Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 23.10.14 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Sensurfrister HS-V-34/14 Saksbehandler/-sted: SKB ved studiedirektøren Tidligere sak(er): HS-V 07/14 HS-V 24/14 Vedlegg: 1. Rettslig grunnlag 2. Sensurfrister ved andre høgskoler / universitet 3. Brev av 25.8.2010 fra Kunnskapsdepartementet til Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger 4. Brev av 10.7.2013 fra Kunnskapsdepartementet til Universitetet i Bergen Lenke til tidligere saker, lover og regelverk: Henvisning til HiSTs måltavle Strategiområde Hovedmål Delmål Forskrift om studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Lov om universitet og høyskoler Utdanning, FoU, Samfunnet, og Organisasjon og ressurser Risikomomenter til vedtaksforslaget: (Vurderinger ift risikobildet er beskrevet nærmere i saksframlegg) Økonomiske konsekvenser Ja Nei Kommunikasjonsmessige Ja Nei konsekvenser Annen risikovurdering
Forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar at det utarbeides midlertidig forskrift jf. uhl 3-9 (4) og (7) for forlengelse av sensurfrist til 15 virkedager, med gyldighet for sensur for eksamener som berammes i perioden 01. til 23. desember 2014. Sammendrag: HiSTs Forskrift om studier ble vedtatt 25. februar 2014 og revidert 24.september 2014. Under behandlingen av sak 24/14 ble rektor bedt om å legge frem sak for Høgskolestyret for midlertidig forskrift for endring av sensurfrister for desember 2014 samt vurdering av permanent endring av studieforskriftens 5-12 åttende ledd første punktum «Sensur, inklusive klagesensur, skal foreligge innen tre uker jf. uhl 3-9 (4)» for å gi bedre tid til sensur. Rektor forstår at Høgskolestyret ønsker et forslag til midlertidig forskrift til eksamensperioden desember 2014 med grunnlag i det spesielt høye antall fridager denne jula, en vurdering av om lovteksten 3-9 (4) vilkår om særlige grunner skal tas inn i studieforskriftens 5-12 (8), og hvorvidt studieforskriften skal endres permanent til å gjelde 15 virkedager. Rektor har foretatt en vurdering av de ulike forhold og har kommet frem til følgende: Rektor erkjenner at sensur etter eksamensperioden desember 2014 er unik mht antall helligdager / fridager. Rektor er sterkt i tvil om det fins rettslig grunnlag for å gi forlenget frist, men erkjenner at HiST har gitt signaler i organisasjonen om at det vil være aksept for 15 virkedagers sensur for denne perioden. Rektor forstår prinsippet med Lex superior slik at det ikke er formålstjenlig å legge til lovens formulering om «særlige grunner» i HiSTs studieforskrift. Rektor forstår at HiST ikke har anledning til å gi en permanent endring av studieforskriften for utvidelse av sensurfrist fra dagens tekst på 3 uker til ønskede 15 virkedager. Arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget til studieforskrift hadde også dette synet. Det fremgår av forarbeidene til loven og Kunnskapsdepartementets brev av 25.8.2010 samt 10.7.2013 at treukersfristen anses som å være tre kalenderuker, ikke 15 virkedager. SAKSFREMSTILLING: 1. Bakgrunn for saken HiSTs Forskrift om studier ble vedtatt 25. februar 2014 og revidert 24.september 2014. Under behandlingen av sak 24/14 ble rektor bedt om å legge frem sak for Høgskolestyret for endring av sensurfrister for desember 2014, samt vurdering av permanent endring av studieforskriftens 5-12 åttende ledd første punktum «Sensur, inklusive klagesensur, skal foreligge innen tre uker jf. uhl 3-9 (4)» for å gi bedre tid til sensur. 2
