Budsjett 2017 og Økonomiplan

Budsjett 2017 og Økonomiplan 2017-2020 Saksnr. 16/3284 Journalnr. 16107/16 Arkiv 151 Dato: 24.11.2016 Forslag til budsjett Formannskapets innstiling til kommunestyret ble vedtatt 23.11.2016 i sak 92/16. Formannskapets endringsforslag (samlet saksfremstilling) ligger foran i budsjettdokumentet. Kommunestyret behandler budsjettet den 08.12.2016. 1

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak 16/3284 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN 2017-2020 Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv 151 Saksnr. Utvalg Møtedato 10/16 Ungdomsrådet 14.11.2016 8/16 Eldrerådet 14.11.2016 8/16 Rådet for funksjonshemmede 14.11.2016 16/16 Kultur- og oppvekstutvalget 14.11.2016 16/16 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget 15.11.2016 14/16 Helse- og omsorgsutvalget 16.11.2016 9/16 Arbeidsmiljøutvalget 16.11.2016 11/16 Administrasjonsutvalget 23.11.2016 92/16 Formannskapet 23.11.2016 / Kommunestyret 08.12.2016 Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i kommunelovens 44 og 45 vedtas Rakkestad kommunes budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 med netto driftsrammer fordelt på de enkelte rammeområdene, slik det fremkommer i budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 (Budsjettskjema 1A) og (Budsjettskjema 1B) Økonomiplanen vedtas per rammeområde og totalt for perioden 2017-2020 i henhold til budsjettskjema 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakter iht. bokstav D i rådmannens forslag til vedtak. 3. De kommunale gebyrer, egenbetalinger, avgifter og godtgjørelser fastsettes i samsvar med budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 (Vedlegg 1: Priser for kommunale varer og tjenester, samt vedlegg 1A, 1B og vedlegg 2). 4. Det kommunale skattøre fastsettes til maksimalsatsen gitt av Stortinget. 5. Investeringsbudsjettet for 2017 og 2017-2020 (inkl. finansiering), vedtas slik det fremgår av budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020. (Investeringsbudsjettet sammendrag), (Budsjettskjema 2A og 2B) totalt kr 74 100 000 i 2017. 6. Det godkjennes låneopptak på kr 44 000 000 til finansiering av investeringer og startlån i 2017. 7. Punktene A G nedenfor vedtas som beskrevet nedenfor. A. BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN 2017-2020 Se rådmannens forslag til vedtak i saksframlegget. Side 1 av 18

Eksisterende og nye driftstiltak er beskrevet under «Rammeområder» - jf. bokstav «B» nedenfor. Eksisterende og nye investeringstiltak er beskrevet under kapitlet «Investeringer» i budsjettet og økonomiplanen. Priser kommunale varer og tjenester vedtas iht. vedlegg 1, 1a, 1b og 2 B. RAMMEOMRÅDER Budsjettet for 2017 gis som netto rammebevilgning innenfor følgende rammeområder: Rådmannens team Stabene NAV Rakkestad Skole Barnehage Kultur Rakkestad familiesenter Hjembaserte tjenester Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter Bo- og aktivitetstjenester Teknikk, miljø og landbruk Næring og sysselsetting Rakkestad Kirkelige Fellesråd og Trossamfunn Fellesområder (Fellesutgifter og inntekter) Rammeområdenes tallmessige budsjettforslag framkommer i budsjettskjemaene under obligatoriske oversikter. C. SKATTØRE Forskuddstrekk og forskuddsskatt samt formuesskatt for inntektsåret 2017 beregnes i henhold til høyeste skattøre som blir bestemt av Stortinget. D. FULLMAKTER 1. Ordfører og rådmann disponerer budsjettposten for møter og konferanser. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer innenfor hvert rammeområde. 3. Rådmannen gis fullmakt til å fordele sentralt avsatt pott i forbindelse med håndtering av variasjoner eller økninger i tjenesteytelser. 4. Rådmannen gis fullmakt til å fordele pensjonskostnader mellom rammeområdene. 5. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjettert lønnsoppgjørspott mellom rammeområdene. 6. Rådmannen gis fullmakt til å budsjettere og fordele avskrivninger mellom rammeområdene (nulleffekt for kommunen som helhet). Side 2 av 18

7. Rådmannen gis fullmakt til å samle budsjett for lisenser og driftsavtaler IKT på tvers av rammeområdene. E. TILSKUDD TIL DE POLITISKE PARTIER a) Gruppestøtten fastsettes til kr 1.104,- (likt kronebeløp per kommunestyregruppe) b) Representantstøtten fastsettes til kr 2.346,- per kommunestyrerepresentant. c) Gruppestøtten og representantstøtten justeres hvert år i samsvar med deflator i statsbudsjettet. F. EIENDOMSSKATT Rakkestad kommunestyre vedtar i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3 - bokstav a - å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen i 2017. Rakkestad kommunestyre fastsetter skattesatsen for eiendomsskatt i 2017 til: 4,75 promille for boliger og fritidseiendommer av gjeldende takstverdier. 4,75 promille for andre eiendommer av gjeldende takstverdier. G. LÅN Rakkestad kommune tar opp lån på kr 36.500.000,- til investeringer pluss kr 7.500.000,- til startlån i 2017. Rakkestad kommunes lån avdras iht. kommunelovens 50.7 a; Kommunens samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Samlet lånegjeld beregnes i henhold til regnskapsstandard for minstefradrag. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne det enkelte låneopptak med lånevilkår innenfor de rammer som kommunestyret har fastsatt i budsjettet. Behandling i Ungdomsrådet den 14.11.2016 sak 10/16 Behandling Ungdomsrådet er svært positive til nybygg på Os og kulturskole, men ser samtidig med kritiske øyne på økonomien. Ungdomsrådet støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Ungdomsrådets uttalelse Ungdomsrådet er svært positive til nybygg på Os og kulturskole, men ser samtidig med kritiske øyne på økonomien. Ungdomsrådet støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Side 3 av 18

