NOTAT OPPDRAG E6 Kollektivfelt Mortensrud - Skullerud DOKUMENTKODE 126977-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Hjellnes Consult as OPPDRAGSLEDER Jan Finstad KONTAKTPERSON Roar Oliver SAKSBEHANDLER Anne Hommefoss/Jan Finstad KOPI ANSVARLIG ENHET 1010 Oslo Geofag - felles SAMMENDRAG Notatet gir en ingeniørgeologisk og geoteknisk beskrivelse av berg- og grunnforhold langs strekningen, og vurdering og anbefalinger med hensyn til tiltak knyttet til utvidelsen med kollektivfelt. Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 Generelt...2 Topografi...2 Naboforhold...2 2 Ingeniørgeologi...2 Geologi...2 Pigging...2 Bergsikring...3 Anbefaling...4 3 Geoteknikk...4 Problemstilling...4 Grunnforhold...4 Strekningsvis vurdering...6 02 26/4-2016 Korrigert tekst A. Hommefoss J. Finstad J. Finstad 01 20/2-2015 Korrigert tekst Jan Finstad Jan Kristiansen Jan Finstad 00 11/12-2014 for utvidelse av E6 mellom Skullerud og Mortensrud J. Kristiansen/J. Finstad Nils Ramstad Jan Finstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 NO 910 253 158 MVA
1 Innledning Generelt E6 mellom Mortensrud og Skullerud skal utvides med et kollektivfelt mot øst. Multiconsult er i denne forbindelsen engasjert av Hjellnes Consult as som rådgiver for geoteknikk og geologi. Dette notatet gir Multiconsult sine vurderinger for utvidelsen og hvilke tiltak som må gjøres i forbindelse med grunnarbeidene. Topografi E6 ligger ved avkjøringen til Klemetsrud på ca. kote 145, og faller nordover til ca. kote 95 i «Skullerud-dumpa». Veien ligger i bunnen av et dalsøkk, dvs. at terrenget stiger både mot vest og øst. Vest for veien er det bratte skråninger (dels bergskjæring), mens det øst for veien er mer slak stigning. Skråningshelning mot øst varierer fra anslagsvis 1:2 til 1:5 med unntak av brattere partier med berg i dagen. Området er dels dekket av løvskog, og dels benyttet til landbruksformål. Naboforhold Nærmeste bebyggelse øst for E6 ligger i Oscar Dahls vei 52 samt Bakkeløkka gård. Minste avstand mellom vei og bygg er mellom 25-30 m. Bebyggelsen ligger høyere i terrenget enn veien. 2 Ingeniørgeologi Geologi Bergarten langs traseen er av NGU kartlagt som en granat- og biotitt gneis. På grunn av de trafikale forholdene er det vanskelig å gjøre direkte målinger på berget, men ut fra bilder kan vi se at fallet på berget er mot vest. Det er relativt tett oppsprukket. Det gjør at skjæringene på vestsiden av veien er oppsprukket og nesten småfallent. Det er utført sikring med bolter og nett, men det er også registeret nedfall i grøfta på vestsiden av dagens E6. Bilde 1 viser oppsprekkingen og fallet. På den østre siden av E6 er det kun en åpen bergskjæring ved påkjørsel fra Mortensrud. Her er det sprengt relativt røft. Bilde 2 viser dette. Kollen er ikke høy. Eventuelt uttak av berg her vil gjøre kollen lavere på grunn av at den faller av i bakkant. Pigging Ved en utvidelse av veibanene med kollektivfelt mot Oslo, vil det bli behov for uttak av berg ved påkjørsel fra Mortensrud. Dagens skjæring er sprengt røft. Det kan medføre at det er åpne sprekker i skjæringen. Enkelte blokker kan også være helt avlastet. Løsgjøring av berg skal gjøres med pigging, etter at det er sømboret i konturen. Pigging gir fare for sprut, og det må etableres en sprutskjerm langs veien for å beskytte trafikken. 126977-RIG-NOT-001 26.04.2016 / Revisjon 02 Side 2 av 6
Bilde 1. Skjæringen mot vest. Relativt tett oppsprukket og med fall mot vest. Bilde 2. Bergskjæring øst for E6 ved påkjøring fra Mortensrud. Bergsikring Skjæringen på vestre side av E6 er delvis sikret med bolter og nett. Det er Multiconsult sin anbefaling at man gjør en vurdering av dagens situasjon. Det er områder som kunne vært rensket maskinelt og med renskespett/vannrensking. Bilde 1 viser område der det er overheng relativt høyt oppe i skjæringen. Det er innringet et område. Dette er et eksempel der det kunne vært pigget ned og eventuelt boltet opp blokker. Det står en del bolter i bilde 1 som ikke er synlige uten at man forstørrer bildet. 126977-RIG-NOT-001 26.04.2016 / Revisjon 02 Side 3 av 6