Avdeling for teknologi kom med en henvendelse i september 2014 om å fremme denne saken for høgskolestyret. Saken har vært diskutert i ledermøtet der den har fått tilslutning fra de andre dekanene. Et viktig prinsipp i arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til ny studieforskrift for HiST i 2014 var å forenkle forskriften ved å fjerne mest mulig av teksten som kun gjentar universitets- og høyskoleloven; det er unødvendig å gjenta en lovtekst som uansett overstyrer forskriften (lex superior-prinsippet). I legalitetsprinsippet ligger at departementet har full instruksjonsmyndighet overfor underliggende forvaltningsorganer. Departementets instruksjonsmyndighet er hjemlet i Grunnloven 3 jf. 19 og i konstitusjonelle prinsipper. Styring som foretas av institusjonen selv må ha eksplisitte lovhjemler som åpner for dette. Kunnskapsdepartementet har uttalt seg i brev av 25.8.2010 til StudentOrganisasjonen ved Universitetet i Stavanger (se vedlegg 3) om sensurfristen. «Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at fristen løper over tre faktiske kalenderuker, dvs. uavhengig av antallet virkedager i de aktuelle ukene.» 2. Rektors vurdering Rektor forstår at Høgskolestyret ønsker et forslag til midlertidig forskrift for eksamensperioden desember 2014 med bakgrunn i det spesielt høye antall fridager denne jula, en vurdering av om lovteksten 3-9 (4) sitt vilkår om «særlige grunner» skal tas inn i studieforskriftens 5-12 (8), og hvorvidt studieforskriften skal endres permanent til å gjelde 15 virkedager. Rektor har foretatt en vurdering av de ulike forhold. Et vesentlig element i denne vurderingen er studentenes beste, som vist til i Ot.prop. nr. 62 (1988-1989) (se vedlegg 1 pkt 1.1), samtidig som at det er viktig for HiST å ta vare på våre kolleger. Rektor har derfor kommet frem til følgende: Rektor erkjenner at sensur for eksamensperioden i desember 2014 er unik med hensyn til antall helligdager / fridager. Rektor har vurdert det rettslige grunnlaget (se vedlegg 1) og er sterkt i tvil om det fins hjemmel for å gi forlenget frist for denne eksamensperioden; vi har lenge kjent til hvordan helligdager fordeler seg i desember 2014 og har kunnet planlegge deretter vedrørende eksamenstid og antall sensorer. I forarbeidene (NOU 1993:24 s.186) fremgår det at «terskelen for slike unntak må være svært høy, og begrunnelsesplikten tung». Det skal også legges til at Ot.prop 85 (1993-1994) i merknader til 50-4 peker på at «Nødvendigheten av unntak begrunnet i sensormangel forutsettes løpende vurdert av styret». Rektor erkjenner likevel at HiST har gitt signaler i organisasjonen om at det vil være aksept for 15 virkedagers sensur for denne perioden og at de fleste faglig tilsatte har innrettet seg deretter. Det vil derfor være et vedtak av god personalmessig karakter å utarbeide en midlertidig forskrift som fastsetter sensurperioden i desember 2014 til 15 virkedager. 3
Rektor forstår prinsippet med Lex superior 1 slik at det ikke er hensiktsmessig å legge til lovens formulering om «særlige grunner» i HiSTs studieforskrift. Rektors forstår videre at HiST ikke har hjemmel til å gi en permanent endring av studieforskriften. Dette fremgår klart av lovverket og forarbeidene, blant annet fra Berntutvalget (NOU 1993:24) (se vedlegg 1 pkt 2.1). Arbeidsgruppen på HiST som utarbeidet forslaget til studieforskrift delte dette synet. Det fremgår av forarbeidene til loven og Kunnskapsdepartementets brev av 25.8.2010 samt 10.7.2013 at treukersfristen anses for å være tre kalenderuker, ikke 15 virkedager. Det vil være svært uheldig å bryte med en så direkte føring som Kunnskapsdepartementet her gir i sine brev. Det er verdt å merke seg at Universitetet i Bergen har gjort en grundig utredning av behovet for økt sensurfrist med bakgrunn i en ressurskrevende sensurform ved masterstudiet i rettsvitenskap. Behovet for forlenget sensurfrist kan i de aller fleste tilfeller håndteres ved å benytte flere sensorer enn hva som er tilfelle pr. i dag ved mange av HiSTs studier. Det pekes på lovens tekst om at lengre frist enn tre uker kan fastsettes når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig, ikke om det medfører mer arbeid å skaffe flere sensorer. De ulike institusjoner under lov om universiteter og høyskoler fordeler seg mellom 3 uker og 15 virkedager (vedlegg 2), med en overvekt av de som følger departementets føring om 3 kalenderuker. 