Offentleg ettersyn Kommunedelplan. for idrett og fysisk aktivitet. Øystre Slidre kommune

Offentleg ettersyn 07.12 2009-07.01 2010 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Øystre Slidre kommune 2010 2013

Innhald Kap. 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Forhold til andre planar 1.3 Planprosessen 1.4 Klargjering av omgrep Kap. 2 Resultatvurdering av anleggsutbygginga 2006-2009 2.1 Resultatvurdering Kap. 3 Utviklingstrekk Kap. 4 Statleg idretts- og friluftspolitikk 4.1 Hovudmålsetting 4.2 Hovudmålgrupper Kap. 5 Øystre Slidre Kommune sin satsing på idrett og fysisk aktivitet 5.1 Mål i kommuneplanen 5.2 Overordna mål 5.3 Prioriterte målgrupper 5.4 Prioriterte anlegg 5.5 Prioriterte aktivitetar 5.6 Mål og delmål for planperioden Kap. 6 Virkemiddel 6.1 Spelemiddelordninga 6.2 Tilskott frå kommunen 6.3 Saksgang Kap. 7 Registrering av aktivitet 7.1 Aktivitet i lag og organisasjonar 7.2 Eigenorganisert fysisk aktivitet Kap. 8 Registrering av anlegg 8.1 Idrettsanlegg 8.2 Tilrettelegging av område for fysisk aktivitet 8.3 Skiløypeplan 2009-2012 Kap. 9 Langsiktige og kortsiktige behov 9.1 Generell kommentar 9.2 Generelle innspel frå lag og organisasjonar 9.3 Ulike typar anlegg (i alfabetisk rekkefølgje): Allidrett Alpint / snøbrett Fotball Friidrett Friluftsliv Handball Hopp Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 2

Langrenn / Skiløypenettet / Skiskyting Nærmiljøanlegg Riding Roing, padling Rullebrett Skyting Skøyter Styrketrening Svømming Kap. 10 Handlingsprogram for anlegg 10.1 Innspel frå lag og organisasjonar 10.2 Idrettsrådet sin prioritering 10.3 Handlingsprogram 2010-2013 Kap. 11 Handlingsprogram for aktivitet 11.1 Innspel frå lag og organisasjonar 11.2 Handlingsprogram 2010-2013 Kap. 12 Nye arealbehov / leigeavtalar Kap. 13 Drift og vedlikehald av anlegg 13.1 Kommunale tilskottsordningar Kap. 14 Oppfølging av planen Kap. 15 Vedlegg Vedlegg 1: Detaljert evaluering av anleggsutbygginga 2010-2013 Vedlegg 2: Innspel til Handlingsplan for anlegg Vedlegg 3: Innspel til Handlingsplan for aktivitet Vedlegg 4: Anleggsoversikt i Øystre Slidre (KRISS) Vedlegg 5: Kart over eksisterande og planlagde anlegg Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 3

Kap.1: Innleiing 1.1 Bakgrunn for planen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2006 2009 vart vedteken av kommunestyret i sak 047/05 den 15.12.05 Det er eitt krav at planen skal reviderast kvart 4. år. Det vil seia full saksbehandling etter Plan og bygningsloven 20-5 med sluttbehandling i kommunestyret. Handlingsprogrammet blir rullert kvart år. Kommunedelplanen er eit politisk dokument og skal vere ein styringsreiskap for å oppnå kommunen sine målsettingar på området idrett og fysisk aktivitet. I tillegg til handlingsplan for utbygging av anlegg, inneheld planen registrering av lag og organisasjonar, organisert og uorganisert aktivitet og handlingsplan for aktivitet. Kommunedelplanen er utarbeidd i tråd med Kulturdepartementet sitt hefte Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. 1.2 Forhold til andre planar Kommuneplanen er det overordna plandokumentet i kommunen. Her er barn og unge prioritert. Det er òg ei viktig målsetting for kommunen å leggje forholda til rette for å styrke den psykiske og fysiske helsa til befolkninga. Målsettinga til Barne- og ungdomsplanen er å bli best på helse og trivsel i landet. Målsettinga til Fysakplanen er: Betre helse og trivsel gjennom aktiv livsstil for alle. Realisering av prosjekta i denne planen er avhengig av tildeling av spelemiddel, privat innsats og kommunale tilskott. Dei økonomiske føresetnadene i planen skal innarbeidast i kommunen sitt budsjett og økonomiplan. Arealkrava denne planen stiller, må innarbeidast i kommunen sine arealdelplanar. 1.3 Planprosessen Eit arbeidsutval, leia av kulturkonsulenten, har hatt ansvar for kommunedelplanarbeidet. Arbeidsutvalet har bestått av: Sigmund Nøbben (leiar av idrettsrådet), Ottar Øygard (Rogne idrettslag), Morten Steinsrud (Øystre Slidre Idrettslag) og Marit Karlberg (kulturkonsulent). Utvalet har hatt 2 møte. Frivillige lag og organisasjonar, skular, barnehagar, samarbeidsutval og grendelag har hatt høve til å uttale seg til planen og å kome med innspel til handlingsprogrammet. Brev vart sendt ut 23.09.09. med svarfrist 09.10.09. Kommunen mottok 11 innspel. 1.utkastet til planen vart behandla av nemnda for kultur, utvikling og næring i møte 02.12.09 og lagt til offentleg ettersyn i perioden 07.12.09-07.01.09 Kommunen mottok innspel. Nemnda for kultur, utvikling og næring behandla planen i møte.. Endeleg vedtak vart gjort i kommunestyret.. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 4

1.4 Klargjering av omgrep Fokuset i denne planen er all fysisk aktivitet, inkludert lågterskelaktivitet. IDRETT Med idrett meiner ein aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. FYSISK AKTIVITET Med fysisk aktivitet meiner ein all form for fysisk aktivitet, både idrett og eigenorganiserte trenings- og mosjonsaktivitetar, friluftsliv, dans og leikprega aktivitet. FYSAK Fysak er ei forkorting av ordet fysisk aktivitet. Fylkeskommunen har sett i gang eit prosjekt kalla Fysak som kommunen deltek i. Prosjektet har som mål å styrke innbyggjarane si helse gjennom auka fysisk aktivitet. FRILUFTSLIV Miljøverndepartementet sin definisjon av friluftsliv er opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøforandring og naturopplevingar LÅGTERSKELAKTIVITET Lågterskelaktivitet er fysisk aktivitet på eit nivå tilpassa den einskilde, også dei som aldri har vore aktive tidlegare. FRILUFTSOMRÅDE Friluftsområde er store, oftast uregulerte område som i hovudsak er i privat eige, og som blir omfatta av allemannsretten, som er lovfesta i friluftsloven frå 1957. FRIOMRÅDE Friområde er avgrensa område med særskild tilrettelegging og opparbeiding for rekreasjon og opphald for folk flest. Det kan vere parkanlegg, badeplassar, nærmiljøanlegg eller turstigar. Kulturdepartementet deler anlegga inn i to kategoriar: NÆRMILJØANLEGG Nærmiljøanlegg er enkle anlegg for eigenorganisert fysisk aktivitet (trening el. leik) som er bygd i nærleiken av buområde eller skule og barnehage. Turstigar blir kategorisert som nærmiljøanlegg. Målgruppa er først og fremst barn og unge. ORDINÆRE ANLEGG Ordinære anlegg har ein standard som gjer det mogeleg å arrangere meisterskap på anlegget. Dei tekniske krav til mål og utforming tek utgangspunkt i konkurransereglane for dei einskilde forbunda. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 5

