Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 080611 sak 51-11 og avga følgende innstilling: 1. Bystyret vedtar Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016. 2. Byrådet skal i planperioden særlig vektlegge økt innsats på områdene: a. Tidlig identifisering og intervenering overfor barn-, unge og voksne som befinner seg i situasjoner som potensielt sett kan være skadelige for et normalt utviklingsog/eller livsforløp. b. Særlig fokus på å videreutvikle tiltak rettet mot de personene som har størst risiko for å utvikle rusrelaterte problemer c. Øke elevers og foreldres kunnskap og bevissthet omkring alkohol, annen rusbruk og skadevirkninger d. Styrke samordningen og koordineringen av habiliterings/rehabiliteringsforløp til personer med rusrelaterte problemer. e. Utvikle og gjennomføre en egen handlingsplan med fokus på både kortsiktige og langsiktige tiltak mot narkotikarelatert kriminalitet generelt og Nygårdsparken spesielt. Merknader med flertall: Berit Hella fremsatte på vegne av H følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, SV, KrF og R: "Bystyret viser til uttalelse fra Ungdommens bystyre i denne sak hvor de kommer med flere gode tiltak i det forebyggende rusarbeid for barn og unge. Ungdommens bystyre fremmet forslag om temauker om rus på skolene. Avholder man slike temauker årlig, kan pkt. 1, 2, 3 og 5 i innstillingen bli en del av innholdet." Rune Bakervik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, "Bystyret mener at målet må være at Nygårdsparken, og andre åpne russcener, igjen skal komme alle bergensere til gode, og at det ikke skal foregå åpent narkotikasalg og bruk i parken. For å få til dette er vi avhengige en tiltakspakke som ikke flytter problemet, men som bidrar til å løse det." Rune Bakervik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H: "Bergen kommune har et rikholdig kultur, idretts- og aktivitetstilbud, men det vil alltid finnes dem som ikke finner seg til rette i det organiserte tilbudet. De som ikke føler seg akseptert andre steder ender gjerne opp i rusmiljøet, uten å egentlig ane konsekvensen av det. Å unngå dette vil delvis dreie seg om å ha tilbud også til dem som ikke ønsker å drive med organisert idrett eller kultur, men også å tiltak på plass som kan identifisere disse ungdommene og sette 1
inn tiltak for å unngå at disse ungdommene blir en del av rusmiljøet og utvikler rusproblemer." Rune Bakervik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H: "Bystyret mener at rehabilitering skal fremdeles være en sentral del av rusomsorgen. Det er avgjørende at tilbudet er bygd opp på en slik måte at det når ut til de rusavhengige i det øyeblikket de ønsker og føler seg motivert til å motta hjelp. Forhistorien til mange rusavhengige er psykiske problemer og traumer. Rusen har blitt en form for selvmedisinering. Det er derfor avgjørende at man setter inn tiltak som gjør dem det er snakk om i stand til å rehabiliteres, enten medikamentfritt eller ved hjelp av LAR-programmet. For å få til dette er man avhengig av å håndtere de bakenforliggende problemene." Rune Bakervik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H: "Bystyret mener at all ruspolitikk må være virkelighetsorientert og basert på medisinsk- og sosialfaglig kunnskap. Det er dessverre et faktum at ikke alle kan bli rusfrie. Blant dem som over lengre tid har misbrukt tyngre narkotiske stoffer vil det finnes individer som i hovedsak behøver tiltak som bedrer deres livssituasjon. Slike tiltak bør også eksistere uten krav til deltagelse i rehabiliteringsprogram. Slike tiltak vil være med på å minske lidelsen blant de tyngste av Bergens ca 1500 sprøytenarkomane." Merknader med mindretall: Rune Bakervik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret vil ha en forskningsbasert, human narkotikapolitikk. Alle rusmisbrukere skal få realisert sine pasientrettigheter, og de kommunale tilbud som rettes mot gruppen skal kunne tilpasset den enkelte rusmisbrukers behov." Rune Bakervik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og R : "Bystyret vil jobbe for en sømløs, tverrfaglig, behandlingskjede slik at motiverte rusmisbrukere skal få hjelp når de ønsker det. Samtidig skal mennesker som f.eks. kommer rusfrie ut av fengsel på hjelp med en gang de kommer ut. Dagens ventetid på 6-9 måneder er uholdbar." Anna Kathrine Eltvik fremsatte på vegne av R følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret tror ikke at det er nok med noen temauker her og der. Vi ber derfor om at man i planen ganske hyppig kan sette av skoletimer hvor man snakker om rus, mobbing og rasisme, og det helt fra tidligere år i barneskolen. Psykisk usikkerhet på grunn av mobbing og/eller rasisme får gjerne ungdommer til å begynne med selvmedisinering. Man kan ikke se på 2
