Nes kommune Retningslinjer for forvaltning av hjortevilt og bever Nes kommune 2016-2018 Vedtatt av Utvalg for fisk og vilt 18.02.2016
Innhold 1. Lover og forskrifter s. 3 1.1 Viltloven s. 3 1.2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt s. 4 1.3 Forskrift om utøvelse av jakt og fangst s. 4 1.4 Forskrift om adgang til jakt etter elg s. 4 1.5 Forskrift om adgang til jakt etter hjort s. 5 2. Hovedmål for forvaltning av hjortevilt og bever i Nes kommune s. 6 2.1 Mål for en bærekraftig forvaltning s. 6 2.2 Mål for organisering s. 6 2.3 Mål for næring og rekreasjon s. 6 3. Forvaltning av hjortevilt og bever s. 6 3.1 Elg s. 6 3.1.1 Organisering s. 7 3.1.2 Elgens bestandsutvikling i Nes kommune s. 8 3.1.3 Rovdyr s. 13 3.1.4 Irregulær avgang s. 14 3.1.5 Forvaltning s. 14 3.1.6 Hovedmål s. 15 3.1.7 Delmål s. 15 3.1.8 Valdets ansvar s. 16 3.2 Rådyr s. 17 3.3 Hjort s. 18 3.4 Bever s. 18 4. Viltfond s. 19 4.1 Generelt s. 19 4.2 Retningslinjer for bruk av viltfond i Nes kommune s. 20 5. Årskalender for lokal forvaltning av hjortevilt og bever s. 21 2
Retningslinjer for forvaltning av hjortevilt og bever i Nes kommune 1. Lover og forskrifter Viltloven og forskrifter med hjemmel i loven setter rammene for all viltforvaltning. Nedenfor er det gjengitt deler av gjeldende lovverk. 1.1 Viltloven 1. (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 2. (lovens virkeområde) Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Loven gjelder også i Norges økonomiske sone. 3. (Fredningsprinsippet) Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved vedtak om jaktbarhet og jakttider etter 9 skal det særlig legges vekt på at arten produserer et høstingsverdig overskudd og at den har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fangsttradisjon i vedkommende område og på den skade viltet gjør. Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Det er forbudt å fange, jage, drepe eller skade fredet vilt. Dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillat å avlive smågnagere og krypdyr. Forbudet etter 24 og 25 gjelder ikke slik avliving. Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. 1.2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt 1. (Formål) Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 3
1.3 Forskrift om utøvelse av jakt og fangst 1 (Formål) Formålet med denne forskrift er å bidra til at: a) jakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet, b) jakt- fellings- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser og c) jakt-, fellings og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom. 1.4 Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Nes, Eidsvoll og Oslo kommuner, Oslo og Akershus. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i kommuner hvor minsteareal eller «Åpnet» er angitt og med angitt grunnlag for fellingstillatelse: II Kommune/ Del av kommune Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa Beverjakt/ fordelingsgrunnlag: Vestby 2000 300 Ski 2000 300 Åpnet/minste vannlengde Ås 2000 300 Frogn 1500 300 Nesodden 2000 300 Oppegård 2500 500 Bærum 1000 50 markaområdene 2000 300 Fet 2000 500 Åpnet/minste vannlengde Rælingen 2000 400 Åpnet/minste vannlengde Enebakk 2000 500 Åpnet/minste vannlengde Lørenskog 1500 300 Åpnet/minste vannlengde Nes 2000 800 Åpnet/minste vannlengde Eidsvoll 3500 12000 500 Åpnet/minste vannlengde Oslo 2000 250 4
1.5 Forskrift om adgang til jakt etter hjort, Nes kommune, Akershus. Det er adgang til jakt etter hjort i Nes kommune. Minsteareal for jakt etter hjort settes til 12.000 dekar. Denne forskrift trer i kraft straks. 5
