene i det nye høydesystemet skal være: HRV: kote 218,6, LRV vestlige del: kote 213,0 LRV østlige del: kote 216,1 Det forutsettes at Narvik kommune også har fått tillatelse etter vassdragsloven til å bygge Håkvik kraftverk. Når det gjelder erverv av fallrettighetene, er rettighetene hjemlet i skjøte av 15. august 1906.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 6 av 39 Figur 1 - Håkvik kr.verk. Oversikt med nedbørfelt, reg.magasin, vannveier og kr.stasjon
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 7 av 39 3 OMFANG OG VIRKEMÅTE FOR DE KONSESJONER SOM SKAL REVIDERES 3.1 REGULERING STORVATNET Revisjonen gjelder Håkvikreguleringen; i praksis betyr dette reguleringen av Storvatnet. I tillegg til et lite inntaksmagasin for Håkvik kraftverk i Nervatnet er magasinet i Storvatnet det eneste i vassdraget. Magasinvolumet beregnet etter det nye magasinkartet er på 49,8 mill. m 3 og utgjør 67 % av tilløpet. Tilløpet er dermed godt regulert, og magasinet har vært manøvrert som et ordinært årsmagasin som fylles i sommerhalvåret og tappes ned om vinteren. Magasinet tappes via en tappe- og senkingstunnel mellom Storvatnet og Nervatnet, jf. vedlegg 2. I 2010 ble inntaket i Storvatnet bygget om. Det er ingen restriksjoner på bruken i dag, heller ingen krav om minsteslipping i elva. Magasinet tappes og fylles etter kraftverkets behov for å oppnå en best mulig utnyttelse av energiressursene i vassdraget. Oversikt over Håkvik kraftverk med reguleringer, vannveier og kraftstasjon er vist på figur 1 og 2. Konsesjonsvilkårene og manøvreringsreglementet går fram av vedlegg 3.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 8 av 39 4 OVERSIKT OVER REGULERINGSANLEGG, MAGASINER, BERØRTE ELVESTREKNINGER OG KRAFTANLEGG 4.1 GEOGRAFISK PLASSERING Håkvikvassdraget ligger i Narvik kommune - mellom Skjomen og Beisfjorden. Både kraftstasjonen som ligger ytterst i Beisfjorden like sør for sentrum av byen, og reguleringsanleggene i Håkvikdalen, har lett adkomst via E6 (kraftstasjonen) og fylkesvegen i Håkvikdalen. 4.2 OVERSIKT Se vedlegg 1 og 2 Storvatnet ble regulert første gang regulert i 1915. Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 m, fra naturlig utløp på kote 250,5 til HRV på 254,5. (Nytt høydesystem). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss. Total reguleringshøyde var altså 4 m ensidig heving av vannstanden. I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nyttet fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Da ble vannstanden i Storvatnet hevet ytterligere ca. 2 m og ny HRV ble da som dagens på kote 256,6. Det ble bygget en senkingstunnel inn i vatnet som ble senket ca. 10 m, og LRV ble etter dette kote 240,6. Total reguleringshøyde ble da ca. 16 m i perioden 1921 til 1957, ca. 6 m heving og ca. 10 m senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 256,6. Vatnet ble senket ytterligere, og ny LRV ble etter dette på kote 221,0. Total reguleringshøyde ble dermed 35,6 m, 6,0 m heving og 29,6 m senking som også er dagens regulering. Magasinet er på 49,8 mill.m 3. Fra Storvatnet tappes vannet via en senkingstunnel på 1450 m til Nervatnet. I 2010 ble inntaket i Storvatnet bygget om. Nervatnet består av et østre og et vestre vann med en terskel mellom. Vestre vann er tillatt regulert 5,6 m mellom kote 213,0 og kote 218,6. Østre vann er regulert 2,5 m mellom kote 216,1 og kote 218,6. Samlet konsedert magasin er ca. 0,9 mill. m 3. Nordkraft har praktisert reglementet slik at ca. 3 m av bunnmagasinet i vestre del av vannet ofte ikke har vært utnyttet slik at både HRV og LRV har kommunisert på henholdsvis kote 218,6 og kote 216,1 (Nytt høydesystem) med et magasin på ca. 0,65 mill. m 3. Håkvik kraftverk utnytter fallet fra Nervatnet til Beisfjorden. Fra inntaket føres vannet i en ca. 3 km lang tunnel til et fordelingsbasseng og videre i en 380 m lang stålforet trykksjakt til kraftstasjonen. Stasjonen har en installert ytelse på 12,0 MW fordelt på to like aggregat. Årsproduksjonen er ca. 45 GWh. På vedlegg 4 er vist et nykonstruert magasinkart for Storvatnet. Magasinkartet viser LRV og HRV (blå linjer), normalvannstand (grønn linje) og vannstanden som tilsvarer den foreslåtte restriksjonen om sommeren, HRV - 5 m (rød linje). Magasinkurve basert på det nye magasinkartet er vist på figur 3 nedenfor.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 9 av 39 5 HYDROLOGISKE GRUNNLAGSDATA; VANNSTANDER OG REST- VASSFØRINGER 5.1 MAGASIN STORVATNET Driftsstatistikk for vannstanden i Storvatnet er vist i figur 2 nedenfor. Figuren viser gjennomsnittsverdier for magasinvannstand over et år for perioden 1982-2006. Utslagene fra gjennomsnittsverdiene for ulike tider på året vil variere fra år til år. Ekstremverdiene for vannstand i magasinet vil være gitt av LRV og HRV som normalt opptrer enkelte år henholdsvis om våren når vintertappingen er slutt og om høsten før tappingen starter, eventuelt med overløp som medfører en liten overløpshøyde over HRV. Det er ingen systematikk i hvor ofte disse vannstandene nås og varigheten, se også magasinkartet på vedlegg 4. Kartet er oppmålt på nytt med moderne utstyr. Figur 2. Storvatnet - fylling Historisk fyllingskurve Storvatnet basert på driftsstatistikk 260 M agasinvannstand, m o.h. 250 240 230 220 210 HRV kote 256,6 LRV kote 221,0 200 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. Figur 3. Storvatnet - magasinkurve