3. Lover, regelverk og tidligere vedtak Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10.2.1967 Lov om universiteter og høyskoler nr. 15 av 1.4.2005. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag nr. 638 av 19.6.2008. 4. Økonomiske og kommunikasjonsmessige konsekvenser (risikovurdering) Det følger ingen store økonomiske konsekvenser av å endre sensurfristen for eksamensperioden desember 2014 til 15 virkedager. Sensorer lønnes oftest pr sensurerte besvarelse. Det vil derfor heller ikke være store økonomiske konsekvenser av å ansette flere sensorer. Det er kommunikasjonsmessige konsekvenser vedrørende å forklare overfor studentene at sensur blir forlenget med (i snitt) en uke. Det vil kunne føre til at større mengder studenter blir misfornøyd med håndteringen av sensuren. 1 I tilfelle av motstrid med underordnede regler, så går overordnede regler foran. F.eks. vil en lovbestemmelse går foran en forskrift, og en enkeltavgjørelse må være innen rammen av både lov og forskrift om saken gjelder et område der slike regler er gitt. 4
Vedlegg: I Rettslig grunnlag 1.1 Ot.prop. nr. 62 (1988-89) Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler Ot.prop. nr. 62 (1988-89) introduserer treukersreglen under kapittel 11 (s.48): I siste ledd har man ført inn bestemmelsen at sensuren til vanlig skal foreligge innen tre uker. Dette er gjort av hensyn til studentene. Selv om det nok kan være problemer i enkelte fag å gjennomføre sensuren innen denne fristen, mener man at bestemmelsen er så viktig at av hensyn til studentene at det er forsvarlig å fastsette en slik bestemmelse. Lovgiver gjør klart at på tross av at det kan være problemer i enkelte fag med gjennomføring av sensur, så skal hensynet til studentene være så tungtveiende at det anses som forsvarlig å sette en slik frist. Forarbeidene viser til enkeltfag, det må forstås som en avgrensning for hva som skal legges til grunn for å vurdere de «særlige grunner» som lovteksten peker på. 1.2 Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler nr. 77 16.6.1989 Sensurfristen ble først lovfestet i universitetsloven av 1989. Eksamensloven av 1970 inneholdt ingen bestemmelse om sensurfrister. Universitetsloven av 1989 sier følgende i 51 Sensur m.m. fjerde ledd: Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. 2.1 NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler. Lov og rett i Norges-nett (Berntutvalget) NOU 1993:24 omhandler sensurfristene i følgende avsnitt: Pkt 2.10.2 Nåværende bestemmelse om en sensurfrist på tre uker foreslås innskjerpet, med en nærmere angivelse av vilkårene for og fremgangsmåten ved fastsettelse av unntak fra denne. Pkt 9.7.4 Dagens bestemmelse om at sensuren skal foreligge innen tre uker «hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid», var ny med universitetsloven av 1989. Praksis har vist at bestemmelsen for enkelte fags vedkommende har medført betydelig innskjerping i sensurtiden. Studentens interesser tilsier at bestemmelsen må opprettholdes og innskjerpes ytterligere. Det kan være avgjørende for en students progresjon i studiet at sensuren kommer så tidlig at neste semesters oppgaver kan planlegges i rimelig tid. Ved enkelte fag har det vært vanskelig å etterkomme bestemmelsen, f.eks. gjelder dette ikke minst ved de juridiske fakulteter som har store eksamener med en svært omfattende sensurordning og et relativt lite utvalg av tilgjengelige sensorer, hvor bare få kan avsette mer eller mindre del av sin arbeidstid til sensurering. Selv om det her arbeides med forenklinger for om mulig å korte ned på sensurtiden, er det i dag urealistisk å få den ned i tre uker på enkelte avdelinger. Tilsvarende forhold finnes også i enkelte andre fag. Det må således fortsatt være muligheter for unntak. Utvalget foreslår imidlertid at eventuelle unntak skal måtte vedtas av styret selv for hver enkelt eksamen, slik at en sikrer en grundig saksbehandling som synliggjør årsaken på en skikkelig måte. De enkeltstående dispensasjonene skal ha utgangspunkt i uforutsette vansker. 5
