Side
Side Rektor har ordet! Først vil eg rette ein stor takk til stipendiat Ørjan og dokke andre som har jobba med årboka dette året. Eg kan vel ikkje hugse at arbeidet med årboka nokon gong har gått så smertefritt og så lydlaust for seg som denne gongen. Vanlegvis skjer dette arbeidet under høg temperatur dei siste vekene med akkompagnement av masse kjefting og smelling. Denne årboka vil bli eit kjært minne for dei fleste av dokke når de event. skal møtast igjen til 10. og 25 årsjubileum. Mykje av det de har opplevd på Fjordane dette året vil snart bli fortrengt av nye opplevingar, men eg håpar at noko vil bli ståande igjen som milepælar og som de i ettertid vil sjå på som viktige endringar i livet dokkar. Eg vil tru at heile personalet ved Fjordane vil stå bak påstanden om at dette året har vore spesielt på det viset at vi har brukt lite energi og tid på konfliktar, og at vi har kunne konsentrere oss om dei viktige tinga ved eit folkehøgskuleår som for mange har vore Utvikling, glede og vennskap. Det er vel difor at dette året har gått så fryktelig fort og som gjev oss følelsen av at vi skulle hatt meir tida saman med dokke. Honnør og takk til dokke alle for det Saman med kollegane på Knoken ønskjer eg lykke til vidare i livet og takkar for eit positivt og utviklande skuleår. Vi møtast igjen om 10 år! Arne Hagen
Side Hei blautfiskar! VI IFRÅ ÅRBOK har jobbet hardt med denne fordømt gode boka. Vi har ofra blod, sveitte, slit og tårer og litt sjokolade ifrå Ørjans side (for å få oss til å møte opp neste gong òg). Vi håper de er tilfreds med resultatet, og viss ikkje kan de snakke med Boris på +7 495 980 8440. Vi har prøvd å gjere den så interessant som mogleg, og viss ikkje så kan de framleis ringe Boris. Men seriøst, viss den ikkje er interessant så er det fordi de er kjedelege menneskjer. Så hi hi! Som du vil sjå så står det litt på nynorsk, litt på bokmål og litt på rare dialekter. Sånn blir det når nokon på årbok skriv noko, og nokon andre skriv noko anna og folk på paviljongane skriv dialekt. Vi takler det, så vi håper du òg klarer det. :) Vi takker for oss og håper den held på minna. Les og le, eller grin viss det blir for nostalgisk for deg (gjerne med litt melodramatisk TV Norge-onsdagsfilmaktig-schwung over det!). Takk for eit kjempefint år alle saman! Det har godt ganskesåkjaptja... Helsing Marie B, Karina, Christel, Kaia og Ørjan
Side Hest Vi fyller morgensamlingene med hestebeskjeder, så sirkus tortureres av kjedsomhet og slipper ikke ut fra aulaen før kl 9...tidligst! Vi fyller alle paviljongers ganger med en kvelende lukt av fotsvette og hestebæsj. Vi sørger for at skolen består av 80% illeluktende jenter. Vi tar med oss alle hestene våre så skolen må legge opp døgnene etter oss og bare oss. Vi rir hestene våre på tur så de bæsjer på veien så sirkus sklir i det etterpå. Vi sørger for at samtaleemne konstant er hest (...) eller menstruasjonsproblemer. Vi dominerer hele skolen. Vi er rett og slett helt sjef. Vi er Hestelinja. Hestelinja har en tendens til å grave fram det verste i oss, men også det beste. Folk som vanligvis virker som verdens hyggeligste og blideste mennesker kan fort bli illsinte monstre på ridetimene. Og mennesker som virker totalt evneveike er egentlig verdens hyggeligste og mest pålitelige i stallen. Kunne du ikke ri da du kom til hestelinja på Fjordane, kan du det i alle fall nå! På dette snaue året har vi lært utrolig mye om stort sett alt - om hest. Halleluja! Vi avslutter nå året med en tåre i øyekroken, særdeles stive muskler og en uoffisiell konkurranse mot sirkus om hvem som har det største og beste showet...måtte den beste vinne! (Dvs. das Hestelinje.)
Side
Side 2. års Hest Ei sinnsyk blondine med sinnsykt gummitryne og voldsomt festhumør, uta Runde. Ei bondekjerring fra Tynset med alvorlig bannskapsfaktor. Ei meget stille, men likevel viljesterk jente fra Trondheim. Ei tilsynelatende rapp og kjapp jente fra Bømlo, som egentlig er ganske forsiktig. En liten skjønn, tidligere mannehater (omvendt av Furnesen) fra tjukkeste Trondheim sentrum, som egentlig liker seg best på landet. Ei platinablond jente fra Bergen, tilsynelatende fisefin, men egentlig en liten gris. Ei steil jente fra Hordaland som elsker fjordingen over alt på jord. Ei lita ei fra Ørsta med stor sans for shagyaaraberen. En smule materialistisk skjønnhet fra Bærum. Og sist men ikke minst, hanen i flokken, som er mer premenstruell og sjokoladeelskende enn de andre ni jentene til sammen. Dette er det hellige utvalget av bastante søkere på 2. året 2005-2006. Vi er en eksklusiv gjeng heldige småjævler som er her i år. Sammen har vi arrangert stevner, starta stevner, innlosjert oss selv hos vår fantastiske ridelærer (som julegave...), vi har vært på hingsteshow i Herning, kåring på Starum og hengt skoene til samtlige av elevflokken opp i flaggstanga. Altså har vi et helt unikt og fantastisk tett samarbeid. Vi er alle raka fant, blakke, fattige, tomme for gryn. Vi er økonomisk ruinert og nær undergangen. Likevel synes vi dette året har vært helt unikt. Vi ville ikke vært det foruten, noen av oss.
Side
Side Sirkus Å kalle sirkusklassen (den gjengen som ikkje går rundt med lær og pisk) for ein stødig gjeng vil ikkje bare vere ei overdriving, men ein direkte løgn. På sirkus kan ustabilitet nemlig vere eins beste ven (bortsett frå på stram line då). For er det ein ting ein må passe seg for for å gå i ein klasse som dette, så er det å vere for normal. Ein må prøve ut nye, ville og rare idear og finne ut om det er noko å samle på eller ei. Som oftast ei, men av og til finner ein noko bra. Ikkje er det merkeleg heller. Med fire bergensarar og resten henholdsvis frå Asker, Ålesund, Trondheim og Tromsø så er det ei god blanding som fører til godgode idear og øh rare utfall, masse lydforureining, sære meiningar og litt krangling og slåssing. Men ikkje veldig alvorleg då Klassen har gjennom året vore gjennom mykje rart. Det begynte så uskyldig med at vi ville tene litt pengar på våre kunster som kunne brukast til felles ting (som f.eks. tur til Madrid). Dermed, tidleg i haust, forfulgte vi vanlege eidarar nede i sentrum, prøvde å ete kaka til barn og parodierte korpset som marsjerte. Vi sto på Moengården forkledd som nissar og delte ut pepparkakar og gløgg mens vi spreidde vårt gode humør. Vi dro til Ålesund og ga eit innblikk i korleis det var å gå på sirkus og kva ein kan gjere der med workshops og klovnerier. Vi dro på barneskule i Florø og underviste der òg, samt viste juleshowet vårt for alle saman over to førestellingar.
