2016 2017 Prop. 1 S 195 Programkategori 10.70 Tannhelse Utgifter under programkategori 10.70 fordelt på kapitler Kap. Betegnelse Regnskap 2015 Saldert budsjett 2016 Forslag 2017 (i 1 000 kr) Pst. endr. 16/17 770 Tannhelsetjenester 235 230 263 655 286 606 8,7 Sum kategori 10.70 235 230 263 655 286 606 8,7 Utgifter under programkategori 10.70 fordelt på postgrupper Post-gr. Betegnelse Regnskap 2015 Saldert budsjett 2016 Forslag 2017 (i 1 000 kr) Pst. endr. 16/17 01 23 Statens egne driftsutgifter 26 875 27 049 30 332 12,1 70 89 Andre overføringer 208 355 236 606 256 274 8,3 Sum kategori 10.70 235 230 263 655 286 606 8,7 Programkategorien omfatter statlige tilskudd og virksomhet som retter seg mot hele tannhelsetjenesten. Brukere av tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. Befolkningens rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester går fram av lov om tannhelsetjenesten og av lov om folketrygd og forskrifter til disse to lovene. Personer med gitte lidelser og/eller sykdomstilstander i kjever/munnhulen, og som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, har rett til stønad til tannbehandling etter folketrygdens regelverk. Størstedelen av tannbehandling med stønad fra folketrygden blir utført i privat sektor. Det vises til omtale av stønad ved tannbehandling under kap. 2711, post 72 og del III 10 Utviklingstrekk i folketrygdens stønad til helsetjenester. Tabell 4.13 Antall personer undersøkt/behandlet i fylkeskommunal tannhelsetjeneste 2008 2013 2014 2015 Prioriterte personer, undersøkt/behandlet 824 977 851 614 868 032 864 860 Voksne betalende personer 169 172 196 084 203 124 200 999 Sum 994 149 1 047 698 1 071 156 1 065 859
196 Prop. 1 S 2016 2017 Tabellen viser at om lag 5300 færre ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2015 sammenliknet med 2014. Dette er en nedgang på om lag 0,5 pst., og kan langt på vei forklares med lengre intervall mellom innkallinger for undersøkelse og behandling. I fylker der den private tannlegedekningen er svak, er det mange voksne personer som oppsøker den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Dette gjelder særlig Midt-Norge og Nord-Norge. På landsbasis utgjorde voksne, som selv betaler for behandlingen, om lag 19 pst. av alle som ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2015 (19 pst. i 2014). Bedre tannhelse hos barn og unge Andelen barn og unge uten karies (hull i tennene) øker svakt. Av femåringene som ble undersøkt, var det i 2015 82 pst. som verken hadde tenner som trengte behandling eller tenner som tidligere hadde vært behandlet. For 12-åringene som ble undersøkt i 2015, gjaldt det samme for 60 pst. (60 pst. i 2014). For 18-åringene var andelen 22 pst. (21 pst. i 2014). 18-åringene hadde i gjennomsnitt 3,9 tenner med karieserfaring, dvs. i gjennomsnitt to tenner i hver kjeve. Personell Sammenliknet med andre land har Norge god tannlegedekning, som i 2015 utgjorde 0,84 avtalte årsverk per 1000 innbyggere. En nedgang på 0,5 pst. fra 2014. I 2015 var det 515 avtalte årsverk tannpleiere i offentlig sektor og 410 i privat sektor. Antall avtalte tannlegeårsverk var 1333 i offentlig sektor og 3061 årsverk i privat sektor. I fylkeskommunal tannhelsetjeneste har om lag 6 pst. av tannlegene spesialistgodkjenning. Tilsvarende andel i privat sektor er 12,5 pst. Tabell 4.14 Avtalte årsverk i tannhelsetjenesten samlet for fylkeskommunal og privat sektor 2008 2010 2012 2014 2015 Antall årsverk 9 817 9 931 10 467 10 634 10 939 Herav: Tannlegespesialister 384 386 519 466 445 Allmenntannleger 3 710 3 703 3 961 4 019 3 949 Tannpleiere 753 774 834 863 924 Tannhelsesekretærer 3 718 3 854 4 000 4 108 4 463 Andelen ubesatte tannlegestillinger i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er redusert fra 10,1 pst. i 2003 til 2,7 pst. i 2015 (3,8 pst. i 2014). Tilgangen på tannleger i Nord-Norge er blitt betydelig bedre etter at tannlegeutdanningen i Tromsø kom i drift. Over 80 pst. av tannlegene som så langt er utdannet i Tromsø, arbeider i Nord-Norge, de fleste i fylkeskommunale stillinger. For