Behandling i Eldrerådet den 14.11.2016 sak 8/16 Behandling Eldrerådet ble forelagt brev fra Rakkestad Pensjonistforening vedrørende Budsjett 2017 og Økonomiplan 2017-2020. Rådet stiller seg bak Rakkestad Pensjonistforenings forslag til prioritering av tiltak og ber det enkelte politiske parti og kommunens administrasjon vurdere mulighet for å utsette bygging av kulturskolen inntil behovet for utbygging av Skautun er utredet og eventuelt bygging er igangsatt. Eldrerådet foreslår: 1. Utbygging av Os skole 2. Utrede behovet for utbygging av Skautun og eventuell igangsetting av bygging 3. Bygge Kulturskole Eldrerådet støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Eldrerådets uttalelse Eldrerådet ble forelagt brev fra Rakkestad Pensjonistforening vedrørende Budsjett 2017 og Økonomiplan 2017-2020. Rådet stiller seg bak Rakkestad Pensjonistforenings forslag til prioritering av tiltak og ber det enkelte politiske parti og kommunens administrasjon vurdere mulighet for å utsette bygging av kulturskolen inntil behovet for utbygging av Skautun er utredet og eventuelt bygging er igangsatt. Eldrerådet foreslår: 1. Utbygging av Os skole 2. Utrede behovet for utbygging av Skautun og eventuell igangsetting av bygging 3. Bygge Kulturskole Eldrerådet støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Rådet for funksjonshemmede den 14.11.2016 sak 8/16 Behandling Rådet for funksjonshemmede ser med tilfredshet på rådmannens prioritering av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet for funksjonshemmede støtter forøvrig rådmannens forslag til vedtak. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse Rådet for funksjonshemmede ser med tilfredshet på rådmannens prioritering av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet for funksjonshemmede støtter forøvrig rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den 14.11.2016 sak 16/16 Behandling Seksjonslederne for Skole, Barnehage og Kultur orienterte om budsjettet for sine områder. Side 4 av 18

Representanten Iselin Bjørnstad (Krf) fremmet følgende forslag til uttalelse: Det er ønskelig at skolen styrker sine fagarbeidere og assistenter med kurs og seminarer for å heve kompetansen. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Leder av utvalget, Roger Olstad (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse: Kultur- og oppvekstutvalget noterer seg at 4 øremerkede stillinger til ungdomsskolen avvikles med det fremlagte forslaget til statsbudsjett, og vil ha spesiell oppmerksomhet på effekten av dette i 2017. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Giske Westby (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse: Kultur- og oppvekstutvalget uttrykker bekymring for at stillingsrammen innenfor kultur reduseres. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Kultur- og oppvekstutvalgets uttalelse Det er ønskelig at skolen styrker sine fagarbeidere og assistenter med kurs og seminarer for å heve kompetansen. Kultur- og oppvekstutvalget noterer seg at 4 øremerkede stillinger til ungdomsskolen avvikles med det fremlagte forslaget til statsbudsjett, og vil ha spesiell oppmerksomhet på effekten av dette i 2017. Kultur- og oppvekstutvalget uttrykker bekymring for at stillingsrammen innenfor kultur reduseres. Kultur- og oppvekstutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den 15.11.2016 sak 16/16 Behandling Seksjonsleder Teknikk-, miljø- og landbruk Espen Jordet orienterte om budsjettet for seksjonen. Side 5 av 18

Representanten Inger Synøve Haugaard (Sp) fremmet følgende forslag til uttalelse: Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget oppfordrer til at ubenyttede midler i avsatt grusfond for 2016 avsettes på fond for 2017. Ved votering ble Haugaards forslag enstemmig vedtatt. Leder av utvalget Jan Lie (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse: Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget ber om at status i prosjekteringen av vann og avløp til Rudskogen blir redgjort for i budsjettprosessen. Ved votering ble Lie sitt forslag enstemmig vedtatt. Leder av utvalget Jan Lie (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse: Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget uttrykker bekymring over manglende nødvendig vedlikehold av den kommunale bygningsmassen p.g.a. for lite avsatte vedlikeholdsmidler. Ved votering ble Lie sitt forslag enstemmig vedtatt. Representanten Magne Bjørnstad (Krf) fremmet følgende forslag til uttalelse: Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget foreslår at «Vann- og avløpsinvesteringer, boligområder» og «Andre kommunale vann- og avløpsinvesteringer» slås sammen til en post i investeringsbudsjettet. Ved votering ble Lie sitt forslag enstemmig vedtatt. Representanten Magne Bjørnstad (Krf) fremmet følgende forslag til uttalelse: Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget foreslår økt bevilgning pålydende 2 millioner til selvkostområdet «Vann og avløp» på investeringsbudsjettet. Ved votering ble Bjørnstads sitt forslag vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Mindretallet besto av Jan Lie (Ap), Ardiana Shabani Ibrahimi, Hans Jørgen Fagereng (Frp). Side 6 av 18

Leder av utvalget Jan Lie (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse: Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget savner investeringstakten for vann og avløp i samsvar med kommunestyrets vedtatte hovedplan for vann og avløp. Ved votering ble Lie sitt forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget har følgende tillegg: Det oppfordres til at ubenyttede midler i avsatt grusfond for 2016 avsettes på fond for 2017. Det bes om at status i prosjekteringen av vann og avløp til Rudskogen blir redgjort for i budsjettprosessen. Det uttrykkes bekymring over manglende nødvendig vedlikehold av den kommunale bygningsmassen p.g.a. for lite avsatte vedlikeholdsmidler. Det foreslås at «Vann- og avløpsinvesteringer, boligområder» og «Andre kommunale vann- og avløpsinvesteringer» slås sammen til en post i investeringsbudsjettet. Det foreslås økt bevilgning pålydende 2 millioner til selvkostområdet «Vann og avløp» på investeringsbudsjettet. Det savnes investeringstakt for vann og avløp i samsvar med kommunestyrets vedtatte hovedplan for vann og avløp. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Helse- og omsorgsutvalget den 16.11.2016 sak 14/16 Behandling Seksjonslederne for NAV, Bo- og aktivtetstjenester, Familiesenter, Hjembaserte og Skautun orienterte om sine respektive områder. Representanten Tina Ødegård Holt (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse: Rådmannen bes å innarbeide et avsnitt i budsjettfremlegget hvor psykologistilling ivaretas med tilhørende tidsplan. Ved votering ble Holt sitt forslag enstemmig vedtatt. Side 7 av 18

Representanten Tina Ødegård Holt (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse: Rakkestad kommunestyre prioriterer å gjennomføre spisepauser fase 2 på Skautun i 2017. Tiltaket settes i verk når høstturnus på sykehjemmet settes i verk ca. 1. september 2017. Spisepausenen finansieres innenfor budsjettrammen 2017 og rådmannen bes legge fram sak for formannskapet og kommunestyret i februar 2017 om finansiering av tiltaket. Ved votering ble Holt sitt forslag enstemmig vedtatt. Vararepresentanten Villy Tjerbo (V) fremmet følgende forslag til uttalelse for å presisere og støtte rådmannens forslag: 1. Sett fra et faglig og tjenestemessig ståsted er den gjeldende plan for sykehjemsutbygging i Rakkestad kommune ikke nødvendigvis den mest bærekraftige. Det arbeid som er gjort fram til nå er ikke foreldet, men det er ut fra flere forhold nødvendig å sikre at de tiltak som realiseres er bærekraftig over tid ut fra faglige, tjenestemessige, ressursmessige og økonomiske perspektiver. 2. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere et eksternt fagmiljø i et prosjekt som gis i oppgave å lage en rammeplan for sykehjems- og/eller hele eldreomsorgen i kommunen. Allerede utarbeidede dokumenter tas med i en slik prosess og vurderes opp mot gyldighet ut fra de utfordringer rammeplanen skal løse. 3. Midler til en slik gjennomføring hentes fra de midler som allerede er lagt inn i sykehjemstiltak mot slutten av økonomiperioden (2019 og 2020). Ved votering ble Tjerbo sitt forslag enstemmig vedtatt. Helse- og omsorgsutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Helse- og omsorgsutvalgets uttalelse Helse- og omsorgsutvalget har følgende tillegg til rådmannens forslag til budsjett: 1. Rådmannen bes å innarbeide et avsnitt i budsjettfremlegget hvor psykologistilling ivaretas med tilhørende tidsplan. 2. Rakkestad kommunestyre prioriterer å gjennomføre spisepauser fase 2 på Skautun i 2017. Tiltaket settes i verk når høstturnus på sykehjemmet settes i verk ca. 1. september 2017. Side 8 av 18

