Fra systemløsning. melding og konsesjonssøknad. Knut Stabell

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fra systemløsning. melding og konsesjonssøknad. Knut Stabell"

Baard Lindberg
7 år siden
Visninger:

1 Fra systemløsning til melding og konsesjonssøknad Knut Stabell

2 Disposisjon Nettutvikling Midt-Norge, fra overskudd til underskudd, 420 kv-l Ørskog-Fardal/Sogndal 420 kv-l Sima-Samnanger, prosjektet som ble gjennomført over 40 år etter at det var planlagt Nettplan Stor-Oslo, samlet plan, konseptvalg, separat gjennomføring

3 Nettskisse Midt-Norge Merk nettet på svensk side 6x420 kv-l nord for Sundsvall, 8 sør for, ingen 420 kv-ledning på norsk side før Ørskog Sogndal kommer.

4 NUP 2001, Midt-Norge

5 NUP 2001, Midt-Norge Statnett forventer at den viktigste energikilden for ny kraftproduksjon i Norge vil være gass. Mye tyder på at framtidige gasskraftverk i hovedsak vil bli lokalisert på Vestlandet og i Midt-Norge. Samtidig vil forbruket fortsette å øke på Østlandet som følge av generell forbruksvekst og økt sentralisering. Dette medfører behov for økt kapasitet inn mot Østlandet. Et vesentlig usikkerhetsmoment i denne sammenhengen er om det vil bli bygget et gassrør til Østlandet (og videre til Sverige og/eller Polen), slik at gasskraftverkene kan lokaliseres nærmere forbruket.

6 Nettutviklingen i Midt-Norge kart 2007 Bestående 2001: 2x300 kv nordfra 1x300 kv sørover mot Aura 1x300 kv fra Sverige/Nea (oppgradert fra 220 kv) Nytt 2007: 420 kv-l Klæbu- Viklandet/Aura, ASU, NH 420 kv-l Aura-Ørskog (spenningsoppgradering fra 300 kv) 420 kv-l Viklandet-Fræna (Ormen Lange)

7 Nettutviklingen i Midt-Norge , kart ca 2006 AGDENES SKOGN TJELDBERGODDEN STRINDA EIDUM KRISTIANSUND Trolheim ORKDAL KLÆBU AUKRA GRANA

8 NUP 2010, Midt-Norge Det har vært planer om flere gasskraftverk i Midt-Norge, uten at noen av disse er blitt realisert. Statnett har arbeidet med å legge til rette med nødvendige nettilknytninger både for gasskraftverk på Skogn og Tjeldbergodden. Industrikraft Møre har fått konsesjon, med krav om CO2 fangst, til å realisere et gasskraftverk på Fræna. Ut fra kraftsituasjonen i Midt-Norge, og spesielt da på Møre, vil et gasskraftverk lokalisert i dette området være gunstig. Statnett vurderer det som svært usikkert om gasskraftverk i Midt-Norge vil bli realisert, og har ikke lagt dette til grunn i våre scenarier.

9 NUP 2010, Midt-Norge Dersom det ikke bygges gasskraftverk i Midt-Norge og industrien utvider som planlagt kan det bli aktuelt å forsterke nettet inn til Trøndelag. Ved en omfattende gasskraftutbygging i Midt-Norge (mer enn 800 MW) kan det bli aktuelt å forsterke nettet ut av området.

10 Meldinger før 2007, Midt-Norge 420 kv-l Klæbu-Aura/Viklandet 420 kv-l Tjeldbergodden Trollheim for Nordenfjeldske Energi (400 MW) og 420 kv-l Tjeldbergodden Aura for Naturkraft (800 MW). 420 kv-l Nea-Rendalen (for å transportere overskudd ut av Midt-Norge) 420 kv-l Verdal-Fiborgtangen for Norske Skog

11 Ikke oppdatert skisse! Betydelige nettforsterkninger nødvendig : Statnett har investert 1700 MNOK internt i Midt-Norge. Ikke nok; Må forsterke nettet inn til Midt Norge. I tillegg må det legges til rette for ny vindkraft.

