Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet Senioringeniør Sissel Storebø Norsk Vann, avd. Vestlandet 16. juni 2016 1
Hvorfor ny mal for utslippstillatelser? Krav til ledningsnett har vært fraværende siden 2007 - Sammenheng mellom renseanlegg og transportsystem - Mange problemer på renseanleggene skyldes ledningsnettet - Mye av investeringene er på ledningsnettet Tilsynsaksjonen i 2010 viste at det er vanskelig å hjemle krav til ledningsnett Malen har vært gjeldene siden 2013 de fleste fylkene har tatt den i bruk Revidert; overløp, varsling, beredskap, interkommunale anlegg Malen er et verktøy som skreddersys i kontakt mellom Fylkesmannen og kommunene De fleste tettbebyggelser > 10 000 pe i Hordaland har fått ny tillatelse basert på ny mal, unntatt Voss, Askøy og Bergen 2
Hva er de nye og strengere kravene til ledningsnettet? Utarbeide ROS-analyse Innføre systematisk registrering av utlekking fra ledningsnett Utarbeide tiltaksplan for tilførsler av overvann til avløpssystem Vurdere behov for rensing av overvann Dokumentere forurensning fra overløp Gjennomføre planlagte tiltak for å redusere utslipp fra overløp Gjennomføre planlagte tiltak for å redusere utlekking Sanere overløp som er i strid med tillatelsen Innføre primær evt. sekundær rensing Gjennomføre overvåking av resipient Etablere system for vurdering av energiforbruk Altinn - rapportering Utarbeide årsrapport avløpsanlegg 3
Forurensningsmyndighet Fylkesmannen: større tettbebyggelser med samlet utslipp 10 000 pe til sjø og 2000 pe til ferskvann og elvemunningalle utslipp < 50uavhengig Kommunen: mindre tettbebyggelser med samlet utslipp <10 000 pe til sjø og < 2000 pe til ferskvann. Fylkesmannen er høringsinstans for søknader om tillatelser.. Kommunen: alle utslipp < 50 pe uavhengig av tettbebyggelse 11 tettbebyggelser i Hordaland: Bergen og Arna, Øystese- Norheimsund, Os, Stord, Søre Askøy, Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit - Morlandstø og Voss Hytteanlegg: Håra RA og Seljestad RA (Odda) og Myrkdalen Fjellandsby RA (Voss) 4
Krav til rensing Nasjonalt De samme som dagens forskriftskrav Følsomt og normalt område - fosforfjerning/sekundærrensing Mindre følsomt område sekundær/primærrensing (unntak) Noen fylkesmenn har gitt strengere krav til rensing i tillatelsene Hordaland Sekundærrensing: Bergen og Arna Hytteanleggene i Odda og Myrkdalen Sekundær- og fosforrensing: Voss Primærrensing (unntak): Askøy, Os, Fjell, Stord og Kvam Alle kommunene hadde frist til 31.12.2015 med å oppfylle rensekravene 5
Tilsyn med 8 kommuner med utslipp av avløpsvann fra større tettbebyggelser 6
Videre oppfølging Nasjonal åpning for å gi utsatt frist for å tilfredstille primær/sekundær rensekravet Innhente forpliktende framdriftsplan innen utgangen av 2014 tekniske løsninger kostnader tidspunkt for når de ulike tiltakene blir gjennomført begrunnelse for prioritering av tiltakene Endre utslippstillatelsene med nye frister Forventer en stram framdrift Vedtak om tvangsmulkt til evt. manglende framdrift Tett dialog med kommunene om framdriftsplanene 7
Masfjorden Modalen Fedje Øygarden Meland Lindås Vaksdal Voss Granvin Ulvik Fjell 2019 Askøy 2022 Bergen 2022 Osterøy Samnanger Kvam 2018 Eidfjord Sund Os 2019 Fusa Jondal Ullensvang Austevoll Tysnes Fitjar Kvinnherad Odda Bømlo Stord 2021 Avløpsanlegg Sveio Etne
Hovedplan og ROS-analyse Gjennomført og planlagt utbygging av avløpsanlegg for transport og behandling av kommunalt avløp skal beskrives i kommunal avløpsplan (hovedplan avløp og vannmiljø, saneringsplan eller tilsvarende) Kommunen skal ha kjennskap til om avløpsnett og renseanlegg påvirker eller kan påvirke sårbare naturtyper eller områder som brukes av sårbare arter. Kommunen plikter til å ha oversikt over forhold knyttet til avløpsanleggene og ledningssystemet som kan medføre forurensning. Krav til utarbeiding av risiko- og sårbarhetsvurdering, både for avløpsanlegg og avløpsnett. Klimaeffekter. 9
Klimatilpasning 10
Krav til oppsamling av kommunalt avløpsvann Tilknytning til kommunalt avløpsnett innenfor tettbebyggelsen bør være 100 %. Utslipp av kommunalt avløpsvann som midlertidig ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett skal gjennomgå tilsvarende rensing som kommunale anlegg. Kommunen skal til enhver tid ha oversikt over utbygginger og tilkoplinger som medfører endring av tettbebyggelsens utbredelse og størrelse (pe). 11