Spisepausene finansieres innenfor budsjettrammen 2017 og rådmannen bes å legge fram sak for formannskapet og kommunestyret i februar 2017 om finansiering av tiltaket. 3. Sett fra et faglig og tjenestemessig ståsted er den gjeldende plan for sykehjemsutbygging i Rakkestad kommune ikke nødvendigvis den mest bærekraftige. Det arbeid som er gjort fram til nå er ikke foreldet, men det er ut fra flere forhold nødvendig å sikre at de tiltak som realiseres er bærekraftig over tid ut fra faglige, tjenestemessige, ressursmessige og økonomiske perspektiver. 4. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere et eksternt fagmiljø i et prosjekt som gis i oppgave å lage en rammeplan for sykehjems- og/eller hele eldreomsorgen i kommunen. Allerede utarbeidede dokumenter tas med i en slik prosess og vurderes opp mot gyldighet ut fra de utfordringer rammeplanen skal løse. 5. Midler til en slik gjennomføring hentes fra de midler som allerede er lagt inn i sykehjemstiltak mot slutten av økonomiperioden (2019 og 2020). Helse- og omsorgsutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget den 16.11.2016 sak 9/16 Behandling Representanten Peder Harlem (Sp) ba om at sin habilitet ble vurdert fordi han er grunneier ved Harlemåsen Boligområde. Arbeidsmiljøutvalget vedtok enstemmig at han var habil fordi boligområder ikke er AMU sitt fokusområde, og fordi at AMU ikke fatter vedtak i budsjett saken, kun uttaler seg. Fagforbundet ved Marit Bratlie påpekte på nytt at innføring av betalte spisepauser på Skautun ikke er fullført, og at dette er svært beklagelig. Fagforbundet støtter rådmannens uttalelser i budsjettdokumentet om at bygging av ny kulturskole burde utsettes inntil at Rakkestad kommune har tilpasset seg sine nye økonomiske rammer. De understreker at kultur er viktig, men at Kulturskoleprosjektet bør utsettes inntil god nok ordninær drift er på plass. Representanten Peder Harlem (Sp) beklaget også at innføring av betalte spisepauser på Skautun ikke er fullført i tråd med vedtak. Han opplyste om at det arbeides med saken og at de ville følge den opp videre i budsjettprosessen. Han opplyste om at Senterpartiet også kommer til å foreslå at Kulturskoleprosjektet utsettes og skyves noe fremover i tid. Rådmannen orienterte kort om status i PPT tjenesten, og at nærmere avklaringer rundt driften vil foreligge rundt mars 2017. Det er generell stor belastning på de ansatte som arbeider innen helse- og omsorg og representanten Peder Harlem understreker at det er viktig med politisk forankring og Side 9 av 18

forståelse for at disse tjenstene er sammensatt og komplekse og strekker seg langt utover de tjenester som tilbys bare ved Skautun. Rådmannen uttaler at det største presset f.t. nok ligger på Bo- og aktivitetstjenester. Arbeidsmiljøutvalget støtter for øvrig rådmannen forslag til vedtak. Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse Fagforbundet ved Marit Bratlie påpekte på nytt at innføring av betalte spisepauser på Skautun ikke er fullført, og at dette er svært beklagelig. Fagforbundet støtter rådmannens uttalelser i budsjettdokumentet om at bygging av ny kulturskole burde utsettes inntil at Rakkestad kommune har tilpasset seg sine nye økonomiske rammer. De understreker at kultur er viktig, men at Kulturskoleprosjektet bør utsettes inntil god nok ordninær drift er på plass. Representanten Peder Harlem (Sp) beklaget også at innføring av betalte spisepauser på Skautun ikke er fullført i tråd med vedtak. Han opplyste om at det arbeides med saken og at de ville følge den opp videre i budsjettprosessen. Arbeidsmiljøutvalget støtter for øvrig rådmannen forslag til vedtak. Behandling i Administrasjonsutvalget den 23.11.2016 sak 11/16 Behandling Fagforbundet ved Marit Bratlie henviste til vedtatt Strategiplan for arbeidskraft 2014-2017 og betalt spisepause på Skautun og påpekte at siste del av opptrapping på betalt spisepause lkke er tatt med i budsjett for 2017. vedtak for 2016 vedr. opptrapping ikke er gjennomført pga. manglende midler. det kun er dag og kveldsvakter i helg og kveldsvakter på ukedagene som er gjennomført pr. juni 2015, og at det som gjenstår er dagvakter på ukedagene. Videre er Fagforbundet bekymret når det gjelder de 20 25 årsverk som skal kuttes i perioden 2017-2020. Det er allerede kuttet 22 årsverk i 2014 og 2015, og de ser det vil gå utover oppgaver og tjenester. Det bes om at det vurderes å utsette bygging av kulturskole inntil Rakkestad kommune har tilpasset nye økonomiske rammer og til man ser konsekvensen/resultatet av kutt i årsverk. Fagforbundet er bekymret for å måtte kutte med flere årsverk eller evnt. legge ned enkelte tjenester. Administrasjonsutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Side 10 av 18

Administrasjonsutvalgets uttalelse Fagforbundet ved Marit Bratlie henviste til vedtatt Strategiplan for arbeidskraft 2014-2017 og betalt spisepause på Skautun og påpekte at siste del av opptrapping på betalt spisepause lkke er tatt med i budsjett for 2017. vedtak for 2016 vedr. opptrapping ikke er gjennomført pga. manglende midler. det kun er dag og kveldsvakter i helg og kveldsvakter på ukedagene som er gjennomført pr. juni 2015, og at det som gjenstår er dagvakter på ukedagene. Videre er Fagforbundet bekymret når det gjelder de 20 25 årsverk som skal kuttes i perioden 2017-2020. Det er allerede kuttet 22 årsverk i 2014 og 2015, og de ser det vil gå utover oppgaver og tjenester. Det bes om at det vurderes å utsette bygging av kulturskole inntil Rakkestad kommune har tilpasset nye økonomiske rammer og til man ser konsekvensen/resultatet av kutt i årsverk. Fagforbundet er bekymret for å måtte kutte med flere årsverk eller evnt. legge ned enkelte tjenester. Administrasjonsutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Formannskapet den 23.11.2016 sak 92/16 Behandling Representantene presenterte sine forslag. Representanten Karoline Fjeldstad (Sp) fremmet følgende forslag på vegne av Rakkestad Senterparti og Rakkestad Høyre: 1. Utsette investeringer til Rakkestad Kulturskole Rakkestad kommune har vedtatt å bygge ny kulturskole med en ramme på 25 millioner kroner. Oppstart for prosjektet settes til 2018 og byggestart første halvår 2019. Investeringsbeløpet fordeler seg over 3 år som i tabellen under. (tallene er i hele 1000 kroner) 2017 2018 2019 2020 0 500 12 500 12 000 Ved votering falt Fjeldstads forslag med 3 mot 5 stemmer. Mindretallet besto av Sp og H. Representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) fremmet følgende forslag: 2. Rakkestad kulturskole Side 11 av 18