Kap.2 Resultatvurdering av anleggsutbygginga 2006-2009 2.1 Resultatvurdering Anleggsutbygginga er evaluert etter kategoriane nærmiljøanlegg, rehabilitering av anlegg, nye anlegg og anlegg som ikkje er prioritert i planen. Her følgjer ei kort resultatvurdering av dei ulike kategoriane. Detaljert oversikt over alle anlegga ligg som vedlegg på s.. Anlegg som har fått tilskott utanom spelemiddelordninga er òg lista opp. Nærmiljøanlegg: Det er gjennomført 6 av i alt 9 planlagde prosjekt i perioden. Eitt av desse er gjennomført utan spelemiddel. Det har blitt utbetalt kr. 84.000 i spelemiddel og kr.121.000 i kommunale tilskott. Nye anlegg/rehabilitering av anlegg: Det er gjennomført 6 av i alt 11 planlagde prosjekt i perioden. Fire av desse er gjennomført utan spelemiddel. Det har blitt utbetalt kr. 4.332.000 i spelemiddel og kr. 2.770.000 i kommunale tilskott. Lag og organisasjonar kan søkje om kulturtilskott. Føremålet med kulturtilskottet, er å stimulere til auka aktivitet. Aktiviteten er ofte avhengig av at anlegg blir utbetra og rehabilitert. Det blir derfor gjeve kulturtilskott til fleire anlegg kvart år. Det er utbetalt kr 960.500,- i kulturtilskot til lag og organisasjonar som driv med fysisk aktivitet frå og med 2006 til og med november 2009. Kap. 3: Utviklingstrekk 3.1 Generelle utviklingstrekk Folk sin levemåte og bruk av fritid går i ei retning som gjer oss meir og meir passive. Barn og unge nyttar stadig meir tid framfor TV og datamaskin. Dette er skremmande, når ein veit at aktive barn tileignar seg teoretisk lærdom lettare, får betre konsentrasjon og betre motorikk enn dei inaktive. Levekårundersøkinga i Oppland (2001) viser at heile 31 % av den vaksne befolkninga i Oppland (16 79 år) aldri trenar eller mosjonerer. 54 % svarer at dei driv eigenorganisert aktivitet, medan berre 15 % er aktive i organisert trening eller konkurranse. Hovudtrekk frå levekårundersøkingane frå 1997 2007 syner følgjande: Den fysiske aktiviteten i fritida for å trene eller mosjonere har auka dei seinare åra for dei vaksne. Kvinner og menn trener omlag like mykje. Høg utdanning betyr mest, inntekt betyr mindre. Blant barna, trener gutane meir enn jentene. Mest trening blant barn med foreldre som tener mykje. Fotturar, skigåing og sykling er mest populært. Fotturar har auka mykje dei siste åra. Færre driv med symjing og sykling. Menn driv mest med fotball, golf og ski, kvinner mest med aerobics, gymnastikk og trimparti. Barn er spesielt aktive med sykling, symjing og ski. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 6

Unge driv med lagidrettar og eldre med fotturar, sjølv sistnemnde aktivitet er like typisk for alle aldersgrupper. Unge jenter driv med aerobics, organisert dans, handball og alpint, medan unge gutar driv med fotball, styrketrening, golf og ishockey. Av anlegg blir tilrettelagt badeplass, idrettshallar og lysløyper mest brukt. Blant barn er det badeplassar, symjehallar og idrettsplassar. Aukande bruk av treningsstudio og helsesenter. Flest menn og unge er medlemer av idrettslag. Det er flest medlemer, men færrast aktive på bygda. Dei som går skiturar og syklar er i liten grad knytt til idrettslag. Når det gjeld friluftsliv er det færre som går tur i skogen, færre unge går fotturar og skiturar, men totalt sett er det ein auke i befolkninga for desse aktivitetane. Gutar fiskar, jenter rir, kvinner går på bær-og soppturar, menn på jakt. Både vaksne og barn brukar ca. 3 timar på TV eller PC kvar dag. Dei fysisk aktive brukar også meir av andre kulturtilbod. Dei fysisk aktive vaksne les meir bøker og ser mindre TV. Kap. 4: Statleg idretts- og friluftspolitikk 4.1 Hovudmålsetting Det overordna målet for statleg idrettspolitikk, jfr. Stortingsmelding nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring, er idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette inneber at staten har som mål å legge til rette for at flest mogeleg skal få høve til å drive idrett og fysisk aktivitet. Stortingsmelding nr. 16 (2002 2003) Resept for et sunnere Norge rettar søkjelyset på folkehelsearbeidet. I meldinga står følgjande skremselsmelding: Fysisk inaktivitet et i ferd med å bli framtidas store helseproblem. Målet for helsevesenet i framtida, blir å førebyggje meir for å reparere mindre. Fysisk aktivitet er ein viktig faktor i dette arbeidet og skulane og dei frivillige organisasjonane blir viktige aktørar. Full integrering og inkludering av alle, er eit overordna mål for staten, og tilrettelegging for funksjonshemma er eit krav for å få utbetalt tilskott frå spelemidla. Friluftsloven skal sikre at alle skal kunne ferdast fritt i naturen slik at, sitat: muligheten for å utøve friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. 4.2 Hovudmålgrupper I Stortingsmelding nr. 14, blir det understreka at staten har eit særskild ansvar for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) og anleggsutbygginga og tilrettelegging for aktivitet må tilpassast dei unge sine ynskjer og behov. Ungdom skal ha høve til å medvirke i utforming av anlegga. Resept for et sunnere Norge legg vekt på at elevane skal få meir fysisk aktivitet i skulen og oppfordrar til deltaking i prosjekt lik Fysak-prosjektet, som er sett i gang i Oppland. For den vaksne del av befolkninga, er følgjande tiltak nemnt; auka bruk av sykkel gjennom ein Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 7