Finnmark har andelen ubesatte tannlegestillinger gått ned fra 39,2 pst. i 2003 til 6,7 pst. i 2013 og 2 pst. i 2015. I samme periode ble andelen ubesatte tannlegestillinger i Nordland redusert fra 28,4 pst. i 2003 til 4 pst. i 2015. De fylkene som i 2015 hadde høyest andel ubesatte offentlige tannlegestillinger var Møre og Romsdal (17 pst.), Troms (7 pst.) og Sør-Trøndelag (5 pst.). Finansiering Tabell 4.15 Fylkeskommunenes brutto og netto driftsutgifter til tannhelsetjenester 2008 2010 2012 2014 2015 Brutto driftsutgifter, konsern 2 464 233 2 749 416 2 937 059 3 290 809 3 313 400 Netto driftsutgifter, konsern 1 855 354 2 059 309 2 135 534 2 365 222 2 320 482
2016 2017 Prop. 1 S 197 Målt i brutto driftsutgifter brukte fylkeskommunene til sammen 3,31 mrd. kroner på tannhelsetjenester i 2015, dvs. en økning med om lag 0,7 pst. fra 2014. Bruttoutgiftene omfatter også utgifter til helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid, drift av regionale odontologiske kompetansesentre og tannbehandling til voksne som selv betaler for behandlingen. Netto driftsutgifter utgjorde 2,32 mrd. kroner. Det meste av fylkeskommunenes inntekter utgjøres av egenbetaling fra voksne pasienter. Fra folketrygden ble det utbetalt 2 330 mill. kroner i stønad til tannbehandling i 2015. Det vises til nærmere omtale under kap. 2711, post 72 og del III 10 Utviklingstrekk i folketrygdens stønad til helsetjenester. Oppfølging av St.meld. nr. 35 (2006 2007) og Meld. St. 14 (2014 2015) I oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2006 2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, framtidas tannhelsetjenester, jf. Innst. S. nr. 155 (2007 2008), prioriterer regjeringen i budsjettsammenheng følgende innsatsområder; geografisk tilgjengelighet, kompetanseløftet i tannhelsetjenesten og tannhelsetilbud til personer med store tannhelseproblemer. Regjeringen foreslo i Meld. St. 14 (2014 2015) å overføre ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene som del av oppgaveoverføringen fra stat og fylkeskommune til større og mer robuste kommuner. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, sluttet seg til dette forslaget, jf. Innst. 333 S (2014 2015). Flertallet hadde følgende merknad angående spesialisttannhelsetjenester som del av oppgaveoverføringen fra fylkeskommunene til kommunene: «Regjeringen må vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten.» Oppfølgingen av denne merknaden er omtalt dels under post 21 Spesielle driftsutgifter utredningsarbeid, og under post 70 i omtalen av de regionale kompetansesentrene. Forbrukerrådet åpnet i 2013 en markedsportal med elektronisk prisopplysningstjeneste for tannbehandling (www.hvakostertannlegen.no). Markedsportalen inneholder et utvalg av tannlegers og tannpleieres priser, og ble oppgradert og utvidet våren 2015. Kap. 770 Tannhelsetjenester Post Betegnelse Regnskap 2015 Saldert budsjett 2016 (i 1 000 kr) Forslag 2017 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 26 875 27 049 30 332 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 208 355 236 606 256 274 Sum kap. 0770 235 230 263 655 286 606 Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisog lønnsjustering: 3 mill. kroner til videre oppbygging av forsøksordning med tannhelsetjenester på sykehus. 5 mill. kroner til videre oppbygging av psykolog/tannlege-team ved de regionale odontologiske kompetansesentre og i fylkeskommunene for utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep eller som har stor angst for tannbehandling (odontofobi). 4 mill. kroner til spesialistutdanning av tannleger (pedodonti og forsøksordningen med klinisk odontologi), dobbelkompetanseutdanning, og til lønnstilskudd til fylkeskommuner til ansettelse av spesialister i pedodonti. 1 mill. kroner til tilskudd til videreutdanning og masterutdanning av tannpleiere. 3 mill. kroner til Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS) for videreutvikling av klinisk rettet materialforskning i samarbeid med regionale odontologiske kompetansesentre og med kliniske fagmiljøer i andre nordiske land.
