Larvik kommunale eiendom LKE. Brann konsept Forprosjekt. Mesterfjellet skole. Larvik kommune / Revisjon: C04 / Oppdragsnr.

Larvik kommunale eiendom LKE Brann konsept Forprosjekt Mesterfjellet skole Larvik kommune 20120117 / /

Revisjon: C01 Sammendrag Forord Norconsult AS er engasjert av Larvik kommunale Eiendom til å bistå arbeidet med brannprosjektering ny Mesterfjellet skole i Larvik. For rammesøknad er det utarbeidet ett brannkonsept for videre underlag. Brannkonseptet for forprosjekt er basert på arkitektens konseptforslag, og er ikke å annse som en fullverdig brannprosjektering. Brannkonseptet tar bare for seg hovedpunktene til de krav som stilles i TEK10 Fravik fra TEK 10 vil bli dokumentert i forbindelse med igangsettingssøknad. C04 20120313 Brannkonsept for rammesøknad. Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2

Revisjon: C01 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Beskrivelse av hva rapporten omfatter 4 2 Grunnleggende informasjon om oppdraget 5 2.1 Ansvarlig for prosjektering og kontroll av prosjektering 5 2.2 Avgrensninger av oppdraget og avklaringer i forhold til andre fagområder 5 2.3 Identifisering av prosjektet og byggverket 5 2.4 Dokumenter som har dannet underlaget for prosjekteringen 6 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger 7 3.1 Beskrivelse av byggverket 7 3.2 Beskrivelse av konsept for rømning av personer 8 3.3 Assistert rømning og evakueringsplan ( 1112) 8 3.4 Risikoklasse og brannklasse ( 112 / 113) 8 3.5 Vurdering av spesifikk brannenergi 8 3.6 Spesiell risiko 9 3.7 Risiko for brannspredning til nabobygninger ( 116) 9 3.8 Seksjonering ( 117) 9 3.9 Forutsetninger og muligheter for brannvesenets innsats 9 3.10 Dokumentasjon av brannobjektet ved ferdigstillelse 10 4 Forhold relatert til detaljprosjektering, utførelse og bruk 11 4.1 Forhold som spesielt må ivaretas ved detaljprosjektering 11 4.2 Forhold som spesielt må ivaretas i byggefasen 11 4.3 Forhold som man må ivareta i bruksfasen 11 5 Dokumentasjon av brannsikkerhet 12 5.1 Valgt prosjekteringsmodell 12 5.2 Oversikt over fravik og gjennomførte vurderinger 12 6 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner 13 6.1 Innledning / dokumentasjon 13 6.2 Generelle krav til sikkerhet ved brann 13 6.3 Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon 14 6.4 Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 15 6.5 Tilrettelegging for rømning 19 6.6 Tilrettelegging for slokking og redning 23 7 Referanser 25 Side 3

1 Innledning Dette kapittelet inneholder generell informasjon om hva rapporten omfatter, samt hvilke dokumenter som samlet vil utgjøre den komplette prosjekteringsdokumentasjonen for oppdraget. 1.1 BESKRIVELSE AV HVA RAPPORTEN OMFATTER Hensikten med rapporten er å beskrive bygningens helhetlige konsept for sikkerhet ved brann. Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at hovedutformingen av bygget tilfredsstiller funksjonskravene i TEK (1). Løsningene følger i hovedsak anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK (2)). For vurdering av enkelte forhold og løsninger vil også annen litteratur blitt lagt til grunn. Dette fremkommer av referanser/kilder i rapporten og den tilhørende referanselisten i slutten av rapporten. Vårt arbeid tar utgangspunkt i Nivå A iht. Byggdetaljer 321.026 (3) Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll, slik som vist i Figur 1. Figur 1: Tverrfaglig kvalitetssikring og kontroll De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt. Side 4

2 Grunnleggende informasjon om oppdraget I dette kapittelet beskrives grunnleggende informasjon om oppdraget, som ansvarsforhold, kontrollform, avgrensning av oppdraget og hvilket byggverk som oppdraget relaterer seg til. 2.1 ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Fagområde: Brannsikkerhet, nivå A, Brannsikkerhetsstrategi Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering: Tiltaksklasse 3 Ansvarlig foretak for prosjektering og kontroll av prosjektering: Norconsult AS Kontroll av posjektering vil bli foretatt når rammetillatelse er gitt og fullstendig brannstrategi foreligger for igangsettingstillatelse. Valg av tiltaksklasse er basert på eiledning til TEK 10 94 Oppdeling i tiltaksklasser. Dokumentasjon av de kvalifikasjonskrav som gjelder i henhold til Byggesaksforskriften (4) ivaretas ved at Norconsult AS har sentral godkjenning for prosjektering og kontroll av prosjektering i aktuell tiltaksklasse. 2.2 AVGRENSNINGER AV OPPDRAGET OG AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANDRE FAGOMRÅDER Det gjøres oppmerksom på at dette brannkonsept begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå, og at ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene gitt i denne rapporten ligger på øvrige prosjekterende (det enkelte foretaket med ansvarsrett for gjeldene fag). Se også figur 1 i kapittel 1.1. Som hjelpemiddel for å definere grensesnitt til andre ansvarlige prosjekterende bruker Norconsult AS RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra 2005. Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. 2.3 IDENTIFISERING AV PROSJEKTET OG BYGGVERKET Brannsikkerhetskonseptet relaterer seg til følgende prosjekt/byggverk: Oppdragsgiver: Larvik kommunale Eiendom LKE Navn på prosjekt/bygningsnavn: Mesterfjellet skole Adresse: Ahlfeltsgate 6 Gårds og bruksnummer: 3020/3 Side 5

