Vedtak om sjømatnæringens rammevilkår Fiskebåt tar innledningen til fiskeriminister Per Sandberg til orientering. Fiskebåt mener sjømatindustriutvalgets rapport, delutredningene, og stortingsmeldingen om en konkurransedyktig sjømatindustri gir en god oversikt over ulike rammebetingelser og utfordringer i fiskerinæringen. Det slås fast at det er mulig å utnytte arbeidskraften og realkapitalen i fiskerinæringen langt mer effektivt enn i dag, og det foreslås tiltak som skal bidra til at fiskeressursene gir økt verdiskaping i verdikjeden. Dagens økonomiske situasjon illustrerer at andre næringer enn oljerelatert aktivitet vil måtte ta et større ansvar for å opprettholde velferdsstaten, og fiskerinæringen kan i et slikt perspektiv ikke opprettholde ineffektive strukturer. Fiskebåt er enig i at det er nødvendig å fjerne ordninger som hindrer eller begrenser nødvendig effektivisering og omstilling i næringen. Fiskebåt mener det er beklagelig at mye av den fiskeripolitiske debatten så langt har handlet om utdaterte styringsvirkemiddel som pliktsystemet. Fiskebåt viser til at mange av de viktigste rammebetingelsene for fiskeflåten, herunder kvotesystemet, strukturordningene og spørsmålet om beskatning av ressursrenten, er under utredning i det nyoppnevnte Eidesen-utvalget. Fiskebåt har klare forventninger til dette arbeidet. Når det gjelder stortingsmeldingen om en konkurransedyktig sjømatindustri (St.meld 10 (2015-2016)), støtter Fiskebåt de fleste av Regjeringens forslag til tiltak. På noen områder har imidlertid Fiskebåt et annet syn enn Regjeringen, og vi vil kommentere disse i den rekkefølgen de er omtalt i meldingen. Tiltak for å sikre jevnere råstofftilgang Regjeringen vil bidra til en jevnere råstofftilgang av nordøstarktisk torsk gjennom å prioritere FOU innen levendelagring, videreføre kvotebonus for levendelagring og videreføre ferskfiskordningen. Regjeringen vil også utrede en flytting av kvoteåret. Fiskebåt er kritisk til de foreslåtte tiltakene, og viser blant annet til Sjømatindustriutvalgets konklusjon om at det er sannsynlig at aktørenes tilpasning innenfor kvoteåret gir det beste økonomiske utbyttet for verdikjeden som helhet. Fiskebåt er også enig med utvalget i at bonusordningen for levendefangst bare kan forsvares som et midlertidig virkemiddel for innovasjon på dette området. Fiskebåt er også kritisk til å endre kvoteåret, og ser ikke hensikten med å trekke dette frem på nytt. En flytting av kvoteåret vil kreve en omfattende omlegging av rådgivningsprosessen i ICES, av avtaleprosessene med andre land, og vil komplisere reguleringsopplegget. Det er samtidig betenkelig å endre kvoteåret for å stimulere til økt kystfiske av torsk om høsten i en situasjon der kysttorsken er i dårlig biologisk forfatning. Det er også mest miljøvennlig å fiske når det er god tilgjengelighet og høye fangstrater, og tiltak som hindrer fiskeflåten å tilpasse seg dette vil normalt føre til økte utslipp av skadelige miljøgasser. I tillegg kan det være en ulempe markedsmessig å få tilnærmet samme kvoteår som Island. Dersom det likevel er ønskelig å iverksette tiltak for å endre landingsmønsteret i torskefiskeriene, mener Fiskebåt at det finnes bedre virkemidler enn Regjeringens forslag. Dette kan være lavere overregulering i kystflåtens torskefiske, bruk av sesongbaserte omregningsfaktorer og kvotefleksibilitet. Forbudet mot ombordproduksjon Regjeringen foreslår å fjerne forbudet mot ombordproduksjon i torsketrålgruppen for fartøy uten leveringsplikt. Dette vil øke antallet torsketrålere som kan drive ombordproduksjon fra 11 til 17 av
i alt 37 fartøyer. Fiskebåt viser til at det kun er i torsketrålflåten det gjelder et forbud mot ombordproduksjon. I alle andre deler av fiskeflåten er det tillatt med ombordproduksjon. Fiskebåt mener at alle restriksjoner på ombordproduksjon må avvikles, uavhengig av om leveringsplikten består eller ikke. Mulighetene til å videreforedle et filetbasert råstoff i land er vel så gode som å videreforedle et rundfryst råstoff. Produksjon av filet om bord i fartøyene innebærer også en betydelig bearbeiding sammenlignet med for eksempel omsetning av fersk torsk. Fiskebåt mener at politisk styring av hva som skal produseres i fiskerinæringen for å oppnå økt lønnsomhet ikke er en fremtidsrettet politikk. Fiskebåt mener generelt at det vil være positivt for norsk fiskerinæring med økt ombordproduksjon. Ombordproduksjon gir veldig god kvalitet, og skaper mange arbeidsplasser til sjøs. Fartøyer med ombordproduksjon var tidligere en av de viktigste rekrutteringskildene til de øvrige maritime næringene, og også et springbrett for kvinner til sjøs. Aktivitetskravet i Deltakerloven Fiskebåt