Eierskapsmelding for Verran kommune

2012 Eierskapsmelding for Verran kommune Oversikt over Verran kommunes involvering involvering i andre selskap/bedrifter, samt kommunens samlede eierskap. Et styringsdokument yringsdokument for folkevalgte og administrasjon. administrasjon

Innhold Del 1 Del 2- Eierliste... 2 1 Eierskapsmelding... 3 1.1 Innledning... 3 2 Formål... 4 2.1 KS sier videre om hensikten med eierskapsmeldingen:... 4 2.2 Kommunens realverdier... 4 2.3 Oppsummert skal eierskapsmeldingen... 5 3 Eierstyring... 5 3.1 Verran kommunes 10 punkter for god eierstyring:... 5 4 Roller og ansvar... 6 4.1 Samfunnsansvar... 6 4.2 Etikk... 6 4.3 Kommunestyrets og formannskapets roller og ansvar... 6 4.4 Ordførerens rolle og ansvar... 6 4.5 Valg av styre... 6 4.6 Motivasjon for kommunalt eierskap... 6 4.7 Kjønnsbalanse... 7 4.8 Habilitet... 7 5 Styringsmuligheter ved de ulike selskapsformer... 8 5.1 Kommunale foretak (KF)... 8 5.2 Interkommunale selskap (IKS)... 9 5.3 Aksjeselskap (AS)... 9 5.4 Stiftelser... 9 5.5 Oppsummering... 9 6 Samlet oversikt over kommunalt eierskap (aksjer eller varig eie)... 10 6.1 Aksjer og andeler i varig eie, som er balanseført i kommuneregnskapet... 11 6.2 Garantiansvar... 11 6.3 Øvrige garantier... 12 7 Detaljert oversikt over kommunens eierskap... 13 7.1 Jekta AS... 13 1

7.1.1 Verran kommune kjøper følgende tjenester av Jekta AS i 2012:... 15 7.2 Verran næringsutvikling AS (VNU)... 16 7. 3 Verran utbyggingsselskap AS... 18 7.4 Inn- Trøndelag Brannvesen... 20 7.5 KomRev- Trøndelag IKS... 23... 23 7.6 KomSek Trøndelag IKS... 26 7.7 Verran kommune sine overføringer til IKS... 32 7.8 KLP Kommunal Landspensjonskasse... 32 7.9 Kommunekraft... 33... 33 8 Andre samarbeid som Verran kommune deltar i... 35 9 Gjennomgang av eiendommer og arealer som Verran kommune eier... 37 9.1 Trygde - og omsorgsboliger... 37 9.2 Skoler og barnehager... 38 9.3 Institusjon - med mer... 39 9.4 Tekniske bygg... 39 Del 2- Eierliste Vedlegg 1- Verran kommunes 10 punkter for godt eierskap 2

Eierskapsmelding for Verran kommune 1 Eierskapsmelding 1.1 Innledning 1.1 Innledning Rådmannen legger fram Verran kommunes første eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen gir en totaloversikt over kommunen sine eiendommer og eierskap, men også hvilket samarbeid kommunen er deltaker i, samt de ulike samarbeidsformene. Eierskapsmeldingen i sin nåværende form gir et godt grunnlag for kommunestyret til å drøfte den videre eierstrategien for det enkelte eierskap. Kommunen skal for hvert enkelt selskap/foretak ha en gjennomtenkt begrunnelse for hvorfor den er eier, hva kommunen vil med sitt eierskap, og å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål. Det kan for eksempel være at opprettholdelse av de enkelte eierskap ikke lengre er riktig tiltak, fordi forutsetningene har endret seg fra det som var hovedmålet da det opprinnelig opprinnelig ble etablert. Et aktivt eierskap betyr at de folkevalgte gis en mulighet til å utøve eierstyring. For å oppnå god eierstyring er det nødvendig med en tverrpolitisk felles forståelse for hvorfor Verran kommune eier aksjer i selskaper, deltar i interkommunale ommunale selskaper (IKS) mv. En slik formålsdiskusjon er viktig for den videre prosessen. Det er altså et ikke ubetydelig politisk arbeid som gjenstår før eierskapsmeldingen fremstår som komplett. Det er viktige verdier, interesser og samfunnsfunksjoner som forvaltes i kommunale selskap og foretak. Målsetting med en eierskapsmelding er å drøfte kommunens ulike motiv for å opprette eller delta i selskap. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Et vilkår for aktiv eierstyring er at det fra eiers side er formulert forventninger, mål og strategier for selskapene. Eiers forventninger inger og strategier blir utgangspunkt for selskapskontrollen og for behandling av selskapets drift og resultat. Selskapenes strategiske mål blir i stor grad utformet av styrene. Det er derfor viktig at Verran kommunestyre ovenfor selskap med sterke kommuna kommunale eierinteresser, aktivt definerer og revurderer motiv, mål og forventninger. Styrets oppgave blir å videreutvikle strategien og å arbeide for å realisere selskapets mål. Dette vil være med å utvikle kommunen i rollen som eier, og klargjør rolledeling mellom mel eier og selskap. Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. selskapskontroll. Kontrollutvalget er delegert denne funksjonen fra kommunestyret og har derfor en spesielt viktig rolle i eierstyringen. Kontrollutvalget 3

skal på kommunestyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper. Kontrollutvalget har derfor en veldig viktig rolle i kommunens kontroll med eierskapet sitt. Det er viktig at kontrollutvalget sikres gode nok rammebetingelser slik at de har mulighet til å utøve sin funksjon på en god måte. Eierskapsmeldingen skal oppdateres årlig. Ansvarlig for dette er rådmannen. Strategidelen i eierskapsmeldingen skal rulleres innen 2 år etter at nytt kommunestyre er konstituert. 2 Formål Eierskapsmeldingen har som formål å etablere en totaloversikt over kommunens eierskap, både når det gjelder selskaper, eiendommer og arealer. En eierskapsmelding bør etter KS oppfatning som minimum ha tre hovedpunkter; I. Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid med selskapene. II. Politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene. III. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder vedtektsrevisjon. 2.1 KS sier videre om hensikten med eierskapsmeldingen: En eierskapsmelding vil kunne gi flere ringvirkninger utover det å sikre nødvendig styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Det vil bidra til å skaffe til veie en oversikt over kommunens samlede virksomhet, og det vil gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene. Videre bidra til mer åpenhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. I et hefte utgitt av KS i februar 2007 - Styring og eierskap i kommunalt eide selskaper - er det anført: Eierskap medfører at de folkevalgte må påta seg en annen rolle enn det som tradisjonelt har vært oppfattet som politikernes rolle. Hovedtyngden av selskapene utfører oppgaver og gir tjenester innbyggerne er helt avhengige av. Dette stiller store krav til samfunnsansvar, både hos selskapene og hos eierne. Bevissthet om riktig eierskap og styring av og i selskapene vil i seg selv kunne være et viktig bidrag til kommunesektorens omdømme. Selskaper er opprettet og lever i stor grad sitt eget liv på utsiden av den kommunale hverdagen. Det vedtektsfestede formålet skal styre virksomheten, men har det bestemte formålet den samme viktigheten i dag som da selskapet ble opprettet? Mange kommunestyrepolitikere vet heller ikke hva eller hvilke verdier - kommunen faktisk eier. Det gir grunn til refleksjon omkring hva vi eier hvorfor vi eier hvordan vi eier. 2.2 Kommunens realverdier Realverdi er en gjenstands eller en enhets verdi uttrykt i faste priser. Realverdier er fast eiendom og gjenstander. Kommunens realverdier kan grovt deles inn i 3 kategorier: Eierskap i bedrifter Bygninger, eiendommer, anlegg og tomter Infrastruktur innen vann og avløp 4

