Med Statnetts prosjekter utvikles kraftnettet for framtiden Temadag NSP 03.03.2009 Håkon Borgen, Konserndirektør Statnett
Agenda Statnetts rolle et samfunnsoppdrag Nettutvikling- viktige drivere Statnetts prosjektportefølje Miløaspekt i Statnet ts prosjekter CSR i eksterne consulting prosjekter 9. mars 2009 2
Om Statnett Systemansvarlig i Norge Driver riksveiene i norsk strømforsyning Ansvar for planlegging, bygging og drift av overføringsanlegg innenlands samt ledninger og sjøkabler til utlandet Varsle om utfordringer og anbefale løsninger Statnett har ikke ansvar for energidekningen VÅR VISJON Statnett skal være kjent som Europas mest nyskapende og miljøansvarlige nettselskap Ca. 700 ansatte 10 000 km kraftledninger Omsetning på ca. 3,5 mrd. kroner
Et samfunnsoppdrag Statnett har gjennom sin rolle et samfunnsansvar Et kostnadseffektivt systemansvarlig nettselskap med solid finansiell posisjon. En effektiv utvikling av kraftsystemet Et miljøansvarlig selskap Tilfredsstillende kvalitet og kapasitet i nettet Høy tillit i markedet og blant øvrige eksterne interessenter. Statnett planleggingskriterium er tuftet på samfunnsøkonomi 4
Statnetts organisasjon Konsernsjef Auke Lont Økonomi Marie Jore Ritterberg Konsernstab Gun Bente Johansen Utvikling & investering Nettstyring Marked Vedlikehold Teknologi & Prosjekt IKT Gunnar G. Løvås Øivind Rue Bente Hagem Audun Hustoft Håkon Borgen Peer O. Østli Datterselskaper/ tilknyttede selskaper: Statnett Transport AS (100 %) Statnett Forsikring (100 %) Nord Pool ASA (50 %) Nord Pool Spot AS (20 %) Nord Pool Consulting AS (33%) Statnett SF s Konsernpensjonskasse (100 %) 09.03.2009 5
Vår rolle inneholder mange ulike dilemma Forsyningssikkerhet Samfunnsansvar Miljø Effektivt marked 6
Nettutvikling viktige drivere
TWh TWh TWh TWh TWh Områdevise kraftbalanser og utfordringer i det norske kraftnettet Nord-Norge Petroleumsvirksomhet i nord 7.0 6.0 5.0 4.0 3.0 2.0 1.0 0.0 Forventning Stillstand Vind og Vekst Eksport og utveksling 2008 2015 2025 Vindkraft langs hele kysten Småkraft og O/U i Nordland, Midt-Norge og Vestlandet 0.0 Midt-Norge Forsyningssikkerhet i Midt-Norge -2.0-4.0-6.0-8.0-10.0-12.0 Forventning Stillstand Vind og Vekst Eksport og utveksling 2008 2015 2025 Forsyningssikkerhet i BKK området KII, elektrifisering offshore Kraftunderskudd og utveksling med Sverige på Østlandet Vest-Norge 12.0 10.0 Flere nye utenlandskabler 8.0 6.0 4.0 2.0 0.0 Forventning Stillstand Vind og Vekst Eksport og utveksling 2008 2015 2025 10.0 9.0 8.0 7.0 6.0 5.0 4.0 3.0 2.0 1.0 0.0 Syd-Norge Figur 4.1: Fremtidige utfordringer i det 0.0 norske kraftnettet Forventning Stillstand Vind og Vekst Eksport og utveksling -1.0-2.0-3.0-4.0-5.0-6.0-7.0-8.0-9.0-10.0 Øst-Norge Forventning Stillstand Vind og Vekst Eksport og utveksling 2008 2015 2025 2008 2015 2025
Forbruk Produksjon Forbruk Produksjon Forbruk Produksjon Forbruk Produksjon TWh Endring i produksjon og forbruk i scenariene (TWh, fra 2008 til 2025) 40.0 35.0 30.0 25.0 20.0 15.0 10.0 5.0 0.0-5.0-10.0 Gasskraft/gass CHP Bio/chp/div termisk Tilsigsøkning 2008-2025 Konvensjonell vannkraft O/U og ny Vann - småskala Vind Offshore Vind onshore Samferdsel Kjeler/fjernvarme Alminnelig forsyning Treforedling Kraftintensiv ind Petroleumssektoren Forventning Stillstand Vindkraft og forbruksvekst Eksport og utveksling
Statnetts prosjektportefølje
Offshore kraftnett Planlagte prosjekter Ofoten-Balsfjord-Hammerfest (forsyning Snøhvit) Varangerbotn-Skogfoss (forsyning Øst-Finnmark) Skaidi-Varangerbotn (nytt stort forbruk i Øst-Finnmark) Mange stasjonsutvidelser mv relatert småkraft Felles analyse med SvK vedr nettforsterkninger nord-sør Ørskog-Fardal (forsyning Midt-Norge og ny fornybar) Sima-Samnanger (forsyning BKKområdet) Norge-England Namsos-Storheia-Trollheim (vindkraft Fosen) Norge-Tyskland (NORD.LINK) Norge-Nederland (NorNed 2) Spenningsoppgradering Midt-Norge Fardal-Aurland og Borgund-Årdal (forlengelse Ørskog-Fardal / ny fornybar) Sauda-Liastøl (forsterke Sørlandssnittet + forsyning Sunnhordland) Norge-Sverige ( SydVestlinken ) Oslofjordforbindelsene Spenningsoppgradering Sørlandet (forsterkning ved nye kabler i sør) Norge-Danmark (Skagerrak 4) 11 Spenningsoppgradering Nye forbindelser