er positiv til at Regjeringen ikke foreslår endringer i aktivitetskravet i Deltakerloven. Fiskebåt er samtidig skeptisk til at det gjøres et poeng av at lovens 6 åpner for at det kan gis unntak fra aktivitetskravet i særlige tilfeller når næringsmessige og/eller regionale hensyn tilsier det. Fiskebåt mener en uklar dispensasjonsadgang gir liten forutsigbarhet for fiskerinæringen, og bidrar til at aktivitetskravet uthules. Fiskebåt mener at kriteriene for å gi unntak fra aktivitetskravet må presiseres nærmere i Deltakerloven. Aktivitets-, bearbeidings- og leveringsplikten Regjeringen foreslår å regionalisere leveringsplikten, fjerne bearbeidingsplikten og sette ned en kommisjon med sikte på å avvikle aktivitetsplikten. Fiskebåt mener at pliktsystemet har utspilt sin rolle, og bør avvikles i sin helhet. Leveringsplikten bidrar til å låse fast råstoffet til bestemte regioner og bedrifter, som igjen fører til at andre bedrifter som har bedre forutsetninger for lønnsom drift ikke får tak i råstoff. Fiskebåt mener forslaget om å regionalisere leveringsplikten og avvikle bearbeidingsplikten er uheldig, fordi det vil kunne føre til at leveringspliktig råstoff ikke blir tilgjengelig for bedrifter som ønsker å bearbeide råstoffet i Norge. Fiskebåt mener derfor det er viktig at leveringsplikten avvikles samtidig med bearbeidingsplikten. Dette vil også være i tråd med innstillingen fra Sjømatindustriutvalget. Fiskebåt mener at dersom leveringsplikten består, så må det også være et krav om bearbeidingsplikt. Førstehåndsomsetningen Regjeringen foreslår å opprettholde fiskernes eierskap til salgslagene, og systemet med minstepris. Regjeringen vil samtidig utarbeide forslag til lovendringer som tilrettelegger for en mer balansert markedsplass gjennom å fjerne salgslagenes enerett til endelig fastsettelse av minstepris. Regjeringen vil oppnevne en ekspertgruppe som kan gi råd om både forenklinger i selve minsteprisfastsettelsen, og om forbedringer i markedsmekanismene i systemet for førstehåndsomsetningen av fisk. Fiskebåt viser til at en samlet fiskerinæring i en felles uttalelse nå støtter forslaget å nedsette et slikt ekspertutvalg. Næringen mener samtidig at ekspertutvalget bør få et mandat som også inkluderer vurdering av omsetningsformer og salgsvilkår. Næringen mener at dette kan bidra til forbedring av førstehåndsomsetningen, og sikre større legitimitet for de endringer som foreslås og eventuelt gjennomføres. Fiskebåt mener at behovet for endringer i fiskesalgslagsloven faller bort gjennom denne felles forståelsen.
Like rammebetingelser for alle fartøy Fiskebåt er opptatt av at alle fartøy i flåtegruppene skal ha like rammebetingelser og like muligheter for vekst og utvikling. De ulike avkortingsreglene som gjelder for nordnorske og sørnorske fartøy i strtukturkvoteforskriften bidrar ikke til dette. Fiskebåt mener at alle rederier må behandles likt med bruk av strukturkvoteordningen. Det innebærer at geografiske begrensninger oppheves, og at det blir like avkortingsregler innad i de ulike fartøygruppene. Vedtak om ressursforskning Fiskebåt tar innledningen fra adm. direktør ved Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, og forskningsdirektør Geir Huse, til orientering. God kunnskap om fiskebestandene er svært viktig for den villfiskbaserte verdikjeden. Stor usikkerhet i bestandsberegningene vil føre til at fiskekvotene settes lavere enn det bestandene gir grunnlag for, og det er viktig å redusere denne usikkerheten. Økt satsing på ressursforskning er derfor en god investering for fiskerinæringen og en god investering for Norge. Norge er verdensledende når det gjelder fiskeriforvaltning. Likevel mener Fiskebåt at Norge står overfor store utfordringer i ressursforvaltningen, både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Fiskebåt vil nevne de usikre bestandsmålingene av makrell, den uavklarte situasjonen for norsk vårgytende sild og bestandsinteraksjonene i Barentshavet. Også kunnskapen om sei og blåkveite er mangelfull. I tillegg er det økt etterspørsel etter kunnskap om hvordan fisket påvirker bunnhabitat og andre arter i økosystemet. Dersom Norge skal opprettholde en ledende posisjon i forvaltningen av havets ressurser er det nødvendig å satse sterkere på ressursforskning enn det som gjøres i dag. Fiskebåt har arbeidet målrettet i flere år for å øke bevilgningene til ressursforskningen, og spesielt den tradisjonelle bestandsovervåkingen og ressursrådgivingen. Fiskebåt har samtidig vært opptatt av at Nærings- og fiskeridepartementet og Havforskningsinstituttet innenfor budsjettet prioriterer de kommersielt viktigste fiskebestandene. Fiskebåt mener at dette arbeidet har