SAMLA PLAN FOR VASSDRAG FINNf\1ARK FYLKE VASSDRAGSRAPPORT

SAMLA PLAN FOR VASSDRAG FINNf\1ARK FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 862 MELKELV ISBN 82-7243-502-0 MARS 1984

Forord Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Melkelevvassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftstasjonen er tenkt plassert ved elvas utløp i fjorden. Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi før eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderingene er foreløpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Planmedarbeider i Finnmarkfylke, Fritz Rikardsen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt, jfr. oversikt bakerst i rapporten. Rapporten sendes berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner ffi.v. til uttalelse og vil sammen med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan. Tromsø, mars 1984 Fritz Rikardsen

INNIlOLD Forord Fortegnelse over kartbilag l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 Befolkning, bosetting.og kommunikasjon 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10, 2.11 Vanntem~eratur og is Naturvern Friluftsliv vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner 3.1.1 Kraftverkprosjektene 3.2,Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhøyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknyttning 3.8 Kostnader 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4.0.1 Arealkonsekvenser 4.0.2 Lokale klimaendringer 4.0.3 Vanntemperatur oq is 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk

tj.') il. lo il. l l il. l 2 ne i nd r i f t; ~ OPPSUMHERING ~lom- og erosjonssikring 'l'ransoort Regional økonomi 5.0 Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER

FORTEGNELSE OVER KARTBILAG Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveier, dammer og linjer. Disse følger etter kapitel 3. Øvrige tema har følgende kartbilags nr.: Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Is/vanntemperatur/klima nr.l 8 * 9.#k ID For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart.

.,

l. Naturgrunnlag og Samfunn I.l Naturgrunnlag Melkevassdraget ligger nord i Alta kommune pd øya Seiland, ytterst og nordøst i Altafjorden. 1.1.2.1. Berggrunnsgeologi. Sentrale deler av Seiland består av plutonske bergarter. Disse er vanlig rundt Seilandjøkelen, mens det langs kysten på nordog sør-seiland finnes granatførende arkosisk psamitt og glimmerskifer. Området fra SeilandsjØkelen til nordre del av Kulp 205 består av Peridotitt. Bergarten er sammensatt av mineralene olivin og pyroksen. Fra norqlige del av kulpen og ned til Store Bekkarfjorden, renner Melkelva gjennom hornblenditt. Dette er også en plutonsk bergart dominert av hornblende og med mindre mengder olivin. Både sør og nord for store Bekkarfjorden består berggrunnen av gabbro. I nord finnes lagdelt, foliert syenogabbro, mens varianten sør for fjorden kalles lagdelt klinopyroksengabbro. 1.1.2.2. Geomorfologi. Området fra breen ned til fjorden er gjennomskåret av et markert øst-vest sprekkesystem/svakhetssoner. Dette har ført til karakteristiske forsenkninger og rygger på tvers av Melkelvas drenering. De dominerende åsryggene er sterkt preget av glasial erosjon. Overflata er kupert med sørgående rundsvaformer i fast fjell. I tillegg er det et mindre dominerende sprekkesystem som faller langs rundsvaformene. Dette forsterker inntrykket av det småkuperte terrenget, og har ført til at utallige mindre vann finnes langs begge sider av Melkelv.

1.2 Overgangen til hornblenditt ved Kulp 205 markerer også overgang til jevnere landskapsformer. Fra fjordbunnen stiger landskapet bratt opp til et jevnt platå 300-350 m o.h. Melkelva fra nord og Doaresjakka fra øst følger dype V-daler ned mot fjorden. Omlag 6-800 m fra sjøen vider dalene seg ut i et jevnt slettelandskap 10-40 m o.h. 1.1.2.3. Kvartærgeologi. Det finnes svært lite løsmasser i området mellom breen og nedre Melkvatn. Berggrunnen er skurt av breen~ og morenemateriale finnes stort sett bare langs mindre dalsøkk og for ~enkninger. Langs bredden av vannene finnes det enkelte steder bunnmorene med litt mektighet. Mellom nedre Melkevatn (260) og søre Steinvatnet er det registrert to randrnorenerygger. Disse ligger 300 m og l km vest for nedre Melkevatn, og lengden er henholdsvis l og 2 km. Avsetningene er forholdsvis lave, og består av sandig-grusig morenemater~ale. Ryggformene er avsatt som lateralmorener under et fremstøt av SeilandsjØkelen. -BrefremstØtet skjedde trolig for 1-300 år siden. Det finnes indikasjoner på at breen under det eldste av disse to brefremstøtene nådde nesten ned til Kulp 205. Langs nordvestsiden av Kulp 224 er det et typisk dødisterreng. Her finnes et uryddig, haugete rnorenelandskap. Sedimentene har forholdsvis stor mektighet i dette begrensede området. Randmorenenes orientering kan tyde på at Kulp 224 akkurat var dekket av is under det første fremstøtet. Under det neste ~remstøtet lå den trolig )-400 m foran br8fronten. Fra Kulp 205 og videre rno t, slf'r er det et j e vnt Lesrnas sedekjce Dette består av bunnmorene og forvitringsrnateriale i h',tlyere områder. Langs nedre del av Melkelvvassdraget er det en jevn sanduravsetning. Denne er bygd opp av materiale fra breen og rasmateriale langs elva"

1.3 Området har kystklima med gjennomsnitlig årsnedbør mellom 1000-1200 mm. Det foreligger ikke lufttemperaturmålinger i vassdraget. Fra LoppahalvØya (sørvestover i nabokommunen) viser slike målinger at juli er ~armeste måned med gjennomsnitlig 12.4 0C og februar kaldest med -2 C. Klima lokalt i den sørvendte, trange Bekkarfjorddalen, der Melkevassdraget renner gjennom til sjøen, er trolig forskjellig fra områdene omkring. 2 Vassdragets hovedkilder er Seilandsjøkelen, en 14 km stor isbre som ligger mellom 440 og 940 m.o.h. Vannet renner gjennom Melkevatnan (324-224 m.o.h.), Melkelvfossen kommer inn i Bakkarfjorddalen og renner ut i Vargsundet. Det er ikke gjort ferskvannsbiologiske undersøkelser i vassdraget. Vassdraget må sies å være variert med hensyn til veqetasjonstyper; 'fra karrige p i o n e r s arn f un n i de høgereliggende o m rådene, til frodig og høgvokst urtevegetasjon i liene i de nedre delene. Det finnes noe bjørk nederst i liene nærmest fjorden. Resten av området er treløst. Rabbevegetasjonen med typiske fjellplanter som rypebær, greplyng, krekling, fjellpryd og rabbesiv dominerer vegetasjonen øverst i vassdraget. Snøleievegetasjonen er ordinær og er dominert av musore. Det er ingen større myrer i nedbørsområdet, men flere mindre bakke-myrer med stort innslag av starrarter. De nedre delene av vassdraget har svært frodige og artsrik vegetasjon. Høgstaudeenger finnes først og fremst langs elva, men o~så større partier av dalsidene med rikelig vasstilgang har meterhøy vegetasjon. Artene som dominerer er høgvokste urter som turt, kvitbladtistel, hundekjeks, kvann, sibirgrasløk og store bregner. Lenger oppe i liene, ovenfor høgstaude-engene finnes tørrere enger med arter som engsoleie, ulåklokke, harerug, flekkmure, fjellarve, svartstarr m. fl. Vegetasjonen i den bratte V-dalen mellom kulp 205 og fjorden blir dusjet av vass-spruten fra elva, noe som er med å gi grunnlaget for den frodige vege Lasjonen i denne delen av vassdraget. 5trafldengene nederst ved fjorden er ikke 3V særlig stor u L~3 tre k ri i n q. 5 tørsto III r å d e f i fl ri e sved LJ t l ø peta v Mel k - u Lv a og Su o v va j å k k a. Ved utløpet ;IV Su o v va j åk k a har vege L;u;jonen et sterkt i n n s l a q av den o s t l Lq e a r t e n r-u s s e k j e k s, l' n 3 r t III C d vesl gre Il~; C I d e t l (' Cl III 1<\ ti f~ L. 1.1.5 ~~~~!!~~9~!!~9 Vassdragets nedbørfelt ved utløpet i fjorden er 41.1 km 2. 2 Øvre del av nedbørfeltet, med Seilandsjøkelen, ca. 39,5 km foreslås bygget ut i en kraftstasjon ved sjøen i store Bekkarfjord.