2. Hovedmål for forvaltningen av hjortevilt og bever i Nes kommune Viltressursene skal forvaltes innenfor de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter. Det er et mål å legge til rette for lokal forvaltning av viltressursene i et næringsmessig og rekreasjonsmessig perspektiv. Samtidig er det en målsetning at viltbestandene skal reguleres på et bærekraftig nivå som tar hensyn til naturgrunnlaget og andre samfunnsinteresser. Utmarka skal være en kilde for næringsutvikling for rettighetshaverne, samtidig som den også skal gi allmennheten adgang til jakt og annet friluftsliv. 2.1 Mål for en bærekraftig forvaltning Forvaltning av viltet skal legge til rette for stabile bestander på et bærekraftig nivå i forhold til naturgrunnlaget og skader på andre interesser. 2.2 Mål for organisering Forvaltning av jaktbart vilt skal være bestandsrettet, og i størst mulig grad basert på bestandsplaner med en varighet på 3 5 år. Kommunen skal stimulere og legge til rette for en hensiktsmessig organisering mellom jaktrettighetshaverne, også på tvers av kommuneog fylkesgrensene. Søknad om godkjenning av vald skal skje ved bruk av eget skjema utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning, og søknaden skal inneholde følgende opplysninger: 1. Kart som tydelig viser grensene for valdet 2. Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. 3. Oppgave over tellende areal som ønskes godkjent. 4. Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere innen valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. 5. Navn og nøyaktig postadresse for den person som er oppnevnt som valdansvarlig representant. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. 2.3 Mål for næring og rekreasjon Forvaltningen av viltet skal kunne gi muligheter for en næringsinntekt for rettighetshaverne, uten at dette skal være til hinder for allmennhetens muligheter for å utøve jakt og friluftsliv. 3. Forvaltning av hjortevilt og bever 3.1 Elg Rettighetshaversiden skal sammen med kommunen legge opp til hvordan man skal forvalte elgstammen og utnytte denne ressursen på best mulig måte. 6
3.1.1 Organisering Nes kommune har pr. i dag seks vald med godkjente bestandsplaner for jakt på elg. På bakgrunn av kunnskap om elgens leveområde og arealbruk har disse blitt inndelt i tre forvaltningsområder med en slik fordeling: Region 1, Nes øst for Glomma 159.894 dekar: Sagstuen Elgforvaltningsområde 84.106 dekar Østre Udnes Elgvald 35.342 dekar Dragsjøen Elgvald 40.436 dekar Region 2, Skogbygda og området øst for Vorma 132.207 dekar Skogbygda Elgvald 63.079 dekar Vorma Øst Utmarkslag 69.128 dekar Region 3, Området vest for Glomma og Vorma 57.514 dekar Glomma og Vorma Vest Elgforvaltningsområde 57.514 dekar I tillegg forvaltes følgende eiendommer av tilgrensende kommuner: Jesper Heiberg Sørum og Fet kommuner Stangeskovene AS Eidskog kommune Georg Stang Aurskog-Høland kommune Kjell Tore Skedsmo Aurskog Høland kommune Hans Høibraaten Eidsvoll kommune Figur 1: Oversiktskart over de ulike forvaltningsregioner som administreres av Nes kommune. 7