gitt positive resultater, men det er fortsatt en lang vei å gå. Fiskebåt er også opptatt av å diskutere hvordan fiskeflåten på en kostnadseffektiv måte kan bidra enda sterkere i innsamlingen av viktige forskningsdata til bestandsberegningene. Selv om det er stor uenighet mellom fiskerne og forskerne om situasjonen for enkelte bestander, er det et godt og konstruktivt samarbeid mellom næringen og Havforskningsinstituttet. Fiskebåt er positiv til at Nærings- og fiskeridepartementet oppnevnte et faglig utvalg for ressursforskningen (FUR) i fjor, som kan gi innspill overfor Havforskningsinstituttet om prioriteringene innenfor ressursforskningen. Fiskebåt mener at dette bidrar til å gi ressursforskningen større legitimitet i næringen, og gir næringen bedre innsikt i de faglige vurderingene som Havforskningsinstituttet gjør. At næringen er pålagt en egen forskningsavgift for å bidra til finansieringen av ressursforskningen, er også et sterkt argument for å gi næringen større innflytelse over prioriteringen av forskningsmidlene. Fiskebåt ønsker å styrke vår posisjon som den toneangivende organisasjonen i fiskerinæringen når
det gjelder spørsmål knyttet til ressursforskning. Fiskebåt ønsker å være en kritisk, men konstruktiv, samarbeidspartner til Havforskningsinstituttet. Fiskebåt mener at det med jevne mellomrom er nødvendig å evaluere forskningsresultatene til ICES med sikte på forbedringer. Fiskebåt mener at næringens oppgave i første rekke må være å spille forskerne gode, og bidra med gode data til ressursforskningen. Fiskebåt ønsker ikke å så tvil om forskernes integritet eller fagkunnskap. Det er ikke norsk fiskerinæring tjent med. Fiskebåt konstaterer at vi har for dårlig kunnskap om sjøpattedyrene, og mener at forskningen på sjøpattedyr må økes. Spesielt gjelder dette sjøpattedyrenes påvirkning av økosystemene. Fiskerne ser store mengder hval i lodde- og sildestimene i Nordøstatlanteren og frykter konsekvensene av dette. Fiskebåt mener det må startes forskningsfangst av de viktigste hvalartene. Fiskebåt beklager at den offentlige støtten til selfangsten er avviklet. Fiskebåt vil oppfordre Regjeringen og Stortinget til å vurdere denne saken på nytt. Markedsutfordringer og industrielle utfordringer for sjømatnæringen Fiskebåt tar innledningene til direktør i Norges Sjømatråd, Terje Martinussen, konsernsjef Tommy Torvanger i Nergård AS, og salgsdirektør Rolf Kristian Våge i Pelagia AS, til orientering. Fiskebåt viser til at sjømatnæringen er utpekt til å være en av bærebjelkene i norsk økonomi. En fortsatt positiv utvikling i fiskerinæringen er ikke bare viktig for kystsamfunnene, men for hele det norske samfunnet. Omlag 95% av all sjømat som blir produsert i Norge blir eksportert. God adgang til de viktigste markedene er nødvendig for å realisere potensialet i sjømatnæringen. Målet må være full frihandel med fisk i alle viktige markeder. Norsk sjømatnæring har vokst de siste årene, til tross for økende utfordringer med markedsadgang, og betydelig politisk og økonomisk uro i mange markeder. Næringen er i dag helt utestengt fra Russland, som inntil nylig var vårt største marked. I andre viktige markeder som Ukraina, Kina og Nigeria har norsk sjømat betydelige utfordringer, og opplever delvis stans i importen. I vårt viktigste marked, EU, er markedsadgangen relativt sett svekket som følge av at andre land har lyktes å oppnå bedre handelsavtaler. Norges posisjon i EU-markedet kan bli ytterligere svekket dersom TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) mellom EU og USA blir en realitet. Den viktigste årsaken til den positive utviklingen for norsk sjømatnæring de siste årene er et generelt sterkt globalt marked for sjømat. I tillegg er norske eksportører godt hjulpet av en svært gunstig valutakursutvikling. Det er ikke gitt at denne situasjonen vil vedvare, og det er derfor viktig at Norge har kontinuerlig fokus på å bedre markedsadgangen for norsk fisk til ulike markeder. Fiskebåt konstaterer at det til tross for bred politisk enighet om å arbeide for bedre markedsadgang av sjømat til EU, har det skjedd svært lite de siste årene. Tollsatsene som ble fremforhandlet i EØSavtalen i 1992, og trådte i kraft 1. januar 1994, står fortsatt uendret. Det eneste Norge har oppnådd på fiskerisiden er økte eller nye tollfrie kvoter i kompensasjon for økte finansielle bidrag til EU (EØS-midlene). EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. EØS-midlene skal også styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Fram til 2016 er det satt av 1,79 milliarder euro til ulike programmer og prosjekter. Norges andel utgjør om lag 97 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.