1.4 Det er ikke jordbruksareal eller produktiv skog i nedbørfeltet. I områdene over nedre Melkvatn er berggunnen skurt av breen og det er svært lite løsmasser i området. Langs nedre del av vassdraget er det avsetninger som er bygd opp av materiale fra breen og rasmateriale langs elva. Tabell l Arealfordeling Arealtype Isbre Vannareal Fjell, daler, annet areal Totalt nedbørfelt ca. 11.0 ca. 5. O ca. 25.1 41.1 1.2 1. L.l SAMFUNN OG SAMFUNNSUTVIKLING BEFOLKNING BOSETTING OG KOMMUNIKASJON Anleggsvirksomheten vil foregå i Alta kommune, lokalt j SLnT~ Bekkearfjord på Seiland. Dagpendlingsområdet består a\ l\lta, SørØysund og Kvalsund kommuner. Alta tilhører Alta handelsdistrikt, mens SørØysund og Kvalsund tilhører Hammerfest handelsdistrikt. Dagpendlingsområdet kalles heretter med en fellesbetegnelse for regionen. Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året Ar Alta Sørøysund Kvalsund Regionen 1900 5076 1077 876 7029 1946 8474 2061 1877 12412 1970 11159 2224 1767 15150 1980 13398 2211 1714 17323 1982 13693 2264 1651 17608 Kilde: Statistisk sentr~lbyrå Tabell 1.2 Naturlig tilvekst! flytting og samla tilvekst i %~ gjennomsnitt for årene 1980-82 Al til. Sørøysund Kvalsund Fylket Naturlig tilvekst LO O.t. -0.3 O.b Netto flytting 0.2 1.1 -o. '-i -1. 1 ::;amld tilvekst 1..:. 1,S - 1. 1 -O. to

1.5 Av tabell 1.1 framgår at det har vært god vekst i folketallet i Alta og svak vekst i folketallet i SørØysund i seinere tid. Kvalsund har hatt en synkende tendens i folketallet siden 1946. Fram mot år 2000 ventes fortsatt god befolkningsvekst i Alta, svak vekst i SørØysund og nedgang i folketallet i Kvalsund kommune. I SørØysund foregår det antakelig en flytting inn til Hammerfest. l~bell 1.~ Folketallet i kommunene pr 31.12.1982 og fr~mskriving au folketallet i kommunene! fordelt p~ ~ldersklasser. Alt. Kl 82 - N~turlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 ~r. Ko mmune 1'1'82 -------0:-16:--- lot 15 6/:.. 67+ l 'no -------0:-16=--- Tl' t 15 1:..6 67+ 2000 -------0=-1);=--- I(.t 15 U:.- 67+ Alta 13693 :;:0 62,-.,...,-, o 14700 24 67 '=' 15537 24 68 ':' ",,: r, :;ørøysund 2264 (.,4,-,,,":'--:' Z::::::: 1 69.-:; '/'si. ':. t:' t:..l 2452 L-L- 6::: lo.-:., i», 1<; 1./ a l sun d 1651 (;.1 1587 20 66 14 158li Z'Z, e- L',) l,;' f:),_.1 12 17608 29 1..,2 1:::1:.168 24 67 9 'j' Det finnes ikke fast bosetting innenfor anleggets nedbørsfelt. I(ommunikasjon Området har ikke veiforbindelse. Fra området med den planlagte kraftstasjonen til helårsveiforbindelse med Alta via Storekorsnes er det 20 km med båt og 40 km md vil, og til veiforbindelse med Hammerfest via Saraby er det 15 km med båt og ca. 60 km med bil. 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting ; isb t2'... ~ '"f k i: li ;,.k t 1 \I i. 1(o. es" (.9,;. ve r. ~ t ter (.ili!" i rl'.j.;.\l ~,.l" fl fl 1'::70 (1 ~1f.rentE's) (19 1'180. Otie,. 500 t i me r, ~: ('/fia.,.) Il t- er~~!~!_!_q~~id~~gr~~~~~ ~- Priffi~r Berøu. BV991 V~reh.Tr~nsp.Orr/prlu To:, t ~ l t r,~" i r,ø i r,,ju5 t. H. 1e 9 ø ff, m. l j HI e ste ':; e f jl \ ~ 1': il d l :i '_''I,j \J"'J :;:051 ;; '54.:;; \ -, c :./ -'\ :':::10),~,40 ) 4',',: i 16i~'7' {,:1:::i l 'i.:~ ( 'ido; 47Wi 202 j :35,~, ( 155) 571 ( 3710) 7(13) 16(17) 13(15) 15(11) 10(14) 3:3(28) ~:42) 14(33) 0(19) 7( ~o) 14(12) 12(14) 29(17) ~.4:3) 14(25) 12i 15) 20( l'i) 7( 6) 9( 12) 37(21)

1.6 Tatoel. 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 ------------------------------------,----------------~- - - - - - - - Alta Sørøysund Kvalsund -----. --------------~--------- Ti l bli':; arb. kraft -------------------------------------- 4864 873 607 - Arto:.-.dsløshet 144 (200 ) 17 (18) 36 (36) ;:;YSSl?lsiltte to,)- 5 il t tik omm unt? ri - Utpendlin,~ + l ri n ~I end l i ~I g Etterso. arb.kraft 472:0.-.C" I CI...I':" 571 195 437 134 149 74 46 4674 --------------------------- 493 483 ----------------------------------------- og boligtellinga 1980, SSB () : /'('rsorl(, lll"]r?t ('11"1- k)',\nn ()tj Pr i.mærnæringene Sysselsetting i primærnæringene har gått kraftig tilbake i perioden 1970 til 1980. For regionen representerer sysselsetting i primærnæring halvparten så stor andel av de sysselsatte i 1980 som i 1970. I 1980 var 9% av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæring i regionen. Gjennomsnittelig alder på sysselsatte menn i jordbruket er, ca. 54 år. 47% av jordbrukerene får mindre enn 10% av sint nettoinntekt, fra bruket. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra landbruket Kommune Antall bruk 90+ 50-89 10-49 -10 Alta 348 79 32 70 167 I<valsund 65 4 4 22 35 SørØysund 28 l l 19 7 Kilde: Landbrukstellinga 1979 Fangst og fiske utgjør en viktig næringsvei i regionen med 566 sysselsatte i 1970 og 271 syss?1~2tte 19RO. Industri, bygg- og anleggsvirksomhet Alta har flere bedrifter som anleggsvirksomheta kan dra nytt2 av. De aller fleste er tilhørende i tettstedet Alta. Det finnes minst to leverandører av pukk, grus og sand. Flere transportselskaper har cpp~ras fo~ lok~l anle]gsvirksornhet og igangværende kraftutbygging i Alta. I SørØysund og KvaLsund finnes også flere entre~renørbedrifterog private maskinog lastebileiere som kan engasjeres j forbindelse med anleggsvirksomhet. Av Plltre~Len0r~lrksornhet er der flere selskaper med oppdrag både lokalt og regionalt.