nasjonal sykkelstrategi, utprøving av fysisk aktivitet på arbeidsplassen og utvikling av aktivitetstilbod med låg terskel. Satsing på lågterskelaktivitetar blir framheva som viktig for å motivere den inaktive delen av befolkninga til å starte med fysisk aktivitet. Kap. 5 Øystre Slidre kommune sin satsing på idrett og fysisk aktivitet Idrett og fysisk aktivitet er den største fritidsaktiviteten til barn og unge i kommunen. Fysisk aktivitet er òg viktig i det førebyggjande arbeidet for kommunen sine innbyggarar, både unge og eldre. Samstundes er fysisk aktivitet ein god rekreasjon og trivselsfaktor i kvardagen for folk flest. I 2002 vedtok kommunestyret at Øystre Slidre skulle delta i Fysakprosjektet, i regi av Oppland fylkeskommune. Kommunestyret såg på dette vedtaket som (sitat) ein del av ei kommunal nyorientering med omsyn til satsing på fysisk aktivitet for alle aldrar. Året etter gjorde kommunestyret følgjande vedtak: Øystre Slidre kommune vil drive aktivt helsefremjande arbeid også i tida etter at prosjektet er avslutta, og vil derfor søkje å etablere faste ordningar og skape varige arenaer for fysisk aktivitet og helsefremjande arbeid for kommunen sine innbyggjarar. 1.oktober 2003 tilsette kommunen fysakkoordinator i 20 % stilling for ei periode på tre år. Prosjektstillinga vart forlenga og slått saman med fysiotekarstilling i 20 % i 2006, slik at kommunen fekk ei 40 % stilling til førebyggjande helsearbeid. Hausten 2009 blir det lyst ut ei 100 % stilling i nystarta Øystre Slidre Frivilligsentral, der fysiotekarstillinga inngår som ein del av arbeidsoppgåvene. 5.1 Mål i Kommuneplanen, langsiktig del Den kommunale deltakinga i tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet, skal bidra til å oppfylle måla i den langsiktige delen av kommuneplanen. Dei måla som er mest relevante for kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er: - Målet er å oppnå størst mogeleg livskvalitet i kvardagen for den enkelte innbyggar uavhengig av alder og helsetilstand. -Målet er å gje våre barn og unge tru på framtida og eit positivt bilde av heimkommunen gjennom eit pedagogisk godt og trygt tilbod i skule og barnehage. Vi vil stimulere dei til eit rikt liv gjennom tilbod i idrett, friluftsliv og varierte kulturaktivitetar. 5.2 Overordna mål Øystre Slidre Kommune sitt overordna må for planperioden 2010 2013 er: Fysisk aktivitet for alle Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 8

5.3 Prioriterte målgrupper 11 Barn og unge Kommunen sin viktigaste satsing er å leggje til rette for fysisk aktivitet for barn og unge. Grunnlaget for gode vanar og dei unges fritidsinteresser blir lagt i tidleg skulealder. Strategi: Barn og unge blir prioritert ved tildeling av drifts- og prosjekttilskott til frivillige lag og organisasjonar Lag og organisasjonar skal stimulerast til å ha eit mangfald av aktivitetstilbod, der også dei uorganiserte blir teke vare på Frivillige lag og organisasjonar betaler inga leige av kommunale gymsalar Alle grunnskuleelevane får 30 min. dagleg fysisk aktivitet 11 Fysisk inaktive Gruppa med heilt eller delvis inaktive er stor i Oppland fylke (31 % av den vaksne del av befolkninga, jamfør Levekårundersøkinga i 2001) og vi reknar med at tala ikkje er mykje annleis i Øystre Slidre. Å motivere og å leggje forholda til rette for at denne delen av befolkninga får ein meir aktiv livsstil, vil vere ei prioritert oppgåve. Strategi: Oppretthalde fysiotekarstilling gjennom opprettinga av Øystre Slidre Frivilligsentral Gjennomføring av Fjellstafetten Opne folkemøte om helse Lag og organisasjonar blir stimulert til å opprette grupper med lågterskelaktivitet og kan søkje om støtte til dette 111 Funksjonshemma Arbeidet med å leggje til rette for at anlegg og aktivitetar skal kunne nyttast av alle, også dei funksjonshemma, er ein kontinuerleg prosess. Strategi Det blir stilt krav om at alle anlegg som mottek spelemiddel må vere tilpassa dei som er bevegelseshemma. Aktivitetstilbod for funksjonshemma blir prioritert ved tildeling av tilskott 5.4 Prioriterte anlegg 1 Anlegg for barn og unge Kommunen vil prioritere nærmiljøanlegg og ordinære anlegg som legg til rette for varierte aktivitetar sommar og vinter for målgruppa barn og ungdom. Anlegga skal òg fungere som sosiale møteplassar. Skianlegg, fotballøkker, fotballbaner og badeplassar er døme på slike anlegg. 11 Anlegg og tilrettelegging for uorganisert aktivitet Dei fleste vaksne og mange ungdommar ynskjer å trene på eigen hand, utan fast organisering. Her vil m.a. styrketreningsromma fylle ei viktig rolle. Rydding og merking av turstigar og skiløyper vil òg vere ei prioritert oppgåve for å nå desse gruppene. 111 Internasjonale renn Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 9

Kommunen vil støtte opp om arbeidet med å leggje til rette for at Beitostølen ski- og skiskyttarstadion kan arrangere store meisterskap også i åra framover. 5.5 Prioriterte aktivitetar Kommunen si viktigaste oppgåve er å gje innbyggjarane høve til å drive fysisk aktivitet ut i frå eigne føresetnader. Lågterskeltilbod og aktivitetstilbod som vender seg mot den inaktive delen av befolkninga, skal prioriterast. Samstundes er det viktig at kommunen kan tilby barn og unge og funksjonshemma eit variert og godt fritidstilbod! 5.6 Mål og delmål for planperioden Mål Leggje til rette for eit godt samarbeid med reiselivet, frivillige lag og organisasjonar, grendelag og vel om utbygging og drift av anlegg og gjennomføring av tiltak. Delmål - Samarbeide med løypelaga og reiselivet i kommunen om skiløypenettet og gje økonomiske tilskott - Samarbeide med idretten og reiselivet om utviklinga av Beitostølen skistadion - Samarbeide med fjellstyret, reiselivet og idrettslaga om Fjellstafetten og liknande tiltak - Gje tilskott til lag og organisasjonar som gjer ein innsats for fellesskapet - Hjelpe til med marknadsføring av tiltak og treningstilbod m.a. på kommunen sin heimeside Sikre areal til idrett og fysisk aktivitet - Ta vare på friluftsinteressene gjennom arealforvaltninga - Sette av friareal / nærmiljøområde i alle nye bustad- og hytteområde Utvikle gode oppvekstmiljø for barn og unge Stimulere alle deler av befolkninga til friluftsliv og fysisk aktivitet - Gje tilskott til vel og grendelag som ynskjer å byggje nye eller utvide eksisterande nærmiljøanlegg - Samordne skulen, barnehagen, grendelaga, idretten og friluftslivet sine behov - Stimulere til aktiv bruk av naturen, m.a. gjennom tilskott til rydding og merking av turstigar - Stimulere heile befolkninga til å gå på tur, m.a. gjennom tilrettelegging for Fjellstafetten. - Gje tilskott til lag og organisasjonar som set i gang lågterskeltilbod - Marknadsføre tiltak og arrangement gjennom Aktivitetskalenderen og kommunen sin heimeside - Elevane skal ha dagleg fysisk aktivitet i skuletida - Legane skal bruke Opplandsresepten aktivt og samarbeide med fysiotekaren Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 10