Side Vi klarte til slutt å kome oss til Spania, ei heil veke før alle dei andre. Vi tok likegodt turen til Madrid der vi innkvarterte oss på eit ungdomsherberge her, og så eit ungdomsherberge der, mens vi var med på undervisninga til sirkusskulen i Madrid. Vi fant kjapt ut at her var det mykje hardere å gå enn på vår lille folkehøgskule. Bortsett frå Kristoffer då som var sjuk. Han oppdaga at det var for einsamt og smitta Ørjan òg slik at han hadde ein kompis i sjukdomen. Dei heldige friske fekk bl.a. gå gjennom styrketrening og russisk oppvarming som var hardare enn styrketrening. Pluss dei fekk utvida horisontane sine innanfor akrobatikk, sjonglering, balanse, dans og luftakrobatikk.
Side 10 Kunst (being Trond Ove) Gode elevar! Sjølv om det har vore langt mellom kunstelevane i år, vil eg ynskje dykk alle andre alt vel, og takke for eit godt år. Særleg vil eg takke alle dei som har delteke på kunst valfag. Eg har diverre ikkje kunne gje alle her 100% avdi det har vore så mange, men eg vonar likevel at det har vore kjekt. Takk og til alle dei som var med til Spania. Takk for framifrå oppførsel og godlynt spas på heile turen. Å reise på ein slik tur med så mange unge folk er rimeleg nervepirrende, men eg må seie at med slike flotte reisefeller var bekymringane vekkasta. Så ynskjer eg dykk lukke til vidare og vonar at alle vil tenkje tilbake på Fjordane som eit år prega av glede, vennskap, sosiale og faglege utfordringar. Dei som skyldar meg penger kan sende desse i posten. Beste helsing Trond Ove
Side 11
Side 12 Valfag Kanonball: Valfaget for dei som likar å kaste ball i trynet på andre folk. Evt. kræsje i andre folk. Brannsår er populært og hovudpine ikkje ukjent. For dei vågale elevane. Voltige: Akrobatikk på hest du liksom, fjordingar teller ikkje! Merkeleg nok har det vore få skader på dette valfaget sjølv om elevane klatrar opp på hestane utan hjelm og gjer triks. Synd for Mona at ho ikkje har brukt valfaget til kakehamstring. Klatring: For dei vågale smågale. Inge leiar dette valfaget i ein låve overfor vidaregåande, og sender elevane opp i veggen med ein anna elev som sikring. Den personen bør du nesten kunne stole på, elles så sliter du. Hi hi. Svømming: Kom igong ganske seint pga. dei treige miljøarbeidarane som aldri kom seg på livredningskurs (IKKJE VÅR FEIL! red. anm.). Var eit veldig populært valfag heilt til badehetta vart påbudt. Ingen har drukna enno. Hurra! Kunst: Valfaget for dei som vil glede Troni. Evt. for dei som har ein liten kunstnar inni seg. Her kan du drive på med kva du vil, så lenge du går innanfor grensa for det som dei såkalla kunstnarane kaller for kunst. Foto: For dei artistiske av seg som er for late til å male. Her lærar dei seg ikkje bare å knipse vilt med kamera, men også å framkalle bildane sjølv i skulens eige mørkerom. Årbok: Vi er framleis litt usikre på kva dette valfaget går ut på! På dette valfaget går diktatoren Ørjan, dei pliktoppfyllande sekretærane Karina og Marie B., løpejenta Christel og... Kaia har fått sparken! (Dette er faktisk sant!) Swing: Her praktiserer vi det Det Nye har skrive om swinging ;) Neida, men her flyr jentene høgt og lågt, og av og til hardt på bakkenivå. Det er ALDRI jentene sin feil, men nokre av gutane kan vere ganske slepphendte. Sirkus: Her lærer hestejentene å bli sirkusjenter, nokre blir faktisk så omvendt at dei har søkt om å gå på sirkuslinja til neste år. Det flyr ofte masse ballar overalt, og nå når dei har begynt med kjegler, kan det vere direkte farleg å opphalde seg i nærleiken. Extra: Her møtes vi for å kjefte laus på TVen og dei dumme vertane som ikkje gir oss tala vi vil ha. Fy søren for nokon idiotar! Det har blitt lite med premier, men eit par stykkar har det no vore. Vi lever vidare i håpet om å ein dag bli oppringt av den tufsen av ein vert som leiar showet og sei at vi har vunne to millionar kroner! Spansk: Her lærar vi stygge ord av ein svær klovn ved namn Marta. Eit av dei få skriftlege valfag, som sliter med språkforvirring med ulike norske dialektar, ein lærar som snakkar på engelsk og prøver å lære dei spansk. Volleyball: For dei utan ballskrekk og med varierande nivå på deltakarane, noko som kan gi artige situasjonar til tidar. Leia av Ørjan og Aslak som sviktar novisene i kampens hete mot lærarane. Nyahaha! (red. anm.)
Side 13 Uteleikar: Når mørket har senka seg så tittar ein eller to handfull med elevar ut av dørene. Kledd i mørke kle som kan gjere dei så usynlege som muleg, er dei klare til å løpe rundt i buskas og kratt og vinne heider og ære i uteleikargjengen. Gitar: Her klimprar vi i veg samen med Arne som til tidar er tolmoda sjølv angåande kva framgong gjeld. Songar blir utdelt og akkorder lært vekk, for ikkje å snakke om det sagnomsuste barrégrepet. Hest: Eit par sirkusgutar rir rundt omkring og imponerar hestejentene med alle sine piruetter og sånt vi liksom gjer. Vi er uansett skikkeleg flinke og føler oss klare for overgongen mellom fjording og stoooor hest! Improvisasjon: Her gjelder det å ikkje vite kva du skal gjere. Ein trener seg på å sei og gjere det første som kjem inn i hovudet, og skapar med dette veldig underhaldande situasjonar. Er teatersport, så jammen kan ikkje vi deltakare kalle oss kulturelle òg! Klovning: Elevane leiker heile tida og dette gjer dei på ein eller anna måte artige. Mykje improvisasjon her òg, og har med dette skapt ein heftig konkurranse til valfag improvisasjon. Dog utan dei store mafiaoppgjera. Marta leiar sjølvsagt valfaget og har vist elevane korleis ein skikkeleg nase skal sjå ut! Salmakar: Elevane kjem, men kvar er læraren? Når han dukkar opp så er valfaget som oftast over. Her gjeld det uansett å sy så fint og beint ein kan i lær. Leigetau, grime, hovudlag, tømmer, halsband og hundelenkje er noko av det som har blitt sydd i hop på valfaget. Avslapping: Læraren har vore eit prima eksempel og vist korleis ein kan slappe av. Med f.eks. å ikkje møte opp. Men når han er der så går det gjerne i litt massasje, avslapping på golvet med å førestille deg at du synker inn i golvet og sånne ting. Anspente hestejenter har veldig godt av dette valfaget her. Poker Knights: Her er det bare om å hygge seg og å vinne mest muleg fyrstikker og reinse bordet. Samlast i peisestova på fredagar, sjølv om det diverre kan gå lang tid mellom kvar gong. Framtidige pokertalentar som dominerar kasinoene finner du ( ) ikkje her. Lesing: Ein gjeng har samla seg kvar søndag for å sitte i peisestova og kose seg med ei historie. Ein leser frå ein roman, dei andre høyrer på og så møtes dei att ei veke seinare. Du kan få med deg historia utan å lese. Genialt for late, intellektuelle folk. Isbading: For dei med ein trong til sjølvpining. Sjøen blir besøkt haust som vinter og vinter som vår. Veldig vekkande for søvnige folk, veldig vondt og veldig deilig når ein kjem seg opp att i den varme, varme lufta. Det gjer nesten alt det vonde du må gjennom først, verd det. Fjelltur: Store, vidløftige planar om ein fjelltur i månaden på dette faget. Så langt har det bare blitt tre turar, og vi tviler litt på at vi klarer fem til før skuleslutt. Men moro har det vore uansett, og alltid kjekt å gå i fjellet med andre og finne på sjuke ting. Som f.eks. å bade i fjellvatn. (Sjå isbading for informasjon og tenk deg at det er enno litt verre.)