198 Prop. 1 S 2016 2017 Forslag om styrking av kap. 770 må ses mot reduksjon av folketrygdens stønad til tannbehandling på kap. 2711, post 72. Øvrige tilskuddsområder på kap. 770 foreslås videreført om lag på samme nivå som saldert budsjett 2016. Formålet med bevilgningen under kap. 770 er å bidra til bedre tilbud til grupper med særskilte tannhelseproblemer, likeverdig tilgjengelighet til tannhelsetjenester, inkludert spesialisttjenester, til kunnskapsutvikling og kvalitet i tjenestetilbudet. Disse formålene får ekstra betydning i forbindelse med forberedelsene til overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene. Post 21 Spesielle driftsutgifter Bevilgningen dekker utredningsarbeid og forsøksordninger på tannhelsefeltet. Bevilgningen kan nyttes under post 70. Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner. Utredningsarbeid overføring av ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene Som omtalt foran har et flertall på Stortinget bedt regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten, jf. Innst. 333 S (2014 2015) Innstilling fra kommunalog forvaltningskomiteen om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Kompetansesentrenes betydning som kunnskapsutvikler og fagstøtte for den offentlige tannhelsetjenesten blir forsterket når forvaltningsansvaret for tannhelsetjenester overføres fra fylkeskommunene til kommunene, etter planen fra 2020. Det er derfor av stor betydning at samtlige kompetansesentre på det tidspunkt har befestet sine samfunnsoppdrag og er bemannet med nødvendig kompetanse og kapasitet. I høringsnotat om lovregulering av overføringen av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, som ble sendt på høring 6. juni 2016, belyses spørsmålet om finansiering av spesialisttannhelsetjenester i en kommunal modell (pkt. 5.19.5 i høringsnotatet). Det går fram at departementet vil utrede dette nærmere. Slik utredning startes opp i 2017. Samtidig startes et utredningsarbeid om nærmere avgrensning av personkretsen for rett til tannhelsetjenester, særskilt for personer som mottar kommunale tjenester mv. Siktemålet er best mulig prioritering av de samlede offentlige tannhelseressursene. Sosial ulikhet i tannhelse hos barn og unge og tannhelseforhold hos personer som mottar kommunale tjenester i hjemmet og i institusjon Helsedirektoratet har satt i gang et utredningsarbeid som har som formål å få fram kunnskap om sosial ulikhet i tannhelse hos grupper i befolkningen, og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere slik ulikhet. I første omgang kartlegges sosial ulikhet hos barn og unge. Dette tiltaket inngår i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Videre planlegges kartlegginger rettet mot grupper i voksenbefolkningen. Bevilgningen foreslås videreført i 2017. Tannbehandlingstilbud Fra 2012 er det bevilget tilskudd til regionale helseforetak til forsøksordning med tannhelsetjenester på sykehus. Bevilgningen utgjorde hhv. 14 mill. kroner i 2014, 15,5 mill. kroner i 2015 og 16 mill. kroner i 2016. Sykehusene St. Olav (Trondheim), Universitetssykehuset Nord- Norge (Tromsø), Oslo Universitetssykehus, Lovisenberg sykehus (Oslo) og Haukeland Universitetssykehus (Bergen) deltar så langt i forsøksordningen. Formålet med forsøket er kunnskapsoppbygging av behovet for tannhelsetjenester til innlagte pasienter på sykehus. Forsøket omfatter forebyggende tjenester, opplæring av sykehusansatte i munnstell, vurdering av tannhelseforhold, undersøkelser og aktuell tannbehandling. Forsøket omfatter også utvikling av rutiner for systematisk samarbeid med tannhelsetjenesten etter utskriving fra sykehus. Bevilgningen til forsøksordningen foreslås styrket med 3 mill. kroner, slik at det utgjør 19 mill. kroner i 2017. Det tas sikte på evaluering av forsøksordningen i 2018. Post 70 Tilskudd Bevilgningen har som formål å bidra til bedre tilbud til grupper med særskilte tannhelseproblemer, bedre tilgjengelighet til spesialisttannlegetjenester, spesielt i offentlig tannhelsetjeneste, økt kunnskapsutvikling, forskning og kompetanseheving i offentlig tannhelsetjeneste. Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kroner.