3.1.2 Elgens bestandsutvikling i Nes kommune Sett elg pr. jegerdag viser ett gjennomsnitt av hvor mange elg hver elgjeger ser pr. dag, og er et velegnet mål på hvordan elgbestanden utvikler seg over tid. Sett elg pr. jegerdag i perioden 2005 2015 viser en til dels synkende utvikling innenfor forvaltningsregion 1 og 2 mens den innenfor forvaltningsregion 3 er noe varierende og til dels økende. Figur 2: Sett elg pr. jegerdag i perioden 2005 2015. Årstall Region 1 Region 2 Region 3 2005 0,45 0,48 0,72 2006 0,39 0,52 0,89 2007 0,45 0,54 0,96 2008 0,43 0,54 0,88 2009 0,49 0,58 0,78 2010 0,44 0,42 0,63 2011 0,35 0,45 0,65 2012 0,28 0,36 0,80 2013 0,34 0,31 0,72 2014 0,25 0,35 0,81 2015 0,32 0,36 0,95 Tabell 1: Sett elg pr. jegerdag i perioden 2005 2015. 8
Antall kalv sett pr. ku er et mål på kalveproduksjonen pr. ku i elgbestanden. Forholdet regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kuer inkludert kviger. Statistikk for perioden 2005-2015 viser en relativ stabil og lav kalveproduksjon i region 1, mens kalveproduksjonen i region 2 er relativt stabil og noe høyere. I region 3 er det en høy kalveproduksjon. Dette tyder på at elgbestandens evne til å produsere kalv holdes på et relativt stabilt nivå. Figur 3: Kalv sett pr. ku i perioden 2005 2015. Årstall Region 1 Region 2 Region 3 2005 0,60 0,80 0,90 2006 0,50 0,80 0,80 2007 0,60 0,70 0,80 2008 0,50 0,70 0,90 2009 0,60 0,70 0,70 2010 0,60 0,80 0,50 2011 0,50 0,80 0,80 2012 0,50 0,80 1,00 2013 0,61 0,69 0,87 2014 0,57 0,70 0,79 2015 0,56 0,69 0,78 Tabell 2: Kalv sett pr. ku i perioden 2005 2015. 9
Antall kalv pr. kalveku er et mål på hvor stor andel av kalveførende kuer som har tvillingkalver (tvillingraten). Verdien får man ved å dele antall observerte kuer med tvillinger på summen av alle kuer observert med kalv. Verdien 1 legges til for å synliggjøre at alle kuene har minst en kalv. Siden kalveproduksjonen til kuene i stor grad er styrt av kroppsstørrelsen, gir tvillingraten et mål på om det er en stor andel eldre, fullt utvokste kuer i bestanden eller ikke. Statistikk for perioden 2005-2015 viser en relativt stabil utvikling i tvillingraten. Dette betyr at andelen eldre, fullt utvokste kuer i bestanden holdes på et stabilt nivå. Figur 4: Kalv pr. kalveku i perioden 2005 2015. Årstall Region 1 Region 2 Region 3 2005 1,10 1,30 1,20 2006 1,10 1,30 1,30 2007 1,10 1,20 1,30 2008 1,20 1,30 1,30 2009 1,10 1,20 1,20 2010 1,10 1,20 1,20 2011 1,10 1,10 1,40 2012 1,20 1,30 1,50 2013 1,22 1,14 1,39 2014 1,15 1,11 1,30 2015 1,11 1,16 1,17 Tabell 3: Kalv pr. kalveku i perioden 2005 2015. 10
Ku/okseforholdet forteller hvor mange kyr i forhold til okser som er observert av jegerne under jakta. Det har vært en målsetning at antall ku pr. okse ikke skal overstige 2,0 i løpet av de fire siste driftsplanperiodene (2004 2015). Statistikk for perioden 2005-2015 viser en relativ stabil men noe økende tendens i antall ku pr. okse innenfor Region 1. For Region 2 og 3 har det vært til dels store årlige variasjoner. Figur 5: Ku pr. okse i perioden 2005 2015. Årstall Region 1 Region 2 Region 3 2005 1,60 2,30 3,10 2006 1,40 2,50 1,90 2007 1,80 2,80 1,40 2008 1,70 2,10 1,80 2009 1,30 2,40 2,80 2010 1,40 2,40 1,80 2011 1,50 1,70 2,20 2012 1,80 2,00 2,60 2013 2,14 2,13 2,16 2014 2,25 2,29 2,23 2015 1,73 1,96 2,34 Tabell 4: Ku pr. okse i perioden 2005 2015. 11
God kunnskap om utvikling av slaktevekter er et nyttig verktøy for å kunne si noe om hvordan elgbestandens størrelse står i forhold til leveområdets bæreevne sommerstid. I tillegg gir slaktevektene ett direkte utrykk for den generelle kondisjonen hos elgen i bestanden. Statistikk i perioden 2005-2015 viser at slaktevektene har ligget på et stabilt nivå. Figur 6: Slaktevekter for perioden 2005 2015. Årstall Eldre okse Eldre ku 1 1/2 år okse 1 1/2 år ku kalv okse kalv ku 2005 211 183 153 136 73 68 2006 217 177 138 134 74 66 2007 195 173 140 139 68 65 2008 207 190 147 144 72 68 2009 204 180 150 135 74 67 2010 214 174 144 135 73 70 2011 217 181 151 136 78 72 2012 206 174 149 137 75 73 2013 196 166 147 126 79 63 2014 203 187 138 132 77 72 2015 202 184 148 153 74 71 Tabell 5: Slaktevekter for perioden 2005 2015. 3.1.3 Rovdyr: 12