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 10 av 39 Magasinkurve Storvatnet 270,00 260,00 Vannstand, m o.h. 250,00 240,00 230,00 220,00 Vannstand HRV LR 210,00 200,00 0 10 20 30 40 50 60 7 Volum, mill m 3 5.2 VASSFØRING Det er ingen krav til slipping av minstevassføring i Håkvikelva. Beregnet gjennomsnittlig flomtap fra Nervatnet er ca. 50 l/s. Høyeste beregnede overløp i det våte året 2005 var 3,0 m 3 /s som gjennomsnitt over et døgn. Restfeltet ved utløpet i fjorden er 18,5 km 2 med et middelavløp på 0,40 m 3 /s. Alminnelig lavvassføring og Q95 sommer og vinter for restfeltet er beregnet ved skalering av verdiene for vannmerke 174.3 Øvstevatn. Dette gir følgende nøkkeldata for vassføringen i Håkvikelva før og etter utbygging: Tabell 1 - Vassføringsforhold Utløp Nervatnet Utløp i fjorden Før utbygging, m 3 /s: Midlere avløp 2,85 3,25 Alm. lavvassføring 0,20 0,23 Q95 vinter 0,11 0,13 Q95 sommer 1,08 1,23 Driftsperioden, m 3 /s: Midlere avløp 0 0,40 Overløp fra Nervatnet, middel 0,05 0,05 Sum ved fjorden, middel 0,05 0,45 På figur 4 nedenfor er vist en representativ framstilling for tilløpsvariasjonen i vassdraget basert på data for vannmerke 174.3 Øvstevatn (Litlevatn), ca. 3,5 km oppstrøms utløpet av Storvatnet.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 11 av 39 Figur 4 - Tilløpsvariasjonen i vassdraget representert ved data for vannmerke 174.3 Øvstevatn
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 12 av 39 6 BESKRIVELSE AV MANØRERINGSREGLEMENT OG MANØVRERINGSPRAKSIS Konsesjonsvilkårene med manøvreringsreglementet er vist i vedlegg 3. 6.1 MANØVRERINGSREGLEMENT Manøvreringsreglementet slik det er formulert i 1955-konsesjonen ser slik ut, sitat: Manøvreringsreglement for den samlede regulering av Håkvikvassdraget i Ankenes. (Fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon, 7. oktober 1955.) 1. Reguleringsgrensene er: S t o r v a t n Øvre 258,6 Nedre 223,0 Reguleringshøyde. 35,6 m N e d s t e v a t n: Vestlige del Østlige del Øvre 220,5.220,6 Nedre 215,0 218,1 Reguleringshøyde 6 m 2,5 m S i l v a t n : Øvre 190,6 Nedre 187,1 Reguleringshøyde 3,5 m Høydene refererer seg til Håkvik kraftanleggs fastmerke på dam Storvatn (bolt) med høyde 258,647. Reguleringsgrensene skal betegnes ved faste og tydelige vannstandsmerker som Hovedstyret for Vassdrags- og elektrisitetsvesenet godkjenner. Vannstanden må ikke overstige øvre reguleringsgrense uten at alle reguleringsinnretninger er åpnet. Det skal påses at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand og at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, observeres og noteres regnmengder, temperatur m. v. Av protokollen sendes, om det forlanges, ved hver måneds utgang utskrift til Hovedstyret for Vassdrags- og elektrisitetsvesenet. 4. Til å forestå manøvreringen antas en norsk statsborger, som godtas av vedkommende departement. Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen bestemmer hvor damvokterne skal bo og om de skal ha telefon i sine boliger. 5. Mulig tvist om forståelsen av dette reglement blir å avgjøre av vedkommende departement. 6. Endring i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg. 2. Det skal ved manøvreringen has for øye at flomvassføringen ikke forhøyes. For øvrig kan vannslipningen foregå etter kraftverkets behov. 3.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 13 av 39 6.2 PRAKTISERING AV REGLEMENTET Storvatnet har vært regulert etter kraftverkets behov innenfor reglementets bestemmelser. Når det gjelder inntaksmagasinet i Nervatnet, har Nordkraft praktisert reglementet slik at ca. 3 m av bunnmagasinet i vestre del av vannet ofte ikke har vært utnyttet slik at både HRV og LRV har kommunisert på henholdsvis kote 218,6 og kote 216,1 (Nytt høydesystem) med et magasin på ca. 0,65 mill. m 3. Disse reguleringsgrensene ble endelig fastsatt i kgl. res. i 1989. 6.3 FORVENTET PRAKTISERING I FRAMTIDEN Dersom driften av Nordkrafts kraftverk i Håkvikvassdraget skal fortsette uten ny tilførsel av vann til Storvatnet, legger Nordkraft til grunn at manøvrering av magasinet skal fortsette som tidligere. Det vesentlige av de innvendinger og forhold som har blitt påpekt av kravstillerne i Håkvikvassdraget har sammenheng med sen oppfylling av Storvatnet (lav sommervannstand). Som NVE har presisert i sitt brev av 8. mai 2006 er det imidlertid ikke adgang til å endre HRV/LRV eller innføre restriksjoner på disponeringen av magasinene som innebærer at HRV eller LRV ikke kan utnyttes i forbindelse med revisjon. NVEs retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vannkraftverk er senere revidert pr. 28.08.2010. Retningslinjene gir føringer og signaler om utformingen av revisjonsdokumenter og hvilke temaer som skal omtales og belyses. Ved overføring av vann fra Tverrdalselva som Nordkraft nå har søkt om konsesjon om, vil imidlertid fyllingen av Storvatnet bli forbedret. Samlet overført vannmengde er beregnet til ca. 35 mill. m 3 pr år i gjennomsnitt som innebærer en økning av tilløpet til Storvatnet med 47 %. Dersom Nordkraft gis konsesjon til overføring av Tverrdalselva, vil Nordkraft som et frivillig tiltak legge opp til at det innføres en restriksjon på sommerfyllingen ved at tappingen fra magasinet stoppes fra 1. mai inntil vannstanden har nådd 5 m under HRV. Denne vannstanden holdes som en minimumsvannstand til antatt vintertapping begynner 1. oktober. I nedenstående kurver, fig. 5-8, er vist simulerte verdier for hvordan fyllingen beregningsmessig vil være i et vått, tørt, og et år med middeltilløp og med krav til minimum sommervannstand på HRV-5 m. Figur 5. Storvatnet - fyllingskurver før og etter overføring fra Tverrdalselva og med fyllingsrestriksjoner om sommeren, vått år (2005) 260 Fyllingskurve Storvatnet. Vått år (2005). HRV-5m 250 240 230 220 210 01.01.2005 01.02.2005 01.03.2005 01.04.2005 01.05.2005 01.06.2005 01.07.2005 01.08.2005 01.09.2005 01.10.2005 01.11.2005 01.12.2005 Magasinvannstand., m o.h. Driftsstatistikk Uten overføring, med fyllingsrestriksjon om somm. Med overføring, med fyllingsrestriksjon om somm. HRV LRV