2.4 DOKUMENTER SOM HAR DANNET UNDERLAGET FOR PROSJEKTERINGEN Følgende dokumenter vil danne grunnlag for den branntekniske prosjekteringen: Dokument: Datert: Revisjon: Mottatt av: Plan U. etasje 12.03.12 Plan 1.etasje 12.03.12 Plan 2.etasje 12.03.12 Plan 3.etasje 12.03.12 Plan 4.etasje 12.03.12 Snitt A F 12.03.12 Fasader 12.03.12 Situasjonsplan Kartutsnitt over nærmeste brannkummer Rammetillatelse Side 6

3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger I dette kapittel gis det en generell beskrivelse av det aktuelle byggverk og de grunnleggende branntekniske forutsetninger som er lagt til grunn for prosjekteringen. 3.1 BESKRIVELSE AV BYGGVERKET I denne del beskrives byggverket, dets bruk/virksomhet, arealer og etasjeantall. 3.1.1 Generell beskrivelse av byggverket Mesterfjellet skole er ett nytt skolebygg med familiesenter og åpen barnehage i første etasje, som skal oppføres i totalt 4 etasjer pluss underetasje. Underetasje blir definert som etasje og bygget skal tilfredsstille de krav som stilles til bygg i 5 etasjer. Bygget skal kobles til det eksisterende bygget Farrishallen. Mesterfjellet skole skal skilles fra Farrishallen med brannseksjoneringsvegg REIM120. Bygget skal i alle etasjer ha funksjoner som skal benyttes til skole for trinnene 110. Ett eget familiesenter blir etablert i første etasje. Bygget skal oppføres i stål og betongkonstruksjoner, med åpen atrieløsning i midten av bygget. Bygget har to trapperom i tillegg til åpen trapp i atrium. 3.1.2 Bruk/virksomhet Bygningen skal benyttes til skole og familiesenter. 3.1.3 Arealer og etasjer I henhold til VTEK kapittel 6 Beregnings og måleregler og mottatte tegninger har bygget 5 tellende etasjer. Underetasjen er delvis under terreng. Bygget er mindre enn 1200m² pr etasje og vil derfor ikke ha behov for brannseksjonering utenom brannseksjonering mot Farrishallen. 3.1.4 Dimensjonerende antall personer Det er anngitt ett elevtal på 500 elever. I tillegg kommer personale og brukere av familiesenter. Det forventes å ta høyde for ett persontall på 800 personer. Ved størst personbelastning vil persontall pr etasje være ca: Uetg: 150 pers 1. etg: 150 pers 2. etg: 250 pers 3. etg: 200 pers 4. etg: 200 pers. Side 7

3.2 BESKRIVELSE AV KONSEPT FOR RØMNING AV PERSONER Med utgangspunkt i skissert løsning og byggets bruk, vil rømning fra de ulike arealene i bygget skje som følger: Plan U. etasje: Rømning vil skje direkte ut til det fri, eller via trapperom opp til utgang i plan 1.etasje og direkte til trapperom og til det fri. Plan 1. etasje: Rømning vil skje via trapperom og utgang til det fri i plan 1.etasje, eller via utgang direkte til det fri Plan 24. etasje: Rømning vil skje via trapperom og utgang til det fri i plan 1.etasje, eller via felles trapp i atriet. Personbelastning, vil generere en total rømningsbredde som må tilfredsstilles. Dette betyr at hovedtrappen Atriet vil måtte benyttes som rømningsvei or alle etasjene. Dette vil gjøre at det blir nødvendig å skjerme atriumstrappen for sikre sikker rømning. Røykgsrdiner i områder som er åpne mot trappen vil gi tilfredsstillende rømningsforhold mtp sikring av rømningsveier for påvirkning av brann i andre arealer. 3.3 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 1112) Det vil være behov for assistert rømning i bygget. Etasjene 0 og 1 har direkte utgang til det fri. Med muligheter for evakuering på samme plan vil ansatte og besøkende evakuere uten behov for hjelp fra brannvesenet eller personell. Aktive og passive tiltak som ledesystem og brannalarmanlegg kategori 2 tilknyttet nødsentral (direktevarsling), skal også gi en god sikkerhetsmargin for de som eventuelt har behov for ekstra tid til rømning. For bygget skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for Her står du. 3.4 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 112 / 113) Antall etasjer, samt bygningens bruk avgjør risikoklasse og brannklasse. Skole er klassifisert i risikoklasse 3. Byggverk som benyttes til skole som har fem tellende etasjer skal oppføres i brannklasse 3. 3.5 VURDERING AV SPESIFIKK BRANNENERGI Spesifikk brannenergi er vurdert ut fra Sintef Byggforsk 520.333 Brannenergi i bygninger (6) Side 8