Side 14 Paviljong 1 Ingeborg Dette er ei energibomba utan like! Ting skulle helst vore gjort i går, og for å få utløp for det har ho jogga på seg beinhinnebetennelse. Noko som er eit STORT frustrasjonsmoment for ho som igjen går utover medpaviljongerane. Det hissige temperamentet til Ingeborg er meir moro enn noko anna, og ho er ein likandes person som går godt i lag med dei fleste. Fjordingen Seirar er babyen hennar, og ho er i stallen bådet titt og ofte for å dulla med sin kjære. :) Ingeborg pratar mykje med sin elskede Espen som står og vaktar slottet i Oslo, og dei dagane ho ikkje får prata med han på telefonen, blir ho heilt forstyrra. Alle likar Ingeborg godt, sjølv om ikkje alle forstår kva ho seier. For som Ingeborg så ofte presiserar: Ho er ikkje trønder, men surnadaling, der du som utanforståande treng litt tid for å i det heile tatt forstå at dei snakkar norsk. Mona Me har eit ord som kan skildra Mona på best mogleg måte, nemleg vimsehovud. Å la bilen stå og gå ute medan ho sit på dataen inne, fell ho like naturleg som å sitja på hesten. Men du kan vera sikker på at ho stiller opp viss det er noko! Mona har dette siste halvåret tilbringa mykje tid saman med Vidar og den blå golfen hans. Og me undrar om ikkje det er bilen som freistar mest...(du må berre sjå det!! :)) Kanskje er det også grunnen til at ho no sjeldan tilbring tid saman med oss her på skulen. Ho skal heller heim å eta god heimalaga mat. Ein siste ting som skal nemnast her er at vil du behalda tinga dine, bør du ikkje låne dei vekk til denne jenta her! Men når me nå har nemnt alt dette så må me også tilføya at ho er ei blid og fornøyd jenta som likar å finna på ting. Me er veldig glad for å ha blitt kjent med deg! :) Hanne Hanne har frå dag ein vore paviljong 1 s mamma! Ho beheld roen viss det blir urolegheter på paviljongen. Hennar store lidenskaper er Nesflaten, fjordhest og ikkje minst å IRRITERA andre. Dette kan, og har, ført til voldelege angrep frå paviljongmedlemma. Hanne er ei dame med mange jern i ilden, ho er ikkje redd for å ta på seg oppgåver. Dette er ein grunn til at ho sjeldan sit stille. Fjordhesten Jørgine (ikkje Jørgen!!!) tek også mykje av Hanne si fritid. Kondisen har vorte betraktleg betre etter alle turane opp dei bratte bakkane til stallen der Jørgine står. Om morgonen er det lurt å halda ein låg profil i nærleiken av Hanne. Morgonfugl er vel ikkje eit ord som skildrar ho godt. Men humøret stig raskt etter frukosten er fortært, og viss været er fint, strålar ho om kapp med sola. Alt i alt er Hanne ein snill, trufast og rettvis person som me er veldig glade for å ha blitt kjende med.
Ellen Ellen kom til oss ein sein haustdag i november 2005. Ho hadde ingen stader å gå, så paviljong 1 tok i mot ho med opne armar. Ellen er stille og roleg av vesen, og me var difor litt spente på kva me faktisk skulle skriva her. Ho gjer ikkje så mykje ut av seg, og nokre gonger merkar ein ikkje at ho trer inn i fellesrommet. Varemerket hennar er hestehale og eit lilla eller rosa hårband. Etter ufattelege forsøk har me til slutt måtta gi opp å få Ellen til å slå ut håret. Men me lever ennå i håpet på at ho ein vakker dag skal koma galopperande på Monifax med dei mørke lokkene flagrande laust i vinden.:) Cathrine Her har me årets hissigpropp! Å møta ho på ein dårleg dag er absolutt ikkje å anbefala, men ellers er ho blid og fornøgd. Cathrine er som bergenserar flest, høglytt og pratsam. Ein er aldri i tvil om ho er i nærleiken eller ikkje. Små lydar kan lett irritera ho, og er du den skuldige må du tåla å få eit drepande blikk kasta mot deg. Birgitta var hennar hjartevenn her på Eid. Etter at ho flytta, har nok telefonrekninga stege nokre hakk! Men den store kjærleiken dette året har vore varmblodsen Zappa, på både godt og vondt. Og kanskje er ho mykje av grunnen til det vaklande humøret... Bortsett frå Zappa er trening og mat ein stor del av kvardagen. Ein ting som ho engasjerer seg sterkt i, er dagens middagsmeny. Alt i alt er Cathrine ei kjekk jenta som me er glade for å ha blitt kjent med=) Inghild Ironi er for Inghild eit hittil ukjent ord. Prøv ein spøk og ho ler fem minutt etter alle andre. Men dei få gongene ho skjønar ironien og ingen andre seier noko, er ho kjapt framme med å seia: eg tok han, eg tok han! Bortsett frå dette er ho ei triveleg jenta med mykje humør. Men ein treng tolmod for å vera i nærleiken av ho. Noko som aboslutt ikkje treng vera negativt. Skal ho gjera noko, så gjer ho det skikkeleg, sjølv om det tek litt tid. Og å eta frukt utan skylla dei først, det er fysj og æsj, for det seier mamma!:) Sansane hennar er av dei sjeldne, smakar eller luktar noko surt, kan du vera sikker på at det er Inghild som oppdagar det først! OG kommenterer det! Men trass alt dette er ho ei blid og kjekke jenta som har omsorg for dei rundt seg. Johannes Guten som ikkje kan drikka, har ein forkjærleik for grøftefylla. Nært forhold til kvinneklede, høge helar og si feminine side. Likar å kle av seg oppe i trapesen, tre meter over bakken. Er stort sett ein veldig positiv og glad gut, men kan og vera sint og tverr til tusen! Til dømes, viss nokon dynkar tøflene hans i bensin og tenner på. Ikkje hyr denne guten til vasking!! Fredrik Fredrik var han fyren som skulle gå på kunst i år, men som fant ut før undervisninga begynte at han heller ville gå på sirkus. Trur det er liten tvil om at det var eit godt val som han trives med (sjølv om det alltids kan hende verda har gått glipp av ein ny Picasso eller noko i den dur). Han bruker mykje av tida si på sirkusrommet og er kanskje mest på gong med