1.7 1.2.3 Konununale ressurser T~bell 1.6 KommunereQnskaper 1981 -------------------------------------------------7----------- Alta SørØysund Kvalsund Fylket ------------------------------------------------------ ~ - - - - - - - - - - - - - Folketall 31.12.19t:l 13551 22"75 1685 77962 (Kr. pr. innbygget- ) Skatter og a Irr,. a up i r t. 3347 3237 2697 379L!: :::katteut.jamn. 111 :3 3736 4006 2.3~2 Overf. l i l underuisn. 1921 2083 2607 17.23 Driftsinnt.* 77'15 10:340 11589 1')012 Driftsulg.*"* 7126 8631 10738 9127 Utg. nybygg! nye d.nle~i:1** 1697 2099 848 l848 Låne~~jeld 5097 9670 10172 -------------------------------------------------------------------- RentEor/iivdr. i I. a. skatter 0\:1 s k at t eutl I. tilskudd Under~lisn. 21 27 --------------------------------------------------------------------- Kilde: stiitistisk sentralbyr~ * Inkl. skatter. overførinoer. ekskl. kommunens forretningsdrift ** Eks~i. kommun~ns rorretnlng~drirt Tettstedet Alta har hatt en kraftig tilvekst i siste tiår, større enn andre sammenlignbare tettsteder. Områder i distriktet rundt Alta. har merket dette ved Økt fraflytting. SørØysund og Kvalsund har hatt fraflytting til Alta og Ha~~erfest de siste ti år. Hammerfest ligger sentralt i SørØysund som egen bykommune. Kommuneadministrasjonen for SørØysund ligger i Hammerfest. Boligbygging i regionen foregår hovedsakelig i tilknytning til tettstedene Alta og Hammerfest. Alta har hatt en økning i antall ferdige bygg i perioden 1980-82. For resten av regionen har det vært en synkende byggeaktivitet. roe" o..} Tabell 1.7 Ar Fullførte boliger Alta Sørøysund Kvalsund 1980 1981 1982 137 160 168 37 27 12 13 6 19 Kilde: Statistisk selltrulbyrå Det antas å være god skolckclpasitet i rcqionen. Tettstedene 1(v i b Y o er IløIl S c' ljy Il,l r n y c sko ler. 1\ l Lcl l ett s I: o ti l: r sko 1 c>s C Il t - r urn, 1llC'1] 11,11- i v i s xc k r rls o r in q o n l o d i q k n p.i s i tc-t..

2 Bruksformer og interesser i vassdraset 2.0 Vanntemperatur og is Det finnes ingen faste målestasjoner for vanntemperatur i vassdraget. Alle vatna og elvene er islagt i vinterhalvåret. 2.1 Naturvern Områdets egenart Vassdraget ligger innenfor naturgeografisk region 46, Vest-Finnmark kystregion. Melkelva er den nordligste breelva i landet av særlig størrelse. Vassdraget representerer et stort utvalg av biotoper og naturtyper. Innenfor nedbørsfeltet finnes naturtyper som omfatter isbre, breelvsystem, høgfjell, bjørkeskog, høgstaudeenger og strandenger i et sammenhengende system til fjorden. Innenfor systemet finnes i tillegg til brepåvirkete vatn også flere vatn som er uten brevannspåvirkning. Vegetasjonen er artsrik og variert, særlig i de nedre delene av vassdraget. Faunaen er ikke hekkebiotop bl. fjellvak. spesielt rik, men området er mulig 8. for havørn, jaktfalk, dvergfalk og Området er lite pavirket av menneskelig aktivitet. Det finnes noen reingjerder og gamle hustufter, ellers er området så godt som urørt. Verneverdige og interessante områder og forekomster Det er ingen vernete områder børsfeltet. Hele vassdraget interessant som verneområde. eller forekomster i nedfra isbreen til fjorden er Referanseomr~der Som uberørt bre stor v~ssdraqet til fjordvassdraq så referanseverdi. langt nord har V;]~;~;dr;ILJl'l er t y p i u k for eie IIIC~;l b r r-p n v i rk e t I ro q r o n e u, 1111:11 rl;pr('~;ellt.crcr ;IV,,;III1I1IC ql'uihi dr;ic)i'i\(' d;lr I i q o r e. [ l i n n m n r k 1'1' v;i:;~;dl';jljcl IOl'dl dl" 1'1' dl'l :;t(ll'~;ll' ;IV dl' f;"1!)rl'-i'lvl'iii' v a ~> ~; cl l' ; I lj c', I l' de a n d rr: v;t~;~;!; Il c~; i L' I L, I f v I kl".! )I' I I ~ I I I I : ; I I I III ' I I "I' Ill' I' I I1I I; I l, I I II.r r u l rr ' V(,,'III'II' \,I:;~"II '''I I rl'ljllllll'll 1111 <Il" i) l' le l' III v l' I,I I I II I Il' I \';)," III11 ;"111 l' I'.

2.1 2.2 Friluftsliv [CJllcLl1el. [ s b I' e e ri o g e t k u p c l' l. f j c l l - l LI n d s k Cl P Go III i n e r e r l (J n d s k <3 P s bildet i de øvre delene LIV omr5det. Overgangen ned til Bekkarfjorden er en kraftig nedsk5ret V-dal, der elva g~r j foss og bratte stryk. Opplevelsesverdien er i første rekke knyttet til isbreen og dens nærområder og de nedre delene med V-dalen (fossen) og de frodige områdene ned mot Store Bekkarfjord. Feltet er upåvirket av tekniske inngrep bortsett fra noen reingjerder og rester etter gamle hustufter. Området er vanskelig tilgjengelig, da dette er i en fullstendig vegløs del av øya. En er avhengig av båt for å komme til stedet og eneste overnattings~mulighet er å medbringe telt eller å overnatte i det fri. Bruk Bekkarfjordområdet er mye brukt som utfartsområde for lokalbefolkningen på fastlandet (Lerresfjord-Korsfjordområdet). Det foregår småviltjakt og noe fiske i området. Alta og omegn turlag har tidligere arrangert årlige brevandringsturer til Seilandsjøkelen. Dette har ligget nede de siste ~ra til fordel for turer til 0ksfjordjøkelen (Loppa) som er bedre egnet. Den siste turen gikk fra Store Kufjorden. Tidligere har ruta også startet i Bekkarfjorden, men denne var svært vanskelig. Opptil 10-20 personer deltok på disse ~urene. 2.3 Vilt og jakt Bortsett fra tamrein på sommerbeite. finnes det ikke hjortevilt på Seiland. Det er en god bestand av hare i området. Oter påtreffes regelmessig i Bekkarfjorden og de nedre deler av Melkelvvassdraget. og flere individer er observert samtidig. området. Flere smågnager2:ter forekommer i Av hønsefuglene er fjellrype mest utbredt og finnes i hele fjellområdet opp til kanten av Seilandsjøkelen. Bestanden kan enkelte 8r være svært god. Lirype finnes i elvedalene innerst i Bekkarfjorden. ogs3 langs Melkelva.