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 14 av 39 Figur 6. Storvatnet - fyllingskurver før og etter overføring fra Tverrdalselva og med fyllingsrestriksjoner om sommeren, tørt år (1987) 260 Fyllingskurve Storvatnet Tørt år (1987) Magasinvannstand., m o.h. 250 240 230 220 210 Driftsstatistikk Uten overføring, med fyllingsrestriksjon om somm. Med overføring, med fyllingsrestriksjon om somm. HRV LRV 01.01.1987 01.02.1987 01.03.1987 01.04.1987 01.05.1987 01.06.1987 01.07.1987 01.08.1987 01.09.1987 01.10.1987 01.11.1987 01.12.1987 Figur 7. Storvatnet - fyllingskurver før og etter overføring fra Tverrdalselva og med fyllingsrestriksjoner om sommeren, år med gjennomsnittlig tilløp (1996) 260 Fyllingskurve Storvatnet. År med gj.snittlig tilløp (1996). HRV-5m 250 240 230 220 210 01.01.1996 01.02.1996 01.03.1996 01.04.1996 01.05.1996 01.06.1996 01.07.1996 01.08.1996 01.09.1996 01.10.1996 01.11.1996 01.12.1996 Magasinvannstand., m o.h. Driftsstatistikk Uten overføring, med fyllingsrestriksjon om somm. Med overføring, med fyllingsrestriksjon om somm. HRV LRV
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 15 av 39 Figur 8. Storvatnet - fyllingskurver før og etter overføring fra Tverrdalselva og fyllingsrestriksjoner om sommeren, gjennomsnittsverdier 1982-2006 260 Fyllingskurve Storvatnet Gjennomsnittsverdier 1982-2006 250 240 230 220 210 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. Magasinvannstand., m o.h. Eksist. situasjon Uten overføring, med fyllingsrestriksjon om sommeren Med overføring, med fyllingsrestriksjon om sommeren HRV LRV
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 16 av 39 7 KRAFTPRODUKSJON OG BETYDNINGEN AV DE ULIKE ELEMENTER 7.1 DAGENS SITUASJON Kraftstasjonen har vært oppgradert, blant annet med nye turbinløpehjul. For en representativ periode etter oppgraderingen er gjennomsnittlig, årlig produksjon i Håkvik kraftverk 45,5 GWh pr. år. Årsproduksjonen har variert mellom ca. 30 og 54 GWh i perioden. Midlere vinterproduksjonen utgjør ca. 67 % av årsproduksjonen. Magasinet i Storvatnet er avgjørende for utnyttelsen av tilløpet, både for å kunne utnytte det meste av vannet, dessuten for å kunne styre produksjonen mot de periodene hvor det ellers kan være knapphet på energi og effekt. Effektkjøringen blir viktigere etter hvert, og Håkvik kraftverk har en viktig rolle siden manøvreringen kan foregå helt fritt på grunn av utløp i sjøen. 7.2 FRAMTIDIGE FORHOLD Dersom det legges restriksjoner på fyllingen uten overføring av mer vann, vil produksjonen gå ned med anslagsvis 1 GWh pr. år. Overføres mer vann fra Tverrdalselva som nevnt ovenfor (ca. 35 mill. m 3 pr. år i gjennomsnitt), er produksjonen i Håkvik kraftverk beregnet å ville øke med ca. 16 GWh til ca. 62 GWh med det kravet til fyllingsrestriksjoner som foreslås i et nytt reglement. Enhver restriksjon vil redusere verdien av magasinet, men siden magasinet er så pass stort i forhold til tilløpet, vil tapet på grunn av fyllingsrestriksjoner allikevel bli moderat. Dersom det tillates overført mer vann fra Tverrdalselva, vil det være økonomi i å bygge ut fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Dette vil gi ca. 5,3 GWh pr. år. Samlet produksjon i vassdraget i henhold til hovedalternativet det nå søkes konsesjon for, er beregnet til ca. 102 GWh, en økning fra dagens produksjon på ca. 56 GWh.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 17 av 39 8 OVERSIKT OVER UTREDNINGER, SKJØNN OG AVBØTENDE TILTAK SOM ER GJORT I FORBINDELSE MED REGULERINGEN 8.1 SKJØNN Narvik herredsrett behandlet skjønnet i ekspropriasjonssaken mellom Narvik kommune og grunneiere og rettighetshavere i forbindelse med tilleggsreguleringen i 1955. Skjønn ble avsagt 25. juni 1958. Overskjønn ble begjært og behandlet i tiden 22. til 27. juni 1959 da overskjønn ble avsagt. Skjønnet omfattet all skade som følge av reguleringen av vassdraget innenfor rammen av 1955-konsesjonen, videre erstatning for oppføring av kraftledning mellom lukehuset ved Storvatnet og Møllenfoss kraftstasjon samt skade på privat eiendom i forbindelse med anleggsarbeidene. Skade ved eventuell framtidig utrasing over HRV langs Storvatnet inngikk ikke i skjønnet, heller ikke skade på isveier over Nervatnet. 8.2 AVBØTENDE TILTAK Ved overskjønnet i 1958 ble det fastsatt avbøtende tiltak i form av brubygging ved innløpet av Storvatnet på grunn av vanskeliggjort båtferdsel over vatnet. Ved utløpet av Håkvikelva i Håkvik fastsatte overskjønnet bygging av båthavn/båtstøer. Narvik kommune ble videre pålagt å bygge en vannverksdam i Håkvikelva med nødvendige tiltak for å forbedre vannforsyningen i tørkeperioder. I konsesjonsbetingelsene punkt 15 inngår betingelser som angår tiltak til fremme av fisket, så som utsetting av yngel og/eller settefisk av laks og aure, eventuelt røye, videre bygging av fiskesperrer foran tappelukene samt gjennomføring av fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsområdet, alle tiltak etter nærmere bestemmelser av departementet. Nordkraft har valgt å holde en stabil vannstand i Nervatnet i hekkeperioden for å unngå skader for fuglebestanden som hekker her. Dette er en selvpålagt restriksjon. 8.3 UTREDNINGER I forbindelse med at det vil bli fremmet søknad om konsesjon for overføring av vann fra Tverrdalselva og bygging av Sjursheim og Nervatnet kraftverker, er det utarbeidet fagrapporter for en rekke relevante temaer basert på et utredningsprogram NVE har fastsatt. Mange av rapportene omhandler også forholdene i Storvatnet og Nervatnet. Dette gjelder blant annet is og vanntemperatur, fisk, friluftsliv og landskap, erosjon og sedimenttransport. Aktuelle utdrag fra rapportene er gjengitt under kapittel 9, se også kapittel 12 - Referanser. 8.4 TILTAKS- OG FORVALTNINGSPLANER ETTER VANNDIREKTIVET - MILJØMÅL Det foreligger ingen tiltaks- eller forvaltningsplaner etter vanndirektivets retningslinjer så langt for vassdraget.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 18 av 39 9 ERFARTE SKADER OG ULEMPER SOM FØLGE AV REGULERINGEN Konsekvensene er relativt oversiktlige og lette å konstatere. Det har ikke vært gjennomført etterundersøkelser, men i forbindelse med planene om overføring av vann fra Tverrdalselva og ytterligere utbygging i vassdraget er det gjennomført konsekvensutredninger for et sett temaer som også gir informasjon om reguleringens virkninger så langt. Nedenfor er gjengitt beskrivelser og konklusjoner fra rapportene. 