Rakkestad kommunestyre vedtar å sette av 12,5 millioner for 2018 og 12,5 millioner for 2019 i økonomiplan for 2017-2020 til kulturskole. Tiltaket finansieres i henhold til tidligere vedtak i kommunestyret. For å skape balanse i investeringer vedtas det videre å sette av 12,5 millioner for budsjett 2017 og 13 millioner i økonomiplan for 2017-2020 til Omsorgsboliger, Bo- og aktivitetstjenester. Først ble det votert over Bjørnstads forslag. Forslaget ble vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Mindretallet besto av Krf. Så ble det votert over rådmannens forslag. Forslaget falt med 2 mot 6 stemmer. Mindretallet besto av Krf. Representanten Karoline Fjeldstad (Sp) fremmet følgende forslag på vegne av Rakkestad Senterparti og Rakkestad Høyre: 3. Salg av boliger Rakkestad kommune skal i perioden 2017 2018 redusere antallet kommunalt disponerte boliger, slik at antall boliger pr. 1000 innbyggere legges på tilnærmet landsgjennomsnitt. Frigjort kapital fra boligsalget skal benyttes til å styrke kommunens disposisjonsfond. Formannskapet orienteres om fremdrrift og effekt av tiltaket i løpet av året. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Karoline Fjeldstad (Sp) fremmet følgende forslag på vegne av Rakkestad Senterparti og Rakkestad Høyre: 4. Kartlegging av effektiviserings- og automatiseringsgevinster I løpet av 2017 gjennomføres det et kartleggingsprosjekt med mål om å avdekke tiltak for å effektivisere og automatisere arbeidsprosesser internt og ut mot kommunens innbyggere, ved hjelp av teknologi og prosessoptimalisering. Prosjektet finansieres med inntil 500.000 kroner innenfor eksisterende investeringsrammer for IKT. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Det ble fremmet 2 like forslag henholdsvis fra Arbeidepartiet v/representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) og fra Senterpartiet og Høyre ved representanten Karoline Fjeldstad (Sp) som følger: Side 12 av 18

5. Spisepauser på Skautun Rakkestad kommunestyre prioriterer å gjennomføre spisepauser fase 2 på Skautun i 2017. Tiltaket settes i verk når høstturnus på sykehjemmet settes i verk ca 1. september. Spisepauser finansieres innenfor budsjettrammen 2017 og rådmannen bes legge fram sak for formannskap og kommunestyre i februar 2017 om finansieringen og effekt av tiltaket. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Karoline Fjeldstad (Sp) fremmet følgende forslag på vegne av Rakkestad Senterparti og Rakkestad Høyre: 6. Søskenmoderasjon SFO/Barnehage Innføring av søskemoderasjon på tvers av SFO og barnehage har vist seg å være komplisert og krevende. Det er ikke ønskelig å øke prisen pr. SFO plass for så å redusere prisen for de som har søsken i barnehage. Rakkestad kommunestyre ber rådmann legge frem en sak til politisk behandlig i løpet av første halvår 2017 hvor barn som har plass på SFO og som har søsken enten i privat eller kommunal barnehage i Rakkestad får en redusert pris. Avslaget pr. SFO- plass settes til en fast prosent (20% - 30%). Kommunestyret vurderer en eventuell innføring av rabatterte priser på SFO for de som har søsken i barnehage fra skolestart høsten 2017. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) fremmet følgende forslag 7. Egenbetaling mat Rakkestad kommunestyre reduserer satsene for egenbetaling for mat til hjemmeboende med 10 prosent i forhold til rådmannens forslag for 2017. Forventede lavere inntekter i forhold til rådmannens budsjett- og økonomiplanforslag er på kr. 200 000 i 2017. Det er ingen endringer for 2018 2020. Rakkestad kommunestyre finansierer inntektsreduksjonen av lavere lønnsutgifter på ansvar for «Rådmannens team» i første halvår 2017. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Side 13 av 18

Representanten Lars-Kristian Holøs Pettersen (Krf) fremmet følgende forslag: 8. Vann- og avløpsinvesteringer «Vann- og avløpsinvesteringer, boligområder» og «Andre kommunale vann- og avløpsinvesteringer» slås sammen til en post i investeringsbudsjettet. Rakkestad kommunestyre øker bevilgning pålydende 2 millioner til selvkostområdet «Vann og avløp» på investeringsbudsjettet. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Lars-Kristian Holøs Pettersen (Krf) fremmet følgende forslag: 9. Kurs- og etterutdanning Rakkestad kommunestyre øker tilskudd til kurs- og etterutdanningsmulighetene for assistenter og fagarbeidere i skolen med 100.000kr fra dagens nivå. Tiltaket finansieres innenfor eksisterende seksjonsramme. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Lars-Kristian Holøs Pettersen (Krf) fremmet følgende forslag: 10. Rakkestad Kirkelige Fellesråd Rakkestad kommune og Rakkestad Kirkelige Fellesråd tar en gjennomgang av fellesrådets økonomi for å lage: En økonomiplan for Rakkestad Kirkelige Fellesråd for 2017 2020. Planen skal legge finansiering av etablert aktivitet og opprinnelige stillinger for virksomheten til grunn for planen. En langtidsplan med investeringsbehov og reguleringsarbeid for virksomheten. Rakkestad kirkelige fellesråd behandler saken i enkeltsak med påfølgende behandling i kommunestyret innen utgangen av mars. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Lars-Kristian Holøs Pettersen (Krf) fremmet følgende forslag: 11. Finansiering eksterne aktører ved Familiesenteret Rakkestad kommunestyre ber rådmannen legge fram en orienteringssak om de prosjekter som er finansiert av eksterne aktører innenfor seksjon Familiesenter og enhet psykisk helse spesielt. En gjennomgang av varighet av prosjekt- og tilskuddsordninger som sees opp mot generell bemanning i enheten/seksjonen er nødvendig. Side 14 av 18

Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Lars-Kristian Holøs Pettersen (Krf) fremmet følgende forslag: 12. Næringstiltak Rakkestad kommunestyre avsetter 30.000 kr til bidrag til Handelsstanden under næringstiltak. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Tina Ødegård Holt (Ap) fremmet følgende forslag: 13. Psykolog Rådmannen bes å innarbeide et avsnitt i budsjettfremlegget hvor psykologstilling ivaretas med tilhørende tidsplan. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Representanten Tina Ødegård Holt (Ap) fremmet følgende forslag: 14. Bruk av vikarbyråer Siste setning på side 43 strykes - «Rådmannen håper at tiltaket også reduserer bruken av vikarbyråer utover 2017.» Ny tekst: «Det er et mål at tiltaket reduserer bruken av vikarbyråer. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Protokolltilførsel: Representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) henviste til Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget uttalelse, og ba om at om at status i arbeidet med prosjekteringen av vann og avløp til Rudskogen blir redegjort for under budsjettbehandlingen i kommunestyret. Protokolltilførselen ble enstemmig vedtatt. Tilslutt ble rådmannens forslag med vedtatte endrings- og tilleggsforslag som helhet enstemmig vedtatt. Side 15 av 18

Formannskapets innstilling til Kommunestyret Rådmannens forslag til Budsjett 2017 og Økonomiplan 2017-2020 vedtas med følgende tillegg og endringer: 1. Rakkestad kulturskole Rakkestad kommunestyre vedtar å sette av 12,5 millioner for 2018 og 12,5 millioner for 2019 i økonomiplan for 2017-2020 til kulturskole. Tiltaket finansieres i henhold til tidligere vedtak i kommunestyret. For å skape balanse i investeringer vedtas det videre å sette av 12,5 millioner for budsjett 2017 og 13 millioner i økonomiplan for 2017-2020 til Omsorgsboliger, Bo- og aktivitetstjenester. 2. Salg av boliger Rakkestad kommune skal i perioden 2017 2018 redusere antallet kommunalt disponerte boliger, slik at antall boliger pr. 1000 innbyggere legges på tilnærmet landsgjennomsnitt. Frigjort kapital fra boligsalget skal benyttes til å styrke kommunens disposisjonsfond. Formannskapet orienteres om fremdrrift og effekt av tiltaket i løpet av året. 3. Kartlegging av effektiviserings- og automatiseringsgevinster I løpet av 2017 gjennomføres det et kartleggingsprosjekt med mål om å avdekke tiltak for å effektivisere og automatisere arbeidsprosesser internt og ut mot kommunens innbyggere, ved hjelp av teknologi og prosessoptimalisering. Prosjektet finansieres med inntil 500.000 kroner innenfor eksisterende investeringsrammer for IKT. 4. Spisepauser på Skautun Rakkestad kommunestyre prioriterer å gjennomføre spisepauser fase 2 på Skautun i 2017. Tiltaket settes i verk når høstturnus på sykehjemmet settes i verk ca 1. september. Spisepauser finansieres innenfor budsjettrammen 2017 og rådmannen bes legge fram sak for formannskap og kommunestyre i februar 2017 om finansieringen og effekt av tiltaket. 5. Søskenmoderasjon SFO/Barnehage Innføring av søskemoderasjon på tvers av SFO og barnehage har vist seg å være komplisert og krevende. Det er ikke ønskelig å øke prisen pr. SFO plass for så å redusere prisen for de som har søsken i barnehage. Rakkestad kommunestyre ber rådmann legge frem en sak til politisk behandlig i løpet av første halvår 2017 hvor barn som har plass på SFO og som har søsken enten i privat eller kommunal barnehage i Rakkestad får en redusert pris. Avslaget pr. SFO-plass settes til en fast prosent (20% - 30%). Side 16 av 18

Kommunestyret vurderer en eventuell innføring av rabatterte priser på SFO for de har søsken i barnehage fra skolestart høsten 2017. som 6. Egenbetaling mat Rakkestad kommunestyre reduserer satsene for egenbetaling for mat til hjemmeboende med 10 prosent i forhold til rådmannens forslag for 2017. Forventede lavere inntekter i forhold til rådmannens budsjett- og økonomiplanforslag er på kr. 200 000 i 2017. Det er ingen endringer for 2018 2020. Rakkestad kommunestyre finansierer inntektsreduksjonen av lavere lønnsutgifter på ansvar for «Rådmannens team» i første halvår 2017. 7. Vann- og avløpsinvesteringer «Vann- og avløpsinvesteringer, boligområder» og «Andre kommunale vann- og avløpsinvesteringer» slås sammen til en post i investeringsbudsjettet. Rakkestad kommunestyre øker bevilgning pålydende 2 millioner til selvkostområdet «Vann og avløp» på investeringsbudsjettet. 8. Kurs- og etterutdanning Rakkestad kommunestyre øker tilskudd til kurs- og etterutdanningsmulighetene for assistenter og fagarbeidere i skolen med 100.000kr fra dagens nivå. Tiltaket finansieres innenfor eksisterende seksjonsramme. 9. Rakkestad Kirkelige Fellesråd Rakkestad kommune og Rakkestad Kirkelige Fellesråd tar en gjennomgang av fellesrådets økonomi for å lage: 1. En økonomiplan for Rakkestad Kirkelige Fellesråd for 2017 2020. Planen skal legge finansiering av etablert aktivitet og opprinnelige stillinger for virksomheten til grunn for planen. 2. En langtidsplan med investeringsbehov og reguleringsarbeid for virksomheten. Rakkestad kirkelige fellesråd behandler saken i enkeltsak med påfølgende behandling i kommunestyret innen utgangen av mars. 10. Finansiering eksterne aktører ved Familiesenteret Rakkestad kommunestyre ber rådmannen legge fram en orienteringssak om de prosjekter som er finansiert av eksterne aktører innenfor seksjon Familiesenter og enhet psykisk helse spesielt. En gjennomgang av varighet av prosjekt- og tilskuddsordninger som sees opp mot generell bemanning i enheten/seksjonen er nødvendig. 11. Næringstiltak Side 17 av 18

Rakkestad kommunestyre avsetter 30.000 kr til bidrag til Handelsstanden under næringstiltak. 12. Psykolog Rådmannen bes å innarbeide et avsnitt i budsjettfremlegget hvor psykologstilling ivaretas med tilhørende tidsplan. 13. Bruk av vikarbyråer Siste setning på side 43 strykes - «Rådmannen håper at tiltaket også reduserer bruken av vikarbyråer utover 2017.» Ny tekst: «Det er et mål at tiltaket reduserer bruken av vikarbyråer. Protokolltilførsel: Representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) henviste til Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget uttalelse, og ba om at om at status i arbeidet med prosjekteringen av vann og avløp til Rudskogen blir redegjort for under budsjettbehandlingen i kommunestyret. Vedlegg Forslag til Budsjett 2017 og Økonomiplan 2017 2020. Bakgrunn Behandlingsmåten for økonomiplan og årsbudsjett, går fram av kommunelovens kapittel 8, 44, 45, 46 og 47. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Kommunestyret vedtar selv økonomiplan og årsbudsjett og endringer i disse. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan og årsbudsjett, med de forslag til vedtak som foreligger, legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager (jf. kommunelovens 44 og 45) før den behandles i kommunestyret. Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og omsorgsutvalget, Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget og bruker- og interesseutvalgene, samt Arbeidmiljøutvalget og Administrasjonsutvalget skal uttale seg til budsjett- og økonomiplanframlegget, før det blir vedtatt av kommunestyret. Administrasjonens vurdering Rådmannens vurderinger er redegjort for i dokumentet «Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020, rådmannens forslag». Side 18 av 18