2.2 Fuglefaunaen i amr5det synes ikke 5 være spesielt rik. noe sam nok først og fremst skyldes mangelen på større våtmarksgmrnder med myrer ~g grunne vatn. De ande- og vadefuglene som forekommer er mest arter som er knyttet til sjøen. Fossekall finnes langs Melkelva. Bekkarfjorden er det dessuten registrert mange sjøfuglarter (skarver. måker, terne. alkefugler). Det er registrert fire rovfuglarter i området - havørn" jaktfalk, dvergfalk og fjellvåk. Alle kan betraktes som mulige hekkefugler. ~ye havørn kan samles området fra tid til annen, og opptil 20 individer er observert s~mtidig ved Bekkarfjorden. I~ el) l' C S c fl l <l t i v I t (' t Va s n d r a qr-t; er k o r I f ra ki l d o n c under ~ici l n n d s j øk c l e n i r i r un a r k, 1\;'!';IJ!v;llqr", :;\,111':; ;1 \';~'r(' 11(lk:;;~l typisk ror,',i'lrli::ii'ii!;"/1" V,':;I -I 1111111I;ll'k. Ilefcrilfl:'('verdi. Om d'jdet e l' ub e rør t a v l c: k niskei n n r; r il (ifj k a.: Il a forskningsmessig interesse som Finnmarks eneste typiske IJrevassdrag. Enkelte s~rb2re viltarter forekommer. Det er ikke gjort særskilte faunaundersøkelser i området tidligere. Omr5det har relativt stor prad ksjansverdi FG[ rjellry~c hare IJg enkelte rljv iltarter. Forøvrig er produksjons- verdien liten

2.3 Bruksverdi. Hele området er statsgrunn og adgangen til småviltjakt er god som i resten av Finnmark. Det antas at ca. 20 personer driver jakt i området. Rypejakt og endel harejakt er helt dominerende. Det foreligger ingen særskllt fangststatistikk for området, men jaktinteressen oppgis å være stor. Området er vanskelig tilgjengelig. men tilfredsstiller godt de jegerne som verdsetter "villmarksjakt". 2.4 Fisk Området generelt Melkelva fører sjørøye i en sterkning av l km fra elvemunning. Videre oppgang stanses av mindre fosser. Melkevatna som har direkte tilsig av smeltevann fra SeilandsjØkelen er ikke fiskeførende. Det er kun SØndre Steinvatn som har en bestand av ørret. Områdets representativitet. Det er få fiskearter representert i området. Bestanden av sjørøye er typisk for vassdragene i landsdelen. At det ikke er oppgang av sjøørret kan skyldes de lave t~peraturene i Melkelva. Referanseverdi. Vassdraget kan ha verdi som fremtidig referanseområde i og med de helt spesielle miljøforhold i vatna som følge av tilførsel av smeltevann fra breen. Også fisketomme vatn er interessante referanseområder.

2.4 Produksjonsverdi Det f innes ingen oversikt over oppfisket kvantum av sjørøye eventuelt ørret i Søndre-Steinvatn. Bruksverdi Det drives kun foreligger det draget antas å 2.5 vannforsyning sportsfiske i svært beskjeden omfang. Nå planer om kultivering av vatna, slik at vassfå større bruksverdi i framtida. Det er ingen bebyggelse som forsynes med vann f ra vassdraget. En utbygging vil derfor ikke medføre problemer for vannforsyningen i området. 2.6 Vern mot forurensning Etter de kjennskap v i har er det ingen bosatte. I nedbørsfeltet er det fiske- og friluftsinteresser. 2.7 Kulturminner Kysten langs Altafjorden er svært rik på kulturminner, spesielt fra steinalder, med åpne boplasser og tufter. Ved kysten, er det og registrert gårdshauger fra middelalderen og gammetufter. I tilgrensende områder ~ed Bekkafjorden er det funnet steinredskaper av forskjellige slag bl.a. pilspisser laget av skif~er eller sandsten. De ligger som oftest 10-15 moh. Slike er det også mulighet for å finne i det a.ktuelle området. På et nes øst for Melkeelvas utløp fra Melkevatn er det registrert et meget gammelt ildsted, muligens fra steinalder. I det skriftlige kildematerialet fra slutten av lodd-tallet går det fram at samer fra Klukken og Kvalsund hadde sine rein på sommerbeite på Seiland. Desimeringen av villreinbestanden fremtvang etter hvert en økning av reinnomadismen fra 15-1600 tallet. Kystsamenes og innlandssamenes reinrift gikk etter hvert opp i hverandre og er blitt drevet fram til i dag. Hele dette området inngår i et større system av flytteveier som har lang tr3disjon innen samisk reinnomadisme. Området må også her sees i sammenheng med et større område lokalisert til hele Seiland og langt innove~ i innlandet.

2.5 Kildematerialet gir dokumentasjon om kystsamisk bosetning bl.a. i Bekkarfjorden på l8dd-tallet. Ressursutnyttingen besto som oftest av jakt, fangst, fiske, fehold og reindrift av forholdsvis stasjonær karakter. Flyttinger mellom sesongboplasser var her en del av næringstilpasningen. Denne for~ ["H' tilpasning va r t e delvis f~em til beg yn ne Ls e n av dette århundre. Området her må derfor sees som et ledd i et større utnyttingsområde (siidaområde), lokalisert til Seilanu og de tilstøtende fastlandsområder. Ved Melkevatn er det registrert en boplass og V for Melkeelva er det et sperregjerde for rein. I området er det muligheter for å finne minner fra kystsamisk bosetning i forbindelse med fangst, fiske, fehold og reindrift og fra smågruppereindrift og storgruppereindrift for innlandssamene. Området hører til reinbeitedistrikt nr. 24 Seiland, og blir brukt som sommer- og høst-beiteplass. Dette området er også kalvingssted for dette distrikt. I kildematerialet opplyses det om flere offersteder og hellige fjell på halvøya mellom Kufjord og Bekkarfjord. I Bekkarfjordområdet er det både hellige fjell og offersteder. Kulturminner fra kystsamisk reindrift, reinnomadismen og muligens fra reinfangst gir et variert bilde av utnyttingen av reinen over et langt tidsrom, likeledes kunnskap om den Øvrige kystsamiske ressursutnyttingen fra eldre og nyere tid. Området har betydelig kunnskapspotensiale både i lokal og regional sammenheng. Kulturminnene har stor pedagogisk verdi og opplevelsesverdi, samt identitetsverdi. Mange av kulturminnene er ledd i levende kuitur. Det hellige fjell og offerstedene er kulturminner av spesielt stor verdi.

2.6 2.8 Jord- og skogbruk Jordbruk Næringsm~s~i~ ~e!y~nin~ ;elk~eiv renner ut i Store Bekkarfjord på Seiland. Stedet h~r ikke vegforbindelse og er ikke bebygd. Det er a~ ~en grunn, r nq en jordbruksarealer i drift i dette området, med beltl.ng av sauer forekommer. ~t~i~lin~s~u!i~h~t~r. Området rundt Melkeelvas ut- De potensielle ressurser er sma. h"l løp og de frodige liene som tidligere ble høstet, ar og Vl. fortsatt ha bare verdi som beiteområde for sau. ~kogbruk Næringsmessig betydning Dam og nedslagsområde ligger ovenfor 225 m.o.h.,og således ovenfor det en måtte regne som skoggrense i distriktet.de naturgitte faktorer av betydning for skog er imidlertid tilstede i minimum i forhold til behovet.det kan ikke brukes begrepet skog her. Noen bosetting i eller ved området er det heller ikke i dag.men det fins en del private små eiendommer nede mot sjøen.disse hat ikke vært i bruk de siste 20 år. 2.9 Re LndzLf.t; Reguleringsområdet ligger i Reinbeitedistrikt 24 ASeiland, (Si,evju) Distriktet har ni driftsenheter og ca. 2000 rein. Det berørte området er det viktigste i hele distriktet ~g nyttes fra tidlig i mai og ut september (vår-, sommer- og høstbeite). Beitene i tilknytning til vassdraget er svært 60de - særlig det tidlige vårbeitet har stor betydning. Cm våren er det kalving i området, og vannene nyttes som flytte-/trekklei. Distriktet har merkegjerde sør for Melkevatn. Det forejygge ny gjeterhytte i det samme området. Distriktet benytter seg av b~ttran5port for å komme til ~~ fra Seiland med reinen. Dyrene ilandsettes og taes omj:~d innerst i Bekkarfjorden.