Nes kommune inngår i forvaltningsområdet for ynglende ulv, og det er i henhold til siste rapport utarbeidet av Rovdata vinteren 2014-2015 registrert ett revirmarkerende ulvepar som benytter områdene i de sør-østlige delene av Nes. Forskning viser at ulven hovedsakelig lever av hjortevilt og da i første rekke elg. Spesielt kalver og yngre dyr er utsatt for ulvens predasjon, og uttaket av kalv er spesielt høyt i sommerhalvåret. Størrelsen på reviret vil ha meget stor betydning for predasjonstrykket på elg innenfor revirgrensene. Siden det er knyttet stor usikkert til predasjonstrykket av ulv i disse områdene vil det være fornuftig å legge ett føre var prinsipp til grunn ved kvotefastsettelse. På bakgrunn av dette bør kvotestørrelsen innenfor områder med kjente ulveetableringer i størst mulig grad tilpasses antatt predasjonstrykket av ulv. Figur 7. Registrerte familiegrupper (sirkel) og revirmarkerende par (trekant) i Skandinavia vinteren 2014 2015. Grenser for forvaltningsregioner i begge land er vist, og skravert område viser norsk forvaltningområde for ulv (norsk ulvesone). 13
3.1.4 Irregulær avgang: Periode Registrert avgang av elg 2005 2006 25 2006 2007 10 2007-2008 14 2008-2009 25 2009 2010 22 2010-2011 32 2011 2012 12 2012-2013 14 2013-2014 9 2014-2015 6 Tabell 6: Registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt. Irregulær avgang er avhengig av flere ulike faktorer, og det er til dels store årlige variasjoner. Ved utarbeidelse av bestandsplaner og fastsettelse av årlig fellingskvote bør det tas hensyn til dette. 3.1.5 Forvaltning: Utarbeidet statistikk for de ulike forvaltningsregionene viser at en innenfor perioden 2002 2009 har hatt en meget stabil utvikling i sett elg pr. jegerdag innenfor forvaltningsregion 1 og 2, mens den innenfor forvaltningsregion 3 er noe varierende og til dels synkende. I perioden 2009 2015 er det derimot en sterkt synkende utvikling innenfor forvaltningsregion 1 og 2, mens den innenfor forvaltningsregion 3 er relativt stabil og til dels økende. Innenfor forvaltningsregion 1 har dette vært en til dels uønsket utvikling som kan tilskrives flere faktorer, mens det innenfor forvaltningsregion 2 har det vært en økning i avskytningen på bakgrunn av ett ønske om en bedre tilpassing av elgstammen til beitegrunnlaget i området. I forvaltningsregion 3 er mengden statistikk noe liten, og av den grunn noe vanskeligere å tolke. På bakgrunn av dette bør det for forvaltningsregion 1 vurderes en redusert avskytning innenfor kommende driftsplanperiode, mens det for de andre forvaltningsregionene ikke er grunnlag for vesentlige endringer. Det legges videre opp til at kommunen kan godkjenne en avskytningsprofil som ligger innenfor følgende prosentvise fordeling: Maksimalt 20 % okser 2 ½ år og eldre Maksimalt 15 % ku 2 ½ år og eldre Minimum 65 % kalv og 1 ½ åringer Det en bør tilstrebes en kjønnsfordeling på 50 % hann og 50 % hunndyr i uttaket. 14
