NTNU NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG TEKNOLOGILEDELSE INSTITUTT FOR SOSIALØKONOMI ÅRSRAPPORT FOR INSTITUTT FOR SOSIALØKONOMI 1999 1
FORORD Årsrapporten oppsummerer de viktigste begivenhetene ved instituttet i 1999. Det er grunn til å si at dette har vært et godt år for instituttet. Spesielt er det gledelig at forskningsaktiviteten har økt og at instituttet har markert seg som vertskap for internasjonale konferanser og arrangør av doktorgradskurs med bred internasjonal deltakelse. Jeg vil takke staben ved instituttet for innsatsen i undervisning, administrasjon og forskning. Spesiell takk går til nestleder Hans og til Gerd og Øystein som sørger for at instituttet fungerer på en ryddig og effektiv måte. Bjarne Strøm instituttleder 2
1. INNLEDNING Instituttet fortsatte veksten i antall ansatte også i 1999. Førsteamanuensis Rune Skarstein tiltrådte 1.januar 1999. Håvard Solem ble ansatt som stipendiat fra 01.10.99 og Ivar Pettersen ble ansatt som vitenskapelig assistent fra 15.03.99. Andreas Follestad var ansatt som stipendiat fra 05.11.99. Forskningsaktiviteten målt med antall publikasjoner i tidsskrifter med refereeordning viste en gledelig utvikling med 18 publikasjoner i 1999 mot 12 i 1998. Av disse ble 14 publisert i engelsk-språklige tidsskrifter. Instituttet har i løpet av året markert seg som arrangør av flere konferanser og doktorgradskurser med internasjonal deltakelse. 15.-17. april 1999 var instituttet lokal arrangør av konferansen "Conference on Macroeconomic Transmission Mechanisms: Empirical and Econometric Methods". Konferansen samlet 48 deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Italia og Storbritannia. Konferansen ble støttet med midler fra SVTfakultetet, NTNU, og Senter for pengepolitisk og finansiell forskning. Instituttet markerte sitt 25-års jubileum med en konferanse 7. juni 1999. Det ble holdt foredrag av professor Wallace Oates, University of Maryland, professor Agnar Sandmo, Norges Handelshøyskole, professor Svend Hylleberg, Aarhus Universitet og finansråd Tore Eriksen, Finansdepartementet. Konferansen ble avsluttet med jubileumsmiddag. Jubileet ble støttet med midler fra SVT-fakultetet, NTNU. I samarbeid med Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, arrangerte instituttet Malthus-seminar 23.-24. september 1999. Seminaret inngikk i TrondheimBiennalen. Instituttet arrangerte to doktorgradskurs i 1999. Dr. Stephen Bond ved Nuffield College, Oxford University og Institute for Fiscal Studies, London, holdt i mai et doktorgradskurs i paneldataøkonometri. Kurset samlet 35 deltakere og ble støttet med midler fra Norges Forskningsråd. I juni holdt professor James E. Wilen, University of California at Davis, et doktorgradskurs i ressursøkonomi med 13 deltakere. Kurset ble støttet med midler fra SVT-fakultetet, NTNU. Begge kursene ble oppsummert som meget vellykket. Studenttallet viste en svakere utvikling enn ønskelig idet samlet vekttallsproduksjon ble redusert med ca 9% fra 1998 til 1999. Tallet på 3
uteksaminerte hovedfagsstudenter holdt seg imidlertid stabilt med 11 i 1999 mot 10 i 1998. Instituttet har deltatt i arbeidet med å utvikle kurstilbud for sivilingeniørstudenter. Som et resultat av dette er det opprettet et kurs i miljø og ressursøkonomi spesielt rettet mot studenter innenfor studieprogrammet i industriell økologi. Kurset ble gitt første gang høsten 1999 med god studentdeltakelse. Instituttledelsen deltok sammen med økonomimiljøene på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Høyskolen i Sør-Trøndelag i arbeidet for å etablere høyere økonomisk-administrativ utdanning i regionen. Instituttet vurderer dette samarbeidet som viktig for å styrke studentrekrutteringen til faget. 4
2. FORSKNING 2.1 PROSJEKTER Prosjektansvarlig: Jan Morten Dyrstad Prosjektmedarbeider: Solveig Osborg Ose Sykefravær, arbeidsmiljø og økonomisk motivering Hovedproblemstillingen i dette prosjektet er å undersøke hvilken betydning økonomiske faktorer og arbeidsmiljøtiltak har på utviklingen i sykefraværet. Lønn, arbeidsledighet og endringer i sykelønnsordningen er eksempler på økonomiske faktorer. Arbeidsmiljøtiltak omfatter både fysiske og sosiale forhold i bedriftene, samt arbeid med internkontroll og HMS. De empiriske analysene utføres på data fra NHOs database for sykefravær og spørreundersøkelse blant et utvalg av NHO-bedrifter. Prosjektansvarlig: Lars-Erik Borge Prosjektmedarbeidere: Per Tovmo Kommunenes budsjettpolitikk: Betydningen av kommunelovens budsjettbalansekrav Formålet med dette prosjektet er å studere hvordan kommunelovens budsjettbalansekrav påvirker budsjettpolitikken i norske kommuner. Budsjettbalansekravet påvirker ikke bare budsjettunderskuddet, men også driftsutgifter og inntekter, samt omfang og finansiering av investeringene. For å få et fullstendig bilde av hvordan budsjettbalansekravet virker må disse størrelsene ses i sammenheng. Vi vil videre undersøke om budsjettbalansekravet påvirker ulike typer kommuner forskjellig, og om betydningen av budsjettbalansekrav varierer med graden av lokal beskatningsfrihet. I prosjektet vil det bli gjennomført empiriske analyser av norske kommuner under ulike lovmessige rammebetingelser, samt komparative studier av norske, danske og svenske kommuner. 5
