Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013
Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter i sykehjem. Særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderingene og avgjørelsene som tas, har stor betydning for den enkelte pasient. Ulovlig tvang eller at pasienter med manglende samtykkekompetanse ikke får tilstrekkelig helsehjelp.
Det er totalt gjennomført tilsyn med xxxx kommuner og i xxxx av de undersøkte kommunene ble det påvist lovbrudd. I Buskerud ble det påvist lovbrudd i alle kommunene vi har gjennomført tilsyn med.
Følgende områder ble vurdert Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres Om kommunen sikrer at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang
Systemrevisjon Undersøkelse av om virksomhetens praksis er underlagt styring eller om det er tilfeldig og opp til enkeltpersoner om tjenestene fungerer i henhold til myndighetskravene Internkontrollsystemet er ledelsens verktøy for å sikre at tjenestene gis til rett tid, i rett omfang og har rett kvalitet
Når pasienten ikke kan ivareta egne interesser og behov Ansatte på mange sykehjem visste for lite om vurdering av om pasienter hadde evne og innsikt nok til å ivareta egne interesser. Det er uklart for ansatte i hvilke situasjoner det er relevant å vurdere pasientens samtykkekompetanse og hva den ansatte skal observere og rapportere videre. Der det gjøres samtykkekompetanse-vurderinger, er disse i hovedsak generelle og ikke knyttet direkte opp mot den helsehjelpen som skal gis.
«Det fremgår ikke av journal eller intervjuer at samtykkekompetanse vurderes når pasientens tilstand endrer seg. Det ble opplyst i intervjuer at det kun gjøres samtykkekompetansevurderinger når pasienter motsetter seg helsehjelp.» Det er ikke dokumentert at pårørende er informert om sine rettigheter til å få informasjon og medvirke sammen med pasienten når pasienten ikke har samtykkekompetanse i forhold til den helsehjelpen som gis.
Når pasienten ikke vil Tilsynet viste at det i sykehjemmene var manglende og ulik forståelse av hva motstand var, hvordan den ble utrykt og kunne håndteres. Det mangler beskrivelser i tiltaksplaner om hvordan ansatte skal gå frem dersom pasienter viser motstand eller gir uttrykk for motstand mot helsehjelp og det finnes ingen rutine for at dette skal gjøres.
I avviksmeldinger beskrives det motstand mot helsehjelp som ikke gjenfinnes i journal. Det er ikke dokumentert i jorunal på hvilken måte nærmeste pårørende er involvert for å kunne identifisere motstand hos pasienten.
Frivillige løsninger for å unngå tvang I intervjuene med kommunens tjenesteytere og ledere kommer det frem at det finnes et fagli gfokus på pasienter og tilrettelegging av helse- og omsorgshjelpen for å unngå bruk av tvang. Tiltak som å bruke tid med pasientene, gi informasjon om hva som skal skje, forsøke å gi hjelpen på et annet tidspunkt og/eller bytte tjenesteyter benyttes som alternativ til tvangstiltak. Det blir gjennomført møter i avdelingene hvor tilitskapende tiltak blir diskutert, men konklusjonene blir ikke nedtegnet, hverken i pasientens journal eller på andre steder som er tilgjengelig for personalet.
Det fremgår i liten grad i journal hvilke tillitsskapende tiltak som er forsøkt og hvilke tiltak som virker overfor den enkelte pasient.
Når alt er prøvd og tvang er uunngåelig Eksempler fra tilsynsrapportene viser tvang i strid med lovbestemmelsene. Det fremkom i intervjuer, i journal, i avviksmeldinger og under befaring at det ytes helsehjelp med tvang i sykehjemmet, for eksempel tilbakeholdelse («stengte» dører), døralarmer, bruk av senghest og holding under stell. I intervjuer og journal fremkommer det at det tar lang tid å utarbeide vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven.
Manglende styring og ledelse for å sikre god kvalitet på tjenestene Tilstrekkelig opplæring og kunnskap Å legge til rette for god praksis Fange opp svikt og forbedre tjenestene
Hva gjør vi med dette da? Sammen må vi øke kunnskapen om; Identifikasjon av motstand og bruk av tvang Samtykke kompetanse Dokumentasjon Internkontroll
Identifikasjon av motstand Kan være helt tydelig Avgjørende å kjenne pasienten godt Avgjørende å kjenne til hvordan pasienten kommuniserer Omgåelse av motstand Ved tvil skal helsepersonellet legge til grunn at pasienten har uttrykt motstand
Hvordan jobber dere på din arbeidsplass for å sikre at helsepersonellet identifiserer motstand? Når og hvordan brukes pårørende som samarbeidspartner og informasjonskilde?
Samtykke til helsehjelp Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.
4-2 Krav til samtykkets form Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen.
4-3 Hvem som har samtykkekompetanse Rett til å samtykke til helsehjelp har: a) personer over 18 år, med mindre annet følger av 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse, og b) Personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller tiltakets art Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.
Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. 3-5. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert
Hvilken opplæring helsepersonellet på jobben hos dere i vurdering av samtykkekompetanse? Hvilke rutiner har dere for når samtykkekompetansevurderingene skal gjøres? Hvordan dokumenterer dere vurderingene? Hvor i journalen finnes opplysninger om vurderingene?
Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon
Dokumentasjonsplikt Formål God helsehjelp Kommunikasjonsverktøy Bevis i ettertid
Internkontroll Tvang i strid med loven Kunnskap om tvungen helsehjelp må forbedres Kommunens ledelse må sikre kvalitet og rettsikkerhet i sykehjem
Systematisk styring og kvalitetsutbedring