Dersom disse vansker gjentar seg flere ganger, forutsettes det at spørsmålet tas opp til bredere drøftelse med sikte på å klarlegge hva som kan gjøres for at dette ikke skal skje igjen. I enkelte fag er det klart at det over lengre tid ikke er mulig å skaffe tilstrekkelig antall kvalifiserte sensorer til at tre-ukers fristen kan overholdes, jf. ovenfor om juss-studiet. I slike tilfeller foreslår utvalget at styret selv i midlertidig forskrift kan fastsette lengre tid for sensuren i dette fag over en viss tidsperiode. At forskriften skal være midlertidig, er et uttrykk for at det forventes at forskriften kommer i stand etter en begrunnet vurdering av hvor langvarig de aktuelle problemer må forventes å bli, og at forskriften således må angi når den opphører. Bedømming av avhandlinger av en viss størrelse, f.eks. hovedfagsoppgaver og doktor avhandlinger, vil vanligvis måtte ta lengre tid enn tre uker. Det må således åpnes adgang for styret til å fastsette lengre sensurtid som en fast ordning for nærmere spesifiserte større skriftlige arbeider. Kap. 11.10 55-5 (s.184/185) Utkast til lov med merknader: Lovteksten 55-5 Sensuren skal foreligge innen tre uker. Styret kan selv gjøre unntak fra dette ved avviklingen av en enkelt eksamen, hvis dette pga. uforutsette vansker ikke lar seg gjennomføre. I midlertidig forskrift i medhold av 52, 3, jf. nr. 4, kan styret selv fastsette lengre frist for sensuren for prøve og eksamen når det ikke er mulig å skaffe et tilstrekkelig antall kvalifiserte sensorer som kan avvikle denne innen tre uker. Styret selv, kan i forskrift i medhold av 52, nr. 3, jf. nr. 4, fastsette en lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Merknader Dette erstatter 4. avsn. i 51 i dagens lov, men slik at det er gitt nærmere regler om hvordan man skal forholde seg når dette kravet ikke kan oppfylles. Dette er gjort ved tre alternative unntakshjemler; unntak for enkelteksamener, midlertidig generelt unntak i forskrift, og unntak i forskrift for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Styrets unntakshjemmel i 1. avsnitt er knyttet til «uforutsette vansker» og kan dermed bare benyttes for den enkelte eksamen. Hvis slike kriser gjentar seg, bør spørsmålet tas opp til bredere drøftelse med sikte på å klarlegge hva som kan gjøres for å hindre at dette skjer igjen, eventuelt om der er nødvendig med en midlertidig forskrift i medhold av 2. avsnitt. Generelle unntak kan bare gjøres i forskrifts form, mao. etter reglene i forvaltningsloven 38. I dette kravet om at forskriftsform skal benyttes, ligger en garanti mht. saksbehandling, kunngjøring og i praksis også registrering. Og dette vil også bidra til å understreke det eksepsjonelle ved slike generelle unntak fra lovens krav. For unntak for annet enn avhandlinger og andre tilsvarende store skriftlige arbeider, kreves at forskriften er midlertidig. En midlertidig forskrift må selv angi når den opphører. Denne grensen må settes etter en begrunnet vurdering av hvor langvarig de aktuelle problemer må forventes å bli, og bør etter utvalgets oppfatning i denne sammenheng under ingen omstendigheter være mer enn 5 år. I alle fall for juss er en tre-ukersfrist helt urealistisk i dag, fordi man er avhengig av hardt belaste de eksterne sensorer som ikke kan forventes å gjennomføre en så omfattende sensur innen en så kort frist. Men terskelen for slike unntak må være svært høy, og begrunnelsesplikten tung. Dette ivaretas best ved å legge avgjørelsen utenfor fagmiljøet selv, til styret, kombinert med kravet om at forskrifts form skal brukes. 6