2.3 Oppsummert skal eierskapsmeldingen I. Legge grunnlaget for å utvikle konkrete eierstrategier for hver enkelt eierposisjon. II. Legge grunnlaget for å gjøre den politiske styringen tydeligere og mer entydig, fortrinnsvis knyttet til politisk styring av hvordan eierskapet ivaretas, gjennom de operative eierorgan. III. Legge fundamentet for sammensetting av styrer med kompetanse, ut fra de utfordringer foretakene og selskapene, står overfor. IV. Bidra til at det stilles konkrete krav til styrene og at det etableres rutiner for å evaluere styrenes arbeid V. Bidra til at foretakene og selskapene kjenner den posisjon og de holdninger Verran kommune har som eier, og på denne måten unngå for sterk selskapsstyring. VI. Revideres fortløpende, og minimum hvert fjerde år, senest i løpet av første kalenderår etter kommunestyrevalg, ettersom eierstyringens formelle sider gjør det nødvendig 3 Eierstyring I 2004 vedtok Verran kommune "Prinsipper for god eierstyring", jf oversikt nedenfor, samt vedlegg 2 3.1 Verran kommunes 10 punkter for god eierstyring: 1. Alle aksjonærer skal likebehandles. 2. Det skal være størst mulig åpenhet knyttet til selskapets drift og planer. Styret er ansvarlig for at sekskapet i samarbeid mellom styre og ledelse har en løpende informasjon til sine eiere og offentligheten. 3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på selskapets generalforsamling. 4. Verran kommune vil som eier/ deleier sammen med selskapets øvrige aksjonærer sette resultatmål for selskapene. Styret er ansvarlig for realisering av målene. 5. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet, kjønnsbalanse og mangfold ut fra det enkeltes selskapets egenart. 6. Lønns- og insentivordninger skal utformes slik at de fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelige. 7. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon ovenfor selskapets ledelse på vegne av eierne. 8. Styret skal ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres. 9. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar. 10. Verran kommune er representert ved ordfører(ordfører er kommunens juridiske representant)og rådmann, eller en annen representant ved fullmakt på selskapenes genrelaforsamlinger. Disse er også kommunens reprensentanter i alle sammenhenger for rollen som eier er aktuelle. 5

4 Roller og ansvar 4.1 Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side er viktig for å kombinere innbyggernes behov og samfunnets verdier med effektivitet og lønnsomhet. Omgivelsene har forventninger om samfunnsansvarlig eierskap og samfunnsansvarlig drift, hvor ansvaret går ut over kortsiktig profitt. 4.2 Etikk Kommunen som forvalter av felles ressurser er avhengig av allmennhetens tillit og et godt omdømme. Omdømme bygges innenfra. Godt arbeid med etikk vil over tid lønne seg. Verran kommune har blant annet egne etiske retningslinjer for sine ansatte og folkevalgte. Dette i tillegg til kommunens prinsipper for godt eierskap. Det er viktig at selskaper som Verran kommune er eier av eller medeier i også jobber med etiske retningslinjer for styret og ansatte. Selskapets etiske profil bør forankres i bedriftskulturen. For å skape åpenhet om roller og verv for folkevalgte, ansatte og styrerepresentanter har kommunestyret anbefalt at folkevalgte og ledere i Verran kommune å registrere seg i styrevervregisteret. 4.3 Kommunestyrets og formannskapets roller og ansvar Kommunestyrets funksjon, rolle og ansvar reguleres av kommuneloven 25.9.1992. Kommunestyret skal gjennom eierskapsmeldingen minst en gang i kommunestyreperioden, foreta en evaluering av styrenes arbeid for selskaper som kommunen eier eller er medeier i. 4.4 Ordførerens rolle og ansvar Ordfører representerer kommunen i selskapenes generalforsamling, representantskap og årsmøte. Når det gjelder IKS er det foretatt valg av representant i kommunestyret. Representanten skal forholde seg til vedtak og signaler fra formannskap og kommunestyre i selskapenes generalforsamling, representantskap og årsmøte, jf. Verran kommunes 10.punkt for god eierstyring. 4.5 Valg av styre Styret skal bli sammensatt på en slik måte at det blir i best mulig stand til å utføre de oppgaver det er pålagt. Styremedlemmer kan hentes fra kommuneadministrasjonen, folkevalgte eller fra næringslivet generelt. Som hovedregel bør det være slik at folkevalgte kun går inn dersom styreoppgavene har en politisk karakter. Representanter fra kommuneadministrasjonen vil ofte representere en kompetanse som er viktig å ha inn i styret. For styrer i selskaper som kommunen er eier av eller medeier i bør det tilstrebes kjønnsbalanse i styrene. Kommunen bør vektlegge dette ved valg til styrer. 4.6 Motivasjon for kommunalt eierskap Spørsmålet om organisering må ses i forhold til virksomhetens karakter. Noen kommunale selskaper kan være drevet av rene forretningsmessige hensyn, mens for andre selskap vil kjerneoppgavene være forvaltning og myndighetsutøvelse. Risiko og behovet for politisk styring bør stå sentralt i dette valget. En virksomhet med høy økonomisk risiko bør organiseres slik at eventuelt tap for kommunen begrenses. Aksjeselskap vil da være mer aktuelt. I valget av organisasjonsform bør formålet med virksomheten diskuteres. 6

4.7 Kjønnsbalanse I tillegg til det eksisterende kravet om kjønnsbalanse i kommunale utvalg, kommunale foretak og IKS er, er det nå også lovkrav om kjønnsbalanse i styret for aksjeselskaper der kommuner eller fylkeskommuner eier minst to tredeler av selskapet. 4.7.1 Kommunelovens 80a lyder slik: Representasjon av begge kjønn i styret: 1. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Departementet kan gi forskrifter om at reglene i første punktum også skal gjelde for aksjeselskaper som eies av kommuner eller fylkeskommuner med under to tredeler, når resten av selskapet er eid av staten eller selskaper som direkte eller indirekte, er heleid av staten 2. For å legge til rette for at valget oppfyller kravene i nr. 1 kan departementet gi forskrift om den nærmere gjennomføringen av valget av styremedlemmer som velges av og blant de ansatte, jf. aksjeloven 6-4, herunder også eventuelt i selskaper som nevnt i nr. 1 annet punktum. Dette krever samordning forut for valgene på generalforsamlingene. I flere selskaper blir det nå vedtektsfestet bruk av valgkomité. Dette kan også bidra til at styrene i større grad sammensettes ut fra nødvendig kompetanse. 4.8 Habilitet De seneste årene er habilitetsbestemmelsene innskjerpet i lovverket. Det er vedtatt endringer i forvaltningsloven. Ved valg til styrer er det viktig å være obs på dette. At en person er inhabil innebærer at vedkommende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Loven fastslår at en person er inhabil når han leder eller har en ledende stilling, er medlem av styret eller bedriftsforsamling, for et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommuner, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Forvaltningslovens 6 fastslår nå at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem, også der selskapene er fullt ut offentlig eide. KS eierforum kommenterer at det likevel er viktig å understreke at politisk deltakelse i styrene generelt vil være tillatt og at politisk kompetanse i mange virksomheter er viktig for selskapsstyrene. Politikere som har eller har hatt styreverv har også en høyere generell interesse og kunnskap om selskapene og eierstyring og bidrar på denne måten med viktig kompetanse i kommunestyret og deres ansvar. 7