Anbefaling Utvidelsen av E6 med kollektivfelt vil ikke medføre ingeniørgeologiske utfordringer som ikke kan løses med konvensjonelle metoder. Ved pigging etableres det en skjerm på rundt 4 m som hindrer ev. sprut ut i veibanen. Det er gunstig å sømbore berget før piggearbeidene. 3 Geoteknikk Problemstilling E6 skal utvides med kollektivfelt, og utvidelsen av veien skal foregå mot øst. På mesteparten av strekningen er det her løsmasse, og problemstillingen er knyttet til stabilitet ved inngrep i eksisterende løsmasseskråninger. I tillegg vurderes å sette opp støttemurer, og det må avklares jordtrykk mot disse. Grunnforhold Det er i flere omganger utført grunnundersøkelser langs traseen, og mottatte rapporter fra undersøkelsene ligger til grunn ved vurdering av grunnforholdene. Følgende rapporter er relevante: Rapport nr R-742 datert 23. juni 1966, Oslo kommune, VAV, Enebakkveien v/bakkeløkka gård Rapport nr R-2193-04 datert 8. desember 1989, Oslo kommune, VAV, E6 Nordstrandskrysset, supplerende undersøkelser, datarapport Rapport nr R-2933-01 datert 20. oktober 1995, Oslo kommune, VAV, Europaveien E6 v/bakkeløkka, stabilitet støyvoll Rapport nr R-2933-02 datert 11. oktober 1996, Oslo kommune, VAV, Europaveien E6 v/bakkeløkka, stabilitet av støyvoll O. Dahls vei 52 Rapport nr R-2023 datert 5. januar 1998, Oslo kommune, VAV, Bakkeløkka reguleringsfelt Oversikt over plassering av boringer i området er vist i Figur 3-1 (utarbeidet av Oslo kommune, VAV) Utførte boringer viser variasjon i dybder til berg mellom ca. 1 til 12-13 m, og generelt er det relativt grunne dybder til berg. Overordnet består naturlig grunn av et tørrskorpelag i toppen, og derunder fast til middels fast leire. Det er innslag av silt, sand og grus, og det er registrert udrenert skjærstyrke ned mot 20 kn/m 2. 126977-RIG-NOT-001 26.04.2016 / Revisjon 02 Side 4 av 6
Figur 3-1: Oversikt utførte grunnundersøkelser (Oslo kommune) 126977-RIG-NOT-001 26.04.2016 / Revisjon 02 Side 5 av 6
Strekningsvis vurdering Profil 3800-4200: Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen. Det er blottlagt berg i øst, og det synes ikke å være dypt til berg. Løsmassene er sannsynligvis utlagt/arrondert i forbindelse med etablering av veien, og etter vår vurdering kan veien utvides ved etablering av ny skjæring med sammen helning som eksisterende. Profil 4200-4300: Det er her en støyvoll etablert mot Oscar Dahls gate 52, og det er tidligere utført grunnundersøkelser på strekningen. Disse viste dybder til berg i borhullene varierende mellom ca. 3 til 9 m. Løsmassene består i det alt vesentlige av oppfylte masser over jomfruelig leiravsetninger med innslag av sand og grus. Bortsett fra et bløtere sjikt ved berg kan massene generelt karakteriseres som faste. Det er tidligere gjort vurdering av stabilitet av støyvollen på denne strekningen og det ble anbefalt at denne ble anlagt med skråning (1:3), eventuelt med en liten avsats ved foten av støyvollen. Utvidelse av veg og ny vegskjæring gjør at det må graves noe inn i skråningen, men støyvollen beholdes. Lokal ekstra graving for bærelag/drensledning anbefales utført i seksjoner på maks. 5 m. Dagens skråningshelning beholdes. Profil 4300-4450: Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen, og det må eventuelt legges til grunn at forholdene her er tilsvarende som områder dekket med undersøkelser. Etter vår vurdering er det sannsynlig, men det bør verifiseres under utførelsen, f.eks. ved lokal sjaktgraving. Profil 4450-4600: Det ble her utført grunnundersøkelser i 1966, og bakgrunnen var at det hadde forekommet flere utglidninger i skråningen. Undersøkelsene viste største boredybde til berg på 5,7 m, og at grunnen besto av ca. 2 m tykk tørrskorpeleire over sandblandet middels fast leire. Udrenert skjærstyrke ble målt til ned mot ca. 25 kn/m 2. Det ble konkludert med at dyperegående glidninger vanskelig kan forekomme, og at utglidningene skyldtes dårlig drenering av skråningen. Det ble foreslått å slake skråningen til helning 1:2, og i tillegg grave drensgrøfter i 60 vinkel med veien. Grøftene ble foreslått med 10 m lengde og med senteravstand på 10 m. Hvorvidt slike tiltak ble gjennomført vites ikke, men informasjonen om tidligere utglidninger gjør at det ikke anbefales å stramme opp fot av skråning med skjæringer brattere enn 1:2. Sannsynligvis vil kombinasjon av tele og dårlig drenasje kunne føre til overflateglidninger dersom ikke spesielle tiltak gjøres. Det anbefales å medta kontroll eventuelt ny etablering av drensgrøfter i skjæringen på denne strekningen. Profil 4600-5500: Det er her tidligere gjort en grunnundersøkelse knyttet til regulering av området til bebyggelse, og undersøkelsen viste at grunnforholdene kan betegnes som gode. Terrenget har i dag en slak helning i størrelsesorden 1:4 til 1:5, og det kan etableres mindre skjæringer i fot av skråningene for veiutvidelsen. Skråningshelning bør ikke legges brattere enn 1:2 i de naturlige massene, men det kan her også være fyllmasser på strekningen som vil tillate brattere skråning (opp mot f.eks. 1:1,5). 126977-RIG-NOT-001 26.04.2016 / Revisjon 02 Side 6 av 6