12 Problembeskrivelse Midt-Norge, fra overskudd med gasskraft til underskudd (ASU+Ormen Lange+ Hustad Marmor) Nettskisse fra 2006 GLOMFJORD SVARTISEN Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør og Nord Trøndelg) MARKA RANA NEDRE RØSSOGA Stort kraftunderskudd, ~ 6,5 TWh i TROFORS Stort kraftunderskudd i Nord-Trøndelag. Stort kraftunderskudd i Sør-Trøndelag. Årsandøy NAMSOS OGNDAL KOLSVIK NAMSSKOGAN TUNNSJØDAL Dagens system kan ikke betjene forbruket 2010! Ny produksjon i området? Svært stort kraftunderskudd i Møre og Romsdal 300 MW ISTAD BRANDHOL ORKDAL STRINDA KLÆBU VERDAL EIDUM NEA Overføringskapasiteten inn til området? 300 MW ØRSKOG AURA TAFJORD

13 Dagens nett Ørskog-Fardal m/420 kv og mulig sanering, nettskisse fra 2006 SVELGEN GROV 66 kv 132 kv 300 kv 420 kv BRYGGJA ÅSKÅRA 66 HÅHEIM LEIVDAL 66 ALVESTAD HAUGEN NØRVE SKEI MOSKOG MEL SYKKYLVEN Tomasgard Markane 66 HOLEN 66 REED BØ KJELBOTN ØRSKOG TAFJORD STRANDA Løsningen gjør det mulig å sanere deler av bestående nett, samt knytte til fornybar kraft, vann og vind HØYANGER 132 FARDAL

Vind fra juni 2016, Statnetts prosjektportefølge, Grete Vesterberg Namsos Hofstad Åfjord 119 km 420 kv kraftledning 750 MW vindkraft Oppstart mai 2016 Planlagt ferdigstillelse ila 2019 Snilldal -

14 Vind fra juni 2016, Statnetts prosjektportefølge, Grete Vesterberg Namsos Hofstad Åfjord 119 km 420 kv kraftledning 750 MW vindkraft Oppstart mai 2016 Planlagt ferdigstillelse ila 2019 Snilldal - Surna 63 km 420 kv kraftledning 250 MW vindkraft Oppstart juni 2016 Planlagt ferdigstillelse ila 2019 Åfjord - Snilldal 71 km 420 kv kraftledning, inkl. 7 km undersjøisk kabel Planlegges ferdigstilt senest i 2028

15 Mulig framtidig nett i Midt-Norge Vurderte alternativer i 2006 Sunndalsøra Fosen Namdal Rana (ytre) Sunndalsøra Trondheim Namdal Rana, spenningsoppgradering og eller, rivning/nybygging Sunndalsøra Østlandet, spenningsoppgradering og eller, rivning/nybygging Ørskog - Indre Sogn (under bygging)

16 Rødt nødvendig, men uten varig nytte. Ulike ledetider for gjennomføring gir utfordringer og økte samfunnsøkonomiske kostnader 2 omstridte og kostbare gasskraftverk Prisområde med periodisk høyere kraftpriser i Midt-Norge Tiltak i stasjoner Ny 420 kv-ledning fra Ørskog til Fardal/Sogndal

17 I planlegging, gjennomføring og drift av et prosjekt tar vi mange ulike miljøhensyn: - Landskapsverdier - Naturmangfold - Inngrepsfrie områder - Jord- og skogbruk - Boligområder og nærmiljø - Friluftsliv - Støy - Innfasing av fornybar energi - Forurensning - Samisk reindrift - Kulturminner - Turisme Bildet viser osp som er toppet av hensyn til biologisk mangfold 420 kv-l Viklandet-Fræna, skogreservat

18 Ledninger fra Eidfjordverkene 420 kv-l Sima-Samnanger har en lang historie Eidfjordverkene planlagt i 1960-årene Forslag til kraftledningstraseer, høring november/desember 1970 Planene for stor nasjonalpark på Hardangervidda Striden om Nasjonalparken foregikk i årene fra 1969 fram til Hardangervidda nasjonalpark ble opprettet i Nye traseforslag etter reviderte utbyggingsplaner, høring november 1973

Forbindelsen Refsdal-Modalen gjorde det mulig å utsette forbindelse fra Sima Lenge bare en forbindelse inn til BKK området fra sør (mye produksjon i nærområdet)

19 Forbindelsen Refsdal-Modalen gjorde det mulig å utsette forbindelse fra Sima Lenge bare en forbindelse inn til BKK området fra sør (mye produksjon i nærområdet) Forbindelsen Refsdal-Modalen styrket forsyningen, ledning nr. 2 En 3. ledning nødvendig Neste trinn er Modalen-Mongstad for å gi solid tosidig forsyning (ring, N-1)