2016 2017 Prop. 1 S 199 Tilrettelagt tannhelsetilbud Som oppfølging av anmodningsvedtak nr. 392, 7. mars 2008, gis det tilskudd til regionale odontologiske kompetansesentre og til fylkeskommunene til etablering av tannlege-/psykologteam. Til sammen 28 team var etablert ved utgangen av 2015 (24 i 2014). Teamene har som oppgave å tilby nødvendig utredning og behandling/tannhelsehjelp til tortur- og voldsutsatte, og til personer med odontofobi (stor angst for tannbehandling). Dette er personer med særskilt store tannhelseproblemer. Tannlege-/psykologteam ved de regionale odontologiske kompetansesentre har et veiledningsansvar overfor de øvrige behandlerteam i regionen. I 2015 ble det tildelt om lag 20 mill. kroner til formålet. Tilskuddet dekker kostnader til opplæring av behandlerteam, til odontofobibehandling, til kunnskapsoppbygging og til tannbehandling. I 2015 fikk om lag 910 personer behandling av teamene (630 i 2014). Av disse var om lag 1/5 barn og unge under 19 år. For om lag 45 pst. av personene var stor angst for tannbehandling (odontofobi) eneste årsak til behandlingen. Om lag 15 pst. av personene som fikk behandling hadde vært utsatt for overgrep, mens 2,4 pst. hadde vært utsatt for tortur. Flere behandlerteam blir etablert i 2016, og teamene opplever en økende pågang av personer som søker hjelp. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner i 2017. Kompetanseløftet i tannhelsetjenesten Formålet med tilskudd til kompetanseløftet er å bidra til nødvendig tilgang på tannhelsepersonell til offentlig tannhelsetjeneste, særskilt tannlegespesialister, og en god geografisk fordeling av disse. Det er videre et formål å bidra til nødvendig kunnskapsutvikling bl.a. gjennom oppbygging av forskningsvirksomhet ved de regionale odontologiske kompetansesentre. Det foreslås å videreføre tilskudd til Universitetet i Bergen til kvalifiseringsprogram for utenlandske tannleger som er bosatt i Norge og som har utdanning fra land utenfor EØS-området, med sikte på norsk autorisasjon. Åtte nye kandidater vil avslutte utdanningen i 2016, og åtte nye kandidater starter våren 2017. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Hedmark fylkeskommune til praksisplasser for tannpleierstudenter ved Høgskolen i Hedmark. All praksis for disse studentene foregår i regi av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med nabofylker. I 2016 omfattet dette praksisplasser for om lag 60 tannpleierstudenter. I 2015 ble det gitt tilskudd til etablering av et videreutdanningstilbud for tannpleiere; Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid, organisert ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Utdanningen startet i januar 2016 som et deltidsstudium over to år, og er tilrettelagt for senere påbygging til Master i helsefremmende arbeid. Kompetansen kandidatene får er viktig sett i lys av Stortingets vedtak om å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til større kommuner, jf. Meld. St. 14 (2014 2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, og Innst. 333 S (2014 2015). Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner som tilskudd til lønnsutgifter og reise-/oppholdsutgifter for tannpleiere ansatt i fylkeskommune. De regionale odontologiske kompetansesentrene, organisert av fylkeskommunene i samarbeid, skal bidra til å sikre befolkningen tilgang til spesialisttannlegetjenester i alle regioner. Dette gjelder særskilt for personer som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Kompetansesentrene skal samarbeide med de fylkeskommunale tannklinikkene i regionen og med aktuelle sykehusavdelinger om pasientutredning og behandling. Videre skal sentrene gi råd, veiledning og opplæring av tannhelsepersonell i hovedsak i den offentlige tannhelsetjenesten. Sentrene skal også bidra til generell kunnskapsutvikling, forskning, fagutvikling og systematisk kvalitetsforbedring i den offentlige tannhelsetjenesten. Odontologiske kompetansesentre er etablert i Tromsø (TkNN), Trondheim (TkM-N), Bergen (TkV Hordaland), Stavanger (TkV Rogaland), Arendal (TkS) og Oslo (TkØ). Bortsett fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune deltar