Leggje til rette for at funksjonshemma skal kunne nytte eksisterande og planlagde anlegg om å motivere pasientane til livsstilsendringar - Ta omsyn til funksjonshemma ved rehabilitering og bygging av nye anlegg Kap.6 Virkemiddel Handlingsprogrammet i Kommunedelplanen er ein viktig styringsreiskap for ei målstyrt anleggsutbygging i kommunen. Handlingsprogrammet blir teke opp til vurdering / rullert kvart år. Nye anlegg kan ikkje kome med i handlingsprogrammet før revideringa om nye fire år. Eitt unntak er nærmiljøanlegg. Dei kan bli prioritert ved den årlege rulleringa utan å vere ført opp i handlingsprogrammet ved revideringa i år. Aktivitetar og tiltak som blir prioritert i Kommunedelplanen, vil kunne ta i mot tilskott frå kommunen. 6.1 Spelemiddelordninga Det kan søkjast støtte til anlegg som ligg inne i det prioriterte handlingsprogrammet. Det er ulike satsar for dei ulike kategoriane: Nærmiljøanlegg Det blir gjeve tilskott med inntil 50% av total kostnad. Kulturdepartementet har innført ei prøveordning med forenkla tilskottsordning knytt til mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg. Anlegga treng ikkje vere prioritert i handlingsprogrammet og det er inga søknadsfrist. Søknaden blir behandla i løpet av 4-6 veker. Maksimal kostnad for anlegget er sett til kr. 80.000. Ordinære nærmiljøanlegg kan ha ein kostnad på inntil kr. 400.000. Nedre godkjende kostnadsramme er sett til kr. 80.000. Ein kan søkje om spelemiddel på inntil 50% av godkjent kostnad, avgrensa oppover til kr. 200.000. Tilskottet må vera større en kr. 40.000. Det kan søkjast om spelemiddel i inntil tre omgangar (tre byggjetrinn). Maksimalt tilskott til eitt enkelt anlegg vil altså vera kr. 600.000 (godkjent kostnad kr. 1.200.000). Ordinære anlegg Hovudregelen er at det blir gjeve tilskott med inntil 1/3 av kostnaden. Maksimalt tilskott er kr. 700.000. For enkelte anleggstyper er det fastsett særskilte maksimale tilskottsbeløp. Der ikkje anna er bestemt utgjer kr. 150.000 nedre grense for godkjent kostnad ved utrekning av tilskott. For kart er nedre grense for godkjent kostnad kr. 75.000. Elles gjeld litt ulike reglar for dei ulike anlegga, sjå www.idrettsanlegg.no der ein finn søknadsskjema og alle tilgjengelege publikasjonar om spelemiddelordninga. 6.2 Tilskott frå kommunen Det blir sett av kr. 307.000,- per år i økonomiplanen som skal nyttast som kommunalt tilskott til spelemiddelsøknader. Det blir gjeve inntil 25% av godkjent anleggskostnad til nærmiljøanlegg og inntil 1/3 til ordinære anlegg. Det er individuell vurdering av kvar einskild søknad og kommunestyret Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 11

fastsett fordeling av midlane i samanheng med rullering av handlingsplanen i kommunestyremøtet i desember kvart år. 6.3 Saksgang Kulturdepartementet har gjeve ut søkjarhefte med retningsliner for dei ulike typane av anlegg. Dette kan ein få ved å vende seg til kulturkontoret i kommunen. Her kan ein og få hjelp til å fylle ut søknadene. Teknisk kontor skal godkjenne planane før spelemiddelsøknaden blir sendt. Godkjenninga omfattar m.a. anleggstekniske høve, estetikk og miljø. Anlegget må vere prioritert i handlingsprogrammet gjeldande år. Dette gjeld ikkje nærmiljøanlegg med kostnad under kr. 80.000,-. Søknadsfrist til fylkeskommunen er 15. januar kvart år. Kommunen må ha søknaden seinast 1.desember. Kommunen har ansvar for oppfølging av anlegget under bygging og for ferdiggodkjenning av anlegget. Utbyggar kan få delutbetaling når arbeidet er påbegynt. Sluttutbetaling blir gjort når anlegget er ferdigstilt og rekneskapen er revidert hos kommunerevisjonen. Kap. 7 Registrering av aktivitet 7.1 Aktivitet i lag og organisasjonar Nedanfor er det lista opp lag og organisasjonar som driv med idrett og fysisk aktivitet. Det manglar framleis data om dei fleste laga. Dette blir fylt ut så snart vi får oppdaterte tal. Organisasjon Vaksne Barn Aktivitet medl. /ungdom Beito Skyttarlag 105 19 Skytetrening, lagmeisterskap, dugleiksmerkeskyting, skytingens dag, trening og eksamen for elgprøva Fram Ungdomslag 7 Tilrettelegging av fysisk aktivitet ved rydding av turstigar i området Kvithøvd Jotunringen Dans Melleheim Ungdomslag 16 41 Dans Rogne Idrettslag 210 200 Handball, fotball, skileik, ski, ope styrketreningsrom, gåturar, dametrim og herretrim, friidrett, terrengløp, allidrett Rogne Speidergruppe 3 12 Friluftsliv Trudvang Skyttarlag 62 28 Skytetrening, fleire meisterskap Valdres Plankekøyrarlag 7 38 Trening og arrangør av konkurransar som t.d. Park Life Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 12

Øystre Slidre 4H 5 20 Friluftsliv Øystre Slidre Helselag 7 Gågrupper, lågterskelaktivitet Øystre Slidre Idrettslag 260 240 Karate, fotball, handball, turn, ski, volleyball, allidrett, alpint, gubbetrim og dametrim, ope styrketreningsrom. Øystre Slidre Jeger- og fiskeforening 180 20 Haglekurs, familiefiskedag, isfiskekonkurranse, skytetrening på leirdue, trening og eksamen til jegerprøva Øystre Slidre Revmatikerf. 60 Aktiv trening i varmt vatn Øystre Slidre Røde Kors Hj.k. 39 5 Førstehjelpsopplæring og kurs, beredskap heile året Øystre Slidre Røde Kors Ung. 28 Temakveldar, overnattingstur i fjellet, sykkeltur Øystre Slidre Seniordans 28 Dans for 55 pluss Øystre Slidre Skiskyttarlag 20 10 Trening og renn Øystre Slidre Skyttarlag 120 25 Skytetrening og ulike konkurransar Øystre Slidre-spel- og dansarlag 93 26 Dans 7.2 Kommunale tilbod Dansegrupper i Øystre Slidre Kulturskule Offentleg bading på ØSBUS 7.3 Kommersielle tilbod Beitostølen Helsesportsenter har offentleg bading to dagar i veka. I høgtider og ferier har dei ope fleire dagar. Radisson SAS hotellet på Beitostølen har eige SPA-avdeling. Her har også Norsk Idrettsmedisinsk senter (NIMI) etablert seg. Svømmehall og treningsstudio er ope for publikum heile året. Beitostølen Skiheiser AS har fleire slalåmbakkar på Beitostølen og i Raudalen. 7.4 Eigenorganisert fysisk aktivitet I tillegg til det organiserte tilbodet, har kommunen ein rekke velforeiningar/grendelag som legg til rette for fysisk aktivitet i nærmiljøet: Heggenes Vel, Høvshaugen Vel, Krøsshaugen Vel, Midtre Hegge og Dahle grendelag, Moane Vel, Solhauglie vel, Stølslie vel, Vangsjøen vel og Volbu Grendelag. I tillegg går det føre seg mykje eigenorganisert aktivitet i nærmiljøanlegga knytt til skule og barnehage i krinsane. Øystre Slidre Fjellstyre jobbar aktivt med tiltak for å stimulere til bruk av fjellområda, m.a. med jakt og fiske. Ungdom som bur i kommunen er ei særskild målgruppe, sog får tilbod om gratis jegerprøve til og med fylte 20 år og gratis opplæringsjakt til og med fylte 16 år. All ungdom som fiskar i statsalmenninga, kan fiske gratis til og med fylte 20 år. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 13