Nordiske prioriteringer (Nordic Grid Masterplan) Fra 2004: Nea Järpströmmen Storebælt (600 MW) Fennoskan 2 (800 MW) Sydlinken Skagerrak 4 (600 MW) Nye prosjekt i 2008: SydVest-Linken (> 1100 MW) Ørskog-Fardal Ofoten-Balsfjord-Hammerfest
Mrd NOK Investeringsomfang til 2025 45.0 40.0 35.0 30.0 25.0 20.0 15.0 Nord-Norge Midt-Norge Vest-Norge Sør-Norge Øst-Norge 10.0 5.0 0.0 Forventning Stillstand Vind og vekst Eksport og utveksling 09.03.2009 13
2008: Prosjektportefølje bygging Idriftssatt 2008 SK 3 Kristiansand 59 Sautso 40 Sortland 27 Balsfjord 17 Sauda 53 Reaktiv Kompensering Midt Norge 469 Totalt 884 NorNed (totalt) 4 600 Reservekraft 2 100 Under bygging Porsgrunn 53 Reaktiv Kompensering for Østlandet 267 Reservetrafo til SK3 41 Anskaffelse av reservetrafoer 183 Skåreheia - Holen 925 Nea-Järpströmmen 342 Utskifting trafo Flesaker 128 Ombygging Hasle trafostasjon 299 Totalt 2 238 (tall i MNOK)
Reservekraftprosjekt: Forsyningsikkerhet Nå i beredskap Tid: Ferdig bygget 2008 Kost: Total kost NOK 2,1 mrd Tjeldbergodden, 150MW Nyhamna 150MW 15
RESERVEKRAFT - En forsikring Reservekraft anlegg skal stå i beredskap Idriftsettelse av anlegget skal kun skje når faren for rasjonering ansees som høy og forutsetter særskilt tillatelse fra NVE. Anlegget er begrunnet ut fra faren for at det kan oppstå svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS) regionalt og nasjonalt hvis magasinbeholdningene i vannkraftverk er svært lave. Antall driftstimer er usikkert men det forventes at slike situasjoner kan oppstå svært sjelden Reservekraft gir økt forsyningsikkerhet 16
NorNed prosjektet 6. mai til 5. oktober 2008 Statnett TenneT Tradere Totale inntekter 318 MNOK 318 MNOK 46 MNOK 682 MNOK Inntekter tilsvarende 13% av total investering Svært god sammfunnsøkonomi
How NorNed construction? First 154 km Single core cable ready
Statnetts etiske krav (CSR) for anskaffelser ifm prosjektgjennomføring Detaljering av etiske krav (CSR) for anskaffelser basert på FNs Global Compact pågår. (Menneskerettigheter, barnekonvensjon, ILO kjernekonvensjoner, Miljø-prinsipper, anti-korrupsjon konvensjon) Statnetts kontaktsbestemmelser inneholder generelle krav til CSR (Nasjonale lover og forskrifter og internasjonale konvensjoner vedr. sosiale forhold, arbeidsforhold, barnearbeid og beskyttelse av miljø. Nasjonal arbeidsmiljølovgivning. Hevingsbestemmelser) Utarbeidelse av rutiner for CSR-risikovurdering av leveranser, herunder prioritering av utvalgte leveranser Innhente CSR-egenerklæringer (fra utvalgte leverandører) med påfølgende kvalifisering og oppfølging Statnetts opplegg er i tråd med Etiske krav i offentlige anskaffelser en veileder i etiske innkjøp fra Barne- og Likestillingsdepartementet (jan 2009). 9. mars 2009 19
Statnett s etiske krav - Struktur Policy for samfunnsansvar (Corporate Responsibility CR) Etiske retningslinjer for leverandører (Code of Conduct) Generelle kontraktsvilkår Egenerklæringer (Utvalgte leverandører) Kvalifisering og oppfølging basert på utvelgelseskriterier 9. mars 2009 20
Statnett s etiske krav - Progresjon CR Risikovurdering av leveranser (Ref. prinsipper/kriterier for utvalg) Prioritering av utvalgte leveranser Innhente egenerklæringer (Utvalgte leverandører) Kontrakten: Avtaledokumentet: Fokusere på CR krav Vurdere krav til rapportering Kontraktsoppfølging: Fokus på personsikkerhet og miljø ved besøk Følge opp skaderapporter Kvalifisering og oppfølging (Konsernstab) Statnett personell SKAL ALLTID bruke personlig verneutstyr v/besøk i produksjonslokalene 9. mars 2009 21
Miljø aspekt i Statnetts prosjekt