5 Styringsmuligheter ved de ulike selskapsformer 5.1 Kommunale foretak (KF) Opprettelse og drift av kommunale foretak er regulert i kommunelovens kap. 11, 61-75. Et kommunalt foretak er en utskilt og ganske frittstående del av kommunens forvaltning, men er ikke et eget rettssubjekt, Reglene om kommunale foretak er utformet med sikte på organisering av mer forretningspreget virksomhet i kommunal regi. Det er imidlertid kommunen som i siste instans er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser som foretaket pådrar seg. Kommunestyret er generalforsamling og oppnevner styre og bestemmer vedtekter. Det er styret som ansetter direktør. Direktøren har ansvar for daglig drift og rapporterer til styret. Rådmannen har ikke instruksjonsmyndighet overfor styret, men kan utsette gjennomføringen av vedtak inntil saken er behandlet i kommunestyret. Styret og direktør har myndighet til å binde kommunen utad, men ikke lenger enn den tildelte kompetansen gir grunnlag for. KF har videre fullmakter og større handlefrihet enn regnskapsloven jf. kommunelovens 75. I praksis godkjenner kommunestyret KF ets budsjett, og styret står etter dette relativt fritt med hensyn til sine disposisjoner innenfor dette. Formelt sett kan kommunestyret som eier gi sine retningslinjer, men normalt er dette gjort ved Denne organisasjonsformen velges gjerne når kommunen ønsker å ha sterk politisk påvirkning på ulike sider ved driften. Ved å organisere virksomheten i et KF bestemmer kommunen foretakets rammebetingelser gjennom vedtak om kapitalgrunnlag og vedtekter. Det er naturlig at kommunen, som eier, krever avkastning på investert kapital og andel av eventuelt overskudd. Daglig drift kan også påvirkes gjennom etiske retningslinjer, krav til faglige mål og valg av styre. At KF ikke er en selvstendig juridisk enhet, men inngår som en del av kommunen, betyr at kommunens avtaleverk med arbeidstakerne også gjelder for KF -ene. Kravet til avkastning må sees i et langsiktig perspektiv ut fra forventinger om det enkelte foretaks inntjeningspotensiale. 8

Merknad: Verran kommune har per i dag ingen kommunale foretak. 5.2 Interkommunale selskap (IKS) Interkommunale selskaper må etableres og drives med utgangspunkt i Lov om interkommunale selskaper. Hensikten med denne loven er å gjøre det forsvarlig å etablere interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver i forbindelse med tjenesteyting til innbyggerne og offentlig myndighetsutøvelse. IKS kan også brukes til interkommunalt samarbeid som har et visst forretningsmessig preg. Da som alternativ til aksjeselskap. Et interkommunalt selskap er en selvstendig juridisk enhet. Den enkelte deltaker hefter for en brøkdel, tilsvarende eierandelen, av selskapets forpliktelser. Ved etablering av et interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. I Lov om interkommunale selskaper, 4, beskrives de punktene som må være med i en selskapsavtale. Her bestemmes deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet. Videre bestemmes antall medlemmer i representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner. Representantskapet er det høyeste organ for et IKS. Representantskapet velger styre for selskapet. Kommunestyret har små styringsmuligheter etter at et IKS er etablert. Kommunen skal velge medlemmer til representantskapet og kan gjennom disse gi signaler og synspunkter til selskapet. Årsmelding og regnskap skal legges fram for kommunestyret til orientering. I denne sammenheng kan kommunestyret uttrykke synspunkter vedr. driften av selskapet, men kan ikke gi direkte pålegg til selskapet. Merknad: Per i dag er det kun Inntrøndelag brannvesen som legger fram årsmelding og årsregnskap som orientering til kommunestyret. 5.3 Aksjeselskap (AS) Aksjeselskap må etableres og drives med utgangspunkt i aksjeloven. På møte i generalforsamlingen kan eierne stille krav og gi signaler til selskapet. Dersom det stilles krav til styret eller til driften av selskapet som er av prinsipiell art, må disse nedfelles i vedtektene. Vedtak må da fattes med nødvendig flertall. Styret, som er selskapets øverste myndighet mellom generalforsamlingene, må først og fremst holde seg innenfor rammen av selskapets vedtekter. Mellom generalforsamlingene har eierne ikke ordinære muligheter til å påvirke driften av selskapet. 5.4 Stiftelser Etablering og drift av stiftelser skal skje i medhold av Lov om stiftelser. En stiftelse kan være en alminnelig stiftelse eller en næringsstiftelse. I denne sammenheng vil vi bare ta med næringsstiftelser. En stiftelse er en selvstendig juridisk enhet. 5.5 Oppsummering Bruk av KF og IKS gir kommunen mulighet til å organisere tjenester mer selvstendig i forhold til resten av kommunen. De to formene er primært ment for virksomheter som er selvfinansierende eller av mer forretningsmessig karakter og som kan drives godt uavhengig av kommunens øvrige virksomhet. Selskapsformene brukes i forbindelse med monopolpreget virksomhet og når ansvarsbegrensningen ikke er reell. 9

Aksjeselskap brukes når andre eiere enn kommuner skal delta, og når det ønskes reell ansvarsbegrensning. Sammenlignet med aksjeselskap gir KF/IKS en del økonomiske fortrinn som lavere rente på lån (1-3 % avhengig av kredittrisiko til eventuelt AS), gunstigere egenkapitalisering, vanligvis ikke skatt på overskudd. Andre fordeler ved KF formen: at kommunestyret godkjenner budsjetter og at styrene står relativt fritt mht disponering innenfor det godkjente budsjett, utnyttelse av stordriftsfordeler. eks innkjøp, ferdige reglementer, systemer og ordninger eks pensjonsordning fra kommunen kan tas i bruk, kortere beslutningsveier, muligheter for direkte dialog med ordfører/politisk ledelse. Begrensningene i foretaksmodellen ligger i at hele eller deler av overskuddet kan dras inn, og at dette kan bli en uforutsigbarhet i forhold til framtidige investeringer og fornying. Kommunestyret kan også gi retningslinjer og gjøre vedtak som overprøver vedtak styret har gjort. Ved AS er generalforsamlingen øverste myndighet, ved IKS representantskapet og ved KF kommunestyret. Bestemmelsene om styrets oppgaver og myndighet er tilnærmet lik. Det samme gjelder daglig leders oppgave. Styring av et heleid kommunalt AS i forhold til IKS og KF blir mer et spørsmål om hvordan en velger å utforme vedtekter og å utøve styring og ledelse enn valg av selskapsform. Kommuner og fylkeskommuner har stor frihet til å organisere tjenestene slik de finner det hensiktsmessig enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettssubjekt. (Et rettssubjekt er en som kan få rettigheter og pådra seg forpliktelser i henhold til rettsreglene). 6 Samlet oversikt over kommunalt eierskap (aksjer eller varig eie) Per 01.06.12 er Verran kommune eier/ medeier i: Jekta AS Verran Næringsutvikling AS Kommunal landspensjonskasse(klp) Inn- Trøndelag brannvesen IKS Verrastranda samfunnshus Follafoss samfunnshus Verrabotn samfunnshus Egenkapitalinnskudd KomRev Trøndelag IKS Egenkapitalinnskudd KomSek Trøndelag IKS 10

6.1 Aksjer og andeler i varig eie, som er balanseført i kommuneregnskapet Selskapets navn Eierandel i selskapet % Balanseført verdi 31.12.10- Kr Balanseført verdi 31.12.11-Kr Kommunekraft 0,3 1 000 1 000 Jekta AS 100 780 000 1 480 00 Verran Næringsutvikling AS 100 % 100 000 100 000 Verrastranda samfunnshus (SA) 14 000 14 000 Coop Steinkjer ansv. Innskudd (SA) Coop Steinkjer Ansv. innskudd 300 300 300 300 Egenkapital KLP 5 085 906 5 600 964 Egenkapitalinnskudd, KLP, skogen Egenkapitalinnskudd KOMrev Trøndelag IKS 295 295 1,96 24 000 24 000 Egenkapitalinnskudd KomSek Trøndelag IKS 1,96 12 000 12 000 Sum 6 007 801 6 452 859 Merknad: Verran kommune er i tillegg andelseier i Follafoss og Verrabotn samfunnshus. Dette er imidlertid ikke balanseført i kommunens regnskap. Årsaken til dette er uviss. 6.2 Garantiansvar Lånegaranti er gitt overfor Navn Adresse Beløp Per 31.12.10 Beløp Per 31.12.11 Utløper dato Jekta AS Malm 1 886 250 (Innløst i 2011) Jekta AS Malm 5 181 154 4 985 000 02.08.2035 Verran Utbyggingsselskap AS Malm 1 595 000 1 485 000 01.03.2025 Verran Utbyggingsselskap AS Malm 2 957 222 3 348 067 18.10.2030 Verran Utbyggingsselskap AS Malm 2 243 669 2 140 674 01.11.2027 Verran Utbyggingsselskap AS Malm 2 317 570 13.01.2031 Sum garantiansvar 13 863 295 14 276 311 11