Prosjektansvarlig: Jørn Rattsø Prosjektmedarbeidere: Kjetil Andersson, Lars-Erik Borge, Fredrik Carlsen, Torberg Falch og Per Tovmo Lokal beskatningsfrihet Prosjektets utgangspunkt er at norske kommuner har begrenset lokal beskatningsrett, men betydelige forskjeller i utnyttelsen av eiendomsskatten, gebyrnivå og kostnadsnivå. Prosjektet skal analysere hvordan kommunene tilpasser seg under de eksisterende reguleringer og vise hvordan reguleringene virker med hensyn til effektiv ressursbruk, fordeling mellom kommunene og økonomisk styring. Spesielt skal prosjektet vise hvordan lokale økonomiske og politiske forhold påvirker skattenivå, gebyrnivå og kostnadsnivå. Innledningsvis skal det settes opp en argumentoversikt om lokal beskatningsrett basert på eksisterende faglige analyser. Spesielt vil avveiningene mellom effektivitet, fordeling og makroøkonomisk styring diskuteres. Hovedprosjektet skal utvikle en modell for kommunal tilpasning av gebyrnivå, eiendomskatt og kostnadsnivå under nasjonale reguleringer og estimere modellen basert på norske data. Modellen skal gi en samlet forståelse av økonomiske og politiske forhold som påvirker kommunenes beslutninger rundt lokal beskatning. Den estimerte modellen skal brukes til å beregne virkninger av statlige overføringer, demografiske endringer, inntektsgrunnlag, kostnadsmessige parametre mv. Tre delprosjekter utvider analysene. Delprosjekt 1, effektivitetstapet ved dagens begrensede beskatningsfrihet, skal kaste lys over et hovedargument for lokal beskatningsfrihet - variasjon i preferansene for kommunale goder. Effektivitetstapet ved regulering beregnes ut fra variasjon i fordelingen mellom privat og kommunalt konsum i kommunene. Delprosjekt 2, lokal beskatningsfrihet og mobilitet, studerer en viktig mekanisme for effektivitet - konkurranse mellom kommunene. Empirisk studeres sammenhengen mellom skattenivå/ gebyrnivå og flyttinger. Delprosjekt 3, komparativ analyse av lokal beskatning i de nordiske land, skal sammenligne kommunenes tilpasning under ulike reguleringer i Danmark, Sverige og Norge. Spesielt studeres forskjeller i reaksjon på demografiske endringer og økonomiske sjokk. 6
Prosjektansvarlig: Jørn Rattsø Prosjektmedarbeidere: Lars-Erik Borge og Fredrik Carlsen Subsidiarity and fiscal federalism comparative european analysis of fiscal institutions Prosjektet studerer fiskal føderalisme i enkelte europeiske land, sammenhengen mellom fiskale institusjoner og fiskale resultater. Prosjektet utvider eksisterende litteratur om offentlig sektor ved sammenlignende analyse av organiseringen av forholdet mellom stat og kommunesektor. Landene har valgt forskjellige styringsmodeller med hensyn til finansielle rammebetingelser (skatt og overføringer), økonomisk regulering (budsjettbalanse og låneopptak/ investeringer) og lønnsdannelse. Prosjektet skal vise hvordan de ulike styringsmodeller har konsekvenser for ressursbruk og finansiering i kommunesektoren. I tillegg til forskjellen i nasjonale rammebetingelser, vil lokale forskjeller i budsjett-institusjoner og politisk struktur trekkes inn. Prosjektet tar sikte på å etablere land-spesifikke empiriske modeller for kommunenes tilpasning i de land som inngår. Modellene utvider etablerte etterspørselsmodeller for offentlig politikk og inkluderer preferanser (demografi), budsjettbetingelser, politisk struktur og karakteristika ved de fiskale institusjoner. Det legges opp til to typer av analyser for å belyse hvordan styringsmodeller påvirker kommunenes atferd. For det første vil kommunenes reaksjoner til demografiske sjokk studeres. For det andre vil kommunenes tilpasning til inntektssjokk undersøkes. Prosjektansvarlig: Jørn Rattsø Prosjektmedarbeidere: Hildegunn Stokke, Rob Davies og Chalangphob Sussangkarn Growth, income distribution and economic structure Thailand and Zimbabwe The consequences of globalization must be understood in the context of how countries have handled foreign trade and foreign exchange markets. The project evaluates national strategies towards globalization with an indepth comparative analysis of two countries, Thailand and Zimbabwe. The economic situation of the two countries was fairly similar around 1960, but they chose very different policies towards integration in the 7