9.1 FISK Temaet er utredet for konsesjonssøknaden av Fersvannsbiologen i 2011. I overskjønnet ble det gitt erstatning for tapt fiske i Storvatnet. Det ble også krevd erstatning for tapt laksog sjøørretfiske i Håkvikelva. Dette ble avvist av retten. Årsaken til avvisningen er ikke beskrevet, men det kan skyldes at erstatningene for fallrettighetene var høyere (Enten/eller prinsippet). Omfanget av skadene er imidlertid ikke forsøkt konkretisert nærmere. Det er ikke kjent at det finnes noen entydig beskrivelse av hvordan fisket var før reguleringen. Det er imidlertid på det rene at en så sterk regulering har medført skade for fisk og fiskeutøvelse. I Ferskvannsbiologens rapport er dagens situasjon oppsummert og delvis referert nedenfor. Nervatnet Prøvefiske har vist at røya dominerer systemet med en overtallig og middels tett bestand. Årlig lengdetilvekst var middels god, men vekstkurven viste en rask stagnasjon når fisken ble eldre enn 3-4 år. Størrelsen ved kjønnsmodning gjenspeiler denne stagnasjonen, og inntrer ved lengder om kring 18-20 cm. All røye var hvit i kjøttet, men frie for bendelmark. Røyebestanden har trolig liten verdi i sportsfiskesammenheng. Ørretbestanden var tynn, og veksten var noe over middels god. Ørretfangsten viste en noe skeiv lengdefordeling med svært lite småfisk. I tillegg var andelen av kjønnsmoden fisk svært høy og kjønnsforfordelinga svært skeivfordelt mot hannfisk. Det anses ikke å være grunnlag for å konkludere sikkert om status for ørreten i Nervatnet. Det er heller ikke gjort registreringer i Nervatnet som tilsier at fiskesamfunnet har annet en lokal verdi. Verdien defineres som liten. Storvatnet Innsjøen har bestander av ørret og røye. Ørretbestanden er relativt hurtigvoksende og kjønnsmodning inntrer seint. Innsjøen har en del ørret som blir stor, og det er rapportert om fangster av ørret større enn fem kg. Fisken beskrives i stor grad å være hvit i kjøttet, men skal være fri for bendelmark. Ut fra resultatene av de to prøvefiskene ble det ikke fanga fisk (en i 2007) eldre enn 5 år eller større enn 30 cm, noe som indikerer at det er en svært lav andel av ørretbestanden som blir stor. Mangelen av kjønnsmodne hofisk i fangstene kan tilsi relativt hard beskatning på den store fisken i innsjøen. Ørretbestanden beskrives som relativt tynn. Røyebestanden beskrives som overtallig eller svakt overtallig (i 2007). Ut fra prøvefiskeresultater kan det virke som om røyebestanden er i bedring i og med at røya vokste bedre og kjønnsmodna noe seinere i 2007 enn i 1999. Begge årene mangler imidlertid små og ung røye i fangstene, og det kan virke som om prøvefisket ikke har fanget opp de viktigste leveområdene for ung røye. Den reelle tettheten av røye er derfor trolig noe høyere enn prøvefiskeresultatene tilsier. Røyebestanden har uansett relativt liten verdi i sporsfiskesammenheng. Verdien defineres som liten til middels.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 19 av 39 9.2 FRILUFTSLIV, FERDSEL OG LANDSKAP Storvatnet ligger sentralt og lett tilgjengelig i dalføret kort unna Narvik sentrum. Det er et betydelig antall hytter i området, særlig i indre ende. Det er på det rene at reguleringen av Storvatnet har ført til at vannets betydning i friluftslivs- og landskapssammenheng er blitt svekket, særlig når det gjelder fiske og båtliv. Dette er en virkning som også er påpekt i revisjonskravene. Kravstillerne mener det må innføres restriksjoner på magasinfyllingen i Storvatnet og Nervatnet. 9.3 EROSJON OG SETNINGER Temaet er utredet for konsesjonssøknaden av Hydrologisk Avdeling, seksjon sediment og erosjon (HS) i NVE i 2011. Nedenfor gjengis fra rapporten, dels som direkte sitat. Det er hevdet fra kravstillerne at erosjonen i Storvatnet er sterkt økende med tilhørende fare for utglidninger og at denne utviklingen må stoppes og forebygges ved hjelp av forbygninger på utsatte steder. Utredningen fra Hydrologisk Avdeling viser imidlertid at det ikke er grunnlag for å hevde at erosjonen er sterkt økende. I geoteknisk rapport av 15. juni 2010 har videre Sweco Norge AS konkludert med at det er lite sannsynlig at reguleringen av Storvannet har bidratt til setninger på hyttebebyggelsen ved vannet (se nærmere om setninger nedenfor). Bunnsedimentene består i dag av til dels tykke lag med finfordelte lagdelte sedimenter, hovedsakelig sand og grov silt. Sidebekker har gravd ut til dels dype raviner i disse sedimentene i perioder med lav vannstand. Det er spesielt i den delen av reguleringssonen som ligger lavere enn uregulert normalvannstand at tykkelsen med finfordelte sedimenter stedvis kan være stor. Erosjon og senkningspotensialet i flere av sidebekkene i denne sonen ser ut til å være høyt fremdeles. De øverste 10 meterne av reguleringssonen utgjør en vannstandsheving i forhold til normalvannstanden før regulering. I denne sonen er det synlige spor etter opprinnelig strandlinje, muligens også strandlinjer fra framherskende vannstander etter regulering. Det er mindre finfordelte sedimenter i disse nivåene og stedvis bærer strandlinjene preg av utvasking. Ved innløpet/deltaområdet er hovedløpet preget av senking som sannsynligvis har sammenheng med lang tids manøvrering av magasinet. Bergterskler/berggrunn og stedvis grovt armeringslag/dekksjikt begrenser imidlertid en videre vertikal erosjon og senking av løpet. Elva har etablert et meandrerende løp med en til dels omfattende sideveis erosjon. Aktiv lateral erosjon i deltaområdet er svært synlig. Denne erosjonsformen gjør seg gjeldende i forskjellige nivåer avhengig av vannstanden i magasinet. Stedvis er det steile skråninger i finsand og silt iblandet kohesivt materiale (organisk innhold ser ut til å stabilisere skråninger og redusere utrasninger. Det er utviklet strandlinjer ved ulike vannstandsnivåer. Flere