Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Like dokumenter
Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013

Arktiske værfenomener

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Arktisk vær og Klima betydning for risiko og design

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Arktiske værfenomener

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

met.info Ekstremværrapport

Arktisk vær og Klima betydning for beredskap

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Nordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk.

Meteorologiske utfordringer i nord

Arktisk vær og Klima betydning for Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll

Meteorologi for PPL-A

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor januar no. 14/2016 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Foto: Ole Johannes Øvretveit

Nye kilder til meteorologidata

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

INTERN RAPPORT EKSTREMVÆRRAPPORT NR 4/2008. Ulrik

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Bruk av analyseverktøyet DIANA ved Meteorologisk institutt

Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok?

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Arktiske vær og Helikoptertransport

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Styrtregn i Bærum

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Meteorologisk institutt

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Grunnleggende værvarsling

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRET «EMIL» 3-4. JANUAR 2012

no. 25/2015 ISSN METEOROLOGI Bergen, met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU

no. 15/2013 ISSN METEOROLOGI Bergen, MET info Ekstremvêrrapport Hending: Hilde, Foto: NTE

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Hendelse: Vindhendelse oransje nivå Vestlandet og Trøndelag juni 2018

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Meteorologisk institutt met.no. Årsrapport 2001

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Ekstremværrapport. Hendelse: Urd 26. desember met. info. no. 18/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen,

met.info no. 14/2015 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

MET info Hendelserapport

Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær

met.info EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Ivar, Publisert dato: Bergen Rapportert av: Geir Ottar Fagerlid m.fl.

Nord-Norges verste uvær

MET info Fase A- rapport Hending: Fase A vindkast januar 2018

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Knud, september 2018

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET info Ekstremværrapport Hendelse: Cora, Januar 2018

MET info Hendingsrapport

MET info Hendelserapport

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

EKSTREMVÆR RAPPORT Fase A på vind og nedbør

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling

Svar på spørsmål fra havarikommisjonen av , om værforhold i havområdene utenfor Senja.

MET info. Case studie av MEPS

Halo - brukerveiledning

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

Retning og stryke. Vindkast

MET info Hendelserapport

Ekstremværrapport. METinfo. Fase A: Sterk vind, vindkast og høy vannstand i deler av Nordland, Troms og Finnmark Rafael Grote

MET info Hendelse: Svært kraftige tordenbyger Østafjells

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam

Oversikt. Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl. Bakgrunn - oljesøl. Eksempler på radarbilder

Bruk av EPS-data og kommunikasjon av usikkerhet. Hva vet vi og hva vet vi ikke? Anders Doksæter Sivle 27 Oktober 2017

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Hvilken nettside er best på værprognoser?

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

UNIVERSITETET I OSLO

Rapport fase A. METinfo. Fase A på høy vannstand i Nord-Norge i slutten av November 2015 Sevim M.-Gulbrandsen

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B

Transkript:

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger. Tråg. Ising Sommervær: Tåke Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no

Iskart - 2012/13 Maksimal isutbredelse 15.mars 2013 Minimum isutbredelse 16.sept 2012 Det sørlige Barentshavet er ødemarksområde og det er isfritt hele året.

Vær i Barentshavet? Vinter Organiserte snøbyger (Tråg) Snøbyger Sommer Tåke Tåke

Værvarsling Prinsipp Observasjoner Analyse Jeg behøver gode observasjoner for å gjøre en god analyse, dvs. for å få oversikten over værsituasjonen

Observasjoner en tilfeldig dag Tirsdag 1. April 2014 kl. 08 Vanskelig å kartlegge trykkurvene med så få observasjoner! Hopen Sørkapp Russisk båt Bjørnøya Russisk båt Russisk båt 6 08.04.2014

Observasjoner en tilfeldig dag Analysen Tirsdag 1. April hadde 2014 kl. 08 blitt bedre med flere observasjoner. En dårlig analyse gir dårligere værvarsler. Hopen Sørkapp Russisk båt Bjørnøya Russisk båt Russisk båt 7 08.04.2014 Bunntekst

Observasjoner Værvarsling Prinsipp Onsdag Prognose Værkart Analyse Modell av atmosfæren L Fysiske lover på matematisk form er datamaskinmat

Kan jeg stole på posisjonen til lavtrykket? Flere observasjoner kunne ha hjulpet meg. Mandag 31. Mars 2014 kl. 1400 H12 +6t Hopen Sørkapp L Bjørnøya 9 08.04.2014 Bunntekst

Observasjoner brukes ofte til fortløpende validering av modellen H12 +6t Liten kuling 12 m/s? Liten storm 22 m/s? 10 08.04.2014 Bunntekst

Observasjoner brukes ofte til fortløpende validering av modellen H12 +6t Liten storm 22 m/s? Liten kuling 12 m/s?!! Russisk fartøy hjelper oss med valideringen av modellen Kan jeg stole på at modellens varsel om liten storm er korrekt? Jeg har jo ingen observasjoner i området 11 08.04.2014 Bunntekst

Observasjoner Værvarsling Prinsipp Modell av atmosfæren Onsdag Værkart L Fysiske lover på matematisk form er datamaskinmat

Sterkest vind: Sterk kuling 13 Meteorologens varsel: periodevis opptil liten storm Automatisk generert varsel: sterk kuling Ved sterk vind er det typisk at meteorologen varsler sterkere vind enn automatikken.