2.7 2.10 Florn- og erosjonssikring Det er ikke påvist florn- eller erosjonsplager i vassdraget. 2.11 Transport Det er ikke transportinteresser i vassdraget.

- l -. 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplan 862 Melkelvvassdraget. Melkelvvassdraget (Melkelv) ligger på den sørøstlige del av øya Seiland utenfor Altafjorden og munner ut i Store Bekkarfjord mot Vargsund. Vassdragets nedbørfelt ved utløpet i fjorden er 41.1 km 2 M idler~ vassføring for Melkelv ved utløpet i fjorden a ntas 1.85m/s. Øvre de av nedslagsfeltet, med Seilandsjøkelen, ca. 39.5 km 2, foreslås bygget ut i en kraftstasjon: Melkelv Kraftverk i Store Bekkarfjorden. Kraftverkets reguleringsmagasin er lagt i Nedre Melkevatn. Det er i dag ingen utbygging i vassdraget. Kraftverksprosjektet Bilag 3.1 Bilag 3.2 VU-skjema Kart 3.1.1 Ol Melkelv Kraftverk For prosjektet gjelder følgende hoveddata : Samlet effekt (installasjon) Kraftproduksjon (midlere år) Kalkulert ~apitalbehov (01.01.82) 5.0 MW 22. O GWh 56.0 mill. kr. Kraftverket vil utnytte et maxsimalt brutto fall på 207 m mellom inntaket i "Kulp 205" og havet. "Kulp 205" ligger i Melkelva ca. 2 km nedenfor Nedre Melkevatn. Verkets kapasitet blir 5.0 MW ved 3.0 m3/s. Brukstiden blir ca. 4.400 h/år. Verkets magasin blir i Nedre Melkevatn (kt. 260) som forutsettes regulert 17 m v e d 5 m senkning og 12 m hevning. Ved inntaket i " Ku l p 205" bygges en betongdam med fast overløp på kt. 207. De naturlige forhold ligger ikke godt til rette for å etablere store reguleringsmagasiner. Kr a f tve r ke t f år driftsvassveg i fjell med frittliggende stålrør i de n y t r e del a v tunnelen. Kraftstasjonen blir liggende ve d sjøen.

,I l ' - 2 - For val g av dri f t s vassveg er følgende løs ninger vurdert : a ) HØytliggende tunnel drevet med s k i nnegående utstyr og rørgate i d a gen. b ) Dyptliggende t unnel drevet me d skinnegående u t s t y r og boret sjakt ved i nn t a ke t. c ) Dyptliggende tunnel drevet me d hjulgående u t s t y r i stigning 1 :8 fra kraftstasjonen og boret sjakt ved inntaket. Alternativ a ) og b J koster ca. like mye og er n oe billigere e nn alternativ c l. Tunneldrift med påhugg oppe i fjellskr åningen (a l t. a l vi l væ r e mer tungvinn ved transport av utstyr og ma n n s k a p, og er me r utsatt u nde r vinterforhold. Dessuten k an vi ikke se ' bort fra driftspro blemer om vinteren ved en frittliggende rørgate i dagen. Ve d l i ke h o l d s me s s i g er likele~es vassveg i fjell å foretrekke fremfor r ø r g a t e i dagen. Disse forhold gjø,r at v i velger å legge a l t. b l t il grunn for prosjektet. Bergarten er gabbro s om ikke forutsettes å gi spesielle problemer for et fjellanlegg. For utbyggingen f orutse t t es bygget ca. 350 m taubane, ca. 4 km traktorvei og s prengnin g/ bori n g av c a. 1. 3 km tunnel e r og s jak t er. All t ransport til anlegget skjer med båt og forholdene ligge r godt til rette fo r bygging av kai ved kraftstasjpnen. Utnyttelse av hele fallet mellom Nedre Melkevatn og havet er un de r s ø k t, men funnet mindre lønnsomt enn u t b y gg i n g fra " Ku l p 2 05 ".

- 3-3.2 Hvdrologi. Regulerinqsanleaq. 3. 2. l Vassmerker Det er ikke f o r e t a t t vassrnilinger i vassdraget. NVE" s 2 isohydatkar t fra 1956 angir spesifikt avløp pl ca. 38 lis/km Rett øst f o r nedslagsfeltet, på den andre siden a v fjorden ligger Porsa kraftverks neds l agsfelt. Vi har fltt oppgitt at det spesifikke avløp her er må lt til 4 0 1/s/km 2 s om er en del større enn hva som kan leses ut av isohydatkartet for d ette feltet. Vi velger for Melkelvvassdraget å r egne med et spesifikt avløp på 45 1/s/km 2. Det nærmest liggende vassmerke er nr. 1598-0 Halsnes i Vassbotnvassdraget. Varighetskurver fra dette v assrnerket, basert på årrekken 1966 til 1981, e r benyttet for vurder ing av magasin, slukeevne m.m. da vi antar a t v a r i ghe t s for h o lde ne for de to vassdrag er brukbart sammenli knbare.. Seilandsjøkelen vil ha en r e g uler ende v i r k ning spes i elt f or sommeravrenningen for Melkelvvassdr aget i forhold t i l Hals ne s vassmerke. Før en eventuell utbygging bør avløpsforholdene undersøkes nærmere ved egne målinger i Melkelvv assdraget. 3.2.2 Magasin Magasin Før r egulering Etter reculerinq Areal NV HRV LRV Volum (mill m 3 r*), (km 2) Demn. Senkn Sum Nedre Melkevatn. 0.48 2 60 272 255 7:8 1. 6 9.4 "Kll1n ;los" 0.02 20 5 2 07 20 5 0. 05 O 0.05 Sum 9.45 ~) Magasinvolumet er beregnet på grunnlag av kart i målestokk 1 : 10.000 utarbe i det av Finnmar k Kraftfors yning. 3.2.2.1 Nedre Melkevatn Dam Det legges et r e gul eri ng s ma gasin p' ~., mill. ~ 3 i N ~ ~_ e Melkevatn v e d 5 m senkning o g 12 m o ppdemning. For he vningen f orutsettes bygget t o større rna SS1ve b e ton g dammer, og tre mindre betongdammer i l a vpunkter l a n gs sydsiden a v vatnet. Hove dd ammen (dam øst ) plas s e r e s v ed u t løpet til Melkelva, og bygg e s med fast overløp. Den andre store dammen plassere s ved et f l omu t løp p l vestsiden a v v a tne t (dam vest). Damstedene er prgiilert, men fundamenteringsforholdene e r ikke nær me re undersøkt.det antas beskjeden overdekn i ng av l ø sma s s e r.