Spesifikk brannenergi vil ligge i intervallet: 50400MJ/m² 3.6 SPESIELL RISIKO Det er ikke opplyst om noen spesiell risiko i form av spesielt farlige aktiviteter eller lagring i bygningen. Dersom det skal lagres brennbare gasser og væsker i bygningen, forutsettes det at disse mengdene er innenfor det som aksepteres uten søknad om oppbevaring i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (7). 3.7 RISIKO FOR BRANNSPREDNING TIL NABOBYGNINGER ( 116) Bygget er definert som et høyt byggverk, med gesims/mønehøyde over 9 m). Avstand til nærliggende byggverk forutsettes ivaretatt (minimum 8 meter). Brannteknisk rådgiver må konsulteres ved eventuelle fremtidige utvidelser. 3.8 SEKSJONERING ( 117) Bygningen vil iht. preaksepterte ytelser kunne ha areal opptil 1800 m 2 pr. etasje innen en brannseksjon (med forutsetning om brannalarmanlegg kat. 2 og normal brannenergi). Mesterfjellet skole må brannseksjoneres fra Farrishallen som skolen blir knyttet til. Krav til brannseksjoneringsvegg/branndør: REIM120/EI120C. Brannseksjoneringsvegg må føres minst 50cm over høyeste tak, samt gå forbi innvendig hjørne med 8 meter. 3.9 FORUTSETNINGER OG MULIGHETER FOR BRANNVESENETS INNSATS 3.9.1 Innsatsmuligheter ved bygningen Brannvesenet må ha kjørbar atkomst til bygningen og tilkomst til alle fasader. Det er viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Hovedutforming med hensyn til lokale forhold, plassering av oppstillingsplass, tilgang på slokkevann og hovedangrepsvei er avklart med lokalt brannvesen. Ny brannkum etableres mellom Farrishallen og Mesterfjellet skole på andre side av Ahlfeltsgate Avstand fra brannvesenets kjøretøy og utstyr til et potensielt innsatssted må vanligvis ikke overstige 50 meter. Brannkum/hydrant bør være plassert innenfor 2550 meter fra inngangen til hovedangrepsveien og maks 50 meter fra brannvesenets oppstillingsplass. Plassering av brannhydranter er markert på situasjonsplanen. 3.9.2 Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Nærmeste brannstasjon til bygningen er Larvik brannstasjon (ca. 1,5 km fra bygget, med en estimert kjøretid på ca. 23 minutter). Side 9

3.10 DOKUMENTASJON AV BRANNOBJEKTET VED FERDIGSTILLELSE Bygningen vil være å betrakte som et særskilt brannobjekt iht. Brann og Eksplosjonsloven (10) med tilhørende forskrift (Forebyggendeforskriften) (11). Brann og Eksplosjonslovens (10) paragraf 13 setter krav til utvelgelse og registrering av særskilte brannobjekter og om at kommunen skal føre tilsyn med disse. Uavhengig av om bygget er å betrakte som et særskilt brannobjekt, påhviler det eier og bruker ansvar og forpliktelser med hensyn til drift og vedlikehold av brannteknisk utstyr og installasjoner samt organisatorisk brannvern. Dette ansvaret er beskrevet i Forebyggendeforskriften (11) 2 1. Eierens dokumentasjon av objektet må foreligge før bygningen tas i bruk. Særskilte brannobjekter har noen ytterligere krav i forhold til dokumentasjonens innhold. Brannsikkerhetsstrategi og branntegninger skal overleveres til eier av bygget og vil være en del av denne dokumentasjonen. Evakueringsplaner som nevnt i kapittel 3.3 må også utarbeides. Ansvar er ikke gitt i RIFs veiledning (versjon 2005) og må avklares av ansvarlig søker. Side 10