Værradar (observasjon) 0,5º helning Horisont Er skyene for langt borte fra radaren vil strålen skyte over nedbøren og radaren blir blind. Jorda krummer vekk fra radaren

Værradar (observasjon) Nedbør langt vekk fra radaren kan gjemme seg under radarstrålen. Snøbygene i Barentshavet er ofte lave, men intense. Mindre god nøyaktighet 6 km God nøyaktighet 0,5

Snøbygene synes ikke i radarens utkant I bygevær har radarene i Finnmark kortere effektiv rekkevidde enn de i Sør-Norge 16 08.04.2014 Bunntekst

Observasjoner: Radardekning Korttidsvarslene hadde blitt bedre i deler av området med en værradar på Bjørnøya. Bjørnøya Berlevåg Sørøya Andenes 26. August 2013 Røst 17 08.04.2014

Radar på Bjørnøya? 536 m Nedbørskygge? 18 08.04.2014 Bunntekst

Radar Bjørnøya Mulig nedbørskygge Men den ville sett bra vestover og lite overlapping med radaren på Sørøya 19 08.04.2014 Bunntekst

Nordlig vind og snøbyger inn mot kysten av Finnmark 20 08.04.2014 Bunntekst

Satellittbilde som viser snøbygene Mandag 31. Mars 2014 kl. 0900 21 08.04.2014 Bunntekst

Snøbygene blåser inn til kysten 22 08.04.2014 Bunntekst

Satellitt- og radarbilde som viser snøbygene Mandag 31. Mars 2014 kl. 0900 23 08.04.2014 Bunntekst

Satellitt- og radarbilde som viser snøbygene Mandag 31. Mars 2014 kl. 0900 Modellen har ikke nedbør her Nedbør i modellen som nå ligger på yr.no 24 08.04.2014 Bunntekst

Satellitt- og radarbilde som viser snøbygene Mandag 31. Mars 2014 kl. 0900 Den nye modellen er bedre på snøbyger over hav Nedbør i modellen som kommer på yr.no etter påske 25 08.04.2014 Bunntekst

Kraftige byger utenfor Finnmark som ikke varsles godt av modellen Modellnedbør Radarekko 26 08.04.2014

Yr.no hadde også for få byger Mistenkelig med så få byger ved pålandsvind Man bør lese tekstvarslene! Ikke bare se på den automatisk genererte grafikken. 27 08.04.2014

Snøbyger: Kokende Kokende vann: Vann luft over over varm varmt gass hav

Tre tråg/bygelinjer 25. feb 2012

Tråg Byger organisert langs en linje Utfordrende å varsle nøyaktig

Tråg: Kraftige snøbyger organisert langs en linje Utfordrende å varsle nøyaktig Tråg er mye vanligere enn polare lavtrykk! 6. April 2012 kl. om ettermiddagen

Tråg: Kraftige snøbyger organisert langs en linje og kraftig pålandsvind foran tråget Fruholmen fyr Fruholmen fyr Max middelvind: 49 knop Full storm Max vindkast: 62 knop Tråg gir ofte vind av storm styrke og alltid de kraftigste snøbygene. 7. april 2012 00 UTC

Vintervarsling i Barentshavet Det er utfordrende å varsle nydannede, små, kortlivede konvektive fenomener - Snøbyger - Tråg (bygelinjer) - Polare Lavtrykk Fordi: - De dannes oftest langt til havs - Få tradisjonelle observasjoner - Modellene er ikke spesielt gode på konveksjon (bygevær) 33 08.04.2014 Bunntekst

Kort animasjon polart lavtrykk 23. Des 2003 06:50 PL

23. Des 2003 08:13 PL

23. Des 2003 09:52 PL Hvor, og når, kommer den største bobla?

Hvilken av disse båtene får mest ising? 37 08.04.2014

Saltvannsising på fartøy Ikke meteorologiske forhold Type av bølger Fartøyets hastighet Fartøyets retning relativt til vind og bølger Fartøyets lengde Avstand fra vannlinjen til dekk Håndtering av fartøyet Isingsvarslene er generelle!!

Isingsparameter Utviklet i Canada http://www.met.nps.edu/~psguest/polarmet/vessel/description.html

Ulike isingsparametre gir ulikt varsel Heavy icing Moderate icing Etter Overland Etter Mertins Hvilket er mest korrekt? 40 08.04.2014 Bunntekst

Om sommeren blir typisk lufta avkjølt av havet Det dannes tåkeskyer eller det dannes tåke.

Barentshavet om sommeren og høsten: Ofte store områder med langvarig tåke Tåke Tåke Tåka ses som et strukturløst gulaktig område.

23. Mai 2013 Kl 10:53 Bjørnøya Tåke 43 08.04.2014 Bunntekst

Tåke i værvarslingsmodellene Tåke EC Værvarslingsmodellene er ikke spesielt gode på å varsle havtåke Tåke H12 Tåke Ar25 H8 44 08.04.2014 Bunntekst

Vi ønsker oss flere observasjoner Få observasjoner fører til: - Vanskelig å kartlegge den aktuelle værsituasjonen. - Påvirker korttidsvarslingen - For lite observasjonsdata inn i værvarslingsmodellene - Påvirker varslingen på lengre sikt Vi ønsker oss varslingsmodeller som er like gode for Barentshavet Modellene er dårligere i Barentshavet enn f.eks. i Nordsjøen og det skyldes ikke bare færre observasjoner i Barentshavet. - Forskning og utvikling (EU prosjektet ACCESS) 45 08.04.2014 Bunntekst