international economy. The experiences of the two can throw light on key development issues such as income distribution, structural change, and economic growth. In both countries, the key aspect of development has been the transformation of an agriculture based economy into industrialization. The long term determinant of distribution and growth is the accumulation of assets with respect to sectoral allocation and ownership. The investment response to liberalization is a main focus, with emphasis on agricultureindustry and importables-exportables dichotomies and how different income classes link up to the growth process. The analytical approach of the project is an expansion of the open economy dual models of development, to take benefit of the recent analyses of industrialization under multiple equilibria and endogenous balanced or unbalanced growth. Endogenous growth theory will be integrated emphasizing productivity growth and increasing return to scale. Disaggregation of investment by origin, destination and ownership will link up economic growth to distribution. The growth dynamics will be worked out under alternative assumptions about open economy strategies. The starkly different handling of foreign trade and foreign exchange markets in Thailand and Zimbabwe around 1960, allows for an interesting comparative analysis of alternative strategies towards globalization. The dual model with endogenous growth will be implemented numerically for the two countries. The model development will be in the CGE (computable general equilibrium) tradition and will develop existing models for Thailand and Zimbabwe into investment and dynamics. Prosjektansvarlig: Jørn Rattsø og Rune Sørensen Prosjektmedarbeidere: Terje P. Hagen, Morten Nordberg og Bjørg Langset Organisasjonsformer i offentlig tjenesteyting: Demokrati, likhet og effektivitet Prosjektets mål er å studere organisasjons- og styringsformer i norsk kommuneforvaltning. Vi sikter mot å kartlegge tre styringstyper: a) Organisering av politiske og administrative avgjørelsesprosesser, b) organisering av selve tjenesteproduksjonen, og c) organisering av (for)brukernes preferanser og innflytelse. Etter en kartlegging av organisasjons- og styringsformer er formålet med prosjektet å belyse 8
hvilke politiske, institusjonelle og interessemessige forhold som driver frem og bremser reformer i offentlig tjenesteproduksjon? Det er spesielt av interesse å forstå hvorfor ulike organisasjons- og styringsmodeller velges på tvers av tjenester og sektorer. Dernest studeres effekter av ulike organisasjons- og styringsmodeller. Vi vil analysere empiriske problemstillinger med hovedvekt på kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon: a) Reformer har siktet mot å styrke styringskapasiteten i folkevalgte organer, blant annet gjennom en sentralisert budsjettorganisering. Prosjektet analyserer deres konsekvenser for demokratisk innflytelse. b) Konkurranse-utsetting spiller en økende rolle på enkelte områder. Prosjektet vil studere effektivitets- og fordelingskonsekvenser av slike reformer for utvalgte deler av offentlig tjenesteyting. c) Prosjektet analyserer forbrukernes stilling overfor offentlig sektor. Viktige emner er betalingsvillighet for offentlige tjenester og effekter av fritt valg av tjenesteprodusent for likhetsmål og effektivitet. Dette belyses ved data om organisasjonsformer i offentlig tjenesteproduksjon og faktisk tjenesteproduksjon, data om folkevalgtes holdninger og prioriteringer samt om befolkningens tilfredshet og preferanser for offentlige tjenester. Prosjektansvarlig: Rune Skarstein Prosjektmedarbeidere: Amit Bhaduri og Svein Ege Global Models and local realities: Ethiopia, Tanzania, India Over the last decades East Africa in particular has experienced a serious stagnation of agricultural productivity, which may eventually threaten the survival of millions of people. Despite the positive effects of the «green revolution», there has been stagnation in agricultural productivity also in India, especially in comparison with the industrialised countries. In order to achieve higher labour productivity in agriculture, there is obviously a need for comprehensive institutional reforms, both in East-Africa and India. However, the question is whether the package of economic liberalisation, which has been so strongly promoted through the Structural Adjustment Programmes, represents the proper cure. 9
The economic liberalisation package rests on a global model, or rather a global ideology, of the self-regulation of markets, and it does not take much account of particular national or local conditions. A common objective of our three sub-projects is to identify the gaps between global models and local realities and to identify how the effects of economic liberalisation may be modified by, in particular, different economic structures, political regimes and land tenure systems. The liberalisation package consists of a number of measures, but land tenure has a special place. The land question is at the heart of the African crisis. Partly on the background of recent African experience, partly due to the general collapse of socialism, and partly by theoretical reasoning, there was an increasing focus on the role of private land ownership in agricultural development. It was argued that individual titles to land was the only way to foster confidence among the peasants and promote sustainable agricultural growth. Modern development rhetoric trades with models that seem to claim universal application and acceptance. One such encompassing model is «liberalisation», from which more specific models are derived, such as privatisation and commercialisation. Many of the models are contested, although the current ones seem to have hegemonic status over less widespread ones. Common to all of them, however, is that they are models not only of reality but also for reality: they do not only depict possible worlds but give instructions for how to construct the «optimal» one. Concurrently, both kinds of models, «of» and «for», lay the premises for national and international interventions in the real world in the form of trade policies, economic reforms, and agricultural extension programmes. The current interdisciplinary research project aims at a critical examination of how this global modelling of the present and the possible future worlds influences actual communities and actors in the real world. 10