4 Forhold relatert til detaljprosjektering, utførelse og bruk I dette kapittel beskrives viktige forhold som må ivaretas i de forskjellige fasene som vanligvis følger etter brannsikkerhetsstrategien, nemlig detaljprosjektering, utførelse og bruk. 4.1 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING Grunnlag for detaljprosjektering, Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner er gitt i kapittel 6. 4.2 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BYGGEFASEN I byggefasen er det spesielt viktig at man gjennomfører en tilfredsstillende kontroll av utførelse (KUT). Tilfeller som erfaringsmessig anses som viktig å kontrollere er beskrevet i, for eksempel, Byggdetaljer 321.025 (12), Byggdetaljer 321.028 (13) og Brandskyddshandboken (14). Disse referansene nevner, for eksempel, følgende forhold: Brannmotstand på brannklassifiserte dører og glasskonstruksjoner. Reell fri bredde og åpningsmekanisme på dører. Branntekniske installasjoner (brannalarm, sprinkleranlegg og ledesystem). Styring av eventuelle branndører, spjeld og/eller branngassventilasjon. Skilting (stemmer denne med branntegninger/rømningsplaner). Gjennomføringer, ventilasjonskanaler, etc. Montering av slokkeanlegg. Kontrollen kan gjennomføres som dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll (egenpålagt uavhengig kontroll, eller pålagt av kommunen). Kvalitetssikring skal gjennomføres og dokumenteres av prosjekterende og utførende i samsvar med foretakenes kvalitetssystemer (prosedyrer, rutiner, sjekklister etc.). Norconsult kan engasjeres for å gjennomføre en ansvarsbelagt tverrfaglig kontroll av utførelse. Hvis det ikke gjøres ansvarsbelagt tverrfaglig kontroll av utførelse ligger ansvaret for at dette ivaretas på den enkelte utførende og på tiltakshaver. 4.3 FORHOLD SOM MAN MÅ IVARETA I BRUKSFASEN Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det utføres tilstrekkelig service, kontroll og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres serviceavtaler for de aktive tiltakene (her brannalarmanlegget, sprinkleranlegg, brannventilasjon, ledesystemet, etc.). Branndokumentasjon for objektet skal sikre at de relevante kravene etterleves og at sikkerheten i driftsfasen av bygget blir tilstrekkelig ivaretatt. Se kapittel 3.10. Side 11

5 Dokumentasjon av brannsikkerhet I dette kapittel følger en beskrivelse av valgt dokumentasjonsmodell sammen med resultater og konklusjoner av eventuelle alternative løsninger. 5.1 VALGT PROSJEKTERINGSMODELL Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven, 2010 [TEK (1)] er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift [VTEK (2)]. Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår av forskriftens kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav. Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. 21. Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten 1. ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller 2. ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering) Valgt prosjekteringsmodell er basert på forenklet prosjektering. (Fraviksbehandling vil være nødvendig for enkelte løsninger). 5.2 OVERSIKT OVER FRAVIK OG GJENNOMFØRTE VURDERINGER Nedenfor vil det gis det en oversikt over fravik som er gjort og en oppsummering av de resultater og konklusjoner som er fremkommet og relatert til fravik. Utvendig materialbruk. Rømningssimulering via atrium. Side 12

6 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven, 2010 [TEK (1)] er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger, i hovedsak, anbefalinger gitt i kapittel 11 i veiledning til teknisk forskrift [VTEK (2)]. I påfølgende tabell gis det en kort oppsummering av de valgte branntekniske løsningene med tilhørende kommentarer hvor det er behov. []; vil si at forholdet er vurdert, men ikke funnet aktuelt for dette prosjektet/prosjekteringen. Ansvar er fordelt etter RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra 2005. Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. RIBr = Brannsikkerhetsrådgiver = Arkitekt RIB = Bygningsteknisk rådgiver RIE = Elektroteknisk rådgiver RIV = VVSteknisk rådgiver L = Landskapsarkitekt UTFØR = Ansvarlig utførende * = Ansvar må avklares, da dette ikke er gitt i RIFs veileder (revisjon 2005). 6.1 INNLEDNING / DOKUMENTASJON VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Dokumentasjonsform Forenklet prosjektering Avvik fra preakseptert løsning vil fraviksbehandlet i egne vedlegg. RIBr 6.2 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar 111 Sikkerhet ved brann 112 Risikoklasse RKL 3 RIBr 113 Brannklasse BKL 3 RIBr Side 13

6.3 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Bæreevne og stabilitet Bærende R 90 [A90] Vertikale bærende konstruksjoner: R90 (A90) hovedsystem Horisontale bærende konstruksjoner: R60 (A60) RIB Sekundere, bærende Dekket/etasjeskiller mellom planene må i tillegg R 60 [A30] bygningsdeler, tilfredsstille klasse EI (integritet og isolasjon). RIB etasjeskillere 114 Trappeløp R30 Bærende bygningsdel under øverste kjeller Utvendig trapp 115 Takkonstruksjon Sikkerhet ved eksplosjon R 60 [A60] RIBr er ikke opplyst om at det her skal foreligge noen områder med eksplosjonsrisiko. Dersom det skulle være slike områder må RIBr kontaktes. Se kapittel 3.6. / RIB RIBr / RIB Side 14