Merknad: Garantiene er gitt som garanti for kjøp av eiendommer med påstående bygninger, derav forskjellig størrelse av verdi og varighet. 6.3 Øvrige garantier Gitt overfor Navn Adresse Beløp per 31.12.11 Utløper dato Inn- Trøndelag Brannvesen Steinkjer 522 666 19.11.2025 Inn- Trøndelag Brannvesen Steinkjer 166 250 15.06.2024 Sum 688 916 Merknad: Når det gjelder lånegarantien til brannvesenet, hefter hver kommune for selskapets forpliktelser med en ansvarsprosent tilsvarende eierprosenten. 12

7 Detaljert oversikt over kommunens eierskap 7.1 Jekta AS Verran kommune fikk i 1995/96 godkjenning for etablering av en ASVO- bedrift for 10 ansatte. Tildelingen skjedde med utgangspunkt i kommunes søknad fra 1993. Bedriften hadde som hensikt å gi et arbeidstilbud til yrkesvalghemmede, fortrinnsvis for de med trygderettigheter. Et gjennomgående element i det arbeidet som lå til grunn for søknaden var at det skulle etableres et nært samarbeid med Trønder- Tre AS i forhold til arbeidsoppgaver, som samlet sett skulle gi et bredere arbeidstilbud til målgruppen. Det ble sett på som positivt at bedriften også kunne bidra til å gi sosialhjelpsmottakere et arbeidstilbud. Formål: Jekta AS er godkjent både som vekst- og attføringsbedrift i henhold til NAV sine godkjenningskriterier. Det generelle formålet med selskapets virksomhet finnes nedfelt i Stortingets arbeidsmarkedspolitikk som utøves gjennom NAV sitt regelverk. Selskapet har som formål å skape varige arbeidsplasser for personer med redusert funksjonsevne, samt gjennom tiltak foreta avklaringer av personer med forskjellige behov som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. I samarbeid med lokalt næringsliv skal bedriften drive utprøving og avklaring av personer i hovedsak i et samarbeid med NAV Verran. Drive service overfor private og offentlige aktører som et ledd i overnevnte grunnlag, samt skaffe relevante arbeidsoppgaver til personer med nedsatt arbeidsevne. Det totale grunnlaget ved utgangen av året(2011) er 13 plasser på varige tilrettelagte (VTA), 7 plasser på arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og 4 plasser på tilrettelagt arbeid (TA). Samlet utgjør det 24 plasser knyttet til NAV sitt område samt at bedriften har noen prosjektbaserte tiltaksplasser i tillegg. Selskapet er heleid av Verran kommune med en aksjekapital på kr. 1. 480.000,- Selskapet har ikke til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte og er fritatt for kommune- og selskapsskatt. Registrert i Enhetsregisteret: 28.12.1995 Stiftelsesdato: 21.12.1995 Daglig leder/ adm.direktør Næringskode(r): Sektorkode: Styreleder Styremedlemmer Endre Skjervø Varig tilrettelagt arbeid Produksjon av treemballasje Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på næringsog nytelsesmidler Kommunalt eide aksjeselskaper mv. Bjørnar Skevik Nina Indgjerd Brattsti, Ann Irene Baardvik, Ole Laurits Kulstadvik 13

Merknad: Tall i parentes viser minus Resultatregnskap for 2011 Note 2011 2010 JEKTA AS Salgsinntekt 7 414 867 6 275 838 Annen driftsinntekt 2 4 258 613 4 318630 Sum driftsinntekter 11 673 480 10 594 468 Endr. i beh. av varer under tilvirk, og ferdig tilvirk, varer 0 (65 787) Varekostnad (3 683 811) (3 854 943) Lønnskostnad 3 (4 559 748) (4 367 844) Avskrivning på varige driftsm. og immatr. eiendeler 4 (451 941) (453 505) Annen driftskostnad (2 825 302) (2 267 514) Sum driftskostnader (11 520 802) (11 009 593) Driftsresultat 152 678 (415 125) Annen renteinntekt 4 853 5 824 Annen finansinntekt 0 12 Sum finansinntekter 4 853 5 836 Annen rentekostnad (16 581) (29 905) Annen finanskostnad (191 365) (153 400) Sum finanskostnader (207 946) (183 306) Netto finans (203 093) (177 470) Ordinært resultat før skattekostnad (50 414) (592 595) Ordinært resultat (50 414) (592 595) Årsresultat (50 414) (592 595) Udekket tap (50 414) (592 595) Sum (50 414) (592 595) Balanse pr. 31. desember 2011 ( Aktiva) Note 2011 2010 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Konsesjoner, patenter, lisenser, varem. og lign. rettig... Goodwill 1.4 50 000 90 000 50 000 135 000 Sum immaterielle eiendeler 140 000 185000 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast 1.4 2 718 041 4 454 741 eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lign. 1.4 1 602 529 1 831 037 Sum varige driftsmidler 4 320 570 6 285 778 Finansielle anleggsmidler Investeringer i tilknyttet 51 110 50 000 selskap Sum finansielle anleggsmidler 51 110 50 000 Sum anleggsmidler 4 511 680 6 520 778 Omløpsmidler Varer 1 875 067 967934 Sum varer 875 067 967934 Fordringer Kundefordringer Andre fordringer 1 913 712 207 699 1 002 330 255 310 Sum fordringer 1 121 411 1 257 640 Bankinnskudd, kontanter og lignende 5 933 883 393 517 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 933 883 393 517 Sum omløpsmidler 2 930 361 2 619 092 Sum eiendeler 7 442 041 9 139 870 14

Balanse pr. 31. desember 2011 JEKTA AS (Passiva) Note 2011 2010 EGENKAPITAL OG GJELD 6 Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 1 480 000 780 000 (aksjer å kr.) Sum innskutt egenkapital 1 480 000 780 000 Opptjent egenkapital Udekket tap (807 018) (756 604) Sum opptjent egenkapital (807 018) (756 604) Sum egenkapital 672 982 23 396 Gjeld 7 Annen langsiktig gjeld 5 174 840 7 372 654 Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld 5 174 840 7 372 654 Sum langsiktig gjeld 5 174 840 7 372 654 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld 718 596 284 600 591 023 892 944 323 621 527 254 Sum kortsiktig gjeld 1 594 219 1 743 820 Sum gjeld 6 769 059 9 116 474 Sum egenkapital og gjeld 7 442 041 9 139 870 7.1.1 Verran kommune kjøper følgende tjenester av Jekta AS i 2012: Merknad: Tallene er uten moms Overføringer og kjøp av tjenester fra Jekta AS Faste oppdrag: Beløp Antall Beløp pr år Merknad pr år Driftstilskudd 258 030 2 516 060 Hjemlet i egen avtale mellom NAV Nord- Trøndelag, Jekta og Verran kommune Postkjøring 4 000 12 48 000 Kr 150 pr dag + 3,90 pr km Rep. transport hjelpemidler 12 121 12 145 452 Transport mat hjemmeboende 20 000 12 240 000 Økte fra 17.000 til 20.000 fra mars Skolefrukt (pr uke) 2 800 40 112 000 Alle tre skolene Caravell (bil) 2 000 12 24 000 Avtale om bruk, men brukes ikke. Oppsagt fra 01.01.13 Drift vaskeri 58 750 12 705 000 Økte fra 38.750 til 58.750 fra mai 2012 Plenklipping 61 032 4 244 128 Verraparken kommer i tillegg 15