ulike sjongleringsting og akrobatikk som han er ganske så dyktig med ja. Han har, som hans kjære romkamerat Johannes, tydeleg vist at han er glad i ein fest han òg. Dei var bl.a. på ein ekspedisjon i ein grøft ein sein haustkveld. Av nye ukjente sider ved han som i seinare tid har blitt avdekket, er at han kan gå i søvne, og då er det best at du har ein paraply viss han stiller seg opp overfor deg. Ørjan Pørjan Smørjan of the Børjan Ørjan Smørjan lukter godt og er fin på håret. (Håret kjem ingen til å gløyme) :) Grunnen er nok den lange tida på badet om morgonen. Jålete? Ja litt. Han utfører jobben som miljøarbeidar godt, og er likt av alle (trur vi da). Den største jobben han gjer som miljøarbeidar er å låse opp dører Godt jobba, Ørjan! Den einaste gongen vi ser den molefonkne sida av Ørjan er tilsynskveldene og når han ikkje har fått sin skjønnheitssøvn., då er han trøytt. Elles er han ein sprudlene og glad kis som henger ofte med si beste ven her på skulen, Aslak. Dei er eit godt team. Også er han dyktig i alt han gjer på sirkus. Lite Ørjan dikt: Roser er blå, Fioler er rød. Ørjan er søt og fargeblind (e eg ei! fargeblind altså... :) red. anm.) Side 15
Side 16 Paviljong 2 Dette er paviljongen for spesielt interesserte. Vi er en glad og munter gjeng som er med på det meste. Til tider så mye at enkelte får lengre ferie enn andre Paviljongen er en herlig blanding med representanter fra Troms i nord til Bamble i sør. Alle så forskjellige at vi trenger hvert vårt rom. Fellesrommet blir flittig brukt, av og til litt i meste laget. Etter anskaffelse av ny sofa tas mang en siesta her. Paviljongen vår er full av hjerterom. Det synes på toern at ingen har støv på hjernen. Det er nok ingen overraskelse at vi er flest hestejenter, men sirkus er godt representert. Kort sagt en liten herlig gjeng. Siw Anita Den voksne av oss, som aldri er å se etter kl.2200. Siw Anita er litt engstelig av seg, men forkjærlighet for eldre menn har hun. Hun er en naturlig blond teoretiker. Jeg ække den mest kreative akkurat. Hun er en høylytt telefonprater, som ofte prater med Lise. Lise er forresten søskenbarnet hennes og mamman til Bausen. Når de snakker i telefonen hører vi både Siw Anita og Lise. Samtalene omhandler som oftest det nye dekkenet til Bausen. Kort sagt er Siw Anita en dame som vet hva hun vil, og er kjempestolt av Bausen. HESTEN. Silje Du kjenner deg redd..kald! Det er mørkt. Du ligger på sofaen, prøver å sove, da du plutselig får en grusom følelse av at du ikke er alene. Du setter deg opp, lytter. Lyd!! Du har rett, det er noen her, NOE!! Men hvem kan det være? HVA kan det være? Du begynner å fryse. H-hallo? E-er det noen her? Ingen svarer. Du myser ut i mørket, ut i intet. Prøver intenst å få øye på det du ikke aner hva kan være. Kanskje det du frykter mest. Skritt, du hører det nærmer seg. En kald gysning sendes ned gjennom ryggraden din. I et tredjedels sekund lyses rommet opp av et lyn, det er da du ser det: Føttene til en død person. Du begynner å svette. Du er ikke i tvil, intet levende vesen har føtter som dette! Et nytt lysglimt fyller rommet, det er da du ser det rett i øynene. Rettere sagt øyet, det store, dirrende Orliøyet. Det er nå du vet du skal dø. Lyset skrues på, og du hører de sjebnesvangre ordene : Jeg tenkte kanskje du ville ha et ekstra teppe? Du ser litt kald ut!. Du har nå møtt Silje, det snilleste mennesket som noensinne har rørt jordens overflate, en 20 år gammel verpesyk poet. Til daglig steller hun med Timmy, og kvelden bruker hun på å dulle med oss andre, fortelle dårlige vitser og masere føttene våre slik at vi andre kan oppnå topp komfor til enhver tid. Hun er vår alles lillesøster, hjelper og mor. Men la deg ikke lure av hennes søte ytre, Silje har også et ellevilt
kofferthode og er en man-eater på fylla (se: Jeg hadde liksom håpet det skulle være noe eyecandy her! ). Så kort sagt har Silje et hjerte av gull, føtter av asbest, mannevett som en svamp og ærlighet som et barn. Silje, pæsskøsjulafobia. Gabrielle Som en liten motvekt til alle søringene er Gabrielle vår representant fra nord, og som nordleninger flest går hun aldri rundt grøten. Gabrielle prater fra levra, raper fra pungen og fiser som en mann. På tross av dette, eller kanskje nettopp på grunn av dette, digger vi den lille, søte skapningen plassert nærmest dass. Om du tror Gabrielle blir slipt i kantene av å oppholde seg så langt hjemmefra, må du tro om igjen. Prøver du å få henne til å si Ullsokk eller Snø, slår hun seg på det nordnorske brystet sitt og sier- Æ ska pass på dialekta mi! Det heter nemlig Læsta og Sny! Når vi snakker om Gabrielle, må vi jo ta med div turer ut på byen. Selv om behovet for klining nå er dekket, har hun til sin store fortvilelse blitt jomfru igjen. Dette grunnet dårlig marked for nordleninger på Eid (fortsatt ikke for seint gutter! Bill.mrk desperat.). Turer på byen har også ført til gjenntatte røykeforsøk. Det minner mest om å helle vann i en TV. Sist, men absolutt ikke minst, må vi nevne Gabrielles EXTREME FootFobic. Er du så dum å vimse rundt henne med bare føtter, må du ta følgene selv! Krixt Å forklare hvem, eller hva Kristin er, er ikke helt enkelt. Det kan faktisk klassifiseres som helt umulig. Men vi skal prøve å gi et lite hint: Kristin er en omsorgsfull person med et stort hjerte. Noe som har gitt henne tilnavnet Storesøster. (Yngst på paviljongen, ikke dårlig bare det.) Den omsorgsfulle favnen har plass til mange, og de heldige vet at de blir satt pris på. Dette gjelder ikke bare folk, også dyrene står høyt på Kristins agenda. Med mange jern i