alle fylkeskommuner i samarbeidet. Tilskuddet til kompetansesentrene utgjorde om lag 65 mill. kroner i 2014 og om lag 90 mill. kroner i 2015. Økningen i tilskudd i 2015 er særlig knyttet til utstyr og økt husleie mv. for to av sentrene som flyttet inn i nybygg i 2015. I 2016 tildeles om lag 90 mill. kroner til videre oppbygging av aktivitetene ved sentrene. Bevilgningen foreslås videreført i 2017. Tilskudd til TkM-N omfatter også dekning av kostnadene til tannhelsedelen av helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt 4). Det er stort behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på tannhelsefeltet. Dette understrekes i forslag til Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg (HelseOmsorg21) og i regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21. Departementet vil i løpet av 2016 utarbeide en forskningsstrategi på tannhelsefeltet. Forskningsrådet vil bli trukket inn i arbeidet med
200 Prop. 1 S 2016 2017 tiltak for å øke forskningsinnsatsen på feltet. Det legges til grunn at de regionale odontologiske kompetansesentrene skal ha en viktig rolle i den praksisnære tannhelseforskningen, rettet mot innbyggere med rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester og mot personer med store tannhelseproblemer. Forskningen vil foregå i samarbeid med bl.a. sykehusmiljøer, universitetsmiljøer, Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS), Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer (BVG), sentre for omsorgsforskning, allmennmedisinske forskningsenheter, og forskningsmiljøer innenfor rus, psykisk helse, vold og traumatisk stress. Spesialistutdanning av tannleger og utdanning av tannleger med dobbelkompetanse (spesialist og forsker) er organisert ved universitetene i hhv. Bergen, Oslo og Tromsø. Utdanningen ved Universitetet i Tromsø er organisert som en integrert samarbeidsmodell med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN). Om lag 85 kandidater er til enhver tid under utdanning. Tilskuddet til universitetene til dette formålet utgjorde om lag 70 mill. kroner i 2015 og 75 mill. kroner i 2016. Tilskudd til dobbelkompetanseutdanning er basert på et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og foreslås videreført i 2017. Det foreslås også å videreføre tilskudd til lønn til kandidater under spesialistutdanning i pedodonti (barnetannpleie) og i klinisk odontologi, og til regionale odontologiske kompetansesentre og fylkeskommuner til etablering av stillinger for spesialister i pedodonti. Bevilgningen til disse formål foreslås økt med 4 mill. kroner i 2017. Gjennom tilskuddet til universitetene i Bergen og Oslo forutsettes det at disse i betydelig grad samarbeider med de regionale odontologiske kompetansesentre i forskningssammenheng. Det forutsettes også at universitetene bistår med veilederressurser til stipendiater ved Universitetet i Tromsø. Det tas sikte på at spesialistutdanning av tannleger fra 2017 gradvis blir organisert som en integrert samarbeidsmodell mellom universitetene og de regionale odontologiske kompetansesentre, jf. spesialistutdanningen i Tromsø. Avhengig av oppbyggingen av kompetansesentrene og pasienttilgangen ved sentrene, vil disse på sikt kunne organisere store deler av den kliniske praksis for flere spesialistkandidater. Utprøving av en ev. ny breddespesialitet i klinisk odontologi startet opp i Tromsø i 2011 og er evaluert. Det er behov for å forlenge prøveperioden, og i løpet av 2016 gjennomføres en behovsvurdering av videreutdanningen. Bevilgningen videreføres i 2017 med sikte på opptak av nye kandidater i 2017. Tannleger med videreutdanning i klinisk odontologi får kompetanse som er viktig både på sykehus (jf. prøveordning med sykehusodontologi) og i distriktene i en framtidig kommunal tannhelsetjeneste. Tannbehandlingsmaterialer Formålet med tilskuddet er å heve kvaliteten i tannhelsetilbudet gjennom å øke kunnskapen om odontologiske biomaterialer, bidra til å sikre kvaliteten på materialene som anvendes i tannhelsetjenesten og øke kunnskapen om bivirkningsproblematikk knyttet til slike materialer. Tiltakene inngår bl.a. i departementets oppfølging av Meld. St. 10 (2012 2013), God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, jf. Innst. 