Bruk av nedklassifiseringsgrenser/vektgrenser bør som hovedregel ikke implementeres i bestandsplanene. 3.1.6 Hovedmål: Hovedmålsetningen for elgforvaltningen i Nes er å kunne opprettholde en stabil elgstamme med sunne friske dyr med en god kjønns- og alderssammensetning. Elgstammen skal så langt det lar seg gjøre søkes tilpasset leveområdets bæreevne, og skal ikke være begrensende for det biologiske mangfoldet i kommunen. Videre skal skader knyttet til skog, innmark og trafikk holdes innenfor et akseptabelt nivå. Som tellende areal godkjennes skogareal og myr. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både barskog og lauvskog. Tjern større enn 100 dekar godkjennes ikke som tellende areal. 3.1.7 Delmål: Ku/okseforholdet basert på sett elg observasjoner innenfor kommunen bør ikke overstige 2,0 for hver enkelt region i gjennomsnitt for planperioden. På lengre sikt bør ku/okseforholdet stabiliseres på 1,5 innenfor samtlige vald. Kjønns- og alderssammensetningen i elgbestanden må holdes på et stabil nivå for å ivareta en høy kalveproduksjonen (En høy andel kalv og 1 ½ åringer i uttaket gir en høy gjennomsnittsalder, noe som er gunstig med tanke på kalveproduksjonen. Videre vil begrensninger i uttaket av okser over tid føre til en høyere gjennomsnittsalder). Antall kalv pr. ku basert på sett elg observasjoner innenfor kommunen bør ikke være lavere enn; Region 1. Øst for Glomma 0,7, Region 2. Skogbygda og området øst for Vorma 0,8, Region 3. Vest for Glomma og Vorma 0,9. Antall kalv pr. kalveku basert på sett elg observasjoner innenfor kommunen bør ikke være lavere enn; Region 1. Øst for Glomma 1,1, Region 2. Skogbygda og området øst for Vorma 1,3, Region 3. Vest for Glomma og Vorma 1,4 De gjennomsnittlige slaktevektene hos kalv og 1 ½ åring bør innenfor planperioden ligge over henholdsvis 65 kg for kalv, og 135 kg for 1 ½ åring (Dersom slaktevektene ligger under dette nivået må man prøve å utrede årsakene til dette). For å ivareta et ønske om at elgbestanden i størst mulig grad skal tilpasses leveområdets bæreevne bør det foretas en taksering av beiteressursene. Denne takseringen bør foretas innenfor de naturlige geografiske områdene som elgen benytter, og det bør samarbeides med nabokommunene der dette er aktuelt. I områder hvor slik takst er gjennomført bør denne legges til grunn for valdenes bestandsplaner. Forvaltning av elgstammen skal være bestandsrettet, og skal være basert på bestandsplaner med en varighet på tre år. Bestandsplanområder som omfatter mindre enn 40.000 dekar tellende areal vil ikke bli godkjent, og vil bli tildelt kvote i henhold til 15
18 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Ett bestandsplanområde kan bestå av flere vald, og bør sammenfalle med viltets arealbruk. Samtlige vald som inngår i et bestandsplanområde skal skriftlig tilslutte seg en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen. Minsteareal er 2.000 dekar per elg jfr. Forskrift 2001-05-15 nr. 532 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal og Oslo kommuner, Oslo og Akershus (Kommunen har med hjemmel i 6 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever anledning til å fravike minstearealet med inntil 50 %. Dette er ikke anledning til å fravike fastsatt minsteareal for godkjenning av vald). Det skal stimuleres til og utvikles et nært samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser der dette er aktuelt. Vesentlig avvik fra bestandsplanen og dens forutsetninger kan føre til at kommunen trekker godkjenningen tilbake, eventuelt ikke godkjenner ny bestandsplan. Dyr som av ulike årsaker påtreffes skadet og må avlives, nedklassifiseres i samråd med utvalget for vilt og fisk. Avliving av slike dyr skal ikke være til ulempe for det jaktlag som utfører avlivingen ved senere tildeling av kvote. Omfanget av skadeskyting har i foregående driftsplanperiode vært svært liten, og bør i fremtiden tilstrebes holdt på et absolutt minimum. Bruk av nedklassifiseringsgrenser/vektgrenser bør som hovedregel ikke implementeres i bestandsplanene. 