ilden, hender det at det blir litt rot i systemet. Kristin er helt klart en distré person som til tider lurer på om hun er på vei fram eller tilbake. Dette blir ganske søtt når hun hopper rundt på jakt etter den fantastiske Vilander. Heldigvis går det meste bra til slutt. I alle fall etter å ha delt ut et par grå hår. Når vi snakker om hår må vi ta med Kristins forkjærlighet til hårfarging. I løpet av året har hun vært innom et vidt spekter, fra dread med henna til blondt og mørkt til kraftig rødt. Ingenting overrasker lenger, kanskje bortsett fra det faktum at noe av håret fortsatt henger på. Kristins hår er også en god refleksjon av resten. Hun er en boblende kreativitetsmaskin som aldri nøyer seg med det trauste og vanlige. Det meste skal liksom være litt hel-kreisi og annerledes. Helst ville hun flyttet til 60-tallet. Der skulle hun løpt rundt i bar overkropp og hatt fri sex i buskene. (Kanskje noe for den bedre halvdelen Vilander også?) Når Kristin har litt færre bobler i blodet, tar hun seg gjerne en siesta på sofaen. Her finner vi henne i halsbrekkende stillinger som ville sendt de fleste hestejenter rett på akutten. Som en konklusjon kan hun kanskje beskives som herlig sprø, nydelig myk. En helstøpt venninne og en dyrenes forkjemper. Ida er paviljongens severdighet fra Norges hovedstad Oslo. Hovedstaden er en plass hun ofte drømmer om, hovedsakelig fordi den store kjærligheten, Stian bor der. De prater på telefonen hele tiden, så Ida kan være litt asosial til tider. Store deler av tiden vaser Ida rundt i en grå joggebukse, denne har nærmest blitt kjennemerket hennes. Buksa blir flittig brukt på Eid, rett og slett fordi typen ikke liker den. Ida var roomie med Silje i begynnelsen, noe ingen av dem var spesielt fornøyd med. I ren desperasjon ble derfor Morten (eneste gutt på paviljongen) kastet hjem til Røros. Ida fikk på den måten enkeltrom og privatliv, og plutselig var vi en ren jentepaviljong. Ida har et STORT, rødt hår med masse volum. Dette gjør at hun slipper det grusomme hjelmhåret, noe som er et kjent problem blant hestefolka. Ida er også den eneste av oss som faktisk KAN få ryddekick. Rødt hår og freiner, henger på greiner Lisa er en liten tamp med ring i nesa. Hun er lidenskapelig opptatt av alt som betyr noe, og formidler det gjerne. Starter noen en diskusjon, kan du banne på at hun er med. Hodet hennes er imponerende tettpakket med alskens informasjon, det å stoppe henne er som å skru av Niagara Falls. Hun er klassens/skolens luftakrobat, tøy er greia, og dette kan ta pusten fra både medelever og nervøse mødre i salen. Lisa liker: Å grynte seg bort i et hjørne med Roskildepleddet sitt, å diabolere, informere, potetgull. Lisa liker ikke: Erna Solberg. Velkommen til Lisas vakre by, Ålesund. Side 17
Side 18 Paviljong 93 Det begynte en dag i august, da folk kom ramlende inn døra på pav. 9. Silje von Hafenscnafen dukket aldri opp, hun hadde så store problemer. Så vi startet med å bare være 9 kaklende hestejenter som fort fant tonen. En solskinnsdag rett etter høstferien fikk 9 ern litt nytt blod. Det ble for mye hestesnakk for kunstneren Morten og han forlot oss to uker senere. Tapet av Morten gikk fort over da Cecilie flyttet inn til oss. Tilværelsen vår forble rolig, helt til vi en dag i mars fikk beskjed om å flytte til 3 ern. Det ble en stor suksess og vi feiret ny bolig med gelè og kake. Pav en bærer dessverre preg av død og fordervelse. Vi har fugleinfluensa i fellesrommet og døde fisker på badet. Men vi tør ikke klage på fuglen, da får vi nok en pakke 103 fra Gilde. Vi er blitt en sammensveisa gjeng som trives godt.vi er blitt venner for livet. Lene Lene er en allsidig person, som liker å ha orden i sakene. Det er ikke sjelden at det renner et og annet gullkorn ut av det frittalende gapet. Når Vålerenga er på TV hører vi mange nye skjellsord, Lene er nemlig stor Vålerengafan. Hjemme har hun varmblodstraveren Wholly. Her på Eid humper hun rundt på fjordinger som oss andre, men hun drømmer om en viss stor svart en Når hun ikke beklager seg over den kjedelige senga si kan man risikere å finne henne springene rundt i bare pysjen ute nattestid. Og hun glemmer nok aldri da hun ferska et visst tøyteludder halvveis ut av dovinduet. Siril Siril er ei god og snill jente. Hun er et dovendyr i forkledning, for egentlig er hun en duracellkanin som fyker rundt konstant. Hun liker fart og spenning der hun suser rundt på den ikke fullt så fartsglade Mytsy. Når Siril ikke er i stallen, klatrer, svømmer eller har kanonball, sitter hun dypt begravd i en eller annen krimbok. Siril er tøffere enn toget, og det er ikke noe rart da hun er ein vassekte nordlæning, som alltid har en kommentar på lur. På showet er hun selvmordskandidat for Dagmunds elleville snørekjøringsinnslag! Michelle Michelle Kanadasken sitt standardord er HÆ? Hun er ganske stor i kjeften, og er paviljongens moroklump. Hun liker å tøyse med kveitebollen, og andre ofre som tilfeldigvis skulle passere. Michelle er alltid enten trøtt eller overtrøtt! Hun er en humørspreder, og man kan ofte høre latteren som runger i gangene. Oleana er blitt hennes nye kjæledegge, med Jomar like bak. Men aller høyst på listen står Rullen, som for tiden er hjemme på Os. Strigling har fått en ny dimensjon, da Michelle børster og børster i timesvis på en snart pelsløs Oleana. Her flyter showshinen fritt! Innimellom all børstingen liker hun å plage Kim, og av og til blir det så gale at Kim må stenge henne inne i boksen! Michelle er en cocaholiker, men hun har blitt ganske så flink å drikke Farris, og det er hun veldig stolt over.