- 4 - Dam Høyde (rn ) Lengde (rn ) Damvolurn (m 3) Dam øst 18 70 4.000 Dam vest 13 100 4.500 Dam syd l 6 120 1. 200 Dam syd 2 5 30 400 Dam syd 3 5 30 500 Senkningstunnel. Senkningen av vatnet og tapping under drift skjer gjennom en 140 m lang tunnel. Erosjonsforhold Erosjon antas ikke å gi problemer. 3. 2. 2. 2 "Kulp 205" Dam I "Kulp 205", som ligger i Melkelva ca. 2 km nedenfor Nedre Melkevatn, bygges en massiv betongterskel med fast overløp på kt. 207. Dammen vil få en høyde på ca. 3 2 m og en lengde på ca. 70 m. Damvolumet blir ca. 300 m. Grunnforholdene antas gode. Erosjonsforhold. Erosjon antas ikke å gi problemer. 3.2.3 NedbØrfelt - AvlØp Feltets navn Inntaks Areal Spesifikt Midlere avløp I/ kote km 2 ~vløp I ca.m.o.h ~/s/km 2 m 3/s! mil1.m 3 lår Melkevatna 255 30.5 45 1. 37 i 43.3 i Melkelva 203 9.0 45 0.41 I 12.8 Sum 39.5 1. 78 I 56.1 Restfelt ned til fjorden 1.6 45 0.07 2.27 I I 3.2.4 Vassføring etter utbygging Bilag 3.4 Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging.

- 5 - Magasinet antas tappet jevnt over vinteren. 3 Dette gir en Økning i vintervassføringen på ca. 0.6 m /s på strekningen fra Nedre Melkevatn til inntaket. Magasinet i Nedre Melkevatn vil normalt være oppfylt ved utgangen av juni måned. Resten av sommeren vil vassføringen mellom Nedre Melkevatn og inntaket bli som før. Nedenfor inntaket blir elva utenom flomtiden på det nærmeste tørrlagt. Endring av flommer Flomvassføringene nedenfor Nedre Melkevatn blir i gjennomsnitt noe mindre enn før og flommene får noe kortere varighet. De maksimale flomvassføringene blir omtrent som tidligere.

- 6-3.3 Vassveger 3.3. l OverfØringer. Ingen 3.3.2 Driftsvassveger Fra-til type lengde (m) 2) Tverrsnitt (m falltap *) (m/ioo m) Kulp 205- tunnel sjakt 275 1. 54 Sjakt-kraftstasjon tunnel 620 6 tunnel 350 10 rør i tunnel 350 0.71 *) Falltap ved Q = 0.7 Qo 0.21 0.016 0.73 3.3.3 FallhØyder Overvann max./min. kote 207/205 Undervann " 1. 5/0 Brutto fall, middel (m) 206. 5~) Netto fall, middel (m) 203.0 ~) I *) Nivå ved inntak, "Kulp 205", forutsettes holdt nær HRV mesteparten av året. I enkelte perioder døgnreguleres inntil 2m. Kt. 206.5 er regnet som midlere vannstand i inntaket. 7':*) Q = O. 7. Qo

.., I 3.4 Kraftstasjon. 3.4. l Teknisk beskrivelse Stasjonsbygningen plasseres i dagen nede ved sjøen i den innerste fjordarmen til Store Bekkarfjord. Tilløpstunnelen forsynes med 350 m frittliggende stålrørledning i den ytterste del av tunnelen. Avløpsvatnet føres direkte ut i fjorden. Turbintype ved den aktuelle fallhøyde og vassføring vil være Francis dersom vassføringen ikke skal fordeles på flere turbiner som er vurdert og ikke funnet lønnsomt. Maskinen oppstilles så høyt at stasjonen blir selvdrenerende ved høyeste flo. Stasjonsbygningen sikres spesielt mot bølgeoppskylling. Kapas~teten på aggregatet er valgt 5 MW med maks. slukeevne 3,0 m /sek. Brukstiden blir ca. 4.400 timer pr. år. Verket forutsettes ikke kjørt på eget nett og utstyres ikke for frekvensregulering. på grunn av den korte tilløpstunnelen, vil kraftverket ikke ha behov for svingekammer. Kraftstasjonen utstyres for automatisk drift.. 3.4.2 Manøvrering For å unngå isproblemer tappes magasinet jevnest mulig over de kaldeste vintermånedene. I april forutsettes verket kjørt intermitterende etter tilsiget med korttidsregulering i inntaksbassenget inntil tilsiget blir så stort at stasjonen kan kjøres kontinuerlig. I tillegg benyttes inntaksbassenget som utjevningsbasseng ved regnflommer om sommeren. Magasinet vil fylles opp hvert å~ og oppfyllingen sikres i tørre år med smeltevann fra breen. For å begrense flomtapet kjøres stasjonen med full kapasitet hele sommeren når tilsiget er stort nok. Beliggenheten og de ulike driftssituasjoner tatt i betraktning, vil det være behov for fjernstyring av tappeluken. 3.4.3 Beregningsmetode for produksjonen Varighetskurver for månedlige vassføringer ved Balsnes V.M. er lagt til grunn.. Tilsigst til Lnnta.. e t (;''-, :i J.::,"i o, ") 1 Nedre Helkevatn er satt til he',;101..i~~;v:is 40\;.>; JO Le. S" føringen ved Halsnes. Magasinet vil utgjøre ca. 22% av å r s avløpe t fra Nedre Helkeviitn og ca. J7'b av det totale " avløp ved inntaket.

- 8 - Kraftproduksjonen er beregnet ved direkte å benytte varighetskurvene og korrigere for magasinering i mai og juni og for magasintilskudd i vintermånedene. Utjevnende virkning av breen i sommermånedene er tatt hensyn til ved at beregnet flomtap etter varighetskurvene for Halsnes er redusert med ca. 1.4 mill. m 3 pr. år. Flomtap vil forekomme nesten hvert år og er i beregnet å utgjøre 14% av midlere årsavløp. gjennomsnitt Det er ikke regnet med tapping av noen minstevassføring fra inntaksdammen.

- 9 - ::. 4. 4 Data for kraftverket (uten restriksjoner) 1.0 TILLØPSDATA NedhØrsfelt (km 2 ) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mi11. m 3 /GWh) Magasin (mill. m 3 / %) 39.5 ft) 56.1/25.9 9.45/17 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) Midlere energiekv. (kwh/m 3 ) Ytelse ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved 3 midlere fallhøyde (m /s) Brukstid (timer) 206.5 0.463*) 4400 5.0 3.0 3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. Midlere somrnerprod. (GWh/år) (GWh/år) 4.0 M~dlere produksjon (GWh/år) UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive l 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill. k r, ) Utbyggingskostnad (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) I 10.0 12.0 22.0 56.0 2.55 III 2 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energikv. (kwh/m 3) Økt produksjon (GWh/år) Ingen *) Bestemt ved Q = 3 m 3/s

- 10-3.5 Anlegqsveger. Tipper. Ma sseuttak. Anleggskraft. 3.5. l Anleggsveger Bilag 3.3 Anleggsveg, som vil bestå etcer anleggsperioden, b lir bygget på følgende strekning: Topp taubane-inntak Nedre Melkevatn: 3.8 km (nybygging) Vegen vil bli bygget som en enkel traktorveg. 3.5.2 Øvrige transportanlegg Ta ub a ne opp f jel lsiden fra kraftstasjonen: 350 ro (nybygg) Kai ved kraftstasjonen. 3.5.3 Ti ppe r. Masseuttak Bilag 3.3 Masser fra rensk for betongdammene og fra sprengning, av tappetunnel og lukesjakt, ca. 3000 ro3, benyttes for bygging,av traktorvei, eventuelt l egge s ut under ARV i Nedre Melkevatn. Sprengningsmassene fra driftsvassveien og kraftstasjonen ca. 20.000 ro 3 legges ut i sjøen i kraftstasjonsområdet. 3.5.4 Anleggskraft Anleggskraft leveres over den permanente sjøkabel som l e gge s frem til kraftstasjonen.