sidebekker er gjennomgående dypt erodert ned i løsmassene i reguleringssonen. Flere av bekkene har utviklet et tilsynelatende permanent dekksjikt av grovere sedimenter som hindrer videre senkning og tilbakeskridende erosjon. Stedvis er det også fjellgrunn eller bergterskler som hindrer videre senking. Vika i det sydvestlige område av Storvatnet er flatt og grunt med tykke avsetninger av sand og silt. Småbekkene som drenerer i området har ført til et godt utviklet ravinelandskap i løsmasseformasjonene i reguleringssonen. Flere bekkesystemer er skåret dypt ned i løsmassene. Grunnvannserosjon som har oppstått ved rask nedtapping, er også spesielt utpreget i Storvatnmagasinet. Reguleringssonen i Storvatnet er preget av erosjon etter lang tids regulering med nedskjæringer langs flere av innløpselevene. Reguleringen har medført en omfordeling av sedimenter i reguleringssonen og fra reguleringssonen og ned til de dypeste delene av magasinet. Det er særlig i nivåene under vannstand kote 230 m at det har vært mye pålagring. Stedvis er det også en del sedimentasjon høyere opp i reguleringssonen i grunnere deler av magasinet. Mye av disse sedimentene har sannsynligvis også blitt tilført fra elvene omkring. Det er særlig Storelva og Kvitforselva som ser ut til å ha tilført mye sedi-
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 20 av 39 menter. I området ved Storelvas innløp er senkning av løpet begrenset av bergterskler flere steder. I innløpsområdet har det stedvis også vært en viss sedimentasjon. Nedstrøms bergterskelen (ca. kote 240-245) er det et område hvor det har vært en betydelig sedimentasjon. Mye av dette er fra sedimenttransport i Storelva, men også omfordeling av sedimenter fra deltaområdet og reguleringssonen omkring. Det er også andre elver som har innløp i dette området. De største endringene har vært i et område sydvest i magasinet. Det har vært en stor pålagring i et relativt stort område i reguleringssonen. Dette kan være en kombinasjon av sedimenter som er tilført fra erosjon i reguleringssonen under manøvrering av magasinet og erosjon fra Kvitforselva når den drenerer gjennom reguleringssonen. Kvitforselva tilfører sannsynligvis også en del sedimenter fra vassdraget oppstrøms. Foto: NVE Raviner i reguleringssonen som er utgravd av sidebekker Spor etter opprinnelig strandlinje
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 21 av 39 Meandrerende løpsformer i nedtappet innløpsområde Sideveis erosjon i innløpsområdet Omkring inntaket til tappetunnelen er det også sammenhengende områder som ligger lavere enn opprinnelig. Sedimentene fra dette området er sannsynligvis både spylt ned i de dypeste delene av magasinet og ut gjennom tappetunnelen til Nervatnet. Noe av massene er ført videre gjennom Nervatnet og via kraftstasjonen ut i fjorden. Målinger viser at utspyling av sedimenter øker signifikant når vannstanden nærmer seg LRV. Inntaket for tappetunnelen er nå bygd om. Målinger i februar 2011 viste redusert utspyling på lav vannstand i forhold til tidligere, noe som sannsynligvis kan tilskrives ombyggingen. Overføring av vann fra Tverrdalselva sammen med endring i manøvreringen av magasinet som reduserer periodene med lav vannstand, samt forbedringer på grunn av det nye inntaket, forventes å ville medføre at utspylingen til Nervatnet vil avta sterkt eller opphøre. Mulige setninger på grunn av vannstandssenkingen Fra hytteeierne langs Storvatnet er det blitt uttrykt uro for setninger som følge av reguleringen. Nordkraft har fått utredet setningsforholdene ved Storvatnet av Sweco Norge AS som har redegjort for situasjonen i rapport av 15. juni 2010. Den marine grensen i området er på ca kote 70 m o.h. som betyr at sedimenter ikke har blitt avsatt i marint miljø. Sedimentene ved vannet er sammensatt av materiale i størrelse fra siltig finsand til grus og større blokker. I strandlinjen for HRV har finmaterialet blitt vasket ut og de øverste 3 m av magasinstranden består i dag av grus og blokker. Stedvis finnes lommer med større andel finkornig materiale. Terrenget i strandsonen rundt vatnet heller slakere en 1:2 og i magasinet heller stranden hovedsaklig 1:3, men er ofte slakere. Setninger på bebyggelse kan opptre av følgende årsaker: Økning av ytre laster som ikke er aktuelt her Økning av laster som følge av grunnvannsenking Setninger som følge av lav skråningsstabilitet eller overflatestabilitet Mulighet for utvasking av finstoff Fagrapporten som er utarbeidet om temaet drøfter de enkelte setningsårsakene og konkluderer med at reguleringen av Storvatnet anses å ha hatt liten betydning for mulige setninger på bebyggelsen langs strandlinjen av følgende årsaker: - Reguleringen har ikke gitt noen økning av ytre laster - Setninger på grunn av økte laster til følge av grunnvannsenkning er lite sannsynlig ettersom uregulert vannstand var betydelig lavere enn dagens HRV. Dette betyr at eventuelle setninger var tatt ut før bebyggelsen ble etablert. - Stabilitetsberegninger i de ugunstigste snittene i magasinet viser høy sikkerhetsfaktor mot setninger - Det er ingen tegn på at finstoff blir vasket ut slik at grunnens bæreevne der bebyggelsen står er blitt svekket.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 22 av 39 Ingen av disse mulige årsakene anses å kunne oppstå i nevneverdige grad slik at setninger på bebyggelse langs strandlinjen på grunn av reguleringen synes lite sannsynlig. 9.4 BIOLOGISK MANGFOLD Oppdemmingen av Storvatnet har medført at en del vegetasjon rundt vatnet er blitt satt under vann. Det er ikke kjent eller forventet at denne vegetasjonen har vært forskjellig fra den man finner rundt vatnet i dag og som består av trivielle arter. Det må forventes at reguleringen har hatt negativ innvirkning på fuglelivet i og omkring Storvatnet uten at det er kjent at det foreligger konkrete undersøkelser som dokumenterer endringene. For faunaen for øvrig er det ikke grunn til å forvente at reguleringen har hatt direkte innvirkning, eventuelt med unntak av oter og bever, men dette er det ikke konkret kunnskap om. En så pass omfattende regulering vil nødvendigvis ha hatt negativ innvirkning på bunndyrfaunaen og andre organismer i vatnet og dermed også for fisk. Hvorvidt det har vært sjeldne arter som er blitt skadelidende, er ikke kjent. Status for fisk i vatnet i dag er beskrevet nærmere under kapittel 9.1. 