rusmisbruk uten å se på årsakene til at det starter. Ved å gjennomføre slik undervisning kan det dessuten avdekkes om ungdommene opplever ting i sitt nettverk utenfor skolen som de trenger hjelp til for å overkomme. Det er for sent å tenke forebygging når rusmisbruket allerede har startet, og alle undersøkelser viser at mange av de som er i faresonen, starter med misbruk allerede i 13-årsalderen. Det som kan hjelpe dem er at de allerede fra 3. klasse har snakket om disse tingene regelmessig, og at de er trygge på å ta riktige valg i kraft av egne funderinger og konklusjoner. At en tidligere rusmisbruker kommer innom en gang i 6. eller 7. klasse er langt fra nok." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Oddny Irene Miljeteig (SV), Berit Hella (H), Rune Bakervik (A), Janne Halvorsen (FrP), Marita Moltu (KrF), Anna Kathrine Eltvik (R), Kjersti Pettersen Irgens (H), Line Mai Turøy (A), Guttorm Alvsaker (FrP), Hans Edvard Seim (H) Anna Kathrine Eltvik (R) fremsatte følgende forslag til nytt kulepunkt under tiltak 5: "Tiltak 5: Styrke oppfølgingstilbudet til unge med rus- og kriminalitetsproblemer, særlig i aldersgruppen 16-24 år. «Funn i Føre Var rapportene og Utekontaktens HKH kartlegging om unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum rapporterer at det skjer en økning i bruk av opiater blant unge...[...]...barnevernsinstitusjonene, som i mange tilfeller er omsorgsleverandør til de aller yngste i denne målgruppen, rapporterer at det er en utfordring at de selv mangler kompetanse på psykiske lidelser hos barn og unge. Bergen kommune skal i planperioden:» bruke de kanaler vi har til rådighet for å sikre at det statlige BUF-etat og barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken fortest mulig følger opp løftet om å skille rusungdom fra rusfrie ungdom på institusjoner." Anna Kathrine Eltvik (R) fremsatte følgende forslag til nytt kulepunkt under tiltak 5: "Tiltak 5 side 7: Styrke og utvikle et mangfoldig aktivitetstilbud til barn og unge i alle bydeler i kommunal regi." Rune Bakervik (A) fremsatte følgende tilleggsforslag pkt. 1-30: 3
"1. Tidlig identifisering og intervenering av grupper barn- og unge med høy risiko for å utvikle rusmiddelavhengighet. 2. Opprette ungdomskontakt etter modell av det interkommunale samarbeidet i Nordhordland: Ungdomskontakten Salto (treffsted for ungdom mellom 13 og 20 år). 3. Opprette lavterskel informasjons- og rådgivningstjeneste for foreldre og lærere som er bekymret for barns mulige rusbruk. 4. Sikre tilgjengelige arenaer for uorganisert, ungdomsledet aktivitet i alle bydeler. 5. Økt satsning på Utekontakten - reversere byrådets kutt på 1 million kroner samt opprette tilbudet i alle bydeler. 6. Lette muligheten for sommerjobb i Bergen Kommune, og tilbud i kommunal regi som for eksempel UngJobb. 7. Det er kjent at perioder med skolefri, særlig sommerferien, er en høyrisikoperiode, og den forebyggende innsatsen må derfor økes i denne perioden. 8. Opprette LAR-sentre i alle bydeler, ikke bare 6 som i dag. 9. Øke innsatsen med rehabilitering i LAR-programmet, herunder også rådgivning og opplæring i hvordan man får en god behandling. 10. Jobbe for økt tilgang på psykiatere og psykologer innen rusomsorgen. 11. Styrke oppfølgingen av personer i LAR-program eller i medikamentfri behandling. 12. Økt bruk av individuelle planer. 13. Øke tilgang på tilpassede kommunale boliger til rusavhengige, samt tidligere rusavhengige, gjerne i samarbeid med Husbanken. 14. Jobbe målrettet for et formalisert og mer effektivt samarbeid mellom de ulike instanser, som Bergen Kommune, NAV, politiet, Bergensklinikkene og lignende. 15. Utvikle et tilpasset tilbud til de prostituerte som er rusavhengige. Dette gjelder spesielt et tilbud som er tilpasset en annen døgnrytme. 16. Arbeide for tilpassede arbeids- og aktivitetstilbud som forebygger ensomhet og gir mestringsfølelse. ALF bør finnes i alle bydeler. 17. Gjennomføre forsøk med Heroinassistert behandling, dersom det fra Regjeringshold åpnes for dette. Det må i tillegg gis tilbud om arbeidstrening, bolig og annen nødvendig form for bistand til dem som går inn i programmet. 18. Utvikle egne pleie- og omsorgstilbud til personer med rusproblemer. Utrede behovet for et eget tilpasset sykehjemstilbud til gruppen. 19. Øke den rusfaglige kompetansen blant ansatte i Bergen Kommune som kommer i kontakt med rusmisbrukere, samt hos fastlegene. 4