Fjellstyret har gjeve ut eit kart med god informasjon om fiskevatn, opne buer m.m. som kan kjøpast i dei fleste butikkar i kommunen. Kommunen vart FYSAK-kommune i 2003 og kommunen forpliktar seg til å drive aktivt helsefremjande arbeid og leggje til rett for fysisk aktivitet for befolkninga. Kommuneleiinga stimulerer dei tilsette til eigenorganisert trening gjennom registrering av fysisk aktivitet, konkurransar og premiering. I samarbeid med fjellstyret og idrettslaget har kommunen lagt til rette for at folk skal bli flinkare til å gå på tur. Fjellstafetten, som er ti turmål med postkasse og registreringsbok, har blitt ein stor suksess! I 2006-2009 vart det registert over 48 000 namn i bøkene. Kap.8 Registrering av anlegg 8.1 Idrettsanlegg Kulturdepartementet sin registrering av anlegg i kommunen, KRISS-registeret ligg som vedlegg på s.. 8.2 Tilrettelegging av område for fysisk aktivitet I tillegg til dei anlegga som er registrert i KRISS-registeret, bli det gjort ein stor innsats av fleire aktørar i kommunen for å legge til rette for fysisk aktivitet i kommunen: Fjellstyret har arbeidd aktivt med tilrettelegging for friluftsliv i statsalmenninga. Det kan nemnast tiltak som å sette opp gapahukar, ha opne buar, merke turstigar, bygge bruer, leggje til rette for fiske, lage badeplassar og rasteplassar. Både fjellstyret og fleire grunneigarlag har lagt til rette for jakt og fiske, både med kortsal og med fysisk tilrettelegging for fiske ved å gjere fiskelokalitetane lettare tilgjengeleg. Skogeigarlaget ga bort ein lavvo til kvar skule i kommunen for fleire år sidan. Desse er framleis i bruk. Kommunen har i løpet av dei siste åra prioritert opprusting av anlegget ved Furustrand. Dette har no blitt eit flott nærmiljøanlegg med sandstrand, stupetårn, grasmatte for allsidig leik og sandvolleyballbane. Rotary har bygd båtbryggje og kanobryggje tilrettelagt for funksjonshemma. Dette vart ferdigstilt i 2002. Anlegget stimulerer til eigenorganisert aktivitet og er ein sosial møteplass om sommaren. Merking og skilting av turløyper har vore ei prioritert oppgåve. Fjellstafetten er eksempel på det. 8.3 Skiløypeplan 2009-2012 Målet med skiløypeplanen er å få eit heilskapleg og variert tilbod med mange gode skiopplevingar til alle brukargrupper. Viktige tiltak har vore å samordne både løyper og dei mange aktørane som er involvert i etablering og drift av eit så omfattande løypenett. Vidare har ein prøvd gjennom skriftlege avtalar mellom råka grunneigarar og kommunen å etablera ryddige og forutsigbare tilhøve både for grunneigarar og løypelag. Kartet syner Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 14

løypestatus for 09/10 der alle løypene er klassifisert ut frå nytt merke- og infosystem. Samla lengde på alle merka og fargekoda løyper er på 336 km. Danebuløypa er gjennomgåande hovudløype mellom Beitostølen og Danebu. Ein ny øvre Danebutrase mellom Selstølshøgda og Skatrudstølen vil sannsynlegvis bli preparert frå sesongen 09/10. Gjennom planen blir motorferdsla regulert til dei definerte løypene, slik at ein har god oversikt og kontroll med den motoriserte ferdsla. Planen har også framlegg om å definere området aust og nord i kommunen som sårbare område, såkalla stille område der det ikkje skal leggast til rette for preparerte løyper av omsyn til natur og miljø, og dei som ønskjer å gå på ski i mest mogleg urørt natur. I val av trasear elles i kommunen også, er det lagt vekt på omsyn til mellom anna viltinteresser. 6 løypelag står for drift av løypenettet i kommunen, og mottek årleg kommunalt tilskott. Kvart av dei seks laga har kvar sine områder dei har ansvar for å koordinere, og alle har inngått avtale med kommunen om tilhøve rundt preparering av skiløypene. Det er tre løypelag som tek seg av hovudløypenettet i kommunen; Melladn Turløyper har ansvar for sørområdet frå kommunegrensa mot Nord Aurdal til Yddin. Yddin Javnlie Løypelag har ansvar for midtområdet i kommunen frå Yddin til Øysterli. Beitostølen Løypeforening har ansvar for løypene frå Øysterli, vestover inn i Vang/Vestre Slidre- og nordover. I tillegg er det tre mindre løypelag som tek seg av lokale grendeløyper: Rogne Idrettslag har ansvar for løype frå Rogne til Juvike, samt ljosløype i Rogne. Øystre Slidre Idrettslag har ansvar for løyper i Heggenesområdet og ljosløypa ved Storefoss. Volbu Grendelag har ansvar for grendeløypene i Volbu og Nørre Rogne. Det svært gode skiløypetilbodet i kommunen er også resultat av stor dugnadsinnsats frå mange friviljuge. Kommunen har prioritert dette området gjennom utarbeiding av løypeplan og har rolla som koordinator og tilretteleggar. I samarbeid mellom kommunen og løypelaga er det utvikla merke- og infosystem som skal gjeva informasjon om ferdigheitskrav samt sikker orientering i alle preparerte løyper. Utgangspunktet har vore ferdigheiter og kompetanse til dei minst erfarne skiløparane. Eit sentralt element er fargekoding av løypene ut frå kor krevjande dei er med omsyn til høgde, vêrtilhøve og terreng: Grøne løyper (G) skjerma skogsløyper i lett terreng. Blå løyper (B) middels krevjande løyper i fjellskogen og lågfjellet. Raude løyper (R) krevjande løyper på snaufjellet med større krav til ferdigheiter, kondisjon og utstyr. Svarte løyper (S) svært krevjande løyper i høgfjellet. Det andre sentrale elementet er nummerering av rundar/løyper der oblat med rett farge og nummer blir festa på løypestikk. Saman med lett tilgjenglege løypekart (kartkasser, nedlastning m.m.) gjev dette sikker orientering uavhengig av kartferdigheiter og språk, samtidig som det er stor fleksibilitet i høve til planlegging av eigne turar/rundar. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 15