Husleie bruker 11 900 2 23 800 Sum faste oppdrag 2 058 440 Tilfeldige oppdrag: Transport bruker (pr tur) 50 400 20 000 Anslått antall. Henting av papir til Anslått antall makkulering 400 6 2 400 Margitstua Betalt 1 gang. 15 000 1 15 000 Catering Estimert 10 000 11 110 000 Tilfeldige transportoppdrag Estimert 1 000 10 10 000 Sum tilfeldige oppdrag 157 400 7.2 Verran næringsutvikling AS (VNU) Verran næringsutvikling ble etablert i 1989, for å drive næringsarbeid på vegne av kommunen. Formål: Fremme næringsutvikling i Verran ved å være et initierende og koordinerende organ for næringsfremmede tiltak i kommunen. Selskapet skal ha som oppgave å bidra til etablering av nye arbeidsplasser og sikring av eksisterende arbeidsplasser, herunder å forestå andre oppgaver som naturlig kan forbindes med næringsutvikling/servicetiltak, som på sikt kan arbeidsplasser. Selskapet kan være aksjonær i andre selskaper. Aksjonærer: Verran kommune Andel aksjer: 100 % Registrert i enhetsregisteret 19.02.95 Stiftelsesdato: 07.07.1989 Daglig leder Jarle Kirkeberg Styrets leder Jostein Guttorm Strand Styremedlemmer Per Ivar Storli, Tor Arne Bakken Regnskapsfører Namdalseid Regnskap AS Registrert i Enhetsregisteret: 19.02.1995 Daglig leder/ adm.direktør: Jarle Kirkeberg Næringskode(r): Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Sektorkode: Kommunalt eide aksjeselskaper mv. Også registrert i: Foretaksregisteret 16

Regnskap Driftsinntekter 2011 2010 Annen driftsinntekt 0 5 803 Sum driftsinntekter 0 5 803 Driftskostnader Annen driftskostnad 15 869 210 859 Sum driftskostnader 15 869 210 859 DRIFTSRESULTAT (15 869) (205 056) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt 111 62 Annen finansinntekt 0 5 117 Sum finansinntekter 111 5 179 Finanskostnader Annen finanskostnad 0 435 Sum finanskostnader 0 435 NETTO FINANSPOSTER 111 4 744 ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD (15 758) (200 311) ORDINÆRT RESULTAT (15 758) (200 311) ÅRSRESULTAT (15 758) (200 311) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital (15 758) (200 311) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER (15 758) (200 311) Balanse Eiendeler 2010 2011 ANLEGGSMIDLER Finansielle anleggsmidler Investeringer i selskap 822 000 622 000 Sum finansielle anleggsmidler 822 000 622 000 SUM ANLEGGSMIDLER 822 000 622 000 OMLØPSMIDLER Fordringer Fordringer på datterselskap 0 200 000 Sum fordringer 0 200 000 Bankinnskudd, kontanter o.l. 55 256 199 139 SUM OMLØPSMIDLER 55 256 399 139 SUM EIENDELER 877 256 1 021 139 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 100 000 100 000 Sum innskutt egenkapital 100 000 100 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 727 256 743 014 Sum opptjent egenkapital 727 256 743 014 SUM EGENKAPITAL 827 256 843 014 GJELD 17

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 0 3 125 Annen kortsiktig gjeld 50 000 178 125 SUM KORTSIKTIG GJELD 50 000 178 125 SUM GJELD 50 000 178 125 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 877 256 1 021 139 7. 3 Verran utbyggingsselskap AS Verran utbyggingsselskap er indirekte kommunalt eid gjennom at kommunen eier morselskapet(vnu). Bedriften er registrert som Aksjeselskap under virksomheten "Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers". Formål: Med sikte på industri og annen virksomhet i kommunen skal selskapet søke å skaffe passende og rimelige lokaler som stilles til disposisjon for interesserte. Selskapet kan også delta i og selv gjennomføre andre tiltak som har som målsetting å skape nye arbeidsplasser, sikre eksisterende bedrifter samt gjøre kommunen attraktiv som etableringssted. Med dette for øyet kan selskapet, eventuelt også gjennom datterselskaper eller på annen måte, innen Verran kommune, drive slik virksomhet som er egnet for formålet. Aksjonærer: Verran næringsutvikling AS Antall aksjer: 1000 Foretaksnavn: VERRAN UTBYGGINGSSELSKAP AS Organisasjonsform: Aksjeselskap Registrert i 19.02.1995 Enhetsregisteret: Stiftelsesdato: 01.07.1983 Daglig leder/ adm.direktør Jarle Kirkeberg Styreleder Jostein Guttorm Strand Styremedlemmer Per Ivar Storli, Tor Arne Bakken Næringskode(r): Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Sektorkode: Kommunalt eide aksjeselskaper mv. Også registrert i: Foretaksregisteret Merverdiavgiftsregisteret Regnskap Driftsinntekter og driftskostnader 2011 2010 Driftsinntekter Salgsinntekt 73 741 29 471 Annen driftsinntekt 1 150 577 889 934 Sum driftsinntekter 1 224 318 919 405 18

Driftskostnader Varekostnad 0 34 772 Lønnskostnad 60 496 55 300 Avskrivning på varige driftsmidler 307 907 296 600 Annen driftskostnad 585 498 408 887 Sum driftskostnader 953 901 795 559 DRIFTSRESULTAT 270 418 123 846 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt 28 165 28 031 Annen finansinntekt 8 166 3 414 Sum finansinntekter 36 331 31 445 Finanskostnader Annen rentekostnad 296 442 227 408 Sum finanskostnader 296 442 227 408 NETTO FINANSPOSTER (260 111) (195 963) ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD 10 306 (72 117) Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ORDINÆRT RESULTAT 10 306 (72 117) ÅRSRESULTAT 10 306 (72 117) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Fremføring av udekket tap 10 306 (72 117) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER 10 306 (72 117) Balanse Eiendeler 2011 2010 Tomter, bygninger og annen fast eiendom 9 150 491 6 736 229 Sum varige driftsmidler 9 150 491 6 736 229 SUM ANLEGGSMIDLER 9 150 491 6 736 229 OMLØPSMIDLER Varer 20 000 20 000 Fordringer Kundefordringer 837 470 396 990 Andre fordringer 42 254 141 760 Sum fordringer 879 724 538 750 Bankinnskudd, kontanter o.l. 985 928 796 251 SUM OMLØPSMIDLER 1 885 653 1 355 001 SUM EIENDELER 11 036 144 8 091 230 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 1 336 000 1 136 000 Sum innskutt egenkapital 1 336 000 1 136 000 Opptjent egenkapital Udekket tap ( (763 355) (773 661) Sum opptjent egenkapital (763 355) (773 661) SUM EGENKAPITAL 572 645 362 339 GJELD LANGSIKTIG GJELD Annen langsiktig gjeld 19

Gjeld til kredittinstitusjoner 9 291 438 6 795 891 Langsiktig gjeld til konsernselskap 0 200 000 Øvrig langsiktig gjeld 430 000 430 000 Sum annen langsiktig gjeld 9 721 438 7 425 891 SUM LANGSIKTIG GJELD 9 721 438 7 425 891 KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 416 427 5 060 Skyldig offentlige avgifter 75 159 188 562 Annen kortsiktig gjeld 250 475 109 378 SUM KORTSIKTIG GJELD 742 061 303 000 SUM GJELD 10 463 499 7 728 891 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 11 036 144 8 091 230 7.4 Inn- Trøndelag Brannvesen Verran kommune er medeier i det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag brannvesen. IKSeierskapet utøves gjennom selskapets representantskap. Per i dag er kommunens ordfører medlem i rep.skapet. Formål: Selskapets oppgave er å ivareta den totale brann- og feietjenesten, for eierkommunene i henhold til gjeldende lovverk. Deltakere Per 31.12.11 Andel Steinkjer kommune 63,5 % Inderøy kommune 13,9 % Verran kommune 7 % Snåsa kommune 6,6 % Mosvik kommune 2,6 % Osen kommune 6,4 % Merknad: Fra og med 2012 er prosentandelen endret som følge av sammenslåingen av Inderøy og Mosvik kommuner. 20