Fiskebåt mener det er uklart hvordan Norge skal få bedre markedsadgang til EU for fisk når verken EU-medlemskap eller en integrasjon av fisk i EØS-avtalen står på den politiske dagsorden. Fiskebåt tror også det er naivt å forvente at EU ensidig vil lette på sine importbetingelser for norsk sjømat uten at det gis nye motytelser. Fiskebåt etterlyser på denne bakgrunn en diskusjon om hvilken strategi Norge kan følge for å oppnå bedre markedsadgang til EU, og hvilke motytelser Norge eventuelt kan tilby EU. Parallelt med dette må Norge arbeide for å oppnå frihandelsavtaler med fremvoksende markeder. Fiskebåt mener at det er nødvendig med en bedre kartlegging og dokumentasjon av hvor Norge møter de største utfordringene i markedene for sjømatprodukter i dag, med hovedvekt på EUmarkedet. Hvilke fiskeprodukter betales det toll for i dag, hvilke produkter møter andre handelshindringer, og på hvilke områder er det potensiale for økt bearbeiding og verdiskaping i Norge. Fiskebåt viser blant annet til at det omtrent er null toll på filetprodukter av hvitfisk til EU, uten at dette har bidratt til økt bearbeiding i Norge. Fiskebåt mener at det gjennom en slik kartlegging vil være lettere å diskutere hvilken strategi norske myndigheter bør følge for å møte markedsutfordringene. Skattlegging av ressursrenten i fiskeflåten? Fiskebåt tar innledningen til professor Ragnar Tveterås til orientering. Fiskebåt viser til at Regjeringen har satt ned et nytt ekspertutvalg med mandat til en fullstendig gjennomgang av dagens kvotesystem. Utvalget skal se på mulige alternativer til dagens system, også strukturkvoteordningen og spørsmålet om tidsavgrensning av disse kvotene. Utvalget skal også vurdere det såkalte ressursrentespørsmålet. Ressursrente kjennetegnes som en meravkastning av arbeid og kapital utover avkastninger i næringer som ikke er basert på knappe ressurser. Fiskeriene kan gi grunnlag for en betydelig ressursrente dersom de reguleres med sikte på økonomisk effektivitet. Regjeringen sier i mandatet til utvalget at det er behov for å tallfeste hvor store verdier dette representerer, og hvordan tilbakebetalingen til samfunnet kan skje. Spørsmålet om en ressursrentebeskatning i fiskerinæringen har vært drøftet i flere offentlige utredninger de siste årene. Den politiske konklusjonen har imidlertid hver gang vært at det ikke er hensiktsmessig å beskatte ressursrenten i fiskeriene. Politikerne har vurdert en slik anvendelse av ressursrenten i fangstleddet som samfunnets investering i en videre utvikling av distriktene. Fiskebåt viser til at ressursrenten historisk har vært brukt til å opprettholde en betydelig overkapasitet i fangstleddet. I nyere tid er ressursrenten brukt til å: - kjøpe ut overkapasitet via strukturkvoteordningene, - opprettholde en større fangstkapasitet enn nødvendig for å fiske tilgjengelige kvoter, - opprettholde en differensiert og regionalt fordelt flåtestruktur, og - tilgodese andre politiske prioriterte mål, herunder opprettholdelse av leverings- og aktivitetsforpliktelser, bonusordning for levendelagring, ferskfiskkvoteordninger, distriktskvoter, agnkvoter, rekrutteringskvoter, m.m. Fiskebåt viser dessuten til at deler av ressursrenten allerede i dag trekkes inn i form av avgifter til delvis dekning av myndighetenes forsknings-, forvaltnings- og kontrollutgifter. Fiskebåt mener at spørsmålet om en ressursrentebeskatning vil være nært knyttet til de politiske rammebetingelsene som fiskerinæringen blir stilt overfor de kommende årene. Fiskebåt er innstilt på å delta i en konstruktiv dialog om disse spørsmålene etter at Eidesen-utvalget har lagt frem sin
innstilling.