Kap.9 Langsiktige og kortsiktige behov 9.1 Generell kommentar Til å vere ein kommune med i overkant av 3.000 innbyggjarar, må ein kunne seie at anleggssituasjonen er god. Dette har fleire årsaker, men det er naturleg å trekkje fram følgjande moment: - driftige lag og organisasjonar - Beitostølen Helsesportsenter - reiselivet på Beitostølen - eit aktivt fjellstyre - krinsstrukturen (sterke skulekrinsar der skulen, foreldra og elevane er opptekne av å styrke nærmiljøet i krinsen) 9.2 Generelle innspel frå lag og organisasjonar: Midtre Hegge og Dale grendelag har følgjande innspel: Dei ønskjer at kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet skal ta med tilrettelegging av tur/ferdselsnett i bygda, noko som vil gjera at unge og vaksne kan ferdast tryggare og at dei lettare kan bruke sykkel. Rogne Idrettslag har følgjande innspel: Dei ønskjer at kommunen skal vera ein pådrivar i arbeidet med gang- og sykkelveg til Rogne skule, og til etablering av ei over/undergang ved riksveg 51 ved Rogne skule. Dette ser dei som den viktigaste og mest overordna faktoren i forhold til tilrettelegging for fysisk aktivitet for barn og unge. 9.3 Behovsanalyse for aktivitetar og anlegg: Dei ulike aktivitetane / anleggstypane er sett opp i alfabetisk rekkefølgje. Allidrett Øystre Slidre Idrettslag og Rogne Idrettslag driv båe med allidrettsaktivitetar for barn i skulealder. Desse aktivitetane blir tilrettelagt for funksjonshemma. Behov: Det er ikkje meldt inn nye behov. Alpint / snøbrett Beitostølen Skiheiser AS har i dag fleire slalåmbakkar både på Beitostølen og i Raudalen. Dei siste årar har snøbrett blitt veldig populært, og reiselivet i samarbeid med Valdres Plankekøyrarlag, har lagd half pipe og ulike element for snøbrettkøyring. Behov: Det er ikkje meldt inn nye behov Dans Lag som Seniordansen, Jotunringen, Melleheim Ungdomslag og Øystre Slidre Spel og dansarlag driv javnleg dansetrening og kurs for medlemer og andre. Dei held til i festsalen på Tingvang, Solhaug samfunnshus og Herangtunet. Frikar Dansekompani ved Hallgrim Hansegård ønskjer å etablere eit danseakademi i Rogne, for opplæring av unge dansarar til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 16

profesjonell dans. Øystre Slidre kulturskule har også satsa mykje på dans dei siste åra, med fokus både på moderne dans og laus/halling. Dei nyttar gymsalar i dag, men har ønskje om eigen dansesal. Behov: Dansesal med eigna golv, speilvegg og barre. Fleirbrukshall Fotball Det er stort aktivitetsnivå på grasbanane i Rogne, på Storefoss og på Beitostølen helsesportsenter. Med 350 aktive fotballspelarar fordelt på ein rekke lag, kan det til tider vera vanskeleg å få kabalen til å gå opp når det gjeld treningstider og kampar. Grusbanane på Storefoss og Rogne skule er avlastningsbanar. Pga bygginga av nye Rogne skule, er grusbanen der ikkje stor nok til å dekke idrettslaget sitt behov for trening og kampavvikling om våren. Rogne idrettslag arbeider derfor med planer om rehabilitering av grasbanen til kunstgras. Øystre Slidre Idrettslag har planer om å rive handballbanen på Storefoss og bygge ein 7erbane for fotball i staden. Behov: Rehabilitering av Rogne grasbane Nytt klubbhus på Storefoss/Fleirbrukshall Omdisponering av handballbanen på Storefoss til fotballbane. Friidrett Rogne idrettslag har dei siste åra fått i gang friidrettsgruppa si, og Øystre Slidre Idrettslag har også ei friidrettsgruppe. Rogne idrettslag ønskjer å etablere eit treningsfelt for friidrett i samband med rehabiliteringa av grasbanen. Behov: Etablering av treningsfelt for friidrett i samband med ny kunstgrasbane i Rogne Friluftsliv Kommunen har utarbeidd ein ny skiløypeplan, og er aktiv med merking og tilrettelegging av fjellturar i samband med fjellstafetten. Det blir også arbeidd med tilrettelegging for sykling i stølsområda. Fleire lag er aktive i forhold til friluftsliv, mellom anna ei nystarta speidergruppe i Rogne og Furustrand 4H. Behov: Det er ikkje meldt inn nye behov Handball Øystre Slidre idrettslag og Rogne idrettslag har båe handballag. Trening og kampar går føre seg på Beitostølen Helsesportsenter, gymsalen på Rogne skule og i Valdreshallen. Leiga av hallen på Beitostølen Helsesportsenter skal fordoblast frå neste år, og Øystre Slidre Idrettlag ser behov for å forhandle fram ein betre leigeavtale evt. at kommunen engasjerer seg i bygginga av ein fleirbrukshall. Behov: Fleirbrukshall Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 17

Hopp Hoppanlegget på Storefoss har fire bakkar med lys. Dei to minste blir preparerte i eit samarbeid mellom Øystre Slidre idrettslag og Rogne idrettslag. Det er ønskje om at Valdres Hopp skal kunne nytte anlegget. Behov: Det er ikkje meldt inn nye behov Langrenn / Skiløypenettet / Skiskyting Det er tre skiløypeanlegg med lys i kommunen; Rogne (2 km.), Storefoss (1,3 km.) og Beitostølen (10 km.). I Rogne går avtalen med grunneigarane ut i 2013. Signal frå grunneigarane er at dei ikkje får fornya kontrakt på leige av grunn. Difor har dei no starta arbeidet med planlegginga av ei ny lysløype. Øystre Slidre Idrettslag har i førre periode overtake ansvaret for worldcupløypene på Beitostølen. Løypenettet er utvikla, og klubbhus, tribuneanlegg og infrastruktur er utbetra for om lag 14 millionar kr. Det som gjenstår er rulleski/rullestolløype ved Stadion. Ei slik løype kan nyttast både for rulleskibrukarar om sommaren og funksjonshemma. Valdres er no einaste region utan ei slik løype. På Storefoss finst det eit mindre treningsanlegg for skiskyting med seks skiver for yngre skiskyttarar. Behov: Ny lysløype i Rogne Rulleski/rullestolløype ved Beitostølen Stadion. Kontiunerleg oppgradering av worldcupanlegget i henhold til krav frå Skiforbundet. Riding Det er utandørs ridebane på Beitostølen Helsesportsenter, Okshovd Gard og hos Grethe Hedalen Myhre. Behov: Det er ikkje meldt inn nye behov Roing / padling Beitostølen Helsesportsenter har eit ro-/padleanlegg ved Bamselitjern. Furustrand Friområde har kano- og båtutleige. Behov: Organisering av båtplassar ved Furustrand Rullebrett Elevrådet ved Øystre Slidre barne- og ungdomsskule bygde eit rullebrettanlegg av asfalt ved skulen for nokre år sidan. Interessa for brett er stigande. Hausten 2005 vart det derfor sett opp i rampe bak Esso på Beitostølen. Sommaren 2009 vart rampa flytt til ØSBUS. Ansvarleg for prosjektet var Valdres Plankekøyrarlag. Behov: Det er ikkje meldt inn nye behov Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 18