Navn/foretaksnavn: INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS Organisasjonsform: Interkommunalt selskap Registrert i 11.01.2006 Enhetsregisteret: Stiftelsesdato: 29.08.2005 Daglig leder/ adm.direktør Håvard Bye Styrets leder Åge Flægstad Styremedlem Per Arne Løvhaugen, Berit S. Aune, Gunn H. Tangstad, Henry Skevik, Rep. for de ansatte: Odd H. Austli, Terje Moen Næringskode(r): Brannvern Sektorkode: Kommuneforvaltningen Også registrert i: Foretaksregisteret Merverdiavgiftsregisteret NAV Aa-registeret Regnskap Driftsregnskapet I hele kroner Regnskap 2011 Budsjettverdi 2011 Budsjett vedtatt 2011 Regnskap Driftsinntekter Salgsinntekter -6 386 385-5 790 174-5 370 000-6 202 109 Refusjoner -555 883-260 000-270 000-579 264 Overføringer -28 452 780-28 470 000-28 470 000-27 820 636 Andre driftsinntekter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter -35 395 048-34 520 174-34 110 000-34 602 009 Driftsutgifter Lønn inkl sos utgifter 22 342 932 22 646 000 22 727 200 22 736 320 Kjøp av varer og tjenester 8 580 354 8 863 664 8 033 000 8 379 031 Overføringer 1 727 469 1 470 200 1 000 000 2 131 962 Avskrivninger 1 528 127 150 000 150 000 852 780 Andre driftsutgifter 0 0 0 0 Sum driftsutgifter 34 178 882 33 129 864 31 910 200 34 100 094 Driftsresultat -1 216 166-1 390 310-2 199 800-501 915 Finansposter Renteinntekter -446 745-325 000-155 000-242 459 Renteutgifter 417 214 329 975 360 000 215 871 Avdrag på lån 804 613 664 535 725 000 271 450 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0 Motpost avskrivninger -1 528 127 0 0-852 780 Sum finansposter -753 044 669 510 930 000-607 917 Ordinært resultat -1 969 210-720 800-1 269 800-1 109 833 Interne finansieringstransaksjoner Avsetninger 1 135 419 591 000 169 800 595 602 Bruk av tidl års regnsk.messige -970 186-970 200 0-1 078 480 21

Bruk av tidl avsetninger 0 0 0-441 111 Brukt til finans.av utg.i 1 047 369 1 100 000 1 100 000 1 063 636 inv.regns Sum interne 1 212 602 720 800-1 269 800 139 647 finansieringstransa Regnskapsmessig resultat -756 609 0 0-970 185 Investeringsregnskapet I hele kroner Investeringer i varige driftsmidler Utlån, kjøp av aksjer og andeler Regnskap 2011 Budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 6 284 172 6 146 000 000 66 075 400 23 017 0 0 16 048 Sum Investeringer 6 307 189 6 146 000 0 6 091 448 Finansiering Bruk av lån -4 678 678-4 678 678 0-4 270 400 Salg av fast eiendom 0 0 0 0 Tilskudd og ref.vedr investeringer 0 0 0-770 000 Dekning av tidligere års 12 588 merforbruk 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, a 0 0 0 00 Bidrag fra årets -1 047 369-1 100 000 0-1 063 636 driftsregnskap 0 Netto avsetninger -367 322-367 322 0 Sum finansiering -6 093 369-6 146 000 0 6 091 448 Udekket i 0 0 0 investeringsregnskapet 213 820 Balanse Note Saldo 2011 Saldo 2010 i hele kroner Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 17 141 000 12 384 955 Utlån 0 0 Aksjer og andeler 59 221 20 156 Pensjonsmidler 10 7 906 072 5 406 922 Anleggsmidler 25 106 293 17 812 033 Materialbeholdninger 0 0 Kortsiktige fordringer 1 801 231 1 308 716 22

Premieawik 0 0 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 o Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 8 199 569 12 355 768 Omløpsmidler 10 000 801 13 664 483 Eiendeler 35 107 094 31 476 517 Disposisjonsfond 4-1 132 678-1 000 000 Bundne driftsfond 2.7.18-1 416 158-780 739 Ubunde Investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig overskudd -8-756 608-970 186 Regnskapsmessig underskudd 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 13 213 820 0 Kapitalkonto 8-4 092 731-3 290 823 Egenkapital -7 184 355-6 041 748 Pensjonsforpliktelser 10-10 622 958-8 004 671 Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 16-10 434 205-11 238 818 Langsiktig gjeld -21 057 163-19 243 489 Kortsiktig gjeld 0 0 Kassekreditllån 0 0 Annen kortsiktig gjeld -5 259 184-5 054 101 Premieawik 10-1 606 392-1 137 179 Kortsiktig gjeld -6 865 576-6 191 280 Gjeld -27 922 739-25 434 769 Egenkapital og gjeld -35 107 094-31 476 517 Memoria 59100001 43 600 4 722 278 59999001-43 600-4 722 278 7.5 KomRev- Trøndelag IKS Selskapet ble etablert 25. juni 2004 av 21 kommuner og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. Fra 1. juli 2008 gikk 5 kommuner i Sør-Helgeland inn som deltakere. Formål: Selskapets primære formål er å dekke deltakerkommunenes behov for revisjonstjenester. Merknad: Verran kommune har valgt å ikke konkurranseutsette revisjon. Regnskapsrevisjon Formålet med regnskapsrevisjon i kommuner og fylkeskommuner er å gjøre revisor i stand til å avgi en uttalelse om hvorvidt kommunens/fylkeskommunens årsregnskap i det alt vesentlige er avlagt i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk. Innholdet i regnskapsrevisjon i 23

kommunal sektor er nærmere regulert i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 3. Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er et viktig verktøy for å føre tilsyn og kontroll med kommunenes og fylkeskommunens forvaltning og de resultater som oppnås. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger, jf. kommuneloven 77 nr 4. Forvaltningsrevisjon blir satt i gang for å redusere risiko for avvik, peke på utfordringer og eventuelt gi forslag til forbedringer på utvalgte områder Selskapskontroll Fra 2004 er kommunene pålagt å utføre kontroll av hvordan de utøver sitt eierskap i kommunalt eide selskaper. Det er kommunens kontrollutvalg som skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i kommunalt eide selskaper. Det skal blant annet kontrolleres om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper, gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Navn/foretaksnavn: KOMREV TRØNDELAG IKS Organisasjonsform: Interkommunalt selskap Registrert i Enhetsregisteret 15.09.2004 Stiftelsesdato: 25.06.2004 Daglig leder/ adm.direktør Arnt Robert Ovesen Haugan Styreleder Elin R. Agdestein Styremedlemmer Bente Vatn, John L. Sellæg, Anne S. Sklet, Torkil Berg, Johan Hass Næringskode(r) Sektorkode Også registrert i Representant for de ansatte: Unni Romstad Generell offentlig administrasjon Kommuneforvaltningen Foretaksregisteret Merverdiavgiftsregisteret NAV Aa-registeret Regnskap Driftsregnskapet Note Regnskap Budsjett 2011 Regnskap 2010 I hele kroner Driftsinntekter Salgsinntekter 2 1 081 799 1 300 000 1 197 976 Refusjoner 1.2 1 201 852 850 000 951 047 Overføringer 1 18 050 000 18 050 000 1 761 8742 Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 20 333 651 20 200 000 19 767 765 Driftsutgifter Lønn inkl sos utgifter 7, 9, 10 17 101 540 17 150 000 15 469 220 Kjøp av varer og tjenester 3 844 526 3 960 000 3 597 652 Overføringer 444 822 350 000 406 909 24