Silje Silje er, sammmen med Siril, en av nierens to nordlæninger fra Nordland. Hun farter rundt i sin røde bil på Eid, og gjør gatene farlige. Hun tar ofte bilen sin på en kjøretur til butikken der tacokveldingredienser blir kjøpt inn. Vi liker nemlig å smelle i hop tacokvelder og ha det koselig, og dette er Silje en ivrig forkjemper for. Silje har en brennende interesse for hester, og passhesten hennes er Kasper, som hun kommer godt overens med. Hjemme har hun to travhester som går både dressur, sprang og travløp. Silje er derfor en allsidig rytter som behersker det meste. Maud Maud skulle nok egentlig ha begynt i barnehagen ved skolen her, men havna hos oss på nieren! Det er vi selvfølgelig veldig glad for. Vår lille solstråle fra Drammen viste seg snart å være en riktig slu politiker som kapret elevrådslederposisjonen med stil. Ellers sprer Maud glede og stallklær utenfor døra. Hun roter titt og ofte bort nøkkelen og blir låst ute fra rommet sitt. Maud er notorisk popcornbrenner og når hun er i dusjen høres det lang vei; badeanda er flittig i bruk. Oppe på hestesenteret freser hun rundt på lille Nina, og de to passer godt i lag. Maud viser også fra tid til annen sin kunstneriske side, noe dodraugen over dodøra er et godt bevis på. Maud er en tøff humørspreder som skal redde verden når hun blir stor (hvis hun blir stor da). Ina Ina har en baby. Hun heter Avita og er Inas øyesten. Men så har hun også en barsk kar, som er blond med hjerte på rumpa. Vi ser ikke så mye til Ina, for enten er hun i stallen eller hos kjæresten sin Atle. Hun er ganske stille og gjør ikke så mye ut av seg men skinnet bedrar! Hun glimter til innimellom med sine morsomheter. Selv om vi kanskje må spørre et par ganger om hva hun sier derav navnet mumlegåsegg. Ina er også et rotehode av dimensjoner, og vi finner ofte gule post-it lapper på døren hennes. Hun er også kjent for å skamkjøre ihjel biler, for eksempel sin egen toyota. Ina har planer om NM, og målet er å slå Henriette i kjøring. Stine Stine har et hjerte av gull og et hode av ull (!). Hun er stadig på farten til stallen, der hun pleier Frikken med ve og vel. Hun slenger på 10 kg med dekken han kunne jo fryse! Hun er en jente man lett blir glad i, og er bare søt og snill med alle hun har rundt seg. Til alles forergelse har hun forelsket seg i Brum, som lukter som en gammel vaskefille. Stine er som en hund, spiser gjerne gammel mat bare den er gratis, blant annet maltekstrakt som har gått ut for ÅTTE år siden!! Hun er flink til å lage drops, og er veldig glad i sjokolade. Hun ble skikkelig skuffet da moren hadde laget julekalender uten en eneste sjokolade, bare nyttige dyre ting. Eva Eva er en sprellende stavangerkrulledull. Hun er alltid full av liv og (pannekake)røre. Hun har fobi mot vanlig mat, men snop og sjokolademelk faller i smak. Du kan ofte se Evas smekre bakdel i baderomsvinduet, dette er ikke fordi hun har misforstått hva doen er til, hun skal bare INN. Eva er dessverre sjelden å se på nieren da hun har en uvanlig tiltrekningskraft av lykketroll og hybelkaniner. Eva er snill som dagen er lang og sola gul. I løpet av skoleåret har Eva mistet funksjonen i armene sine, det er bare å amputere. I tillegg til hybelkaniner og Big Heart, har Eva også Julius. Julius er blitt hele paviljongens favoritt, selv om han til tider kalles Umulius. Gry Jeanette Gry Jeanette (med 3-e`er) er en vaskeekte bergenser, som alltid er i strålende humør, unntatt når hun ikke finner jakka si (fordi den er Siril sin). I løpet av skoleåret som har gått har Gry hatt tre forskjellige samboere, og hun har også vært gift og skilt, i løpet av en dag. Gry er en skikkelig reser i dialekter, hun får til de fleste. Hennes favorittuttrykk er: Du ska itj gjør narr a erare diiialekta på baarne-tv (trøndersk). Hesten Gry har med seg er en flott skimmel oldenburger, som liker å sove i sin egen drit. Når Gry er ute på tur er hun nødt til å ha på seg brillane med vindusviskere, da tunga stikker ut og sikkelet renner, og i sprangen er hun redd for å henge seg fast i lysekrona. Cecilie Cecilie er nierens attpåklatt og eneste 2.års elev. Hun kom ramlende inn en kald oktober kveld. Hun flytta rett inn i helvete og trives godt der sjøl om hun ikke har plass til alle klærne sine. Cecilie er en sprudlende blærumsjente som fyker rundt etter mørkets frembrudd. På ridetimene suser Cecilie rundt på Madonnja, hennes egen store brune. Det er ikke alltid vi er sikre på om Cecilie er på rommet sitt. Men prater vi om noe spennende får vi fort bekreftet om hun er der inne. Da stikker hodet hennes ut og vil vite mer. Nå har Cecilie vært hos frisøren og hun er så sexy på håret som hun aldri har vært før. Side 19
Side 20 Paviljong 4 har vært stappa full fra første stund. Ingen har flytta ut og ingen nye har flytta inn. Vi er kun jenter, ti hestejenter for å være eksakt. Det har sine praktiske fordeler får en si ;) Vi har faktisk ikke hatt noen sinnsyke krangler eller intriger tross antallet jenter. Det eneste vi diskuterer høylydt om, er oppvasken. Er det ikke verre enn det, overlever vi resten av året også. Pav. 4 er en særdeles munter gjeng. Kanskje litt høylydt og skravlete også til tider. Ruthe En travel kvinne som har mer enn nok å gjøre med å passe på sin egen hest, i tillegg til sin datter Ida, hesten hennes, hestene til Henriette og diverse andre hester som trenger pass og trim. Til tross for altfor mye å gjøre og halt hest (til tider), vinner Paviljong 4 Ruthe hvert j*&%a stevne hun og Nalle (Myrimann) starter. Ellers burner hun rundt i sin lille grå Opel Corsa Swing. Ruthe er en bestemt liten dame som vet hva hun vil og selv når hun har deprimerende mye å gjøre, klarer hun på uforklarlig vis å (nesten) alltid være i godt humør. Inger Marie Inger Marie er en litt stillferdig jente, men allikevel med mye tæl. Titt og ofte drar hun på seg joggedressen og tar seg en tur. Enten på sykkel, på føttene eller rett og slett på rulleski. I begynnelsen året åt hun ikke søtsaker, snop og den slags. Men! Vi har nok klart å omvende henne jah... Moahahaha! I løpet av året har hun fått seg en ponni. Ja, fått! Lille, gale turboponni Snøstjerna trivdes ikke på senteret, så hun flytta fort ned til Ivar. Der har Inger Marie og ponni fått mer roen over seg. Vi satser på et nært og fantastisk samarbeid i framtida. :) Ragnhild Pav ens blondie! Rir Picasso, som ofte ses med rosa utstyr, evt. med leopardmønster til en forandring. Når Picasso hopper litt rart over et hinder høres ofte skikkelige blondiehyl, men utenom det går det mest i manneraping og snusing. Etter bare noen mnd. her på Eid kvittet hun seg med sin Daniel og har siden da nytt festlivet, og gjerne dratt med seg en og annen eiding hjem. Ellers er hun snill og hyggelig mot alle og løfter alltid stemningen her på fireren om det er mulig Ragnhild driver også med skole på si, som lærer, og da er det raping og snusing som er fagene. Eneste elev for tida er Mia, men det kommer nok flere ;) Ingrid Ingrid er ei staut og skammelig frisk bondejente fra Tynset, som nesten aldri er syk. Ingrid har kjeften med seg hvor enn hun går. Hun sparer ikke på kruttet (og banninga) i sine uttalelser. Men hun er egentlig ikke så skummel som hun høres ut som, for hun smiler bredere enn en neger med overbitt. Også ler hun som oftest etter at hun har sagt noe veldig alvorlig. Med på slep fra Tynset har hun den fantastiske kjørehesten Lille Idun. Ny for året er Lizette. Litt steilete og hoppete i begynnelsen av året, men det takla Ingrid så fint atte. :)