Prosjektansvarlig: Anders Skonhoft Prosjektmedarbeidere: Eirik Amundsen, Gardner Brown og Jan Tore Solstad Growth, development and land-use in a simple agrarian economy with endogeneous population Prosjektet analyserer sammenhengen mellom befolkningsvekst, utvikling av jordbrukssektoren og arealbruksendringer innenfor rammen av en fattig jordbruksøkonomi. Det teoretiske utgangspunktet er malthusiansk i den forstand at befolkningsveksten avhenger av produksjonen av mat, mens matproduksjonen avhenger av befolkningens størrelse samt arealer brukt til matproduksjon. Det undersøkes hvilke betingelser som må ligge til grunn for at denne økonomien ikke skal havne i en fattigdomsfelle. Dessuten studeres hvilken effekt diskontering og utålmodighet har på den langsiktige veksten. Prosjektansvarlig: Anders Skonhoft Prosjektmedarbeidere: Nils Chr. Stenseth og Nigel Yoccoz Conservation of wildlife Dette prosjektet har både en teoretisk og empirisk innretning. I et teoretisk arbeid studeres sammenhengen mellom habitatsdegradering, høsting og biologisk produksjon når den biologiske ressursen, for eks. større pattedyr, kan vandre (migrere) mellom et beskyttet område (verneområde) og et ubeskyttet område. Habitatstap og høsting finner generelt sted utenfor verneområdet. Hvilken effekt habitatstap utenfor verneområdet har på bestanden av dyr i verneområdet studeres spesielt. I et empirisk arbeid, med data for franske fjellbukker (rupicapra rupicapra), undersøkes hvilken effekt avskyting utenfor verneområdet har på bestandstettheten innenfor verneområdet. Modellen implementeres med faktiske data i et fransk nasjonalparksområde. 11
Prosjektansvarlig: Anders Skonhoft Prosjektmedarbeidere. Carl-Erik Schulz, Nils Chr. Stenseth og Herwig Leirs The Economics of Ecololgical Nuisance Prosjektet er tosidig. For det første analyseres sammenhengen mellom en bestand av villdyr og skader på menneskelig produksjon innenfor en nokså generell bioøkonomisk ramme. Den typiske problemstillingen er skade på jordbruksproduksjon i en fattig jordbruksøkonomi, men også effekter som avleirer seg i et økologisk system studeres. Et slikt system kan for eks. være sel som beiter på en kommersiell verdifull fiskebestand. Når og i hvilket omfang fangst og høsting er økonomisk lønnsom er sentralt i analysene. I den andre delen av prosjektet formuleres en empirisk basert modell hvor sammenhengen mellom rotteplage og maisproduksjon studeres på landsbynivå innenfor en Øst-Afrikansk (Tanzania) ramme. Veksten i rottebestanden er dels tetthetsavhengig, dels betinget av nedbør og derfor i betydelig grad stokastisk. Det sentrale spørsmål som undersøkes er når og i hvilket omfang det er optimalt å sette inn tiltak (gift) for å redusere rottebestanden. Prosjektansvarlig: Anders Skonhoft Forvaltningsproblemer elg Dette er et nystartet prosjekt og i første omgang undersøkes hvordan optimal høstingsstrategi påvirkes av eksternalitetsproblemer. Eksternaliteter kan for eks. ha sammenhengen med at en elgbestand vandrer over årssyklusen og at det dermed blir et misforhold mellom høstingsgevinst og beiteskader for ulike grunneierne. I første omgang undersøkes problemet ved bruk av en ren biomassemodell, men vil senere bli utvidet med en demografisk modell. I et neste trinn vil andre eksternalitetsproblemer bli studert, for eks. trafikkulykker. 12
Prosjektansvarlig: Bjarne Strøm Prosjektmedarbeider: Hans Bonesrønning, Torberg Falch og Jan Morten Dyrstad Lokale og sentrale beslutninger og tilpasningen i offentlige arbeidsmarkeder Prosjektet studerer hvordan lønns og avtalesystemet påvirker arbeidsmarkedet i kommunesektoren og kvaliteten og omfanget på tjenesteproduksjonen. Vi ønsker å studere hvordan desentraliseringen av lønnssystemet for visse grupper ansatte de siste 10 år har påvirket individuelle lønnskarrierer og om det har bedret kommunenes muligheter til å rekruttere og holde på arbeidskraft i konkurranse med private. Vi vil studere hvorvidt det sentraliserte og ensartede lønnssystemet for lærere bidrar til et likt skoletilbud over hele landet eller om det gir systematiske forskjeller i lærernes kvalifikasjoner ved ulike skoler og dermed ulikhet i tjenestetilbudet. Vi vil identifisere og kvantifisere størrelsen på slike kvalitetsforskjeller skolene i mellom for å anslå mulige gevinster ved en framtidig desentralisering av lønnssystemet i skolesektoren. 