Vi ønsker en åpen og saklig dialog For å unngå misforståelser: Vi er meget klar over at linjer medfører uheldige konsekvenser Vi jobber hele tiden for å bli flinkere til å begrense slike virkninger og gjøre bedre avveininger mellom ulike hensyn Mange og kompliserte avveininger Ikke bare mellom penger og miljø Også avveininger mellom ulike miljøhensyn: Aktiv klimapolitikk og fornybar kraft versus inngrep ved nettanlegg Uberørt natur kan stå i konflikt med visuelle hensyn ved trasevalg
Fjell og Vidde
Granvinfjorden - fotomontasje Statnett
STATNETT er en del av løsningen Fosna-Folket 28.februar 2008
Statnetts nye FoU-program Miljøtilpasning av kraftledninger tar for seg disse områdene: Miljøtilpassing av master Videreutvikling av alternative mastetyper som er tilpasses norske forhold Utvikle designmast/skulpturmast til et utvalgt område Videreutvikle og fortsette arbeidet med forskning på rein: Setesdalen: I forbindelse med bygging av 420 kv kraftledning Fosen: I forkant av utbygging av vindkraft og kraftledninger Nea-Svenskegrensen: Blant annet se på effekten av to parallelle ledninger Fugl og kraftledninger Kollisjoner Fugleavvisere Fremme bruken av traséen Økologisk traséforvaltning Biologisk mangfold Beiteområde i trasé Alternativ hogst (bildet viser hogst i et verneområde) Miljødatabase i GIS 09.03.2009 27
Kolsvik Statnett legger til rette for Vind og småkraft i Midt Norge Namsos Tunnsjøda Vindkraft på Fosen Roan 1500 + 700 MW Ogndal Verdal 800 + 200 MW Fræna Klæbu Järpströmmen Nyhamna 600 MW Ørskog Viklandet Nea Fardal
Ny forbindelse til Sogn (Ørskog-Fardal) Konsesjonssøkt våren 2007 Tre års byggetid etter endelig konsesjonsvedtak Flere transformeringspunkt Ca 2,5 mrd kr Planlagt ferdig 2012/2013 Gir økt kapasitet til Midt- Norge Gir økt forsyningssikkerhet på Nord- Vestlandet Legger til rette for ny småkraft- og vindkraft på nord-vestlandet. Muliggjør sanering av eldre nett på lavere nettnivå Vil gi en tilfredsstillende 29 forsyningssituasjon for Midt-Norge
Sterkere miljøhensyn - mer skånsom utbygging Lokalisering av trafostasjoner; Flytting av Fardal stasjon 30
Sterkere miljøhensyn - mer skånsom utbygging Kamuflasje; 420 kv Viklandet - Fræna 31
Prosjektleders utfordringer Ledningsprosjekt Skåreheia - Holen 9. mars 2009 32
Prosjektleders utfordringer Skåreheia - Holen Opprinnelige framdriftsplan tok hensyn til alle restriksjons områder Utfordringer når framdriftsplan blir forandret Kort byggetid 2 sesonger Ferdigdato Årstider Planlagte utkoblinger Lange perioder på restriksjonsområder (15/2-1/8) Prosjektet må vurdere mellom miljøhensyn og fremdrift/kostnader Hvordan vurdere man hekking for et ørnepar opp mot store kostnader og forsinkelser i prosjektet? 9. mars 2009 33
CSR i eksterne consultingprosjekter
CSR i eksterne consultingoppdrag i utviklingsland Statnett er også involvert i langsiktig rådgivning til nasjonal TSO i utviklingsland ( Twinning-arrangement ) Formålet med disse prosjektene er å drive institusjonsbygging: På denne måten yter Statnett innsats som indirekte påvirker oppbyggingen av kraftsektoren i utviklingsland. En sektor som er svært viktig for økonomisk og sosial utvikling. Land hvor vi for tiden er involvert i slike prosjekter: Uganda, Tanzania og Nepal. Mindre oppdrag i India 9. mars 2009 35
Eksempler : Ugandisk ledelse på Vestlandet og besøk på vannkraftverk i Nepal Slike prosjektene har også en sterk, men annen samfunnsprofil enn tradisjonelle utbyggingsprosjekter 9. mars 2009 36
Oppsummering Med Statnetts prosjekter.. Statnetts rolle et samfunnsoppdrag Statnett er tuftet på samfunnsøkonomi Forsyningssikkerhet, Miljø, Verdiskapning for samfunnet Nettutvikling Kompleks analyse av framtid, viktig å identifisere de lønnsomme prosjekt Statnetts prosjektportefølje Statnett må levere god prosjektgjennomføring: HMS, Kost, Tid, Kvalitet, God prosjektstyring og god prosjektledelse helt avgjørende for å lykkes Miljøaspekt i Statnetts prosjekter Aktiv klimapolitikk og fornybar kraft versus inngrep ved nettanlegg Statnett legger til rette og er en del av klimaløsningen CSR i eksterne consulting prosjekter Statnett bidrar til oppbygging av økonomisk og sosial utvikling i U-land 9. mars 2009 37