NOU 1993:24 viser her til at «særlige grunner» har en midlertidighet i seg, altså at institusjonen forventes å kunne løse problemene som gjør at lovens grunnpremiss ikke kan følges. Det pekes på at de enkeltstående dispensasjoner skal ha utgangspunkt i uforutsette vansker for enkelteksamener. Det forventes videre at en midlertidig forskrift kommer i stand etter en begrunnet vurdering av hvor langvarig de aktuelle problemer må forventes å bli. Generelle unntak gjøres i forskrifts form, som understreker det «eksepsjonelle» ved generelle unntak fra lovens krav. Det vises også i NOUen til at «terskelen for slike unntak må være svært høy, og begrunnelsesplikten tung». 2.1 Ot.prop. nr. 85 (1993-94) Om lov om høgre utdanning Ot.prop. nr 85 følger opp innstillingen fra Berntutvalget og beskriver sensurfrister på s.9. Nåværende bestemmelse om en sensurfrist på tre uker foreslås innskjerpet, med en nærmere angivelse av vilkårene for og fremgangsmåte ved fastsettelse av unntak fra denne. I kap. 4 lovutkast med merknader foreslås lovtekst (s.75) 50-4: Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter nr. 6, fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter nr. 6, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Merknader til 50-4: Dette erstatter 51 fjerde ledd i dagens lov. Terskelen for unntak begrunnet i sensormangel må være svært høy, og begrunnelsesplikten tung. Dette ivaretas best ved å legge avgjørelsen utenfor fagmiljøet selv. Nødvendigheten av unntak begrunnet i sensormangel forutsettes løpende vurdert av styret. Styret kan gjøre unntak i tre tilfeller: for enkelteksamen ved uforutsette vansker; midlertidig unntak i forskrift; unntak for avhandlinger og andre store skriftlige arbeider. De to sistnevnte unntak fra tre-ukersfristen må gjøres i eksamensforskrift, m.a.o. etter reglene i forvaltningsloven 38. I kravet om at forskriftsform skal benyttes, ligger en garanti mht. saksbehandling, kunngjøring, og i praksis også registrering. 2.3 Innstilling fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning). Innst. O. nr. 40 (1994-95). Utdanningskomiteens innstilling behandler ikke treukersregelen spesielt, og følger innstillingen fra Ot.-prop. Nr. 85. 2.4 Lov om universiteter og høgskoler nr. 22 12.5.1995 Universitetsloven av 1995 sier følgende i 50 Eksamen og sensur fjerde ledd: Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter nr. 7 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter nr. 7 fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. 7
3.1 Ot.prop. nr. 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler Ot.prop. nr. 40 (2001-2002) ble utviklet som en følge av Stortingsmelding nr. 27 (2000-2001) «Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning» jf. Innst. S nr. 337 (2000-2001). KD ønsket omgjøring av loven for å nå de målene som ble satt for Kvalitetsreformen av høyere utdanning. Målene er blant annet økt studieintensitet og gjennomstrømning, bedre studiekvalitet, økt internasjonalisering og bedre studiefinansiering. Det foreslås vidtrekkende endringer i loven. Det er interessant sett i kontekst av dette at Ot.prop. nr. 40 ikke behandler 50-4 om treukersregelen. 