2.2 VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER TIDSSKRIFTSARTIKLER Alt, J., Carlsen, F., Heum, P. og Johansen, K. (1999): Asset Specificity and the Political Behavior of Firms. International Organization, s 99-116. Bonesrønning, H. (1999): The Variation in Teachers Grading Practices: Causes and Consequences. Economics of Education Review, vol 18, s 89-105 Borge, L.E. og Rattsø, J. (1999): Local Government Resource Use Under a Centralised System of Financing: The Case of Norway. Local Government Studies, vol 25, nr 1, s 35-54. Borge, L.E., Carlsen, F. og Rattsø, J. (1999): Lokal beskatningsfrihet: Argumentoversikt. Sosialøkonomen, nr 6, s 26-33. Bårdsen, G. og Fisher, P.G. (1999): Economic Theory and Econometric Dynamics in Modelling Wages and Prices in the United Kingdom. Empirical Economics, vol 24, s 483-507. 13
Carlsen, F. og Torgeir Haugland (1999): En sammenligning av DNA og Høyres forslag til budsjettbalanse 1966-96. Sosialøkonomen, s 10-16. Carlsen, F. og Pedersen, E. (1999): Rational Partisan Theory: Evidence for Seven OECD Economies. Economics and Politics, vol 11, s 13-32. Carlsen, F. (1999): Inflation and Elections: Theory and Evidence for Six OECD Economies. Economic Inquiry, vol 37, s 120-135. Dyrstad, J.M. (1999): Påvirker endringer i sykelønnsordningen sykefraværet? Søkelys på arbeidsmarkedet, vol 16, s 219-225. Falch, T. (1999): Stat, kommune og velgere: Kommunesektorens politiske økonomi. Norsk Økonomisk Tidsskrift, vol 113, s 89-113. Falch, T. og Rattsø, J. (1999): Local Public Choice of School Spending: Disaggregating the Demand Function for Educational Services. Economics of Education Review, vol 18, s 361-372. Falch, T. og Rattsø, J. (1999): School Reforms and School Spending Growth. The Journal of Policy Reform, vol 3, s 195-227. Johansen, K. (1999): Insider Forces in Wage Determination: New Evidence for Norwegian Industries. Applied Economics, vol 31, nr 1, s 137-147. Johansen, K. (1999): Wage Flexibility for Skilled and Unskilled Workers: New Evidence on the Norwegian Wage Curve. Labour, vol 13, nr 2, s 413-439. Rattsø, J. (1999): Aggregate Local Public Sector Investment and Shocks: Norway 1946-1999. Applied Economics, vol 31, s 577-584. Skonhoft, A. (1999): On the Optimal Management of Terrestrial Animal Species. Environmental and Resource Economics, vol 13, s 45-58. Skonhoft, A. (1999): Exploitation of an Unmanaged Local Common. On the Problems of Overgrazing, Regulation and Distribution. Natural Resource Modelling, s 461-479. Strøm, B. (1999): Fiscal Institutions and Wage Bargaining in the Local Public Sector. Scandinavian Journal of Economics, vol 101, nr 1, s 67-82. 14
KAPITLER I BØKER Rattsø, J. og Torvik, R. (1999): The Macroeconomics of Foreign Aid in Sub- Saharan Africa: Dutch Disease Effects Reconsidered. Foreign Aid: New Perspectives, Kluwer Academic Publishers, s 255-274. BØKER/LÆREBØKER Sørensen, R., Borge, L.E. og Hagen, T.P. (1999): Effektivitet i offentlig tjenesteyting. Fagbokforlaget. RAPPORTER, MANUSKRIPT, "WORKING PAPERS" Borge, L.E. (1999): More Tax Autonomy for Norwegian Local Governments: Possible Implications for Efficiency and Equity. Institutt for sosialøkonomi. Borge, L.E., Dahlberg, M. og Tovmo, P. (1999): The Intertemporal Spending Behavior of Local Governments: A Comparative Analysis of the Scandinavian Countries. Institutt for sosialøkonomi. Borge, L.E., Carlsen, F. og Rattsø, J. (1999): Lokal beskatningsfrihet i den norske styringsopplegget for kommunesektoren. Institutt for sosialøkonomi. Bårdsen, G., Hurn, S. og Lindsay, K. (1999): The Generic Properties of Equilibrium Correction Mechanisms. Arbeidsnotat, Norges Bank, nr 8, s 1-5. Bårdsen, G., Jansen, E.S. og Nymoen, R. (1999): Econometric Inflation Targeting. Arbeidsnotat, Norges Bank, s 1-35. Dyrstad, J.M. og Ose, S.O. (1999): Absence and Overtime Work: Empirical Evidence from Norway. Institutt for sosialøkonomi. Dyrstad, J.M. og Ose, S.O. (1999): Modeling Sickness Absenteeism: Improving Linear ECM Models by STR. Institutt for sosialøkonomi. Johansen, K. (1999): Regional Wage Curves: Wage Effects of Regional Unemployment and Labour Market Programs. Institutt for sosialøkonomi. Matsen, E. (1999): International Diversification, Growth and Welfare with Nontraded Income Risk and Incomplete Markets. Institutt for sosialøkonomi. 15