9.5 ØVRIG MILJØ 9.5.1 Ferdsel Ferdselen på vatnet både sommer og vinter har blitt skadelidende på grunn av reguleringen, om sommeren på grunn av den stedvis brede reguleringssonen, og om vinteren på grunn av vanskeliggjorte og mer usikre isforhold.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 23 av 39 10 VURDERING AV EKSISTERENDE VILKÅR OG INNKOMNE KRAV 10.1 EKSISTERENDE VILKÅR Konsesjonsbetingelsene er standard og gir regulanten i praksis anledning til å disponere magasinene etter kraftverkets behov. Dette har også vært praktisert. LRV i Nervatnet er kote 213,0 i vestre del og 216,1 i østre. Det har vært praktisert å ikke senke vestre del lavere enn LRV i østre, kote 216,1. 10.2 RETTSLIGE RAMMER FOR REVISJON De rettslige rammene for hvilke endringer som kan gjøres i konsesjonsvilkårene ved revisjon fremgår av vassdragsreguleringsloven 10 nr 3, lovens forarbeider, NVEs retningslinjer og forvaltningspraksis. Formålet med endringene skal være miljøforbedrende tiltak for å ivareta allmenne hensyn og de skal primært ta hensyn til endrede forhold som ikke ble vurdert, eventuelt ble vurdert annerledes, på konsesjonstidspunktet. Motsetningsvis vil det ikke være adgang til å ta hensyn til rent private interesser. NVE har i brev av 8. mai 2006 presisert hvilke generelle rammer som etter NVEs syn gjelder for revisjonen av Håkvikvassdraget: En alminnelig vilkårsrevisjon er ment å innebære en modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkårene og vilkårenes innhold vil bli å fastsette ut fra konsesjonsmyndighetenes vurdering av hva som er ønskelig og nødvendig på revisjonstidspunktet Det skal først og fremst legges vekt på behovet for nye eller endrete vilkår som kan bedre naturmiljøet og rette opp miljøskader som følge av utbygging. Dette vil kunne være vilkår som gjelder terskelbygging og andre biotopjusterende tiltak, erosjonssikring, naturfaglige undersøkelser, fiskeutsettinger, fyllingsrestriksjoner og minstevannføring Den generelle revisjonsadgangen kan nyttes til å ivareta allmenne interesser som kan ha fått endret betydning siden konsesjonstidspunktet Forbedring av miljøforhold må veies opp mot redusert kraftproduksjon HRV og LRV er en del av konsesjonen og er ikke gjenstand for revisjon Det kan ikke innføres restriksjoner på disponering av magasiner som innebærer at HRV og LRV normalt ikke utnyttes Vilkårsrevisjon omfatter ikke erstatninger som gjelder privatrettslige forhold Vilkårsrevisjon omfatter ikke økonomiske vilkår som for eksempel konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og næringsfond Lovpålagte vilkår kan ikke endres Hvorvidt det skal gjøres endringer i konsesjonsvilkårene må bero på en forholdsmessighetsvurdering, hvor behovet for endringer og de miljømessige fordelene ved de tiltak som foreslås gjennomført ved revisjonen, må veies mot ulemper for miljøet, konsesjonæren og kraftproduksjonen. Myndighetene og Stortinget har i flere sammenhenger uttalt seg om selve forholdsmessighetsvurderingen og hvilke hensyn som skal tas i betraktning, for eksempel i Ot. prp. nr. 50 (1991-1992) hvor det legges føringer for hva som er relevant å ta hensyn til ved en revisjon. side 110: ( ) det [er] grenser for hvor tyngende vilkår som kan pålegges. Det må foretas en avveining mellom de fordeler tiltaket medfører og ulempene for konsesjonæren, økonomisk og eventuelt ved tapt kraftproduksjon. Utgangspunktet vil være at endringer ikke skal være vesentlige for konsesjonæren i denne sammenheng. (våre under strekninger) På side 47 er blant annet henvist til en del relevante moment som har betydning for hvilke endringer i vilkårene som kan komme på tale, så som ny lovgivning, endringer i samfunnsoppfatningen, interessekonflikter, nye skader eller ulemper, økologiske, hydrologiske eller økonomiske hensyn, etc. I for-
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 24 av 39 arbeidene til loven pekes på at skjerpede vilkår som fører til svekket kraftbalanse må veies opp mot den miljømessige gevinsten. I andre førende dokumenter legges det vekt på mulighetene for miljøforbedringer. Blant annet i St.melding nr. 24 (2000-2001) framgår at for å sikre en helhetlig forvaltning av vannressursene med økt vekt på miljøhensyn er det nødvendig å intensivere arbeidet med å revidere miljøvilkår for eksisterende utbygginger. På grunn av endringer i samfunnsoppfatningen oppleves i dag at mange av de eldre utbyggingene i mindre grad tok hensyn til natur og miljø enn det som gjøres i dag. Ved disse utbyggingene ble ikke miljø og natur lagt vekt på slik som i dag. Eksempelvis har omveltningene i kraftmarkedet også medført at anleggene driftes på en annen måte enn opprinnelig forutsatt da konsesjon ble gitt. Revisjon av konsesjonsvilkår vil derfor måtte vurderes i lys av et endret miljø-, klima- og energiregime. Av andre relevante uttalelser fra lovarbeid siteres: Komiteen mener at både revisjon og fornyelsene av reguleringskonsesjoner gir muligheter til å rette opp forhold som er fremkommet etter mange års erfaringer med reguleringen og fornye vilkårene i samsvar med dagens aktiviteter og politiske målsetninger. Det blir derfor nødvendig å foreta avveininger mellom behovet for produksjonskapasiteten for elektrisk kraft og de strenge reguleringsbetingelsene som har utviklet seg i de siste tiårene. Nye krav til naturmiljø og endret samfunnssyn vil medføre andre og mer restriktive konsesjonsvilkår enn det som ble krevd for opp til 80 år siden. Samtidig er det viktig å søke etter muligheter