Skyting Kommunen har tre skyteanlegg; i Beito, på Trudvang og i Moane. I tillegg har jeger- og fiskeforeninga ein jegertrappbane og ein viltmålbane ved Dalsåne i Dale. Alle skyttarlaga har delvis gått over til ny teknologi, dvs. elektroniske skiver, som er framtida for skyttarvesenet. Behov: Oppbygging av innandørs skytebane med elektroniske skiver i Beito Utviding frå 2 til 6 elektroniske skiver på 200 meter utandørs skytebane i Beito Skøyter Det blir lagt til rette for skøytebanar på skulane som også har skøyter til utlån, men det er ikkje noko aktivt skøytemiljø i kommunen Behov: Det ikkje meldt inn nye behov. Styrketrening Øystre Slidre og Rogne idrettslag har kvart sitt styrketreningsrom. Rommet på Solhaug er godt utstyrt og har installert nøkkelkort for brukarane. Styrketreningsrommet er mykje nytta, både av aktive utøvarar og trimmarar. Rommet på Storefoss har færre apparat og blir mindre nytta. Behov: Nytt klubbhus på Storefoss/Fleirbrukshall Svømming Det er svømmehall med internasjonale mål på Beitostølen Helsesportsenter, i tillegg til eit mindre oppvarma basseng tilrettelagt for handikappa. Bassenga er ope for publikum to dagar i veka. Svømmehallen på barne- og ungdomssskulen er også ope to kveldar i veka. Rogne idrettslag har det tekniske ansvaret for dette tilbodet. Badetilbodet på helsesportsenteret er veldig populært. Tilbodet på barne- og ungdomsskulen har også hatt auka billettsal dei siste åra. Det blir gjeve tilbod om barne- og babysvømming, men kommunen har inga svømmegruppe for barn over skulealder. Furustrand har gode mogelegheiter for utandørs svømming når veret tillet det. Stupetårnet er mykje nytta av barn og unge. Behov: Det er ikkje meldt inn nye behov Kap.10 Handlingsprogram for anlegg 10.1 Innspel frå lag og organisasjonar Det har kome 6 innspel til handlingsprogram for anlegg. Desse er frå: Rogne Idrettslag, Øystre Slidre idrettslag, Beito Skytterlag, Solhauglie Vel, Beitostølen utvikling og Øystre Slidre Kulturskule. Alle innspela står omtala i vedlegg nr 2 s.. Kommunen mottok.innspel ved offentleg ettersyn. Desse ligg ikkje med i planen. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 19

10.2 Idrettsrådet sin prioritering Idrettsrådet hadde møte 24.11.09 og kom med følgjande prioritering til Handlingsprogram for 2010-2013. Dei har delt anlegga i to kategoriar: nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. Nærmiljøanlegg Prio Prosjekt 1. Omdisponering av handballbanen på Storefoss til fotballbane Kostnad Ordinære anlegg / rehabilitering Prio Prosjekt Kostnad 1. Beitostølen stadion, rulleski/rullestolløyper 4 mill 2. Ny lysløype i Rogne 1 mill 3. Nytt klubbhus på Storefoss 2,5 mill 4. Rehabilitering av Rogne grasbane til kunstgras inkl. 5 mill friidrettsanlegg 5. Fleirbrukshall 12 mill 6. Kunstgrasbane på Beitostølen 2 mill 10.3 Handlingsprogram Kommunestyret har vedteke følgjande handlingsprogram for perioden 2010 2013: Nærmiljøanlegg 1. Dansesal med eigna golv, speilvegg og barre på ØSUS. Utbyggjar: Øystre Slidre kommune Kostnad: 400.000? Eigeninnsats: 100.000? Kommunalt tilskott: 100.000? Spelemiddel: 200.000? Handlingsprogram: 2010 2. Omdisponering av Handballbanen på Storefoss til fotballbane(7erbane) Utbyggjar: Øystre Slidre Idrettslag Kostnad: 400.000? Eigeninnsats: 100.000? Kommunalt tilskott: 100.000? Spelemiddel: 200.000? Handlingsprogram: 2010 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 20

3. Ballbinge på Beitostølen Utbyggjar: Beitostølen utvikling Kostnad: 400.000 Eigeninnsats: 120.000 Kommunalt tilskott: kr. 0.(80.000 mva refusjon) Handlingsprogram: 2010 Følgjande anlegg kan søkje om spelemiddel frå ordninga Mindre krevjande nærmiljøanlegg og ta i mot kommunalt prosjekttilskott utanom ramma på kr. 300.000,- : Balløkke, Solhauglie Vel. Ordinære anlegg / rehabilitering av anlegg 1. Beitostølen Skistadion, rulleski/rullestolløype Utbyggjar: Øystre Slidre Idrettslag Kostnad: 4.000.000,- Eigeninnsats: 3.250.000,- Kommunalt tilskott: (kr. 50.000,- utbetalt i 2008?) Spelemiddel: 700.000 Kommentar: Spelemidlane er forskottert av Oppland fylkeskommune, og må difor ligge først i prioriteringslista. Handlingsprogram: 2010 2. Rehabilitering av friidrettsanlegg, Rogne Stadion Utbyggjar: Rogne Idrettslag Kostnad: kr. 150.000,- Eigeninnsats: kr. 50.000,- Kommunalt tilskott: (kr. 50.000,- utbetalt i 2007) Spelemiddel: kr. 50.000,- Kommentar: Spelemidlane er forskottert av kommunen. Handlingsprogram: 2010 3. Beito Skytterlag, innandørs skytebane med seks elektroniske skiver Utbyggjar: Beito Skytterlag Kostnad: 1.359.111,- Eigeninnsats: 559.111,- Kommunalt tilskott: kr. 20.000,- (kr. 130.000,- utbetalt i 2004 og kr. 60.000,- utbetalt i 2005, kr. kr. 50.000,- utbetalt i 2006, 140.000,- utbetalt i 2008) Spelemiddel: 400.000,- Handlingsprogram: 2010 4. Ny lysløype i Rogne Utbyggjar: Rogne Idrettslag Kostnad: 1.000.000 Eigeninnsats: 400.000 Kommunalt tilskott: 300.000 Spelemiddel: 300.000 Kommentar: Handlingsprogram: 2010 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 21

5. Klubbhus på Storefoss Utbyggjar: Øystre Slidre Idrettslag Kostnad: 2.500.000. Eigeninnsats: 1.320.000 Kommunalt tilskott: 480.000 Spelemiddel: 700.000 Kommentar: Handlingsprogram: 2011 6. Rogne kunstgrasbane Utbyggjar: Rogne Idrettslag Kostnad: 5.000.000 Eigeninnsats: 3000.000 Kommunalt tilskott: 600.000 fordelt på to år. Spelemiddel: 1.400.000 fordelt på to år Kommentar: Handlingsprogram: 2012, 2013 7. Fleirbrukshall Utbyggjar: Øystre Slidre kommune/idrettslaga Kostnad: 12.000.000 Eigeninnsats: Kommunalt tilskott: Spelemiddel: Kommentar: Handlingsprogram: Neste 4 årsperiode 8. Rehabilitering av fotballbanen på Beitostølen Helseportsenter til kunstgrasbane Utbyggjar: Øystre Slidre Idrettslag/Beitostølen Helsesportsenter Kostnad: 2.000.000 Eigeninnsats: Kommunalt tilskott: Spelemiddel: Kommentar: Handlingsprogram: Neste 4 årsperiode 9. Utviding frå 2 til 6 elektroniske skiver på 200 meter utandørs skytebane Utbyggjar: Beito Skyttarlag Kostnad: Eigeninnsats: Kommunalt tilskott: Spelemiddel: Handlingsprogram: Neste 4 årsperiode Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 22