Kalkulatoriske avskrivninger Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter 21 390 888 21 460 000 19 473 781 Driftsresultat -1 057 237-1 260 000 293 984 Finansposter Renteinntekter 265 862 250 000 230 352 Renteutgifter 0 0 Avdrag på lån 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 Mottatte avdrag på lån 0 0 Motpost kalk avskrivninger Sum finansposter 265 862 250 000 230 352 Ordinært resultat -791 375-1 010 000 524 336 Interne finansieringstransaksjoner 3,4 Avsetninger 302 072 0 1 155 906 Bruk av tidl avsetninger 1 205 335 1 110 000 823 138 Brukt til finansiering av 99 957 100 000 96 233 investeringer Sum interne finansieringstransaksjoner 803 306 1 010 000-429 001 Regnskapsmessig resultat 11 931 0 95 335 Balanse Note 31.12.11 31.12.10 1 hele kroner Note Fasle eiendommer og anlegg 0 0 Utslyr, maskiner og transportmidler Utlån 0 0 Aksjer og andeler 8 1 1 91 6 61 10 917 04 Pensjonsmidler 7 40 805 491 37 858 741 Anleggsmidler 41 997 152 38 950 445 Material behold ninger 0 0 Kortsiktige fordringer 785 219 14 677 47 Premieawik 4 1 263 552 11 0679 2 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 6 859152 6 4 833 42 Omløpsmidler 8 907923 9 0578 81 Eiendeler 50 905075 48 008 326 Disposisjonsfond 4-4 022 948-4 830 876 Bundne driftsfond 5-1 772 500-1 772 500 Ubunde investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig overskudd -11 931-95 335 Regnskapsmessig underskudd 0 0 Likviditets reserve 0 0 Kapitalkonto 6 6 780 307 7 740 535 Egenkapital 972 928 1 041 824 Pensjonsforpliktelser 7-48 777 459-46 690 980 Ihendehaverobllgasjonslå n 0 0 25

Sertifikatlån 0 0 Andre lån 0 0 Langsiktig gjeld -48 777 459-46 690 980 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld -3 100 544-2 359 170 Premieawik 0 0 Kortsiktig gjeld -3 100 544-2 359 170 Gjeld -51 878 003-49 050 150 Egenkapital og gjeld -50 905 075-48 008 326 Investeringsregnskapet- i hele kroner Regnskap 2011 Budsjett 2010 2010 Investeringer Investeringer i vange driftsmidler 0 0 Utlån, kjøp av aksjer og andeler 99 957 100 000 96 233 Sum investeringer 99 957 100 000 96 233 Finansiering Bruk av lån 0 Bruk av fond 0 Salg av fast eiendom 0 Tilskudd og refusjoner vedr investeringer 0 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv 0 Bidrag fra årets driftsregnskap 99 957 100 000 96 233 Netto avsetninger 0 Sum finansiering 99 957 100 000 96 233 Udekket i Investeringsregnskapet 0 0 0 7.6 KomSek Trøndelag IKS Sekretariat for kontrollutvalgene i 21 kommuner i Nord-Trøndelag, samt for kontrollutvalgene i Nord- Trøndelag Fylkeskommune, Innherred Samkommune og Midtre Namdal Samkommune. Selskapet ble stiftet 01.07.04, og overtok ansvaret for sekretariatsfunksjonen i kontrollutvalgene i kommunene fra årsskiftet 2005, og i fylkeskommunen fra 01.02.05. Kommunelovens forskrift om kontrollutvalg, 20. Sekretariat Kommunestyret eller fylkestinget skal sørge for at kontrollutvalget har sekretariatsbistand som til enhver tid tilfredsstiller utvalgets behov. Sekretariatet skal påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt. 26

Kontrollutvalgets rolle ved selskapskontroll Kapittel 6 i forskrift om kontrollutvalg inneholder utfyllende bestemmelser om kontrollutvalgets oppgaver i forbindelse med selskapskontroll. Forskriftens 13, 2.ledd omhandler plan for selskapskontroll: Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 3. ledd fortsetter: Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Det er kontrollutvalget som har rett til å kreve de opplysninger de mener er nødvendige for gjennomføring av kontrollen. Denne retten kan kontrollutvalget videredelegere til aktuell revisor for det enkelte oppdraget. Krav til selskapskontrollen omhandles i forskriftens 14: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere at de som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Eierskapskontrollen er obligatorisk ved selskapskontroll, men den kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jfr. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap 3. Forvaltningsrevisjon utføres gjennom systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkning, og skal bl.a. gi kommunestyret grunnlag for å bidra til en bedre forvaltning. Hvilke selskaper kan kontrolleres Det er fire typer selskaper som er aktuelle for selskapskontroll: 1. Aksjeselskaper der kommunen selv eller sammen med andre kommuner/fylkeskommuner eier alle aksjene 2. Interkommunale selskaper opprettet iht. lov om interkommunale selskap 3. Selskaper der kommunen har aksjer men der øvrige aksjeeiere er private investorer 4. Selskaper der kommunen har gitt tilskudd eller lign. næringsstøtte 27

Navn/foretaksnavn: KOMSEK TRØNDELAG IKS Organisasjonsform Interkommunalt selskap Registrert i Enhetsregisteret 06.01.2005 Stiftelsesdato 24.06.2004 Daglig leder/ adm.direktør Liv Tronstad Styrets leder Arnstein Lyngstad Styremedlemmer Liv H. Thun, Gunnar Alstad, Sigrid Johannsen, Ivar M. Skjestad, Representant for de ansatte: Svein A. Myrvold Næringskode(r) Generell offentlig administrasjon Sektorkode: Kommuneforvaltningen Også registrert i Foretaksregisteret NAV Aa-registeret Regnskap Økonomisk oversikt - Drift 1 Regn skap 2011 Regulert budsjett Opprinnelig Budsjett 2011 Regnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER - Brukerbetalinger 0 0 0 Andre salgs- og leieinntekter 0 0 0 0 Overføringer med krav (i motytelse) -3 975 411-3 726 000-3 726 000-3 685 679 Rammetilskudd 0 0 0 0 Andre statlige overføringer 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 Inntekts- og formuesskatt 0 0 0 0 Eiendomsskatt 0 0 0 0 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum drifts inntekter -3 975 411-3 726 000-3 726 000-3 685 679 DRIFTSUTGIFT ER Lønnsutgifter 2 168 143 2 471 460 2 471 460 2 088 582 Sosiale utgifter 4 711 18 567 933 571 650 547 946 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 506 358 707 610 707 610 574 564 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 45 450 52 530 52 530 44 800 Overføringer 520 099 541 442 46 350 822 543 Avskrivninger 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum driftsutgifter 3 711 168 4 340 075 3 8496 00 4 078 425 Brutto driftsresultat 264 243 614 976 123 600 392 746 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte -135 288-123 600-123 600-102 838 Mottatte avdrag pd 0 0 0 C 28

Sum eksterne finansinntekter 135 2B8-123 600-123 600-102 838 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 0 0 0 0 Avdrag på lan 0 0 0 0 Utlån 0 0 0 c Sum eksterne finansutgifter 0 0 0 0 Resultat eksterne finanstransaksjoner -135 288-123 600-123 -102 838 600 Motpost avskrivinger 0 0 0 0 Netto driftsresultat -399 531 491 375 0 289 908 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 495 092-495 092 0-788 089 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 0 0 0 0 Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -495 092-49 5092 0-788 089 AVSETNINGER Overfart til investeringsregnskapet 3 717 3 717 0 2 569 Avsatt til dekning av tidligere års 0 0 0 0 regnskapsmessige rnerforbru) Avsatt til disposisjonsfond 0 0 0 0 Avsatt til bundne fond 0 0 0 0 Avsagt til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 3 717 3 717 0 2 569 Regnskapsmessig mer -/mindreforbruk -890 906 0 0-495 612 Balanseregnskapet Tall 1 kroner Noter Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Fasle eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Pensjonsmidler 10 1 466 683 2 331 336 Utlån 0 0 Aksjer og andeler 13 889 10 172 Sum anleggsmidler 1 480 572 2 341 508 B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 37 675 86 267 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 4 372 397 4 020 556 29

Premisavvik 10 0 0 Sum omløpsmidler 4 410 072 4 106 823 Sum eiendeler 5 890 644 6 448 331 EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond 4-2 632 102-2 632 102 Bundne driftsfond 7-14 286-14 286 Ubundne investeringsfond 5 0 0 Bundne investeringsfond 6 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk -890 906-495 092 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto 8 159 703 583 145 Sum egenkapital -3 377 591-2 558 335 D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser inkl netto arb.g.avg. 10-1 948 275-3 232 653 Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 0 0 [Sum langsiktig gjeld -1 948 275-3 232 653 KORTSIKTIG GJELD Kassekreditten 0 0 Annen kortsiktig gjeld -516 768-556 933 Premieawik inkl arb.g.avg. 10-48 010-100 410 Sum kortsiktig gjeld -564 778-657 343 Sum egenkapital og gjeld -5 890 644-6 448 331 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memonakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 30