- 11-3.6 Kompenserende tiltak. 3.6.1 Terskler Det er ikke forutsatt noen terskler. 3.6.2 Landskapspleie Det er ikke forutsatt noen massetak av betydning. Eventuelle, mindre uttak for vegbygging og for betongtilslag vil bli jevnet ut. Tippen ved kraftstasjonen legges ut i sjøen og vil bli planert ut til jevnt nivå ca. l m over flomålet og tilsåes. 3.6.3 Restriksjoner Det er ikke forutsatt slipping av noen minstevassføring i fra inntaksdammen. Området benyttes som reinbeite. Anleggsvirksomheten i den Øvre del av anleggsområdet forutsettes innstilt i kalvingstiden. 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning. 3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet Anlegget vil være et rent småkraftverk som til enhver tid kjøres med den tilgjengelige vassføring og tilknyttet samkjørtngsnettet. 3.7.3 Linjetilknytning Bilag 3.3 Det forutsettes en 20 kv utgående linje fra kraftverket som knyttes til eksisterende linje por Tilknytningslinjen blir en ca. 9 km lang 50 mm2a-alta. Cu sjøkabel fra kraftstasjonen og til Lille Lerresfjord. Et alternativ med rimeligste kombinasjon av sjøkabel og kraftlinje blir litt billigere enn bare sjøkabel, men det antas at kabel vil være å foretrekke av miljømessige hensyn. Bunnforholdene for legging av kabel er ikke undersøkt,

- 12-3.8 Kostnader pr. 1.1.82 (7% r~nte i bvgqetiden) 3.8. l Melkelv kraftverk l. Reguleringsanlegg -Reguleringsanlegg i Nedre Melkevatn: Dam øst 4. O millkr. Dam vest 5.0 " " Tre mindre dammer 3.0 " " Senkningstunnel 1.8 " " -Reguleringsanlegg i "Kulp 205": Inntaksdam 0.5 " " 2. OverfØringsanlegg. Ingen 3. Driftsvassveger Tunnel (inkl. inntak) Sjakt RØrgate 4. Kraftstasjon-bygningsmessig 5.4 1.2 1.4 2.6 5. Kraftstasjon-maskinelt og elektrotekn.8.0 ~- 6. Transportanlegg-anleggskraft-sjøkabel 7.5 7. Boliger-Verksteder 8. Terskler-Landskapspleie " " " " " " " " " " " " 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging-Administrasjon 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 13. Finansieringsutgifter Sum utbyggingskostnad 4.3 " " 3.7 " " 2.7 " " 1.1 " " 3.8 " " 56.0 mill.kr. Kostnadsklasse III kr/kwh 2.55 Beregnet etter midlere årlig produksjon

9,4 43,3 4,4 2QO Nedre Melkevatn 21,7 o 12,8 o 5,9 Kulp 205 9,4 56,1 5,0 0,463 ~O i 0,463 Bilat; 31. 862 Melkelvvassdraoet ~ Jnsfa /Iasjon 5, O MW ~ Magasin 4,4 GWh 2. Till op 25,9 GWh 1----. --~-- 0'~-T~r,.,...-~a :. - '.'.1 l r,',i r '.I ~, :,'I' _ vrl

Lø ~I..J ;..:".""Y,-: NVE VASSDRAGSDIREKTORATET 862 fvfelke/vvo5sdrogef I fvf::: 1: 5QOOO 01 Ne/keiv kraftverk ~qn 221282 j Nyttbol VOSS ur ott L O Sol!ien Strømme VU-862-0 J \'

Wr~ ~ "'"./I8i 11/,1,.{-;r *,-..: :- ~~ :-t~~"'~ ' $.l...j-. NVE VASS DRAGSDIREKTORA TET 862 Melke/vv o ;sdroge f 11'4= l: 50000 Ol Me/k elv kr ~ f f verk Te n.2ziz82 ~ Jn/e. sji:ik o b e l, ttpo, on - LOSoflien leaos veo 0 0 - taubone strømm e VU-862-0... " - ~.... :. -, 0 1

o t1 e " ' e\~ Q.. \ l Ku/o,Ki 2 3 4 Nedre He/keva t. Tiliop f ra slire 5 IHindre sommervassf ~ 'Stare vinfervassf a H.O.H. 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100, ---'- l l._, I, I -, I, -.-r---- --,. 6 7 8 9 10 11 12 13 Km fra sjoen L Uberlirt av kr af tutbygging. Lengdeprofil av vass dra get "" ill -..g...

4. Virkninger av utbygging 4. 0 Virkninger på naturmiljøet 4.0. 1 ~~ ~~! ~ Q ~2~~ Y ~~ 2 ~ ~ (kartbilag 3.2 og 3. 3 i kap. 3) De betydel igste end r i ng e r i a r ealsammenheng er f ø lgende: Magas i n etableres i Ne dre Melkevatn s om r eguleres 17 m (12 ro hev, 5 m senk ). Neddem t area l er ikke ber e g na. He r bygges i al t 5 dammer på t i lsammen 350 m, hø ydevarias j on fra 5 til 18 m. "Kulp 205" heves 2 m v e d bygging av overløp på k t. 2 07. Dammen f år en høyde på 2 m og lengde ca. 70 m. Ved den f o r e slå t t e utbygging forutsettes bygget c a. 350 m tauba ne, c a. 4 km anleggsvei og sprening/borring av ca. 1. 3 km tun ne ler og sjakter. Kraf tstasjonen p l asser es i dag en ved sjøen der det også bygges kai. Redusert sommervassføri ng og Økt vintervass fø r i ng i e l v a fra Nedre aej.kevatn til inntaket. Fra inntaket ( "kulp 2 05 " ) t il stasjonen tørrlegges Melkelva. Regu lering av Nedre Melkevatn vi l f øre til n edd emming av områder med relativt lite løsmasser, d e t samme g j e lder f or "kulp 205. Vannkvaliteten vil trolig ikke påvirkes i nev n e verdig grad. Tør rlegging av Melkelva mellom kulp 205 og s t as j onen v i l f j erne helt den naturl ige transport av b r e - og r asmateriale som e lva f ører med seg til nedre del av vassdraget. Fossen og den e f f e kten vannet har på vegetasjonen i denne delen a v dalen, v i l b l i bor t e. 4.0.2 ~~~!~ _ ~!!~~~~9E!~g~E Områdene omkri~g magasinet i Nedre Me lkevatn vent es å f å høyere lufttemperatur om høsten. Kons ekvenser for vanntemperaturforholdene Me lkelva nedenfor i nnt ake t v i l gr unne t sterkt reduse r t vassf ørin g r ea ge re raskere på variasjoner i lufttemperaturen. Dette gi r hø yere maks i mumstemperaturer i sommerhalvåret og litt raskere avkjøl i ng til ooe om høsten. Omvendt v i l. hv i s det tappes i sommerha lvåret. e lves t rekningen mellom regu lerings- og lufttemperaturen. inntaksmagasinet bli mindre innvirket av va ria sj oner i Da driftsvannet tappes i å pent elveleie i ca 2 km vil vintertempe raturen på dette ved utløpet av kraftverket ikke b li vesent l ig a nne r l e des enn hva en ha r i e lva under na tur lige forhold. Si den en relativt betyde l ig del av tils ige t kommer fra hretilsig utover somme ren, vil va s sdrage t ha en forho ldsvis l av vann temperatur. Ved even r ue I ( sommertapping ve ntes derfor ikke dri f r s vanne t å ha sær I i g Lavere t emperatur enn naturlig overflatevann.