Skonhoft, A., N. Yoccoz og Nils Chr. Stenseth (1999): Optimal Management of a Wildlife Species Moving Between a Protected Core Area and a Surrounding Hunting Area: The Chamois (Rupicapra Rupicapra) in the French Alps as an Example. Institutt for sosialøkonomi. Skonhoft, A. and H. Solem (1999): Economic Growth and Land-use Changes. The Decling Ampont of Wilderness Land in Norway. Institutt for sosialøkonomi. Skonhoft, A. (1999): Conservation of Wildlife. A Bioeconomic Model of a Wildlife Reserve Under the Pressure of Habitat Destruction Outside the Reserve. Institutt for sosialøkonomi. 2.3 KONFERANSEBIDRAG VITENSKAPELIGE KONFERANSER Borge, Lars-Erik Mars 1999: Balanced-Budget-Rules and the Permanent Income Hypothesis. International Atlantic Economic Society, Wien. April 1999: Balanced-Budget-Rules and the Permanent Income Hypothesis. Annual Meeting of the European Public Choice Society, Lisboa. Juni 1999: More Tax Autonomy for Norwegian Local Governments: Possible Implications for Efficiency and Equity. Fourth Nordic Conference on the Economics of Local Government, Lund. August 1999: Balanced-Budget-Rules and the Permanent Income Hypothesis. European Economic Association Annual Congress, Santiago de Compostella, Spania. Bårdsen, Gunnar August 1999: Econometric Inflation Targeting. Econometric Society European Meeting, Santiago de Compostella, Spania. Dyrstad, Jan Morten Mars 1999: Absence and Overtime Work: Empirical Evidence from Norway. European Meeting of the International Atlantic Economic Society, Wien, Østerrike. 16
September 1999: Absence and Overtime Work: Empirical Evidence from Norway. Annual Meeting of the European Association of Labour Economists, Regensburg, Tyskland. Johansen, Kåre Januar 1999: Firm Profitability, Regional Unemployment and Human Capital in Wage Determination. Forskermøte for sosialøkonomer, Oslo. August 1999: Nonlinear Wage Responses to Internal and External Factors. Econometric Society European Meeting. Santiago de Compostella, Spania. Matsen, Egil November 1999: International Diversification, Growth and Welfare with Nontraded Income Risk and Incomplete Markets. Zeuthen Workshop, København Universitet. Rattsø, Jørn Januar 1999: Zimbabwe Economic Adjustment, Income Distribution and Trade Liberalization. United Nation Conference on Globalization, New York. April 1999: Monopoly and Competition in Government Service Production: Economic and Political Determinants of Reform. European Public Choice Society, Lisboa. May 1999: Spending Growth with Vertical Fiscal Imbalance Decentralized Government Spending in Norway 1880-1990 (med Lars-Erik Borge). Zentrum für Europeische Integrationsforschung og NTNU seminar om subsidiaritet, Bonn. September 1999: Local Government Determination of User Fee for Utilization and Property Tax. Annual ALPES seminar, Rennes. November 1999: Dynamic Interactions between Agriculture and Industry: Theoretical Analysis of the Consequences of Discriminating Agriculture in sub- Saharan Africa. University of Zimbabwe og NTNU seminar om vekstmodeller, Harare. Desember 1999: Monopoly and Competition in Government Service Production: Economic and Political Determinants of Reform. FIEF, Stockholm. 17
Desember 1999: Spending Growth with Vertical Fiscal Imbalance Decentralized Government Spending in Norway 1880-1990. Uppsala universitet. Skarstein, Rune Mars 1999: Svingingar eller vendepunkt i samfunnsøkonomien? Lørdagsuniversitetet NTNU September 1999: On Kalecki s Contribution to Development Economics. Kalecki Anniversary Conference, Warszawa. Oktober 1999: Utviklingsaspektet som grunnlag for å bedre verdens miljøsituasjon. Videreutdanningskurs i miljømedisin ved NTNU. Skonhoft, Anders Januar 1999: Exploitation of an Unmanaged Local Common. Det 21. Nasjonale forskermøte for økonomer, Oslo. Februar 1999: On the Economics of Pest Control. Nordisk doktorgradskurs, København. Mai 1999: Growth, Development and Land-use in a Simple Agrarian Economy with Endogeneous Population. The 3rd seminar on Environmental and Resource Economics, Girona, Spania. Juni 1999: Exploitation of an Unmanaged Local Common. European Association of Resource and Environmental Economics (EAERE) Annual Conference, Oslo. September 1999: The Economics of Ecological Nuisance. Konferansen Dynamics in Time and Space, Norges Vitenskapsakademi, Oslo. 18
3. UNDERVISNING 3.1 STUDENTTALL OG EKSAMENER Fagpåmeldte studenter V-1999 og H-1999 ved Institutt for sosialøkonomi Lavere grad: V-99 327 studenter H-99 179 studenter Høyere grad: V-99 44 studenter H-99 21 studenter VEKT TALL EKS- OPPM. VÅR 1999 HØST 1999 BES- EKS- EKS- BES- EKS- TÅTT VEKTTALL OPPM. STÅTT VEKTTALL Lavere grad: SVSØ 091 Fagdidaktikk 3 0 0 0 3 3 9 SVSØ 101 Innføring i sosialøkonomi 4 112 100 400 4 4 16 SVSØ 100 Innføring i sosialøkonomi 5 0 0 0 4 3 15 SVSØ 102 Mikroøkonomi I 6 60 41 246 12 11 66 SVSØ 105 Mikroøkonomi I 5 0 0 0 1 1 5 SVSØ 103 Makroøkonomi I 5 9 9 45 48 46 230 SVSØ 104 Off. øk. og øk. politikk 5 8 4 20 42 34 170 SOSØK 2 Anvendt økonomi 10 1 1 10 0 0 0 SVSØ 201 Makroøkonomi II 4 36 32 128 2 0 0 SVSØ 202 Mikroøkonomi II 6 35 27 162 6 3 18 SVFEL 231 Metode I 5 1 0 0 12 10 50 SVFEL 232 Metode II 5 2 2 10 13 10 50 Høyere grad: SVSØ 301 Mikroøkonomi III 5 5 5 25 2 1 5 SVSØ 302 Makroøkonomi III 5 8 7 35 0 0 0 SVSØ 303 Anvendt økonomi 5 2 2 10 6 6 30 SVSØ 304 Økonometri I 5 1 1 5 8 8 40 SVSØ 341 Kommunaløkonomi 5 0 0 0 1 1 5 SVSØ 342 Makroøk analyse av u-land 5 0 0 0 0 0 0 SVSØ 343 Økonometri 5 8 8 40 2 2 10 SVSØ 344 Informasjonsøk. 5 0 0 0 0 0 0 SVSØ 345 Arbeidsmarked 5 0 0 0 3 3 15 SVSØ 346 Økonomisk vekst 5 0 0 0 0 0 0 SVSØ 347 Åpen økonomi - makro 5 8 8 40 0 0 0 SVSØ 348 Øk. vekst og ressurser 5 1 1 5 0 0 0 SVSØ 001 Miljø- og ressursøkonomi 2,5 0 0 0 28 28 70 SVSØ 390 Hovedoppgave i sosialøk 10 7 7 70 3 3 30 Dr. grads kurs 3 48 35 105 SUM 1 356 834 19