3.1.8 Valdets ansvar Utarbeide bestandsplan for elg med 3 års varighet. For at bestandsplanen skal bli godkjent må denne inneholde en konkret målsetning for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall fordelt på kjønn og alder. I tillegg må planen ta opp: - Rutiner for innsamling og rapportering av bestandsdata (Sett-elg, slaktevekter, med mer). - Interne regler. Blant annet prosedyre for hva som gjøres ved feilskytninger innad i valdet. - Forebyggende tiltak for å hindre uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser (beiteskader på skog og åker, trafikkpåkjørsler med mer). - Valdene må beskrive hvor stort avvik fra bestandsplanen som kan aksepteres i forhold til årlig jaktuttak fordelt på antall og kjønn. Valdansvarlig skal innen 1. mai melde om eventuelle endringer på valdets grenser, eiendomsforhold og tellende areal i løpet av siste jaktår. 16
Kontroll av felt elg skal gjennomføres av utvalget for vilt og fisk. Valdene er ansvarlig for at det legges til rette for en rask og effektiv kontroll. Valdene bør ta initiativ til samarbeid over kommune- og fylkesgrensen dersom dette er en forutsetning for å tilstrebe en stammerettet forvaltning. 3.2 Rådyr Minsteareal er 800 dekar per rådyr, jfr. Forskrift 2001-05-15 nr. 532 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal og Oslo kommuner, Oslo og Akershus. Minstearealet skal justeres når bestandssituasjonen tilsier dette. Kommunen skal stimulere og legge til rette for at forvaltningen av rådyr skal gjøres ut fra bestandsplaner for vald på minst 10 ganger minstearealet. Bestandsplanen skal minimum inneholde: Konkrete mål for utviklingen av rådyrbestanden Plan for årlig avskytning fordelt på alder og kjønn Dokumentert grunneierliste med oversikt over gårds- og bruksnummer og tellende areal Oversikt over tellende areal, jaktfelt og valdets avgrensning på kart 17
Navn og adresse for valdansvarlig Innen 2018 bør alle rådyrvald større enn 10 ganger minstearealet tildeles fri kvote ut fra flerårige bestandsplaner (5 årige planer) I tellende areal kan dyrket mark telles med, dersom denne finnes i tilknytning til skog- og utmarksarealene. Tjern større enn 100 dekar godkjennes ikke som tellende areal. 3.3 Hjort Minsteareal er 12.000 dekar jfr. Forskrift 2002-09-30 om adgang til jakt etter hjort, Nes kommune, Akershus. Tildeling av fellingstillatelser skjer til godkjente elgvald som har avtale med grunneiere på bakgrunn av fastsatt minsteareal. Jakttiden følger generelle bestemmelser. 3.4 Bever Det skal legges til rette for en vassdragsvis forvaltning av beverstammen ved at forvaltningen organiseres i vald som omfatter hele eller større deler av et vassdrag. 18
Forvaltningen bør skje på bakgrunn av bestandsplaner (5 årige). Planen skal minimum inneholde: Mål for utvikling av beverbestanden, og hvor i vassdraget man ønsker etablering av kolonier Dokumentert grunneierliste med oversikt over gårds- og bruksnummer og tellende areal Kart over valdet med opplysninger om aktive kolonier, beverhytter og avmerket strandlinje der beveren har fast tilhold eller bruker fast (tellende vannlengde) Navn og adresse for valdansvarlig Tellende vannlengde skal legges til grunn for tildeling av fellingstillatelser. Gjeldende minsteareal regnes ut ved divisjon av samlet tellende vannlengde med fastsatt fellingskvote. Det kan gis kvotefri jakt på bever for vald med godkjent bestandsplan. 