Ved at ca 25% av nedslagsfeltet kommer inn nedenfor reguleringsmagasinet vil også temperaturforholdene i driftsvannet bli noe mer likt det en har under naturlig forhold. Konsekvenser for isforholdene Nedenfor inntaksbassenget vil Melkelva ha så liten vassf~ring at også isproduskjonen må bli minimal. Både islegging og isløsning kan ventes noe tidligere enn under naturlige forhold. Mellom regulerings- og inntaksmagasin blir det isfritt et stykke nedover fra Melkevatn. Hvor langt avhenger av tappevannstemperaturen og lufttemperaturen. Tidlig i tappesesongen blir det sannsynligvis isfritt helt ned til inntaksbassenget. Men under sterk kulde senere på vinteren, vil det tenkes å bli isdannelse på den nederste strekningen hvis tappevannstemperaturen er blitt ekstra lav. Utl~pet fra kraftstasjonen kommer ut innerst i en forholdsvis trang bukt av Bekkarfjorden. Hvis det er noe isdannelse under naturlig forhold i den bukta, vil den økte ferskvannstilførselen kunne øke denne isproduksjonen noe. Er det aldri is i bukta før utbyggingen vil denne neppe føre til noen isproduksjon av betydning. Utfor kraftstasjonen vil det i alle fall bli isfritt. 4.1 Naturvern Vurdering av vassdraget Vassdragets egenverdi som sammenhengende urørt system fra isbre til fjord med mangforld av naturtyper vi l bl I vesentlig forringet ved en utbygging. Som type- og referansevassdrag vil også vassdraget bli lite interessant, da det i denne sammenheng er det hele og uberørte vassdrag som har verdien. En utbygging av vassdraget kan ikke kombineres med interessen for vern av området- I<onfliktområder En utbygging vil føre til stor konflikt med naturverninteressene i området som helhet. Den direkte fysiske konflikten blir størst i de nedre delene av vassdraget. En tørrlegging av elva mellom kulp 205 og sjøen vil redusere dusj-effekten og dermed fuktighetstilgangen til veqetasonen i denne delen av vassdraget. Veier, tunelier og steintipper vi l beskjære de rikeste og mest s~rpregcte delene av omr5det. Vidcr~ v i Ire9 uler ing a v ned r e Hel ke v a t fl me ei før ene d eicm rn i 'HJ il v viktige arealer rundt delte vatnet.

4. 2 Positive effekter a~_~~~~9i~g~ Ingen Kompensasjonstiltak Ingen aktuelle 4.2 Friluftsliv Verdiendring av vassdraget De nedre delene av vassdraget og området ved Store Bekkarfjord vil få sin verdi som utfartsmål vesentlig forringet. Konfliktområder Jfr. "Verdiendring av vassdraget". Positive effekter av utbygging Ingen. Kompensasjonstiltak Ingen aktuelle. 4.3 Vilt og jakt Konfliktområder. De nedre delene av Melkelva vil bli nesten tørrlagt ved u t b v q qi nq e n, n o e som ødelegger livsmulighetene for arter som n t e r og fr)ssekall. Det pr o q s å mulighet for at deler.i v h j ø r k c s k o q e n i MelkelvdcJlen k a n hl i nccj<l1 i v l J1Avi rkel. n fl {' ~; o III V j l ror r i n IJ e n In r ;1 d c l ~; (1111 ~; 11\ t, v I l l Il i fl t fl P. l1yqqirh) ilv kraftstasjon nq kai (J() d e p o n c r t n q a v fyllm;i~;~ol'r v i I! r Il I i ri r c d Il ~, e r {' r j Il r clil Il Il Ill' n ~; v (' r d i ~; I) m nær i Il q S :. (1 k Il [fl r :1 cl (' Slipping av minslevassføring ville trolig kunne redusere skadevirkningene for oter og fossekall. Ve r d i e n d ri n q fin rjllirzl(!ct. ------------------------ Vil S sd r a 9 e l v i l rn i ~i t c ei i nve r d,; S o III mti l ~. 9 LYP e - o Cl r e f e r a n s e o mr å d r:. Omr~dels bruksverdi (rekreasjonsverdi) vil bli 1)('1)'<11:111] n e d s n Lt.

4.3 4.4 Fisk og fiske Konfliktområde --------~----~ En eventuell utbygg~g resulterer mer eller mindre tørrlegging av den sjørøyeførende del av Melkelva. Sjørøyestammen vil ikke kunne opprettholdes uten en minste vasstilførsel. Av vatna innenfor nedbørsfeltet er det kun SØndre-Steinvatn som har en Ørretbestand. Denne blir ikke direkte berørt. De antatte interessante referanseområdene som grenser til isbreen synes å bli uberørt. Kompensasjonstiltak. Garantering aven minste vasstilførsel vil muligens sikre eksistensen av sjørøyestammen. Vurdering av området Ut i fra den lave prioritering m.h.t. representativitet og bruksverdi vil en regulering få liten innflytelse. 4.5 Vannforsyning En eventuell utbygging vil ikke medføre problemer for vannføringen i området. 4.6 Vern mot forurensning Vassdraget mottar ikke forurensninger av betydning. Den skisserte utbyggingen vil ikke føre til forurensningsmessig konflikt med nevnte brukerinteresser. 4.7. Kulturminnevern For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er det foretatt befaring i områder rundt Luobbal-området, Melkeelvas utløp fra Melkevatn og området for kraftverk. N-siden av Melkeelva og resten av Melkevatn er ikke befart. Heller ikke området for anleggsvei, tipp, rørgate og kai.

4.4 4.7.2 Konfliktområder Regulering ved oppdemming av Nedre Melkevatn (12 m) vil Ød~legge den registrerte steinalderboplassen. Likeledes vil boplassminner og andre s'annsynlig e kulturminner etter reindrift bli Ødelagt. Reinsperren V for Melkeelvas utløp vil falle ut av sin sammenheng ved tørrlegging av Melkeelva. Området for anleggsvei, tipp, rørgate og kai vil sannsynligvis ødelegge mulige steinalderfunn ved Melkeelva. Det er hittil ikke kjent om det hellige fjell og offerstedene blir berørt. 4.7.3 Sterk reduksjon av opplevelsesverdi. kulturlandskap med kunnskapsverdi, pedagogisk verdi og Betydelige inngrep i et verdifullt stor identitetsverdi. 4.5.4 Det er behov for systematiske registreringer. 4.8 Jord- og skogbruk Jordbruk Konfliktområder og positiv~ ~fie~t~r_a~ ~t~y~gin~e~ ------------- En eventuell regulering vil i liten grad berøre de tidligere slåttelier eller ha noen innvirkning på beiteressursene. E~ positiv effekt kan være bedret adkomst til området, opparbe1det under utbyggingen. ~o~p~n~a~j~n~til!a~ En anser det ikke nødvendig med komrensasjonstiltak. Verdiendring av området ------------ Verdienorinqen av omr åde t; vil ut fra et jordbruksmessig syns- punkt bli liten, dl) det frd før ikke har særlig betydning SOlli j ordbr uk somt- (:Joe.