3.2 HOVEDFAGSOPPGAVER V-1999 Tittel: Veileder: Randi Bjærum Lønnsdannelse for kvinnelige og mannlige kontorfunksjonærer i bedrifter tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon. Kåre Johansen Tittel: Veileder: Lene Gullhaugen Effekten av øremerkede tilskudd til psykiatrien. Fredrik Carlsen Tittel: Veileder: Hossein Jamshidimehr The effects of illegal harvesting and pollution caused by oil-related activities on the sturgeon fisheries in the Caspian sea. Anders Skonhoft Tittel: Veileder: Frode Klungerbo Brukerbetaling. Empirisk analyse av barnehager i perioden 1992-1996. Jørn Rattsø Tittel: Veileder: Tone Meldal En bioøkonomisk analyse av verneområder. Viltforvaltning og eiendomsrett i en jordbruksøkonomi. Anders Skonhoft Tittel: Veileder: Ivar Pettersen Forskjeller i ressursinnsats i grunnskolen. Forklaringer og konsekvenser. Lars-Erik Borge 20
Tittel: Veileder: Aina Silnes Etterspørsel etter sigaretter og rulletobakk i Norge. Empirisk analyse basert på tidsseriedata for perioden 1967-1996. Bjarne Strøm Tittel: Veileder: Ola Tveita Inflasjonsmål eller valutakursmål? En teoretisk analyse av produksjonsfluktuasjoner i økonomien ved ulik lønnsdanning og risikopremie. Ragnar Torvik H-1999 Tittel: Veileder: Anders Berset Kjønnsforskjeller i sykefraværet. En empirisk analyse for perioden 1974-94. Jan Morten Dyrstad Tittel: Veileder: Jan Ole Flenstad Har lokale lønnsforhandlinger betydning? En empirisk analyse av lønnssystemet for to bransjer innen industrien. Jan Morten Dyrstad. Tittel: Veileder: Andreas Follestad En økonomisk analyse av kommunene og eiendomsskatten. Jørn Rattsø 21
3.3 EKSTERNE SENSOR- OG UNDERVISNINGSOPPDRAG Borge, Lars-Erik Sensor, Makro åpne økonomier og avsluttende muntlig eksamen, Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Dyrstad, Jan Morten Sensor, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. Johansen, Kåre Sensor, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. Matsen, Egil Sensor, Handelshøyskolen BI. Skarstein, Rune September 1999: Opponent på doktoravhandling, Arvinder Singh: Industrial transition in an agricultural surplus region A study of Punjab, Centre for Development Studies, Trivandrum, India. Skonhoft, Anders Sensor, Sosialøkonomisk Institutt, Universitetet i Oslo Sensor, Norges Fiskerihøyskole, Universitetet i Tromsø Hovedfagskurs ressursøkonomi Universitetet i Tromsø Sensor, Norges Landbrukshøyskole Torvik, Ragnar Foreleser i hovedfagskurset Internasjonal handel, Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Sensor, Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo. 22
4. FORMIDLING 4.1 ARTIKLER POPULÆRVITENSKAPELIGE ARTIKLER Bonesrønning, H. (1999): Rammefaktorenes betydning for læring. Bedre skole. Norsk Lærerlags Tidsskrift for Pedagogikk, s 51-54. Skonhoft, A. (1999): Økonomiske kommentarartikler i Klassekampen. 4.2 FOREDRAG Borge, Lars-Erik: Februar 1999: Statlig styring og variasjon i kommunale tjenestetilbud, Kommunal- og regionaldepartementet, Oslo. 4.3 INSTITUTTSEMINARER 14.01.99 Ragnar Torvik Exchange Rate Versus Inflation Targeting: A Theory of Output Fluctuations in Traded and Non-Traded Sectors. 21.01.99 Jan Tore Solstad Growth and Development in a Simple Agrarian Economy with Endogenous Population. 11.02.99 Jørn Rattsø Zimbabwe: Trade Liberalization and Income Distribution. 02.03.99 Fredrik Carlsen Political Business Cycles. 23
04.03.99 Egil Matsen Risk Sharing in a Monetary Union: Financial Market Structure and Fiscal Transfer Schemes. 11.03.99 Jan Morten Dyrstad & Absence and Overtime Work: Empirical Solveig O. Ose Evidence from Norway. 18.03.99 Gunnar Bårdsen & Econometrics of Inflation Targeting. Eilev Jansen 25.03.99 Kjetil Andersson Satisfaction with Local Public Sector. 26.03.99 David Strømberg Measuring Mass-Media s Impact on Public IIES/ Stockholm Policy. 19.04.99 Hans Jarle Kind Trade Liberalization, Saving, and NHH Development. 22.04.99 Daniel Gordon On the Efficacy of Construction Site Safety Calgary, Canada Inspections. 29.04.99 Fabrizio Zilibotti Productivity Differences. IIES/Stockholm 12.05.99 Lars-Erik Borge More Tax Autonomy for Norwegian Local Governments: Possible Implications for Efficiency and Equity. 09.09.99 Kåre Johansen Nonlinear Wage Responses to Internal and External Forces. 24
16.09.99 Anders Skonhoft & Economic Growth and Land-use Changes: Håvard Solem The Declining Amount of Wilderness Land in Norway. 23.09.99 Ragnar Torvik Crime-Induced Poverty Traps. 07.10.99 Søren Blomquist Why Politicians Prefer Redheads: A Theory Uppsala Universitet of Tactical Horizontal Redistribution. 08.10.99 Stephen Bond Investment, R&D and Financial Constraints Oxford University in Britain and Germany. 14.10.99 Bjarne Strøm & Local Flexibility in Wage Determination: Torberg Falch Evidence from the Norwegian Local Public Sector. 21.10.99 Rolf Larsson Likelihood-Based Inference in Multivariate Stockholms Universitet Panel Cointergration Models. 28.10.99 Kjetil Storsletten Consumption and Risk Sharing over the IIES/Stockholm Life Cycle. 04.011.99 Egil Matsen International Diversification, Growth, and Welfare with Non-traded Income Risk and Incomplete Markets. 05.11.99 Guttorm Schjelderup Tax Copetition and International Public NHH Goods. 11.11.99 Per Lundborg Work Morale and Economic Growth. FIEF/ Stockholm 18.11.99 Thomas Aronsson Fiscal Externalities and Asymmetric Umeå Universitet Information in an Economic Federation. 25