6.4 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Bygningen plasseres slik at avstand til nabogrense er minst 4 meter og avstand til nabobygg er minst 8 meter. Det blir over 4 meter til nabogrense, og 8 meter til nabobygg. Seksjoneringsvegg mellom Farrishallen og Mesterfjellet skole må tilfredsstille REIM120 for å gi sikkerhet mot spredning mellom byggverk. Lave byggverk < 9 meter / L 116 Høye byggverk > 9 meter Bygningen er kategorisert som et høyt byggverk med mønehøyde/gesims over 9 meter. / L Brannvegg REIM 120 Brannvegg etablertes mot Farrishallen. Eventuelle svakheter i eksisterende vegg må utbedres. Stor risiko for brannspredning Norconsult kjenner ikke til, eller har fått opplysninger om, at det er nærliggende byggverk som representerer økt fare for brannspredning. / RIBr 117 Brannseksjoner, størrelse og tiltak Areal < 1800 m 2 Forutsatt normal brannenergi og installasjon av brannalarmanlegg, Slokkeanlegg.. Areal tilsier ikke krav til annen seksjonering. Utførelse Dører, vinduer og lignende EI120C Branndør mot Farrishallen: EI120C Brannceller klassekrav vegg, tak og gulv EI 60 [A60] 118 Brannceller klassekrav dører, vinduer og lignende i brannklassifiserte bygningsdeler, klassekrav Dør til trapperom / i korridor eller lignende: EI 30CS a [B30S med terskel/anslag og tettelist]. Dør til teknisk rom / lager eller lignende: EI 60S a [A60 med terskel/anslag og tettelist]. Alle dører i brannklassifiserte bygningsdeler og sjakter som ikke er klassifisert for røyktetthet (klasse Sa), må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører i brannskiller kan stå åpne, dersom disse lukkes automatisk ved brannalarm. Unntak her er dører til tekniske rom. Side 15

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Sjakter Eventuelle sjakter må utføres som egne brannceller. Alternativt kan sjaktene branntettes i dekket (anbefales) med sertifisert/godkjent tettemasse som opprettholder tilsvarende brannmotstand som dekket (da er det ikke lenger en sjakt). Ventilasjonsgjennomføringer i dekket må brannisoleres. Detaljprosjekteres normalt av RIV eller egen entreprise med godkjennelse og ansvar for branntetting/isolasjon. / RIV/ Heis Heis Heis kan stå i felles branncelle med atriet. Iht. VTEK skal det Bygningen er planlagt med direkte utgang og to Tr2 trapperom. I tillegg tilrettelegges atriet for rømning ved Trapperom, type være 2 stk. Tr2 at atriet skilles fra øvrige bygningsdeler med trapper (trapp i egen branngardiner/andre stengsler mot branncelle). røykspredning. Mellom liggende rom må ha mekanisk balansert ventilasjon. Røykkontroll, trapperom Trapperom er over to etasjer. Det må etableres løsning for røykventilasjon. Luke eller vindu (fri åpning minimum 1 m 2 ) skal kunne åpnes manuelt fra inngangsplan i plan 1.etasje/Uetg. (Utgangsplan) Utvendig Bygget får montert slokkeanlegg slik at brannspredning kjølesoneproblematikken er ivaretatt. Horisontal brannspredning, innvendig hjørne Brannceller over Løses ved sprinklet bygg, og sprinkler flere plan dekning av åpne arealer inn mot atriet. Hovedrommet midt i bygget (Atriet) vil Overbygd fungere som ett trapperom ved at det gård/gate stenges for røykinntrengning fra øvrige arealer. Garasjer Brannsluse Rom for lagring Norconsult må konfereres hvis aktuelt. Se av brensel også kapittel 3.7. Husdyrrom 119 Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflate / kledning på vegger og tak i branncelle som ikke er rømningsvei inntil 200m² Ds1,d0 [In2] / K 2 10 Ds2,d0 [K2] Side 16

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Overflate / 1110 kledning på vegger og tak i branncelle som ikke er rømningsvei over 200m² Overflate / kledning i sjakter og hulrom Overflate / kledning på vegger/tak i rømningsvei Gulvbelegg i rømningsvei Overflate på ytterkledning Rom med brannfarlig virksomhet Nedforet himling i rømningsvei Isolasjon i konstruksjoner Tak Tekniske inst. Bs1,d0 [In1] / K 2 10 Bs1,d0 [K1] Bs1,d0 [In1] / K 2 10 A2s1,d0 [K1 A] Bs1,d0 [In1] / K 2 10 A2s1,d0 [K1 A] D fl s1 [G] Bs3, d0 [Ut1] Ett mindre innslag av brennbare overflater kan vurderes, men må detaljvurderes I hvert tilfelle. Trekledning av type Kebony el. Ønskes som overflate/kledning utvendig. For skoler så er ikke dette en preakseptert løsning. Tiltak som hindrer spredning av brann utvendig via fasade kan gjøres for å redusere faren for dette. Tiltak som fastmonterte søppelstativ i god avstand fra fasade ol. Er egnede tiltak som reduserer faren for mulige branntiløp utenfra. Dette må redegjøres i samarbeid med landskapsarkitekt. Bruk av valgt trekledning vil bli dokumentert i forbindelse med igangsettingssøknad. A2s1,d0 [ubrennbar] B ROOF (t2) [Ta] [ubrennbar] Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsaggregat må plasseres i egen separat branncelle. Anlegget må utføres i ubrennbare materialer [A2 s1,d0]. Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til uakseptabel utvikling og spredning av brann og røyk i byggverk. Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. må utføres med brannmotstand EI 30 A2s1,d0 helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand. / L RIV Side 17