Mia Skolens definisjon på kul I over 2 år har hun hatet mannjfolk, men møtet med den lokale stabbursnissen endret synet på den saken. Titt og ofte er hun og Steinar på eller en annen form for tur. Mia har ansvar for skolens tøffeste valgfag, nemlig isbading. Hver søndag tar hun med seg en gjeng og hopper i havet. Før Mia traff fullblodsen Sheriff Officer var hun litt engstelig for at fullblodser var noen nervøse typer. Men der tok hun feil, for Mia + Sheriff = sant! Og det var først etter Ruthes kommentar at Steinar også fikk hjerte i doboka. :) Mia blør nye neseblod, men det er ikke så rart, så mye rart som hun pytter opp i nesa. Saltstenger i nesa og holder sveler med rompa! Kaia Kaia er totalt avhengig av sin samboer Marie. At de to kom på samme rom måtte være skjebnen. Kaia er antageligvis den mest høylytte personen på hele skolen. Kaias stemme kjenner ingen grenser. Hun blir ofte sett rundt om på bruket, hengende rundt halsen på sin kjære atletiske sirkusgutt, Fredrik. Kaia har en enorm appetitt for sukker generelt. For eksempel kakao med sjokoladesaus, melkesjokolade og krem. Masse krem. Enorme mengder krem. Krem fylt på flere ganger. Utenom Marie, Fredrik og sukker generelt står også skolehesten Timmy hennes hjerte nært. Faktisk så nært at hun er innom kontoret til Jostein og Asle titt og ofte for å prøve å få kjøpe Timmyboy. Marie Kaias bedre halvdel hø,hø ;) En meget sjarmerende, men påfallende liten jente. Skulle tro at også hennes unike, fantastiske, unormale sukkerinntak burde hjelpe henne å vokse litt ;) Sånn ca. annenhver dag får vi høre om en eller annen sinnsyk absurd drøm den lille jenta har drømt den siste natten. Det sies at en drømmer mer jo mer en sover, og det kan jo stemme ganske så godt i dette tilfellet. Marie sover mye. Også er hun med på omtrent alle valgfagene på skolen. At hun får tid er jo en ting, men hvor kommer energien fra? Eller forresten Det var jo dette med en hel del søvn og en hel del sukker Sukker + søvn = energi til valgfag? Når Marie ikke bruker energi på valgfag rir hun på den eldste ponnien i området. Gigant heter han, og er akkurat passe til lille søte Marie :) Mari Mari elsker luen sin! Ord kan ikke beskrive Maris glede (og ansiktsutrykk) da hun fikk den i posten av mamma. Hun har brukt den hver dag siden, overalt! Mari humper rundt lille Herbina, og hver gang Herbie er slem, sitter Mari på toppen med latterkrampe! Mari prøvde veldig hardt å flytte hjemmefra dvs. til 7 ern. Men vi kan takke Ida for at hun ble hjemme. Mari og Ida er nemlig ligge-i-sofaen-og-slappe-av/sove-hele-dagen -kompiser. Ellers er Mari pav ens (Maries) myke og gode kosebamse med skolens mykeste kinn. Mari er shikli god å klemme på! Bør oppleves! :D Kan ikke leve uten deg, Marimos! <3 Ida Hver gang Mia kommer hjem ligger Ida på sofaen. Er det tilfeldig eller benytter Ida faktisk all sin fritid på sofaen i fellesrommet på pav.4? Vi tror det siste Ida er meget distré. Flaks for henne at hennes roomie er Ruthe. De har et merkverdig mor-datter-forhold, der Ida helt klart er den lille, vimsete og meget ulydige datteren. Ida har kjøpt seg hest i år. Letuns Linnar er av samme kaliber som henne selv. De to er nok en god match. Ida er også countryfrelst, og hennes favorittband er Vassendgutane. Hun er en liten skapbonde. Det vises forresten også i hennes entusiasme for biler og traktormerker. Vi er glad i deg allikevel Ida! Akkurat som du er. *blunkeblunke med søte store øyne* Evy Evy er ei sjelden jente å se på pav. 4. Evy liker spaghetti og nudler. Hvem har sagt at litermål ikke er en bra tallerken? Puben og Exp en er plasser der Evy liker seg godt. Hver helg hun er her hjemme, tilbringes en eller to kvelder der. Hun snakker ofte om alle ponniene hun har hjemme, og tre av dem har vært på besøk. Evy har passhesten Siggen, og rir ham en gang i blant. Evy er mannegal på en litt diskré måte, men får allikevel napp så det holder. Silvia paviljonglærer Vår kjære familieterapeut, som klager over våre manglende problemer. Derfor tar hun seg friheten til ikke alltid å møte opp på paviljongtimene. Men hun lager god gulrotkake da ;) Side 21
Side 22 Paviljong 5 Katrine Paviljong 5 s Katrine er verdens koseligste jente. Hun overtok romkameratjobben til Gry og bor nå sammen med Bømlo på rom 35. Du kan tydelig se hvilken del av rommet som er Katrines. Der finnes det ikke et eneste støvkorn. Og andre unødvendige ting som vi andre lar stå framme, har hun fint pakket ned i bokser som er usynlig plassert på hennes romdel. Katrine er alltid like avslappet og rolig uansett hva som skjer. Vi har ikke sett hennes aggressive side enda, så kanskje hun er en tikkende bombe som snart skal eksplodere? Hvem vet! Katrine er også en morsom klump! Hun har alltid noen skarpe kommentarer som får oss til å le. Hun klarte å kapre 1. plassen for morsomste frisyre på årets fjortisparty. Hun rir på Welsh Cob en Wendy, som hun også eier. Hvis du ser etter den mest avslappede ekvipasjen i ridehuset er det Katrine og Wendy. Det er altså de gangene Wendy ikke finner ut at hun plutselig skal løpe fortest mulig fra A til C. Wendy liker å overraske rytteren med sin eksplosive muskelkraft! På en rolig dag vant de også 1. plassen i LC på dressurstevne! Pav. 5 hadde ikker vært den samme uten henne og vi håper hun skal fortsette på 2. året så vi kan besøke henne. Line Hønemor i familien. Kan bruke ein time på å vaske badet med låst dør! Dei få svippturane ho har utanfor då, er med strengt blikk, så me passar oss. (Egentlig har me mistanke om at ho og dotrollet held på å danne ei mystisk religiøs sekt på grunnlag av reine badegolv.) Line har stor omsorg for det medbragte englebarnet Lilja, med sine evige barnesjukdommar. Ho (Line altså) blir ofte sett susande rundt på Kasper eller Special. Line er nok den på bruket som kan mest om aluminiumsproduksjon. Elles kjem det smarte gullkornfakta ut av denne sunnhordalandske munnen. Visste du forresten at dei har tatt opp ein episode av såpeserien Love Beat i Hardangerfjorden? Ein smule mislikt av nordlendingar, likt av alle andre. Da e hål i gjerdet på Valo folkens! Og da e me gla for! Kristine Kristine er den eneste Bømlo-jenta på paviljong 5. Hun er livlig og omtenksom. Det er 2. året Kristine oppholder seg på, og har status som, som elev ved Fjordane Folkehøgskule noe vi andre setter stor pris på :) Tiden hennes går mest med hest så sant hun ikke vasker skolens gulv og toaletter. Oldenburgerhoppa Kathy er Kristines trofaste partner i ridetimene i alle fall når det ikke er gulingen Monifax Kristine smilende rir rundt på. Kamelhumør er et snodig ord Kristine har lansert det beskriver en stresset Kathy som glemmer at hun kan gå på tøylen og være