25.11.99 Anne Borge Property Rights and Natural Resource Utilisation. A Bioeconomic Model with Numerical Illustrations from the Serengeti Mara Ecosystem. 02.12.99 Kjetil Andersson The Congestion Properties of Local Public Services. Evidence from Norwegian Survey Data. 09.12.99 Lars-Erik Borge & The Intertemporal Spending Behavior of Per Tovmo Local Governments: A Comparative Analysis of the Scandinavian Countries. 06.12.99 Kjell Arne Brekke The Social Contingency of Wants. SSB 16.12.99 Jan Erik Askildsen Sickness Absence: Sectoral and Business Universitetet i Bergen Cycle Differences. 4.4 ANNEN FAGLIG VIRKSOMHET Borge, Lars-Erik Konsulent for Canadian Journal of Economics, Local Government Studies og Public Choice. Bårdsen, Gunnar Konsulent for The Scandinavian Journal of Economics. Skonhoft, Anders Konsulent for Journal of Environmental Economics and Management, Environmental & Resource Economics, Ecological Economics, Enviroment and Development Economics og European Journal of Agricultural Economics. 26
5 NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID 5.1 GJESTEFORSKERE OG GJESTE-FORELESNINGER Oktober 1999 November 1999 Professor II, Eilev Jansen, Norges Bank. Petroleumsfondet. Finansråd Tore Eriksen, Finansdepartementet. Nasjonalbudsjettet. 5.2 FORSKNINGOPPHOLD OG EKSTERNE GJESTEFORELESNINGER Borge, Lars-Erik Gjesteforelesning august 1999: Likhetsbegrepet, Master of Management, Handelshøyskolen BI. Bårdsen, Gunnar Seminar ved Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Forskningsopphold mai-juni 1999: Queensland University of Technology, Brisbane, Australia. Matsen, Egil Gjesteforelesning, NHH. Rattsø, Jørn Forskningopphold april 1999: Zentrum für Europeische Integrationsforschung, Universitetet i Bonn. Desember 1999: Fackföreningsrörelsens institut för ekonomisk forskning, FIEF, Stockholm. Skonhoft, Anders Gjesteforelesning mars 1999: Forvaltningsproblemer naturressurser belyst ved økonomisk teori. HINT, Steinkjer. Gjesteforelesning november 1999: On Water Conflicts. Institute of Resource Assesment University of Dar-es-Salaam, Tanzania. 27
6. ADMINISTRASJON 6.1 PERSONALOVERSIKT Følgende personer var knyttet til instituttet i 1999: FASTE TILSATTE: Førsteamanuensis Hans Bonesrønning Førsteamanuensis Lars-Erik Borge Førsteamanuensis Gunnar Bårdsen Førsteamanuensis Fredrik Carlsen Førsteamanuensis Jan Morten Dyrstad Førstesekretær Gerd Helen Holm Førsteamanuensis Kåre Johansen Professor Jørn Rattsø Førstekonsulent Øystein Røkke Førsteamanuensis Rune Skarstein Førsteamanuensis Anders Skonhoft Førsteamanuensis Bjarne Strøm Førsteamanuensis Ragnar Torvik MIDLERTIDIG TILSATTE: Stipendiat Kjetil Andersson Stipendiat Anne Borge Post doc. Torberg Falch Stipendiat Andreas Follestad (fra 05.11.99) Professor II Eilev Jansen Stipendiat Jorid Kalseth Stipendiat Egil Matsen Stipendiat Solveig Osborg Ose Vit.ass Ivar Pettersen (fra 15.3.99) Stipendiat Håvard Solem (vit.ass fram til 1.10.99) 28
6.2 STYRINGSORGAN INSTITUTTSTYRETS MEDLEMMER HØSTEN -99: VERV NAVN GRUPPE PERIODE Instituttleder Bjarne Strøm Fast. vit. tilsatt fram til 31.12.01 Nestleder Hans Bonesrønning Fast. vit. tilsatt fram til 31.12.01 Medl. av inst. styret Lars-Erik Borge Fast. vit. tilsatt fram til 31.12.01 Medl. av inst. styret Gunnar Bårdsen Fast. vit. tilsatt fram til 31.12.01 Medl. av inst. styret Fredrik Carlsen Fast. vit. tilsatt fram til 31.12.01 Medl. av inst. styret Ragnar Torvik Fast. vit. tilsatt fram til 31.12.01 Første vararepr. Kåre Johansen Fast. vit. tilsatt fram til 31.12.01 Andre vararepr Anders Skonhoft Fast vit tilsatt fram til 31.12.01 Medl. av inst. styret Anne Borge Midl. vit. tilsatt fram til 31.12.00 Første vararepr. Egil Matsen Midl. vit. tilsatt fram til 31.12.00 Med. av inst. styret Gerd Helene Holm Tekn./adm. tilsatt fram til 31.12.01 Medl. av inst. styret Stein R. Fredriksen Student fram til 31.03.00 Medl. av inst. styret Jan Sevaldsen Student fram til 31.03.00 Vararepr. Ivar M. Clausen Student fram til 31.03.00 Vararepr. Heidi Numme Student fram til 31.03.00 29
6.3 VERV VED NTNU Bonesrønning, Hans Nestleder, ISØ. Bårdsen, Gunnar Bibliotekskontakt. Borge, Lars-Erik Leder av fagstyret for det økonomisk-administrative studiet. Dyrstad, Jan Morten Dekanus SVT-fakultetet. Nestleder i programstyret for Examen philosophicum. Varamedlem til styret for HF-fakultetet. Medlem/leder av diverse komiteer/utvalg ved NTNU. Johansen, Kåre Medlem av ISØ s hovedoppgavekomite. Skonhoft, Anders Medlem av ISØ's hovedoppgavekomite. Strøm, Bjarne Instituttleder, ISØ. Medlem av tilsettingsrådet ved SVT-fakultetet. 6.4 EKSTERNE VERV Dyrstad, Jan Morten Styremedlem i Norsk Senter for Prosjektledelse. 30