4.1 NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høgskoler (Ryssdalutvalget) Ryssdalutvalget la frem forslag til lov gyldig for både private og offentlige høyere utdanningsinstitusjoner. En av de prinsipielle føringer for arbeidet var at de endringer som var foretatt for Kvalitetsreformen skulle ligge fast. Kap. 5 diskuterer styringsutfordringer i høyere utdanning i detalj, inkludert om eksamen og sensur uten å ta opp tre-ukersregelen. Kap. 7 diskuterer hva som bør reguleres i felles lov. Pkt 7.3.5 (s.154) beskriver eksamen. Her peker Ryssdalutvalget på at gjeldende bestemmelse for statlige institusjoner må også gjelde for de private. 50 gås ikke gjennom i øvrig detalj. Kap. 8 Utkast til lov om universiteter og høgskoler 2-8 Eksamen: Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Det foreligger ingen merknader fra Ryssdalutvalget til utkastet til lovtekst. 4.2 Ot.prop. nr. 79 (2003-2004) Om lov om universiteter og høyskoler Treukersregelen er kommentert av en høringsinstans, som ber om at den endres til fire uker, som en følge av at Kvalitetsreformen har ført til merarbeid i forbindelse med sensur. Departementet diskuterer ikke dette, ut over å vise til at lovens tekst i 50 fra 1995 bør videreføres. Lovforslaget 3-9 (4) er tilnærmet uendret fra Ryssdalutvalgets forslag: Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter syvende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter syvende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. 4.3 Innst. O. nr. 48 (2004-2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høyskoler Komiteens innstilling behandler eksamen på s.13 Komiteen understreker at det er viktig at sensur foreligger innenfor rimelig tid. Når lovforslaget åpner adgang til å bruke lengre tid enn tre uker, er det viktig å legge inn sikringstiltak. Komiteen mener årsak til forlengelse av fristen skal begrunnes skriftlig. 8
Komiteens tilrådning 3-9 fjerde ledd: Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter sjuende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. 4.4 Lov om universiteter og høyskoler nr. 15 1.4.2005 3-9 (4) Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid (1). Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener (2) og kan i midlertidig (3) forskrift (4) etter sjuende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider (5). Merknadene i teksten over er fra professor Bernt sin kommentarbok (2006) til universitets- og høyskoleloven: 1 «Dette er et prinsipp som ble slått fast allerede i 51 fjerde avsnitt i Universitetsloven 1989. I uhl. 1995 ble det gitt nærmere regler om hvordan man skal forholde seg når dette kravet ikke kan oppfylles, og disse er videreført her. Dette er gjort ved tre alternative unntakshjemler; unntak for enkelteksamener, midlertidig generelt unntak i forskrift, og unntak i forskrift for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.» 2 «Slike unntak for den enkelte eksamen skal bare gis når det er tale om enkeltstående, uforutsette krisesituasjoner. Hvis slike kriser gjentar seg, må spørsmålet tas opp til bredere drøftelse med sikte på å klarlegge hva som kan gjøres for å hindre at dette skjer igjen, eventuelt om det er nødvendig med en midlertidig forskrift i medhold av 3-9 nr. 7. (Jf. NOU 1993:24 s 186)» 3 «Forskriften må være midlertidig. I dette ligger at den må selv angi når den opphører. Denne grensen må settes etter en begrunnet vurdering av hvor langvarige de aktuelle problemene må forventes å bli, og bør ifølge forarbeidene i denne sammenheng under ingen omstendigheter være mer enn 5 år. Terskelen for slike unntak må være svært høy, og begrunnelsesplikten tung. Dette ivaretas ved å legge avgjørelsen utenfor fagmiljøet selv, til styret, kombinert med kravet om at forskrifts form skal brukes. (Jf. Ot.prop. nr 85 1993-94, s. 76 og NOU 1993:24 s. 186).» 4 «Generelle unntak kan bare gjøres i forskrifts form, med andre ord etter reglene i Forvaltningsloven 38. I dette kravet om at forskrifts form skal benyttes ligger en garanti med hensyn til saksbehandling, kunngjøring og i praksis også registrering. Og det vil også bidra til å understreke det eksepsjonelle ved slike generelle unntak fra lovens krav.» 5 «For avhandlinger og andre større skriftlige arbeider vil en treukers frist kunne være helt urealistisk, og her jan det gjøres varige unntak. Men det påligger styret å vurdere nøye hva som bør være en rimelig ramme for bedømmelsen, og å treffe vedtak i forskrifts form om dette hvis det mener at lovens regel ikke kan følges». 9