avslappet Monifax er den fjordingen på Norsk Fjordhestsenter Kristine digger aller mest! Til sommeren skal de to ut å sjarmere under Fjordhest NM 2006 HEIA KRISTINE & MONTY! Vi er utrolig glade for at Kristine ble et paviljong 5-medlem selv om hun er fra Bømlo-land. Raimond Raimond er en av paviljongens to sirkusgutter. Det merkes på spilloppene han kan finne på. I tillegg er han en handyman og kan lett løse store og små problemer. Lydnivået hans avslører lett når han er i nærheten, og han er alltid på farten, høyt og lavt. Han har et hjerte av gull og stiller alltid opp. Samboeren Gry, som fikk lurt ham til Fjordane, gjorde nok det eneste rette ved å få ham hit. Å bo med Raimond betyr i grunn masse god underholdning. Vi er alle glade for å ha delt paviljong med ham :) Karine Karine er ei smilande og livlig jente som bur på paviljong 5. Her har ho kapra seg eit dobbeltrom (første dør til venstre etter dodøra). Karine har langt, lyst hår og krøller. Ho går sjølvsagt ved hestelinja. Faktisk går ho andre året. Med seg har ho shagyaaraberen Jesper. Han hadde ho og med seg første året ved Fjordane Fhs. Karine er paviljongens moteløve. Ho og Jesper er nok blant skolens mest velkledde. Ho er også ei av skulen sine kamikazeryttere i sprang. Det går veldig fort når ho setter i gang! :) Standardutrykk: Å, nei! He, he Noko negativt kom vi ikkje på. Men vi liker godt at toastjernet blir tørka etter bruk også! Hehe Vi er glade for at Karine har delt paviljong med oss! You go girl! Gry Gry er paviljongsjef på paviljong 5. I tillegg går ho på 2. års hestelinje, der ho rir havets gud, Triton, som er ein dansk varmblods ridehest. Men om Triton er glad i vatn, er enda usikkert. Derimot er han glad i å springe fort! Gry er veldig snill og smiler mykje, men dersom det er noko ho ikkje likar, gir ho beskjed. Etter at Gry hadde vore einsam i halvannet år, fekk ho kjærasten sin, Raimond, til å byrje på skulen. Dette førte til at ho flytta frå sin tidlegare romkamerat Kristine. Gry likar ikkje hår i dusjen, men ellers taklar ho det meste! Vi er glad for at Gry bur på paviljong 5! Lars Haakon Lars Haakon, eller Haakon som han helst vil bli kalt, er den einaste gutten på 1. års hest og er med sine 28 år paviljongens eldstemann. Han liker (til jentenes store forskrekkelse) å sprade rundt på paviljongen i berre boxeren. Heldigvis har vi no lært han å ta personlig stell på rommet innimellom bak lukka dør! ;) Haakon er ikkje redd for å ta i eit tak, og har sjølv påtatt seg rolla som skulens brøytemann. Han og plogen utvikla fort eit nært forhold, og tidleg og seint hører vi dei der ute. Haakon og plogen. Plogen og Haakon. Aslak Aslak jobber som miljøarbeider gjennom siviltjenesten i militæret. Han har sirkus som linjefag og er flittig med på valgfagene. Aslak er en energisk og flink gutt som aldri sier nei om noen spør han om hjelp til hva som helst. Gutten er omgjengelig og diplomatisk av natur, når det kommer til pågangsmot er det ingen som slår Aslak. Vi på Pav. 5 har ingenting å utsette på Aslak, bortsett fra at han har vært veldig glømsk med vaskedagen på paviljongen, og når dette har blitt konfrontert, møtte vi en forsvarsmekanisme uten like ( he he). Dette har på ingen måte gått ut over helhetsinntrykket hans her på skolen. Selv om håret til Aslak står av seg selv og sjeldent blir gjort noe med, har han klar å dra i land en gullgruve fra Gudbrandsdalen allikevel. Noe som har vært svært merkbart for paviljongmedlemmene på femmeren. Dette ser jo lovende ut med tanke på at de snart blir samboere og greier. Videre ut i fra det vil jeg si at året på Fjordane hadde ikke vært det samme uten Aslak Strønen. Glemte nesten å nevne massør egenskapene hans. De har kommet mange stive skuldre til gode. Med disse fingrene har også mange slitne kropper blitt ny i Gutta Mamas Massasjeinstitutt hver søndag kl. 19.00. For 1 kr min har Aslak gnidd, restauret og gledet mange..(he he). Kanskje det var her han dro i land den nye kjæresten mon tro. Du skal vite du har gjort en strålende jobb dette året.jaja Aslak vi kommer alle til å savne deg, du er en kjernekar. Side 23
Side 24
Side 25
Side 26 Paviljong 6 En salig blanding av forskjellige dialekter, der har vi paviljong 6. Til tross for stor språkforvirring de første ukene, hvor alle stort sett bare nikket og smilte til hverandre, har vi kommet godt ut av det med hverandre. Dessuten er vi jævlig gode i quiz! =) Tonje Tonje er ein liten surrekopp, som gløymer det meste når ho er stressa, og elles! ;) Ho går 2.året tilrettelagt på hestelinja, der ho trivst godt. Men ein gong i haust såg det mørkt ut for Tonje sitt år i stallen. Det verka nemleg som om jenta hadde utvikla hesteallergi. Det vart mange turar til legen og Tonje gjekk eit par månader på kunstlinja. Men endeleg kom svaret; det var høyet Tonje reagerte på. Dermed var det attende til hestelinja og smilet til Tonje gjekk nesten rundt. Utan tortellini hadde ikkje Tonje overlevd og det går med fleire pakkar i veka. Tonje er ei solstråle som kjem med mange gullkorn, t.d. Put your hands up in the ass. Eline Eline kjem frå Ørsta og går 2.året tilrettelagt på hestelinja. Ho rir skulehesten Grjotin, som ho kallar for kosehesten sin. Eline kan verke litt roleg, men dette er ei jente med temparement. Ho blir veldig glad dersom det er noko ho liker, men er det noko ho ikkje er tilfreds med, seier ho frå. Eline er glad i ein god film, og ho ser han gjerne fleire gonger. Ein kan ofte høyre musikk frå rommet til Tonje og Eline, og særleg Vassendgutane går jamt og trutt. Men om natta er det snorkinga til Eline som lagar mest lyd. Eline er veldig omsorgsfull, og når ho er ute på byen, passar ho allid på at folk kjem seg trygt heim att. Linda Linda et mykje barnemat, til Nina si store fortviling. Særleg første delen av året levde ho nesten berre på barnemat. Men ho har vorte betre i matvegen, og har i det siste vorte observert fleire gonger i matsalen. Linda går 2.året tilrettelagt på hestelinja og det er nok Jomar som er favoritthesten. Linda har eit VELDIG GODT sovehjerte, og Gunnhild er ofte innom på paviljongen i 8-tida om morgonen for å vekke syvsovaren. Linda er ein ivrig skribent i doboka og har ofte mykje på hjarte. Dessutan seier ho mykje rart, og noko av det beste er