Kap. 11 Handlingsprogram for aktivitet 2010-2013 11.1 Innspel frå lag og organisasjonar Det har kome 5 innspel frå lag og organisasjonar med omsyn til nye aktivitetar i planperioden. Innspela ligg som vedlegg på s. i planen. 11.2 Handlingsprogram Øystre Slidre kommune søkjer å ha eitt breitt og allsidig aktivitetstilbod for både barn og vaksne. Å gje tilbod til dei inaktive som ikkje deltek i fysisk aktivitet i dag, vil vere ei viktig oppgåve, jamfør Fysak-prosjektet si målsetting. Tiltak År Kostnad per år Kommentar Fysak 2010-2013 Kr. 220 000,- Tilskott frå fylkeskommunen: Kr. 40 000,- 1) Løn til fysiotekardelen (40 %) av stillinga til leiaren av frivilligsentralen 2) Drift av fysiotek 3) Fysak i skule og barnehage 4)Fjellstafetten Kulturtilskott til lag og organisasjonar Leige av grunn til skiløypene og stadion på Beitostølen Tilskott til løypekjøring av skiløypenettet i kommunen Tilskott til arrangementskoordinator 2010-2013 Kr. 370 000,- Ca 2/3 av kulturtilskotta blir fordelt etter søknad i mars, resten til søknader utover året. 2010-2013 kr 250.000,- i løypeleie, kr. 60.000 i grunnleie av stadion 2010-2013 187.000,- 2010-2013 150 000,- Arrangementskoordinatoren er tilsett i Øystre Slidre Idrettslag og har ansvar for gjennomføring av dei store meisterskapa på Beitostølen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 23

Kap.12 Nye arealbehov / leigeavtaler Ved ein gjennomgang av arealbehov for planlagt utbygging i planperioden 2010-2013 er det følgjande behov for nye areal : Nærmiljøanlegg: Merking og rydding av stigar: behov for skriftleg leigeavtale med grunneigarane i min. 10 år. Ordinære anlegg: Rogne idrettslag må avklare kva for trasé dei skal nytte i den nye lysløypa og gjera avtaler med grunneigarane om å kunne disponere arealet i 40 år. Øystre Slidre idrettslag må gjera nye avtaler med grunneigarane rundt skistadion på Beitostølen dersom dei skal laga sommarskiløyper. Avtalane skal gjelde i 40 år. Øystre Slidre Idrettslag ønskjer også hjelp frå kommunen til forhandling av leigeavtale med Beitostølen Helsesportsenter angåande leige av idrettshallen. Kap. 13 Drift og vedlikehald Det er anleggseigar / utbyggjar som er ansvarleg for drift og vedlikehald av anlegget. Kommunen har ulike tilskottsordningar for å støtte lag og organisasjonar som driv med idrett og fysisk aktivitet. 13.1 Tilskottsordningar Det er sett av kr. 370 000 per år til kulturtilskott til lag og organisasjonar som driv med fysisk aktivitet. Dette blir fordelt etter søknad. Barn og unge blir prioritert. Det blir betalt kr 250.000 i løypeleie, 60.000 i grunnleie av stadion og kr. 187.000 i tilskott til løypekjøring av skiløypenettet. Øystre Slidre idrettslag får kr 150.000 i støtte til arrangementskoordinatorstillinga. Rogne idrettslag får kr. 18.000 per år for å vere teknisk arrangør av offentleg bading to kveldar per veke. Kap. 14 Oppfølging av planen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune skal vere ein politisk styringsreiskap i den daglege administrative oppfølginga av feltet idrett / fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet skal rullerast kvart år. Ved den årlege rulleringa vil det bli lagt inn utfyllande opplysningar om anlegga og kostnadsrammene vil bli justert. Nye nærmiljøanlegg med ei kostnadsramme på kr. 80.000 400.000 kan kome inn i handlingsprogrammet ved den årlege rulleringa. Nærmiljøanlegg under kr. 80.000,- i totalkostnad kan søkje om spelemiddel utan å vere prioritert i handlingsprogrammet. Tiltaka i denne planen skal innarbeidast i kommuneplanen sin arealdel og i kommunen sin økonomiplan. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 24

VEDLEGG nr. 1 Detaljert resultatvurdering av anleggsutbygginga 2006-2009 Nærmiljøanlegg: Det er gjennomført 6 av i alt 9 planlagde prosjekt i perioden. Eitt av desse er gjennomført utan spelemiddel. Det har blitt utbetalt kr. 84.000 i spelemiddel og kr.121.000 i kommunale tilskott. Følgjande anlegg var prioritert i kommunedelplanen: 1. Kunstgras i ballbingen på Storefoss. Øystre Slidre idrettslag ønskte å legge nytt dekke av kunstgras, då gamalt dekke var av asfalt fullt av sprekkar og grasvekst. Status: I staden vart det bestemt å flytte ballbingen til ØSBUS, og legge om til kunstgrasdekke der. 2. Omdisponering av parkeringsareal ved ØSBUS til balløkke Barne- og ungdomsskulen hadde behov for meir aktivitetsareal til gjennomføring av Fysak i skuletida. Plassen nærast riksvegen var tenkt omdisponert til balløkke. Status: I staden vart det i samråd med Øystre Slidre idrettslag bestemt å flytte ballbingen på Storefoss til ØSBUS. År Kommunalt tilskott Spelemiddel 2007 2008 102.000,- 38.000,- 2009 7.000,- 3. Nærmiljøanlegg ved Beito skule Status: Ikkje gjennomført 4. Skileik, Beitostølen Status: Utført År Kommunalt tilskott Spelemiddel 2007 13.000 27.000 5. Skileik, Storefoss Status: Utført År Kommunalt tilskott Spelemiddel 2007 6.000 12.000 6. Bygging av skaterampe på ØSBUS eller Furustrand Status: Skaterampa på Beitostølen vart flytt til ØSBUS sommaren 2009 ved dugnadsinnsats frå Valdres Plankekøyrarlag. 7. Beitostølen øst, orienteringskart Prosjekt i samband med NM i orientering på Beitostølen i 2010 Status: Utført Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 25

År Kommunalt tilskott Spelemiddel 2009 40.000(ikkje utbetalt) 8. Beitostølen syd, orienteringskart Prosjekt i samband med NM i orientering på Beitostølen i 2010 Status: Utført År Kommunalt tilskott Spelemiddel 2009 40.000(ikkje utbetalt) 9. Ballbinge, Rogne skule Status: ikkje påbegynt År Kommunalt tilskott Spelemiddel 2008 Kr. 138.000,- (ikkje utbetalt) 2009 200.000(ikkje utbetalt) Ordinære anlegg / rehabilitering av anlegg Det er gjennomført 6 av i alt 11 planlagde prosjekt i perioden. Fire av desse er gjennomført utan spelemiddel. Det har blitt utbetalt kr. 4.332.000 i spelemiddel og kr. 2.770.000 i kommunale tilskott. Følgjande anlegg var prioritert i kommunedelplanen (prioritert rekkefølgje): 1. Elektroniske skiver på skytebanen til Øystre Slidre skyttarlag Status: Fullført År Kommunalt tilskott Spelemiddel 2006 50.000,- (90.000 utbetalt i 132.000 2005) 2. Innandørs skytebane i Beito Status: Fullført År Kommunal støtte Spelemiddel 2006 50.000 2008 140.000 3. Beitostølen Stadion: Kjøp av world cup-løypene, lysanlegg og snøproduksjonsanlegg, Idrettens Hus Status: Fullført År Kommunal støtte Spelemiddel 2006 1.280.000 2007 1.150.000 700.000,- 2008 700.000 2009 700.000 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Øystre Slidre Kommune 2010-2013 26