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Ventilasjonsanleggets funksjon og styring ved brann Gjennomføringer Vann, avløpsrør og lignende Rør og kanalisolasjon Elektriske installasjoner Kabler Elektriske installasjoner Installasjoner med funksjon under brann Ventilasjonsanlegget skal ikke bidra til brann og røykspredning. Må utføres slik at man opprettholder samme brannmotstand som den skillende konstruksjonen. Samme krav som for gjennomføringer generelt. Må ikke svekke konstruksjonen. I rømningsvei, minimum: B L s1,d0 [PI] Øvrig, minimum: C L s3,d0 [PII] Større mengder brennbare kabler må ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Dimensjoneres iht. aktuelle regelverk; Forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg. For å redusere risikoen for røykspredning via kanalene bør anlegget gå som normalt under brann, men ved deteksjon av røyk i tilluftskanalen skal anlegget stoppes. Hvis ventilasjonsanlegget har kvelds/ nattsenking må det forringes til brannalarmsentral slik at anlegget girer opp og går i normal dagtidsdrift ved utløst brannalarm for å hindre røyk og brannspreding via kanalnettet. Alle gjennomføringer må branntettes med sertifiserte løsninger. Oversikt over hvilke produkter som er godkjent innenfor de respektive grupper finnes i Byggnormserien, perm 2 Godkjennings og kontrollordninger, utgitt av Norsk Byggtjeneste. Plastrør inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 90 A2 s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil EI 60 A2s1,d0 [A60] dersom det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse eller støpes rundt når konstruksjonen har en tykkelse på minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går igjennom brannklas. bygningsdel må være min.250 mm dersom de ikke er isolert. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg eller himlingsflate/takflate må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L s1,d0, eller tilsvarende klasse som de tilgrensende overflatene. Beskyttelse kan oppnås ved innkapsling i brannklassifisert sjakt med minst klasse EI 60 [A60]. Strømforsyning fra tavlerom til heissjakt, brannalarmanlegg, motordrevne røykluker etc. må funksjonssikres ved brann. Tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås ved sprinkling, ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning min. 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning i min. 60 min.. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. RIV RIE / RIV RIV RIV RIE RIE Side 18

6.5 TILRETTELEGGING FOR RØMNING VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Generelle krav om rømning og redning Forflytning, hensyn til personer med funksjonsnedsettelse Rømning i byggverk kan deles i følgende tre faser: 1) forflytning innen branncellen det rømmes fra. Dette er ikke del av rømningsveien. Forflytning i gjeldene byggverk skjer enten innen branncellen det rømmes fra med direkte utgang til det fri eller til trapperom Tr2. Det er nødvendig å benytte atriet som rømningsvei på grunn av persontettheten i de to øverste etasjene. Skjerming av atriet som rømningsvei vil da bli nødvendig. Dette RIBr 1111 spesielt utstyr? 2) forflytning i vil kunne gjøres ved at man monterer utforming av korridor branngardiner som utløses på brannceller? analyse? (rømningsvei). 3) forflytning i trapperom (rømningsvei) til utgang. brannvarsling, slik at man hindrer røyk å trenge inn i atriet ved røykspredning. Dette er en ikke preakseptert løsning som vil bli fraviksbehandlet i forbindelse med Brannstrategi for igangsettingstillatelse. Fluktvei oversiktlighet, med hensyn til aktuell virksomhet. Tiltak for å påvirke rømnings og redningstider Automatisk slokkeanlegg I forsamlingslokaler må gangpassasje mellom benkerader ha fri bredde minimum 1,2 m. Innstalleres Samlet fri bredde i gangpassasjene må dimensjoneres ut fra grunnlaget for dimensjoneringen er 1 cm pr.person. Innstallert slokkeanlegg skal tilfredsstille NSEN 12845 Utløst slokkeanlegg skal gi signal til klokker som varsler både innvendig og utvendig. * 1112 Brannalarmanlegg eller røykvarslere Røykkontroll Byggverk i RKL 3 skal ha heldekkende automatisk brannalarmanlegg (kategori 2).Dersom elevtallet er over 150 Anlegget må ha direkte varsling til brannvesenet. Optiske signalgivere må installeres. Det vises til melding HO2/98 Brannalarm (16). Trapperom Tr2 med røykluke. Atriet må ventileres på samme måte. Utløst røykluke i trapperom skal kunne styres manuelt fra hovedangrepsveien for brannvesenet. RIE Side 19