for å øke eller opprettholde produksjonen i vassdrag som allerede er regulert. (Innst S nr 263 (2000-01) side 4, våre understrekninger) Det må tas i betraktning at alle skjerpelser i utgangspunktet medfører dyrere kraftproduksjon. For de fleste vilkår vil en skjerpelse kun føre til økonomisk belastning for konsesjonæren (eks, konsesjonsavgifter, næringsfond og naturvernvilkår), mens en skjerpelse i form av nytt/strengere vilkår om minstevassføring også vil medføre produksjonstap som vil kunne få betydning for landets totale kraftproduksjon. Dette tapet må veies mot den miljømessige vinningen. (Ot prp nr 50 (1991-92) side 47, vår understrekning) Ved handsaming av både revisjon og fornying av reguleringskonsesjonar vil ein leggja stor vekt på å halde oppe det eksisterande produksjonsgrunnlaget for vasskraftproduksjonen. (St meld nr 37 (2000-01) side 4) Også i Vinstra-vedtaket1 fremheves forholdsmessighetsvurderingen av OED: Under enhver omstendighet vil hensynet til konsesjonærenes økonomi og de samfunnsøkonomiske kostnader være sentrale momenter ved avveiningen av hvilke endringer som kan og bør foretas. Det må foretas en avveining mellom de fordeler et tiltak medfører og ulempene ved eventuell tapt kraftproduksjon. Utgangspunktet vil være at endringer ikke skal være vesentlige for konsesjonæren. (Vinstra-vedtaket side 128) Som framhevet av OED i Vinstra-vedtaket vil hensynet til konsesjonærens økonomi og de samfunnsøkonomiske kostnader være sentrale momenter ved avveiningen av hvilke endringer som kan og bør foretas. 2 1 Regjeringens kongelig resolusjon av 12. desember 2008 om fastsettelse av endrede vilkår for Glommen og Lagens Brukseierforenings reguleringer i Vinstravassdraget 2 Vinstravedtaket side 128
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 25 av 39 10.3 VURDERING AV INNKOMNE KRAV 10.3.1 Fyllingsrestriksjoner/magasinrestriksjoner Som avbøtende tiltak på grunn av erosjon og angivelig gjengroing av Nervatnet er det fremsatt krav om innføring av restriksjoner på magasinfyllingen i Storvatnet slik at Nordkraft skal pålegges å holde vannstanden i Storvatnet opp mot HRV, nærmere bestemt mellom kote 256,6 og 258,6 fra 1. juni til isleggingen om høsten (ca. 1. oktober), jf brev fra hytteeierforeningen til NVE av 28. mai 2004, s 5. 10.3.1.1 Fyllingsrestriksjoner som foreslått av hytteeierforeningen vil forhindre Nordkraft fra å å utnytte LRV fullt ut Pr i dag tappes det normalt ikke fra Storvatnet fra mai til oktober og Håkvik kraftverk kjører da kun på lokaltilsiget nedstrøms Storvatnet. Vannet når imidlertid likevel ikke HRV før tidligst i september om overhodet. Oppfyllingen av Storvatnet skjer i videre i all hovedsak i to perioder, nemlig i periodene mai til august og oktober/november. Dersom Storvatnet skal kunne nå en vannstand på 2 meter under HRV (HRV -2) allerede 1. juni, innebærer dette at deler av vinterproduksjonen må holdes tilbake. Dette vil være situasjonen selv om Nordkraft skulle få konsesjon til overføring av Tverrdalselva. Med et krav om vannstand på HRV-2 m fra 1. juni vil det ikke være mulig å tappe Storvatnet ned til LRV. Nordkraft har foretatt en simulering av konsekvensene ved et krav om vannstand på minst HRV-3 m innen 1. juni. Nordkrafts beregninger viser at man for å nå et eventuelt slikt mål, ikke på noe tidspunkt vil kunne tappe Storvatnet lavere enn til kote 237, med andre ord 16 meter over gjeldende LRV. Krav om sommervannføring tilsvarende HRV-2 m vil redusere tappemulighetene ytterligere. Å ta et slikt krav til følge vil innebære et inngrep i Norkrafts mulighet til å utnytte fastsatt HRV/LRV som det ikke er rettslig adgang til å pålegge som ledd i en revisjon. Nordkraft viser her til NVEs presisering av rammene for revisjon (ovenfor under punkt 10.2) hvor det ble understreket at Det kan ikke innføres restriksjoner på disponering av magasiner som innebærer at HRV og LRV normalt ikke utnyttes. Nordkrafts simulering viser at innføring av et krav om vannstand på HRV-3 m fra 1. juni vil innebære en reduksjon på ca. 1,7 GWh midlere årsproduksjon. Dersom det omsøkte Nervatnet kraftverk tas med i beregningen vil det samlede produksjonstapet være på ca. 1,9 GWh midlere årsproduksjon. Et krav om sommervannføring på HRV-2 m ville igjen øke produksjonstapet betraktelig. Slike fyllingsrestriksjoner vil videre medføre en forskyvning av produksjon fra vinter til sommer, samtidig som muligheten til å optimalisere produksjonen over døgnet reduseres. Redusert evne til å kunne tilpasse seg etterspørsel og behov og prissituasjonen i markedet vil innebære betydelige økonomiske tap for Nordkraft. 10.3.1.2 Inngripende fyllingsrestriksjoner øker faren for overløp og tapt kraftproduksjon Ved å ligge tett oppunder HRV allerede fra 1. juni vil videre faren for overløp fra Storvatnet øke. I slike situasjoner vil det normalt ikke være tilstrekkelig slukeevne i Håkvik kraftverk til at vannet kan nyttiggjøres til kraftproduksjon og dette vannet vil således gå tapt. Kraftverket vil også være langt mer sårbart for produksjonstap som følge av både planlagte og uplanlagte produksjonsavbrudd. De opprinnelig foreslåtte fyllingsrestriksjonene vil således innebære betydelig tapt kraftproduksjon og økonomisk tap utover hva det er adgang til å pålegge en konsesjonær som ledd i en revisjon. 10.3.1.3 Manøvrering av Storvatnet ved overføring av Tverddalselva til Håkvikdalen Parallelt med utarbeidelse av revisjonsdokument for revisjon av Håkvikvassdraget har Nordkraft søkt om konsesjon for overføring fra Tverrdalselva til Håkvikdalen. Overføringen vil medføre en betydelig økning av tilsiget til Storvatnet. En økning av vanntilførselen til Storvatnet vil igjen medføre at de negative konsekvensene ved innføring av fyllingsrestriksjoner vil bli vesentlig redusert. Ved en overføring fra Tverrdalselva er derfor Nordkraft innstilt på å etterkomme kravet om å innføre fyllingsrestriksjoner i Storvatnet om sommeren.