Innhold 1 Innledende, side 3. 2 Nåsituasjonen, side 5. 3 Statsbudsjettet Inntektssystemet, side 13. 4 Øvrige driftsinntekter tilskudd, refusjoner, brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter, side 15. 5 Finansutgifter og finansinntekter, side 17. 6 Målsettinger og strategier i budsjett- og økonomiplanprosessen, side 19. 7 Budsjett- og økonomiplanbalansen, side 21. 8 Rådmannens team, side 22. 9 Stabene, side 24. 10 Barnehage, side 26. 11 Skole, side 28. 12 Kultur, side 31. 13 NAV Rakkestad, side 33. 14 Rakkestad familiesenter, side 35. 15 Hjembaserte tjenester, side 38. 16 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, side 41. 17 Bo- og aktivitetstjenester, side 44. 18 Teknikk, miljø og landbruk, side 47. 19 Fellesutgifter og fellesinntekter, side 50. 20 Kirker og trossamfunn, side 52. 21 Næringstiltak, side 53. 22 Investeringer, side 54 Oversikter, obligatoriske skjemaer, selvkostberegninger m.m., side 60. 2

1 Innledende Rådmannen legger fram sitt forslag til budsjett 2017 og økonomiplan 2017 2020 for formannskapet og kommunestyret. Det økonomiske opplegget er bygget opp i fire hoveddeler: - Første del Beskrivelse av nåsituasjonen for Rakkestad kommune. Fordeling av ressurser på oppgaver og formål. Analyse av de ulike seksjoners ressurser og på hvilke tiltak og oppgaver pengene blir brukt. Statsbudsjettet inntektssystemet. Andre driftsinntekter. Finansinntekter og finansutgifter. Målsettinger og strategier i budsjett- og økonomiplanperioden. Budsjett- og økonomiplanbalansen. - Andre del Rådmannens team. Stabene. Seksjonene. Andre forpliktelser og formål. - Tredje del Investeringene. - Fjerde del Oversikter, obligatoriske skjemaer, selvkostberegninger m.m. I tillegg er det vedlegg til budsjettet og økonomiplanen: - Priser for kommunale varer og tjenester. 3

- Betalingsregulativ 2017. - Satser for godtgjøring til oppdragstakere. For den politiske behandlingen av budsjettet og økonomiplanen, viser rådmannen til de fire deler av og vedleggene til dette dokumentet som nevnt. Rakkestad, 6. november 2016, Alf Thode Skog, Rådmann 4

2 Nåsituasjonen Rakkestad kommune har i flere år slitt hardt for å håndtere de økonomiske utfordringene og holde den budsjett- og regnskapsmessige balansen. I de enkelte årene er det plusstall, men marginene krymper mer og mer inn og er etter hvert urovekkende små. For rådmannen er det ulendt terreng å holde oversikt over og kontroll på. At et nytt kommunalt inntektssystem trer i kraft i 2017 og kommunereformen går inn i en nye fase fra det samme tidspunkt gjør framtidsutsiktene ytterligere lite forutsigbare og vanskelige. Rakkestad kommune hadde i tidsrommet 2008 2015 følgende brutto driftsresultater, netto driftsresultater og årsresultater i sine regnskaper: År Brutto driftsresultat Prosent Netto driftsresultat Prosent Årsresultat Prosent 2008 952 983 0,24 7 724 122 1,94 0 0 2009 15 818 646 3,58 9 742 269 2,2 9 279 373 2,1 2010 13 595 445 2,97 8 374 358 1,83 7 038 780 1,53 2011 12 000 246 2,45 7 718 947 1,58 6 434 124 1,31 2012 9 727 125 1,78 5 652 887 1,03 6 556 449 1,2 2013 7 912 254 1,36 3 065 252 0,53 344 483 0,06 2014 7 598 885 1,27 5 061 322 0,85 4 592 737 0,77 2015 13 006 656 2,12 10 323 005 1,68 14 222 774 2,31 Kroner. Tabellen viser faktiske resultater og resultatene som en andel av brutto driftsinntekter. For Rakkestad kommune er det stabile plusstall, men økonomien er sårbar for utgiftsvekst og inntektssvikt og marginene er gjennomgående små. Brutto driftsresultat Differensen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter altså kommunens overskudd (alternativt underskudd) på driftsregnskapet. Netto driftsresultat Brutto driftsresultat fratrukket netto finansinntekter/netto finansutgifter (finansinntekter finansutgifter) er det som kommunen har til rådighet av driftsmidler til finansiering av investeringer og avsetninger til senere bruk. Årsresultat Årsresultat er forskjellen mellom totale driftsinntekter og samlede driftsutgifter altså overskuddet/underskuddet på regnskapet. Investeringer og langsiktig gjeld Rakkestad kommune har over mange år investert tungt i spesielt barnehager, skolebygg, omsorgsboliger, sykehjem og en lang rekke tekniske og kommunaltekniske anlegg. 5

Noen vesentlig egenkapital har kommunen aldri disponert slik at den klart største del av de aktuelle investeringer er finansiert av langsiktige lån. Av den grunn har lånegjelden i alle år ligget høyt både i fylkes- og landsmålestokk. Investeringsgjeld har endret seg som følger faktisk og målt som gjennomsnitt pr. innbygger i 2011 2015: År Investeringslån Lån pr. innbygger 2011 452 022 58 710 2012 474 016 60 307 2013 502 187 62 978 2014 550 293 68 615 2015 585 510 72 428 1 000 kroner. Langsiktige lån har økt med netto ca. 133 millioner kroner fra 2011 2015. I denne perioden er det investert betydelig i flere større bygg og anlegg Kirkeng barnehage, Kirkeng skole, Rakkestad ungdomsskole, omsorgsboliger i Helsehusveien, Rakkestad familiesenter og det er kjøpt et nytt bygg for Teknisk Drift. Dette er viktige tiltak for Rakkestad kommune, innbyggere og lokalsamfunn. For Rakkestad kommune blir «de økonomiske kortene» nå i stor grad delt ut på nytt. Som en følge av omfattende investeringer over mange år, er en større del av driftsbudsjettet bundet opp i faste utgifter (renter og avdrag på lån). Samtidig er veksten i de økonomiske ressurser lavere i nytt kommunalt inntektssystem som er oppe og går i 2017. Kommunereformen ruller videre fra det samme tidspunktet. Det er med andre og ord stor usikkerhet og risiko omkring Rakkestad kommunes rammebetingelser i de nærmeste årene. Med de investeringer og det låneopptak det ligger an til i 2017 2020, vil den langsiktige lånegjeld utgjøre kr. 83 000 kr. 84 000 pr. innbygger pr. 31.12.2020. Avdrag og renter av samlede forpliktelser blir nærmere kr. 5 000 000 større enn i dag. Det er høyt og risikofullt som den økonomiske utviklingen ser ut til å bli. Rådmannen vurderer at investeringsbudsjettet de tiltak som ikke er selvfinansierte minst burde halveres i forhold til tidligere nivåer (ca. 80 millioner kroner) for å holde kommunen på en forsvarlig økonomisk kurs. Det vises i denne sammenheng til «0 K grunnlagsdokument» til kommunereformen. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er kommunens driftsreserve. Det skal håndtere ekstraordinære utfordringer som gir høyere utgifter og/eller lavere inntekter enn budsjettert i et to år. For kommuner er det svært viktig å ha en buffer i form av disposisjonsfond. Det gir en driftsmessig stabilitet og soliditet å ha avsatte som midler som kan dekke ekstraordinære tiltak inntil det er funnet en bærekraftig og varig løsning på et problem. 6