Økonomisk oversikt investering Regnskap 2011 Regulert Opprinnelig Regnskap 2010 Tall i 1 kroner budsjett 2011 budsjett 2011 INNTEKTER 0 0 0 0 Salq driftsmidler oq fast 0 0 0 0 eiendom Andre salqsinntekter 0 0 0 0 Overføringer med krav til 0 0 0 0 motytelse Statliqe overførinqer 0 0 0 0 Andre overførinqer 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte og 0 0 0 0 eieruttak Sum inntekter 0 0 0 0 UTGIFTER Lønnsutqifter 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 Kjøp varer og tjenester som 0 0 0 0 inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter 0 0 0 0 kommunens tjenesteproduksjon Overføringer 0 0 0 0 Renteutgifter oq omkostninger 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 0 0 0 0 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 0 0 0 0 Utlån 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 3 717 3 7 17 0 3 089 Dekning av tidligere års 0 0 0 0 udekkede merforbruk Avsatt til ubundne 0 0 0 0 investeringsfond Avsatt til bundne fond 0 0 0 0 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 3 717 3 717 0 3 089 Finansieringsbehov 3 717 3 717 0 3 089 Finansiering Bruk av lån 0 0 0 0 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponerte 0 0 0 0 mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 Overført fra driftsregnskapet - 3 170-3 717 0-3 089 31

Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubudne investeringsfond Bruk av budne fond Bruk av likviditetsreserven SUM FINANSIERING Udekket/ Udisponert 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0-3 170-3 717 0 0 0 0 0-3 089 7.7 Verran kommune sine overføringer til IKS Selskap Inn-Trøndelag Brannvesen IKS KomRev Trøndelag IKS KomSek Trøndelag IKS 2009 1 612 612 1 693 124 364 000 398 000 105 507 98 510 2010 2011 1 775 087 410 000 113 075 7.8 KLP Kommunal Landspensjonskasse Formål: Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. KLP er et gjensidig eid selskap, der kommunen er både eier og kunde. KLP forvalter de midler kommunen hvert år setter av til framtidige pensjonsforpliktelser, samt står for den tekniske utbetalingen av de oppståtte pensjoner. Merknad: Verran kommune har ikke konkurranseutsatt kommunal tjenesteproduksjon. Regnskapstall - Viser regnskapstall for hovedkontor RESULTATREGNSKAP 2010 2009 2008 2007 2006 Konsernregnskap Ja Ja Ja Ja Ja Sum driftsinntekter 38 196 000 35 195 000 23 380 000 19 768 000 820 169 32

Driftsresultat 524 000 775 000 9 103 000-7 267 000-21 129 311 Resultat før skatt 524 000 775 000 348 000 654 000-13 296 922 Årsresultat 503 000 738 000 348 000 652 000 169 001 BALANSEREGNSKAP Valutakode Sum anleggsmidler 2010 NOK 303 009 000 2009 NOK 163 655 000 2008 NOK 147 449 000 2007 NOK 50 529 000 2006 NOK 90 098 230 Sum omløpsmidler 4 384 000 94 895 000 57 533 000 147 058 000 88 769 041 Sum egenkapital 5 186 000 9 721 000 8 429 000 7 166 000 5 836 469 Sum gjeld 259 982 000 248 026 000 196 836 000 190 629 000 173 030 801 7.9 Kommunekraft Kommunekraft AS ble stiftet 28. april 1993 og eies av 126 kommuner, åtte fylkeskommuner og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). LVK og Kommunekraft AS har i samarbeid med Statkraft utarbeidet en standardkontrakt for uttak av konsesjonskraft, og Kommunekraft har utarbeidet kontraktsstandarder for formidling av konsesjonskraft.kommunekraft AS bistår også med å vurdere ulike tilbud som kommunene får. Hva er LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) sin hovedoppgave er å ivaretaa medlemskommunenes interesser i saker om kraftutbygging. LVK er partipolitisk nøytral - og tar ikke stilling for eller mot vannkraftutbygging. Formål: Kommunekraft har som formål å formidle salg av kraft (konsesjonskraft) på vegne av aksjonærkommunene til best mulige kommersielle betingelser i det åpne markedet. Kommunekraft AS driver «non-profit», det vil si at selskapets tjenester prises slik at prisen kun dekker kostnadene ved rådgivningen overfor kommunene og ved å innhente tilbud fra aktørene i markedet. 33

Kommunekraft yter bistand til aksjonærkommuner i tilfelle der kommunene ønsker å selge kraft på fastpriskontrakter - eller der kommunene ønsker å inngå avtale om forvaltning av fysisk kraft. Kommunekraft er ikke selv part i avtalene. Navn/foretaksnavn KOMMUNEKRAFT AS Organisasjonsform Aksjeselskap Registrert i Enhetsregisteret 12.03.1995 Stiftelsesdato 28.04.1993 Kontaktperson Arvid Bjarne Lillehauge Styreleder Arvid Bjarne Lillehauge Styremedlemmer Næringskode(r) Sektorkode: Også registrert i Magnar Lussand, Magny Torhild Roland Bransdal, Solveig Sundbø Abrahamsen, Kjell Idar Juvik Handel med elektrisitet Private aksjeselskaper mv. Foretaksregisteret Merverdiavgiftsregisteret Regnskapstall - Viser regnskapstall for hovedkontor RESULTATREGNSKAP 2010 2009 2008 2007 2006 Sum driftsinntekter 2 423 761 355 239 253 Driftsresultat 1 310-264 -207-104 -2 Resultat før skatt 1 313-255 -170-76 13 Årsresultat 1 151-255 -170-76 13 BALANSEREGNSKAP 2010 2009 2008 2007 2006 Sum anleggsmidler 0 0 0 0 Sum omløpsmidler 2 367 843 853 1 006 1 006 Sum egenkapital 1 596 445 699 869 945 Sum gjeld 771 398 153 137 61 34

8 Andre samarbeid som Verran kommune deltar i INVEST INVEST samarbeidet er basert på samarbeidsavtalen fra 2003, som er underskrevet av ordførerne og rådmennene. Målsetting for samarbeidet Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press som var og fortsatt er på kommunesektoren i forhold til effektivisering. Denne situasjonen utløste en allmenn debatt rundt kommunesammenslåing og størrelsen på de tre kommunene. Status pr. juni 2012 Følgende konkrete samarbeid i regi av INVEST samarbeidet: Interkommunalt samarbeid gir muligheter i forhold til den stordriftsog kvalitetsfordeler større enheter gir. Samtidig gir et slikt samarbeid muligheten til å differensiere mellom ulike typer kommunal virksomhet og legge de tjenestene hvor dette er ønsket til de opprinnelige primærkommunene. I. Inn Trøndelag Brannvesen IKS. Dette er senere utvidet til å inkludere både Mosvik og Snåsa kommune, men var i utgangspunktet et rent INVEST samarbeid. Selskapet er etablert i Steinkjer. II. III. IV. Felles renovasjonsordning for Verran, Snåsa og Steinkjer, hvor Steinkjer er vertskommune og fører særskilt regnskap for tjenesten. (Opprettet i 2004 som frivillig samarbeid.) Inn Trøndelag Skatteoppkreverkontor, som ivaretar innkreving av skatt og foretar arbeidsgiverkontroll. Kontoret er lokalisert til Verran, og Verran kommune er vertskapskommune. Felles økonomienhet, for regnskapsførsel, fakturering og lønn. Inderøy kommune er vertskapskommune. V. IKT samarbeid, med felles avtale med NTE om bredbåndstilknytning mellom de tre kommuner. Det er også utarbeidet felles tekniske IKT plattformer som tas i bruk eter hvert som koordinering og felles datasystemer etableres. 35