20 Eidfjordverkene, historikk Sima-Samnanger Traseforslag fremlagt til forhåndsuttalelse desember 1970 "Utad må man etablere 1 forbindelse nordover til Aurland, muligens også 1 sørover til Tysso, 1 eller 2 forbindelser mot Østlandet og 1 eller 2 forbindelser vestover mot Vestlandets bestående linjenett med tilhørende forbrukssentra eller de planlagte steder for kraftforbrukende industri"

21 Eidfjordverkene, traseforslag 1970

22 Ny "melding" etter reduserte utbyggingsplaner 1973, stikkord stor nasjonalpark på Hardangervidda. "Fra Sima er det nødvendig å etablere en forbindelse til Aurland, en forbindelse til Bergensområdet og en forbindelse mot øst" Den gang var Dale og Evanger nevnt som mulige tilknytningspunkter. Men Bergensområdet var stikkordet.

23 Eidfjordverkene, traseforslag 1973

24 Sima Kraftverk, har alltid vært et felt mot Bergen

25 Sima-Samnanger, melding. Ville Evanger vært et mere akseptabelt endepunkt slik meldingen fra 1970 åpnet for?

26 Mye å lære av Sima-Samnanger Forutsetninger bør være analysert og drøftet tidlig Behovet bør være forankret og forstått Alternative systemløsninger bør være analysert, formidlet og diskutert med alle berørte Respekt for forutsetninger, roller og ansvar Gjennom prosessene med NUP KVU og i Nettplan Stor-Oslo forsøker vi å følge opp erfaringene

27 Nettplan Stor-Oslo

28 28 november 1946, for 70 år siden:

29 Nettplan Stor-Oslo 60 prosent økt kapasitet SAMTIDIG som vi kan fjerne rundt 300 kilometer med kraftledning Konklusjon: Vi kan transportere mye mer strøm med færre kraftledninger

stasjon) Ulven transformatorstasjon Hamang transformatorstasjon Alle de større anleggene skal konsesjonssøkes Mange

30 De første prosjektene der konkret planlegging og utredning er startet Smestad stasjon og kabelforbindelse til Sogn * Konsesjonsbehandling i NVE * Byggestart 2017 Sogn stasjon Kabelforbindelse Sogn-Ulven Liåsen transformatorstasjon (ny stasjon) Ulven transformatorstasjon Hamang transformatorstasjon Alle de større anleggene skal konsesjonssøkes Mange skal meldes Mange av organisasjonene her vil få planene til uttalelse, alle kan be om å få dem og uttale seg Hamang-Bærum-Smestad

31 Overføringskapasitet gamle og nye ledninger Typiske overføringskapasiteter ca: Gammel 300 kv-ledning, simplex grackle: ca Nyere 300 kv-ledning, duplex parrot: ca 420 kv-ledning duplex parrot: ca 420 kv-ledning triplex grackle: ca 700 MW 1600 MW 2200 MW 2800 MW En ny sterk 420 kv-ledning vil kunne ha opp til 4 ganger så høy overføringskapasitet som en gammel 300 kv. Tapene reduseres også betydelig. Kravet om N minus 1 slår imidlertid inn, så den høye overføringskapasiteten kan bare sjelden utnyttes fullt ut

32 Ja, men forståelsen for at nettet var nødvendig var kanskje større?

33 132 kv-ledning Aura-ASU Aluminiumsverket på Sunndalsøra Luftledninger i et industrimiljø Vertikaloppheng

34 Kabling av ledninger med høye spenninger er dyrt og gir betydelige terrenginngrep

35 Farga master og matta liner reduserer de visuelle virkningene Farga master reduserer både fjern- og nærvirkningene

Like dokumenter

Nettutvikling, Region midt. Håvard Moen, Nettutvikling NUP regionmøte, Trondheim

Nettutvikling, Region midt. Håvard Moen, Nettutvikling NUP regionmøte, Trondheim Nettutvikling, Region midt Håvard Moen, Nettutvikling NUP regionmøte, Trondheim 15.05.2019 Oversikt 1. Dagens kraftsystem Oversikt region midt Investeringsbesluttede tiltak 2. Drivere for nettutviklingen