Rakkestad kommune har flere ganger hatt stor nytte av sitt disposisjonsfond. Som rådmannen vurderer det bør disposisjonsfondet utgjøre minst 10 12 prosent av brutto driftsinntekter. Rakkestad kommunes disposisjonsfond har utviklet seg slik i 2006 2016: År Disposisjonsfond 2006 20 367 246 2007 32 139 568 2008 17 778 134 2009 14 277 172 2010 16 424 443 2011 19 175 747 2012 14 385 975 2013 15 042 766 2014 12 367 766 2015 11 180 098 2016 25 402 872 Kroner. Disposisjonsfond utgjør 4,22 prosent av brutto driftsinntekter. Det er lavt. Disposisjonsfond bør være i en størrelsesorden 55 60 millioner kroner for å oppfylle normene for en sunn kommuneøkonomi. Ressursbruk på formål Tabellen nedenfor viser hvordan kommunens ressurser fordeler seg på formål kroner pr. innbygger eller kroner pr. innbygger i innbyggerkategori: Formål Rakkestad Østfold Norge Styring og administrasjon, 3 519 3 649 4 196 Barnehager, 103 101 123 858 130 793 Grunnskolen, 107 787 96 883 102 843 Kommunehelsetjenesten, 2 945 2 097 2 381 Pleie- og omsorgstjenesten, 20 188 16 590 16 229 Sosialtjenesten, 3 067 3 844 3 241 Barnevernstjenesten, 13 399 10 006 8 340 Kultur, 1 670 1 516 1 991 Kirke, 756 537 587 Samferdsel, 1 038 649 948 Boliger, -255-3 -131 Kroner pr. innbygger eller i innbyggerkategori. Rakkestad kommune bruker i underkant av både fylkes- og landsgjennomsnitt på ledelse og administrasjon. 7

Barnehagene er blant landets billigste og mest effektive i drift. Rakkestad kommune har større ressurser i grunnskolen enn gjennomsnittet av fylkets og landets kommuner. I kommunehelsetjenesten er utgiftene pr. innbygger på kr. 2 950 mot kr. 2 097 og kr. 2 381 i Østfold og Norge. Rakkestad kommune fordeler mer til pleie- og omsorgstjenesten enn fylkets og landets kommuner. Sosialtjenesten har lave utgifter pr. innbygger 20 66 år sammenlignet med fylkes- og landstall. For Barnevern er utgifter pr. innbygger 0 17 år 33,9 prosent over Østfold og 60,7 prosent over Norge. Rakkestad kommune fordeler 28,8 prosent mer til Kirke enn landets kommuner og 40,8 prosent mer enn fylkets kommuner. Utgiftene pr. innbygger til samferdsel ligger over Østfold og Norge. På boligmassen bruker Rakkestad kommune relativt sett lite penger. Status Statistikk beskriver status for enkeltkommuner og grupper av kommuner langs en rekke variabler. Det er ikke mulig å gi et entydig bilde i et budsjett- og økonomiplandokument. Som rådmannen ser det avhenger status fullt og helt av de indikatorer som velges ut for analyse. Rådmannen vurderer helhetsinntrykket for Rakkestad kommune som ganske godt. Det er like fullt variabler som nyanserer denne konklusjonen. Nedenfor er det trukket ut nøkkeltall for ulike seksjoner. Barnehage Barnehage Rakkestad Østfold Norge Andel barn 1-5 år med barnehageplass, 85,4 88,6 91 Andel minoritetsspråklige barn av totalt antall barn, 14,9 16,2 13,4 Andel styrere og ledere med barnehagelærerutdanning, 97,9 96,4 92,6 Andel kommunale barnehageplass av totale barnehageplasser, 64,5 38,2 49,6 Prosent. Rakkestad kommune har full barnehagedekning etter lovens definisjon. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene er noe over gjennomsnittet for landets kommuner, men under de samlede Østfoldtallene. 8

Det er god kompetanse i barnehagene. Andelen kommunale barnehageplasser er høy. Skole Skole Rakkestad Østfold Norge Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. - 10. årstrinn, 13,4 14 13,5 Andel elever som mottar spesialundervisning, 8,2 6,6 7,9 Andel timer til spesialundervisning av totale timer, 20,7 16,6 17,6 Andel lærere med pedagogisk utdanning og annen høyere utdanning, 91,7 88,6 87 Prosent. Gruppestørrelse 1. 10. trinn er omtrent som for Østfold og Norge. Andel elever som tar imot spesialundervisning er relativt høy. Av det disponible timeverk i Rakkestadskolen, går en stor andel til spesialundervisning. Det er god kompetanse i den lokale grunnskolen. Kultur Kultur Rakkestad Østfold Norge Kulturs andel av totalt driftsbudsjett, 3 3,1 3,8 Bokutlån fra folkebibliotek pr. innbygger, 3,1 2,9 3,3 Antall innbyggere pr. kinosete, 28,4 90,9 63,9 Besøk pr. kinoforestilling, 35,3 27,4 31,6 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger, 157 123 156 Andel elever i kulturskole av innbyggere 6-15 år, 9,4 6,8 14,3 Prosent. Kulturs andel av totalt budsjett er på fylkesgjennomsnittet, men under landsgjennomsnittet. Utlån fra folkebibliotek er som for Østfold og Norge. For Rakkestad Kino er tallene gode. Andel elever i kulturskolen er over gjennomsnittet for Østfold, men ganske langt under gjennomsnittet for Norge. Sosialtjenesten (NAV) Sosialtjenesten Rakkestad Østfold Norge Andel sosialhjelpsmottakere av antall innbyggere, 2,8 2,5 Andel sosialhjelpsmottakere av antall innbyggere 20-66 år, 4,7 4,2 Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år - av innbyggere i gruppen, 4,6 3,9 Prosent. 9