Krav til kontroll med overvann tilført avløpsnettet Overvann bør separeres fra sanitært avløpsvann for å redusere utslipp fra renseanlegg. Det skal dokumenteres at valg av intensitet- og varighetskurver for dimensjonerende tilrenning til avløpsnettet er tilstrekkelig oppdaterte. Ta hensyn til forventet klimaeffekt. Utarbeide en plan som viser hvordan overvann påvirker ledningsnettet i ulike avrenningssituasjoner. Tiltak skal settes i verk for å redusere tilførsler av overvann til avløpsnettet. Behov for rensing skal vurderes. 12
Krav til utslipp via regnvannsoverløp Oversikt over alle overløp og betydelige lekkasjer på avløpsnettet. Driftstiden på overløpene skal registreres eller beregnes. Kommunen må dokumentere forurensing fra overløp. Den samlede mengde utslipp via overløp skal være under X % (2 %) over året innen 20XX.Ved fare for overskridelser skal utjevningstiltak settes i verk. Slike tiltak kan settes inn foran ledningsnett, i nettet eller evt. i tilknytning til overløp. Utslipp via overløp skal ikke føre til forsøpling. Nødvendige tiltak skal gjennomføres for å sikre dette. 13
Krav til virkningsgrad for avløpsnettet Kommunene skal ha kontroll med vannstrømmene. Virkningsgraden til avløpsnettet skal dokumenteres - hvor stor andel av forurensningsmengden som kommer fram til renseanlegget. De ulike kildene til tap skal beregnes. Etablere overvaking for å hindre, oppdage og fjerne utslipp på grunn av feilkoblinger, lekkasjer fra spillvann- til overvannledninger eller utslipp som skyldes tilstoppinger i pumpestasjoner. Stans i pumpestasjoner som medfører nødoverløp skal utbedres normalt innen 24 timer etter at det er oppdaget. Overløp som er i strid med tillatelsen skal saneres. Utslipp grunnet feilkoblinger, stans i pumpestasjoner, lekkasjer fra spillvann- til overvannsledning eller utslipp som skyldes tilstoppinger skal ikke redusere virkningsgraden i avløpsnettet med mer en X % (5 %) fram til 20XX og deretter maksimalt Y % (3 %). 14
Miljøgifter i vann Krav til prøvetaking av tungmetaller for RA 20 000 pe og organiske miljøgifter 50 000 pe, kap. 11, vedlegg 2. Miljødirektoratet har gjort en vurdering av målingene av miljøgifter i avløpsvann for 2014 og hvordan en kan bruke data som samles inn? Det er veldig vanskelig å få sikker informasjon fra målinger tatt over korte perioder Feil eller usikkerhet i prøvetaking eller håndtering av prøvene, analysene eller innlegging av data Bly, kvikksølv, ftalater viser store variasjoner Vurdere å revidere dagens regime for prøvetaking av miljøgifter Kutte ut enkelte parametere, mer systematisk kildesporing, kampanjevise analyser, kutte ut målinger i vannfasen og få inn flere målinger i slam 15
Resipientovervaking Resipientovervåking skal gjennomføres for de vannforekomstene som blir tilført avløpsvann Overvåkingsprogram Overvåkingsrapporter skal sendes Fylkesmannen 31.12.2019, deretter hvert 4. år Omfanget av overvåkningen skal være som beskrevet i gjeldende utgave av "Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann, TA-1890". www.miljodirektoratet.no Data skal registreres i databasen Vannmiljø 16
Krav til årsrapportering Rapportere avløpsdata til Altinn innen 1. mars hvert år. 116 avløpsanlegg Mangelfull rapportering - anleggsdata som dimensjonerende tilrenning, maksimal tilrenning og tilført vannmengde - årlig utslipp av fosfor og nitrogen Årsrapport til Fylkesmannen innen 1. mars hvert år: Status for oppfølging av frister Avløpsnett, driftsforhold Resultater, trender og konklusjoner fra resipientundersøkelser Status for risikovurderinger og oppfølging av denne 17
18
Hva oppnår vi med nye tillatelser? Oppfyllelse av de nasjonale kravene i forurensningsforskriften del 4. om avløp Oppfyllelse av de nasjonale kravene i vannforskriften om god økologisk og kjemisk tilstand i berørte vannforekomster God hjelp til kommunene for å synliggjøre for bevilgende myndigheter hvilke krav som stilles og hva må til av oppgradering og bevilgninger Robust, bærekraftig og sikkert avløpssystem Bedre oversikt og større kontroll over avløpssystemet God hjelp til kommunene til å systematisere og prioritere det viktigste Heving av datakvalitet 19
Utfordringer Mange nye renseanlegg skal bygges Mye sanering av dårlige utslipp gjenstår Planlegging, prosjektering og bygging tar lang tid Kompetanse/kapasitet/bemanning hos kommunene Kostnader til: bygging eller oppgradering av renseanlegg bygging av ledningsnett oppgradering av ledningsnettdatabaser til systemer (måling/overvåking/sensorer/datakvalitet) til oppbemanning av VA-personell evt. innkjøp av konsulettjenester > 5-6 milliarder er kostandene for å tilfredstille kravene 20
Fortsatt mye godt arbeid igjen på avløpssektoren! 21