250 S (2012 2013). Bevilgning til et samarbeidsprosjekt om utprøvende behandling av pasienter ved mistanke om bivirkninger av tannfyllingsmaterialet amalgam startet i 2013. Målet er bedre helse og livskvalitet til personer med mistanke om helseproblemer knyttet til bruk av amalgam. Delprosjektet ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) er avsluttet, mens oppfølgingen av delprosjektet om utprøvende behandlinger vil fortsette fram til 2021. Bevilgning foreslås videreført i 2017. Det foreslås å videreføre tilskudd til drift og aktivitet ved Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer (BVG) ved Universitetet i Bergen/Uni Research med 5,8 mill. kroner i 2017. BVG har en sentral rolle i det ovenfor omtalte samarbeidsprosjektet. Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS) er et nordisk samarbeidsorgan organisert som et statsaksjeselskap under Unirand AS. eier 49 pst. av aksjekapitalen. Nordisk Ministerråd (NMR) finansierer i underkant av 40 pst. av driftskostnadene. Med unntak av eksterne oppdrag finansierer de øvrige kostnadene. Staten kategoriserer selskapene i det direkte eierskapet basert på statens mål med eierskapet. Dette har bidratt til å tydeliggjøre statens mål med eierskapet i det enkelte selskap. Statens eierpost i Niom har ikke tidligere vært plassert i en av de fire kategoriene, men plasseres nå i kategori 4 der staten har sektorpolitiske målsettinger med eierskapet. Målet med statens eierskap er å sikre innflytelse i selskapet og statlig innflytelse på styrevalg og stemme i generalforsamlingen. Slik innfly-
2016 2017 Prop. 1 S 201 telse er også avgjørende for at regjeringen kan ivareta forpliktelsene når det gjelder Niom som nordisk samarbeidsorgan med delfinansiering fra NMR. Niom sitt formål er å sikre at tannbehandlingsmaterialer som benyttes i tannhelsetjenesten i Norden, oppfyller helsemessige og tekniske krav som kan stilles mht. utviklingen på området. Niom sine oppgaver er forskning, materialprøving, deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid og kunnskapsformidling. Arbeidet ved Niom bidrar til forskningsbasert kunnskap om bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer i de nordiske land. Forskningen har høy internasjonal anerkjennelse. Det er etablert forskningssamarbeid med fem regionale kompetansesentre, og med forskningsmiljøer i de nordiske land. Et særskilt samarbeid med aktuelle fagmiljøer i Finland er under etablering. Niom deltar med ledende posisjoner i internasjonalt standardiseringsarbeid og drifter en nordisk produktdatabase. I 2015 ble Niom tildelt en basisbevilgning på 14 mill. kroner over kap. 770, 18 mill. kroner i 2016. Tilskuddet fra Nordisk Ministerråd reduseres i 2017 med 1 mill. DDK. Bevilgningen over kap. 770 foreslås økt med 3 mill. kroner, slik at Niom AS tildeles 21 mill. kroner i 2017. Infrastruktur for klinisk odontologisk materialforskning, opplæring, kunnskapsformidling og forskningssamarbeid skal prioriteres innenfor denne økningen. Aktivitetene skal foregå i et samarbeid med de regionale odontologiske kompetansesentre i Norge, med utdanningsinstitusjonene og med fagmiljøer i øvrige nordiske land, særskilt med fagmiljøer i Finland. Systematisk kvalitetsarbeid i tannhelsetjenesten Bevilgninger til følgende tiltak foreslås videreført i 2017: Implementering av nasjonale faglige retningslinjer angående utredning og behandling ved helsetilbud til personer med kjeveleddslidelser (TMD). Retningslinjene ferdigstilles i 2016. Undersøkelser med formål å øke kunnskapen om tannhelsen i den voksne befolkningen generelt og i minoritetsbefolkningen og grupper med sosioøkonomiske utfordringer spesielt. Tiltak under Kvalitetsavtalen med KS Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. IKT-utvikling i tannhelsetjenesten, inkludert utprøving av standard kodeverk for diagnoser og behandlinger (Hunt 4-undersøkelsen 2017). Kodeverket planlegges implementert i elektronisk pasientjournal, og kan danne basis for innsamling av pasientdata i det planlagte kommunale pasient- og brukerregisteret (KPR).