Rakkestad kommune har en høyere andel sosialhjelpsmottakere i befolkningen enn det er på landsbasis. Barnevern Barnevern Rakkestad Østfold Norge Andel barn med melding - antall innbyggere 0-17 år, 6,2 4,3 Andel barn med undersøkelse - antall innbyggere 0-17 år, 7,4 4,4 Andel meldinger som går til undersøkelse, 91,5 79,6 Andel barn med tiltak - antall innbyggere 0-17 år, 5,4 4,8 Brutto driftsutgifter tiltak pr. barn med tiltak - 0-17 år, 201 628 150 755 Prosent og kroner. Barnevernet mottar mange meldinger på barn. Det er et høyt antall meldinger som går til undersøkelse. Et høyt antall barn har undersøkelsessak i Barnevernet. Barnevernet har mange barn 0 17 år på tiltak. Tiltakene er 33,75 prosent dyrere enn for gjennomsnittet av landets kommuner. Helse og omsorg Helse og omsorg Rakkestad Østfold Norge Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten, 11,6 10,7 10,5 Legetimer pr. beboer i institusjon, 0,58 0,63 0,54 Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten, 10,1 7,6 9,1 Fysioterapitimer pr. beboer i institusjon, 0,44 0,32 0,38 Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere, 74,2 69,2 69 Årsverk av jordmødre pr. 10 000 innbyggere, 155,8 58,6 59,4 Mottakere av hjemmetjenester under 67 år (pr. 1 000 innbyggere), 45 25 21 Mottakere av hjemmetjenester over 67 år (pr. 1 000 innbyggere), 83 64 68 Andel hjemmetjenestemottakere over 67 år med store behov, 30,1 14,9 14,2 Mottakere av hjemmetjenester over 80 år (pr. 1 000 innbyggere), 361 319 328 Andel enerom i institusjon, 88,2 93,8 94,7 Andel plasser i institusjon - tidsbegrenset opphold, 32,4 18,7 19,1 Andel plasser i institusjon - skjermet enhet for demens, 16,2 27,4 26,3 Andel plasser i institusjon - rehabilitering/habilitering, 7,4 4,9 7,9 Prosent, andeler og faktiske tall. Innenfor helse og omsorg er indikatorene på kvalitet og omfang av kommunale tjenester mange. Rådmannen har gjort et utvalg av relevante variabler som gir et bilde på status i Rakkestad kommune. Et annet utplukk kan nyansere konklusjonene. Rakkestad kommune har bra lege- og fysioterapidekning både i kommunehelsetjenesten og sykehjemmet. 10

Helsesøster- og jordmordekningen er god sammenlignet med andre kommuner. Hjemmetjenestene er omfattende og ligger i kvantitet over både Østfold og Norge. Rakkestad kommune har fortsatt en lav andel enerom i institusjon. Andel plasser i institusjon for tidsbegrenset opphold er høy, mens andel plasser i skjermet enhet for demens er lav. Plasser i sykehjem for rehabilitering/habilitering er over Østfold og Norge. I de siste statistikker er det mangelfull rapportering på kompetanse/utdanning for Rakkestad kommune, Østfold og Norge. Rakkestad kommune har like fullt 2014 tall gjennomgående god kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Teknikk, miljø og landbruk Teknikk, miljø og landbruk Rakkestad Østfold Norge Kommunalt disponerte boliger pr. 1 000 innbyggere, 27 20 21 Kommunale energikostnader pr. innbygger, 618 698 811 Andel kommunale veier og gater uten fast dekke, 54,5 15,7 31,3 Brutto driftsutgifter pr. km. kommunal vei og gate, 94 812 113 762 125 104 Andel av befolkningen knyttet til privat og kommunalt vannverk, 47 87,9 86,2 Andel av befolkningen knyttet til kommunal avløpstjeneste, 53,2 88 82,2 Antall, kroner og prosent. Rakkestad kommune har et høyt antall kommunale boliger. Energikostnadene i kommunale bygg er lave sammenlignet med både Østfold og Norge. Rakkestad kommune har bare fast dekke på litt over halvparten av sine veier. Det er langt unna gjennomsnittet for fylkets og landets kommuner. Det brukes lite ressurser på vedlikehold og drift av kommunale veier 16,6 prosent mindre enn gjennomsnittet for Østfold og 24,2 prosent under det som blir anvendt av kommunene på landsbasis. Under halvparten av befolkningen er påkoplet et privat eller kommunalt vannverk, mens 53,2 prosent av innbyggerne er knyttet til en kommunal avløpstjeneste. Det er lavt både i regional og landsmålestokk. Med hensyn til miljø og klima kan det være problematisk. Samlede konklusjoner Rakkestad kommune bevilger mer penger ut på formål enn kommuner flest i Østfold og Norge. Det gir seksjonene mer penger til disposisjon for oppgaver og tjenesteytelser enn i mange andre kommuner. 11

Om kommunen, innbyggerne og lokalsamfunnet får tilstrekkelig tilbake for denne innsatsen er mer usikkert. Fra flere deler av organisasjonen barnehage, skole, kultur, helse og omsorg og teknikk, miljø og landbruk blir det oppfattet å være en ressursmangel, og det etterlyses stadig vekk midler for å løse eksisterende og nye tiltak. Enkelte steder er det temmelig sikkert berettiget. På andre områder har disponering og forvaltning av penger i de siste årene spesielt i Barnevern opplagt ikke holdt mål. Entydig svar på det aktuelle spørsmål er umulig å gi. Rakkestad kommune kommer neppe noen gang til å få en god og solid økonomi på grunn av sitt inntektsnivå, sammensetning av befolkning og dermed betydelige etterspørsel etter kommunale og andre offentlige tjenesteytelser og at de langsiktige låneforpliktelser er store som en følge av høy investeringsaktivitet over lang tid. Normtall for en bærekraftig og sunn kommuneøkonomi er 4 prosent av brutto driftsinntekter for brutto driftsresultat og 2 prosent av brutto driftsinntekter for netto driftsresultat. Rakkestad kommune og andre Østfoldkommuner når bare unntaksvis denne målsettingen. Nytt inntektssystem og kommunereform gjør fremtidsbildet for kommunen uklart. Som rådmannen oppfatter det vil inntektene i de nærmeste årene vokse svakt sammenlignet med utgiftene og det blir av den grunn mer og mer krevende å sette sammen et forsvarlig kommunalt budsjett og holde et godt økonomisk handlingsrom i 2017-2020. Den eneste måten å nå målsettingene på, er at ressursinnsatsen på flere av de hovedområder som nevnt ovenfor reduseres ned mot gjennomsnittet for fylkets og landets kommuner. Det vises til senere avsnitt i dette budsjett og økonomiplan. Utgangspunktet er ikke håpløst. På de betingelser som er opp og går, er rådmannen fornøyd med at kommuneøkonomien stabilt viser blå tall. Ennå har Rakkestad kommune ikke avlagt et regnskap med underskudd. 12