Selvbestemmelsesrett og samtykke

Like dokumenter
Selvbestemmelsesrett og samtykke

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Selvbestemmelse, makt og tvang

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Når samtykkekompetanse svikter

Bildebredden må være 23,4cm.

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Samtykke- og beslutningskompetanse

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Vurdering av samtykke

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Helsepersonells handleplikt

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Den utfordrende taushetsplikten

Vurdering av samtykkekompetanse

Nettverksmøte velferdsteknologi

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Samtykkekompetanse innhold i begrepet?

Pårørendes rett til informasjon og

LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Vurdering av samtykkekompetanse

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Velferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger?

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Velferdsteknologi- hva sier loven

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Utarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk , revidert

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Vurdering av samtykkekompetanse i psykisk helsevern Psykiatriveka Jacob Jorem

ORIENTERING OM MELDEPLIKT OG LEGERS BEGJÆRINGSKOMPETANSE

Transkript:

1

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår rekkevidden og konsekvensen av det han har samtykket i (informert samtykke) Antatt samtykke (presumert samtykke) Konkludent atferd (atferd som gjennom handling er ment å gi en rettsvirkning) Stilltiende samtykke

4-1.Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis. - Ingen formkrav - Gir uttrykk for selvbestemmelse med hensyn til det samtykket gjelder - Bærende element når vi snakker om selvbestemmelse

4-2.Krav til samtykkets form Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen. Departementet kan gi forskrifter om krav til skriftlighet eller andre formkrav ved visse former for helsehjelp

4-3.Hvem som har samtykkekompetanse Rett til å samtykke til helsehjelp har: a) personer over 18 år, med mindre annet følger av 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse, og b) personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art. Tiltakets art: her er det tenkt på situasjoner der det er naturlig at ungdommen bestemmer når der under 16 år, og situasjoner som foreldrene bør ta selv om de er over 16 år for eksempel kosmetisk kirurgi, eksperimentell behandling

Bortfall av samtykkekompetanse Kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten: Åpenbart ikke er stand til å forstå hva samtykket omfatter Det betyr at samtykkekompetansen skal vurderes konkret

Bortfall av samtykkekompetanse 4-3 stiller også krav til årsak for bortfall På grunn av senil demens psykisk utviklingshemming fysiske eller psykiske forstyrrelser Det er funksjonsevne ikke diagnose

Nærmere om vurderingstemaet: Manglende evne til å forstå hva samtykket omfatter at vedkommende ikke er i stand til å forstå begrunnelsen for at helsehjelp blir gitt og hva samtykket omfatter Ikke krav om fullstendig forståelse av egen sykdom og det aktuelle helsehjelptiltaket Ikke krav om fullstendig mental kapasitet Mindre psykisk reduksjon i forstandsevnen, medregnet lettere alderdomssvekking, er ikke nok Ikke krav om objektivt sett rasjonelt valg Irrasjonell angst, motvilje mot invalidiserende inngrep, religiøse forestillinger, tro på alternative behandlingsmåter o.s.v. må respekteres

Hvem avgjør samtykkekompetansen? Den som yter helsehjelp skal avgjøre om pasienten har samtykkekompetanse Det betyr: Den som iverksetter/treffer beslutning om det aktuelle tiltaket Vil være den som er faglig ansvarlig for behandlingen

Samtykkekompetanse Det skal legges til rette for at pasienten selv kan ta avgjørelsen Informasjonen skal tilpasses ut fra modenhet, alder, psykisk tilstand og erfaringsbakgrunn

Samtykkekompetanse - formkrav Avgjørelse om manglende samtykke-kompetanse skal være skriftlig og begrunnet Om mulig: Legges fram for pasienten og dennes nærmeste pårørende Det er klagerett på en slik avgjørelse

Momenter ved vurdering av samtykkekompetanse Evnen til å utrykke er valg Evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp Evnen til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt i forhold til ens egen lidelse og de mulige konsekvensene av de ulike behandlingsalternativer Evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene

4-3 siste ledd Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler samtykkekompetanse etter annet ledd og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse eller motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven kapittel 3. Utgangspunkt: Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder for behandling av psykiske lidelser og reglene om representert samtykke MEN Ikke ved alvorlig sinnslidelse Eller ved motstand hos pasienten Betyr at 4-6 ikke kan benyttes heller i kap 4A Da skal psykisk helsevernloven benyttes Det var ikke ønske om et tosporet system ( lovgivers intensjon)

4-4.Samtykke på vegne av barn Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre med foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som: a) regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova 37 og 42 andre ledd, eller b) kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Den andre forelderen skal informeres Det er klagerett Oppsettende virkning kan gis Skade: mer enn ubetydelig skade, eller ubehag, merkbar nedsatt livskvalitet er nok, nedsatt funksjonsnivå, ikke mulig å gi effektiv hjelp senere

Samtykke til helsehjelp Hvem samtykker når pasienten ikke har samtykkekompetanse? 4-5- Pasienter mellom 16-18 år den med foreldreansvaret samtykker dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse Barnetjenesten samtykker dersom de har overtatt omsorgen Merk: Helsehjelp kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.

4-6.Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse Ved lite inngripende helsehjelp: Dersom en pasient over 18 år ikke har samtykkekompetanse etter 4-3 annet ledd, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet betyr at: operative inngrep ikke kan foretas, med mindre det følger av nødrettslige prinsipper eller at inngrepet er helt bagatellmessig. Som eksempel kan nevnes fjerning av fotvorter. Helsepersonellet kan heller ikke, med hjemmel i et antatt samtykke, gi pasienten medisiner som kan gi alvorlige bivirkninger.

4-6.Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse Alvorlig inngrep: Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. Merk: Helsehjelp kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.

4-6.Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse - oppsummering 4-6 bygger på antatt samtykke og skal i følge forarbeidene bare benyttes dersom en kan det Alvorlig inngrep: Den yter helsehjelp skal gjøre en vurdering av om det er pasientens vilje Forsøke å avklare med pårørende hva pasienten ville ønsket Konferere med annet kvalifisert helsepersonell Ansvarlig for helsehjelpen - peker på at det er den som har kompetanse til å avgjøre hvilken helsehjelp som skal ytes, som og Som kan bestemme at helsehjelpen skal gjennomføres

20