5.1 Nylige forarbeider Etter ny universitets- og høyskolelov (2005) har det kommet en rekke Ot-prop.er med justeringer til loven. Ot.prop. nr. 79 (2005-2006) Om lov om endring i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Om 6-4. Omhandler ikke sensurfrister Ot.prop. nr. 67 (2006-2007) Om lov om endring i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Om 1-5 første, fjerde, femte og sjette ledd. Omhandler ikke sensurfrister Ot.prop. nr. 83 (2007-2008) Om lov om endring i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Om 1-4, 3-2, 3-4, 3-5, 3-7, 4-5, 4-8, 5-3, 6-5 og 11-1. Omhandler ikke sensurfrister Ot.prop. nr. 71 (2008-2009) Om lov om endring i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Om 1-4, 1-7, 2-1, 3-9 (1), 4-7, 4-8, 5-1, 5-2, 5-3, 7-2, 9-3, 9-4 og 10-4. Omhandler ikke sensurfrister 5.2 Prop. 59 L (2013-2014) Endringer i universitets- og høyskoleloven Kunnskapsdepartementet så at det var behov for enkelte endringer og presiseringer i loven. I tillegg har Sivilombudsmannen behandlet saker der det er avklart behov for oppdatering av regelverket. Det er noe av bakgrunnen for lovforslagene som utgjør den største gjennomgang og revisjon av universitets- og høyskoleloven siden vedtak 1.april 2005. Treukersfristen omhandles ikke i Prop. 59 L med påfølgende Innst. 221 L (2013-2014) og Lovvedtak 57 (2013-2014). II 1 Tabell Bestemmelser om sensurfrist i studieforskrifter ved andre høgskoler / universitet UiN: 9-5: 3 uker HiNe: 7-14 (8): 3 uker HiG: 33.8: 3 uker NTNU: 38: 3 uker HiNT: 17.1: 3 uker UiT: 42: 3 uker UiS: 12-8: 3 uker HiT: 11.6: 3 uker HiBV: 6-5 (4): 3 uker HiØ: 17-3: 3 uker HiH: 12.10: 3 uker HSH: presiserer ikke ut over loven HiVo: presiserer ikke ut over loven HiOA: presiserer ikke ut over loven NMBU: 42-1: 15 arbeidsdager HiSF: 9-2.11: 15 virkedager HiN: 5-9: 15 virkedager UiB: 7-2-1: 15 virkedager HiL: 43: 15 virkedager HiÅ: 31.11: 15 virkedager HiB: 6-5: 15 virkedager UiA: 37.11: 18 virkedager HiHm: 14.5: 18 virkedager Vedr vedlegg 4:UiB Forskrift om frister for sensur av eksamen ved det juridiske fakultet Ved UiB er det vedtatt midlertidig forskrift for juridisk fakultet om frister for sensur av eksamen. Her ligger det at for det femårige mastergradsstudiet i rettsvitenskap, settes sensurfristen til 5 uker. Bakgrunnsdokumentasjon er en utvalgsrapport som gir en bredere 10
analyse av sensurordningen ved mastergradsstudiet, der sensurprosessen med kvalitetssikring gir grunnlag for å hjemle endret sensurfrist under «særlige grunner». Det er kun ubetydelige innslag av interne sensorer ved mastergradsstudiet. Sensur ved mastergradsstudiet innebærer blant annet nivåkontroll der utvalgte sensurerte besvarelser kontrolleres og sendes så tilbake til sensurene for å gi mulighet for å endre sensuren på allerede sensurerte samt ikke sensurerte besvarelser. Strykbesvarelser sendes til ny kommisjon innen eksisterende sensurfrist for kvalitetskontroll. Før utsending og etter innsending av protokoll (i original form med underskrift) er det satt av en del tid for administrativ kvalitetssikring med kontroll av registrerte karakterer. Utvalgets rapport sier «Dersom saken bare eller først og fremst hadde knyttet seg til spørsmålet om sensormangel i snever forstand, hadde saken stilt seg annerledes i lys av strenge formuleringer i forarbeidene om nettopp dette» (2012:8). 11