4. Viltfond 4.1 Generelt Opprettelse og bruk av lokalt viltfond er hjemlet i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Nedenfor gjengis formålsparagrafen for viltfondet samt retningslinjer for bruk av fondet. 1. Formål Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen og fylkeskommunen. Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort skal etablere et kommunalt viltfond. Øvrige kommuner kan etablere et slikt viltfond i samsvar med reglene i denne forskrift. Fylkeskommuner som mottar overføring fra statlig viltfond skal etablere fylkeskommunale viltfond. 5. Disponering av fylkeskommunale og kommunale viltfond Fondet kan brukes til: - Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. - Dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. - Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. 19
Fondet kan ikke brukes til: - Kommunal og fylkeskommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). - Erstatte skader voldt av vilt. - Skuddpremier. 4.2 Retningslinjer for bruk av viltfond i Nes kommune Bruk av viltfondsmidler innenfor Nes kommune prioriteres som følger: 1. Dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadet vilt og fallvilt i kommunen. 2. Tiltak som fremmer god forvaltning og organisering. 3. Tiltak for å øke kunnskapen om viltbestandene i kommunen 4. Andre tiltak i tråd med gjeldende Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort kan tilgodesees dersom det er rom for dette i henhold til budsjett. Tiltak som favner store brukergrupper/mange interesser i kommunen prioriteres fremfor enkeltsøknader. Som inntekter til fondet skal regnes: - Offentlig fellingsavgift for elg og hjort fastsatt av kommunen - Tilskudd fra det statlige viltfondet - Fondets årlige avkastning - Inntekter fra omsetning av ulovlig felt vilt og fallvilt av hjortevilt og bever samt hjortevilt som felles etter tillatelse gitt i medhold av naturmangfoldlovens 18 (skadefelling). Fellingsavgiftens størrelse følger de øvre rammer som blir vedtatt hvert år i Statsbudsjettet. Viltfondets størrelse bør minimum ligge på ett beløp som tilsvarer den totale årlige fellingsavgiften. Dette for å kunne ha rom for handling når gode prosjekter tilsier det. 20
5. Årskalender for lokal forvaltning Dato: Hva: Hvem: 15. januar Forslag til endring av minsteareal fremmes Parter med interesse overfor kommunen ( 6). 1. mai Melding til kommunen om eventuelle endringer i valdet ( 11). Valdansvarlig representant 15. mars Forskrift om minsteareal fastsettes ( 6). Kommunen 1. mai Vedtak om fellingskvote for bever ( 5). * Kommunen 1. mai Søknad om godkjenning av vald sendes til kommunen ( 10). 1. mai Søknad om godkjenning av bestandsplanområde sendes til kommunen ( 13). 15. juni Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort og rådyr ( 11). 15. juni Kommunen godkjenner bestandsplanområder for jakt på elg, hjort og rådyr ( 14). 15. juni Fellingstillatelsene sendes til valdansvarlig representant ( 18 og 20). * 14 dager Rapportere årets fellingsresultat av elg, etter siste hjort og rådyr ( 32). * jaktdag 30 dager etter siste jaktdag Rapportere årets fellingsresultater for kommunen ( 32). * Valdansvarlig representant Bestandsplanområdets representant Kommunen Kommunen Kommunen Valdansvarlig representant Kommunen Gjøremål merket * : Skal gjøres hvert år. 21