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 26 av 39 Det foreslås å stoppe tappingen fra magasinet ved tappeperiodens slutt for å oppnå en større fyllingsgrad tidligere på sommeren. Nordkraft foreslår derfor som frivillig justering av manøvreringsreglementet at det fra 1. mai ikke skal tappes fra magasinet før vannstanden har nådd 5 m under HRV, og at denne vannstanden skal holdes som en minimumsvannstand frem til 1. oktober. Beregningsmessig vil ikke endringene som er foreslått i manøvreringsreglementet medføre noen vesentlig nedgang i årsproduksjonen i gjennomsnitt over en årrekke. Generelt vil imidlertid en restriksjon på bruk av magasinet periodevis redusere Nordkrafts produksjonsfleksibilitet, slik at produsentens mulighet til å møte forbrukernes varierende etterspørsel etter kraft over døgnet og året reduseres. Bilder av magasinet ved ulike vannstander er vist nedenfor. Foreslått minimum sommervannstand vil bli ca 1 m høyere enn vist på bilde HRV-5,8 m. Overføring fra Tverrelva til Håkvikdalen og innføring av tapperestriksjoner i perioden 1. mai 1. oktober vil etter Nordkrafts vurdering føre til en bedret situasjon i forhold til erosjon, friluftsliv, fiske mv. Videre må overføringen og endringen av manøvreringsreglementet forventes å ville medføre at utspylingen til Nervatnet vil avta sterkt eller opphøre. Forutsatt at avløpet i Tverrdalselva overføres til Håkvikdalen, er Nordkrafts vurdering at de økonomiske konsekvensene ved innføring av fyllingsrestriksjoner av det omfang som Nordkraft har foreslått, vil stå i et rimelig forhold til de miljøforbedrende virkninger tiltaket vil ha. Vannstand: HRV - 26,5 m HRV-22,1 m HRV - 14,6 m HRV - 7,8 m
Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 27 av 39 HRV - 5,8 m HRV - 2 m 10.3.2 Minstevannføring Det er ikke framsatt noe krav om minstevannføring i evisjonskravet. Pålegg om minstevannføring og magasinrestriksjoner kan fastsettes hvor det foreligger spesielle hensyn for slike krav. Om slike tiltak er aktuelle, vil avhenge av områdets verdi og potensiale, hvilken virkning et avbøtende tiltak kan forventes å ville få og hvilket produksjonstap og kostnad tiltaket vil få. Som et eksempel uttalte Olje- og energidepartementet i vedtaket om revisjon av Vinstra-vassdraget (side 128): Det kan være aktuelt å pålegge minstevannføringer eller foreta justeringer av tidligere fastsatte minstevannføringer. En må imidlertid være varsom med å fastsette nye skjerpende vilkår om vannslipping. Dette er pålegg som vil kunne medføre store produksjonstap. Skjerpende vilkår om minstevannføring bør derfor kun fastsettes hvor spesielle hensyn tilsier slike pålegg. Det kan imidlertid være stor forskjell mellom de enkelte vassdrag for når minstevannføring vil kunne avbøte oppståtte skader i særlig grad. De enkelte temaene hvor minstevannføring normalt vil avbøte skade, er oftest friluftsliv og landskap, reiseliv, fisk og fiske og naturmangfold. Etter Nordkrafts vurdering foreligger det ingen spesielle hensyn som gjør minstevannføring aktuelt i denne saken. 10.3.3 Fiskeforbedrende tiltak I forbindelse med krav om åpning av revisjon har det også blitt fremmet krav om fiskeforbedrende tiltak. Nordkraft kan ikke se at det er grunnlag for slike tiltak. Reguleringenes betydning for fisket har vært tema i forbindelse med reguleringen av Håkvikvassdraget helt siden den første konsesjonen ble gitt i 1919. Det har hele tiden vært klart at reguleringene ville påvirke fisket negativt og i forbindelse med konsesjonssaken i 1955 uttalte Hovedstyret i NVE til og med at det med den utvidede reguleringen syntes å være fare for totalskade på fisket. På denne bakgrunn ble det i konsesjonen fra 1955 tatt inn et særlig vilkår (Post 15), hvor konsesjonæren plikter årlig å sette ut yngel og/eller settefisk av laks og aure, eventuelt røye, etter departementets nærmere beslutning. Situasjonen for fiske er utredet i 2011 i forbindelse med søknad om konsesjon for overføring av Tverrdalselva. Konklusjonene som er gjennomgått i revisjonsnotatet side 18 flg. Det er videre i 2003-2004 etablert en gytedam med terskel til opphjelp av fisket i vannene i Sørbukta i Storvatnet. Hensynet til fisket i vassdraget er dermed allerede ivaretatt i dagens konsesjon, samtidig som det faktisk har blitt gjennomført mer omfattende tiltak i vannene til fordel for fiske enn hva konsesjonsvilkårene krever.