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar 1113 Ledesystem Evakueringsplaner Merking av branntekniske installasjoner Utgang fra branncelle Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang Trapper Alle byggverk må ha markeringsskilt over alle utganger til og i rømningsvei. Byggverk i RKL 3 skal ha evakueringsplaner Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings og redningsinnsats skal være tydelig merket. Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted eller utgang/utganger til to uavhengige rømningsveier Størrelse på brannceller og persontall skal legges til grunn for valg av type ledesystem. Ytelsesnivået til ledesystemet skal gi tilfredsstillende siktforhold i rømningsveien. Luminansnivået må tilpasses type ledesystem. Ledesystem bør prosjekteres iht. NS 3926 (17). Hvis elbasert ledesystem må funksjon/drift være sikret i minst 60 minutter ved brann. Omfang/innhold til evakueringsplanene blir beskrevet i kapittel 3.3. RIE RIE Med unntak av rom for lager og tekniske installasjoner er det tilgang på direkte utgang til det fri og/eller rømningsvei via trapperom og tilhørende utgang på plan 1.etasje. I teknisk rom og lager vil det kun være sporadisk personopphold. Planløsningen må tilpasses slik at alle deler av bygget har tilfredsstillende adgang til sikkert sted. * RIBr Maks 30 meter. 2 stk. Tr2 trapp Trapperom utføres som egen branncelle. Rømning via interntrapp i atriet i bygget kan benyttes som rømningsvei ved at den skilles fra øvrige arealer med røykgardiner/faste vegger el. Utganger fra branncelle som består av flere etasjer Vindu som rømningsvei Dimensjonerende personantall Ikke tillat. Plan U. etasje: Plan 1.etasje: Plan 2. etasje: Plan 3. etasje Plan 4. etasje Forventet antall (dim) personer, se kapittel 3.1.4. RIBr Side 20

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar 1114 Antall utganger Rom for sporadisk personopphold Dør til rømningsvei, fribredde Dør til rømningsvei, åpning Dør til rømningsvei, låsesystem Dør til rømningsvei, slagretning Rømningsvei Rom som en del av rømningsvei Avstand i rømningsvei Brannceller beregnet for inntil 150 personer kan ha en utgang til rømningsvei eller sikkert sted. Brannceller inntil 300 personer må ha minst to utganger til rømningsvei eller sikkert sted. Rom der personer oppholder seg av og til i kortere tid. Minimum 0.9 meter. Dør til trapperom min :1.2 meter Verdier oppgitt i tilgjengelig lysåpning. Maks åpningskraft 20N. Dør må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør skal slå ut i rømningsretning. Rømningsvei skal være egen branncelle som tilrettelegges for sikker rømning og på en oversiktlig måte leder til sikkert sted. Prosjektert løsning ivaretar antall utganger. / RIBr Dør med selvlukker må ha automatisk døråpner. Dører som trenger å være låst i en normalsituasjon og som er i eller til rømningsvei skal ha ett låssystem som åpner på utløst allarm. Rom for mindre enn 10 personer kan ha dør som slår mot rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan være låst dersom den åpnes automatisk ved alarm og det i tillegg er en tydelig merket knapp for manuell åpning. Trapperom utføres som egen branncelle. Tilsvarende avstandskrav som Avstand fra utgang, se 1113. Det skal ikke være mer enn 30 meter til nærmeste rømningsvei. (Trapp) Side 21

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Samlet fribredde i rømningsvei Dimensjonering ift. rømning fra to etasjer Svalgang som rømningsvei Oppdeling av korridor Tilrettelegging av hovedadkomst for sikker rømning Automatiske skyvedører Selvlukkende dører Dør i rømningsvei, åpningskraft og låssystem Rømning fra overbygd gård eller gate Rulletrapp, heis, rullebånd Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person. Forventet antall (dim) personer og samlet fribredde, se kapittel 3.1.4. Dører inn i trapperomene må være min 120cm på bakgrunn av personbelastning. Utgangsdører fra første etasje plan må være min 150cm. (Lysåpning) Selvlukkende dører, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Åpningskraft tilsvarende som Dør til rømningsvei, 1113. Dør i rømningsvei i byggverk i risikoklasse 3 må være utført for sikker rømning ved at dør må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Krav/plassering av selvlukkende dører, benevning C, Dører til trapperom har krav til selvlukkerfunksjon. Dør som skal kunne åpnes med ett grep uten bruk av nøkkel bør utføres med panikkbeslag i samsvar med NSEN 1125:2008 Bygningsbeslag Panikkbeslag som betjenes med horisontal stang, til bruk på rømningsveger Krav og prøvingsmetoder. Heis skal ikke benyttes ved rømning. Ved brannalarm bør heisen gå til utgangsplanet, eller til alternativ etasje som avtales med brannvesen. / RIBr RIE Side 22