20. Opprette brukerrom (sprøyterom) i Bergen. 21. Utdeling av brukerutstyr som sprøyter, røykeutstyr, askorbinsyre, sterilt vann og lignende i tilknytning til brukerrom. 22. Øke innsatsen med førstehjelpskurs i rusmiljøet. 23. Gi Kirkens Bymisjons helsebil tilgang til Nygårdsparken. 24. Øke tilgjengeligheten på midlertidige botilbud. 25. Det særegne med rusmisbruk i Norge er den høye andelen som injiserer narkotiske stoffer. Man må derfor i det skadereduserende arbeidet forsøke å få noe av denne formen for misbruk over på røyking. 26. Flere ansatte ved Strax-huset. 27. Opprette en egen gruppe som utreder overdosedødsfall. Her trekkes det lærdom av SERAFs analyser av overdosedødsfall i Oslo. 28. Utrede hvordan sammenlignbare europeiske byer, som Zürich, har håndtert dine åpne russcener, herunder også hvordan LAR-behandlingen foregår. Dette må gjøres umiddelbart. Byrådet har hatt 8 år på å starte dette arbeidet, og det er uakseptabelt at det ikke allerede er påbegynt. 29. Bergen Kommune må melde seg ut av European Cities Against Drugs (ECAD) og signere Wien-erklæringen 30. Øke brukermedvirkningen i rusomsorgen. Line Mai Turøy (A) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bystyret ber om at første statusmelding for Ruspolitisk strategi og handlingsplan 2011-2016 blir lagt fram første halvår 2012." Oddny Irene Miljeteig (SV) fremsatte følgende alternative forslag: "Bystyret slutter seg til "Plan mot åpne russcener i Bergen" lagt fram av SV". Votering: Oddny Irene Miljeteigs alternative forslag fikk 2 stemmer (SV+R). Anna Kathrine Eltviks forslag 1 fikk 2 stemmer (SV+R). Anna Kathrine Eltviks forslag 2 fikk 3 stemmer (SV+KrF+R). Rune Bakerviks tilleggs forslag 1-30 fikk 5 stemmer (A+SV+R). Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. 5
Line Mai Turøys tilleggsforslag fikk 5 stemmer (A+SV+R). Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet 230511 sak 28-11 og avga følgende uttalelse: Ungdommens bystyre mener at følgende punkter er viktige i det rusforebyggende arbeidet for barn og unge: 1. Bedre opplæring av lærere: Lærerne bør få bedre opplæring i problematikken knyttet til unge og rus. En bør vurdere å åpne for mulighetene til å snakke om denne type problematikk i elevsamtalene som alle elever har hvert år. 2. Opplæring tidligere: Opplæringen som gis om rusmidler og skadevirkninger i skolen bør gis tidligere, gjerne allerede sent på barneskolen. 3. Bedre opplæring av foreldrene: Mange foreldre er for naive i forhold til hva de tror barna sine driver med. Kommunen må bli bedre til å gi informasjon, ta opp faretegn og indikatorer på alvorlige problem til foreldrene på foreldremøtene. Dette bør gis på møter hvor kun foreldrene er tilstedet, i 6. eller 7. klasse. Kommunen må jobbe for å gjøre foreldrenes rolle som forebilder tydeligere. 4. Skolepsykologordning på alle skoler: Kommunen bør innføre ordning med skolepsykolog på alle skolene fra barneskoler til og med videregående. Et slikt tiltak vil fungere svært godt forebyggende og gjøre at en kan fange opp problemer hos elevene tidligere. Det bør etableres en ordning hvor alle elever har en fast time hos skolepsykologen hvert halvår. Dette vil gjør det enklere og mindre flaut å gå til samtale, når dette er noe alle skal. Dersom en innfører samtaler mellom elevene og skolepsykolog allerede fra 1. klasse, vil psykologen bli kjent med elevene og en vil se en uønsket og potensiell uheldig utvikling enklere. Det er veldig viktig at kommunen også jobber for å bedre samarbeid og kommunikasjon mellom lærere og helsesøstre. 5. Besøk av politiet og tidligere rusmisbrukere på skolene: Besøk av tidligere rusmisbrukere på skolene oppleves strekt. Dette er mennesker med personlig erfaring med rusmidler, som har en historiene og fortelle og som vet hva de har gjort galt selv. Det er også viktig å fokusere på at dette kan skje med vanlige unge ikke bare med såkalte problembarn. UB mener at man bør ha temauker på skolen i forhold til rusproblematikk, og at det fungerer veldig bra når en har fokus på et tema over lengre tid, og en får mulighet til å sette seg ordentlig inn i temaet. Skolene bør også få besøk av andre institusjoner som Natteravnene, MCravnene (i Fyllingsdalen) og Utekontakten, sånn at en vet om at de finnes og hva de gjør. Det er viktig å spre mer informasjon om tilbud og aktører som opererer innen dette feltet. 6. Bedre sjekk av falskt legitimasjon: Mange opplever at det er lett å få kjøpe alkohol og tobakk/snus selv om man er langt under 18 år. Kommunen burde ha flere kontroller i forhold til dette. 7. Ettervern av barnevernsbarn: Kommunen må sørge for bedre oppfølging når barna som har vært under barnevernet fyller 18. Viktig at en ikke blir etterlatt til seg selv, men at kommunen tar ansvar videre. Denne saken ble også tatt opp på Barn og Unges Spørretime 2011 og UB viser til protokollen fra denne. 6
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende. 7