6.6 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING OG REDNING VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar 1115 Tilrettelegging for redning av husdyr Byggverk skal være Tilrettelegging / tilrettelagt for for manuell L / effektiv manuell slokking RIBr slokking av brann. 1116 1117 Brannslokkeutstyr Antall. plassering Håndslokkeapparat Bygg i RKL3 må ha egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Slokkeutstyret må plasseres slik at det er lett synlig (evt. merkes godt) og står på et lett tilgjengelig sted. Brannslange bør ikke være lenger enn 25 m ved fullt uttrekk. Ved plassering av brannslanger må det tas hensyn til eventuell innredning (møbler, inventar, reoler og hyller) som kan begrense slangenes rekkevidde. En viss overlapping anbefales. RIV Skal dekke alle arealer. RIV Skum, pulver eller CO 2 når/hvis ønskelig Håndslukkeapparater har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser. Det må derfor velges egnet apparat (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende) til riktig virksomhetsområde. Kjøkken, teknisk rom etc kan ha behov for tillegsslukkeapparater for f.eks væskebranner. Brannslanger Innvendig diameter minst 20 mm og RIV maks lengde 25 m. Husbrannslanger Merking av slokkeutstyr Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Adkomst og innsatsmulighet Adkomst til hoveddør Merkes med etterlysende plogskilt med piktogram eller tilsvarende. Det skal være kjørbar adkomst til bygget og god tilkomst til alle byggets fasader. Nøkkelboks plasseres ved hovedangrepsvei. Skal detaljprosjekteres i henhold til NS 3926 (17) eller tilsvarende regelverk (prosjekteres normalt av RIE). Kriterier for brannvesenets adkomst og innsatsmuligheter er ivaretatt ved planlagt snømåkeplan og tilrettelegging for åpen port nordøst på skoleplass. Port med nøkkelboks for brannvesen må monteres her, dersom ikke det tilrettelegges på annen måte at utrykningskjøretøy kan komme inn i skolegården. For å sikre rask tilgang til bygget plasseres universalnøkkel i nøkkelboks for brannvesenet. Høyderedskap RIV RIV L / RIBr Side 23

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Radiokommunikasjon Eventuelle sjakter som er åpne over flere plan må ha klassifiserte inspeksjonsluker i topp og bunn. Tilgjengelighet i byggverket Tilgjengelighet til sentrale installasjoner. Loft / oppforede tak, hulrom Hulrom, loft, sjakter, etc. må være tilgjengelige for inspeksjon. Merkes tydelig i bygget. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskap via utvendig eller innvendig atkomst Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas ved inspeksjonsluker eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Det bør ikke være mer enn 10 m mellom inspeksjonsluker i en tett/fast himling. Eksempelvis brannalarmsentral og hovedvannkran. RIE / RIV Plan under øverste kjellergulv Parkeringskjeller Brannmannsheis Vannforsyning, utendørs Minst 50 l/s fordelt på minst to uttak. Skal kunne brukes uavhengig av årstid. Brannkum/hydrant skal være plassert innenfor 2550 meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. Eksisterende brannkummer er ikke plassert innenfor 50 meter fra hovedangrepsvei. Forslag til plassering av ny brannkum er gitt på situasjonsplanen. Se også kapittel 3.9. RIV/ L Vannforsyning, innendørs Sikring mot nedfall Orienteringsplan Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler festes med ubrennbare festemidler. I byggverk i RKL3 må det ved inngangen til hovedangrepsvei være en orienteringsplan. Orienteringsplanen må inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker). Orienteringsplan bør plasseres ved brannalarmsentralen. / RIB / UTFØR * (RIE / RIBr) Side 24

7 Referanser 1. TEK10 Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. s.l. : Statens bygningstekniske etat, 2010. 2. VTEK 10 Veiledning til teknisk forskrift. s.l. : Statens bygningstekniske etat, dynamisk utgave, mars 2011. 3. Byggdetaljer 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. s.l. : Sintef byggforsk Kunnskapssystemer, 12003. 4. Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). s.l. : Kommunal og regionaldepartementet, 20100326. 5. RIF sin veileder og grensesnittsmatrise, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. s.l. : RIF Organisasjonen for rådgivere, 2005. 6. Byggdetaljer 520.333 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. s.l. : Byggforsk kunnskapssystemer, 92009. 7. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 20090608. 8. Innspill gitt i epost av Brannvesenet i Flekkefjord kommune, Svein R. Salvesen. 21032011. 9. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 26062002. 10. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven). s.l. : Justis og politidepartementet, 20020701. 11. FOBTOT Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. sist endret 30102010. 12. Byggdetaljer 321.025 Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert mars 2003. 13. Byggdetaljer 321.028 Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert oktober 2003. 14. Brandskyddshandboken. s.l. : Brandskyddslaget och LTH Brandteknik, 2005. 15. Brannalarm Temaveiledning, melding HO2/98. s.l. : Meldingen er laget i et samarbeid mellom DBE og BE, 20080224. 16. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. (Del 1 og 2). s.l. : Standard Norge, 20091001. 17. Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). s.l. : Arbeidsdepartementet, 19970101. Side 25

Side 26